
9 minute read
Står sammen for å beskytte barolo
Mens det tidligere var et skille mellom de moderne baroloprodusentene og de tradisjonelle, er dette skillet på vei til å viskes ut. Nå samler regionens aktører seg om andre og mer presserende oppgaver i kjølvannet av klimaendringene og den økte etterspørselen etter barolo.
Vi spiser lunsj hos Azienda Agricola Vietto i Novello, en av byene i Barolo DOCG. Mens vi nyter vin, pasta og affettati – oppskåret spekemat – minnes vår vert Davide Vietto den dramatiske tiden rundt 1986. Det var ikke bare året for den italienske vinskandalen, men også Chernobyl-katastrofen samt en haglstom som den 29. mai la Barolos vinmarker delvis øde. Davide gir honnør til Domenico Clerico, den berømte vinmakeren fra nabokommunen Monforte, for hans visjonære respons overfor de katastrofale hendelsene.
Han var overbevist om at Barolos vinbønder skulle fokusere på kvalitet, lavere avlinger, moderne teknikker og en mer tilgjengelig vinstil. Bare ett år senere, på vinmessen Vinitaly, snakket folk om endringene i Barolo, og ryktet var etablert. Siden har diskusjonen gått om en produsent er tradisjonalist vs modernist –Domenico Clerico tilhørte selvfølgelig den siste. Men gjennom årene som har gått, er forskjellene visket ut. Det opplevde vi til fulle på denne reisen til Barolo. Men nye utfordringer truer i horisonten.
FRA FATTIGDOM TIL LUKSUS
Når vi kommer inn i vinkjelleren til Vietto denne kalde desembermorgenen, anbefaler Silvia som er Davides kone, at jeg leser La Malora, en bok fra 1954 skrevet av Beppe Fenoglia, en forfatter fra Alba.
Boka beskriver et dystert bilde av fattigdommen Barolo. På midten av 1950tallet var det mer lukrativt å ha noen dyr på stallen enn å dyrke druer. På den tiden var vinregionen synonymt med dolcetto og barbera som ble dyrket av mange små vinbønder. Vinene var for det meste til eget bruk. Resten ble solgt lokalt i glassballonger.
I dag er Barolo kjent for og dominert av nebbiolo, og noen flasker oppnår astronomiske priser.
Barolo er et luksusprodukt for spesielle anledninger. Eller som Davide sier:
– En flaske barolo er ikke bare en vin. Den krever et spesielt øyeblikk for å bli satt pris på. Du åpner den gjerne etter middag med venner for å skape minner.
Sagt på en annen måte, den trenger den oppmerksomheten den fortjener.
BARE EN LISTE OVER VINMARKENE
Ikke ulikt Burgund begynte Barolos stjerne å vokse etter andre verdenskrig.
Da vinmakerne lærte seg å temme nebbiolos kraftige tanninstruktur og betydelige syre, begynte også vinene å vise stadig mer av druesortens innebygde aromaer og smaker. Som et resultat av dette, ble nebbiolo den dominerende druesorten på bekostning av dolcetto og barbera.

Mesteparten av Barolo DOCG er siden 2009 delt inn de såkalte Menzioni Geografiche Aggiuntive (MGA-ene) som innebærer avgrensede vinmarker, hvis navn tillates brukt på etiketten.
De er imidlertid ingen klassifisering på linje med Burgunds grand cru, premier cru, villages og regional. For ulikt disse er det ikke forbundet noe hierarki med de totalt 181 MGA-ene (170 MGA-er og 11 kommuner som i seg selv er MGA-er).
Silvia og Davide Vietto tar oss imot vinkjelleren sin.
– Det er bare en liste over vinmarkene, forklarer Maria Teresa Mascarello på den berømte vingården Bartolo Mascarello i Barolo by.

Det er all grunn til å spørre om det ikke snart er på tide å komme med en mer strukturert tilnærming, à la den østerrikske ÖTW eller tyske grosse lage og erste lage, for å skille ut de aller beste og de neste beste vinmarkene.
For å gjør ting enda mer komplisert, varierer størrelsen på de ulike MGA-ene betydelig. Med bare én hektar er Bricco Rocche MGA in Castiglione Falletto, en av 11 kommuner innen Barolo DOCG, en dverg sammenlignet med den 340 hektar store Bussia MGA i Monforte d’Alba.
Gitt den kompliserte geografien og geologien i Barolo, kan selv en vinmark på én hektar ha store interne forskjeller i eksponering, høyde og jordsmonn. Da er det lett å forstå hvor store forskjellene er innenfor Bussia.
Det krever at forbrukeren har kunnskap, ikke bare om forskjeller mellom de ulike MGA-ene, men også innen hver av dem, for å kunne ta gode beslutninger om hvilke viner som skal kjøpes.
I tillegg til det faktum at du også må kjenne til den enkelte vinmakerens tilnærming, blant annet om det er snakk om moderne eller tradisjonell vinmaking.
BALANSE BETYR ALT
Mens det typiske moderne vinmakeren bruker ny barrique for å modne konsentrerte og fruktdrevne viner, holder tradisjonalisten på en forsiktig ekstraksjon og lang modning i store velbrukte fat av slavonsk eik, kalt botti.
Men det er dusinvis av andre kriterier som påvirker like mye, som valget mellom naturlig og industrigjær, dato for innhøstning, beskjæringspraksis, bruk av enzymer. Alle er beslutninger som vinbonden/vinmakeren må ta. Den menneskelige faktoren i en vinmarks terroir er en akseptert parameter, men betydningen virker innimellom å være undervurdert.
Maria Teresa Mascarello som overtok etter legenden og faren Bartolo Mascarello, er en sterk beskytter av tradisjonell vinmaking. Hun er ulastelig antrukket, men sporty nok til å ta oss med på en runde vinkjelleren. Før vi inntar det elegant innredete smakerommet.
Siden etableringen i 1919, teller Mascarellos vingård de samme fem hektarene.
– Vi har alltid insistert på å være en liten og håndverksorientert vingård. Derfor følger vi ikke trender, slår hun fast. Det betyr ikke bare at hun bruker botti, men også at baroloen hun lager, er en blanding av fire ulike vinmarker: tre i Barolo (San Lorenzo, Rué og Cannubi) og én i La Morra (Rocche dell’Annunziata).
Så på tvers av trenden med enkeltvinmarksbaroloer, holder Bartolo Mascarello seg til den gamle tradisjonen med å servere alle i ett og samme glass.
– Hver vinmark bidrar med sitt til blandingen. Den mer leirholdige parsellen i Rué gir kropp og friskhet, mens den mer sandholdige parsellen i Cannubi bidrar med eleganse og en delikat karakter, påpeker hun.
Balanse betyr alt for Bartolo Mascarello. Etter å ha smakt 2018 og 2019, fremstår de som forskjellige, men også perfekte representanter for den aromatiske, harmoniske, saftige og tilgjengelige, men også strukturerte og lagringsdyktige barolo.

NYE UTFORDRINGER
Jeg spør henne om hva de store temaene for barolo kommer til å være i tiden framover.
– Jeg har ingen krystallkule, innrømmer hun.
– Men klimaendringene er et viktig tema, særlig temperaturøkningene og mangelen på vann.
Hun er også bekymret over det økende arealet plantet med vinstokker.
– Tradisjonelt er denne regionen et blandet landskap, sier hun.
– Tidligere var det vinmarker, hasselnøttrær og frukttrær, nå er det bare vinmarker og for det meste nebbiolo.
Så er da også noe av det første som slår deg når du kjører rundt i dette unektelige veldig vakre landskapet, at her er det kun vinmarker og så langt øyet kan se.
– På bare 20 år har antall flasker barolo solgt, mer enn doblet seg. Myndighetene gir ofte tillatelse til å plante nebbiolo som kun skal brukes til regional Langhe Nebbiolo, men etter noen år blir druer fra disse parsellene oppgradert til bruk for Barolo DOCG, forklarer Maria Teresa.
Alt dette har ført til mindre dolcetto, freisa og barbera, til tap av biomangfold og til en innsjø av barolo av middels kvalitet.
– Du ser nå barolo for mindre enn 10 euro i supermarkedet, sier Maria Teresa med dårlig skjult irritasjon.
Men det er håp, for et lite, men økende antall av vinbønder jobber i henhold til tradisjonen og med respekt for naturen.
Maria Teresa nevner Trediberri, Luigi Oddero, La Briccolina, Lalù, Crissante Alessandria og Philine Isabelle Dienger.
Hos Vietto Novello er de enige med Maria Teresa bekymringen for klimaet. Måten vinmarkene bearbeides må tilpasses de økende temperaturene, etter deres mening. Inntil for to år siden jobbet den 88 år gamle moren til Davide Vietto, Giovanna, i vinmarkene. Men siden er det sønnen og barnebarnet Alessandra som har overtatt ansvaret. De fjerner stadig mindre løvverk for å øke beskyttelsen mot sola, og mellom radene dyrkes ulike typer vekster for å unngå fordamping.
Vietto har sine viktigste vinmarker i Panerole MGA (se ramme) og nyter godt av denne vinmarkens beliggenhet i sørvestlige enden av Barolo DOCG hvor den mottar mer av den kjølige luften fra Alpene. Denne type egenskaper er stadig mer ettertraktet innen DOCG-et i møte med temperaturøknigene.
Selv om Davide holder Bartolo Mascarello som et ideal og prøvesten, bruker de likevel til en viss grad ny barrique. Når det er sagt, er «Barolo-krigen» for det meste avsluttet. Det er ikke lenger en diskusjon om hva som er best av tradisjonell og moderne.
Hos Bartolo Mascarello holder man seg stolt og strikt til det tradisjonelle, men mange vinbønder har lært av hverandre og kombinerer det beste av to verdener, slik som Vietto. Energien kan nå flyttes over på utfordringene som truer i horisonten, og der er den av større nytte.
Om artikkelforfatteren
Bart de Vries er utdannet geograf, født i Nederland, men en kosmopolitt av rang, for tiden bosatt i London. Hans lidenskap for vin og gode måltider blir til artikler for blant andre Aperitif. @_robartus_
Panerole Mga
Panerole teller 41,5 hektar og ligger i Novello, tett på den mer berømte Ravera. Eksponeringen er for det meste sørlig, men deler av vinmarken er sørvest- og sørøstvendt.
Halvparten av vinmarkene er øremerket Barolo DOCG, og en firedel brukes til Langhe Nebbiolo. En liten del er plantet med barbera, dolcetto og hvitvinsdruer for Langhe Bianco.
Ifølge Davide Vietto er baroloene fra Panerole MGA ofte forbundet med myntetoner som han tilskriver det forholdsvis kjøligere klimaet. Tanninene utvikler seg sakte. Vinene holder seg faste lenge, men er også elegante. De primære fruktaromaene og smakene utvikler seg imidlertid litt raskere.
Smaksnotater
Vietto Barolo Panerole 2017
I nesen er det intense toner av jordbær og roser samt et hint av parfyme. Tanninene er markante, men også fine, og den forfriskende syren bidrar med et lekkert rammeverk for aromaene og smakene som domineres av jordbær/rød frukt. En vakker baby.
Vietto Barolo Panerole 2012
Om 2017 er en baby, er denne nå 10 år gamle baroloen klar til å nytes. Den har en relativt dyp mursteinsrød farge og en umamiaktig nese. I munnen virker vinen mer eterisk enn 2017utgaven. Tanninene er markante, men også delikate og lekre. Syrene er friske, men også myke. Toner av tørket plomme og rosiner samt en oksidativ note peker på at vinen har modnet pent og kommer til å nå høyden innen 2-3 år.
Franco Conterno Barolo Panerole 2018

Nesen avslører tjære blandet med jordbær. I munnen har den noen urtetoner. Vinen har markante tanniner og syre, men 2018-årgangen er imponerende tilgjengelig allerede.
Bartolo Mascarello Barolo 2018
Etter den første duften av treaktige urter, kommer jordbær og andre røde frukter. De sjenerøse, men også delikate tanninene og den merkbare syren leder opp til et inntrykk av stort raffinement. Som en formsydd dress eller kjole med en sterk kropp på innsiden. Etter en snøfylt vinter og regnfylt våt, ble det ikke noen form for tørke selv om sommeren var varm. Det er trolig grunnen til at den er så tilgjengelig allerede.
Bartolo Mascarello Barolo 2019


2019-årgangen er kjøligere enn 2018, noe som har gitt lavere alkohol og fastere tanniner, og som gjør at denne unge vinen er mindre tilgjengelig på dette tidspunktet. Likevel byr den på florale toner, hint av kirsebær og rød frukt, den er kompleks og lang, balansert og harmonisk, rett og slett klassisk.
MØT VIETTO-FAMILIEN
Vietto er en veldig tradisjonell, typisk familiedrevet jordbruksvirksomhet – azienda agricola. Den ble etablert av Pietro Vietto Sr. som også var en av initiativtakerne til Terre di Barolo-kooperativet. Siden kvinnene i området ikke ville gifte seg inn i en familie av contadini – husmenn – og dermed måtte jobbe i vinmarkene, måtte Pietro dra helt til Calabria for å finne seg en kone. Det ble Giovanna som på det tidspunktet hadde skaffet seg et renomme for å plukke oliven veldig raskt og effektivt, en kunnskap hun senere brukte på hasselnøtter i sitt nye hjemfylke.
Da mannen døde ung, tok hun over ansvaret for gården i tillegg til fire barn, hvor den da 19 år gamle Davide var den eldste. Å selge gården var det ikke snakk om, siden hun ville hedre det harde arbeidet mannen hadde lagt ned før han døde.
Etter noen år slo brødrene Davide og Luigi seg sammen med moren mens de samtidig jobbet for andre vinprodusenter som G.D. Vajra. I 2000 begynte de å tappe vin med egen etikett, men vingården er fortsatt en jordbruksvirksomhet. Mer enn halvparten av druene selges til et kooperativ. – Jeg lærer mye om druedyrking gjennom å jobbe med kooperativet, sier Davide.
Nå er det Davide og kona Silvias barn, Pietro Jr. og Alessandra, som er på vei inn i bedriften. Pietro Jr. som for tiden har et internship hos Mauro Molino, skal etter hvert får ansvaret for kjelleren.
Giovanna er opptatt av at neste generasjon beholder tilknytningen til den piemontesiske tradisjonen. – Barna bør holde seg til røttene, hevder hun. – Det gjør alle mine fire barn.
Selv om hun ikke er aktivt involvert i driften lenger, regjerer hun fortsatt som en velvillig matriark over familie og eiendom.
Hun er fortsatt skjerpet og med humor. Når det kommer til temaet klimaendringer, sier hun:
– Som klimaet endrer seg, må også folk endre seg.
Men selv om hun gjennom hele sitt liv har jobbet hardt, er hun nøye med formene. For henne er det De og alltid Buongiorno og aldri Ciao.
Vietto-ene har 14 hekter, hvorav fem er innen Panerole MGA. De dyrker fem ulike sorter, nebbiolo, barbera, dolcetto og nascetta – den eneste hvite sorten – og lager seks ulike viner.