Søndag 3. mars gjennomfører Kvitfjell sitt 64. World Cup-renn over en periode på 26 år. Det er derfor med stolthet og en god porsjon ydmykhet jeg overtar stafettpinnen som leder av dette fantastiske arrangementet.
Svein Mundal har sammen med et stort team av dyktige frivillige funksjonærer utviklet arrangementet fra den spede begynnelse til det det er i dag, et renn som har blitt en av klassikerne i World-Cup sammenheng.
Det er ingen selvfølge å levere gode profesjonelle renn. Det krever entusiasme, langsiktig arbeid med høy kvalitet og et sterkt ønske om å levere det lille ekstra hvert år til løpere, lag, publikum og samarbeidspartnere. World Cup i Kvitfjell er en opplevelse som skal utvikles og løftes videre basert på det gode grunnlaget som er lagt. For de norske fartskjørere er Kvitfjell dessuten en særdeles viktig hjemmearena.
Under VM i Åre vant Kjetil Jansrud sitt første VM-gull. Det blir helt fantastisk å feire hans VMmedalje når han kommer tilbake til sin virkelige hjemmearena. Går han nok en gang til topps i Kvitfjell? Vi skal ta ham imot og heie ham fram til nok en ny topp-plassering.
I Åre vant Aksel Lund Svindal VM-sølv og avsluttet sin alpinkarriere samme sted som han ble dobbelt verdensmester i 2007. Fem ganger verdensmester, to ganger vinner av World Cup sammenlagt, 9 WC-kuler i enkeltdisipliner, 80 pallplasseringer i World Cup og ikke minst to olympiske gull. Aksel har også 36 World Cup-seiere, noe som gjør han til en av de mestvinnende alpinister i verden.
Aksel er ikke bare en super alpinist, men en av norsk idretts største personligheter gjennom tidene. Vi håper å se Aksel i Kvitfjell i år, selv om det ikke blir på startstreken. Kommer han, blir det markering av hans fantastiske prestasjoner i målområdet.
I år er det også 25 år siden OL-rennene i Kvitfjell ble avholdt, og dette må vi selvfølgelig markere i arenaområdet på ulike måter.
I Kvitfjell er vi igjen klare for å levere de beste renn denne sesongen. Det har vært jobbet hardt på alle områder for å levere sportslig gode forhold i bakken, og ikke minst gode publikumsopplevelser.
Til slutt vil jeg takke alle funksjonærer og samarbeidspartnere for deres engasjement og bidrag for å gjøre det mulig å levere alpinrenn på høyeste nivå i vår region – tusen takk! Vi ønsker deg hjertelig velkommen til årets World Cup-renn og til Kvitfjell. Gled deg til å feire VM-medaljer, mimring fra de fantastiske OL-dager og være med å heie fram våre fantastiske fartskjørere til nye triumfer i Kvitfjell. Blir det en norsk seier er det 8. år på rad! Vi gleder oss til å se deg på årets store alpinhelg og fartsfest.
Kom og bli med på en folkefest i Kvitfjell!
Ole Kristian Kirkerud CEO Hafjell Kvitfjell Alpint AS
World Cup i Kvitfjell - det store høydepunktet som hver vinter setter verdens søkelys på kommunen i noen fartsfylte dager. Ringebu kommune er svært stolte over å kunne være vertskap for verdens beste alpinister, og vi ønsker utøvere og publikum velkommen til spennende konkurransedager.
For alle i vår region og for alpininteresserte i inn- og utland, er dette noen flotte festdager i en spennende og utviklende destinasjon. Kvitfjell som alpindestinasjon er et viktig trekkplaster for vinterturister, og som arrangør av World Cup-renn er anlegget med å synliggjøre Norge i utlandet. Idretten får også god tilgang og tilrettelegging for trening både for klubber, topp og bredde.
World Cup i Kvitfjell har selvfølgelig stor betydning for Ringebu kommune - og ikke minst Gudbrandsdalen som region. Hele vår region har et unikt fortrinn mot mange andre destinasjoner i både inn- og utland: Vi har snø! «Snøen er et like viktig identitetsmerke som flagget og kongen.» Snø er som hvitt gull som gir kommunen og regionen utrolig mange arbeidsplasser. Sameiet Kvitfjell Nasjonalanlegg, det vil si Ringebu kommune, Norges Skiforbund og Kvitfjell Alpinanlegg AS - har stått samlet siden 1999. Det er utført store innvesteringer i anlegget, og det legges til rette for videre innvesteringer i årene fremover.
I tillegg til sikrings- og arrangementsutstyr, er det utført betydelige oppgraderinger på snøproduksjon, løypeutvidelser, bygningsmasse og teknisk infrastruktur - herunder heiser. Dette er helt nødvendig for å holde anlegget i den stand som forventes og kreves av en internasjonal arena for alpinsportens formel 1. Investeringene i Nasjonalanlegget finansieres med bidrag fra Kulturdepartementet, Kvitfjell Alpinanlegg AS, Hafjell-Kvitfjell Alpin AS og Ringebu kommune.
Nasjonalavtalen går ut i 2019, og vi er nå godt i gang med arbeidet og vurderinger for å forlenge denne. En forlengelse av avtalen er helt sentralt for å beholde Kvitfjells posisjon som en klassiker i den alpine verdenscupen. Nasjonalanlegget i Kvitfjell har i tillegg utvilsomt bidratt en del til den sportslige suksessen norske utøvere har internasjonalt i farts- disiplinene. Det må nevnes at det i år er 25 år siden OL-ilden ble tent i Lysgårdsbakken på Lillehammer med en idretts- og folkefest vi ikke har sett maken til. Det var utrolig mange magiske OL-dager i 1994. Dette året la grunnlaget for at Kvitfjell skulle bli en klassiker med årlige WC-renn. Uten lekene i 1994 ville løypene i Kvitfjell aldri blitt bygget.
Kvitfjell Alpinanlegg og destinasjonen har i alle år utviklet seg på en sunn og positiv måte. De årlige World Cup-rennene har definitivt vært en viktig motor for
denne utviklingen. Det er med stor glede vi nærmer oss årets World Cup i Kvitfjell. Da skal OL-arenen igjen fylles med fart, spenning og folkeliv. Kjetil, Aksel, Alexander og Adrian fortsetter å imponere i fartsdisiplinene og i Kvitfjell skal alle medaljevinnerne fra Åre feires. WC Kvitfjell og Kjetil Jansrud er en spesiell historie. Sju ganger har han stått på toppen av seierspallen på hjemmebane. Året 2018 var ikke noe unntak i så måte. I årene 2012 til 2018 har enten Kjetil eller Aksel stått på toppen av pallen en av dagene.
For vår region er det ekstra hyggelig at Kjetil Jansrud er med og kjemper om topp-plasseringer rundt om i verden. Vi får håpe at skadene i januar ikke har satt ham noe tilbake i Kvitfjell. Kjetil er en idrettsutøver som vi er svært stolte av i Gudbrandsdalen da han nærmest har vokst opp i Kvitfjell.
Sannsynligvis vil savne en løper på startstreken i Kvitfjell: Aksel Lund Svindal. Han har bestemt at VM i Åre blir hans siste renn før han legger skiene på hylla. Beskjeden om at Aksel gir seg kom i Kitzbuhel, og slo ned som en bombe for de fleste. Arrangørene håper selvfølgelig at Aksel likevel tar turen til Kvitfjell slik at alle kan få en mulighet til å takke han for det han har gjort for norsk- og internasjonal alpinsport.
Vi vil også heie på Henrik Kristoffersen som har annonsert at han stiller i Super-G rennet i Kvitfjell søndag 3. mars. Han debuterer i denne grenen i WC sammenheng!
Ringebu Kommune har mer enn Kvitfjell å by på i disse dagene og ellers i året. Vi har trivelige miljøer med spesialbutikker i kort avstand fra Kvitfjell. Vi har fantastiske fjellområder for turer sommer som vinter inn mot Rondane på østsiden og ikke minst her på vestsiden av Gudbrandsdalslågen med sikt mot Jotunheimen
Det er verdt å ta et besøk i:
– Landsbyen Ringebu som ligger like nord for Kvitfjell – Fåvang sentrum som ligger i sør
Jeg ønsker alle noen fantastiske dager og dere er alle hjertelig velkommen til Kvitfjell!
David Hansson (SWE) TD FIS
Markus Waldner Race Director FIS
Hannes Trinkl Ass. Race Director FIS
Ole Johan Bjørge Chief of Race
Håkon Bakken Start Referee
Lisbeth Øgård Finish Referee
Stein B. Olsen President
Marie Solhaug Chief Adm. Office
Unni Lien Tagestad Accommodation
Christiane Fiske Team Contact
Solfrid Mundal Entries/Team accommodation
Jo-Bjørner Haugen Ceremonies and Parking
Bjarne Løkken Transport
Anne B. Vestad Culture
Nils Magne Mathisen Communications
Bente Fjellstad Bjørge Volunteers
Kjell Sagstuen Arena Finish area
Thor Erik Taraldsen Finance Director
Matilde Heggdal Heimstad Press
Terje Lund Norwegian Ski Federation
Ole Kristian Kirkerud CEO
Svein Mundal Senior Advisor
Ole Johan Bjørge Chief of Race
Per Arne Kleven Chief of Course
Stig Gøran Bakke Ass Chief of Course
Jan Erik Fossheim Chief of Piste
Bjørn Terje Lindstad Chief of Gate judges
Aage Lesjø Chief of Timing
Andreas Espinoza Chief of Doctors
Frode Fjellstad Chief of Red Cross
Svein Ullrich Chief of Blue Color
Roger Theodorsen Chief of Equipment
Gunnar Fretheim Chief of Kvitfjell Alpine Arena
Stefan Havnalid Johnsen
Norwegian Ski Federation
Ole Kristian Kirkerud CEO
Svein Mundal Senior Advisor
Eigil Andersen Arena Producer
Anders Heftye Sound Producer
Arne Foss Sound Engineer
Vidar Johansen Senior TOM OB Bus
Eirik Thorgersen Speaker
Rikke Skov Speaker
Sverre Heftye Camera
Jan Kolstad Camera
Ole Johnny Myhrsveen Sound Equipment
Jahn Petter Dahlum Chairman
Odd Stensrud Vice Chairman
Liv Bjerke Member
Unni Tagestad Member
Roar Karlsen Member
Anne B. Vestad Member
Ola Evjen Chairman
Dagfinn Neteland Ass Chairman
Kenneth Larsen Member
Anne Cathrine Enstad Member
Roar Karlsen Member
Erika Holand Tøsse Member
Mike Kertesz Technical Operations Manager
Sophie Clivaz Media Coordinator
Sarah Fussek
En historisk dag. Kjetil Jansrud tar sitt aller første VM-Gull. Aksel Lund Svindal avsluttet sin eventyrlige karriere med sølv. Det er ikke mulig å lage en bedre regi. På mange måter fikk en se en konge som abdiserte og en ny konge ble innsatt.
Det lå i lufta. Alle drømte om det, mange håpet på det, men at det virkelig skulle skje? Det var bare utrolig.
Alle visste at dette var Aksel Lund Svindal siste konkurranse. Han og alle andre drømte om en medalje i samme bakke hvor han startet sitt eventyr, med 2 VM-gull i 2007. Hans følgesvenn på landslaget gjennom de ti siste årene Kjetil Jansrud, var utfordrer. De delte rom første gangen for knappe 20 år siden, og har fulgt hverandre siden. Kjetil Jansrud er mannen som står i front til å overta fartstronen. Denne historiske dagen tok Aksel sølv, mens arvtakeren tok sitt aller første VM-gull. Men akkurat denne dagen var ikke sølv noe nederlag for Aksel. Kompisene stod øverst, en konge ble innsatt samme dag som den gamle abdiserte. Ikke rart publikum og TV-seere felt en tåre. Det jo slike øyeblikk som gjør at vil elsker denne sporten.
Med denne historien stopper ikke der. La oss dvele ved Kjetils prestasjon. Vi så på treningen at noe var på gang. Etter en flott start på sesongen i Super-G, buttet det litt i utfor. Kjøringen var ikke slik Kjetil ønsket at den skulle være. Ikke skjønte han helt hva som var feil heller. I Kitzbuhel slo han hånden så mye at to bein i venstre hånden brakk. Lenge var det usikkert om han i det hele tatt kom til start i Åre. Den aller første konkurransen, Super-G, som var hans disiplin, gikk ikke etter planen. Ikke i det hele tatt. Frustrasjonen kunne vi lese på hele Kjetil. På utfortreningene så vi han var mer med. Så er det slik med Kjetil at når han står på start, har han troen på at han kan vinne. Slik var det selvfølgelig også denne lørdagen selv om han var IKKE var med blant de aller største favorittene.
I de mange intervjuene etter rennet snakket Kjetil om laget og om samholdet om forholdet mellom han og Aksel. Og denne dagen ikke minst: – Det er det råeste jeg noensinne har opplevd. Det var et trøkk i målområdet og på premieutdelingen som var ekstremt. Dette kommer jeg aldri til å glemme, sier Kjetil.
Noe av årsaken er selvfølgelig at akkurat denne lørdagen føltes Åre i Sverige som en norsk hjemmebane. De norske alpinistene har ikke opplevd mesterskap på hjemmebane siden OL i 1994.
Nå går ferden videre. Aksel har lagt bort den blå Phenixjakken med alle logoene. Han har trukket i sivil. Han har kjørt sitt siste internasjonale skirenn. Hans kapittel er avsluttet samme dag som Kjetil skrev et nytt kapittel i sin bok. Han ble verdensmester for aller første gang. Snart er han på plass i Kvitfjell. Hans hjemmebane. Vi er klare for nye kapitler, og en Kjetil som er tilbake på sporet. Det er bare å glede seg.
– Vi har så mye historie sammen. Det er en hel del som skal feires i dag, og så er det en slags poetisk feiring. Vi har stått mye på pallen sammen opp
gjennom, og det er ekstra meningsfylt i dag. Det er et symbol på hva vi har betydd for hverandre, sier Jansrud til media.
Og det var helt spesielt å følge de to, både etter rennet og ikke minst under seremonien på kvelden. Hvordan de hyllet hverandre, hvordan de utfylte hverandre. Dette var dagen da sølv ikke var noe nederlag.
Den helelektriske Audi e-tron er her.
Les mer på audi.no
EXOLIGHT 3IN1 MEN
3-in-1 winter sports jacket
Outer jacket: stretch fabric, waterproof, windproof, very breathable
Inner jacket: filled with water resistant RDS-certified down and moisture insensitive synthetic fibres
Snow skirt, ski pass pocket, RECCO-System
jack-wolfskin.de
2018This was
We’ve mentioned this several times: Kjetil Jansrud and Kvitfjell have a special chemistry. This was also apparent last year. In the Downhill on Saturday he came close to a place on the podium. The Super-G on Sunday became a different ball-game all together. Then, everything was back to normal, with Kjetil on the top of the victory podium. The seventh win in Kvitfjell was in the bag.
BY STEIN B. OLSEN
We won’t present 2018 as all rosy seen through Kjetil’s eyes, though. The truth was, that he basically wasn’t all that confident faced with the conditions in his favourite track. A lot of natural snow and extremely low temperatures as the WC-week was approaching, made the task of creating the right surface for Kjetil challenging for the organizers. The result was icier than we know he appreciates. But the results speak for themselves. Victory number seven on home ground says it all. And Kjetil showed that in Kvitfjell he can master every surface. And when we take the Downhill on Saturday into consideration, with Aksel Lund Svindal on the podium as well, the weekend was almost perfect.
SURPRISED EVERYONE
Adrian Smiseth Sejersted is one of the men of tomorrow for Norwegian alpine skiing. He has stood out on several occasions. In the Super-G last year in Kvitfjell, he was cheated of his very first podium place in the World Cup. From the starting number 25, Adrian swooped in to a 3. place, 34 hundredths behind Kjetil. Adrian was cheering, the Norwegian team was cheering, and not least, the spectators were cheering. A brand-new Norwegian racer on the podium on home ground. Fantastic! And Adrian kept the number three spot for a long time, until start number 49, Brice Roger from France, reached the finish line. A well-trained competitor with great capacity beat Adrian with one tiny hundredth. Bitter, very bitter indeed. Brice was of course beaming in the finish area, praising the organizer for a top-notch surface that sustained through the entire race. However, Adrian was still pleased. Of course, it was bitter loosing a place on the podium with the smallest margin possible, but he had shown both himself and others that he belongs in the top in the speed disciplines. A fact also belonging to the story of Adrian is that he knew the track and the conditions in Kvitfjell last year very well. In fact, Adrian participated in the European Cup, which was accomplished just prior to the World Cup last year. There, he required valuable lessons which he brought with him to the
World Cup. It is also worth mentioning that Stian Saugestad swooped in to an 11th place in the Super-G. That is also a great accomplishment.
But now back to Kjetil Jansrud, who had two goals this day. He wanted to win, and by that securing the globe in Super-G. Both goals were made and securing the globe on home ground was huge.
Regarding the race, Kjetil remarks that it was far from perfect, and that he really went for it all the way. In other words: he was definitely hungry for this victory and the globe.
A lot of anticipation was associated with the Downhill on Saturday, and in the end a German could cheer the loudest. Thomas Dressen. He won the Downhill in Kitzbühel earlier in the season. He was among the favourites, though perhaps not the biggest one. Beat Feuz, Aksel Lund Svindal and Kjetil Jansrud came in behind him. All four within 27 hundredths.
RESULTS DOWNHILL:
No 1. Thomas Dressen (GER)
No 2. Beat Feuz (SUI)
No 3. Aksel Lund Svindal (NOR)
No 4. Kjetil Jansrud (NOR)
No 5. Christof Innerhofer (ITA)
No 6. Mauro Caviezel (SUI)
No 7. Adrien Theaux (FRA)
No 8. Dominik Paris (ITA)
No 9. Vincent Kriechmayr (AUT)
No 10. Brice Roger (FRA)
RESULTS SUPER-G:
No 1. Kjetil Jansrud (NOR)
No 2. Beat Feuz (SUI)
No 3. Brice Roger (FRA)
No 4. Adrian Smiseth Sejersted (NOR)
No 5. Manuel Osborne-Paradis (CAN)
No 6. Mauro Caviezel (SUI)
No 7. Hannes Reichelt (AUT)
No 8. Max Franz (AUT)
No 8. Thomas Dressen (GER)
No 10. Andreas Sander (GER)
TORSDAG 28. februar
10. 00 Utfor menn, offisiell trening
21.00 Plaza Cafe. Get Together-party. Musikk og bar
FREDAG 1. MARS
10.00 Utfor menn, offisiell trening
21.00 Gudbrandsgard Hotell, skibar Get Together-party
LØRDAG 2. MARS
08.30
Underholdning i målområdet.
Midt-Gudbrandsdalen presenterer seg.
Stands og aktiviteter for alle aldersgrupper. Underholdning fra scenen
10.00 Utfor menn
11.30 Premieutdeling i målområdet. Topp 3
11.35 Underholdning i målområdet.
14.00 After-ski på mellomstasjonen og på Vestsiden. Plaza Cafe «The Busy Road», live
22.00
Gudbrandsgard World Cup-Party. «Baksia», live
Kvitfjell Pub & Pizza, Fåvang «The Busy Road», live
SØNDAG 3. MARS
09.30
Midt-Gudbrandsdalen presenterer seg. Stands og aktivitetstilbud for store og små. Underholdning i målområdet.
11:00 Super-G menn
12. 30
Premieutdeling i målområdet. Topp 3
worldcupkvitfjell.no
Nå er det slutt. Alpin-VM i Åre ble hans siste renn. Sølv ble hans siste medalje. Nyheten ble sluppet sammen med alpinfamilien i Kitzbuhel. Ingen pressekonferanse med masse tårer.
Selv sier Aksel at det er luksus å selv kunne velge når det er slutt, og at en pressekonferanse hadde han ikke orket. Nå ble det en prat med NRKs Line
Andersen foran hotellet i Kitzbuhel. Enkel og greit, ærlig, reflektert og rett fram. Slik Aksel alltid har framstått.
Med denne tittelen ønsker vi bare en ting. Takke Aksel for det han har betydd for norsk alpinsport i alle disse år. Vi er fristet til å bruke et sitat fra Henrik Wergeland: Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.
Aksel Lund Svindal har betydd mye for norsk alpinsport. Vi har valgt å sitere både tidligere alpinstjerne, dagens kolleger og eksperter i vår hyllest til Aksel.
– Han har betydd veldig mye for meg. Siden jeg kom inn på laget for tre-fire år siden har han vært veldig inkluderende. Du kan skrive inkluderende med store bokstaver. Da er det enkelt å komme inn i laget.
– Jeg takker Aksel for all hjelp han har gitt på veien til å bli en bedre utøver. Han har betydd mye. Vi er heldige som har hatt en så flott frontfigur.
– Jeg vil si han er den aller største igjennom tidene. Selv om Kjetil André Aamodt vant flere gullmedaljer, setter jeg Aksel høyest. Han har 36 verdenscupseire, og har vunnet alt som kan vinnes. Den fantastiske typen han er, og den ambassadøren han har vært for alpinsporten er uten sidestykke.
OLYMPISKE VINTERLEKER
GULL 2018 PyeongChang Utfor
GULL 2010 Vancouver Super-G
SØLV 2010 Vancouver Utfor
BRONSE 2010 Vancouver Storslalåm
VERDENSMESTERSKAP
SØLV 2018 Åre Utfor
GULL 2013 Schladming Utfor
BRONSE 2013 Schladming Super-G
GULL 2011 Garmisch-Partenkirchen Superkombinasjon
GULL 2009 Val-d’Isère Superkombinasjon
BRONSE 2009 Val-d’Isère Super-G
GULL 2007 Åre Storslalåm
GULL 2007 Åre Utfor
SØLV 2005 Bormio Kombinasjon
Antall totalseire i Verdenscupen: 2 (2007 og 2009)
Antall enkeltseire i Verdenscupen: 36
– Aksel er en bauta i norsk alpinsport. Etter at Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus ga seg, holdt han det oppe i mange år helt aleine. Han har fantastiske resultater. Han tok sitt første VM-gull i Åre - og det er nok derfor han vil tilbake dit, tenker jeg.
– Det er veldig trist, faktisk. Når en med så mange seiere og prestasjoner innen sporten gir seg så er det trist. Og det er det også for alpinsporten.
– Han har det råeste konkurransehodet av noen norske utøvere noen gang. Det er enormt. I tillegg er han så nøye med det han driver med, han vet nøyaktig hva som skal til for å vinne skirenn. Flere har kommet sterkt tilbake etter skade, men det unike med Aksel, er at han har gjort det så utrolig mange ganger.
Som vanlig drar det seg til i kampen om sammenlagtseieren i utfor og Super-G i det som omtales som kampen om kula. Før Kvitfjellrennene er ingenting avklart. Og de norske fartaløperne er i utfordrerposisjon.
Sesongen åpnet vanvittig bra for våre gutter. Allerede før jul hadde i tur og orden Kjetil Jansrud, Aksel Lund Svindal og Aleksander Aamodt Kilde sikret seg hver sin seier som gav 100 poeng. Utover vinteren har det gått litt tråere. Aksel har bestemt seg for at rennene i Åre blir hans siste i karrieren. Det betyr at han er ute av kuledansen.
300 POENG I KVITFJELL
Fortsatt er det mange poeng å kjempe om. Før løperne kommer til Kvitfjell har de vært gjennom et Super-G renn i Bansko (BUL). I Kvitfjell blir det så to utforrenn og ett Super-G renn før de neste og siste poengene deles ut i finalen. Det betyr at det er totalt 300 poeng å kjempe om, både i utfor og Super-G etter VM i Åre.
Den største spenningen knytter seg utvilsomt til Super-G hvor det svært tett. Denne kula har nærmest de norske gutta hatt hevd på, men det kan tyde på at det blir utfordrende denne sesongen. Skjønt alt er fortsatt åpent med alle muligheter for en normann på toppen etter finalen. Vincent Kriechmayer (AUT) leder før Bansko med 236 poeng, tre poeng foran Matthias Mayer(AUT) som igjen er tre poeng foran Dominik Paris (ITA). Og så Aleksander Aamodt Kilde på en 4 plass. Aleksander bare ni poeng opp til lederen. Kjetil Jansrud som vant kula i fjor ligger, på en 7. plass, han er 50 poeng bak Vincent.Med andre ord – alt er åpent.
BEAT I TET I UTFOR
Beat Feuz (SUI) har tatt kommandoen i utforcupen. Han står bokført med 420 poeng. Bak følger to italienere: Dominik Paris og Christof Innerhofer med henholdsvis 320 og 260 poeng. Vincent Kriechmayer har 249 poeng mens Aleksander Aamodt Kilde har 228 poeng på en 5. plass. For Kjetil Jansrud og Adrian Smiseth Sejersted er det langt opp. Med andre ord: det er Aleksander Aamodt Kilde vi må stole på i utforcupen.
Det skulle være unødvendig å si at det ligger enormt med prestisje forbundet med å vinne disse to cupene. Beat Feuz og Kjetil Jansrud vant hvert sitt renn i Kvitfjell i fjor. Beat er favoritt i utfor denne gangen også, så får vi håpe Kjetil finner fram til go´følelsen på hjemmebane.
Stor jubel da Aleksander Aamodt Kilde vant utforrennet i Val Gardena. (Foto Alberto PIZZOLI / AFP)
Kjetil Jansrud elsker Kvitfjell, og er med i kampen om kula i Super-G. Foto: EPA/NICK DIDLICK
Kjetil Jansrud er fortsatt med i kampen om kula i Super-G. AP Photo/Brennan Linsley)
Les
Arena Management
Kvitfjell 1994:
Lasse Hamre Leader
Anne Dorte Carlson Assistant leader
Carl Andreas Carlson Kvitfjell Alpinanlegg
Martin Falkenhaug Telecom
Tore Jan Killi Personnel
Berit Hvoslef Dahl Info
Tore Andi Televerket
Anders Heftye Sound
Kåre Bergum Medical Service
Knut M Rynning Tickets
Bjarne Løkken Transport
Ole P Flaten Security
N V Kleiven Accreditation
Nina Grann Marketing
Sigvald Høye Commercial leader
Lars Otto Bjørnland Press
Halvor Kleppen Producer
Knut Th Gleditsch/Per Asphaug Speaker Team
Race committee
Kvitfjell 1994:
Svein Mundal Chief of Race
Kyrre Dahl Assistant Chief of Race
Ingar Botten Chief of Course
Stein Solhaug Assistant Chief of Course
Ole Kristian Kirkerud Chief Gate Judge
Per Viken Chief of Piste
Aage Lesjø Chief of Timing
Per Morset Chief of Race Arena
Arne Ekeland Race Doctor
Berit Røen Race Secretary
Aud Hvammen Lunde Jury Liaison
Kvitfjell the way it looked in the February days 1994 ◀
The people celebrating, the frosty weather, the atmosphere, pride and fraternization. The Olympic Games in Lillehammer became magical days. Certified as “the best Olympic Games ever”. The memories are still alive. This year 25 years has passed since we experienced this fairy-tale, which was the beginning of so much…
(->)
(->)
Velkommen til visning søndag 3. mars kl. 13-14
Bo midt i bakken: Ski-in og ski-out for både langrenn og alpint!
After a sterling opening ceremony, the sport events were finally happening. Downhill men in Kvitfjell on the second day of the games. Kvitfjell was jam packed with 40 thousand eager spectators, but even so, this day would be all about those darn four hundredths.AV STEIN B. OLSEN
Kjetil André Aamodt finished in the lead with start number 7. Most of the big shots were still to come, but we were hoping we were in for a fantastic start of these games. However, in 1994, as many times later, there are always surprises in Kvitfjell. This time it was an American, Tommy Moe, who before this race hadn’t delivered a lot of good performances in competitions. He was an outsider at best and was at the time best known for performances outside the alpine tracks. When the crowd could see Tommy Moe from the finish area, they could simultaneously see that he had chosen a tougher line (later named Tommy Moe Channel by Kvitfjell volunteers). The cheer after Kjetil Andrés race had barely calmed down, as Tommy Moe wizzed in with the start number 8, and the number 1 lit up on the result board, 1.45.75, just four blasted hundredths faster than Kjetil André.
«I didn’t lose the gold, I won the silver», said the likeable Kjetil André Aamodt. But in fact, this was the closest Kjetil André came to a gold medal in these games. However, three medals
Downhill men:
Gold: Tommy Moe, USA
Silver: Kjetil André Aamodt, Norway
Bronze: Ed Podivinsky, Canada
were to come, two silvers and a bronze. Without relieving too much we can admit that Kjetil André has more than once thought of these four hundredths with dissatisfaction. Rightly so, one might think, although he was 4 hundredths away from the victory, the race was particularly close on this day in Kvitfjell. Only 93 hundredths between Moe and number 15 made this the closest downhill race in history.
Later, Kjetil André has become the biggest winning World Championship competitor in history. He won his first Olympic gold medal in Albertville in 1992 (Super-G), and followed up with gold medals in Salt Lake City in 2002 and Torino in 2006, also in the Super-G. In other words: he should be able to live with the gold medal slipping away in Lillehammer.
A lot was at stake on Sunday 13th of February 1994. The Olympic Downhill event might be the most important, and certainly the most difficult to host. The speed disciplines, and especially downhill, rely on the weather conditions to a great extent. Bad weather can lead to substantial challenges. Kvitfjell, Lillehammer and Norway were sparkling on this day. Cold, sunshine, and with the same conditions for all the competitors, gave the best start imaginable for Kvitfjell and the Lillehammer games. As we know, Kvitfjell has kept this reputation since then. Efficiency has been the criteria for success after 25 years of international sport events. Because of this, Sunday 13th of February is written in gold letters in the book of Kvitfjell’s history, no matter those blasted four hundredths.
The Combined race for men:
Some days are easier to remember than others. The day the Alpine Combined men was concluded during the Olympic Games in 1994, is one of those days. The accomplishments in this race has later been named the biggest moment in Norwegian alpine sports history, and for those with a particular interest in alpine, maybe the biggest moment in Norwegian sports history in general.AV STEIN B. OLSEN
The Olympic alpine combined race consisted of a downhill part and two rounds of slalom. The downhill part was run in Kvitfjell, and just after the downhill race, hopes of medals, and not least hopes of a gold, were rising. The fact that Norway would get the full package, with gold, silver and bronze, was just amazing.
First up was the downhill. The Norwegian guys, led by Lasse Kjus and Kjetil André Aamodt, were favourites in this discipline. Lasse delivered a high class race with the best time. He was
just over half a second faster than Kjetil André (number 4). The gold winner of the downhill, Tommy Moe, was number 3. Harald Christian Strand Nilsen also did a solid downhill race (number 14) and was just over two seconds behind Lasse and one and a half behind Kjetil André. The downhill part was executed on Monday the 14th of February.
In 1994 the slalom round was not run on the same day, as it is now. Not until the 14th day of the games, Friday the 25th of February, slalom in Hafjell was on the program. The Norwegian alpine team had not yet won a gold medal in these
games, and if it was to be done, it had to be on that day. The biggest favourites, Kjus and Aamodt, both delivered good runs of slalom. After the first run they were number one and two in the combined. And behind them, Strand Nilsen had run a very good first round. Before the conclusive run, the boy from Gjøvik was number six in the combination. There was a lot of talk about the gold and the silver in the break, but some also started dreaming about a triple victory for Norway. That is what happened in the legendary Kitzbuhel race just before the games in Lillehammer. Could it happen again? Harald Christian gave it all and expanded his abilities, and some of us remember the last six or seven gate passes as it was yesterday. The boy from Gjøvik delivered an amazing race. The challengers had to «bite the dust» one by one. Finally, only two men were left at the top.
Kjetil André Aamodt and Lasse Kjus. So far, Harald Christian was the best at the finish line. Keeping one’s head cold was crucial at this moment. The crowd was boiling with thousands of Norwegian flags waving. The atmosphere was electric and indescribable. Kjetil André was the first to go. He was steady and good, and in the end well ahead of Hans Christian in the combined. The double victory was in the bag.
Now Lasse had to step it up. He did. In the end he was steady as the Dovre mountains, and the crowd in Hafjell exploded in cheers. Triple Norwegian in the Alpine Combined. It was unbelievable.
The rest of the day was a day of celebration, and the picture of the three together with Espen Bredesen and Lasse Ottesen, who took a double victory in the ski jump on the same day, went all over the world. This was the day when Norwegian winter sports owned the Lillehammer games and the rest of the world. What a day. And oh my, it felt good...
Combined men:
GOLD: Lasse Kjus
SILVER: Kjetil André Aamodt
BRONZE: Harald Christian Strand Nilsen
Other Norwegian competitors: Atle Skårdal (18)
Photo: Tor Richardsen
Tuesday 15th of February 1994: Another magnificent day in Kvitfjell. Super-G ladies was on the program. And this would be the biggest day for det toughest one.BY STEIN B. OLSEN
The Norwegian trainer Even Hole set the course on this day. Before the race, the expectations for the Norwegian girls were quite low. More than one was on the injury list, such as Astrid Lødemel. Merete Fjeldavlie, who was the first Norwegian girl to win a World Cup race, was an expert commentator for NRK. She too, was injured.
Before the race started, Hole described the track as «a typical boy’s track». Many competitors fell short, while the toughest of the women stood on the top of podium in the end: Diann Roffe from USA. She became the world champion of giant slalom in Bormio in 1985, at 17 years old. The fact that she would be the one to rise to the top and win the gold medal on this day, was like a cherry on top for Roffe, 26 years old at the time. But the wait was long for Roffe, who had the start number one.
Even Hole was proven right, the course was definitely demanding. Katja Seizinger and Bibiana Perez, who up until then this season had been the best in the Super-G, both fell short. The Slovenian girls, Alenka Dovzan og Spela Pretnar, didn’t do much better. They both had better split times than Roffe, but they never made it to the finish line. The excitement was intensifying once more in Kvitfjell, when Russian Svetlana Gladysheva threw herself down from the start. The Russian girl with the start number 35 had a surprisingly good run. She didn’t beat Roffe, but wizzed in to a silver medal, one tiny hundredth less than Isolde Kostner, who got the bronze. Thus, Pernilla Wiberg got stuck with the poor fourth place.
Marianne Kjørstad was the best of the Norwegian girls. She started off nicely, but lost too much time at the end, and ended up at 22.
Super-G women:
Gold: Diann Roffe, USA
Silver: Svetlana Gladysheva, Russia
Bronze: Isolde Kostner, Italy
Other Norwegian competitors: Jeanette Lunde (32) and Caroline Gedde Dahl (35)
Some memories are burnt into your mind for the rest of your life. The time Markus Wasmeier won the gold medal in Super-G in Kvitfjell is one such memory. You are about to understand why.
BY STEIN B. OLSEN
A few days prior to the Super-G race, I met Markus Wasmeier for the very first time. Through common acquaintances he had signaled that he was looking for accommodations in connection with the upcoming Olympic games in Lillehammer. Not for himself, but for the rest of his family, his wife, parents and other relatives. I went for it and rented out my house to Wasmeier and his family. Two days prior to the race, I met Wasmeier in Kvitfjell. He appeared calm, happy and friendly, and told me that the family was excited to go to Lillehammer and Norway. He had just become a father for the first time, and it was important to him that his family was going to be present.
On the day of the Super-G no one had mentioned Wasmeier as a favourite to win, even though he became a world champion in giant slalom as early as in 1985. His mother and father were nervous when I talked to them just before the race started. The weather was bitterly cold on this day as well, and because of this, Wasmeiers wife decided to stay home in my house in Lillehammer with their little son.
And then the thing that no one expected, actually happened. Wasmeier had a brilliant run, sensitive to the surface, and his technique came into its own. When the gold medal was a fact, things completely took off. I could see the family Wasmeier cheering in the audience. Suddenly, I remembered his wife, had she catched what had just happened? Without thinking, I called my own house, and she immediately answered. Kitty was crying with bliss. She had followed the race on Norwegian TV and knew that her husband had just become an Olympic champion.
«Do you see Markus?», she asked.
«Yes, I see him», I said.
«I have to talk to him», she said.
How can I make that happen, I thought. A local journalist is not exactly first in line when everybody wants a piece of the gold winner. I climbed on top of the french fence, waited until I had eyecontact with Wasmeier, and yelled: «KITTY IM TELEFON!», and pointed at the cell phone in my hand. The fresh gold winner could hear me through all the chaos, struggled his way through hordes of international press, and came over to me. I gave him
the phone, and the tears were streaming down his face. Anyone can understand what the conversation was about, they were laughing and crying.
Suddenly I became aware of what was happening around us. Journalists were completely surrounding us. «What is happening, who are you, and why did Wasmeier storm over to you?», the German TV-journalists wondered. I tried to explain to the best of my abilities, that Wasmeier was now talking to his wife, who at the time was staying in my house in Lillehammer. It was too cold for the little one, and because of that she chose to stay at home, I explained.
«Where do you live?», they asked. I told them the way.
«Can we broadcast from your house?»
«Sure, if it’s OK for the family»
Later in the afternoon, I drove back home, neighbours had called and told me about huge trucks in my yard, with big antennas. German TV sent directly from my living room, with the whole Wasmeier family as guests. With one exception: the gold medal winner himself was not there. Later in the evening, there was the medal ceremony. Together with a colleague we filled up two
cars and brought the whole family to the ceremony at Stampesletta. Thanks to my local knowledge, I got father and wife through all the blockings and entrances, straight to the gold winner. When Markus saw his wife, and his son in the arms of his father, the tears streamed down everyone’s faces. A big day, a big moment, and my best Olympic memory.
Super-G men:
Gold: Markus Wasmeier, Germany
Silver: Tommy Moe, USA
Bronze: Kjetil André Aamodt, Norway
Additional Norwegian competitors: Atle Skårdal (6), Jan Einar Thorsen (7) and Lasse Kjus (12)
On the eighth day of the games, Jeanette Lunde was finally due for action. She was the only Norwegian girl on the line up for downhill, but 20 years later (2014), she is left with a lot of good memories.
BY STEIN B. OLSEN
«What do I remember the most? Firstly, I would like to say that the Olympic Games on home ground was a fantastic experience, and I certainly hope that my children and everybody else will be able to have the same experience in 8 years». She is also part of an Olympic family. She is one of the few people who has participated in both the Winter Olympics and the Summer Olympics, first as an alpine skier in 1994, and later as a sailing competitor in Sydney in 2000. Her father won the Olympic gold medal for sailing in Rome in 1960, and her mother was an alpine skier who participated in the Winter Olympics. But what about her best memories from the days in Lillehammer?
«Of course, I remember the opening ceremony vividly. There was a bit of a discussion beforehand, about whether to prioritize going to the ceremony or not. I’m pretty sure I was quite determined to convince people that we should. And it sure was an experience. To be there, in the middle of the fireworks. It really enhanced the feeling of having the Olympic Games on home ground. Later, no one regretted for one second that we made the trip to the ski jump arena to be a part of this», Jeanette tells.
STAYED ALONE
«I know it sounds weird, but I also remember it being a bit lonely and quiet in the beginning. After all, we lived in Kvitfjell. I had my own little hut, and on the days of training there were not a lot of people there. But at the day of the race itself: Totally
amazing! On the morning inspection I remember stopping and looking downwards. We saw an amount of people we never would have dreamed about. People were streaming over the river on their way to the arena. I remember my heart beating a little faster, and I was proud to be a part of this. Wow, those are good memories».
«What do you remember from the race itself?»
«Everything, and that is the actual truth. The course, the jumps, the choice of line, the atmosphere, everything is nailed in my head, it’s quite strange. It just shows what a bubble we were living in, but that’s just the way it is. And this is actually 20 years ago, unbelievable».
«You were the only downhill racer on the Norwegian team?
«Yes, I was, but we had an amazing team back then. I remember that 21 girls were picked out to really go for it leading up to 1994. None of these girls gave it up voluntarily. Injuries came in the way of their careers. Why they didn’t return after the injuries were healed, as Kjetil Jansrud has now, i actually don’t know. But it’s a pity. Being a part of a team matters a great deal to girls. If you can build a team, the results will come», she claims.
«What about the guys in all of this? They were even more successful?».
«Yes, and the relationship between the teams was good. We usually competed on our separate areas, but I remember our common gatherings well, such as in the one in New Zeeland at the start of the season. This is where the foundation and chemistry of the team was created, and in Lillehammer it reappeared».
«Six years later you also participated in Sydney?».
«That was sailing, and a team sport. Quite different, the games were all about contrasts. I remember entering the gym in Sydney, to see huge weightlifters side by side with tiny gymnasts. Sydney was quite a different experience, and I wouldn’t want to give up either of them. Now, I really hope to get the games back to Oslo or Lillehammer in 2022, because it’s fantastic for everybody», Jeanette Lunde claims.
The downhill race on this day 25 years ago was won by German Katja Seizinger, while Jeanette was number 11.
Downhill women:
Gold: Katja Seizinger, GER
Silver: Picabo Street, USA
Bronze: Isolde Kostner, ITA
While «Ja, vi elsker» was played frequently, the number of times we heard «Du gamle, du fria» were quite few in 1994. Actually, we were after some time starting to feel a bit sorry for the Swedes. But then, the Swedes’ number one favourite, Pernilla Wiberg, finally came through.
BY STEIN B. OLSENPernilla made a solid foundation in the downhill part in Kvitfjell, coming in third. She was just 0.52 seconds behind the winner of the combination downhill race. However, the biggest threat came from behind, Vreni Schneider was just 21 hundredths behind Pernilla after the race in Kvitfjell. This would be a thriller, and Norwegians were optimistic and positive. That’s right, the words you are reading are correct. On this day, we really wished for a gold medal for the Swedes, and many of us brought both Norwegian and Swedish flags. Many had practiced singing «Du gamla, du fria» a few extra times. It was time to show ourselves as good neighbours, and my oh my, what a thrilling race it became.
The Swedish royal couple was also present in Hafjell as the race went on. Pernilla ran a good 1st run and increased her lead on Vreni Schneider by a few hundredths. Before the final run, «Pillan» had 61 hundredths on Vreni. Schneider delivered a magnificent second run. Now, it was all up to Pernilla Wiberg. Would she be able to keep her head cold?
The intermediate times in the 2nd run showed that Wiberg had lost at the top. I remember Queen Silvia hiding her face behind big leather gloves. She just didn’t dare to watch. When Wiberg passed the finish line, almost all of her lead was lost. But she won the GOLD, with a margin of just 13 hundredths. There and then every single spectator in Hafjell was Swedish, and «Segern är vår», re-sounded all over the small town of Øyer. And all the members of the Swedish royal family were wiping their tears of joy. Sweden had won the gold medal.
The combination for women:
Gold: Pernilla Wiberg, Sweden
Silver: Vreni Schneider, Switzerland
Bronze: Alenka Dovzan, Slovenia
Norwegian competitor: Jeanette Lunde (15)
Fartsuka i Hafjell ble i slutten av januar 2019 arrangert for 30. gang. De siste årene har dessverre dette vært en av få muligheter norske og nordiske alpinister har til å teste fartsskiene. Det er mange som lovpriser dette tilbudet, og i forhold til rekrutteringen til fartsdisiplinene er dette Norges viktigste arrangemnet.
AV STEIN B. OLSEN
Gjennom disse årene har alle dagens norske WC kjørere både på gutteog jentesida fått prøve seg både i utfor og Super-G i Hafjell. I dette rennet er det også innlagt junior-NM i fartsdisiplinene. Lillehammer Skiklubb med god hjelp har stått for arrangementet. Og selv om det opp gjennom årene til tider har vært utfordrende å gjennomføre, så har klubben lykkes.
– Vi opplever at Fartsuka har blitt viktigere og viktigere. Vi gjør dette for å sikre rekrutteringen til fartsdisiplinene selv om det er et krevende arrangement å gjennomføre. Gjennom de siste årene har vi funnet en godt konsept forteller leder av alpingruppa i Lillehammer Skiklubb, Ole Kristian Kirkerud. Han er nå ansatt som ny daglig leder i Hafjell-Kvitfjell Alpin AS, og er derfor også opptatt av at det er gode norske løpere på start under WC i Kvitfjell.
– Det har vi hatt så langt hatt og Fartsuka er avgjørende for at unge og lovende utøvere skal få trent og konkurrert slik at dette også blir tilfelle i fremtiden, sier Kirkerud.
GLADE JENTER SOM ELSKER FART
Under årets Fartsuka traff vi mange blide jenter og gutter som koste seg over endelig å få fart på skiene i trygge og sikrede omgivelser.
– Det er kjempestas. Det er i denne uka vi kan prioritere å kjøre fart. Her blir det mange runder med både trening og konkurranse, sier de fem Maja Sørhovde, Emilie Reinert Stene, Amalie Harildstad Bjørnsgaard, Lisa Nyberg og Alice Fortkord som representerer Norge, Sverige og Danmark.
– Det er utrolig gøy å kjøre både utfor og Super-G har i Hafjell. Jeg startet med å være prøvekjører for noen år siden. Som prøvekjører gledet meg
til å få være med i selve konkurransen, sier Amalie som har lyst til å satse mere på fart.
– Hvis framgangen fortsetter så er det fart jeg har lyst til å satse på sier Amalie, mens de andre jentene ikke har helt bestemt seg. Alle fem er glade for de mulighetene de får gjennom Fartsuka.
VIKTIG FOR SPORTEN
Totto Staurseth er trener for de lokale løperne i Lillehammer Skiklubb, og har en sentral rolle også i planleggingen av Fartsuka.
– Fartsuka har hatt en stor betydning for norsk alpinsport. Først og fremst er Fartsuka en introduksjon for veldig mange til fart. Det skjer i en bakke mange kjenner seg igjen. Hvor de føler seg trygge. Og akkurat trygghet og erfaring er viktig for den videre utviklingen til å bli en god alpinist, sier Totto.
– Er det nok satsning på fart i Norge nå?
– Nei, det er det nok ikke. Fartsuka er veldig alene om dette tilbudet, og vi ser at mange utøvere prioriterer bort fart i for ung alder. Før de er 18-19 år er fartsskiene parkert. Det er veldig uheldig i forhold til hver enkelt sin utvikling. Å kjøre fart er en del av utviklingen for å bli en god skiløper.
– Er du bekymret for utviklingen?
– Ikke bekymret, men det er viktig at vi ikke sovner. Når vi ser på dagens løpere som kjører Europa Cup her i Hafjell, er det mange talenter. Men vi må opprettholde satsningen på minst det nivået vi har i dag og høyere og helst også på andre steder i Norge på andre tider av året. Og i den sammenhengen er det viktig at vi fortsetter med Fartsuka, sier Totto Staurseth.
2010
1993 MEN
DH1: Adrien Duvillard (FRA) Werner Perathoner (ITA) Atle Skårdal (NOR)
DH2: Armin Assinger (AUT) Werner Perathoner (ITA) Hannes Trinkl (AUT)
SG: Kjetil André Aamodt (NOR) Daniel Mahrer (SUI) Dietmar Thöni (ITA)
1995 MEN
SG: Werner Perathoner (ITA) Kristian Ghedina (ITA) Kyle Rasmussen (USA)
DH: Kyle Rasmussen (USA) Kristian Ghedina (ITA) Patrick Ortlieb (AUT)
1996 WORLD CUP-FINALE, MEN
DH: Lasse Kjus (NOR) Günther Mader (AUT) Kristian Ghedina (ITA)
SG: Kjetil André Aamodt (NOR) Luc Alphand (FRA) Lasse Kjus (NOR)
1996 WOMEN
DH: Heidi Zurbriggen (SUI) Katja Seizinger (GER) Isolde Kostner (ITA)
SG: Ingeborg Helen Marken (NOR) Katja Seizinger (GER) Isolde Kostner (ITA)
1997 MEN
DH: Lasse Kjus (NOR) Pietro Vitaline (ITA) Ed Podivinsky (CAN)
SG: Josef Strobl (AUT) Andreas Schifferer (AUT) Lasse Kjus (NOR)
1998 MEN
DH: Nicolas Burtin (FRA) Werner Perathoner (ITA) Lasse Kjus (NOR)
SG: Hans Knauss (AUT) Patrik Järbyn (SWE) Didier Cuche (SUI)
1999 MEN
DH1: Andreas Schifferer (AUT) Stephan Eberharter (AUT) Kjetil André Aamodt (NOR)
DH2: Andreas Schifferer (AUT) Lasse Kjus (NOR) Stephan Eberharter (AUT)
SG: Hermann Maier (AUT) Stephan Eberharter (AUT) Andreas Schifferer (AUT)
2000 MEN
DH1: Daron Rahlves (USA) Didier Cuche (SUI) Hermann Maier (AUT)
DH2: Daron Rahlves (USA) Kristin Ghedina (ITA) Max Rauffer (GER)
SG: Kristian Ghedina (ITA) Hermann Maier (AUT) Andreas Schifferer (AUT)
2001 MEN
DH1: Hermann Maier (AUT) Florian Eckert (GER) Lasse Kjus (NOR)
DH2: Stephan Eberharter (AUT) Florian Eckert (GER) Fritz Strobl (AUT)
SG: Hermann Maier (AUT) Hannes Trinkl (AUT) Stephan Eberharter (AUT)
2002 MEN
DH: Hannes Trinkl (AUT) Claude Cretier (FRA) Kristian Ghedina (ITA)
SG: Alessandro Fattori (ITA) Didier Defago (SUI) Stephan Eberharter (AUT)
2003 WORLD CUP-FINALE, MEN
DH: Antoine Deneriaz (FRA) Stephan Eberharter (AUT) Daron Rahlves, USA.
SG: Stephan Eberharter (AUT) Lasse Kjus (NOR) Hannes Reichelt (AUT)
2003 WOMEN
DH: Renate Goetschl (AUT) Ingrid Jacquemod (FRA) Kirsten L. Clarke (USA)
SG: Karen Putzer (ITA) Alexandra Meissnitzer (AUT) Martina Ertl (GER)
2004 MEN
DH: Stephan Eberharter (AUT) Fritz Strobl (AUT) og Antoine Deneriaz (FRA)
SG: Daron Rahlves (USA) Bjarne Solbakken (NOR) Hermann Maier (AUT)
2005 MEN
DH: Hermann Maier (AUT) Mario Scheiber (AUT) Ambrosi Hoffmann (SUI)
SG: Hermann Maier (AUT) Didier Defago (SUI) Daron Rahlves (USA)
2007 MEN
SC: Benjamin Raich (AUT) Silvan Zurbriggen (SUI) Aksel Lund Svindal (NOR)
DH: Didier Cuche (SUI) Erik Guay (CAN) Marco Büchel (LIE)
SG: Hans Grugger (AUT) Mario Scheiber (AUT) Didier Cuche (SUI)
2008 MEN
DH1: Werner Heel (ITA) Bode Miller (USA) Klaus Kroell (AUT)
DH2: Bode Miller (USA) Didier Cuche (SUI) Werner Heel (ITA)
SG: Georg Streitberger (AUT) Bode Miller (USA) Didier Cuche (SUI)
2009 MEN
DH1: Manuel Osborne Paradis (CAN) Michael Walchofer (AUT) Aksel Lund Svindal (NOR)
DH2: Klaus Kröll (AUT) Michael Walchofer (AUT) Manuel Osborne Paradise (CAN)
2010 MEN
DH: Didier Cuche (SUI) Aksel Lund Svindal (NOR) Klaus Kröll (AUT)
SG: Erik Guay (CAN) Hannes Reichelt (AUT) Aksel Lund Svindal (NOR)
Tobias Gruenenfelder (SUI)
2011 MEN
DH1: Beat Feuz (SUI) Erik Guay (CAN) Michael Walchhofer (AUT)
DH2: Michael Walchhofer (AUT) Klaus Kroell (AUT) Beat Feuz (SUI)
SG: Didier Cuche (SUI) Klaus Kröll (AUT) Joachim Puchner (AUT)
2012 MEN
SG: Beat Feuz (SUI) Klaus Krøll (AUT) Kjetil Jansrud (NOR)
DH: Klaus Krøll (AUT) Kjetil Jansrud (NOR) Aksel Lund Svindal (NOR)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Aksel Lund Svindal (NOR) Beat Feuz (SUI)
2013 MEN
DH: Adrien Theaux (FRA) Aksel Lund Svindal (NOR) Klaus Krøll (AUT)
SG: Aksel Lund Svindal (NOR) Georg Streitberger (AUT) Werner Heel (ITA)
2014 MEN
DH1: Kjetil Jansrud (NOR) Georg Streitberger (AUT) Travis Ganong, USA
DH2: Erik Guay (CAN) Johan Clarey (FRA) Matthias Mayer (AUT)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Patrick Kueng (SUI) Matthias Mayer (AUT)
2015 MEN
DH: Hannes Reichelt (AUT) Manuel Osborne-Paradis (CAN) Werner Heel (ITA)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Vincent Kriechmayr (AUT) Dustin Cook (CAN)
2016 MEN
DH: Dominik Paris (ITA) Valentin Giraud Moine (FRA) Steven Nyman (USA)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Vincent Kriechmayr (AUT) Dominik Paris (ITA)
2017 MEN
DH1: Bostjan Kline (SLO) Matthias Mayer (AUT) Kjetil Jansrud (NOR)
DH2: Kjetil Jansrud (NOR) Peter Fill (ITA) Beat Feuz (SUI)
SG: Peter Fill (ITA) Hannes Reichelt (AUT) Erik Guay (CAN)
2018 MEN
D1: Thomas Dressen (GER) Beat Feuz (SUI) Aksel Lund Svindal (NOR)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Beat Feuz (SUI) Brice Roger (FRA)
1993 WOMEN
DH: Kate Lindsay Pace (CAN) Picabo Street (USA) Carole Montillet (FRA)
SL: Renate Goetschl (AUT) Kristina Andersson (SWE) Patricia Chavet (FRA)
GS: Christine Hock-Meier (GER) Martina Ertl (GER) Katja Seizinger (GER)
1996 MEN
GS: Urs Kaelin (SUI) Tom Stiansen (NOR) Christophe Saioni (FRA)
SL: Thomas Sykora (AUT) Sebastian Amiez (FRA) Jure Kosir (SLO)
1996 WOMEN
GS: Katja Seizinger (GER) Martina Ertl (GER) Alexandra Meissnitzer (AUT)
SL: Karin Meier Roten (SUI) Pernilla Wiberg (SWE) Marianne Kjørstad (NOR)
2003 MEN
GS: Hans Knauss (AUT) Benjamin Raich (AUT) Michael von Groeningen (SUI)
SL: Giorgia Rocca (ITA) Kalle Palander (FIN) Manfred Pranger (AUT)
2003 WOMEN
SL: Kristina Koznick (USA) Laura Pequegnot (FRA) Marlies Schild (AUT)
GS: Karen Putzer (ITA) Denise Karbon (ITA) Nicole Hosp (AUT)
2006 WOMEN
SG: Michaela Dorfmeister (AUT) Lindsay C. Kildow (USA) Nadia Styger (SUI)
SC: Janica Kostelic (CRO) Anja Pärsson (SWE) Marlies Schild (AUT)
GS: Maria Jose Rienda (ESP) Nicole Hosp (AUT) Tanja Poutiainen (FIN)
lørdag 2. mars!
GudbrandsGard Hotell arrangerer World Cup party lørdag 2. mars.
Live musikk med det lokale rockebandet ”Baksia”.
Festen begynner kl. 22 i Kongressen. Billettpris: kr. 250,-
Velkommen til GudbrandsGard Hotell under World Cup 1.-3. mars 2019!
GudbrandsGard
1 Desember 1971 Erik Håker
2 Februar 1972 Erik Håker Storslalåm Banff Canada
3 Mars 1973 Erik Håker Storslalåm Naeba Japan
4 Januar 1975 Erik Håker Storslalåm Fulpmes Østerrike
5 Desember 1978 Erik Håker Utfor Val Gardena Italia
6 Mars 1989 Ole Kristian Furuseth Slalåm Furano Japan
7 Mars 1989 Ole Kristian Furuseth Storslalåm Shiga Kogen Japan
8 November 1989 Ole Kristian Furuseth Storslalåm Waterville Valley USA
9 Januar 1990 Atle Skårdal Utfor Kitzbühel Østerrike
10 Mars 1990 Atle Skårdal Utfor Åre Sverige
11
29
30
31
32
33
34 Mars 1994 Atle Skårdal Utfor Whistler Mountain Canada
35 Mars 1994 Kjetil André Aamodt Storslalåm Vail USA
36 Mars
Måned År Utøver Disiplin Sted Land
46 Januar 1997 Kjetil André Aamodt Storslalåm Adelboden Sveits
47 Januar 1997 Lasse Kjus Kombinasjon Kitzbühel Østerrike
48 Mars 1997 Lasse Kjus Utfor Kvitfjell Norge
49 Mars 1997 Finn Christian Jagge Slalåm Vail USA
50 Desember 1997 Finn Christian Jagge Slalåm Sestriere Italia
51 Januar 1998 Kjetil André Aamodt Kombinasjon Kitzbühel Østerrike
52 Mars 1998 Ole Kristian Furuseth Slalåm Youngpyong Sør-Korea
53 Oktober 1998 Andrine Flemmen Storslalåm Sölden Østerrike
54 Desember 1998 Finn Christian Jagge Slalåm Sestriere Italia
55 Desember 1998 Lasse Kjus Utfor Val-d’Isère Frankrike
56 Desember 1998 Lasse Kjus Utfor Val Gardena Italia
71
73
Måned År Utøver Disiplin Sted Land
95 Mars 2009 Aksel Lund Svindal Utfor Åre Sverige
96 Desember 2009 Aksel Lund Svindal Super-G Val Gardena Italia
97 Januar 2011 Aksel Lund Svindal Storslalåm Adelboden Sveits
98 November 2011 AKsel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
99 Mars 2012 Kjetil Jansrud Super-G Kvitfjell Norge
100 Mars 2012 Aksel Lund Svindal Utfor Schladming Østerrike
101 November 2012 Aksel Lund Svindal Utfor Lake Louise Canada
102 November 2012 Aksel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
103 Desember 2012 Aksel Lund Svindal Super-G Val Gardena Italia
104 Januar 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Kitzbühel Østerrike
105 Mars 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Kitzbühel Norge
106 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
107 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Utfor Beaver Creek USA
108 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Gherdëina Italia
109 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Utfor Bormio Italia
110 Januar 2014 Henrik Kristoffersen Slalåm Schladming Østerrike
111 Februar 2014 Kjetil Jansrud Utfor Kvitfjell Norge
112 Mars 2014 Kjetil Jansrud Super-G Kvitfjell Norge
113 November 2014 Henrik Kristoffersen Slalåm Levi Finland
114 November 2014 Kjetil Jansrud Utfor Lake Louise Canada
115 November 2014 Kjetil Jansrud Super-G Lake Louise Canada
116 Desember 2014 Kjetil Jansrud Utfor Beaver Creek USA
117 Desember 2014 Kjetil Jansrud Super-G Gherdëina Italia
118 Januar 2015 Kjetil Jansrud Utfor Kitzbühel Østerrike
119 Mars 2015 Henrik Kristoffersen Slalåm Kranjska Gora Slovenia
120 Mars 2015 Kjetil Jansrud Super-G Kvitfjell Norge
121 Mars 2015
Henrik Kristoffersen Storslalåm Méribel Frankrike
122 Mars 2015 Kjetil Jansrud Utfor Meribel Frankrike
123 November 2015 Aksel Lund Svindal Utfor Lake Louise Canada
124 November 2015 Aksel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
125 Desember 2015 Aksel Lund Svindal Utfor Beaver Creek USA
126 Desember 2015 Aksel Lund Svindal Super-G Gherdëina Italia
127 Desember 2015 Aksel Lund Svindal Utfor Gherdëina Italia
128 Desember 2015 Henrik Kristoffersen Slalåm Val-d’Isère Frankrike
129 Desember 2015 Henrik Kristoffersen Slalåm Madonna di Campiglio Italia
Måned År Utøver Disiplin Sted Land
156 Januar 2018 Aksel Lund Svindal Super-G Kitzbühel Østerrike
157 Januar 2018 Henrik Kristoffersen Slalåm Kitzbühel Østerrike
158 Januar 2018 Nina Haver Løseth Paralellslalåm Stockholm Sverige
159 Mars 2018 Ragnhild Mowinckel Storslalåm Offerschwang Tyskland
160 Mars 2018 Kjetil Jansrud Super-G Kvitfjell Norge
161 November 2018 Kjetil Jansrud Super-G Lake Louise Canada
162 Desember 2018 Aksel Lund Svindal Super-G Val Gardena Italia
163 Desember 2018 Aleksander Aamodt Kilde Utfor Val Gardena Italia
SWI XFAKTOR:
Når kun det beste er godt nok!
Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal velger staver fra SWIX.
Ramirent hjelper store og små kunder til alle typer prosjekter.
Vi har byggmaskiner, lifter, stillas, gravere, varme, tørk, pumper, generatorer og mye mer. Og husk at når du handler hos Ramirent får du kunnskap om sikkerhet på kjøpet!
Ramirent Gjøvik
Stampevegen 1
2827 Hunndalen
Tel: 46 63 65 93
Epost: gjovik@ramirent.no
Ramirent Lillehammer
Hovemovegen 39
2624 Lillehammer
Tel: 61 26 73 40
Epost: lillehammer@ramirent.no
Ramirent Hamar
Elvesletta 11
2323 Ingeberg
Tel: 62 51 85 60
Epost: hamar@ramirent.no
I 2019 er det 25 år siden OL i 1994. Og det gir selvfølgelig grunn til ettertanke, og en mulighet til å takke.
AV STEIN B. OLSEN
Alt har sin bakgrunn, men noen personer var mer visjonære enn andre for at Kvitfjell skulle bli en klassiker i World Cup sammenheng. Selvfølgelig var det de olympiske leker i 1994 som gjorde utbyggingen av Kvitfjell mulig. Likevel, det var ingen selvfølge at Kvitfjell skulle bli en fast årlig World Cup-arrangør etter at ilden var slukket i 1994. Ingen andre OLarrangører har før eller senere lykkes med det. Svein Mundal var sentral i denne prosessen. Han bygde opp rennorganisasjonen før OL. I tillegg satt han i perioden 1992-1994 sentralt i FIS som medlem av både World Cupog Alpinkomitéen (executive Board). Sammen med det lokale trekløveret med daværende ordfører Erik S. Winther, assisterende rådmann Per Morset og kultursjef Kyrre Dahl, alle fra Ringebu kommune ble det allerede tidlig på 1990 tallet meislet ut en langsiktig strategi. En av de første målene var å få Kvitfjell inn på WC kartet etter OL, det vil si i 1995. Norges Skiforbund hadde liten tro på planen med aksepterte til slutt kalender forslaget. Internasjonalt (FIS) var det stor begeistring.
Svein Mundal var den naturlige rennleder de første årene etter OL i 1994, da i spann med Thor Erik Taraldsen som leder av organisasjonskomiteen. Da selskapet Hafjell-Kvitfjell Alpin AS ble etablert i 1998 ble Svein Mundal ansatt som daglig leder. Siden 2000 ledet han også styret fram til 2013.
Hva var den viktigste motivasjonen for deg Svein i starten av dette løpet: Som tidligere landslagstrener i alpint så jeg raskt at norsk alpinsport gjennom Kvitfjell fikk en gylden sportslig mulighet. Gjennom OL hadde vi bakken og utstyr til en fullsikret løype på plass. Men uten WC etter 1994 ville det være umulig å holde liv i denne juvelen. Tanken var at morgendagens toppalpinister skulle være prøvekjørere under WC og at vi uken etter WC skulle tilby skigymnas og junior utøvere fartstrening i en fullrigget arena. Og gjerne med et avsluttende FIS renn. Og det har vi til de grader fått til. Trinn 2 var at Kvitfjell skulle bli Nasjonalanlegg for fartsdisiplinene og det falt på plass i 1999. Denne avtalen har bidratt til investeringer i Kvitfjell på ca. kr. 100 millioner fram til i dag. Med andre ord har vi i nesten 20 år oppgradert WC løypa mm. Og så gleder jeg meg selvfølgelig at de de norske alpinistene i WC, sportslig har gjort det bra. Det har vært en god motivasjons driver. Takk til Lasse, Kjetil A, Aksel og Kjetil J for deres betydelige bidrag!
World Cup-arrangøren i Kvitfjell har bygd stein på stein i alle år. Og i bunnen de første årene, lå alltid mange av funksjonærene fra 1994. Kompetansen var sikret og grunnmuren var på plass. Fra dag en har arrangørene vært opptatt av den enkelte funksjonær skal føle det meningsfullt og bruke 3-14 dager av sin tid for at Kvitfjell årlig skal prestere på et slikt nivå at løpere, landslag, NSF og FIS blir tilfreds. Organisasjonen har ry på seg for å være inkluderende, prioritere gode opplevelser samt gode minner som samlet utgjør bærebjelken i arrangementet. Svært mange funksjonærer har derfor vært med over tid og sørget for kontinuitet som alle arrangører på dette nivå er helt avhengig av.
På denne veien har det vært mange gode samarbeidspartnere: det Internasjonale Skiforbundet (FIS), Norges Skiforbund (NSF), NRK, det offentlige med kommuner og fylkeskommune. Og den aller viktigste: Kvitfjell Alpinanlegg. Anlegget har vokst i takt med arrangementet, og har hele veien hatt de samme målsettinger som arrangørselskapet.
Vi glemmer heller ikke Hafjell Alpinsenter som ikke har hatt like mange World Cup-renn, men som er en viktig allianse- og samarbeidspartner. At disse to Destinasjonene nå har samme eiere, betyr en ytterligere styrkning av «Lillehammer området».
Det å skape en bærekraftig og sunn økonomi for de årlige arrangementene var også viktig. Etter noen tunge år i starten, falt dette også på plass.
Når arrangøren nå ser tilbake er det med en stor porsjon av stolthet. Det var ingen selvfølge da en la ut på denne ferden på begynnelsen av 90-tallet. Kvalitet, kontinuitet, nøysomhet, ydmykhet, god organisering, trivsel, arbeidsglede, stolthet er noen av de stikkordene som passer for organisasjonen.
GAUPEREKSLA - THE LYNX PATH (elevation 1020-900 m)
The distance from the starting point down to the first right turn is called the Lynx Path. The name indicates the passage of wild animal across the course.
KVITFJELLEGGEN - THE KVITFJELL EDGE (elevation 1027 m)
This is the starting point of the course (DHM). The elevatoin of the start-house is 1020 m. The mountain in front of the starting-point has the form of a knife edge.
WINTHERHOGGET - WINTHER’S CUT (elevation 870-810 m)
More than anybody else the former Mayor of Ringebu, Mr. Erik S. Winther, has become identified with Kvitfjell. In the autumn of 1990 the Royal Ministry of Culture imposed a halt on the Kvitfjell development project. Mr. Winther and the Municipal Council of Ringebu defied this decision and continued deforestation. This became front-page news in the national media, who called the Mayor the “Chopper from Ringebu”. Winther’s Cut was a reality. This part of the course is also very difficult and demanding, with a decline of 64%.
ORRESVINGEN - THE BLACK GROUSE (elevation 900 m)
During the work on the course black grouses were observed on several occasions in the slope near the start of the womens downhill.
SLETTEN - THE PLAIN (elevation 870-700 m)
This is the only part of the course where the racers have a few seconds of rest. This stretch lies between the very demanding Wintherhogget (Winther’s Cut) and the no less exacting Russi Jump. Popularly this area is called “The Final Rest”. The area also derives its name from the person who first suggested that Kvitfjell should be used for men’s downhill, Mr. Arild Sletten.
RUSSISPRANGET - THE RUSSI JUMP (elevation 700-645 m)
The Russi Jump is the steep just below the second measurement point for intermadiate time, where jumps of 70-80 metres are not unusual. Based on the natural terrain Mr. Bernhard Russi has designed a world-class course and consented to lend his name to it.
MYRLIHALSEN - THE MYRLI THROAT (elevation 640 m)
The transition from the plain below the Russi Jump into the steep forest area is called Myrlihalsen - The Myrli Throat - by local people, and forms a narrow entrance to the Elk Traverse.
ELGTRAVERSEN - THE ELK TRAVERSE (elevation 640-580 m)
This area is abounding in elk and other fauna. An elk-track is passing here.
S-SVINGEN - THE S-TURN (elevation 580-500 m)
From old times a footpath of this shape has run through this area, and therefore we have chosen to keep the original name.
BØYGEN - THE BOYG (elevation 440-390 m)
After Peer Gynt has escaped the Mountain King and the Young Trolls he meets the Boyg (Snag):
“Peer Gynt: Backwards or forwards it’s just as far, out or in, it’s just as narrow. He’s here, he’s there, he’s all about me! When I’m sure that I’m out, then I’m back in the middle! What’s your name? Let me see you! What sort og thing are you! The Voice: The Boyg.”
(Excerpt from Ibsen’s “Peer Gynt”
The name derives from the light peak about 600 m northwest of the starting point. This peak contains quartzite, which gives it its rather conspicious white colour. Elevation 1044m.
KLEMMA - THE CLAMP (elevation 270 m)
This is a local name based on the form of the landscape. For the racers this is a very narrow passage with strong compression.
MÆHLUMSGEILEN - THE MÆHLUM DROVE WAY (elevation 230-184 m)
LØFTET - THE LIFT (elevation 310 m)
Describes the edge above the steep in the final part of the course. Løftet - The Liftis a name used by local people for generations. Often horse carts with hayloads etc. got stuck here.
“Geile” is the local word indicating a road with fences on both sides. Mæhlum is the name of the nearest farm, owned by Mr. Gunnar Fretheim.
TUNNELHOPPETTHE TUNNEL JUMP (elevation 230 m)
Jump after transition from the public road.
MÅLHOPPET - THE FINISH JUMP (elevation 190 m)
Describes the crossing over the railway line and the final steep before the finish.
Fremtiden for profesjonell kommunikasjon handler om mer enn tradisjonell radio
WAVE er en kraftig PTT plattform som forbedrer og optimaliserer kommunikasjon på tvers av ulike nettverk som for eksempel radio, mobilnett, Wi-Fi, telefoni og mer slik at man kan kommunisere mellom dem. Enten man benytter en smarttelefon, radio, datamaskin, fasttelefon eller andre kommunikasjonsenheter kan personell kommunisere kjapt og sikkert via PTT
World Cup på Kvitfjell benytter radioløsning fra
STOLT SPONSOR AV
Med
batteri har vi markedets bredeste utvalg
This was the year when the Austian guys were in no way in a sharing mood. Three wins of three wins possible, this was Andreas Schifferer’s big weekend. And it was the very first time Hermann Maier won in Kvitfjell.
Three races were executed in 1999, as many times later. The total World Cup created the most excitement. After all, before the races in Kvitfjell, there were two Norwegians in the lead. Kjetil André Aamodt had the lead on Lasse Kjus, and Hermann Maier was currently at number three. A lot was to be determined in Kvitfjell.
The race on Friday was a great advertisement for the race on Saturday. Schifferer won, Eberharter came in second, but next in line were our two boys, Kjetil André on third and Lasse on fourth place. But perhaps most importantly: Hermann Maier came in at number 16. This gave our boys an even larger head start, and the anticipation regarding the big World Cup-bowl was great.
The spectator crowd turned out for the race on Saturday, and even though the weather was bad, the atmosphere was impeccable. Lasse and Kjetil André were ready and spirited, and eager to show that the medals received in the World Cup in Vail a few weeks ago were not just pure luck. And a lot was at stake, a great deal. However, Andreas Schifferer won again, and Lasse Kjus (2) and Stephan Eberharter (3) switched places. Kjetil André came in at number five, and the Dream Team acquired more points than Hermann Maier, who came in at number 11. And there was one race left in Kvitfjell: The Super-G on Sunday.
Results, 1999 men
And then Hermann Maier fought back significantly. He delivered a magnificent Super-G race. He won over Stephan Eberharter and Andreas Schifferer, who made it to the podium in all the three races in Kvitfjell. Our boys were shaking their heads a bit, Lasse came in at number six, and Kjetil André at number eight. Kjetil André was still in the lead in the World Cup, but Lasse was only eight points behind.
With the win on Sunday, Hermann Maier earned back what he lost in the two Downhill races:
“I lessened the lead of Kjetil André and Lasse today, and I’m pleased with that. The conditions during the Super-G race on Sunday were hard, but I’m all in all happy with this weekend”.
Kjetil André left Kvitfjell as the leader of the World Cup, but a bit taken aback:
“I do OK in the Giant Slalom and the Downhill, but I’m struggling in the Super-G. I don’t fully understand that”.
And how it finally ended after the finals weekend: Double Norwegian: Lasse Kjus won by a 23-point margin over Kjetil André. Hermann Maier came in third.
DH: Andreas Schifferer, Østerrike. Stephan Eberharter, Østerrike. Kjetil André Aamodt, Norge
DH: Andreas Schifferer, Østerrike. Lasse Kjus, Norge. Stephan Eberharter, Østerrike
SG: Hermann Maier, Østerrike. Stephan Eberharter, Østerrike. Andreas Schifferer, Østerrike
15 YEARS AGO, KVITFJELL
2004, 10 years after the Olympics, would be Bjarne Solbakken’s big year in Kvitfjell. Bjarne came in second in the Super-G on Sunday, behind Daron Rahlves, but ahead of Hermann Maier. No wonder Bjarne was beaming.
The 10-year anniversary was appropriately celebrated. Not just in the skiing arena itself, but also in the sports hall in Ringebu, which was jam packed with people having a good time and enjoying a trip down memory line. Among the athletes, this event would be all about Bjarne Solbakken. This was not a big surprise, since Bjarne had some great runs throughout this season, and won the World Cup in Vail in December 2003, in Beaver Creek (USA). On Saturday he came in at number six, and his chief, Atle Skårdal, had great expectations for Bjarne before the upcoming Super-G on Sunday. However, even though Bjarne was greatly pleased with his performance the day before, he knew that just a few tiny mistakes throughout the run had cost him the victory.
Bjarne after passing the finish line: “It wasn’t a hundred percent, but I was hoping it would be enough to make it to the podium, and in the end, it was”, said Bjarne with a smile, finishing just 15 hundredths behind Daron Rahlves. Bjarne was certain that the victory slipped away just at the end of the race, and Kvitfjell-fri-
Results, 2004 men
endly Rahlves was very happy about that.
“I truly enjoy this course. It is challenging all the way, and it suits me perfectly”, said Daron Rahlves.
Other than Bjarne Solbakken, there were three well known alpine skiers in the top this year. Rahlves took down his third victory in Kvitfjell. Stephan Eberharter did the same, as he won the downhill on Saturday. And Eberharter had the margins on his side. He was four tiny hundredths before his team mate, Fritz Strobl.
“This is a great slope, I really like it here, and I feel comfortable”, Eberharter claimed after his third victory.
And for the organizers it became a dignified 10-year anniversary after the Olympics in 1994. The atmosphere in the finish arena was impeccable, with a big crowd of spectators and top-notch skiing conditions.
“One of our best events so far”, claimed the organizer in chief, Svein Mundal.
DH: Stephan Eberharter, Østerrike. Fritz Strobl, Østerrike og Antoine Deneriaz, Frankrike.
SG: Daron Rahlves, USA. Bjarne Solbakken, Norge. Hermann Maier, Østerrike.
Manuel Osborne Paradis from Canada obtained both his own first and Canadas first victory in Kvitfjell in the additional race on Friday. And he was certainly on cloud nine.
A Canadian victory was appreciated by the organizers in Kvitfjell as well. Norway and Canada have had a good co-operation in the speed disciplines for years, and it’s always fun with a new face in the top. In Kvitfjell, surprises like this has been a bit of a tradition. Of course, Paradise wasn’t a totally unfamiliar face before he came to Kvitfjell, but it was his first time winning a World Cup race.
“This is a big day for me, a day I will always remember”, he said. The fact that there was only one year left until the Olympics on his home ground made the victory that much sweeter. And the people behind him wasn’t just nobodies. Michael Walchhofer was closest, and Aksel Lund Svindal was once more on the victory podium in Kvitfjell. This was his second bronze in Kvitfjell, but his very first in the Downhill. Kjetil Jansrud was also starting in the Downhill. He did good at the top, but a few dumb mistakes further down left him at number 37 in the end. However, the return of Matthias Lanzinger in Kvitfjell was well received. This was a very emotional reencounter, but a good one for everybody. And when Lanzinger alone stopped at the scene of his former accident, everybody felt sympathy for the friendly
Results, 2009 men
Austrian. And with that came the tears.
“It is certainly emotional being back here. But this is my way of putting the accident behind me”, claimed a relieved Lanzinger after being back at the scene.
In the Downhill race on Saturday, one experienced sly fox won over another guy with just as much experience: Michael Walchhofer. Paradis followed up and came in third.
In 2009 there were basically two Downhill races, on Friday and Saturday, with the Super-G on Sunday. On Sunday the organizers had to throw in the towel because of a huge snow-fall in the morning. Of course, that was bitter for the organizers, but also a pity for Aksel Lund Svindal and Kjetil Jansrud, who were very eager. Aksel had a great opportunity to take the lead in the World Cup. When the circus left Kvitfjell, Aksel was eight points behind the leading duo Ivica Kostelic and Benjamin Raich. Kvitfjell has always abided by carrying out all assigned events, but on this Sunday, it became an impossible task. Aksel won the big bowl in 2009, two points ahead of Benjamin Raich.
DH: Manuel Osborne Paradis,Canada. Michael Walchofer, Østerrike. Aksel Lund Svindal, Norge
DH: Klaus Kröll, Østerrike. Michael Walchofer, Østerrike. Manuel Osborne Paradise, Canada
Multiple trips down the Olympic memory line In 2014, 20 years had passed since the Olympic Games in Lillehammer. In the World Cup in Kvitfjell, this was duly celebrated, and Kjetil proved that Kvitfjell is undoubtably his arena. He won both the extra race on Friday and the Super-G on Sunday. Magnificent.
BY STEIN B. OLSEN
DH
DH
SG:
Kjetil Jansrud wasn’t that big a boy in 1994, but he was still present in Kvitfjell during the Olympic Games. This set ground for his dreams, and in 2014, a lot of his old heroes of 1994 were present when these dreams were realised. No other Norwegian racer has won two races on the same weekend in Kvitjell until Kjetil did it in 2014. With eager cheers from the old Norwegian heroes of 1994, and not least the audience present. Winning the Downhill race on Friday, he made his first victory ever in the Downhill discipline. The Downhill race on Saturday was won by Erik Guay from Canada.
In 2014, the organizers wished to recreate the event which is named the biggest exploit in Norwegian alpine history. Three Norwegians on the podium in the Combination in 1994. Who would be the best 20 years later? The three gentlemen Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt and Harald Chr. Strand Nilsen were ready at the start in what would be an intense internal fight within the team. It all started with the Downhill, not from the top this time, but from the Russi Jump. Thereafter, a Slalom run in the lowest part of the Downhill course. Then, the times were added. And we could immediately declare: Kjetil André Aamodt got his revenge on Lasse Kjus, while Harald Christian kept his bronze medal.
The medal ceremony was historic too. The prizes were handed out by Günther Mader (AUT), who came in at number four in the Combination, together with the man who came in at number five,
Markus Wasmeier (GER). As we know, the same Wasmeier won the gold medal in the Super-G and in the Giant Slalom in Hafjell. Amazing Olympic Games for Wasmeier, who has been a loyal friend of Kvitjell and Hafjell since.
After the Combination guys had done their part in the Slalom, the time was set for more reencounters with the alpine heroes of the nineties. The audience was once again introduced to Ole Christian Furuseth, Finn Christian Jagge, Tom Stiansen and Jan Einar Thorsen, Merethe Fjeldavlie, Jeanette Lunde, Marianne Kjørstad and Trine Bakke. They swept into the finish area, welcomed by an excited spectator crowd. In the finish area a lot of reminiscing took place, and of course there was an anniversary dinner in the evening.
“This was great fun. Not least the fact that “the Combination gang” took on the challenge of running the Downhill race 20 years after!
The biggest highlight of Norwegian alpine sports is still stuck in a lot of people’s memory”, says Svein Mundal.
“Even though we were reminiscing the 1994 races, this was Kjetil’s big weekend. A victory in the Dowhill on Friday, and another one in the Super-G on Sunday. Magnificent. 2014 will be remembered as a great year for the organizers and all our volunteers”.
Christoffer Faarup kjører for Danmark, men Kvitfjell oppleves som hans hjemmearena. Foto NTB/Scanpix
Han har deltatt både i OL og VM for Danmark, men hjemmebanen i World Cup sammenheng er Kvitfjell. På veg til VM i Åre deltok han også i Fartsuka i Hafjell. Et steinkast unna der han bor.
AV STEIN B. OLSENChristoffer Faarup (26) ville bli alpinist. Det var drømmen. I 2007 flyttet hele familien til Øyer. Han gikk på NTG, er medlem både i Lillehammer Skiklubb og Hobro Skiklubb i Danmark. Og når World Cup sirkuset kommer til Kvitfjell, er Christoffer nesten like mye på hjemmebane som Kjetil Jansrud.
Og foran de tre rennene i Kvitfjell har Christoffer en drøm. Han vil ha World Cup-poeng. Størst er nok muligheten i Super-G. Da må han være blant de 30 beste. Det greide han under VM i St.Moritz (SUI) i 2017 hvor han ble nummer 27. Konkurransen i World Cup er imidlertid enda større på grunn av større kvoter for de store lagene enn i et VM og OL.
– Jeg gleder meg til å komme tilbake til Kvitfjell. Det er en bakke jeg kjenner godt og hvor jeg føler meg trygg på forholdene. Nå er snøen på plass, og da regner jeg med at blir fine og like forhold for alle. Dette blir gøy, sier Christoffer.
– I Kvitfjell føler jeg meg hjemme, i motsetning til en del andre steder hvor jeg kjører World Cup renn. I denne bakken mener jeg selv at jeg har størst mulighet til å oppnå mine mål.
Christoffer rakk også innom Fartsuka i Hafjell før han reiste videre til Åre.
– Det var godt, ikke minst for hodet. Fint å få den gode følelsen i en kjent trasé med fine forhold. Det er mye bedre oppladning å få noen runder her
enn, andre alternativer. En god oppladning til VM i Åre.
– Hvordan vil du si sesongen har vært så langt?
– Det er mange som kjører veldig bra. Jeg føler også at jeg har kjørt bra, men det har så langt manglet litt på å nå topp 30. Det er små marginer, og jeg mener at den dagen alt klaffer, så kan jeg være med rundt de 30 beste. Vi får håpe at det kanskje skjer i Kvitfjell, sier Christoffer som i fartssammenheng fortsatt er en ung mann på 26 år.
Christoffer Faarup (født 28. desember 1992 i Aarhus) er en dansk alpinist. Han deltok for Danmark under Vinter-OL 2014 og fikk en 37. plass i utfor. Han deltok dessuten i disiplinene super-G og super kombinasjon. Til verdensmesterskapene i St. Moritz i 2017 fikk han en 30. plass i utfor,
en 27. plass i super-G og en 26. plass i super kombinasjon.
Faarup flyttet til Norge i 2007 for å satse på skisporten. Han bor til daglig på Hafjell i Øyer kommune. Han ble student i 2012 på NTG, Lillehammer. Faarup er medlem av Hobro Skiklub og Lillehammer Skiklub. Han kjører sammen med det svenske fartslandslag. Han representerer Danmark i alle internasjonale konkurranser.
Christoffer tok med seg en god følelse fra Fartsuka i Hafjell. Han vant sitt aller første FIS-renn i Hafjell. I Åre fulgte han opp med 26.plass i Super-G og 22. plass i utfor. Vi gleder oss til å se hva han kan få til på hjemmebane.
World Cup Kvitfjell has been a part of Club5 since 2005. A union that was founded in 1988, and which now consists of the biggest and most important international alpine organizers, each responsible for races all over the world on an annual basis. For Kvitfjell, this has been an important and rewarding co-operation.
BY STEIN B. OLSEN
Club5 was founded in 1988, and thus, this year is the union’s 30-year anniversary. Serge Lang (FRA) came up with the idea for such a union. The first few years, the co-operation was mostly about creating larger incomes for the five organizers, which was Val Gardena (ITA), Garmisch-Partenkirchen (GER), Kitzbühel (AUT), Wengen (SUI) and Val d’Isére (FRA).
Srecko Medyen, from Kranjska Gora (SLO), is the president of this organization, which now has existed for 30 years:
“Club5 is important for all the members and organizers because we are an expert organization. We all share with each other the positive experience and all the expertise each and every organizer possesses.”
“It is a lot easier to learn from others who have made mistakes, as opposed to each organizer making, and learning from, the same mistakes on their own. That way, we can increase the competence and knowledge of all out members to the level that FIS requires, and to the level all the members of Club5 should deliver”, says Medven.
The members of Club5 meets several times each year, some visit each other, and there are regular meetings in connection with the spring and autumn FIS meetings.
At these meetings, the FIS managers are almost always present. Sometimes they are actively participating in the discussion, other times the organizers discuss among themselves.
“We are supposed to be an important co-operative authority for the FIS, and during the last few years we have been acknowledged as precisely that”, says Medven.
“But it hasn’t always been like that?”
“No, the history of Club5 can be divided into several time periods. In the beginning, it was all about economy and TV, a co-operation to secure the organizers larger incomes and publicity. Then, we reached a period where it all became more of a social club. Now, we are an expert organization that co-operates well, both with the FIS and the members. In this round, we discussed this thoroughly, and we decided early on that we should not
be, or create, a political arena, but be exclusively focused on making our product as good as it can be, according to the framework we relate to.” “That’s why we started developing the Club5 workshop. It consists of different themes every time, and this has worked well in terms of our intentions. Also, this way a larger number of people within the organization has been able to participate.”
The future involves challenges for everyone involved in ski sports. However, Medven is quite sure that the Club5 will continue to exist, and have precisely the same role in the future, as it has today. Learning from others, requiring more skills, will never go out of fashion.
“We will consider all the new elements coming up, discussing them with all the new members in the same way we have been these last few years. Club5 is the best place to discuss new initiatives, because we are well trained, have unique and divergent skills in a lot of different areas. We can and will work hand in hand with the FIS regarding the same challenges. Together we will guard the most important issue of the Club5, securing World Cup races all over the world.”
And Medven is quite clear on one thing:
“We are continuing the work, we have to dominate within the area of technology, and we have to do this together with the FIS. The FIS makes the rules, and we will always be constructive and innovative. We will always come up with new suggestions and discuss them with the FIS to find the right way to proceed”.
“Today, there is a big competition for organizing alpine World Cup races. Do you think it is an extra advantage to be a member of the Club5, to keep one’s place in the circus?”
“Well. No, it’s not a guarantee for anyone. The organizer must deliver at the level expected of them, and if they don’t deliver at this level according to the FIS, the Club5 has no tool to protect each individual organizer. It is the FIS who ultimately decides who will be a part of the calendar, and who will not. But we are working hard to keep the rights of the organizers. This is because the rules change, and sometimes the rules change in a direction which will create an economic challenge for the organizers, or other issues. And, as long as we don’t have an open bank account, but limited budgets, we have to make sure these changes don’t have too big consequences. For example, consider the increase in prize money, which went from SFR 100 000 to 120 000 in two years. The idea was that they would be increased in one year, but we came to an agreement with the FIS that it would happen over two years instead, which made it more predictable for the organizers.”
“There are also other issues, like security, which have to be discussed before they are put into practice. And it is best to discuss with all the stakeholders, the FIS, the athletes, teams and unions, before things are implemented. Because of this it is important that the organizers stand together, alone you are weak, together we are stronger, and we will be heard”, says Medven.
“Are you surprised that organizers within other sports does not have a similar type of co-operation?”.
“That’s politics, which we don’t discuss. We have found something that works for the alpine sports”, Srecko Medven says with a grin.
MEMBERS OF CLUB5:
Val Gardena (ITA), Garmisch-Partenkirchen (GER), Kitzbühel (AUT), Wengen (SUI), Val d’Ísère (FRA), Alta Badia (ITA), Cortina d’Ampezzo (ITA), Kranjska Gora (SLO), Schladming (AUT), Maribor (SLO), Lake Louise (CAN), Adelboden (SUI), Kvitfjell (NOR), St. Moritz (SUI), Åre (SWE), Zagreb (CRO) and Crans-Montana (SUI)
Han er vokst opp på toppen av gamle Bergebakken i Lillehammer. Alpint har alltid stått hans hjertet nærmest. Nå har fått drømmejobben. Han etterfølger Svein Mundal som daglig leder i Hafjell-Kvitfjell Alpin AS. For første gang skal han få jobbe med alpint på høyeste nivå.
AV
Ole Kristian Kirkerud (50) har lang fartstid både som aktiv alpinist, trener og leder. Han har sittet i styret i Hafjell-Kvitfjell Alpin AS de siste årene. Vært leder av alpinkomiteen i Lillehammer Skiklub samt i Oppland Skikrets. Han er videre vært sentral i de fleste alpine arrangementene i Hafjell Alpinsenter de siste årene. Under OL i 1994 var han portdommersjef i Kvitfjell. Den gangen rekruttert av Svein Mundal. I tillegg har han lang fartstid fra næringslivet.
– Drømmejobben?
– Ja, det vil jeg si. Å få jobbe med alpinarrangement på øverste nivå, er jo å kunne få drive med hovedhobbyen min på fulltid. Det må nesten si å være en drøm, forteller Ole Kristian som denne gjennom denne vinteren jobber sammen med gamlesjefen Svein Mundal.
– Det er mye å sette seg inn i, og jeg er glad for at jeg kan overlappe med Svein som sitter på mye erfaring og kunnskap som er nødvendig i en slik jobb. Kompetansen til de andre dyktige nøkkelpersonene i organisasjonen er også særdeles viktig i denne sammenheng, sier Kirkerud.
VIKTIG FOR HELE REGIONEN
– World Cup i Kvitfjell er viktig for hele Lillehammer regionen, og etterhvert håper jeg også på World Cup i Hafjell. Det er et naturlig mål. Begge arenaene er Nasjonalanlegg og det er viktig med store arrangement for holde anleggeene ved like. Vi er Norges alpindal - The Alpine Valley. Det har vi vært i mange år, og det skal vi fortsatt være. Vi er størst i Skandinavia på alpin aktivitet både sportslig og på arrangement. Min oppgave blir å fortsette å utvikle arrangementsselskapet, sikre bærekraft og fornying, sier Kirkerud som klart og tydelig viser at dette er noen han brenner for.
– Hvilke arrangement ser du for deg de neste årene?
– Det første og mest naturlige er at vi melder vår interesse til å være vertskap for World Cup-finalen i 2023. Det ble faktisk vedtatt på styremøte i selskapet i slutten av januar. Deretter må det være å se på muligheten for å få WC til Norge på damesiden. De norske jentene fortjener å få sin alpine Homenkolldag på like linja som gutta.
– Trangt nåløye?
– Det er mange om beinet, men vi må rigge oss slik at vi kan også påta oss avlyste World Cup-renn på kort varsel. I Kvitfjell har vi som kjent tatt over mange renn opp gjennom gjennom årene.
ET SPENNENDE ÅR
– 2019 rennene i Kvitfjell i mars blir ditt første arrangement på WC-nivå. Hva blir viktig i år?
– Etter World Cup i 2018 ble det nedsatt ei arbeidsgruppe med nøkkelpersoner fra Alpinco, Norges Skiforbund og arrangøren. Mandatet har vært å se på ulike områder for ytterligere forbedringer. Fram mot WC uka ha vil vi ha ekstra fokus på mannskap og management, maskiner og utstyr, kvalitetssikring av underlaget i traseen samt innkvartering for lagene. Vi har gjort flere grep, og jeg mener selv vi skal nå våre målsettinger, forteller Kirkerud.
Gruppa som har jobbet med dette har vært Odd Stensrud ( Alpinco), Claus Ryste og Terje Lund (NSF), Svein Mundal, Ole Johan Bjørge samt Ole Kristian Kirkerud (som har ledet arbeidet) fra arrangøren.
Vårt hovedfokus i 2019 er definitivt det som skal skje i løypa og organisering av det renntekniske, sier Kirkerud.
✓
✓ Vegbygging
✓ Muring med naturstein
✓
Gladengveien 3
0661 Oslo
Mail: post@drivnorge.no
Phone: 21505150
post@totalproduction.no • Tlf . 476 81 401
Stolt sponsor av World Cup Kvitfjell
Ordet ordentlig gjenspeiler seg i alt vi gjør - det er en selvfølge at kaffen vår skal smake ordentlig godt og være av beste kvalitet, men ordentlig kaffe betyr også at vi skal oppføre oss ordentlig!
Kjeldsberg Kaffe er det eneste norske kaffebrenneriet i storskala som produserer utelukkende sertifisert kaffe. Vi bryr oss nemlig om både kaffebonden, kloden og deg, og på denne måte kan du nyte ordentlig god kaffe med god samvittighet.
Bridgestone encourages all the fantastic competing athletes, showing their absolute focus, day after day to realize their dreams.
On the ski slope such as on the road, stay on track, keep going, no matter what.
THURSDAY FEBRUARY 28TH
10:00 Official training men’s downhill
21:00 Get Together Party. Plaza Café on the Middle Station. Music and bar
FRIDAY MARCH 1ST
10:00 Official training men’s downhill
21:00 Get Together. Skibar in Gudbrandsgard Hotel
SATURDAY MARCH 2ND
08:30 Entertainment in the finish area.
The «Midt-Gudbrandsdal» community presents itself. Stands and activities for all ages.
10:00 DOWNHILL MEN
11:30 Awards ceremony in the finish area, Top 3
11.35 Entertainment in the finish area.
The «Midt-Gudbrandsdal» community presents itself. Stands and activities for all ages.
14:00 After-ski at the Middle station both East and West-side
Café Plaza: Live music «The Busy Road»
22:00 World Cup Party Gudbrandsgard Hotel Live Music «Baksia»
Kvitfjell Pub & Pizza Fåvang «The Busy Road»
SUNDAY MARCH 3RD
09:30 Entertainment in the finish area. Stands and activities for all ages.
11:00 MEN’S SUPER-G
12: 30 Awards Ceremony in the finish area, Top 3
worldcupkvitfjell.no