I år er det 25 år siden det første World Cup-rennet i Kvitfjell ble gjennomført. 25 år med masse moro og store opplevelser. Arrangøren er stolt over den utviklingen som har vært, og den jobben som er gjort av funksjonærer og samarbeidspartnere. Denne helgen ønsker vi både å feire det vi har gjort, og ikke minst se framover.
Og så skal vi selvfølgelig feire Aksel Lund Svindal sitt utforgull fra OL i Korea samt Kjetil Jansrud sine medaljer i utfor (sølv) og SG (bronse). De norske alpinistene har hatt en fantastisk sesong, og mye står også på spill under de to rennene i Kvitfjell. Aksel kan sikre seg WC-kula i utfor og Kjetil det tilsvarende i SG. De trenger derfor støtte fra et entusiastisk publikum.
På vegne av Organisasjonskomitéen ønsker jeg deg hjertelig velkommen til enda en fartsfest i klassikeren Kvitfjell. Ta med venner og bekjente til 2 uforglemmelige renndager i Kvitfjell!
Svein Mundal, Leder av organisasjonskomitéen
Hvis været spiller på lag, arranger vi WC-renn nr. 62 på søndag. Det første rennet var i 1993. Da vant Kjetil André Aamodt Super-G. Hvis Kjetil eller Aksel er raskest lørdag og/eller søndag, vil det være syvende år på rad at en norsk løper er på toppen av seierspallen.
Gi dem begge noen skikkelige heiarop, og vift med flagget ditt når de nærmer seg målstreken! Vi vet også at Kvitfjellpublikummet vil heie fram de beste utenlandske alpinistene. Vi setter stor pris på å ha alle verdenstoppene her i den klassiske Kvitfjell-løypa!
Til slutt vil jeg takke alle frivillige som gjør dette arrangementet mulig. Etter 20 000 arbeidstimer håper vi at forholdene både i og utenfor bakken vil bli minst like gode som under regndagene i fjor. Til alle dere: TUSEN TAKK FOR DIN VIKTIGE INNSATS, BASERT PÅ KVALITET I ARBEIDET!
Vi satser på at været spiller på lag. Da garantere vi deg en World Cup-helg med fart og topp alpin skikjøring under like og gode forhold for alle deltagerne!
Vi ønsker ditt bidrag til folkefest velkommen!
Svein Mundal Arrangementsansvarlig
World Cup i Kvitfjell - det store høydepunktet som hver vinter setter verdens søkelys på kommunen i noen fartsfylte dager.
Vi ønsker å gratulere arrangøren med jubileet - 25 år siden Kvitfjell arrangerte sitt første WC-renn. Ringebu kommune er svært stolte over å kunne være vertskap for verdens beste alpinister, og vi ønsker utøvere og publikum velkommen til spennende konkurransedager her i Kvitfjell.
For alle i vår region og for alpininteresserte i innog utland, er dette noen flotte festdager i en spennende og utviklende destinasjon. Kvitfjell sin videreutvikling med en ny fjellside, Varden, er ikke minst viktig for økt turisme. Det er ingen tvil om at WC -arrangementene er en sentral driver for destinasjonensutviklingen. Kvitfjell som alpindestinasjon er et viktig trekkplaster for vinterturister, og som arrangør av World Cup renn er anlegget med å synliggjøre Norge i utlandet. Idretten får også god tilgang og tilrettelegging for trening både for både klubber, topp og bredde.
World Cup i Kvitfjell har selvfølgelig stor betydning for Ringebu kommune - og ikke minst Gudbrandsdalen som region. Hele vår region har et unikt fortrinn mot mange andre destinasjoner i både inn- og utland: Vi har snø! «Snøen er et like viktig identitetsmerke som flagget og kongen.» Snø er som hvitt gull som gir kommunen og regionen mange arbeidsplasser.
Sameiet Kvitfjell Nasjonalanlegg, det vil si Ringebu kommune, Norges Skiforbund og Kvitfjell Alpinanlegg AS, har stått samlet siden 1999. Det er utført store investeringer i anlegget som utgjør mangfoldige titalls millioner. Årlige investeringsbehov/ rehabilitering er nå på mellom 8-12 mill kr. I tillegg til sikrings- og arrangementsutstyr er det utført betydelige oppgraderinger på snøproduksjon, løypeutvidelser, bygningsmasse og teknisk infrastruktur - herunder heiser. Mange av disse investeringer er ikke synlige for publikum, men helt nødvendig for å holde anlegget i den stand som forventes og kreves av en internasjonal arena for alpinsportens formel 1.
Investeringene i Nasjonalanlegget finansieres med bidrag fra Kulturdepartementet, Kvitfjell Alpinanlegg AS, Hafjell- Kvitfjell Alpin AS og Ringebu kommune.
Nasjonalavtalen går ut i 2019, og vi er nå godt i gang med arbeidet og vurderinger for å forlenge denne. I 2014 ble det inngått en ny 5-års avtale som sikrer Kvitfjell status som nasjonalanlegg for de alpine fartsdisipliner til juni 2019. Avtalen gir grunnlag for nasjonalanleggsmidler til nødvendig vedlikehold og oppgradering slik at Kvitfjell kan beholde statusen som en av verdens beste utforløyper. Partene har som felles intensjon at avtalen skal forlenges også etter 2019. En forlengelse av avtalen er helt sentralt for å beholde Kvitfjells posisjon som en klassiker i den alpine verdenscupen, og ikke minst med tanke på framtidige internasjonale mesterskap i Hafjell og Kvitfjell.
Nasjonalanlegget i Kvitfjell har i tillegg utvilsomt bidratt en del til den sportslige suksessen norske utøvere har internasjonalt i farts- disiplinene. Det er med stor glede vi nærmer oss 10.-11. mars, da vår OL-arena igjen fylles med fart, spenning og folkeliv. For vår region er det ekstra hyggelig at Kjetil Jansrud er med og kjemper om topp-plasseringer rundt om i verden. Kjetil er en idrettsutøver som vi er svært stolte av fordi han nærmest har vokst opp i Kvitfjell.
Ringebu og Øyer kommune med Nasjonalanleggene i Hafjell og Kvitfjell har konkrete planer om å søke alpin-VM i 2025. Konseptet er at Kvitfjell skal være anlegget for utfor og Super-G og Hafjell for de tekniske grenene. Dette kan bli spennende, men vi er avhengig av at Norges Skiforbund står 100% bak en slik søknad. Nasjonalanleggene i Kvitfjell og Hafjell bør prioriteres til et slikt arrangement.
Ringebu kommune har også mer å by på. Vi har trivelige miljøer med spesialbutikker i kort avstand fra Kvitfjell. Landsbyen Ringebu som ligger like nord for Kvitfjell, og Fåvang sentrum som ligger i sør.
Jeg ønsker alle noen flotte dager og velkommen til Kvitfjell!
Bruno Tuaire (FRA) TD FIS
Markus Waldner Race Director FIS
Hannes Trinkl Ass. Race Director FIS
Ole Johan Bjørge Chief of Race
Håkon Bakken Start Referee
Lisbeth Øgård Finish Referee
Svein Mundal President
Stein B. Olsen Vice President
Marie Solhaug Chief Adm. Office
Unni Lien Tagestad Accommodation
Christiane Fiske Press
Solfrid Mundal Entries/Team accomandation
Jo-Bjørner Haugen Ceremonies
Bjarne Løkken Transport
Nadja D. Olsen Culture
Nils Magne Mathisen Communications
Bjørn Reberg IT
Bente Fjellstad Bjørge Volunteers
Kjell Sagstuen Arena Finish area
Thor Erik Taraldsen Finance Director
Matilde Heggdal Heimstad Parking and Ticket
Terje Lund Norwegian Ski Federation
Odd Stensrud CEO Hafjell and Kvitfjell Arena
Ole Johan Bjørge Chief of Race
Per Arne Kleven Chief of Course
Stig Gøran Bakke Ass Chief of Course
Jan Erik Fossheim Chief of Piste
Bjørn Terje Lindstad Chief of Gate judges
Aage Lesjø Chief of Timing
Andreas Espinoza Chief of Doctors
Frode Fjellstad Chief of Red Cross
Espen Cedell Chief of Blue color
Roger Theodorsen Chief of Equipment
Gunnar Fretheim Chief of Kvitfjell Alpine Arena
Stefan Havnalid Johnsen
Norwegian Ski Federation
Eigil Andersen Arena Producer
Anders Heftye Sound Producer
Arne Foss Sound Engineer
Vidar Johansen Senior TOM OB Buss
Johannes Apelseth Script
Eirik Thorgersen Speaker
Rikke Skov Speaker
Emilie Fekene Speaker
Georg Kvalsvik Picture Producer
Anja M. Amundsen Graphics
Sverre Heftye Camera
Aurora Raanaas Camera
Kristina Andersen Camera
Jan Kolstad Camera
Ole Johnny Myhrsveen Sound Equipment
Jahn Petter Dahlum Chairman
Eva Tine Riis-Johannessen Vice Chairman
Liv Bjerke Member
Ole Kristian Kirkerud Member
Odd Stensrud Member
Unni Tagestad Member
Stein Opsal Member
Ola Evjen Leder
Dagfinn Neteland Nestleder
Andrea Bell Pedersen Ungdomsrepresentant
Kenneth Larsen Medlem
Anne Cathrine Enstad Medlem
Lars Inge Graabak Medlem
Mike Kertesz Technical Operations Manager
Sophie Clivaz Media Coordinator
Kjetil Jansrud innbitt på toppen av Kvitfjell. Det er lørdag 25. februar i 2017. I målområdet venter tusener av tilskuere. Han har ett mål, å vinne. Være best i sin egen lekegrind. Han kjenner hver sving, hvert hopp.
1 minutt, 47 sekunder og 63 hundredeler senere er han historisk. Seier nummer seks i Kvitfjell er i boks. Ingen har vunnet flere ganger.
AV STEIN B. OLSEN
Historisk seier! Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Da Kjetil hevet armene over hodet og så det lyste grønt, tok det helt av i Kvitfjell. Publikum, rekordmange denne lørdagen, hadde fått det akkurat slik de ønsket. Seier til Kjetil Jansrud på hoveddagen i Kvitfjell, hans aller første lørdagsseier. Å si at stemningen var elektrisk i hele Kvitfjell er ingen overdrivelse. Det ble en fantastisk flott dag.
SMILTE FRA ØRE TIL ØRE
Alle smilte, og aller mest Kjetil sjøl selvfølgelig. Med også arrangøren med Svein Mundal i spissen. Dette ble en god og stor dag i Kvitfjell.
- Vi har faktisk i WC-sammenheng aldri hatt så mange tilskuere på en lørdag som i år. Alt fungerte slik vi hadde planlagt og håpet på. Og så norsk utforseier i Kvitfjell da. Og det av vår lokale yndling Kjetil som ble historisk. En fantastisk dag, sier Mundal.
- Og Kjetil ble historisk på flere måter. Han er den første nordmannen som har vunnet utfor på lørdag i Kvitfjell, hvor rennet har startet helt på toppen, sier Mundal. Lasse Kjus var den siste norske som vant det klassiske utforrennet i Kvitfjell. Det skjedde i 1997, men det rennet ble kjørt fra damestart.
For Kjetil ble ventetiden lang, men desto større var lettelsen da det hele var over, og hans navn fortsatt stod øverst på resultatlista.
STOR STAS
På startstreken visste Kjetil hva det handlet om. Foran lørdagens renn stod han bokført med akkurat like mange seire i Kvitfjell som legendariske Hermann Maier. De hadde fem hver seg. Etter rennet stod Kjetil alene igjen på toppen som mestvinnende.
- Nå er jeg alene på toppen med seks. Det er stas, smilte Kjetil til et samlet norsk pressekorps. Dette var også hans seier nummer 19 i verdenscupen, og seks av disse har han tatt i Kvitfjell. Det forteller mye om forholdet mellom Kjetil og hans egen hjemmebane.
Om selve rennet hadde Kjetil følgende å si. - Det var et perfekt løp fram til «Løftet». Der tok skiene tak for tidlig, og i og med at det er mye balanse i alpint, så forsvant tyngdepunktet mitt utover. Jeg mistet balansen og tippet litt bakover, og det kan være farlig, så jeg måtte foreta en «quick fix», og slippe opp litt. Da fikk jeg et veldig rundt spor, noe som ikke var optimalt, forklarer han.
Aamodt
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
i Super-G søndag.
Sagt med klare ord kunne seieren gått fløyten. På de siste 15 sekundene av rennet, tapte Kjetil akkurat et halvsekund til mannen på andreplass Peter Fill (ITA). I mål var Kjetil åtte hundredeler foran Fill. Og folkens, åtte hundredeler er ikke akkurat et hav av tid, men det er nok.
SIKRET KULA
Foran søndagens Super-G hadde Kjetil mye å forsvare, men denne søndagen kjørte han med innsiden av hodet. Tok ingen sjanser, valgte ei konservativ linje. Tanken denne søndagen handlet ikke om å vinne, men å sikre seg sammenlagtseieren i Super-G cupen. Før rennet hadde Kjetil en solid ledelse, nå handlet det om å sikre en vettug plassering. 7. plassen var i så måte akkurat tilstrekkelig, og han kunne reise fra Kvitfjell med seier lørdag og kula i Super-G på søndagen. - Jeg har gamblet enkelte ganger tidligere i sesongen, men ønsket ikke det nå. Jeg kunne selvsagt gjort det, men jeg er ikke dum, sa Vinstragutten og gliste.
Og det ble en god norsk dag søndag. Alexander Aamodt Kilde ble nummer fire og klatret da opp på en andreplass bak Kjetil i sammendraget i Super-G.
RESULTATER
Utfor fredag:
1. Bostjan Kline (SLO)
2. Mathias Mayer (AUT)
3. Kjetil Jansrud (NOR)
4. Erik Guay (CAN)
5. Manuel Osborne-Paradis (CAN)
Utfor lørdag; 1. Kjetil Jansrud (NOR)
2. Peter Fill (ITA)
3. Beat Feuz (SUI)
4. Manuel Osborne-Paradis (CAN)
5. Carlo Janka (SUI)
Super-G søndag: 1. Peter Fill (ITA)
2. Hannes Reichelt (AUT)
3. Erik Guay (CAN)
Alexander Aamodt Kilde (NOR)
5. Beat Feuz (SUI)
Hovedbilde: Kjetil Jansrud, innbitt og konsentrert på toppen av Kvitfjell. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Et nytt flaggskip er her.
Med nye Audi A8 øker forspranget igjen. For med denne bilen lanserer vi også et helt nytt designspråk, et nytt betjeningskonsept og et helt nytt kvalitetsnivå. Du trenger ikke en krystallkule for å se inn i fremtiden. Du kan bare ta en kikk på det nye flaggskipet vårt. Les mer på Audi.no
Audi. Forspranget ligger i teknikken
12. 00 Utfor menn, offisiell trening
21.00 Get Together-Party, Plaza Skikafé. Musikk & bar
11. 00 Utfor menn, offisiell trening
21.30 1993-2018. «25 år - 60 WC renn»-Party Plaza Cafe. Tordensky spiller live.
09.00
Underholdning i målområdet. Midt-Gudbrandsdalen presenterer seg. Stands og aktiviteter for alle aldersgrupper. Underholdning fra scenen
11. 00 Utfor menn
12. 30 After-ski i målområdet
12. 45 Premieutdeling i målområdet. Topp 3
13.30 Young Attacking Vikings. Parallellslalåm. Familiebakken på mellomstasjon
14. 30 After-ski på mellomstasjonen og på Vestsiden.
21.30 World Cup-Party Gudbrandsgard. Imperial Leisure spiller.
22.00 Kvitfjell Pub & Pizza, Fåvang. Grusk- irsk folkerock.
22.00 Ryk og Reis i Hafjell.
09. 00 Midt-Gudbrandsdalen presenterer seg. Stands og aktivitetstilbud for store og små.
Underholdning fra scenen
10:30 Super-G menn
12. 00
Premieutdeling i målområdet. Topp 3
worldcup.kvitfjell.no
Ingen nordmann hadde noen gang tatt gull i en OL-utfor. Det måtte bli Aksel Lund
Svindal som brøt den barrieren.
Foto Scanpix / Dimitar Dilkoff
Siden OL på hjemmebane i 1994 har nordmenn kjempet om OL-gull i utfor uten hell. De har vært nær, men aldri lykkes, før torsdag 15. februar i 2018. Og selvfølgelig var det Aksel Lund Svindal som brøt den norske forbannelsen.
AV STEIN B. OLSEN
✓ Han var den første nordmannen som vant utforgull i et alpint VM; Åre 2007. ✓ Han var den første nordmannen som vant OL- gull i utfor; 11 år senere. ✓ Han er den første mannlige alpinist som har tatt gull i fire VM på rad.
Og når en forbannelse først ble brutt, fulgte like godt Kjetil Jansrud opp slik at ble det norsk dobbeltseier.
En utrolig prestasjon av vinneren. At det skulle bli gull til Aksel, historiens første, er både fortjent og rettferdig. Vi velger å minne om en annen stor idrettsmann, Kjetil André Aamodt, som har vært den som har vært aller nærmest opp gjennom. Det skjedde på hjemmebane i 1994, i Kvitfjell. Da tapte Kjetil André gullet med fire hundredeler. Det har han fått høre mer enn en gang for å si det slik.
– Aksel Lund Svindal fortjener tittelen som tidenes norske idrettsutøver, sa Kjetil André Aamodt.
Og det er ikke bare det sportslige Kjetil André tenker på. Aksel Lund Svindal har vært ute 4 ganger på grunn av skader med langvarige konsekvenser. Hver eneste gang har han kommet tilbake.
- Både Aksel og Kjetil leverte vanvittige løp, og endelig tar vi utforgullet. Det er så fortjent. Aksel Lund Svindal har vært verdens beste utforløper de siste 10 årene og er kanskje tidenes utforløper nå med to VM-gull og et OL-gull. Pluss alle seirene i verdenscupen. Det er veldig fortjent at det er han som står på toppen der, sa Aamodt som var tilstede som TV-Norges ekspertkommentator. En annen som også var på plass som ekspert, var Lasse Kjus. Han vet også hvordan det er å ta sølv i en utfor-OL. Det gjorde han både i Nagano og Salt Lake City.
– Dette er bare helt rått. Så fantastisk fortjent, var hans kommentar.
Det var ingen overraskelse at det skulle handle om disse to sympatiske og reflekterte norske toppidrettsutøverne denne dagen. Alle har respekt for de to. Og ikke minst har de det for hverandre. Aksel var førstemann ut, og kjørte i mål til grønt. Kjetil kom to startnummer bak, og hadde grønt hele veien før målgang.
– Det ser jo fryktelig stygt ut for meg når Kjetil passerer andre hoppet og er fire tideler foran, sa Aksel, men som samtidig visste han hadde en veldig sterk avslutting. I mål var Kjetil Jansrud 12 hundredeler bak. Dermed var Aksel den som skulle bli historisk av de to. Det var han som sørget for det aller første OL-gullet i utfor.
At han var historisk denne dagen brydde Aksel seg lite om. – Bare det å ta OL-gull... OL-utforen har blitt utsatt og utsatt. Spenningen bygger seg opp, også blir vi 1 og 2 i dag. Det går jo ikke an å få det bedre. Det er helt nydelig, mente Aksel mens sidemannen bare nikker.
– Det er veldig fortjent for Aksel. Det blir en helt sinnssyk dag for laget. Jeg er vanvittig fornøyd, smiler Kjetil.
Selveste Kronprins Haakon var til stede på stadion da Svindal sikret OL-gullet. Han fikk i tillegg være med på besiktigelsen før rennet.
– Jada. Han kikka på noen nøkkelsteder. Det er mye kulere å se på noe hvis man har fått litt mer «Insight», så vi ga han en radio også, så han kunne følge med på aktiviteten på laget hele tiden, slik at han hadde full kontroll, sier Svindal.
– Det er utrolig imponerende at de klarer å kjøre så fort når det teller som mest. De er opplagt ekstremt dyktige idrettsutøvere, og så er de veldig flinke mentalt.
– Det å være oppe i løypa og få se hvor bratt og isete det er var strekt. Jeg var glad det ikke var jeg som skulle kjøre rett ned den løypa. Det gjør jo bare at jeg blir enda mer imponert over det de klarer å prestere, sa Kronprins Haakon.
For Aksel har det vært en lang veg tilbake fra skade. Han forteller at fra du våkner opp fra narkosen, og ikke vet om du kan kjøre på ski og kjøre et nytt renn, er det en lang ferd tilbake. Aksel har vært like målrettet og dedikert i dette arbeidet som alt annet. Både Aksel og Kjetil fremhever alltid laget og samspillet med støtteapparatet. Alle står på, nær sagt døgnet rundt, for at de skal lykkes. Og derfor lar vi sølvvinneren Kjetil Jansrud hylle gullvinneren tilslutt.
– Det er utrolig fortjent. Han har VM-gull, han har vunnet utforcupen så mange år og vært skadet. Det er ingen som har vært i tvil om hvor rå han er, og det å krone det med OL-gull det er fortjent.
2010
2006
2015
2013
2005
Aksel Lund Svindal vant den totale verdenscupen i alpint 2006/2007 og i 2008/2009. I sesongen 2006/2007 vant han også storslalåm- og kombinasjoncupene, mens han i 2008/2009 og 2011/2012 vant Super-G-cupen. I 2012/2013 og 2013/14 vant han både utforcupen og super-G-cupen. Han vant også disiplincupen i Super-G i 2006, bare to poeng foran Hermann Maier. Samme året ble han nr. 2 sammenlagt i den totale verdenscupen.
Vi satt benket foran TVen. Dette var dagen vi skulle innkassere en ny gullmedalje. Vi hadde natta før opplevd dobbeltseier i utfor. Alt var klart for en reprise i den norske kongeøvelsen Super-G.
AV STEIN B. OLSEN
Kjetil Jansrud er klar for Kvitfjell med to olympiske medaljer i kofferten.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Hovedbilde:
Foto: Dimitar Dilkoff / NTB scanpix
Slik skulle det ikke gå. Men Kjetil Jansrud tok medalje nummer to i dette mesterskapet, bronse. Har vi lov til å være skuffet? NEI, vi må aldri bli så blaserte at vi er skuffet over en olympisk medalje. Den eneste som umiddelbart hadde lov til å være litt lei seg var hovedpersonen selv Kjetil Jansrud. Men likevel: denne dagen var det litt stang ut, som det var stang inn dagen før. Slik er toppidretten.
HVORFOR?
Hvorfor blir det slik, hvorfor kjørte plutselig Mayer (AUT) og Feuz (SUI) raskere enn våre to, og det i vår paradegren? Det handler litt om tilfeldigheter som valg av startnummer for eksempel. I Super-G har du ingen treninger. Du får besiktige løypa samme dag som du skal i aksjon. Ingen muligheter for å prøve og feile med andre ord. Denne dagen startet Kjetil først av favorittene med Aksel to startnummer bak. På en TV- skjerm på toppen følger derfor utøverne med på løperne fra startnummer 1. De ser blant annet linjevalg som er utrolig viktig. På den måten har de mulighet til å gjøre sine siste vurderinger opp mot det de har besiktiget. Startnummer 1 og nummer 2, kjørte begge ut. Ble Aksel og Kjetil derfor litt usikre på om de kunne gi full gass hele veien? Kjetil hadde startnummer 7, Aksel hadde 9, og gull- og sølvvinneren hadde 15 og 16. De kunne studere alle foran seg inklusive Kjetil og Aksel. Det var muligens gull og sølv verdt, for å si det på den måten.
I studio satt de to ringrevene Lasse Kjus og Kjetil Andre Aamodt. De var ikke skuffet, men påpekte at det var en liten feil som ødela for Kjetil denne dagen. Så små er marginene enkelte ganger (18 hundredeler for Kjetil). - Vi må ikke glemme at det er utrolig mange gode toppalpinister i verden. Vi må ikke bli bortskjemte. Aksel og Kjetil har gjort en fantastisk innsats her i Korea. Tre medaljer, det er helt rått var guttas konklusjon. Kjetil tok sin 5. OL medalje Aksel sin 4. Begge har 2 gullmedaljer.
En av de som har fulgt norsk alpinsport i en årrekke, Dagbladets Morten Pedersen hadde denne kommentarer på trykk etter Super-G rennet.
«Bare Kjetil Jansrud har lov til å være skuffet etter bronsen i SuperG. Kjetil Jansrud (32) er den eneste som kan tillate seg å henge litt med hodet etter tredjeplassen i Super-G. Alle vi andre må skamme oss om vi ikke evner å verdsette prestasjonen det er å vinne medalje i OL.
HAN VAR STORFAVORITT i den norskeste av alle alpine OL-øvelser, han var i form og hadde sett fram til dagen lenge. I tillegg er han kjent som verdens beste tekniske Super G-kjører. Det er ingen annen alpinist som kan sette samme så gode og rene buer i over 100 kilometer i timen som Kjetil. Han var også stinn av sjøltillit og glede seg etter utforsølvet og Liverpools 5-0 seier i Porto.
FØR DETTE RENNET sto Norge med fem av åtte OL-gull i Super G. Sist en utlending vant var i Nagano i 1998 (Hermann Maier). Og det er ikke fordi Super G er lett at Kjetil André Aamodt (Albertville 1992, Salt Lake City 2002, Torino 2006), Aksel Lund Svindal (Vancouver 2010) og Kjetil Jansrud (Sotsji 2014) har gjort disiplinen til en tilnærmet gullgaranti for Norge. Det er fordi Super G mest sannsynlig er den teknisk mest krevende fartsfølelsen øvelsen i alpint.
KJETIL JANSRUD GJORDE egentlig bare en stor feil i dette rennet. Det kostet ham gullet. Litt over halvveis ned fjellet bommet han litt på linja, måtte sette opp skia og tapte de hundredelene (18) som var forskjellen på en og tre. Og det er sånt som kan skje i en OL-konkurranse der traseen er ny og besiktigelsen i timene før rennet er det første møtet du har med utfordringene. Det er knapt mulig å få gjort alt riktig. Du må bare risikere, håpe du har valgt riktig og satse på at ferdighetene og rutinen holder deg flytende.
JEG SKAL IKKE påstå at sola som stadig ble varmere var årsaken til at Matthias Mayer (AUT) vant gull og Beat Feuz (SUI) sølv fra startnumrene 15 og 16. Når de norske løperne sjøl sier det ikke var en faktor, selv om de i tillegg til veldig mye annet også er oppdratt til å være verdens beste tapere, da tror jeg dem på det. Men det som derimot er helt sikkert er at Mayer og Feuz – i tillegg til å være fantastisk gode skiløpere – hadde en (liten) fordel av å se de norske gutta kjøre på startnumrene sju (Jansrud) og ni (Lund Svindal). Besiktigelsen er nemlig en ting. Linjevalg i praksis, spesielt når det kommer fra to av verdens beste fartskjørere, er uvurderlig tilleggsinformasjon.
FOR KJETIL JANSRUD og Aksel Lund Svindal, selv om OL handler om medaljer, er det først og fremst gullet de kjører for. Når de som er foran dem på resultatlista ikke er en rød, hvit og blå kamerat vil alltid andre- og tredjeplasser være en liten nedtur. Men i et historisk perspektiv er denne bronsemedaljen enda en norsk bragd, den andre Kjetil Jansrud vant på to dager. Ja, jeg skjønner at det irriterer gutten sjøl. Alle vi andre derimot må bare klappe i hendene og gratulere.»
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Det står mye på spill under World Cup i Kvitfjell. På tampen av sesongen øker fokuset på World Cup-sammenlagt, jakten på kulene. Det er slik i alpint at det deles ut sammenlagtseiere både i totalencupen og i hver enkelt disiplin.
AV STEIN B. OLSENMen når gutta kommer til Kvitfjell handler det mest om utfor og Super-G. Sammenlagtseieren går til Marcel Hirscher som den har gjort de siste årene. Spenningen er derfor først og fremst knyttet til fartsdisiplinene, og både Kjetil og Aksel er på skuddhold, slik de har vært de siste årene.
AKSEL KAN TA DOBBEL
Aksel Lund Svindal har gjort et fantastisk comeback etter nok en skade og har en mulighet til å gjenta bedriften fra 2014. Da tok han kula både i utfor og Super-G slik Kjetil Jansrud gjorde det året etter. Det er dog viktig å understreke at det er mye som fortsatt kan skje. Det er 200 poeng igjen å kjempe om i hver disiplin, i Kvitfjell og finalen uka etter i Åre.
Hvis vi ser på utforcupen så er det sveitsiske Beat Feuz som leder med 542 poeng. Han er 40 poeng foran Aksel Lund Svindal. Det er disse to det handler om i denne grenen. De andre ligger for langt bak. Kjetil Jansrud er nummer fem med sine 264 poeng. Aksel har to store fortrinn. Hjemmebane i Kvitfjell, og gode minner fra Åre. Åre er ikke fast inne som arrangør for World Cup herrer, og gutta har ikke hatt mange sjanser til å kjøre utfor i Åre. Men det har Aksel gjort tidligere med bravur. Det begynner riktignok å bli noen år siden, men i 2007 ble Aksel verdensmester i ufor i denne bakken. Utforcupen de to siste årene har blitt vunnet av italienske Peter Fill. Han er ikke på samme nivå i år.
I Super-G er det langt tettere, og her kan våre gutter faktisk sikre seg en dobbeltseier i en øvelse som nær sagt alltid har vært helnorsk. Kjetil vant kula i fjor, og er også i føringen før han kommer til sin favorittbakke, Kvitfjell. Aksel jager bak som nummer to. Kjetil har 260 poeng, mens Aksel har 214 poeng. Deretter kommer ikke mindre enn fire østerrikere Vincent Kriechmayer, Hannes Reichelt, Max Franz og Mattias Mayer.
Super-G har som sagt vært en norsk øvelse i mange år. Aksel Lund Svindal vant denne kula første gangen allerede i 2009, og siden 2012 har en nordmann tatt hjem denne kula. Aksel i 2012, 2013 og 2014. Kjetil Jansrud i 2015 og 2017, mens det i 2016 var Alexander Aamodt Kilde som vant. En imponerende serie. Og vi er 100 prosent sikre på at Kjetil og Aksel IKKE har noen planer om å bryte den norske tradisjonen. Og i år som i fjor kan avgjørelsen falle i Kvitfjell.
BØYGEN
SPENNING
KVITFJELLMÅL
ORRESVINGENBØYGEN
FORVENTNINGSPENNING
MÅLPULSELGTRAVERSEN
ORRESVINGENBØYGEN
FORVENTNINGSPENNING
VITFJELLMÅLPULS
ORRESVINGENBØYGEN
FORVENTNINGSPENNING
PULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
BUKKERITTET
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULS
ELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
SPENNINGBUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
ELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
PULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
BØYGENRUSSISPRANGETKVITFJELLMÅL
SPENNINGBUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
MÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
AV STEIN B. OLSENMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
PULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
BUKKERITTET
ELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
BØYGENRUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNING
FORVENTNING
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅL
PULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
RUSSISPRANGETKVITFJELL
ORRESVINGENBØYGEN
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
KVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
PULS
RUSSISPRANGET
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
BUKKERITTET
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
ORRESVINGENBØYGEN
ORRESVINGENBØYGEN
BUKKERITTET
RUSSISPRANGET
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
FORVENTNING
SPENNINGBUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
KVITFJELL
ELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
RUSSISPRANGETKVITFJELL
BUKKERITTET ORRESVINGEN BØYGENRUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
RUSSISPRANGET
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
ELGTRAVERSEN FORVENTNINGSPENNINGBUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNING
ORRESVINGEN
MÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
SPENNING
PULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
RUSSISPRANGETRUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNINGBUKKERITTETORRESVINGEN KVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSEN
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNING
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
ELGTRAVERSEN FORVENTNINGSPENNINGBUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
BUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
RUSSISPRANGET
BUKKERITTETORRESVINGEN KRUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNINGBUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULS
MÅLPULSELGTRAVERSEN
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNING
RUSSISPRANGETKVITFJELL
SPENNINGBUKKERITTETORRESVINGENBØYGEN
KVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSEN
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULS
KVITFJELLMÅL
KVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNINGSPENNING
SPENNING
MÅLPULSELGTRAVERSENFORVENTNING
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅL
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅLPULSELGTRAVERSEN
RUSSISPRANGETKVITFJELL
BUKKERITTETORRESVINGEN
RUSSISPRANGET
BUKKERITTET
RUSSISPRANGETKVITFJELLMÅL
RUSSISPRANGET
BUKKERITTET
RUSSISPRANGET
BØYGENRUSSISPRANGETKVITFJELL
MÅLPULS
BUKKERITTET
I 2018 er det 25 år siden de aller første World Cup-rennene ble arrangert i Kvitfjell. Og det gir selvfølgelig grunn til ettertanke, og en mulighet til å takke.
Alt har sin bakgrunn, men noen personer var mer visjonære enn andre for at Kvitfjell skulle bli en klassiker i World Cup sammenheng. Selvfølgelig var det de olympiske leker i 1994 som gjorde utbyggingen av Kvitfjell mulig. Likevel, det var ingen selvfølge at Kvitfjell skulle bli en fast årlig World Cup-arrangør etter at ilden var slukket i 1994. Ingen andre OL-arrangører har før eller senere lykkes med det. Svein Mundal var sentral i denne prosessen. Han bygde opp rennorganisasjonen før OL. I tillegg satt han i perioden 1992-1994 sentralt i FIS som medlem av både World Cup- og Alpin komitéen (executive Board). Han er fortsatt Mr. World Cup i Kvitfjell. Sammen med det lokale trekløveret med daværende ordfører Erik S. Winther, assisterende rådmann Per Morset og kultursjef Kyrre Dahl, alle fra Ringebu kommune ble det allerede tidlig på 1990 tallet meislet ut en langsiktig strategi. En av de første målene var å få Kvitfjell inn på WC kartet etter OL, det vil si i 1995. Norges Skiforbund hadde liten tro på planen med aksepterte til slutt kalender forslaget. Internasjonalt (FIS) var det stor begeistring etter WC suksessen i 1993.
Svein Mundal var den naturlige rennleder de første årene etter OL i 1994, da i spann med Thor Erik Taraldsen som leder av organisasjonskomiteen. Da selskapet Hafjell-Kvitfjell Alpin AS ble etablert i 1998 ble Svein Mundal ansatt som daglig leder. Siden 2000 ledet han også styret fram til 2013.
- Hva var den viktigste motivasjonen for deg Svein i starten av dette løpet:
- Som tidligere landslagstrener i alpint så jeg raskt at norsk alpinsport gjennom Kvitfjell fikk en gylden sportslig mulighet. Gjennom OL hadde vi bakken og utstyr til en fullsikret løype på plass. Men uten WC etter 1994 ville det være umulig å holde liv i denne juvelen. Tanken var at morgendagens toppalpinister skulle være prøvekjørere under WC og at vi uken etter WC skulle tilby skigymnas og junior utøvere fartstrening i en fullrigget arena. Og gjerne med et avsluttende FIS renn. Og det har vi til de grader fått til. Trinn 2 var at Kvitfjell skulle bli Nasjonalanlegg for fartsdisiplinene og det falt på plass i 1999. Denne avtalen har bidratt til investeringer i Kvitfjell på ca. kr. 100 millioner fram til i dag. Med andre ord har vi i nesten 20 år oppgradert WC løypa mm.
- Og vi har hatt gode norske sportslige resultater?
- Det gleder meg også at vi har hatt gode norske plasseringer i alle
disse årene. Det har vært viktig for motivasjonen i hele organisasjonen. Så en stor takk til Lasse, Kjetil André, Aksel og Kjetil og alle de andre for deres betydelige bidrag, sier Mundal World Cup-arrangøren i Kvitfjell har bygd stein på stein i alle år. Og i bunnen de første årene, lå alltid mange av funksjonærene fra 1994. Kompetansen var sikret og grunnmuren var på plass. Fra dag en har arrangørene vært opptatt av den enkelte funksjonær skal føle det meningsfullt og bruke 3-14 dager av sin tid for at Kvitfjell årlig skal prestere på et slikt nivå at løpere, landslag, NSF og FIS blir tilfreds. Organisasjonen har ry på seg for å være inkluderende, prioritere gode opplevelser samt gode minner som samlet utgjør bærebjelken i arrangementet. Svært mange funksjonærer har derfor vært med over tid og sørget for kontinuitet som alle arrangører på dette nivå er helt avhengig av.
På denne veien har det vært mange gode samarbeidspartnere: det Internasjonale Skiforbundet (FIS), Norges Skiforbund (NSF), NRK, det offentlige med kommuner og fylkeskommune. Og den aller viktigste: Kvitfjell Alpinanlegg. Anlegget har vokst i takt med arrangementet, og har hele veien hatt de samme målsettinger som arrangørselskapet. Vi glemmer heller ikke Hafjell Alpinsenter som ikke har hatt like mange World Cup-renn, men som er en viktig allianse- og samarbeidspartner. At disse to Destinasjonene nå har samme eiere, vil bety en ytterligere styrkning av «Lillehammer området».
Det å skape en bærekraftig og sunn økonomi for de årlige arrangementene var også viktig. Etter noen tunge år i starten, falt dette også på plass.
Når arrangøren nå ser tilbake 25 år må det være med en stor porsjon av stolthet. Det var ingen selvfølge da en la ut på denne ferden på begynnelsen av 90-tallet. Kvalitet, kontinuitet, nøysomhet, ydmykhet, god organisering, trivsel , arbeidsglede, stolthet er noen av de stikkordene som passer for organisasjonen.
Men arrangøren trenger nå noe nytt å strekke seg etter. Et alpin VM i 2015 eller 2027 vil definitivt sikre at Hafjell og Kvitfjell med sine arrangørstaber kan sikre norsk alpinsport en tilsvarende reise i ytterligere 25 år.
1996
1993 MEN
DH1: Adrien Duvillard (FRA) Werner Perathoner (ITA) Atle Skårdal (NOR)
DH2: Armin Assinger (AUT) Werner Perathoner (ITA) Hannes Trinkl (AUT)
SG: Kjetil André Aamodt (NOR) Daniel Mahrer (SUI) Dietmar Thöni (ITA)
1995 MEN
SG: Werner Perathoner (ITA) Kristian Ghedina (ITA) Kyle Rasmussen (USA)
DH: Kyle Rasmussen (USA) Kristian Ghedina (ITA) Patrick Ortlieb (AUT)
1996 WORLD CUP-FINALE, MEN
DH: Lasse Kjus (NOR) Günther Mader (AUT) Kristian Ghedina (ITA)
SG: Kjetil André Aamodt (NOR) Luc Alphand (FRA) Lasse Kjus (NOR)
1996 WOMEN
DH: Heidi Zurbriggen (SUI) Katja Seizinger (GER) Isolde Kostner (ITA)
SG: Ingeborg Helen Marken (NOR) Katja Seizinger (GER) Isolde Kostner (ITA)
1997 MEN
DH: Lasse Kjus (NOR) Pietro Vitaline (ITA) Ed Podivinsky (CAN)
SG: Josef Strobl (AUT) Andreas Schifferer (AUT) Lasse Kjus (NOR)
1998 MEN
DH: Nicolas Burtin (FRA) Werner Perathoner (ITA) Lasse Kjus (NOR)
SG: Hans Knauss (AUT) Patrik Järbyn (SWE) Didier Cuche (SUI)
1999 MEN
DH1: Andreas Schifferer (AUT) Stephan Eberharter (AUT) Kjetil André Aamodt (NOR)
DH2: Andreas Schifferer (AUT) Lasse Kjus (NOR) Stephan Eberharter (AUT)
SG: Hermann Maier (AUT) Stephan Eberharter (AUT) Andreas Schifferer (AUT)
2000 MEN
DH1: Daron Rahlves (USA) Didier Cuche (SUI) Hermann Maier (AUT)
DH2: Daron Rahlves (USA) Kristin Ghedina (ITA) Max Rauffer (GER)
SG: Kristian Ghedina (ITA) Hermann Maier (AUT) Andreas Schifferer (AUT)
2001 MEN
DH1: Hermann Maier (AUT) Florian Eckert (GER) Lasse Kjus (NOR)
DH2: Stephan Eberharter (AUT) Florian Eckert (GER) Fritz Strobl (AUT)
SG: Hermann Maier (AUT) Hannes Trinkl (AUT) Stephan Eberharter (AUT)
2002 MEN
DH: Hannes Trinkl (AUT) Claude Cretier (FRA) Kristian Ghedina (ITA)
SG: Alessandro Fattori (ITA) Didier Defago (SUI) Stephan Eberharter (AUT)
2003 WORLD CUP-FINALE, MEN
DH: Antoine Deneriaz (FRA) Stephan Eberharter (AUT) Daron Rahlves, USA.
SG: Stephan Eberharter (AUT) Lasse Kjus (NOR) Hannes Reichelt (AUT)
2003 WOMEN
DH: Renate Goetschl (AUT) Ingrid Jacquemod (FRA) Kirsten L. Clarke (USA)
SG: Karen Putzer (ITA) Alexandra Meissnitzer (AUT) Martina Ertl (GER)
2004 MEN
DH: Stephan Eberharter (AUT) Fritz Strobl (AUT) og Antoine Deneriaz (FRA)
SG: Daron Rahlves (USA) Bjarne Solbakken (NOR) Hermann Maier (AUT)
2005 MEN
DH: Hermann Maier (AUT) Mario Scheiber (AUT) Ambrosi Hoffmann (SUI)
SG: Hermann Maier (AUT) Didier Defago (SUI) Daron Rahlves (USA)
2007 MEN
SC: Benjamin Raich (AUT) Silvan Zurbriggen (SUI) Aksel Lund Svindal (NOR)
DH: Didier Cuche (SUI) Erik Guay (CAN) Marco Büchel (LIE)
SG: Hans Grugger (AUT) Mario Scheiber (AUT) Didier Cuche (SUI)
2008 MEN
DH1: Werner Heel (ITA) Bode Miller (USA) Klaus Kroell (AUT)
DH2: Bode Miller (USA) Didier Cuche (SUI) Werner Heel (ITA)
SG: Georg Streitberger (AUT) Bode Miller (USA) Didier Cuche (SUI)
2009 MEN
DH1: Manuel Osborne Paradis (CAN) Michael Walchofer (AUT) Aksel Lund Svindal (NOR)
DH2: Klaus Kröll (AUT) Michael Walchofer (AUT) Manuel Osborne Paradise (CAN)
2010 MEN
DH: Didier Cuche (SUI) Aksel Lund Svindal (NOR) Klaus Kröll (AUT)
SG: Erik Guay (CAN) Hannes Reichelt (AUT) Aksel Lund Svindal (NOR) Tobias Gruenenfelder (SUI)
2011 MEN
DH1: Beat Feuz (SUI) Erik Guay (CAN) Michael Walchhofer (AUT)
DH2: Michael Walchhofer (AUT) Klaus Kroell (AUT) Beat Feuz (SUI)
SG: Didier Cuche (SUI) Klaus Kröll (AUT) Joachim Puchner (AUT)
2012 MEN
SG: Beat Feuz (SUI) Klaus Krøll (AUT) Kjetil Jansrud (NOR)
DH: Klaus Krøll (AUT) Kjetil Jansrud (NOR) Aksel Lund Svindal (NOR)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Aksel Lund Svindal (NOR) Beat Feuz (SUI)
2013 MEN
DH: Adrien Theaux (FRA) Aksel Lund Svindal (NOR) Klaus Krøll (AUT)
SG: Aksel Lund Svindal (NOR) Georg Streitberger (AUT) Werner Heel (ITA)
2014 MEN
DH1: Kjetil Jansrud (NOR) Georg Streitberger (AUT) Travis Ganong, USA
DH2: Erik Guay (CAN) Johan Clarey (FRA) Matthias Mayer (AUT)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Patrick Kueng (SUI) Matthias Mayer (AUT)
2015 MEN
DH: Hannes Reichelt (AUT) Manuel Osborne-Paradis (CAN) Werner Heel (ITA)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Vincent Kriechmayr (AUT) Dustin Cook (CAN)
2016 MEN
DH: Dominik Paris (ITA) Valentin Giraud Moine (FRA) Steven Nyman (USA)
SG: Kjetil Jansrud (NOR) Vincent Kriechmayr (AUT) Dominik Paris (ITA)
2017 MEN
DH1: Bostjan Kline (SLO) Matthias Mayer (AUT) Kjetil Jansrud (NOR)
DH2: Kjetil Jansrud (NOR) Peter Fill (ITA) Beat Feuz (SUI)
SG: Peter Fill (ITA) Hannes Reichelt (AUT) Erik Guay (CAN)
1993 WOMEN
DH: Kate Lindsay Pace (CAN) Picabo Street (USA) Carole Montillet (FRA)
SL: Renate Goetschl (AUT) Kristina Andersson (SWE) Patricia Chavet (FRA)
GS: Christine Hock-Meier (GER) Martina Ertl (GER) Katja Seizinger (GER)
1996 MEN
GS: Urs Kaelin (SUI) Tom Stiansen (NOR) Christophe Saioni (FRA)
SL: Thomas Sykora (AUT) Sebastian Amiez (FRA) Jure Kosir (SLO)
1996 WOMEN
GS: Katja Seizinger (GER) Martina Ertl (GER) Alexandra Meissnitzer (AUT)
SL: Karin Meier Roten (SUI) Pernilla Wiberg (SWE) Marianne Kjørstad (NOR)
2003 MEN
GS: Hans Knauss (AUT) Benjamin Raich (AUT) Michael von Groeningen (SUI)
SL: Giorgia Rocca (ITA) Kalle Palander (FIN) Manfred Pranger (AUT)
2003 WOMEN
SL: Kristina Koznick (USA) Laura Pequegnot (FRA) Marlies Schild (AUT)
GS: Karen Putzer (ITA) Denise Karbon (ITA) Nicole Hosp (AUT)
2006 WOMEN
SG: Michaela Dorfmeister (AUT) Lindsay C. Kildow (USA) Nadia Styger (SUI)
SC: Janica Kostelic (CRO) Anja Pärsson (SWE) Marlies Schild (AUT)
GS: Maria Jose Rienda (ESP) Nicole Hosp (AUT) Tanja Poutiainen (FIN)
Atle Skårdal:
Historiens første World Cup arrangement i Kvitfjell. Arrangørene var på tuppa, det samme var ledelsen i LOOC. Det var for å si det mildt mye på spil før de aller første World Cup-rennene (Prøve OL).
Det var ikke det bare et vanlig World Cup-arrangement. Dette var den viktigste testen for 1994-arrangøren på Lillehammer. Kvitfjell hadde ingen enkel fødsel for å si det slik. I 1992 ble de første rennene arrangert (Europa Cup herrer i utfor og Super-G) under værmessige svært vanskelige forhold. Da ble det avdekket hvilke utfordringer Kvitfjell kunne få de påfølgende 2 årene. Det gjorde ikke akkurat spenningen mindre foran World Cup-debuten.
Men det skulle raskt vise seg at både arrangøren og OL-gjengen kunne puste lettet ut. Kvitfjell ble en kjempesuksess med ca. 12 000 tilskuere under lørdagens utforrenn. Her noen kommentarer fra World Cup arrangementet nummer en i Kvitfjell:
– Kvitfjell må bli en klassiker. Dette var fantastisk! Atle Skårdal
– Begeistringen vi har opplevd her var i overkant av hva vi våget å håpe på! Martin Burkhalter, sportssjef i LOOC
– Akkurat slik en utfordrende og god utforløype skal være! Kjetil Andre Aamodt.
– Yatzy i VG. Terningkast 6!
Resultater, 1993 menn
Fredag 19. mars 1993 var det første WC-rennet i Kvitfjell sin historie. Sportslig ble dette akkurat så dramatisk som en hadde håpet på. Atle Skårdal hadde seieren i lomma, men så kom det noen gløtt av sol, og i dette solgløtten kjørte franske Adrien Duvillard (FRA) og Werner Perathoner (ITA) seg foran Atle Skårdal. Lørdag var det nok et utfor på programmet. Publikummet strømmet til. Det var førolympisk stemning, men sportslig ble det en liten nedtur for de norske gutta.
HISTORIENS FØRSTE HJEMMESEIER KOM DAGEN DERPÅ Kjetil Andre Aamodt kom til Kvitfjell som verdensmester i slalåm og storslalåm fra Morioka (JPN). I fredagens utforrenn kjørte han ut, lørdag ble han beste norske med en 5. plass. Men Kjetil Andre var i ferd med å bli husvarm i den olympiske traseen. I søndagens Super-G satte han prikken over i’en i en både for arrangøren, den førolympiske festen og for seg sjøl. Kjetil Andre stod øverste på seierspallen!. Den aller første norske World Cup-seier på «hjemmebane». Historien første World Cup arrangement i Gudbrandsdalen ble en knallsuksess. Kvitfjell ble spådd en framtid som klassiker. 20.000 tilskuere fulgte den tre dager lange jubelferden. Kvitfjells første kapittel som en alpinklassiker i verdensklasse var innledet.
DH: Adrien Duvillard (FRA) Werner Perathoner (ITA) Atle Skårdal (NOR)
DH: Armin Assinger (AUT) Werner Perathoner (ITA) Hannes Trinkl (AUT)
SG: Kjetil André Aamodt (NOR) Daniel Mahrer (SUI) Dietmar Thöni (ITA)
World Cup i Kvitfjell i 1998 ble et år på det jevne. Brukbart med folk, topp sportslig forhold og bra norske resultatet. Mens kanskje den største og morsomste «hendelsen» var det en svenske som stod for. Patrick Jærbyn ble nummer 2 i søndagens Super-G.
– Jeg elsker denne bakken. Her vil jeg avslutte min karriere om noen år, uttalte Patrick. Og Patrick holdt ord, bortsett fra at han ikke ga seg som toppalpinist før i 2012! Og det skjedde selvfølgelig i Kvitfjell slik han hadde lovet.
Når det gjelder de norske resultatene gjorde Lasse Kjus et svært godt renn lørdag. Han ble nummer tre . Sjøl oppsummerte han sesongen slik:
– Det har på sett og vis vært en kjedelig sesong. Det har ikke fungert slik jeg hadde håpet. Hans romkamerat Kjetil Andre Aamodt var heller ikke stor fornøyd. I utforrennet utmerket han seg mest med en vanvittig langt hopp på Russi. Tror nesten det ble bakkerekord, selv om det ikke er så mye
Resultater, 1998 menn
å skryte av, mente Aamodt. Stort blidere var han ikke etter Super-G rennet søndag. Løypa var glimrende, rask og utfordrende. Problemet var bare at jeg kjørte for rundt, mente Aamodt.
For historiebøkene noterte vi dessuten at underholdningen i målområdet var i utvikling. Denne gangen var det Benifax, på en selvlaget spikermatte som utfordret løypa. Også det gikk veldig bra. Vi skylder å ta med at han ikke kjørte fra start.
DH: Nicolas Burtin (FRA) Werner Perathoner (ITA) Lasse Kjus (NOR)
SG: Hans Knauss (AUT) Patrik Järbyn (SWE) Didier Cuche (SUI)
I 2003 ble den andre verdenscupfinalen arrangert i Kvitfjell.
I hovedrollen: Kong Harald og Lasse Kjus, hvem andre.
For arrangørene var det selvfølgelig stort at hans Majestet Kong Harald tok turen til Kvitfjell. Han fulgte først utforrennet på onsdag fra tribunen på Russispranget, før han kom ned i målområdet til torsdagens Super-G. Om det var kongens tilstedeværelse som var utslagsgivende vites ikke, men det ble i hvert fall de beste norske resultatene i SuperG dette året. Lasse Kjus ble nummer to, mens Kjetil Andre Aamodt ble nummer fire.
Etter rennet og premieutdelingen, ble selvfølgelig Lasse invitert for å hilse på kongen som allerede var på plass i VIPteltet. – Må jeg det da, svarte Kjus. – Selvfølgelig må du det, var svaret. – Jeg er redd han er litt sur på meg, svarte Lasse, og ikke mange skjønte noe av det. Bakgrunnen var nemlig den at både Kong Harald og Lasse er lidenskapelige seilere, og Lasse hadde sikret seg en av Kongens mannskap.
Nå gikk møtet mellom Lasse Kjus og Kong Harald veldig bra, og det ble muntert rundt lunsjbordet i VIP-teltet, selv om vi har Kong Harald mistenkt for å spille litt ekstra på Lasses litt dårlige samvittighet.
Resultater,
2003 World Cup-finale, menn
2003 damer
For både Lasse og Kjetil Andre ble avslutningen i Kvitfjell dette året av det hyggelige slaget. Begge var i tenkeboksen på om de skulle fortsette, og ingen ville under finalen svare noe endelig.
– Det blir i hvert fall mye lettere å tenke positivt etter resultater som dette, mente Kjus.
Finalen ble innledet med utfor onsdag 12. mars. Antoine Deneriaz vant før vinteren store navn på farts siden Stephan Eberharter. Kjetil Andre Aamodt presterte bra og ble nummer fem. Dagen derpå tok Eberharter hevn, og viste hvem som var sjefen. Lasse ble nummer to. Selvfølgelig var også jentene på plass i finale. Renate Goetschl vant utfor, mens Karen Putzer vant torsdagens Super-G. Videre noterer vi at en annen kar debuterer i Super-G: Aksel Lund Svindal. Han endte 2.63 sekunder bak vinneren Eberharter og ble nummer 24.
Etter fartsdelen i Kvitfjell var Hafjell neste stopp for alpinsirkuset. Her ble det en gedigen folkefest, og kjempestemning. Oppsummert gjennomføringen av World Cup finalen meget god arrangøren.
DH: Antoine Deneriaz (FRA) Stephan Eberharter (AUT) Daron Rahlves (USA)
SG: Stephan Eberharter (AUT) Lasse Kjus (NOR) Hannes Reichelt (AUT)
DH: Renate Goetschl (AUT) Ingrid Jacquemod (FRA) Kirsten L. Clarke (USA)
SG: Karen Putzer (ITA) Alexandra Meissnitzer (AUT) Martina Ertl (GER)
Matthias Lanzinger ekstreme stygge fall preget World Cup-arrangementet i 2008 . Fallet skjedde under søndagens Super-G og endte med at Lanzinger påfølgende uke måtte amputere den nedre delen av det venstre beinet.
Med sjokk og vantro fulgte publikum på storskjerm det som skjedde med Lanzinger. Han lå godt an da han mistet kontrollen, kjørte i en port og ble slynget nedover løypa. Den venstre skien løste ikke ut fordi begge leggbenene var brukket. Flere rundkast resulterte også i omfattende avrivninger av blodårer.
Etter å ha fulgt TV-bildene skjønte alle at dette var alvorlig. Fryktelig alvorlig. Dette ble en ulykke som preget alpinsporten og arrangørene i Kvitfjell i lang tid.
– Vi er sterkt preget av det som skjedde. Vår fokus i første omgang er nå å legge forholdene best mulig til rette for Lanzinger og hans familie, uttalte arrangementsleder Svein Mundal.
Påfølgende torsdag, 13. mars, møtte Lanzinger pressen i Salzburg for første gang etter ulykken.
Der uttalte han:
– Jeg har akseptert skjebnen min og vil komme gjennom dette sammen med kjæresten min. Jeg er glad for at jeg i det hele tatt er i live.
Sikkerheten til utøverne ble på nytt diskutert etter denne sesongen. Aksel Lund Svindal stilte ikke til start i Kvitfjell. Han skadet seg stygt på trening i Beaver Creek før jul, og var ute resten av sesongen.
I ettertid er det dessverre Lanzingers ulykke som sitter igjen som det sterkeste inntrykket i 2008. Sportslig var det en amerikaner som markerte seg mer enn noen annen. Bode Miller fra USA. Han presterte å være på pallen i samtlige tre renn.
Lørdagens utforrenn ble så langt hans eneste seier i Kvitfjell. Fredag og søndag ble han nummer to. Og når han i tillegg kunne skilte med norsk kjæreste i målområdet var det ikke rart Bode sørget for store overskrifter de to første dagene i Kvitfjell.
Selv om Aksel Lund Svindal var skadet, var han på plass i Kvitfjell. Og selv uten startnummer var Aksel den mest populære personen blant publikum. Resultatmessig ble det fryktelig magert for de norske på start, men vi noterer oss en debutant dette året. På hjemmebane kjørte Kjetil Jansrud sitt aller første utforrenn i Kvitfjell. I fredagens utforrenn ble han nummer 51, og var med det sist.
– Jeg prøvde å skjerpe meg, ta de riktige valgene, men det gikk ikke helt etter planen, uttalte Kjetil Jansrud etter sin debut i Kvitfjell. Siden har det som kjent gått langt bedre. Utforrennet fredag ble vunnet av Werner Heel (ITA), mens søndagens vinner ble Georg Streitberger (AUT).
Resultater, 2008 menn
DH: Werner Heel (ITA) Bode Miller (USA) Klaus Kroell (AUT)
DH: Bode Miller (USA) Didier Cuche (SUI) Werner Heel (ITA)
SG: Georg Streitberger (AUT) Bode Miller (USA) Didier Cuche (SUI)
Bridgestone congratulates all athletes for their great performances!
Keep going, no matter what…
See you in PyeongChang 2018
Hafjell Alpinsenter og Lillehammer Skiklubb er vertskap for årets NM i alpint. Mesterskapet arrangeres fra 21.-25. mars. Den blideste jenta av de alle, den dobbelte sølvjenta fra OL i Pyeongchang, Ragnhild Mowinckel, kommer i spissen for en rekke gode norske alpinister.
AV
Sølvjenta og den blideste, Ragnhild Mowinckel er klar for NM i Hafjell. Foto NTB scanpix / Daniel Kopatsch
Norske alpinister har hatt en knallsesong, og til NM kommer hele gjengen for å kjempe om heder og ære, men også for å møte venner og bekjente i det norske alpinmiljøet. Og det er nettopp det fokuset årets NM arrangør ønsker å ha.
- Vi ønsker å lage et mesterskap av og for utøverne. Det betyr at vi blant annet vil ha et stort område i mål som vi kaller The Paddocks. Der legges det til rette for mye sosial aktivitet hvor både løpere og ledere er hjertelig velkommen, men også foreldre og publikum. Vi skal lage en intim og trivelig ramme som avslutning på en fantastisk sesong for norsk alpinsport, forteller Bjørn Hettervik og Ole Kristian Kirkerud i arrangementskomiteen.
Den avsluttende helgen i NM er også starten på påsken, og i den anledning vet vi at det vil være mye folk i anlegget.
- Vi regner med at mange av de som allerede er i anlegget vil benytte sjansen til å oppleve noen av verdens beste alpinister på hjemmebane. I tillegg vil vi lørdag arrangere Young Attacking Vikingskonkurranse. Den vil skje fra målområdet og ned, og denne konkurransen er åpen for alle barn, forteller Kirkerud.
I og med at starten blir der hvor de store gutta og jentene har sin målgang, vil det bli en ekstra opplevelse for de aller yngste.
EKSTRA TV-DEKNING
Arrangørene i Hafjell har gjennom et spleiselag greide å finansiere en betydelig bredere TV-dekning av NM enn normalt. Det betyr at NM øvelsen fredag, lørdag og søndag vil bli vist på NRK. Dette gjelder da Super-G, storslalåm og slalåm.
- Vi er veldig glade for at vi kom i mål med dette. Norsk alpinsport fortjener en bred TV-dekning på sitt NM, og vi har tidligere i vinter gjennomført en god befaring med NRK.
- Det kommer til å bli flotte sendinger fra Hafjell, sier produsent Håvard Blekastad Almås.
World Cup Party på
Gudb r andsGard h otell
lørdag 10 . mars !
Gu dbrandsGard h ote ll a rrangerer tradisjonen tro World Cup Party lørdag 10 mars. Det blir live musikk og god stemning i konferansesalen fra kl. 22:00. V
I 25 år har verdens beste alpinister rast ned baksida på Fåvang. Utfor i Kvitfjell er blitt en klassiker. Kvitfjells status ute i verden er meget høy. En mann skal ha hovedæren for dette. Han som designet utforløypa, sveitsiske Bernhard Russi . Det var han som fant den beste linja.
AV STEIN B. OLSEN
Bernhard Russi er verdensmester i utfor i 1970 og olympisk mester i utfor fra 1972. I dag er han leder av Alpinkomiteen i FIS, ekspertkommentator for Sveitsisk TV og løypedesigner. En mann alle lytter til når det snakkes alpin skisport.
Vi treffer Bernhard under høstmøtet i Zurich sist høst. Her sitter han som alpinsportens mektigste, som leder av alpinkomitéen. Og i Kvitfjell har han vært nesten hver eneste gang de siste 25 årene, og å få han til å snakke om Kvitfjell er ikke vanskelig.
Russi husker ikke eksakt dato på når han var i Kvitfjell for aller første gang, men han husker omstendighetene som om det var i går. Det var 1986, åtte år før lekene. Komiteen på Lillehammer ville ha Russi til byen først og fremst for å se på hvilke muligheter som fantes i Hafjell. Og oppgaven var klar: finn en utfortrasé som holdt mål. Etter å ha vært i Hafjell hele dagen spurte Russi: – Har dere noen andre alternativer.
Delegasjonen fra lekene på Lillehammer måtte innrømme at det var et alternativ lenger nord. Russi ville vite hvor langt. Svaret var 30 minutter med bil. – La oss reise dit, var Bernhard Russis reaksjon.
Hele delegasjonen dro så til Fåvang, og kjørte opp i lia på motsatt side av Kvitfjell. Der og da ble utforløypa skapt, og eventyret Kvitfjell var født.
– Fra den siden kunne jeg ikke se detaljer på hvor løypa skulle gå. Og det jeg så, var at det var et stort potensiale og det var noen «great movements», sier Russi.
Han var ikke i tvil, og ba om å få tilsendt kartgrunnlaget for området. Snøballen var i ferd med rulle. Senere kom han tilbake, og da han
gikk ned Kvitfjell for første gang, til tross for mye skog, så han ei olympisk utforløype med stort potensiale.
– Følte du at dette var en olympisk utfor for framtida, og at stedet kunne bli en klassiker?
– Jeg var 100 prosent sikker. Det er ingen mening å bygge en utforløype bare for to uker. Jeg tenkte på hvordan dette kunne bli et turistområde. Derfor var jeg også på Vestsiden, hvor det var masse sol, enklere bakker og mer publikumsvennlig nedfarter.
– Tenker du noen gang på at de aldri hadde blitt et Kvitfjell hvis det ikke hadde vært for deg?
– Jeg vet ikke. Internasjonalt var det kanskje på grunn av meg at det startet. Men til slutt var det jo en avgjørelse fra menneskene i regionen. Men for å være ærlig, Hafjell var og er et veldig fint skiområde men hadde ikke det som du leter etter i olympisk utfor for menn. Selve kongeøvelsen i et olympisk arrangement. Russi var selvfølgelig også opptatt av sporten og hvilken betydning en slik utforløype ville ha for de norske alpinistene.
– På den tiden hadde vi noen fantastiske gode norske utforløpere med Atle Skårdal i spissen. Og jeg husker jeg traff dem og sa at dere gutter må jo ha ei topp utforløype i Norge og da må vi utvikle et skikkelig fjell.
De første rennene ble arrangert i 1992 (EC herrer i utfor og SuperG). Første World Cup-renn i 1993 og siden har det gått slag i slag. – Hvis vi ser tilbake til starten, hadde du forventet at Kvitfjell skulle være en del av Club5, bli en klassiker og ha World Cup-renn hvert eneste år. Og at utviklingen har vært slik den har vært?
– Dette er for meg en svært positiv overraskelse. Dette var ingen selvfølge. Kvitfjell er et lite stedet godt stykke unna de store byene. Men jeg liker virkelig det Kvitfjell nå har blitt. Jeg liker karakteren og hyttene som ligger nydelig i terrenget. Dette er en unik norsk fjellandsby. Du finner ikke tilsvarende andre steder i verden.
– Hvordan ser du på framtiden. Trenger vi for eksempel en ny utforløype i Kvitfjell?
– En utforløype nummer 2? Nei hvorfor skulle vi det. For å si det slik, hvis du trenger flere løyper av turistmessige årsaker er det ok, men det er en annen diskusjon. Men utviklingen i vår sport viser at vi vil kjøre menn og kvinner i sammen trasé. Kvitfjell i 1994 var en av de aller første stedene vi gjorde dette, og det fungerte svært bra. Vi gjør det samme under lekene i 2018 (KOR) og det er også planlagt det samme for 2022 i Bejing (CHI). Vi prøver dessuten å gjøre det økonomisk lettere for sporten, det er krevende og dyrt nok som det er. Sammenlignet med tennis og svømming eller fotball er fartsdisiplinne i alpint i tillegg utrolig krevende å gjennomføre.
– Spesielt for arrangøren?
– Å ja, spesielt for arrangøren er det en stor utfordring. Og jeg tror at denne løypa passer godt for begge kjønn. Du kan gjøre den tøff og vanskelig, faktisk tøffere enn den framstår i dag. Du har mulighetene til å lage den akkurat slik du vil. Men jeg ville nok ikke forandre for mye.
Du er også leder av alpinkomiteen i FIS. Hva tror du dine kolleger og andre i FIS-systemet ser på og sier om Kvitfjell i dag?
– Det er ingen tvil om at utfor i Kvitfjell har en høy status og er en av de meste spektakulære og utfordrende løyper, samtidig som den også er en tradisjonell utfor. Tida flyr fort og for 25 siden snakket man nesten kun om Lauberhornrennet (Wengen i SUI) og Kitzbühel (AUT). Nå snakker vi i samme åndedrag om Kvitfjell (NOR), Birds of Prey (Beaver Creek i USA) og Grøden (ITA). Alle hører hjemme i samme kategori og er klassikere i WC sammenheng.
– Hva har imponert deg mest i løpet av disse 25 årene?
– Det som har imponert meg mest ved siden av selve fjellet, er entusiasmen til folket i Kvitfjell. Jeg husker den gangen det ikke var sikkert hvorvidt Kvitfjell skulle bygges eller ikke. Mye var usikkert, men entusiasmen var å topp. Og jeg husker den dagen da det ble gitt klarsignal, og Mr. Winther himself allerede var i full gang med å felle trær.
– Dette viste den entusiasmen som var for å realisere dette, vi gjør det, vi venter ikke på noen, og jeg synes fortsatt at det er slik. Den norske entusiasmen vil jeg aldri glemme. Jeg tror det ligger i sjela til det norske folket. Ikke bare var den der under lekene i 1994, den er der den dag i dag også, sier Bernhard Russi.
– Kvitfjell har gjennom disse årene utviklet sitt eget DNA, sitt eget fottrykk, sitt eget renn. Noe annet skal de ikke prøve å være.
– Hva tror du løperne sier om Kvitfjell?
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at de elsker den, så lenge forholdene er bra, så kan de ikke ha det bedre enn det det er i Kvitfjell. Dette er jo fantastisk, du står opp om morgenen og det første du gjør etter frokost er å skli rett ut i bakken. Hvordan ellers vil du ha det, det er fantastisk, sier han som satte den første linja for den klassiske utforløypa i Kvitfjell.
Med Familiebonus får du ekstra data hver måned, uten ekstra kostnad.
Familiebonus forutsetter Telenor privat mobilabonnement og minimum tre Telenor-produkter. Kontantkort inngår ikke. Se telenor.no/familiebonus
Last ned Mitt Telenor og kom i gang i dag!
World Cup Kvitfjell har vært med i Club5 siden 2005. En forening som ble stiftet i 1988 og som nå består av de største årlige og viktigste alpinarrangørene over hele verden. For Kvitfjell har dette vært et viktig og givende samarbeid. Club5 er en viktig ressurs for arrangørene.
AV STEIN B. OLSEN
Club5 ble stiftet i 1988 og feirer således 30 år i år. Ideen til Club5 var det Serge Lang (FRA) som hadde. De første årene så handlet samarbeidet mest om å skape større inntekter til de fem arrangørene som var Val Gardena (ITA), Garmisch-Partenkirchen (GER), Kitzbühel (AUT), Wengen (SUI) og Val-d’Isère (FRA).
Srecko Medven fra Kranskja Gora (SLO) er president i denne organisasjonen:
– Club5 er viktig for alle medlemmer og arrangører fordi vi er en ekspertorganisasjon. Vi deler den positive erfaringen og den ekspertisen som hver og en arrangør besitter med hverandre. Det er mye enklere å lære av andre som har gjort den samme feilen isteden for at hver enkelt arrangør skal gjøre feilen for så og lære av sine egne feil. På den måten kan vi heve kompetansen og kunnskapen til alle våre medlemmer opp på det nivået som FIS krever, og som skal være den standarden alle medlemmer i Club5 ønsker å levere på, sier Medven.
Medlemmene i Club5 møtes flere ganger årlig, noen besøker hverandre, og det er faste møter tilknyttet vår- og høstmøtene i FIS. På disse møtene er nesten alltid ledelsen i FIS tilstede. Noen ganger er de svært aktivt med i diskusjonen og andre ganger diskuterer arrangørene seg i mellom.
– Vi skal være et viktig samarbeidsorgan for FIS, og i løpet av de siste årene har vi blitt anerkjent av FIS som nettopp det, sier Medven.
– Men det har ikke alltid vært slik?
– Nei, Club5s historie kan dels inn i flere tidsepoker. I starten handlet det om økonomi og TV, et samarbeid for å sikre arrangørene større inntekter og oppmerksomhet. Deretter gikk vi inn i en periode hvor det hele ble mer en sosial klubb. Nå er vi en ekspertorganisasjon som samarbeider godt både med FIS og medlemmene. I den runden diskuterte vi dette inngående, og vi bestemte tidlig at vi ikke skulle være eller skape en politisk arena, men utelukkende ha fokus på å gjøre vårt produkt best mulig i forhold til de rammene vi besitter.
– Vi startet derfor med å utvikle Club5 workshop. Her er det forskjellige temaer hver gang, og dette har fungert etter intensjonene. Dette har også betydd at flere i organisasjonene har kunne vært med på disse workshopene, sier han.
Når det gjelder framtiden så er den utfordrende for alle som driver med skisport. Medven er likevel ganske så sikker på at Club5 vil fortsette å eksistere, og ha akkurat den samme rolle i framtida som den har i dag. Det å lære av andre, høste erfaringer kommer aldri til å gå av moten.
– Vi vil ta inn alle nye elementer som dukker opp, diskutere det med alle medlemmene på samme måte som vi har gjort de siste årene. Club5 er det beste stedet å diskutere nye utspill fordi vi har lang erfaring, unik og ulik kompetanse på en rekke områder. Vi kan og vil jobbe hånd i hånd med FIS med de samme utfordringer. Vi skal sammen verne om det det aller viktigste i Club5, å sikre World Cup-renn over hele verden.
Og Medven er helt klar på en ting.
– Vi jobber videre og vi må være ledende på det teknologiske området og dette må vi gjøre sammen med FIS. Det er FIS som bestemmer reglene og vi skal hele tiden være konstruktive og nytenkende. Vi kommer hele tiden med nye forslag vi diskuterer sammen med FIS for sammen å finne hvilken vei som er riktig å gå.
– Det er i dag stor konkurranse om å få arrangere World Cup-renn i alpint. Mener du at det er en ekstra sikkerhet for arrangører å være medlem i Club5 for å beholde sin plass i sirkhuset?
– Vel. Nei det er ingen sikkerhet for noen. Arrangøren må levere på det nivået som det er forventet av dem, og hvis de ikke leverer på dette nivået overfor FIS, så har ikke Club5 noe verktøy for å beskytte hver enkelt arrangør. Det er FIS som bestemmer hvem som skal være med i kalenderen eller ikke. Men vi jobber hardt for å beholde rettighetene til arrangørene. Dette fordi reglene forandrer seg, og noen ganger forandrer reglene seg i en retning som betyr en økonomisk utfordring for arrangørene eller for andre ting. Og så lenge vi ikke har en åpen bankkonto, men derimot begrensede budsjetter, må vi passe på at disse forandringene ikke får for store konsekvenser. Ta for eksempel økning i prispenger som gikk fra 100 000 SFR til 120 000 på to år. Forslaget var at dette skulle økes i løpet av ett år, mens vi ble enige med FIS om at vi skulle bruke to år på denne økningen som gjorde det mer forutsigbart for arrangøren. Det er også andre ting som for eksempel sikkerhet som må diskuteres før det settes ut i livet. Og det beste er å diskutere med alle stakeholderne, FIS, arrangører, utøvere, lagene og forbundene før ting settes iverksettes. For arrangørene er det derfor viktig at vi står sammen, alene blir du svak, sammen bli vi sterkere og vi blir hørt, sier Medven.
– Er du overrasket over at ikke de andre arrangørene innenfor andre idretter har et liknende samarbeid?
– Dette blir politikk, og det diskuterer vi ikke. Vi har funnet noe som virker for alpint, smiler Srecko Medven lurt.
MEDLEMMER I CLUB5:
Val Gardena (ITA), Garmisch-Partenkirchen (GER), Kitzbühel (AUT),Wengen (SUI), Val-d’Isère (FRA), Alta Badia (ITA), Cortina d’Ampezzo (ITA), Kranjska Gora (SLO), Schladming (AUT), Maribor (SLO), Lake Louise (CAN) ,Adelboden (SUI) , Kvitfjell (NOR), St. Moritz (SUI), Åre (SWE), Zagreb (CRO) og Crans-Montana (SUI)
Atle Skårdal er i dag renndirektør for jentenes World Cup-renn og en viktig person i FIS-systemet. I 1992 da Kvitfjell arrangerte sine aller første renn (Europa Cup for menn i utfor og SG) var det en skadet Atle Skårdal som fikk æren av å gjøre den offisielle snorklippingen.
AV STEIN B. OLSEN
Atle ser tilbake på den opplevelsen som morsom selv om han mye heller ville kjørt enn å klippe snora. – Jeg husker at det i 1992 ble et knalltøft møte med Kvitfjell-løypa for mange av løperne. Det året var det usedvanlig lite snø, og bakken var i overkant krevende for mange av de som deltok, forteller Skårdal. Året etter var Atle tilbake på startstreken da historiens første World Cup-renn i Kvitfjell ble arrangert året før OL.
– Joda, det var stor stas å kjøre på hjemmebane. Hele slekta var på plass samt mange venner. Men jeg greide ikke å mestre mitt eget forventningspress. Følte ikke press fra de rundt meg, men det var utelukkende jeg sjøl som la dette presset, forteller Skårdal.
Atle Skårdal klipper snora i Kvitfjell. I bakgrunnen Marc Hodler. Foto GD.
Også året etter gjentok historien seg. Atle greide ikke å takle sitt eget forventningspress.
– OL på hjemmebane, utforrennet i Kvitfjell skulle jeg ha vunnet. Jeg var i kjempeslag, men igjen taklet jeg ikke mitt eget forventningspress. Og jeg innrømmer at jeg ble både sur og grinete etterpå. Bare for å dokumentere potensialet så vant jeg utforrennet etter OL i Canada med over ett sekund. Søren, jeg kjenner på at det gjør meg litt småirritert den dag i dag, smiler Skårdal.
– Men du har også gode minner fra Kvitfjell?
– Ja, er du gal. Jeg sikret meg kula i Super-G cupen i Kvitfjell i 1996 på en av de største dagene norsk alpinsportens historie. Det er et
av mine virkelige store øyeblikk. For å si det slik så har Kvitfjell en veldig spesiell plass i et gammelt utforhjerte.
– Da du klippet snora i 1992 hadde du tro på at Kvitfjell kunne bli en årlig klassiker i World Cup?
– Jeg er imponert over den jobben som har blitt gjort opp gjennom åra av alle i Kvitfjell for å bli en klassiker i dette sirkuset. Det er en jobb det står respekt av, og det er ingen selvfølge. All ære for den jobben og gratulerer med jubileet. 1993-2018
Kvitfjell er svært viktig for FIS
Det er som kjent det internasjonale skiforbundet (FIS) som eier World Cup, og den jobben Kvitfjell arrangøren har gjort de siste 25 årene, har vært i tett og god dialog med FIS.
AV STEIN B. OLSENGjennom alle disse årene, har det ikke vært mange personer å forholde seg til så relasjonene er blitt tette. Duoen Gunther Hujara og Helmut Schmalzl har vært med lengst. Gunther Hujara er fortsatt tilknyttet FIS.
KVITFJELL ER KVITFJELL
Hujara var renndirektør for damene da diskusjonen i 1993 kom opp om også jentene skulle kjøre sine fartsøvelser i Kvitfjell under lekene i 1994. Senere tok han over som renndirektør for gutta.
- Kvitfjell var og er en moderne utforløype, og kan egentlig ikke sammenliknes med så mange andre. Kvitfjell er Kvitfjell, og bakken har sitt særpreg. Om jeg i 1994 trodde at Kvitfjell kunne bli en klassiker? Min første tanke den gangen var ja, men når du ser på utviklingen på våre andre klassiske arrangører, ja da må du lære deg den norske kulturen.
Folk må skjønne at den alpine World Cupen er bygget på en standard fra de beste arrangører som kan gi de beste forhold for utøverne. Men og dette er viktig: sporten utvikles i forskjellige kulturer, i forskjellige land med forskjellige historier. Ting kan være annerledes enn andre steder, men det som teller tilslutt er kvaliteten på rennene. Der har Kvitfjell vært en garantist, mye takket være stabile værforhold. Selv om vi har hatt utfordrende vær, har vi stort sett alltid greid å gjennomføre de terminfestede rennene. Arrangøren har bidratt med å være fleksibel og løsningsorientert, forteller Hujara.
Hujara mener at World Cup og destinasjonen Kvitfjell har vokst i takt med hverandre, og at dette har vært avgjørende for å henge med i World Cup-sirkuset.
- Det har vært en svært god utvikling, og destinasjonen har hele tiden vært bevisst på å bevare den norske fjellkulturen.
- For oss har det vært viktig å beholde Kvitfjell i kalenderen, fordi de opp gjennom årene har løst så mange utfordringer for oss rent kalendermessig. Gjennomføringsevne har vært og er helt avgjørende, både for oss og Kvitfjell, sier Gunther Hujara.
For noen år siden ble duoen Hujara og Schmalzl erstattet av Markus Waldner (ITA) som renndirektør og Hannes Trinkl (AUT) som hans assisterende renndirektør. Og ikke minst sistnevnte har gode relasjoner til Kvitfjell. Som tidligere aktiv vet østerrikeren veldig godt hvordan han vil ha det, og Hannes står også oppført med en utforseier i Kvitfjell. Det skjedde i 2002.
Det er alltid Hannes som kommer først til Kvitfjell, og er den første fra FIS som tar seg gjennom løypa.
- Han kommer gjerne søndag eller mandag i World Cup-uka, og blir da med på den siste finpussen. For oss som arrangør er dette svært betryggende, men selvfølgelig også litt spennende. I hvert fall den første gjennomgangen ned løypa. Er han fornøyd? Blir det mye ekstraarbeid og slik ting, forteller rennleder Ole Johan Bjørge, som har tilbrakt mange timer i tråkkemaskinen sammen med både Helmut og Hannes. Gjerne i sene natterstimer.
- Da snakker vi om mye rart, og en blir svært godt kjent, forteller Bjørge.
Veien videre er at Trinkl melder tilbake status og planer til renndirektør Markus Waldner som gjerne kommer noen dager senere.
Men litt tilbake til Hanns Trinkl og hans Kvitfjellhistorie. Da han entret toppen av seierspallen i Kvitfjell var det for andre gang i sin karriere.
- Jeg har alltid likt løypa i Kvitfjell, masse terreng, lite hvile, et flott sted, og hyggelig folk. Det var en av mine viktigste seiere når jeg ser tilbake på min karriere.
- Kvitfjell er et stille og rolig sted?
- Ja, og det er det vi liker så godt. Vi har nok av steder med masse folk, mye styr, og det å komme til Kvitfjell er nesten som å komme hjem. Alle trenger en pustepause i løpet av en lang hard sesong. Det får vi i Kvitfjell, alt er enkelt med korte avstander. Rett i bakken fra hotellet er perfekt, sier Trinkl.
1993-2018
- Krevende jobb?
- Min jobb er helt avhengig av været og forholdene. Har vi fint vær og gode forhold blir alt så mye lettere. Er det mer utfordrende forhold blir jobben en ganske annen. Ikke minst for de frivillige som gjerne bor litt unna. Det er utfordrende, men arrangøren jobber hardt med det, og i tillegg er folket i Kvitfjell veldig hyggelig å samarbeide med. Vi blir godt tatt vare på sier Trinkl.
- Nå har Kvitfjell vært med i dette selskapet i 25 år, hva tror du om framtida?
- Arrangementene har blitt bedre og bedre. Arrangøren jobber hardt, og det er viktig at de fortsetter med den gode utviklingen. I fjor hadde vi mye folk i målområdet, god stemning og slik må det fortsatt være. Så fortsetter Kvitfjell på denne måten kan jeg ikke skjønne annet enn at de kan har en god framtid også de neste årene.
- Løypa er fortsatt god nok?
- Å ja, fjellet er mer enn godt nok, løypa en av de beste vi har i WCsirkuset!
- Hva med et VM eller et nytt OL, trenger vi da en løype til?
- Det er en god destinasjon for slike tanker. Jeg var i Kvitfjell i 1994, og det er dette OL som er det beste som noen gang har vært arrangert. Så dette er sted vi alle håper vi kan komme tilbake til for store mesterskap. Det er hyggelig å se den utviklingen som har vært i Kvitfjell med flere bakker, og stor interesse for alpinsporten.
- Utfor har ikke forandret seg så mye på disse 25 årene?
- Nei, nei vi trenger ikke å forandre så mye. Utstyret har blitt bedre og det betyr at vi jobbe mer med svinger og terrenget, men dette er en virkelig moderne utforløype, og vil holde mål i mange mange år, sier Hannes Trinkl.
1 Desember 1971 Erik Håker Storslalåm Val-d’Isère Frankrike
2 Februar 1972 Erik Håker Storslalåm Banff Canada
3 Mars 1973 Erik Håker Storslalåm Naeba Japan
4 Januar 1975 Erik Håker Storslalåm Fulpmes Østerrike
5 Desember 1978 Erik Håker Utfor Val Gardena Italia
6 Mars 1989 Ole Kristian Furuseth Slalåm Furano Japan
7 Mars 1989 Ole Kristian Furuseth Storslalåm Shiga Kogen Japan
8 November 1989 Ole Kristian Furuseth Storslalåm Waterville Valley USA
9 Januar 1990 Atle Skårdal Utfor Kitzbühel Østerrike
10 Mars 1990 Atle Skårdal Utfor Åre Sverige
11 Desember 1990 Atle Skårdal Utfor Val Gardena Italia
29
30
31
32
33 Januar 1994 Lasse Kjus Kombinasjon Kitzbühel Østerrike
34 Mars 1994 Atle Skårdal Utfor Whistler Mountain Canada
35 Mars 1994 Kjetil André Aamodt Storslalåm Vail USA
36 Mars 1994 Jan Einar Thorsen Super-G Vail USA 37
43
Måned År Utøver Disiplin Sted Land
46 Januar 1997 Kjetil André Aamodt Storslalåm Adelboden Sveits
47 Januar 1997 Lasse Kjus Kombinasjon Kitzbühel Østerrike
48 Mars 1997 Lasse Kjus Utfor Kvitfjell Norge
49 Mars 1997 Finn Christian Jagge Slalåm Vail USA
50 Desember 1997 Finn Christian Jagge Slalåm Sestriere Italia
51 Januar 1998 Kjetil André Aamodt Kombinasjon Kitzbühel Østerrike
52 Mars 1998 Ole Kristian Furuseth Slalåm Youngpyong Sør-Korea
53 Oktober 1998 Andrine Flemmen Storslalåm Sölden Østerrike
54 Desember 1998 Finn Christian Jagge Slalåm Sestriere Italia
55 Desember 1998 Lasse Kjus Utfor Val-d’Isère Frankrike
56 Desember 1998 Lasse Kjus Utfor Val Gardena Italia
Måned År Utøver Disiplin Sted Land
95 Mars 2009 Aksel Lund Svindal Utfor Åre Sverige
96 Desember 2009 Aksel Lund Svindal Super-G Val Gardena Italia
97 Januar 2011 Aksel Lund Svindal Storslalåm Adelboden Sveits
98 November 2011 AKsel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
99 Mars 2012 Kjetil Jansrud Super-G Kvitfjell Norge
100 Mars 2012 Aksel Lund Svindal Utfor Schladming Østerrike
101 November 2012 Aksel Lund Svindal Utfor Lake Louise Canada
102 November 2012 Aksel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
103 Desember 2012 Aksel Lund Svindal Super-G Val Gardena Italia
104 Januar 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Kitzbühel Østerrike
105 Mars 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Kitzbühel Norge
106 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
107 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Utfor Beaver Creek USA
108 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Super-G Gherdëina Italia
109 Desember 2013 Aksel Lund Svindal Utfor Bormio Italia
Måned År Utøver Disiplin Sted Land
110 Januar 2014 Henrik Kristoffersen Slalåm Schladming Østerrike
111 Februar 2014 Kjetil Jansrud Utfor Kvitfjell Norge
112 Mars 2014 Kjetil Jansrud Super-G Kvitfjell Norge
113 November 2014 Henrik Kristoffersen Slalåm Levi Finland
114 November 2014 Kjetil Jansrud Utfor Lake Louise Canada
115 November 2014 Kjetil Jansrud Super-G Lake Louise Canada
116 Desember 2014 Kjetil Jansrud Utfor Beaver Creek USA
117 Desember 2014 Kjetil Jansrud Super-G Gherdëina Italia
118 Januar 2015 Kjetil Jansrud Utfor Kitzbühel Østerrike
119 Mars 2015 Henrik Kristoffersen Slalåm Kranjska Gora Slovenia
120 Mars 2015 Kjetil Jansrud Super-G Kvitfjell Norge
121 Mars 2015 Henrik Kristoffersen Storslalåm Méribel Frankrike
122 Mars 2015 Kjetil Jansrud Utfor Meribel Frankrike
123 November 2015 Aksel Lund Svindal Utfor Lake Louise Canada
124 November 2015 Aksel Lund Svindal Super-G Lake Louise Canada
125 Desember 2015 Aksel Lund Svindal Utfor Beaver Creek USA
126 Desember 2015 Aksel Lund Svindal Super-G Gherdëina Italia
127 Desember 2015 Aksel Lund Svindal Utfor Gherdëina Italia
128 Desember 2015 Henrik Kristoffersen Slalåm Val-d’Isère Frankrike
129 Desember 2015 Henrik Kristoffersen Slalåm Madonna di Campiglio Italia
130 Desember 2015 Kjetil Jansrud Parallell storslalom Alta Badia Italia
131 Januar 2016 Henrik Kristoffersen Slalåm Adelboden
Hafjell- Kvitfjell Alpin AS har i sin langsiktige strategi slått fast at de ønsker et alpin-VM til Gudbrandsdalen. Det støttes av både Alpinco (Hafjell Alpinsenter og Kvitfjell Alpinanlegg), de involverte kommunene og Oppland fylkeskommune.
AV STEIN B. OLSEN
20. mars skal Hafjell-Kvitfjell Alpin AS levere VM-søknaden til Norges Skiforbund. Det er styret i Norges Skiforbund som til slutt bestemmer når og hvem som får søke et alpin-VM. Pr. dags dato har Norge en søknad inne om å få arrangere VM i Nordiske grener. Trondheim er kandidat til å arrangere VM i 2023, Det skal avgjøres 17. mai i år, og motstander til Trondheim er Planicia (SLO). Hvis Trondheim vinner kan Norge søke alpin-VM i 2025. Taper Trondheim, ønsker Norges Skiforbund å fremme en 3. søknad med tanke på 2015.
VI HAR BEVIST AT VI KAN LEVERE
Reiselivssjef i Visit Lillehammer, Ove Gjesdal, er medlem av søkerkomiteen for Hafjell-Kvitfjell Alpin AS. For destinasjonsselskapet er det ingen tvil om at mesterskap på dette nivået vil ha stor betydning for den videre utvikling i Lillehammer området. Lillehammer har en overordnet visjon om å bli Europas mest komplette region for vintersport og opplevelser. Grunnlaget for denne visjonen ble lagt for mer enn 25 år siden. Den gangen var det OL i 1994 som var starten. Nå trenger region ent nytt løft, ikke minst for å sikre fortsatt vekst. Og ikke minst for å sikre internasjonale arrangement på WC nivå i Hafjell og Kvitfjell i framtiden.
Slik vurderer reiselivssjefen hvilke muligheter et alpin VM i regionen vil gi:
Investeringsløft . Et alpin-VM er blant de største idrettsarrangementene i verden. Arrangementet vil være en katalysator for en rekke investeringer både i Hafjell og Kvitfjell, men også på Lillehammer og i regionen forøvrig. Det vil med stor sannsynlighet bygges varme senger i nye hoteller, leiligheter og hytter for utleie. Mange vil også benytte anledningen til å renovere og oppdatere overnattings- og serveringstilbudene. I tillegg vil det også ha betydning for privat hyttebygging og omsetning. Det er også grunn til å tro at det vil påvirke øvrige investeringsplaner knyttet til veg, jernbane og annen infrastruktur.
Forsterket attraksjonskraft i skiproduktet. Konkurranse- og trenings-arenaene vil få forsterket attraksjonskraft som følge av et slikt arrangement og de utbedringene som kommer.
Økning i gjestedøgn før, under og etter. Interessen for å trene og konkurrere i anleggene som skal eller har arrangert et alpin VM vil øke, noe som vil resultere i flere gjestedøgn både fra idrettssamlinger, konkurranser og feriegjester.
Økt merkevarekjennskap. Norge, Lillehammer og Hafjell/Kvitfjell, er i det store bildet lite kjent. Et slikt arrangement vil forsterke hva vi står for ift. skiopplevelser med lang sesong, snøsikkert, god plass, tilgjengelig og trygt reisemål.
Stolthet og mobilisering. Et så stort arrangement vil kreve en stor mobilisering av frivillige, idrettsbevegelsen, næringsliv og det offentlige. Erfaringen fra andre store mesterskap arrangert i Norge, viser at vi er en stolt idrettsnasjon som liker å lage folkefest og vise verden hva vi kan. Dette gir positivitet og fremtidstro som er viktige drivere i en nasjonens utvikling.
Utstillingsvindu for næringsliv og gode løsninger. Mulighetens arena, også for annet næringsliv med fokus på eksport, slik OL 94 var for Telenor. Arrangementet kan være et utstillingsvindu for ny teknologi, bærekraftige løsninger samt digital kommunikasjon.
VM i alpint har aldri vært gjennomført i Norge tidligere. Og som den stormakt norsk alpinsport er blitt, så mener alpin-Norge og Svein Mundal at de fortjener et VM på hjemmebane.
- Ja, vi mener det. Ikke bare har vi ambisjoner om et VM, men jeg mener bestemt at vi også kan lykkes med å få tildelt et slikt arrangement hvis Norge søker. Vi har gjennom 25 år vist at vi er en kvalifisert og seriøs aktør. En aktør som er å stole på, som har den høyeste gjennomføringsprosenten av samtlige World Cup arrangør i alpint. I år arrangerer
vi blant annet vårt 61. og 62. World Cup-renn i Kvitfjell. I et VM er det et tett rennprogram. Da er man helt avhengig av stabile vær- og snøforhold. Det er Lillehammerområdet en garantist for. Videre har Hafjell Alpinsenter og Kvitfjell Alpinanlegg hengt med i anleggsutviklingen. Vi har oppdaterte anlegg, som sportslig holder høyt internasjonalt nivå, sier daglig leder i Hafjell-Kvitfjell Alpin AS, Svein Mundal.
Den positive utviklingen i begge anleggene siden de berømte OLdagene i 1994 inneholder flere nye heiser, nedfarter, økt snøproduksjonsanlegg, overnattingsmuligheter, serveringsmuligheter med mer. Kvitfjell har bygd ut en tredje fjellside: Varden. Et nytt tilskudd i Gudbrandsdalen. Og infrastrukturforbindelsen sørfra er også betydelig oppgradert med nye E6. Alt dette er positive elementer som gjør oss godt rustet til å være vertskap for et slikt arrangement.
- Arrangementserfaring?
- Det er svært viktig. Kvitfjell med årlige World Cup-renn (første renn i 1993) teller mye. Hafjell som har gjennomført både junior-VM (2015) og Ungdoms-OL (2016) samt en rekke andre renn, er noe som det internasjonale skiforbundet (FIS) legger vekt på i sine vurderinger, sier Svein Mundal.
- To arenaer under et slikt arrangement?
- En stor styrke. VM alpint har nå langt flere øvelser enn tidligere. I begge kjønn gjennomføres det kvalifiseringsrenn i både storslalåm og slalåm. I tillegg er det innført lagkonkurranse for de største nasjonene. Hvordan en legger denne kabalen, må være i en dialog med det internasjonale skiforbundet (FIS).
En delegasjon fra Hafjell, Kvitfjell og Lillehammer deltok på studietur til Åre sammen med Norges Skiforbund i oktober 2017. Fra venstre: Terje Lund, Brit Kramprund Lundgard, Stein B. Olsen, Frode Marthinsen, Silje Owrenn og Kari Hanne Rudrud.
Både Hafjell (teknisk disipliner) og Kvitfjell (fartsdisipliner) er Nasjonalanlegg i alpint i Norge. Det betyr at det er disse to anleggene som også skal prioriteres i forhold til aktiv trening i forhold til investeringer. I løpet av de siste 18 årene har den norske stat gjennom Kulturdepartementet investert titalls millioner i disse avtalene. Hafjell var det siste anlegget som fikk denne statusen. Det skjedde mye på grunn av junior-VM i alpint (2015) og Ungdoms-OL som ble avholdt året etter. I forannevnte strategidokumentet står det også at en skal jobbe for at World Cup-arrangement for damer skal terminfestes til Hafjell.
En stor alpinnasjon mangler i denne oversikten, Norge. Vi har aldri arrangert et alpinVM. Under OL i 1952 i Oslo var alpin-VM innlagt som en del av de olympiske lekene.
År Land Sted
2021 Italia Cortina
2019 Sverige Åre
2017 Sveits St. Moritz
2015 USA Vail/Beaver Creek
2013 Østerrike Schladming
2011 Tyskland Garmisch-Partenkirchen
2009 Frankrike Val-d’Isère
2007 Sverige Åre
2005 Italia Bormio
2003 Sveits St. Moritz
2001 Østerrike St. Anton am Arlberg
1999 USA Vail-Beaver Creek
1997 Italia Sestriere
1996 Spania Sierra Nevada
1993 Japan Morioka
1991 Østerrike Saalbach-Hinterglemm
1989 USA Vail
1987 Sveits Crans-Montana
1985 Italia Bormio
1982 Østerrike Schladming
OL 1980 USA Lake Placid
1978 Vest-Tyskland Garmisch-Partenkirchen
OL 1976 Østerrike Innsbruck
År Land Sted
1974 Sveits St. Moritz
OL 1972 Japan Sapporo
1970 Italia Val Gardena
OL 1968 Frankrike Grenoble
1966 Chile Portillo
OL 1964 Østerrike Innsbruck
1962 Frankrike Chamonix
OL 1960 USA Squaw Valley
1958 Østerrike Bad Gastein
OL 1956 Italia Cortina d’Ampezzo
1954 Sverige Åre
OL 1952 Norge Oslo
1950 USA Aspen
OL 1948 Sveits St. Moritz
1939 Polen Zakopane
1938 Sveits Engelberg
1937 Frankrike Chamonix
1936 Østerrike Innsbruck
1935 Sveits Mürren
1934 Sveits St. Moritz
1933 Østerrike Innsbruck
1932 Italia Cortina d’Ampezzo
1931 Sveits Mürren
VERDENS ENESTE UTFOR OG SUPER G STAVER LAGET I CARBON! Disse stavene er laget for konkurranse og brukes av løpere på høyeste nivå innen World Cup hvor bare det beste er godt nok.
DESIGNET AV DEN BESTE FOR DE BESTE!
Svindal Signature hanskene er utviklet i samarbeid med og brukes av verdens råeste alpinist Aksel Lund Svindal.
Vi jubler for idrett og kultur. Unike opplevelser. Slik du vil ha det.
dnb.no/jubl
To nye heiser og to nye løyper står klare til bruk i Kvitfjells nye fjellside, Varden. Og siden starten i romjula har trafikken vært stor.
Den nye fjellsiden har en ny gondol som er en transportheis mellom nye Varden og Vestsiden, og en ny 6-seter stolheis som fører skigjestene til toppen av Varden.
NYE, FAMILIEVENNLIGE LØYPER
De nye løypene er et godt tilskudd til det eksisterende løypenettet i Kvitfjell. Østsiden er kjent for Olympiabakken, hvor det blant annet årlig arrangeres World Cup i utfor og super-G. Vestsiden er en mer familievennlig fjellside med varierte grønne, blå og røde løyper. Varden blir Kvitfjells aller mest familievennlige fjellside. En grønn og en blå løype ligger preppet og klare til bruk. Løypene har jevn fallinje uten krevende partier, og solid bredde. Disse løypene blir perfekte for nybegynnere, og de som ønsker å boltre seg med store carvingsvinger.
Daglig leder i Alpinco som eier Hafjell og Kvitfjell, Odd Stensrud, forteller begeistret om den nye statsningen:
- Det er dette vi har manglet i Kvitfjell. Vi ser at utviklingen i bruken av skianlegget har ligget på Vestsiden de siste årene. En del av løypene på vestsiden kan likevel være i tøffeste laget for noen, da deler av løypene har krevende partier.
- På Varden er høydemeterene jevnt fordelt nedover hele lia. Det er nesten samme høydeforskjell på Varden og på vestsiden, men Varden er uten de bratte partiene, noe som passer bra for barn og nybegynnere.
- Det er genialt at topografien her er slik at vi kan binde sammen tre fjellsider med så forskjellig alpinprofil, forteller Stensrud.
HELE INVESTERINGEN ER ALLEREDE DEKKET
Investeringen i Kvitfjell Varden finansieres av tomtesalg. Det er bare et år siden det be vedtatt at Kvitfjell Varden skulle bli en realitet. Godt forhåndssalg av tomter gjorde at avgjørelsen ble tatt i begynnelsen av februar 2017.
- Siden har det vært høy aktivitet i Kvitfjell. Heiser, løyper, nytt snøproduksjonsanlegg, vei, vann og avløp ble klargjort gjennom sommeren og høsten, forteller Stenrud.
Det er solgt tomter for ca. 140 millioner kroner i den nye fjellsiden. Tomtene har en unik beliggenhet med umiddelbar nærhet til både alpin- og langrennsproduktet. De to øverste tomtefeltene er snart klare til overlevering, og begge feltene nærmer seg utsolgt. Flere tomtekjøpere har allerede byggesøknader inne.
- Flere har allerede ambisjoner om å ha hytta klar allerede til neste jul. De aller fleste som har kjøpt tomter, er sluttbrukere som ønsker å bruke hytta selv, sier Stensrud.
ØKT OPPMERKSOMHET FRA UTBYGGERE
Mange interessenter fra utbyggere og aktører som har vært store i andre destinasjoner, ser nå mot Kvitfjell for videre investeringer. Både Tinde Hytter og Norwegian Homes er i gang med utvikling og salg på egne felter.
Det går såpass bra med eiendomsbiten at det på nyåret, ett år før planen, ble startet opp med videre regulering for å utvikle sentrumsdannelse med varme senger og servicefasiliteter.
- Dette skjer tidligere enn vi hadde tenkt, grunnet god respons og interesse for prosjektet. Det gjelder å utnytte markedet når det er godt, sier Stenrud.
- Vi sitter på areal og muligheter for både tomter og alpin utbygging. Men først og fremst skal vi dra i gang det vi allerde har planlagt. Til neste år vil snøproduksjonsanlegget i den andre løypa på Varden bygges, og det planlegges et nytt serveringssted ved toppen av den nye stolheisen avslutter Stensrud.
Foto:
I fjor var det ca. 150 deltakere som var med på Young Attacking Vikings sitt arrangement i Kvitfjell etter lørdagens World Cup renn. Og vi oppfordrer alle barn til å ta med seg skiene også i år. Young Attacking Vikings er tilbake.
AV STEIN B. OLSEN- Oppland Skikrets har vært og er opptatt av å skape et arrangement som appellerer bredt, også til de aller yngste. Vi ønsker å skape noe som har høy trivselsfaktor og som ufarliggjør det å kjøre porter, forteller prosjektleder i Oppland Skikrets Jo Mork.
Dette var også bakgrunnen da Asgeir Cup ble startet for over 20 år siden. Da Asgeir Cup bestemte seg for å gi seg etter 20 år, var det derfor naturlig at stafettpinnen ble gitt videre til Oppland Skikrets. Skikretsen har videreutviklet konseptet til et rekrutteringskonsept. Og i – Kvitfjell blir det en uhøytidelig aktivitet.
- Mork, jobber som jobber både for Oppland Skikrets (50%) og Norges Skiforbund (50%), håper dette er tiltak som appellerer og kan bli en tradisjon.
- Jeg er opptatt av rekruttering til skisporten, og dette tilbudet er ekstra spennende.
- Hva kan bli bedre enn at unge talenter første kan se sine helter i målområdet før det beveger seg opp til sin egen skikjøring? sier Mork, som ikke kan få understreket nok at dette er åpnet for alle barn og ungdommer.
HVA SOM BLIR KONSEPTET DENNE GANGEN:
Det skal handle om aktivitet. I fjor opplevede vi at det ble en del venting. Nå jobber vi med et konsept med en høyere grad av aktivitet for alle, sier Jo Mork.
Vi skal skape en tøff og kul arena i Familiebakken i Kvitfjell, og det vil skje rett etter at utforrennet og seremonier er ferdige i målområdet. For de som ønsker å være med er det bare å ta turen opp i Familiebakken på mellomstasjonen rett etter rennet.
Kontaktpersoner er Ole Kristian Kirkerud 900 49 191 og Bernhard Sæthereng 415 55 455.
Kjetil Jansrud (7) var tilstede da Kjetil André Aamodt nesten tok utforgullet i Kvitfjell under lekene på Lillehammer i 1994. Han hadde allerede fått sine første alpinski. Drømmen om å bli en av verdens alpinister var skapt.
Nå har Kjetil Jansrud ikke mindre enn fem OL-medaljer fra tre forskjellige olympiske leker.
- Det er jo dette som er så fascinerende med OL eller et annet stort mesterskap. Det tenner et eller annet i befolkningen. Slik var det også med meg. Jeg husker ikke så mye, men akkurat OL i Kvitfjell husker jeg, og at det gjorde inntrykk. Å se verdens beste alpinister, mine helter, de store stjernene på nært hold. Det husker jeg, og det tente noen drømmer, sier Kjetil.
STERKT FORHOLD TIL KVITFJELL
Vi har tatt en prat med Kjetil for å høre litt om starten, og hans forhold til Kvitfjell som har utviklet seg til et svært spesielt forhold, og litt om hvorfor.
I starten var det ei treningsgruppe med store aldersforskjeller. Masse sosialt og mye moro i starten på Gålå hvor Peer Gynt Alpint hadde sine treninger.
- Selv om vi hadde fokus på at det skulle være mye lek og moro, så fikk jeg tidlig et klart inntrykk fra treneren Amund Rudi og min far (også trener) at de hadde en klar visjon og målsetting.
- Etterhvert ble vi ei treningsgruppe, og fikk besøk av tvillingene Mons og Mikkel Bjørge fra Kvitfjell Alpinklubb. Fortsatt var det moro, og mine beste venner hadde jeg i dette miljøet. Amund og far tenkte nok 10-15 år fram, og hadde ambisjoner uten at jeg følte noe press av den grunn.
- Jeg tror nok de to tenkte at når vi legger ned så mye tid og ressurser, hvorfor kan vi ikke gjøre det skikkelig? Gjøre det så profesjonelt som mulig?
- Noen vil si at det var ekstremt?
- Ordet ekstremt kan veldig fort bli oppfattet som et negativt ord i denne sammenhengen. Det synes jeg er synd, det går fint an å være ekstrem som at man trener mye, har en plan og er profesjonelle i ung alder. Og uten at det går utover det faktum at det skal være moro og givende. Det var aldri noe press, og det var gøy. Og for å nå toppen så koster det, men veien dit har vært preget av idrettsglede hele veien. Ved å være ekstrem så tar en ikke bort gleden, gode venner, de vil alltid være der, forteller Kjetil.
FRIKJØRING
Gjengen var tidlig på plass i Kvitfjell, ikke bare tidlig i karrieren, men også tidlig om morran.
- Vi var som regel de første, og da husker jeg at trenere og foreldre ble plassert fra toppen og ned langs løypa for å passe på. Deretter var det frikjøring fra toppen, ingen løype, men vi hadde god fart, fikk testet hoppene og lærte oss traseen. Veldig moro, og det bringer fram gode minner. Dette ga oss en skikkelig mersmak i tillegg til at det var god trening. Jeg var også tidlig ute som prøvekjører i utforløypa Kvitfjell, jeg var nok ikke mer enn 15-16 år, forteller Kjetil.
- Føler du at den frikjøringen du drev med den gangen, at det fortsatt sitter i kroppen?
- Ja så absolutt. En sier jo at den treningen du IKKE får som ung greier du aldri å ta igjen. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, men at jeg har hatt glede og nytte av den erfaringen er det ingen tvil om. Jeg føler meg hjemme i Kvitfjell, og kjenner bakken bedre enn noen andre.
- Og det er jo ingen som har prestert slik på sin egen hjemmebane slik du har gjort?
- Noen av gutta har sine hjemmebaner, som Felix Neureuhter i Garmisch (GER), men jeg ser en stor forskjell i å kjøre en slalåmbakke kontra det å kjenne en hel utfortraseé fra topp til mål. I utfor er dette viktig, og jeg vet ikke om andre som har den samme koblingen som jeg har, sier Kjetil.
Kjetils historie i Kvitfjell er som tatt ut av en roman. Den aller første World Cup-seieren kom på hjemmebane i 2012. Den gangen var det tre renn. Kjetil ble nr tre i det første, nr to i det andre, mens det søndag ble seier. Mor og far, Inger Helen og Jan, var i Spania på ferie fredag og lørdag, men rakk akkurat hjem til søndagens renn. Mora bakte sjokoladekake til langt på natt, og serverte i målområdet. Kjetil hadde da slitt i flere år med skader. Før sesongen skiftet han skileverandør og støvler. Og deretter kjørte han bedre og bedre i fart, før han virkelig blomstret til med seier i Kvitfjell. En skikkelig gåsehudopplevelse, og for Kjetil den største.
Etter seremonien fikk mamma og pappa Jansrud endelig klemme Kjetil. Lenge stod far og sønn tett sammen. En spesiell stund, det skjønte alle.
TAKKNEMLIGHET
- Å ja, det husker jeg godt. Det var et av de øyeblikkene hvor det ikke var behov for å si noe som helst. Bare nyte det, og la tankene flyte.
- Ord som takknemlighet er kanskje dekkende?
- Å, ja er du gærn, kanskje det sterkeste og viktigste. Jeg var voksen da det skjedde, og da er det lettere å skjønne hvor mye arbeid som lå bak. Ja, takknemlighet er et dekkende ord, smiler Kjetil.
- Føles det likedan å komme hjem nå som tidligere. Har Kvitfjell fortsatt den samme plassen i ditt hjerte?
-Å ja. Sterkere nå enn før kanskje. Det har nok å gjøre med at en kjenner at karrieren er kortere nå enn tidligere. Jeg har mindre igjen enn det jeg har bak meg. Det blir et enkelt regnestykke. Å komme hjem og føle roen, treffe kjentfolk, få kjøre renn på hjemmebane. Jo, jeg setter nok større pris på det nå enn jeg gjorde før.
-
Ung og lovende.
Hva betyr publikum?
- Mitt inntrykk er at det kommer flere og flere for hvert år. Kommer for å heie, være en del av denne festen. For meg er det stort, og det skaper en ramme som vi gjerne vil vise fram for resten av verden. Det å få være i sentrum sammen med resten av laget. Det gjør meg stolt, sier Kjetil.
Fremtiden for profesjonell kommunikasjon handler om mer enn tradisjonell radio
WAVE er en kraftig PTT plattform som forbedrer og optimaliserer kommunikasjon på tvers av ulike nettverk som for eksempel radio, mobilnett, Wi-Fi, telefoni og mer slik at man kan kommunisere mellom dem. Enten man benytter en smarttelefon, radio, datamaskin, fasttelefon eller andre kommunikasjonsenheter kan personell kommunisere kjapt og sikkert via PTT
World Cup på Kvitfjell benytter radioløsning fra
STOLT SPONSOR AV
Størst på batteri
- med markedets bredeste sortiment!
Ved å leie ut din hytte eller leilighet i Kvitfjell får du gode ekstrainntekter når du ikke bruker den selv. Det er trygt, enkelt og lønnsomt. www.kvitfjell.no
GAUPEREKSLA - THE LYNX PATH (elevation 1020-900 m)
The distance from the starting point down to the first right turn is called the Lynx Path. The name indicates the passage of wild animal across the course.
KVITFJELLEGGEN - THE KVITFJELL EDGE (elevation 1027 m)
This is the starting point of the course (DHM). The elevatoin of the start-house is 1020 m. The mountain in front of the starting-point has the form of a knife edge.
WINTHERHOGGET - WINTHER’S CUT (elevation 870-810 m)
More than anybody else the former Mayor of Ringebu, Mr. Erik S. Winther, has become identified with Kvitfjell. In the autumn of 1990 the Royal Ministry of Culture imposed a halt on the Kvitfjell development project. Mr. Winther and the Municipal Council of Ringebu defied this decision and continued deforestation. This became front-page news in the national media, who called the Mayor the “Chopper from Ringebu”. Winther’s Cut was a reality. This part of the course is also very difficult and demanding, with a decline of 64%.
ORRESVINGEN - THE BLACK GROUSE (elevation 900 m)
During the work on the course black grouses were observed on several occasions in the slope near the start of the womens downhill.
SLETTEN - THE PLAIN (elevation 870-700 m)
This is the only part of the course where the racers have a few seconds of rest. This stretch lies between the very demanding Wintherhogget (Winther’s Cut) and the no less exacting Russi Jump. Popularly this area is called “The Final Rest”. The area also derives its name from the person who first suggested that Kvitfjell should be used for men’s downhill, Mr. Arild Sletten.
RUSSISPRANGET - THE RUSSI JUMP (elevation 700-645 m)
The Russi Jump is the steep just below the second measurement point for intermadiate time, where jumps of 70-80 metres are not unusual. Based on the natural terrain Mr. Bernhard Russi has designed a world-class course and consented to lend his name to it.
MYRLIHALSEN - THE MYRLI THROAT (elevation 640 m)
The transition from the plain below the Russi Jump into the steep forest area is called Myrlihalsen - The Myrli Throat - by local people, and forms a narrow entrance to the Elk Traverse.
ELGTRAVERSEN - THE ELK TRAVERSE (elevation 640-580 m)
This area is abounding in elk and other fauna. An elk-track is passing here.
S-SVINGEN - THE S-TURN (elevation 580-500 m)
From old times a footpath of this shape has run through this area, and therefore we have chosen to keep the original name.
BUKKERITTET - THE BUCKRIDE (elevation 500-440 m)
The Buckride is an uneven traversing that gives the racer the feeling of riding a wild buck, as described by Ibsen in Peer Gynt”:
“Either side, if you look downwards, over glacier, scar, and hillside, you can see, across the ash-grey scree, deep into brooding waters dark as if asleep - and more than thirteen hundres yards below! All the ridge’s length, we two cut our way against the wind. Such a colt I never rode! There in mid-air straight before us seemed to hang the blazing sun. Halfway down towards the waters tawny backs of eagles hovered through the wild and dizzy void, till they swung like specks behind us.” (Excerpt from the “Buckride” of Ibsen’s “Peer Gynt”,
BØYGEN - THE BOYG (elevation 440-390 m)
After Peer Gynt has escaped the Mountain King and the Young Trolls he meets the Boyg (Snag):
“Peer Gynt: Backwards or forwards it’s just as far, out or in, it’s just as narrow. He’s here, he’s there, he’s all about me! When I’m sure that I’m out, then I’m back in the middle! What’s your name? Let me see you! What sort og thing are you! The Voice: The Boyg.”
(Excerpt from Ibsen’s “Peer Gynt”
The name derives from the light peak about 600 m northwest of the starting point. This peak contains quartzite, which gives it its rather conspicious white colour. Elevation 1044m.
KLEMMA - THE CLAMP (elevation 270 m)
This is a local name based on the form of the landscape. For the racers this is a very narrow passage with strong compression.
MÆHLUMSGEILEN - THE MÆHLUM DROVE WAY (elevation 230-184 m)
LØFTET - THE LIFT (elevation 310 m)
Describes the edge above the steep in the final part of the course. Løftet - The Liftis a name used by local people for generations. Often horse carts with hayloads etc. got stuck here.
“Geile” is the local word indicating a road with fences on both sides. Mæhlum is the name of the nearest farm, owned by Mr. Gunnar Fretheim.
TUNNELHOPPETTHE TUNNEL JUMP (elevation 230 m)
Jump after transition from the public road.
MÅLHOPPET - THE FINISH JUMP (elevation 190 m)
Describes the crossing over the railway line and the final steep before the finish.
Ramirent hjelper store og små kunder til alle typer prosjekter.
Vi har byggmaskiner, lifter, stillas, gravere, varme, tørk, pumper, generatorer og mye mer. Og husk at når du handler hos Ramirent får du kunnskap om sikkerhet på kjøpet!
Ramirent Gjøvik
Stampevegen 1
2827 Hunndalen
Tel: 46 63 65 93
Epost: gjovik@ramirent.no
Ramirent Lillehammer
Hovemovegen 39
2624 Lillehammer
Tel: 61 26 73 40
Epost: lillehammer@ramirent.no
Ramirent Hamar
Elvesletta 11
2323 Ingeberg
Tel: 62 51 85 60
Epost: hamar@ramirent.no
• Kvalitetsfilosofi basert på over 40 år med erfaring
• vi tilbyr en total leveranse = Étt firma å forholde seg til gjennom hele byggeprosessen
Velkommen til VISNING Kvitfjell Varden søndag 11. mars kl 13.00–14.00
Disse samarbeidspartnerne gjør det mulig:
Vi er stolte av å være leverandører til World Cup Kvitfjell:
✓ Graving og planering av hus, hytte- og industritomter
✓ Vann og avløpsanlegg
✓ Vegbygging
✓ Muring med naturstein
✓ Opparbeidelse av grøntarealer
✓ Transport av masser
✓ Maskintransport
worldcup.kvitfjell.no
TORSDAG 8. MARS
12. 00 Utfor menn, offisiell trening
21.00 Get Together-Party, Plaza Skikafé. Musikk & bar
FREDAG 9. MARS
11. 00 Utfor menn, offisiell trening
21.30 1993-2018. «25 år - 60 WC renn»-Party Plaza Cafe. Tordensky spiller live.
LØRDAG 10. MARS
09.00 Underholdning i målområdet. Midt-Gudbrandsdalen presenterer seg. Stands og aktiviteter for alle aldersgrupper. Underholdning fra scenen
11. 00 Utfor menn
12. 30 After-ski i målområdet
12. 45 Premieutdeling i målområdet. Topp 3
13.30 Young Attacking Vikings. Parallellslalåm. Familiebakken på mellomstasjon
14. 30 After-ski på mellomstasjonen og på Vestsiden.
21.30 World Cup-Party Gudbrandsgard. Imperial Leisure spiller.
22.00 Kvitfjell Pub & Pizza, Fåvang. Grusk- irsk folkerock.
22.00 Ryk og Reis i Hafjell.
SØNDAG 11. MARS
09. 00 Midt-Gudbrandsdalen presenterer seg. Stands og aktivitetstilbud for store og små. Underholdning fra scenen
10:30 Super-G menn
12. 00 Premieutdeling i målområdet. Topp 3
lillehammer.com