Veteran 2-22

Page 1

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR

INTERNASJONALE OPERASJONER // JUNI 2022


UKRAINAKRIGEN Frivillige veteraner over hele Norge har engasjert seg for å hjelpe befolkningen i Ukraina og de mange hundretusen som er på flukt. g 6

Nr. 2-2022 ISSN: 1894-1974 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 3-2022) kommer ut ca 15. oktober Deadline 7. september. Forsidebilde: 8. mai-markering på Jørstadmoen. Foto: FMS

KRONIKK - Ukraina har gjennomført et imponerende stykke militært reformarbeid siden 2014, og hatt en bratt læringskurve. g 4

Alle bilder er hentet fra Forsvarets mediesenter med mindre annet er presisert.

FRIVILLIGHET I KORONAENS TID Frivilligheten ble hardt rammet av koronapandemien. Nå er samfunnet åpent, men mange opplever at deltakelsen har sunket. g 18

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Opplag: 7.500

VETERAN arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Fagpressen er en interesseorganiasasjon for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

NT PUNK RØ

T

G

Grafisk produksjon og lay out: Superdigg AS post@superdigg.no

8. MAI OVER HELE LANDET Frigjørings- og veterandagen kunne etter to år med pandemirestriksjoner igjen markeres med publikum til stede. g 34

- FOR MANGE MENN SOM PUSHER 50

I de siste utgavene har vi presentert NVIO Ung-ambassadørene. Sistemann ut er Adnan Helja. g 44


VETERAN JUNI 2022

PRESIDENTEN ofauske@yahoo.no

- Fremdeles er det vanskelig å fatte at det pågår en krig i Europa. «Aldri mer» har blitt til «nok en gang», og krigen er blitt en brutal påminnelse om at vi aldri må ta vår frihet og vårt demokrati for gitt.

Krigsvåren Når dette skrives har krigen i Ukraina vart i over tre måneder. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, har akkurat vært i Washington, og han og USAs utenriksminister har begge antydet at krigen kommer til å vare i «mange måneder» enda. Daglig får vi sterke inntrykk formidlet via TV, aviser og nettsteder. Fremdeles er det vanskelig å fatte at det pågår en krig i Europa. «Aldri mer» har blitt til «nok en gang», og krigen er blitt en brutal påminnelse om at vi aldri må ta vår frihet og vårt demokrati for gitt. Det hjelper ikke å bare tro på friheten. Den må vi verne om, kjempe for, samarbeide om, og om nødvendig slåss for. Den vakre våren i Norge kunne ikke vært en skarpere kontrast til det som skjer i Ukraina. Vi er ute av en pandemi, og vi kan igjen leve livene våre som vi vil. Vi har feiret 8. mai og 17. mai. Vi har igjen kunnet samle familie og venner til påskefeiring, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Aktivitetene i veteranmiljøene tar seg merkbart opp. Det går mot sommer, og vi planlegger ferie. Mange skal igjen reise, og mange skal til utlandet. Gjennom media får man inntrykk av at her i landet har vi bare ett virkelig problem,

og det er at det er lang bestillingstid for å få seg pass. «Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross…» sa Nordahl Grieg den 17. mai 1940 i NRK Tromsø, som var landet eneste frie radiostasjon, da han fremførte diktet «I dag står flaggstangen naken». «Vi fulgte ikke med tiden» er nok en sterk påminnelse. Det måtte komme en 8. mai 1945 før vi igjen kunne feire 17. mai. Frigjørings- og veterandagen 8. mai er med andre ord en forutsetning for at vi kan feire nasjonaldagen. Noe som enkelt kan oppsummeres slik: «Uten 8. mai, ingen 17. mai». Jeg håper inderlig at menneskene i Ukraina får sin frigjøringsdag, og jeg håper det skjer snart. Mange norske veteraner har engasjert seg for å hjelpe, og det har jeg stor forståelse og respekt for. Det kan imidlertid være vanskelig å vite på forhånd hvordan man best kan hjelpe til, og det kan være krevende å etablere en profesjonell og virkningsfull hjelpeinnsats. Jeg anbefaler derfor at lokale initiativ koordineres gjennom etablerte hjelpeorganisasjoner. Spesielt vil jeg trekke fram den veteranbaserte organisasjonen «Operation White Stork» (https://www.operationwhitestork.org/).

Veteraner og frivillige fra en rekke land, også fra Norge, har siden krigen startet vært til stede for å yte nødhjelp og hjelp til å evakuere flyktninger. Jeg er glad for å ha kommet i gang med å besøke aktiviteter i lokalforeningene våre. Det er forfriskende å oppleve de lokale initiativene og den lokale entusiasmen, og det er nyttig å diskutere veteranpolitikk og utviklingen av NVIO. Jeg er overbevist om at organisasjonen vår har viktige samfunnsmessige oppgaver i tillegg til å være en organisasjoner for og av veteraner. Det er nemlig ikke alle som vet at det må en 8. mai til før man kan feire nasjonaldag. Men vi vet det. Vi, som i 2010 fikk «stafettpinnen» overlevert fra veteranene fra 2. verdenskrig for å minne hverandre – og alle andre – om at freden ikke er gratis og at friheten må vernes om. Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer! Ole Asbjørn Fauske

3


4

JUNI 2022 VETERAN

Utmattelseskr

Palle Ydstebø Hovedlærer landmakt ved Krigsskolen

R

ussland og Ukraina har vært i krig siden Russland grep inn i opprøret i Luhansk og Donetsk fylker i østre Ukraina sommeren 2014. Fra vinteren 2015 har krigen vært en skyttergravskrig langt unna vestlige medias oppmerksomhet, selv om de ukrainske tapene var på om lag 14.000. I april 2021 gjennomførte Russland en styrkeoppbygging langs den ukrainske grensen, men deler av styrken ble så trukket tilbake. I desember samme år utgrupperte Russland igjen store styrker langs grensen, men så kom USA på banen og begynte å frigi etterretningsrapporter om russiske tiltak og intensjoner. Situasjonen tilspisset seg med en mengde statsledere på besøk til Moskva for å overtale Putin til å unngå krig. I februar i år deployerte Russland

styrker til det sørlige Belarus (tidligere Hviterussland) for øvelser. Natt til 24. februar går så styrkene fra øvelse til invasjon. Putin hadde allerede i klare ordelag avskrevet Ukraina som stat og folk, og skulle bare gjennomføre en militær spesialoperasjon for å frigjøre ukrainere fra den «narkomane naziledelsen». Han oppfordret også ukrainske avdelinger til å legge ned våpnene og ta til vettet. Ukraina hadde allerede tatt til vettet. De militære styrkene hadde forlatt garnisonene sine og utgruppert i spred-

ningsområder, flyene var i lufta da russiske missiler og bomber traff flyplasser og andre strategiske mål, og mobilisering ble satt i gang da invasjonen var et faktum. Putin hadde gamblet på å ta Ukraina uten å måtte gå til krig, men Ukraina ga han den krigen han ville unngå. De styrkene Russland angrep med var bataljonstaktiske grupper (BTG). Disse er den eller de manøverbataljonene i en brigade som er oppsatt med vervede soldater, og forsterket med mesteparten av brigadens artilleri, i tillegg til


VETERAN JUNI 2022

rig i Donbas - Ukraina har gjennomført et imponerende stykke militært reformarbeid siden 2014, og hatt en bratt læringskurve.

Foto: Maksymenko Oleksandr

annen taktisk støtte, som ingeniører og luftvern. BTG-ene er laget for raskt å kunne flyttes til et utsatt område av det enorme russiske landområdet, med tilhørende tidlige sovjetstater som har sikkerhetssamarbeid med Russland. En BTG kan løse mindre, selvstendige oppdrag, og samvirke med andre under en felles ledelse. Det gjorde de effektivt i Donbas i 2014-2015, da mot et ukrainsk forsvar som mer eller mindre hadde forfalt siden landet ble selvstendig i 1991. I 2022 var derimot situasjonen snudd på hodet.

Ukraina har gjennomført et imponerende stykke militært reformarbeid siden 2014, og hatt en bratt læringskurve. Alle avdelinger ble rullert og tjenestegjorde langs den 480 kilometer lange fronten i Donbas, noe som bidro til læring og krigserfaring fra enkeltmann til forsvarsledelse. Da Russland invaderte 24. februar 2022 møtte de et ukrainsk forsvar som var forberedt på det som kom. Russland var tydeligvis ikke forberedt på det som møtte dem. Russiske mekaniserte styrker møtte motstand ved grensen fra grensevakten. Russiske forhåndsutplasserte operatører som skulle ta regjeringen og strategiske mål i Kyiv ble oppdaget og nedkjempet, og russiske luftlandeavdelinger som ble satt inn utenfor Kyiv og Kharkiv ble nedkjempet av regulære kampavdelinger. Etter som de russiske BTG-ene trengte dypt inn i landet, ble de stanset av mekaniserte styrker i front og utsatt for angrep langs lange eksponerte flanker av lette styrker. I løpet av første uka kulminerte offensiven og etter en måned begynte russerne å trekke ut og omgruppere til Donbas og det sørlige Ukraina.

Tre måneder senere er det en kamp om det strategiske initiativet. Russerne presser på en stadig mindre front inne i Luhansk fylke med massiv bruk av artilleri, fulgt av manøverstyrker. Ukraina har gjennomført en offensiv nord for Kharkiv og ser ut til å ville gå mot russiske forsyningslinjer øst for byen, mens en serie mindre angrep i sør kan utvikle seg til en ny ukrainsk offensiv. Vestlige sanksjoner, boikott og våpenleveranser av stadig tyngre våpen, vil bidra til å utligne styrkeforholdet overfor et Russland som merker sanksjonene dess lenger tiden går. Både russisk økonomi i stort og det russiske militæret er allerede svekket av korrupsjon og dysfunksjonelt lederskap. Det som startet som noe som fortonet seg som en russisk «walk-over» har utviklet seg til en seig utmattelseskrig der ressurssituasjonen spiller en større og større rolle. Med amerikansk og vestlig økonomi og krigsindustri i ryggen, øker muligheten for at Ukraina kommer best ut i kampen om det strategiske initiativet og kan legge premissene for den videre krigføringen. Den vil uansett bli seig og svært krevende.

5


6

Ukrainakrigen:

- Vi har enda ikke fått et nei Frivillige veteraner over hele Norge har engasjert seg for å hjelpe befolkningen i Ukraina og de mange hundretusen som er på flukt. Krigen i Ukraina kan vise seg å bli den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.


7

Fra venstre: Michael Brautaset, Nermin Konjhodzic, Rickard Riise og Jan Lund. Foto: Hjelp Ukraina Sunnmøre.

R

usslands krigshandlinger fører til store sivile tap og lidelser, ødelegger grunnleggende infrastruktur og driver mennesker på flukt. Humanitære organisasjoner har rapportert om store behov for humanitær bistand som mat, vann medisiner og annet livsnødvendig utstyr. I Norge har det vært betydelig pågang av frivillige som ønsker å hjelpe inn mot Ukraina-krigen. Mange veteraner har også gått i bresjen for å mobilisere folk og sette inn hjelpetiltak, fra akutt nødhjelp ved grensen i Polen til innsamling av forsyninger her hjemme.

Tok seg fri og dro til Polen

Ambulansearbeider og veteran Claes Nilsen var en av de som hev seg rundt da Putins styrker gikk til krig mot Ukraina 24. februar i år. Nilsen, fra Jessheim, nord for Oslo, har i mange år jobbet i helsetjenesten i Norge. I tillegg har han operativ erfaring fra flere internasjonale oppdrag med Forsvaret i Bosnia og Kosovo. Nilsen og broren Michael allierte seg med fire andre ambulansearbeidere som alle ønsket å hjelpe. Planen var å reise som et nødhjelpsteam til den ukrainske grensen for å bidra medisinsk så fort som mulig, ettersom de hadde

hørt at det var mangel på helsearbeidere. - Det blir en ekstra motivasjon å gjøre noe når det skjer så nærme. Vi hadde et genuint ønske om å hjelpe, sier Nilsen. Først startet ambulansearbeiderne en spleis på Facebook. I løpet av kort tid hadde de fått inn 108.000 kroner. - Givergleden er så stor at det er rørende. I tillegg fikk vi hjelmer, sikkerhetsutstyr, klær og medisinsk utstyr, forteller han. Ambulansearbeiderne tok seg to uker fri fra jobb og kjørte nedover til grensebyen Przemysl i Polen i mars. Med P


En sliten jente fikk etterlengtet hvile på feltsenga inne i det norske hjelpeteltet i Przemy l. Mange av flyktningene som nordmennene har møtt har vært preget av den lange flukten. Foto Privat. QQ seg hadde de det innsamlede utsty-

ret og medisiner. I byen hadde en annen veteran og en gründer fra Asker opprettet en base for å bistå frivillige som hjelper flyktninger. Nilsen forteller at de hadde base ved senteret og sier at det var svært godt samarbeid mellom de ulike som var til stede der. Han beskriver imidlertid det første møte med grensebyen som totalt kaos, med folk fra hele Europa og mange slitne og traumatiserte flyktninger.

- I utgangspunktet er det et ønske om at de store hjelpeorganisasjonene skal gjøre alt i slike situasjoner, men de var fraværende på dette tidspunktet. Det dukket opp noen etter hvert, men det var altså private engasjement som sto for arbeidet da. Det var folk der fra alle mulige land. Vi hadde et samarbeid med organisasjonen Paracrew – de var inne i Ukraina og leverte utstyr fra oss. Vi ville ikke krysse grensen til Ukraina på dette tidspunktet fordi vi blant annet ble fortalt at det er trafikkaos og

reell risiko for å bli sperret inne. Planen vår var å holde oss ved basen som ble etablert og hjelpe så mange kvinner og barn som mulig. Mennene må være igjen i Ukraina for å krige, sier Nilsen. Bevisst på sikkerhet

Det var likevel en del som tok større sjanser ved grensen enn det lille nødhjelpsteamet deres, sier han. - Det var en annen nordmann der som hadde tre ambulanser, som kjørte inn


VETERAN JUNI 2022

- Det vi opplevde i mars har gitt oss motivasjon til å fortsette. Planen er å bli i tre uker. Det er jo begrenset hvor lenge vi kan bli, vi bruker all ferie på dette. CLAES NILSEN AMBULANSEARBEIDER

til at de er der med en sivil profil og på et humanitært oppdrag, noe som gjør at de beskyttes av Genèvekonvensjonene. - Folk får stå for det de gjør selv, men vi ville gjøre det på riktig måte. Men jeg tror mye kunne vært løst eller forhindret om de store organisasjonene med ressursene hadde vært på plass fra starten. Jeg er usikker på hvorfor de ikke var der, og synes det er merkelig, kommenterer han. Ny tur

og ut med medisinsk utstyr. Han hadde ingen forsvarsbakgrunn. Hadde det gått galt hadde han ingen back upplan. Det er noe du som veteran er klar over; at ting kan skje og at vi må ha et bevisst forhold til sikkerhet. For eksempel er det ikke greit å bruke biler med førstehjelpsmateriell til våpen. Så fort du begynner med det, blir du et mål. Både de russiske og ukrainske styrkene har kontroll på hva som kommer over grensen, påpeker han, og legger til at de har et bevisst forhold

Nå er det lille nødhjelpsteamet klare for å dra nedover igjen i juni. Planen er å flytte operasjonen inn i Ukraina til et egnet sted å ha en hjelpeplass. Denne gangen er teamet forsterket med en ambulansearbeider som er tolk og snakker ukrainsk og russisk. - Sist hadde vi ikke med oss tolk. Det var noen som kunne litt, men dette vil være en stor fordel, påpeker han. Nilsen og kollegaene får dessuten med seg en ambulanse donert av Røde Kors Ambulansen i Bergen. Dette blir et av kjøretøyene de skal ha med seg inn i Ukraina. - Denne ambulansen er blant annet utstyrt med flere hjertestartere, sugeenheter, spjelkeutstyr, samt bandasjer og bårer. Bilen har også vært gjennom full service, sier ambulansearbeideren.

Claes Nilsen. Foto: Privat.

Ifølge Nilsen er det nå mangel på transportkapasitet for de hardest skadde og de mest alvorlig syke pasientene. Det er dessuten et problem å få transportert dem til sykehus som er i stand til å ivareta dem. Ukraina er et stort land, og det er mangel på kompetanse mange steder. - Det betyr at mange ikke får den hjelpen de trenger. Vi har gode kontakter som bistår oss med informasjon, blant annet ukrainske leger, og vi vil samarbeide tett med dem når vi skal P

9


Den lille norske hjelpestasjonen har vært bemannet hver dag fra åtte om morgenen til ti-tida om kvelden. Foto: Privat. QQ finne ut hvor vi skal dra. Jeg tror

turen blir veldig bra, fordi vi også lærte mye sist. Det tar litt tid før en kommer ordentlig i gang, men nå har vi erfaring og kommer til å være mer på denne gangen, kommenterer Nilsen. Han sier det er ønsket om å bidra med det de er gode på som er drivkraften. - Det vi opplevde i mars har gitt oss motivasjon til å fortsette. Planen er å bli i tre uker. Det er jo begrenset hvor lenge vi kan bli, vi bruker all ferie på dette, avslutter Nilsen.

Bistår kommunen i Alta

Også i Finnmark har veteraner satt inn krefter og egentid for å bidra i kjølvannet av krigen. Sigurd Pedersen, leder i NVIO avdeling Alta, forteller at lokalforeningen fikk forespørsel fra kommunen om å bistå. - Vi hadde folk som stilte opp som frivillige gjennom hele koronapandemien og gjorde en kjempejobb. Så fikk vi spørsmål fra kommunen om vi kunne bistå med å gjøre klart til at 200 ukrainske flyktninger ville komme. De

trengte hjelp med å få i orden lokalene som flyktningene skulle bruke. Vi stilte opp med fire-fem frivillige og gikk i gang med jobben, som blant annet besto av å rydde ut gamle møbler, skru opp senger og kjøre vekk søppel og andre ting. Vi startet jobben før ordinær arbeidstid og fortsatte etterpå og i helgene. Det viste seg imidlertid at alt ble utsatt, så her oppe sto det klart lenge før flyktningene faktisk kom til Alta, forteller Pedersen. Veteranene har også vært involvert i å


VETERAN JUNI 2022

- Vi stilte opp med fire-fem frivillige og satte i gang. Vi startet før ordinær arbeidstid og fortsatte etterpå og i helgene. SIGURD PEDERSEN LEDER I NVIO AVDELING ALTA

arrangere aktiviteter for flyktningene som sosialt samvær, fiske og solidaritetskafe. - Vi har samlet inn 60.000 kroner. Da kom det også en del russiske som ville bidra. De ga uttrykk for at de synes situasjonen er «helt jævlig». Spesielt husker jeg ei som synes dette var veldig ille. Hun sa hun aldri ville sette sin fot i Russland igjen, sier han. Bærer ikke nag til russere

Finnmark er nærmeste nabo til Russ-

land, og Pedersen sier fylket er sammensatt av mange forskjellige mennesker. - Som de fleste andre steder i Norge. I Alta har vi finnmarkinger, samer, ukrainere, og et par hundre russiske familier; vi har nok større russisk befolkning enn mange andre steder. Vi har hatt en tett dialog med det russiske folket gjennom vennskapsbyer i Russland og annet samarbeid. Nå er dette lagt på is. Men jeg vil understreke at det er ingen her som bærer nag til det russiske folket, sier han. Selv har han ukrainsk kone, men svigermor bodde i Russland. - Hun døde dessverre av Covid-19. Kona mi er ikke direkte rammet av krigen, men hun har jo bekjente i Ukraina, som har hatt det hardt og måttet rømme, forteller lederen i NVIO avdeling Alta. Pedersen tror imidlertid at det at de er geografisk nærmere Russland ikke utgjør noen stor forskjell for hvordan man ser på situasjonen. - Jeg tror ikke det er noen stor forskjell på det vi føler i Alta eller på Østlandet. Det er en ubehagelig situasjon vi alle skulle vært foruten. De fleste mennesker prøver nok å fortrenge dette ubehaget. Det verste av alt er at vi har mistet tilliten til det russiske regimet. Det å ikke ha tillit til naboen er ikke heldig, og tillit tar lang tid å bygge opp

Sigurd Pedersen er leder i NVIO avdeling Alta. Foto: Privat

igjen. Eksempelvis var min mor, som opplevde Hitler og Tysklands okkupasjon av Norge, hele livet mistenksom mot tyskere. Jeg kunne ikke ha kommet hjem med en dame fra Tyskland for å si det sånn, sier han. Men Alta er ifølge Pedersen ikke like utsatt for økonomiske konsekvenser av krigen som andre områder i Finnmark. - Sør-Varanger og Kirkenes er hardt rammet. De har mange handelspartnere på russisk side, og det går utover befolkningen. Vi er ikke like avhengige av Russland. Når det gjelder veien videre P

11


NVIOs henger ble pakket full av soveposer, bleier, mat og annet nødvendig materiell før alt ble sendt i retning Ukraina. Foto: Privat.

QQ forteller

han at veteranene står klare til å bistå. - Det er en fryd å være veteran her. Kommunen bistår oss svært godt og vi får aldri nei. De stiller med flott lokale med strøm og internett, og vi prøver å gi litt tilbake. Vi hjelper når det er behov, så det er positivt begge veier. Vi ønsker at veteraner blir sett på som en ressurs, og det opplever jeg at vi blir, understreker han. Samtidig påpeker Pedersen at det kan slite på folk å stille opp slik de gjør.

- Mange er også aktive frivillige i andre organisasjoner – fra idrettslag til politiske partier. Og det stilles høye krav i NVIO og Forsvarets veterantjeneste (FVT) på mange ting, det er byråkratiske prosesser og det er krevende. Det kan bli en hard belastning på mange ressurspersoner. Blir det for mye byråkrati kan gnisten slukke, advarer veteranen. Stor-spleis på Sunnmøre

Men i Ålesund har det heldigvis gnist-

ret for fullt de siste månedene. Jan Lund, leder i NVIO avdeling Sunnmøre, forteller at da krigen i Ukraina startet satte de seg umiddelbart ned og tenkte på hva de kunne gjøre for å bidra. - Jeg ble kontaktet av noen kompiser fra Heimevernet som lurte på om vi skulle finne på noe sammen. Slik ble det til at vi startet en innsamlingsaksjon og spleis. Vi hadde vårt første møte søndag 27. februar og morgenen tirsdag 1. mars var vi allerede i gang


VETERAN JUNI 2022

- Vi har kontakt med en ukrainsk veteranforening som blant annet driver et sykehus, og gjennom dem har vi fått materiell helt frem til fronten. JAN LUND LEDER I NVIO AVDELING SUNNMØRE

med å samle inn førstehjelpsutstyr til Ukraina, donert av bedrifter på Sunnmøre. Dette var fire-fem dager etter invasjonen, erindrer han. I løpet av to uker hadde de samlet inn imponerende 15.000 kg med klær, medisinsk utstyr, mat, sko, soveposer, batterier, paller med powerbanks og mye annet med hjelp fra privatpersoner og bedrifter på Sunnmøre. Lund forteller at de ikke hadde noen forventning til hvilken respons som ville komme til innsamlingen. - Det

var helt overveldende respons på Sunnmøre. Vi har samlet inn medisinsk utstyr, klær, mat og mye mer, og har hatt et tett samarbeid med den Ukrainske Foreningen på Sunnmøre i denne prosessen. De har også bistått oss med sortering og pakking av varer, samt organisering av mottaket vårt. Vi har også fått inn mye penger på både Spleis og Vipps. Blant annet fikk vi 100.000 kroner fra Tafjord konsernet, noe som har gitt oss litt frie midler, forteller han. Han sier behovet for materiell har vært ulikt fra dag til dag. - Hele tiden har vi måttet være klare til å skifte fokus – for beskjedene har endret seg fra «nå trenger vi mat», til «nå er det medisinsk utstyr som gjelder». Så langt har vi sendt seks biler, fem lastebiler og en full varebil, til Ukraina – totalt har vi passert 30 tonn. Vi har hatt en norsk transportør til Polen, hvor vi via kontakter har hatt tilgang til et ukrainsk tollager. Så har det kommet lastebiler fra Ukraina og tatt imot varene og slik har vi fått materiellet inn i Ukraina. Vi har kontakt med en ukrainsk veteranforening som blant annet driver et sykehus, og gjennom dem fått materiell helt frem til fronten, forteller han. Tre uker ble tre måneder

Planen til aksjonsgruppen var å holde

på i tre uker. Nå har det gått tre måneder, humrer Lund, men legger til at de nå har avsluttet den aktive fasen. - Ingen av oss hadde gjort noe lignende tidligere. Vi hadde virkelig aldri forventet at dette skulle bli så stort. Initiativet har blitt ekstremt godt mottatt – kanskje fordi vi var kjappe på ballen og startet opp noen dager etter invasjonen. Vi er alle veteraner eller har forsvarsbakgrunn. Jeg tror det har vært en stor hjelp i vår tilnærming. Vi har sett hva behovene er, og vi bestemte oss ganske tidlig for at vi ville få medisinsk utstyr og mat inn i Ukraina. Noe har også gått til flyktningstrømmen på grensa. Og dette fungerte. Veteranforeningen i Ukraina har vært en uvurderlig kontakt, kommunikasjonen var først litt vanskelig, men med hjelp av den ukrainske foreningen i Norge har det gått bra. Lund tror veteranenes styrke ligger i det å «kunne hive seg fort rundt» og organisere ting kjapt, i tillegg til alle de fantastiske frivillige som har hjulpet til. - De første tre ukene jobbet vi døgnet rundt og jeg tok ferie fra jobb. Det har vært telefoner og meldinger i alle kanaler 24 timer hver dag. Vi visste ikke hva vi gikk til, men det gikk heldigvis bra. Men det var mye å gjøre. Ifølge Lund kjøpte aksjonsgruppa en del materiell som skulle bli sendt P

13


QQ nedover, blant annet nye sovepo-

ser, liggeunderlag, stridsrasjoner til fronten, marsjstøvler og lignende. - Den siste bilen som gikk fra oss, inneholdt 38.000 stridsrasjoner til en verdi av 1 million kroner som ble donert av en sponsor som ønsker å være anonym. Vi har brukt kontaktnettverket vårt godt og sørget for at vi fikk sponsorer og kjøpt soveposer, rasjoner og så videre, fra samme leverandør til svært gunstige priser. Vi gikk også ut i media med en gang og

«spilte» på forsvarsbakgrunnen vår. Den ene av oss fra Heimevernet var selv tidligere flyktning fra krigen i Bosnia på 90-tallet, noe som jeg tenker gjorde inntrykk, forteller han. Ble nært

Lund tror at den store giverlysten nok kommer av at denne krigen foregår så nært oss. - Jeg tror at dette ble så nært for folk at de faktisk bare måtte bidra. Nå fikk vi dette midt i Europa. Det traff noe i

hjertet på folk. Innsatsen har vært helt enorm – det at vi i lille Ålesund startet noe som ble så stort er helt ufattelig. Vi fikk donert fire ambulanser fra Helse Midt-Norge også, som ble satt i stand og kjørt ned. Næringslivet stilte opp med service og reparasjoner på bilene. Veldig mange har stilt opp, og vi har til gode å få nei. Vi har nesten sluppet å spørre, for vi har blitt tilbudt alt mulig. Han forteller at aksjonsgjengen har hatt kvelder der de har vært så rørt at


VETERAN JUNI 2022

- Det traff noe i hjertet på folk. Innsatsen har vært helt enorm – det at vi i lille Ålesund startet noe som ble så stort er helt ufattelig. JAN LUND, LEDER I NVIO AVDELING SUNNMØRE

De norske ambulansearbeiderne Trond Braaten Tamburstuen og Michael Biman med to utmattede flyktningbarn i den polske grensebyen Przemy l i mars. Initiativet til hjelpeprosjektet kom fra Michael og broren Claes, som fikk med seg Trond og to andre kolleger. Nå planlegger teamet en ny tur for å hjelpe krigsrammede ukrainere. Foto: Joachim Dammen

de har tatt til tårene. - Den første bølgen av ukrainske flyktninger til Ålesund var med oss og hjalp til med å sortere. De tok kontakt med oss og sa «vi er nødt å gjøre noe». Det var deres måte å stille opp på. Gjennom dette har vi fått høre mange sterke historier, sier han. Men han understreker at de også har hatt mange russere som har stilt opp og hjulpet. Spesielt er det en person som har gjort inntrykk.

- Det var en som kom inn en dag vi hadde åpen innsamling. Jeg oppfattet at han var fra Øst-Europa et sted. Han spurte om hva vi trengte – penger eller varer? Jeg sa at han kunne støtte med penger, eller om han ville kjøpe noe vi trengte; det var da morsmelkerstatning, smokker og tåteflasker. Han forsvant og kom tilbake en halvtime senere bærende på tre poser fulle av tåteflasker. Så sa han at ville komme tilbake og stakk av gårde. En liten stund senere var han der igjen med fire nye bæreposer med tåteflasker og smokker. Jeg kommer tilbake sa han igjen. Og et par dager etterpå var han der igjen med svære poser fra apoteket med bandasjer og medisinsk utstyr. Mannen hadde brukt over 20.000 kroner av egen lomme. Det kom fram at han var russisk, noe han var litt skamfull over å si. Jeg sa til han at han ikke hadde noe å skamme seg over. Putin er ikke Russland. Det er Putin som har gått til angrep, ikke det russiske folket, sier Lund. For aksjonsgruppen er jobben over nå. Til de veteranene som ønsker å bidra inn mot krigen sier han: - Flyktningene kommer til Norge også. Det vil være et behov for hjelp. Et godt sted å begynne er å ta kontakt med asylmottak og høre hva de trenger, avslutter Lund.

Nøkkelen til motstandskraft

Hans Petter Midttun, har nylig vært militærattaché i Ukraina, og forteller at nettopp frivillighet har vært en svært viktig drivfaktor i landets forsvar mot Russland. Han forklarer at da krigen først startet i 2014 var det frivillige sivile som mobiliserte et forsvar for å møte den russiske trusselen. - Sivilsamfunnet møtte opp og forsvarte Ukraina mot invasjon i 2014. De samlet inn materiell og forsyninger til en verdi tilsvarende et kvart forsvarsbudsjett. Mange av de som var i denne motstandskampen har nå viktige offisielle posisjoner i dag. Ukrainas første sivile forsvarsminister ledet eksempelvis reformkontoret i forsvarsdepartementet, bestående kun av frivillige. I ettertid har vi her i vesten også fått opp øynene for hva de har klart å gjøre i Ukraina, og for deres motstandskraft. Hadde russerne også fulgt litt med på hvordan de mobiliserte seg mot trussel tidligere, hadde de visst at de ikke hadde en sjanse, mener Midttun. Ifølge den tidligere militærattachéen er Ukraina et spesielt samfunn, blant annet fordi det er preget av et århundre med seks menneskeskapte katastrofer som hver kunne ha P

15


Matriellet er omsider kommet frem og inn i Ukraina. Foto: Hjelp Ukraina Sunnmøre.

QQ knekket

ryggen på de fleste nasjoner. Blant annet var Ukraina det landet med størst tap under andre verdenskrig. - Ukraina er på denne måten et unikt land. Etter at jeg ble kjent med Ukraina må jeg si at det er en helt formidabel motstandskraft her. Ukrainerne kommer til å slåss til siste stund. De vet at det Russland gjør er en del av en langsiktig prosess som ikke startet i 2014 eller den 24. februar, eller slutter ved krigens slutt. Hvis Russland ikke lider et nederlag i Ukraina, vil hun forberede seg på neste krig så snart en fredsavtale er på plass. Landet har ekspandert kontinuerlig siden 1532.

Kunne vært avsluttet

Midttun tror imidlertid at Russland også har blitt overrasket over vestlig reaksjon på invasjonen. - Putin har testet vesten i mer enn åtte år gjennom gjentatte brudd på internasjonal lov, uten at dette har utløst sanksjoner eller motreaksjoner. Han tror ikke helt på vår handlekraft enda – vi støtter Ukraina med våpen, men vi har ikke soldater på bakken. Vi vil ikke gjøre det som er nødvendig for at krigen avsluttes. Jeg er overbevist om at hvis NATO hadde opptrådd i henhold til sitt strategiske konsept og iverksatt en humanitær intervensjon til forsvar av Ukraina – i motsetning til et angrep på Russland – hadde Russland måttet

trukket seg ut. Og sliter de mot én nasjon hadde de definitivt slitt mot 31. Russland kan være både umoralske og forferdelige, men de er ikke dumme. Dette kunne vært avsluttet på en uke, om vi var villig til å ta risikoen og de tapene som ville komme, sier han. Han mener også at ringvirkningene av krigen ikke har truffet oss i Europa enda. - Vi aner konturene, som økte levekostnader og sult. Fremover vil vi se migrasjon på grunn av sultkatastrofen, dessuten er krigen med på å tjene radikaliseringen av terrornettverk, og vi vil få et endret politisk landskap; det vil bli helt annet Europa som følge av dette. Og vi sitter og ser på, sier Midttun.


VETERAN JUNI 2022

Bli med på moskussafari!

NVIO avd. Oppdal og omegn inviterer til moskussafari på Dovrefjell 16.-18. september Oppmøte på Magalaupet camping (12 km syd for Oppdal sentrum) den 16. september, innen kl.19.00. Orientering om safarien kl. 20.00. Husk å ta med fotoutstyr, termos, godt fottøy og varme klær. Under orienteringen blir det servert pizza. Tørrmat til frokost og niste ordnes av den enkelte. Safarien starter fra Magalaupet camping 07.30 lørdag morgen. Vi kjører med egne biler som vi fyller opp. Om kvelden blir det sosialt samvær med grilling. Overnatting må ordnes selv. Kontakt vår moskusguide, Hallvard Fjeldsetnes for påmelding, mer informasjon og og en rimelig overnatting på epost: ingmar@magalaupet.no eller sms: 90159400. Egenandelen er overnatting på Magalaupet camping. Alle hytter har kokemuligheter. Påmeldingsfrist er 8. september.

17


NVIO-arrangement i Hunderfossen.Foto: Anders Aks.


VETERAN JUNI 2022

Arbeidet til frivillige organisasjoner er med på å forebygge ensomhet og øke livskvaliteten vår. Men frivilligheten ble hardt rammet av koronapandemien. Nå er samfunnet åpent, men mange opplever at deltakelsen har sunket. Også NVIOs lokalforeninger rapporterer at færre møter opp.

Frivillighet i koronaens tid 2

022 er erklært som frivillighetens år. - Å engasjere seg i frivilligheten har effekt og kan være en vaksine mot ensomhet. Man får ny kunnskap og nye venner i trygge omgivelser, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge. Ensomhet er en folkehelseutfordring i dagens samfunn; det påvirker livskvaliteten vår negativt og øke risikoen for dødelighet. Forskning viser imidlertid at kulturdeltakelse gir bedre helse, bedre livskvalitet, mindre depresjon og mindre angst og mildere kroniske smerter. Sosiale aktiviteter gir mindre psykiske plager og forskning som nå pågår viser foreløpig at deltakelse i kulturfrivillighet reduserer bruk av fastlege blant menn, ifølge Steinar Krokstad, professor i

sosialmedisin ved NTNU. Frivillighet er dessuten viktig for et levende lokalsamfunn og demokrati i velferdssamfunnet –og er dermed utslagsgivende for folkehelsen i Norge. Men pandemien satte en stopper for mange frivillige aktiviteter, og det kan synes som om dørstokkmila for å delta er enda lenger etter såpass lang tid borte fra aktiviteter og arrangementer. En betydelig andel av de frivillige har fremdeles ikke kommet tilbake. Det gjelder særlig innenfor kultur og idrett, samt bolig og økonomi. I en fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning oppgir 19 prosent at de har redusert den frivillige aktiviteten sin, mens 2–3 prosent sier at de har økt den. 38 prosent av frivillige organisasjoner oppgir at de har utfordringer med rekruttering i stor eller i svært stor grad.

Norges idrettsforbund gikk for eksempel i fjor sommer ut med en pressemelding om alarmerende nedgang i medlemstall i pandemiperioden. Andre deler av frivilligheten opplever det motsatte; konflikten i Ukraina har ført til at organisasjoner som Røde P

19


Hyggelig å bidra! Mange frivillige timer blir lagt ned i forkant av store arrangementer. Her fra Hunderfossen. Foto: Anders Aks. QQ Kors fått en oppblussing i frivillige

som vil hjelpe. I NVIO er ikke tilbakemeldingene fra lokalforeningene at de mister medlemmer, men at det etter pandemien er vanskelig å dra folk opp av sofaen og engasjere dem. Taushetsbelagt

Dette bekrefter Tom Erik Svendsen, leder for NVIO avdeling Drammen og omegn. - Før pandemien opplevde vi i at vi fikk enormt med mennesker på treff, det kunne være fra 30–50 stykker, og at dette fungerte strålende. Men det har vært betydelig færre som møter opp etter pandemien, sier Svendsen. Også tilbudet om kameratstøtte har vært utfordrende å få i gang igjen. - Kameratstøtten har vært og er frem-

deles et fokusområde for oss. Vi har fått med oss nye, engasjerte folk til å drive dette, som er klare for å jobbe hardt for å kunne nå de som trenger tilbudet. Men vi skal ikke glemme de som har drevet med kameratstøtte i NVIO avdeling Drammen og omegn gjennom mange år, som har bidratt og stått på, og de er i kulissene og hjelper til når det trengs med sin kompetanse. Svendsen tror det ofte er et taushetsbelagt tema å ha psykiske helseplager. - Det gjør at det kan være vanskelig å få tak i de vi ønsker nå. Veteraner som sliter, kommer ikke løpende. Det er vanskelig å ty til telefonen, så de sitter hjemme og sliter alene. Kameratstøtteansvarlig i NVIO, Anders Aks, trekker frem at pandemien gjorde at man måtte jobbe på en annen måte. - Kameratstøttetelefonen har

- Kameratstøttetelefonen har vært bemannet hele tiden, i stedet for treff har det blitt arrangert digitale cafeer. vært bemannet hele tiden, i stedet for treff har det blitt arrangert digitale cafeer, for å nevne noe. Kameratstøtte er på mange måter et usynlig arbeid, og ikke minst har det vært det under pandemien, men de som har jobbet med kameratstøtte i denne perioden har gjort en fantastisk jobb og stått på mer


Glade deltakere på vandring over Romsdalseggen. Foto: Siri Jørgensen.

enn noen kunne bedt om, sier Aks. Treff med en ramme

NVIO avdeling Drammen og omegn arrangerer ifølge Svendsen hyggelige veterantreff der de ofte har foredrag eller en form for ramme rundt møtene. Før pandemien møttes de gjerne på en fast restaurant, spiste mat og hadde hyggelige samtaler, men nå har de et eget hus hvor aktiviteten foregår. - Under pandemien var det vanskelig å møtes fysisk. Det er nok slik at mange som du ikke vet om sliter kommer på veterantreff. Det ikke å kunne treffes vil gjøre situasjonen verre for disse menneskene, og kan gjøre at en blir enda mer innsausa i vonde tanker, tror han. Det nye veteranhuset i Drammen ligger flott til like ved en liten motorbåt-

forening. Her er det både plen og uteterrasse, og ikke minst er det et eget rom som kan benyttes for litt avskjermet og private samtaler over en kaffe. - Det er fordeler og ulemper med det

nye huset vårt. Vi er litt på yttersiden av sentrum, og mange var nok vant til det stedet vi møttes tidligere, det kan ha hatt en innvirkning på oppmøte. Men NROF er også i samme huset P

Veteran står vakt utenfor St. Olavs hospital i Trondheim, under pandemien. Foto: Therese Alice Sanne.


QQ og vi har god nytte av hverandre.

Nå bytter vi på å arrangere treff hver onsdag. Kaffen er varm, vi har ferske vafler og du treffer hyggelige mennesker om du møter opp. Men det er ikke bare kaffeslarv; vi tar for oss et tema hver uke og har spennende og interessante foredrag både om militære og sivile temaer – det kan være alt fra tips til pakking av tursekk og kompassretninger, til hva som skjedde under krigen i 1940 i Hallingdal og andre steder i Norge. Temadelen varer i 20-30 minutter, men vi starter hvert treff i sofagruppen før det er foredrag i storsalen. Det å sette seg i sofaen først gjør det lettere å komme i kontakt med folk en ikke kjenner, og ingen må stå alene, påpeker han, og legger til at det viktig å identifisere slike mulige barrierer for deltakelse. Men enn så lenge har det vært opp og ned med deltakere. - Da vi hadde Freddy Bolle på besøk kom det nærmere 50 stykker, men vi har ikke budsjett til å gjøre dette hele tiden. Og generelt har vi sett et lavere oppmøte. Svendsen har lagt merke til at det har vært mye fokus på å få med nye medlemmer i NVIO etter pandemien, men tenker selv at det største problemet i dag er å dra med seg eksisterende medlemmer. - Jeg oppfordrer alle veteraner i Drammen og omegn til å møte opp. På onsdager er det åpnet hus. Vis dere, still opp og ta dere tid til en prat. Kom dere over dørterskelen – det er verdt det, for du treffer så mange hyggelige folk. Jeg skjønner jo at det for eksempel kan være utfordrende for yngre veteraner som er i etableringsfasen med familie, men to timer en dag i måneden klarer de fleste. Vi arrangerer også familiedager med aktiviteter – så du kan ta med partneren, barna eller barnebarna. Møt opp, vi trenger deg! sier Svendsen. Oppgang for noen

NVIO Alta inviterer årlig til laksefiske i Altaelva. Foto: NVIO avdeling Alta.

Det er imidlertid ikke alle frivillige organisasjoner som har opplevd nedgang i aktive medlemmer som følge av pandemien. I en rapport om innsatsen i Røde Kors gjennom pandemien opp-


- Kaffen er varm, vi har ferske vafler og du treffer hyggelige mennesker TOM-ERIK SVENDSEN LEDER I NVIO AVDELING DRAMMEN OG OMEGN

lyses det at innsatsen har vært vedvarende høy for lokalforeninger, og at innsatsen har vært spesielt høy tidlig i pandemien og i 2021. Enkelte lokalforeninger har rapportert at de har vært i innsats under hele pandemien. Denne pandemiaktiviteten har nå blitt etterfulgt av en tilstrømning av nye frivillige som har meldt seg i tilknytning til Ukraina-krigen. - Siden krigen brøt ut, har 5300 personer meldt interesse for å bli frivillige i Røde Kors. De fleste av disse meldte seg i uke 11 og 12. Av disse er allerede 1966 personer (pr 20.04.2022) registrert med en aktivitetstilknytning og 1300 er i gang med opplæringsløpet med en eller flere registrerte kompetanser. På kort tid har over 750 personer gjennomført Startkurs nye frivillige, står det i Røde Kors sitt nyhetsbrev. - Andelsmessig er dette veldig gode resultater sett opp mot en normal situasjon. Tallene viser at vi som organisasjon evner å snu oss rundt og sikre at personer med et humanitært engasjement knytter seg til Røde Kors, får opplæring og kommer ut i aktivitet for å møte behov i samfunnet. Også i mange av NVIOs lokalforeninger bidro frivillige veteraner med blant annet vakt- og sikring ved sykehus under de mest intense periodene av pandemien. Det samme har skjedd under Ukrainakrigen – det frivillige engasjementet og ønsket om å bidra er stort. - Vi ser at også vår organisasjon og våre lokalforeninger er gode på å mobilisere i kriser og bidra der det trengs. Samtidig erkjenner vi at mange sliter med mindre oppmøte ved P

Tom-Erik Svendsen, leder i NVIO avdeling Drammen og omegn.

Kameratstøtter Bjørn har stilt opp med vaffelpressa på veteranhuset i Drammen. Foto: NVIO avdeling Drammen og omegn.


QQ ordinære arrangementer, sier

NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl. Viktig verdi

Vanja Konradsen fra Frivillighet Norge, frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum med over 350 medlemsorganisasjoner, bekrefter at det gjennom pandemien var mange frivillige som falt fra. Over hele landet finnes det alt fra korps og teatergrupper til idrettslag, kultur- og naturvernsgrupper som helt eller delvis drives av frivillige. Mange av disse måtte sette aktiviteten på vent under deler av pandemien, og de frivillige måtte bli hjemme. Nå er samfunnet åpnet. Men en betydelig andel av de frivillige har fremdeles ikke kommet tilbake. - Men det er viktig å påpeke at vi ikke hadde klart oss uten innsatsen til de mange frivillige som sto på under pandemien. Det var et økt behov for mange ulike ting knyttet til blant annet beredskap og praktisk bistand, og frivillige har bistått kommunene veldig i dette arbeidet. Møteplasser der mennesker kan dele erfaringer og styrke hverandre har vært enda viktigere under pandemien. Frivilligheten har virkelig vist

- Det er viktig å påpeke at vi ikke hadde klart oss uten innsatsen til de mange frivillige som sto på under pandemien.

at den har en viktig verdi i denne perioden, understreker Konradsen. De aller fleste frivillige organisasjoner måtte legge om virksomheten sin de siste årene som følge av koronapandemien. Noen endringer var tidsavgrensede til perioder med ulike smitteverntiltak, andre er mer permanente og langsiktige, enten som følge av endringer i organisasjonenes økonomiske og administrative forutsetninger eller som følge av endringer i sosiale forhold og samfunnet.

Konradsen tror koronatiden nok førte til at det ble mye fokus på administrative ting, regler som måtte følges og så videre, og at det nok har tæret på motivasjonen for mange. - Det ble mindre tid til å drive med det man synes er gøy, sier hun. Nå som samfunnet har åpnet opp igjen er aktiviteten økende. - For øyeblikket er det slik at en del frivillige har sluttet, men samtidig har det også kommet nye til. Mange av disse har kanskje ikke kommet ordentlig i gang enda, sier Konradsen. - Det er mye som skal planlegges, årsmøter som skal holdes ... Det kan bli en ketchupeffekt til høsten. I tillegg ser vi nå at det er mange som mobiliseres i samfunnet som følge av Ukrainakonflikten. Felleskap er bra for folkehelsa

Gjennom frivilligheten får folk kunnskap og kan bidra, og mange opplever fellesskap og mestring. Dette er bra for folkehelsen. Men pandemien har ført til at vi orker mindre, tror Konradsen. - Vi ser en tendens til at vi som personer ikke orker like mye som før. Nå som det er åpnet skal alle ting som ble utsatt holdes – vi skal i 50-års-dag, i bryllup, venninnekvelder og så videre,


V E T E R A N O KTO B E R 2 0 2 1

Mange ville være med på fjelltur over Romsdalseggen. Foto: Siri Jørgensen.

men vi blir fortere slitne enn før. Det vi ser er at de som var med som frivillige fem ganger i måneden før, kanskje bare orker fire ganger nå. Så kapasiteten til de frivillige som er aktive er også litt redusert. Mange organisasjoner har derfor behov for støtte nå for å få dem opp og gå igjen, sier hun og legger til at det er en bekymring om dette får langsiktige konsekvenser. - Men vi tror og håper at folk vil komme tilbake til organisasjonene og organisere seg på nytt. Konradsen trekker frem to verktøy for å rekruttere nye inn i frivilligheten. Det ene er frivillig.no, hvor du kan søke opp aktiviteter og behov i din kommune og hvor man blir synlig for en mangfoldig gruppe, og den andre er ungfritid.no, som fokuserer på fritidsaktiviteter for barn. - Her kan du blant annet rekruttere flere frivillige, og rekruttere barn og unge som deltakere, sier hun. Ta vare på de frivillige

Men en viktig del av en vekststrategi av frivilligheten fremover er ivaretak-

else av de som allerede som allerede finnes i organisasjonen. Gjenbruk av «gamle» frivillige er viktig! - Når vi ønsker å engasjere nye mennesker er det viktig å prate med folk, bruke lokalavisa, sosiale medier og kommunen og offentlige samarbeidspartnere, sier hun. Ifølge Konradsen, bidrar frivilligheten positivt både for den som gjør og den som får. Tidligere undersøkelser gjort av Frivillighet Norge viser at frivillige i stor grad motiveres av de samme tingene. Ut over ønsket om å være til nytte og bidra, er en viktig motivasjon å få lov å holde på med noe man brenner for. - Frivilligheten har utrolig mye å tilby. Ikke bare gjør frivillige organisasjoner masse fint for mange målgrupper med sine tiltak og aktiviteter, men det å være frivillig i en organisasjon er en viktig og helsefremmende aktivitet i seg selv. Det er ikke sunt å være alene. Vi vet at frivillighet forebygger ensomhet og derfor en viktig del av folkehelsearbeid. Det er fint å finne flokken sin, som er engasjert i det samme som deg, enten det er DNT eller psoriasisforbundet. Det er en flott måte og lære nye ting og utvikle seg på. Aktiviteten i disse lokale organisasjonene har

Fakta

Vanja Konradsen. Foto: Birgitte Heneide, Frivillighet Norge.

store ringvirkninger for lokalmiljøer, og de blir veldig glade for å få nye ressurser, fastslår hun, og legger til at dette absolutt også gjelder for veteraner. - For eksempel er menn i 50-60 årene en gruppe som ofte blir ensomme, særlig om ektefellen forsvinner. Men en mann i denne aldersgruppen med erfaringer er noen som virkelig kan være med på å gjøre en forskjell i frivilligheten, avslutter hun.

Overordnede mål med Frivillighetens år 2022: • • •

• •

Få flere nye med i frivilligheten! Gjøre flere arenaer tilgjengelige! Skape større kjennskap til merverdien frivillig sektor skaper i det norske samfunnet! For å finne informasjon om ditt NVIO-lokallag og kommende arrangementer: https://www.nvio.no/lokalforeninger/ Kameratstøttetjenester: Kameratstøttetelefon For å ha et felles kontaktpunkt for alle veteraner og deres familier ble NVIOs kameratstøttetelefon opprettet i 2005. Kameratstøttetelefon – 800 48 500 – betjenes 24/7/365 av kameratstøttekontakter.

Det er etablert rutiner for hvordan man besvarer henvendelser fra veteraner og pårørende som ringer inn. Operatørene har lang erfaring som kameratstøttekontakter og er autoriserte kameratstøttekontakter. Tjenesten driftes via en ekstern tjeneste og operatørene kan ikke spore innringernes telefonnummer og dette er å anse som en anonym tjeneste. Kameratstøtte.no - et skrivetilbud til soldater, veteraner og deres familie. Kameratstøtte.no ble opprettet i 2008 i et samarbeid med organisasjonen Mental Helse for å være et supplement til veteraner som ville skrive om sine utfordringer og erfaringer, fremfor å benytte kameratstøtte-telefonen. Prinsippene er at alle som skriver/sender mail skal få svar innen 48 timer. Kameratstøtte.no har gjennomgått store endringer siden NVIO avsluttet samarbeidet med Mental Helse i 2017 og er en tjeneste i stadig utvikling. Tjenesten bemannes av kameratstøtteansvarlig i NVIO.

25


Godt oppdrag! 23. mai tok et Hercules C-130J av fra Gardermoen i retning Mali. Om bord var norske soldater, som har i oppdrag å beskytte den norske leiren Camp Bifrost i Bamako, under FN-operasjonen MINUSMA. Bidraget består av vakt- og sikringspersonell samt et sanitets- og logistikkelement. Norge har deltatt i MINUSMA siden operasjonen startet i 2013. Foto: Philip Linder/Forsvaret



28

JUNI 2022 VETERAN

CODEX-advokater samarbeider nå med NVIO.

Samarbeider om rettferdige

erstatningsoppgjør Codex Advokat Oslo er et advokatfirma som ønsker å gjøre ting annerledes. Vi er opptatt av klima, miljø og et bærekraftig samfunn. Gjennom FN er vi anerkjent som verdens første klimanøytrale advokatfirma. For oss handler bærekraft om samfunnsansvar, og vi mener at bærekraft kan gå hånd i hånd med det å drive advokatvirksomhet. Codex Advokat har Norges største personskadeavdeling med 13 advokater og fullmektiger som jobber spesialisert med erstatnings- og forsikringsrett. Vi har god erfaring med

erstatningssaker etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Vi arbeider også med erstatningssaker etter trafikkulykker, pasientskader, yrkesskader og yrkessykdom. I forlengelsen av en personskadesak bistår vi også med å klage over vedtak

fra NAV, og erstatningsoppgjør under private forsikringer. Senke terskelen

Personskadeavdelingen i Codex Advokat mener at en viktig del av et bærekraftig samfunn er at man får et riktig og rettferdig erstatningsoppgjør. Kompetent juridisk bistand vil bidra til å sikre de skadelidte riktige erstatningsoppgjør. Vi har derfor som målsetting å senke terskelen for å ta kontakt med advokat, fordi vi opplever at mange tar kontakt med advokat «for sent». Vår erfaring er at dersom man tar kontakt med advokat på et tidlig


VETERAN JUNI 2022

tidspunkt, så kan en del saker løses raskere og med et bedre resultat. Erstatningssaker etter tjeneste i internasjonale operasjoner er ofte kompliserte. Uten juridisk bistand er det vanskelig å få aksept hos Statens pensjonskasse for de store konsekvensene som en skade/sykdom kan medføre. Vår erfaring er at kompetent juridisk bistand ofte er helt avgjørende for at den som er skadet får den erstatningen de har krav på. Forsvarlig opplysning

I erstatningssaker etter tjeneste i internasjonal operasjon er det viktig å ta kontakt med advokat på et tidlig tidspunkt. På den måten vil advokaten kunne bidra til at saken blir forsvarlig opplyst og utredet på en profesjonell og riktig måte. Vanligvis må det hentes inn en spesialisterklæring for å kunne avgjøre hvilke skader/plager som skyldes tjeneste i internasjonal operasjon. Spesialistens konklusjon er normalt avgjørende for om det utbetales erstatning. Derfor er det svært viktig at det velges en spesialist som gjør en grundig jobb og som er tilstrekkelig faglig kompetent. Uten bistand fra advokat er det vanskelig å avgjøre om man skal akseptere spesialisten som foreslås av Statens pensjonskasse. For alle medlemmer

Er man påført en skade eller sykdom etter tjeneste i internasjonal operasjon så dekkes rimelig og nødvendige utgifter for at en advokat bistår med erstatningssaken mot Statens pensjonskasse. Mange skadelidte er ikke kjent med dette og tar ikke kontakt med advokat, fordi de er engstelige for utgiftene det kan påføre dem. Vi ønsker derfor å nå ut med informasjon om hvilke rettigheter man har ved påført skade eller sykdom etter tjeneste i internasjonal operasjon, og hvilke muligheter man har for å få dekket utgiftene for bistand fra advokat. Det vil føre til at terskelen for å ta kontakt med advokat senkes og at flere sikres et riktig erstatningsoppgjør. Som en del av samarbeidet kan alle medlemmer i NVIO ta kontakt med personskadeavdelingen hos Codex Ad-

vokat for en gratis og uforpliktende samtale. I telefonsamtalen vil vi gi veiledning om hvordan en erstatningssak etter tjeneste i internasjonal operasjon forløper, hva vi kan bistå med og muligheter for å få dekket utgifter for advokatbistand.

For advokatutgifter som ikke dekkes av Statens pensjonskasse og/eller NAV, tilbys medlemmer av NVIO 20 % rabatt på våre ordinære timepriser.

Spar strøm - Spar penger - Spar miljø med

29


30

JUNI 2022 VETERAN

Tur i Jan Baalsruds fotspor 31.08 - 04.09 2022


VETERAN JUNI 2022

Tentativt program Tur i Jan Baalsruds fotspor Onsdag 31. august 2022: Innen kl. 17:30: Ankomst Skansen Hotell, Storgata 105, Tromsø Registrering - velkommen - sosialt samvær - middag - overnatting

NB Forbeho ! ld endrin om programger i met.

Torsdag 01. september 2022: Frokost - buss Tromsø - Mikkelvik. Båttur Mikkelvik - Toftefjorden (Rebbenesøy). Bekransning og appell ved minnebautaen - lunch. Retur til Mikkelvik (båt). Buss Mikkelvik - Hansnes. Middag - foredrag/ film om Jan Baalsrud (Ni liv). Buss Hansnes - Tromsø - bekransning/ appell ved minnebautaen over mannskapet på M/K Bratthalm. Sosialt samvær - overnatting Skansen Hotell.

Fredag 02. september 2022: Frokost - buss Tromsø - Lyngseidet. Orientering om fluktruten - stedet det Baalsrud gikk opp i fjellet. Buss Lyngseidet - Furuflaten. Fottur til Lyngsdalshytta - utsikt til stedet der Baalsrud ble tatt av snøras. Besøk i fjøset på Grønvoll. Lunch - omvisning på Baalsrudmuseet. Buss Furuflaten - Helligskogen (Forsvarets tidligere grensevaktforlegning). Sosialt samvær - veteranfellesskap med NVIO avd. Troms sitt arrangement. Felles middag - overnatting.

Lørdag 03. september 2022: Frokost - buss Helligskogen - Revdal. Besøk <Hotel Savoy>. Buss Revdal - Manndalen. Fottur til Baalsrudhula. Lunch. Buss til Manndal kirkegård - bekransning og appell på Jan Baalsrud's gravsted. Buss Manndalen - Kilpisjarvi (Finland). Orientering om stedet reintransporten passerte til Sverige. Buss Kilpisjarvi - Helligskogen. Sosialt samvær - veteranfellesskap med NVIO avd. Troms sitt arrangement. Felles middag - overnatting.

Søndag 04. september 2022: Frokost - buss Helligskogen - Tromsø lufthavn (Ankomst senest kl. 13:00).

Overnatting må påregnes i 3-manns og 6-mannsrom. Fotturer: 10 - 15 km., middels krevende. Ta med dagstursekk, termos og gode sko. Egenandel kr. 500,-. Deltakerne dekker selv reise tur/retur Tromsø. Bussen kjører Narvik - Tromsø - retur, det er anledning til å følge bussen hvis dette passer. Påmelding innen 30.06.2022 til iaberg@online.no med følgende opplysninger: Navn/ Adresse/ Tlf.nr./ epost/ spesielle behov (matallergier, m.m.) Arrangementet planlegges for inntil 30 deltakere. De som blir uttatt vil få melding om innbetaling av egenandel, med opplysninger om kontonummer. Ved betalt egenandel er påmeldingen bindende. Spørsmål om arrangementet kan rettes til Gunnar Wiker på telefon 992 15 639.

31


32

JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

ORGANISASJONSNYTT S.32-51 8. MAI LANDET RUNDT SMART STRØMSTYRING AV BOLIGEN DIPLOM OG COIN ET VAKKERT VETERANMONUMENT NVIO UNG: - FLERE YNGRE I LOKALFORENINGSSTYRENE AVHOLDT SITT FØRSTE REGIONSMØTE SOMALIAVETERANER MØTTES IGJEN


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

Veteran Linda Bertheussen holdt Soldatenes tale.

Hedret veteranene over hele landet Frigjørings- og veterandagen kunne etter to år med pandemirestriksjoner igjen markeres med publikum til stede. Krigen i Ukraina satte allikevel dagen i en spesiell ramme. For første gang var det mulig å holde stormarkering ved veteranmonumentet på Akershus festning 8. mai. - Det er ærefullt å være den første til å legge ned 8. mai-krans på det nasjonale veteranmonumentet. Samtidig er det en spesiell ramme rundt årets markering av 8. mai. Da vi avduket monumentet her i fjor

høst, hadde den russiske styrkeoppbyggingen langs grensa til Ukraina vært i gang lenge. Når vi står her i dag, er det igjen krig i Europa, sa leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide. - Veteranmonumentet skal minne oss som nasjon og samfunn om de som har mistet livet i tjeneste for Norge. Vi minnes i respekt og takknemlighet alle dem som med det norske flagget på skulderen har falt i kamp for demokrati, frihet og våre verdier. På våre vegne, sa hun. 8. mai har også blitt en dag hvor enkelte internasjonale operasjoner blir trukket frem. I år var det blant annet Norges bidrag i Gulf I og UNIKOM som ble gjort litt ekstra stas på. «Kjære veteran. I 2020 var det 30

år siden Norge sendte kystvaktfartøyet KV Andenes til Persiabukta som bidrag i Operation Desert Shield. I januar 1991 utvidet Norge bidraget til å gjelde et Sanitetskompani (NORMEDCOY) stasjonert i Al-Jubail i Saudi-Arabia som del av Operation Desert Storm. I april 1991 trådte en våpenhvileavtale i kraft. FN etablerte UNIKOM 9. april 1991 og Norge bidro med observatører og annet støttepersonell i hovedkvarteret i Umm Qasr. Sanitetsbidraget (NORMEDUNIT) ble videreført under FN-ledelse i UNIKOM i slutten av april 1991. Operasjonene ble innledet 7. august 1990. Først med Operation Desert Shield som i første omgang skulle hindre Saddam Husseins Irak å ta kontroll over Saudi-Arabias P

33


34

JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

oljeressurser. Påfølgende Operation Desert Storm ble iverksatt med støtte i FNs sikkerhetsråd 29. november 1990. Irak skulle tvinges tilbake fra Kuwait. Operasjonen var i første omgang en massiv bombekampanje fulgt opp av en bakkeinvasjon både i Kuwait og sørlige deler av Irak. UNIKOM var en observatørmisjon som ble etablert av FNs sikkerhetsråd 9. april 1991, med oppdrag om å overvåke en demilitarisert sone langs grensen mellom Irak og Kuwait.» Slik lyder innledningen i veteraninspektørens invitasjon til 8. mai på Akershus festning, til Gulf I og UNIKOMveteranene.

8. MAI LANDET RUNDT

QQ

På tokt i Barentshavet Eli Cathrin Brandtzæg Hope var om bord i den første besetningen, og eneste kvinnelige offiser, da de seilte KV Andenes fra Bergen til Gulfen høsten 1990. - Det var min første sjøtjeneste og jeg var fersk Intendant om bord på KV Andenes da meldingen om at vi skulle sendes på oppdrag til Gulfen kom. Da var vi på tokt i Barentshavet og det var mange tanker jeg gjorde meg om hvordan oppdraget skulle gå. Det ble en viktig milepæl for meg til å erkjenne at jeg måtte, og ville, ta konsekvensene av mitt yrkesvalg, sier hun. Litt over 30 år senere jobber hun fortsatt i Forsvaret, nå som kommandørkaptein i FLO Forsyning. - Jeg ble på forhånd advart om at det kunne komme til å være vanskelig for meg å handle med lokale myndigheter og leverandører siden jeg var kvinne. Det viste seg heldigvis å være ubegrunnet, jeg kunne utføre mine arbeidsoppgaver uhindret, minnes Hope. - En av de tingene jeg husker best er dagen vi forlot kaien på Haakonsvern og satte kurs for Den persiske gulf. Mange sto og vinket oss av gårde på kaien denne regntunge dagen. Det var stor usikkerhet knyttet til oppdraget – vi visste lite om hva som kunne komme til å skje underveis. Vi var oppfordret til å skrive testamente før vi dro, så det hadde jeg levert til mine foreldre. Tankene mine den dagen, der jeg

Veteraner på hjul fremme på Akershus festning. Foto: NVIO

sto på akterdekket, var derfor fulle av spørsmål om hvordan dette kom til å gå. Men, intensiv opplæring om bord under seilasen skapte samhold, trygghet og tillit til at vi skulle klare det pålagte oppdraget, sier hun. At operasjonen hun var en del av fikk litt ekstra oppmerksomhet under årets 8. mai-markering, setter hun pris på. - Det var stor stas å få være med på 8. mai markeringen på Akershus i år. Å få komme om bord på KV Andenes, som lå ved kai der, og treffe mange av mine tidligere kolleger var veldig kjekt og vi mimret om operasjonen vi hadde stått i sammen. Jeg er takknemlig for at Forsvaret lager et så fint opplegg for oss som er veteraner og jeg oppfatter at Forsvaret nå gir anerkjennelse og respekt for jobben som er gjort, sier hun. Soldatenes tale Fra talerstolen på festningsplassen holdt veteran Linda Bertheussen Soldatenes tale. - Verdifelleskapet vi deler med demokratiske land, der menneskeverdet trumfer makta, det samme fellesskapet kjenner vi på når vi tjenestegjør, enten det er på øvelse her i Norge, når vi viser vår vilje til felles forsvar i internasjonal innsats eller internasjonale operasjoner i andre steder i verden. Vi soldater er stolte av å representere landet vårt. Vi er stolte av den tradisjonen vi er

en del av. (...) Mest av alt er vi stolte av at vi er med på å bevare friheten. Vår egen og våre alliertes, sa hun. I likhet med både statsminister Jonas Gahr Støre og Ine Eriksen Søreide, trakk hun i talen frem krigen i Ukraina. Bertheussen kom for få måneder siden tilbake fra en fem måneders deployering til Litauen. Der var hun styrkesjef med ansvar for 120 soldater, som del av det norske bidraget til NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa – Enhanced Forward Presence (eFP). Til daglig er hun kompanisjef for Mekanisert infanterikompani 4 i Telemark bataljon. - Krigen i Europa viser at friheten ikke er en selvfølge, den må kjempes for. La oss håpe at også Ukraina snart får sin frigjøringsdag, sa Bertheussen i sin tale. En strålende vårdag med blå himmel ble bare avbrutt av overflyvningen over Akershus festning. Like før hadde syklistene fra Veteraner på hjul kommet i mål etter å ha tilbakelagt mil etter mil fra Forsvarets veteransenter på Bæreia, utenfor Kongsvinger. NVIOs Vibeke Strand sto klar med medaljer sammen med forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Det var ikke bare på Akershus festning frigjøringsdagen og Norges 100.000 veteraner ble hyllet. Over hele landet ble dagen markert. Mer enn 250 medaljer på til sammen 59 steder ble i år delt ut. Endelig kunne man åpne dørene for publikum etter to pandemipregede markeringer.


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

Leder Asbjørn Lorentzen i NVIO avd Mosjøen og omegn la ned krans på Minnebautaen over falne ved Dolstad kirke i Mosjøen. Ordfører Berit Hundåla la også ned krans på vegne av Vefsn kommune. Begge nevnte i sine taler viktigheten av å markere frigjøringsdagen når det nå har brutt ut krig i Europa. 49 veteraner og pårørende hadde en fin stund under seremonien og ved bevertningen i etterkant. Tekst og foto: Trond Erik Vollen.

Markering i Rauma kommune. Foto: Geir Tore Gulla.

Markering på Helgelandsmoen. Foto: Raymond Sundby.

Minnesmerket på Helgelandsmoen. Foto: R. Sundby.

35


8. MAI LANDET RUNDT

36

JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

Spesiell markering i Sør-Varanger I Sør-Varanger ble dagen litt spesiell da ingen russiske delegater var tilstede, slik det har vært tradisjon for tidligere. Det ble heller ikke noen offisiell markering ved «russermonumentet». - Til tross for at krigen i Ukraina lå som et bakteppe i alle talene som ble fremført, ble det en fin og verdig markering, sier Nils Otto Pleym. Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), også kalt Grensevakta, inviterte alle intops-veteranene i Sør-Varanger og Tana til egen lunsj ved GSV. Sjef GSV ønsket alle velkommen i sin tale under lunsjen, der også fiskeriminister Bjørnar Skjæran sa noen velvalgte ord. - Etter lunsj tok vi oss til Skytterhusfjellet der det ble holdt taler ved ordfører Lena Bergeng og

statsråden. Deretter la de ned hver sin krans. NROF og NVIO fulgte deretter, og vi la i fellesskap ned to rosebuketter, sier Pleym.

- Det ble en flott dag med tid til ettertanke og refleksjon. Freden kan vi ikke ta for gitt, avslutter han. Foto: Nils Otto Pleym. Frigjørings- og veterandagen ble markert i Midt-Troms, i forsvarskommunene Sørreisa, Målselv og Bardu. Statsråd Sandra Borch holdt flere taler gjennom dagen. - Vi må aldri slutte å kjempe for de demokratiske verdiene som vårt samfunn er tuftet på, og som veteranene har ofret så mye for, både under 2. verdenskrig og senere, sa Borch, og understreket at den russiske invasjonen av Ukraina er en sterk påminnelse om dette. Tekst og foto: Øivind Baardsen.

Markering i Grane kommune ved minnebautaen på Majavatn. Foto: Asbjørn Hall Lorentzen, leder NVIO Mosjøen og Omegn.

Markering ved minnebautaen ved Grane kirke, Grane kommune. Foto: A. Lorentzen.


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

Markering av Frigjøringsog veterandagen i Narvik Frigjørings- og veterandagen 2022 ble behørig markert i Narvik med et bredt og vellykket arrangement. Dagen startet med høymesse i Narvik kirke før bekransning av minnebautaen i kirkeparken. Ordfører Rune Edvardsen ønsket velkommen, og klima- og miljøminister Espen Barth Eide holdt tale for dagen før bekransningen sammen med sjef HV-16 kommandør Jon Ivar Kjellin. Arrangementet fortsatte med avduking av et nytt minnesmerke i Havneparken ved Narvik havn. Narvik kommune og Ofoten historielag har reist minnebauta over den dramatiske redningsdåden på Narvik havn 9. april 1940 etter torpedering av panserskipene PS Eidsvold og PS Norge, der mann-

Tale ved klima- og miljøminister Espen Barth Eide i Havneparken før avduking av minnebauta for DS Cate B. Til venstre: Ordfører Rune Edvardsen. Til høyre: Veteran Jostein Pedersen.

skapet på malmskipet «Cate B» fra rederiet Th. Brøvig, Farsund, ledet av 2 .styrmann Arne Langeland

Avduking av minnebauta for DS Cate B laget av Alvin Jensvold. Til høyre: Ina Brødvig, barnebarn av skipsreder Gunnar Brøvig.

Medaljeseremoni. Fra venstre: Fire UNEF / UNIFIL-veteraner, to familiemedlemmer av Tysklandsbrigadeveteraner (post mortem), klima- og miljøminister Espen Barth Eide, ordfører Rune Edvardsen, sjef HV-16 kommandør Jon Ivar Kjellin.

reddet 15 overlevende fra PS Norge. - De satte en lettbåt på vannet og plukket opp de 15 kalde og forfrosne mannskapene fra PS Norge i et inferno av maskingeværild, granatsplinter og torpedoer, forteller Jostein Pedersen, styremedlem i NVIO avdeling Ofoten. Klima- og miljøminister Barth Eide holdt appell ved avdukingen, og Kine Hellebust leste diktet "Ofoten 1940" av Magnar Hellebust. Bautaen er laget av kunstner Alvin Jensvold fra Gratangen, og ble avduket av søstrene Ina og Thea Brøvig, barnebarn til skipsreder Gunnar Brøvig. Narvik skolekorps spilte avslutningsvis nasjonalsangen. Arrangementet fortsatte deretter i Svenske Sjømannskirken i Narvik med medaljetildeling for åtte veteraner, av dem to post mortem til Tysklandsbrigade-veteraner og seks intops-medaljer for tjeneste i UNEF og UNIFIL. Det ble servert kaffe, snitter og kake, samt vakker musikk av Ensemble Oscar. - Historiker Viggo Nordgård-Kristensen holdt et grundig og gripende foredrag om redningsdåden på Narvik havn før avslutningen av en meget verdig markering, avslutter Pedersen. Tekst og foto: NVIO avdeling Ofoten.

37


8. MAI LANDET RUNDT

38

JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

8. mai markering i Fauske

Finn Utheim la ned krans på vegne av NVIO. Tekst og foto: Anita Sjåvik.

- Jeg håper ukrainerne snart får sin frigjøringsdag, sa Ingelin Noresjø, felles gruppeleder (KrF) i sin tale på Norges frigjøringsdag, 8. mai. - Vi må aldri ta freden for gitt, fortsatte hun. Store og små som hadde funnet veien til markeringen, tross været. Det var musikalsk innslag fra Fauske skolekorps, og Miriam Cecilia Elstad Olsen og Marianne

Otterstad fra Fauske kulturskole hadde diktopplesning. NVIO avdeling Salten stilte opp for å hedre de falne og hedre innsatsen veteraner har gjort for Norge. Finn Utheim fikk æren av å legge ned kransen ved minnestøtteten. Med hjelp fra skolekorpset ble nasjonalsangen sunget. Etter selve markeringen var det invitert til kaffe og kake inne i

kommunestyresalen. Områdesjef i HV-14203, Raymond Fagerthun, hadde overrekkelse av Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner og Tysklandsbrigadens Veteranforbunds medalje til Helge Bringslimo, for hans tjeneste i brigade 482. Bringslimo fikk medaljen post mortem, og den ble mottatt av datteren Berit Rislien på hans vegne. Markeringen av 8. mai på Høgvangparken i Oppdal. Leder i NVIO avdeling Oppdal Svein Inge Øiamo holdt appell. Nestleder Harald Olsen la ned blomster på bautaen. Eirin Heggvold og Camilla Glorud sto fanevakt. Foto: Svein Inge Øiamo.


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

Markering i Trøndelag. Foto: NVIO Trøndelag.

8. mai i Lakselv på biblioteket i Rad ̊ huset. Stående bakerst: Arne Gerrit Halvorsen. Foto: Kristine Sunde Fauske.

Det ble en flott markering i Kristiansund hvor blant annet to fra Ungdomsrådet holdt tale ved minnesmerke for falne sjømenn. Foto: Ingunn Strand.

Dagen markeres på Evenes. Foto: Forsvaret.

39


JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

8. MAI LANDET RUNDT

40

Markering på Jørstadmoen. Foto: Forsvaret. Små og store markerte dagen på Jørstadmoen. Foto: Forsvaret. Overflyvning på Ørlandet i anledning dagen. Foto: FMS.

NVIO avdeling Oslo sto på stand under hovedarrangementet på Akershus festning. Foto: NVIO.

Det var fint vær, vindstille og en plussgrad, forteller leder i NVIO avdeling Havøysund, Gunnar Jacobsen. - Vi var fire borgere av Havøysund som forestod begivenheten, sier han. Tilstede var Jacobsen, nestleder Svein-Henry Isaksen, representant for kirken, Georg Mathisen og fotograf Wenche Isaksen. I løpet av seremonien kom også 5-6 turister som overvar 8.-maifeiringen ved havgapet.

Markering i Bergen. Foto: Forsvaret.


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

Hamar, Løten, Stange og Ringsaker: - En folkefest!

Blomsternedleggelse på gravstedet til Kristoffer Sørli Jørgensen ved Stange kirke av veteran og vara-ordfører i Stange, Paal Ravnaas. Foto: Reidar Bjørn Melhuus.

Frigjørings- og veterandagen i Hamar, Løten, Stange og Ringsaker ble en folkefest med fantastisk oppmøte. Dagen startet med blomsternedleggelse på gravstedet til Kristoffer Sørli Jørgensen ved Stange kirke av varaordfører i Stange, og veteran, Paal Ravnaas. Deretter ble det fellesarrangement i Strandgateparken i Hamar med taler av ordfører i Stange, Bjarne H. Christiansen, statsforvalter Knut Storberget, medaljeutdeling av veteran Bjørn Kåre Forbord, assistert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Knut Storberget. Det var stor spredning på medaljeutdelingen med to post mortem for Tysklandsbrigaden, en for tjeneste i Kongo, videre Libanon, Balkan og nylig endt tjeneste i Mali. Etter seremonien marsjerte forsamlingen til musikk fra Hamar Musikkorps til Hamar rådhus. Her ble det servert kaffe og kake. Finansministeren droppet manus og holdt en tale til forsamlingen hvor han understreket behovet for forsvarsevne og vilje og hedret veteranene. Leder i NVIO av-

Dagen ble en folkefest med fantastisk oppmøte. Foto: Reidar Bjørn Melhuus.

deling Hamar og omegn, Reidar Bjørn Mehuus, sa noen ord og takket for anerkjennelsen, men brukte også anledningen til å påpeke enkelte forbedringspunkter, blant an-

net når det gjelder behandling av psykisk skadde veteraner. Et fantastisk frammøte og flott vær bidro til en vellykket dag. - Takk til alle som bidro! sier Melhuus.

41


42

JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

Smart strømstyring av boligen Nå kan boligeiere få inntil 10.000 kroner i tilskudd fra ENOVA for å installere smarte strømsystemer i boligen sin. Bjørn-Ole Schjølberg har anskaffet familien et unikt system innenfor strømsparing. Les mer om Enovas tilskudd til smart strømstyring for boliger på enova.no. - Vi har et nettbrett som kommer med løsningen fra Strømsparesystem, og vi ser nå til enhver tid totalt strømforbruk i sann-tid, gjerne på kjøkkenet hvor vi oftest er samlet. Det gjør at vi blir opptatt av, og helt naturlig kan følge med på strømforbruket, sier Schjølberg. Denne bevisstheten om strømforbruket gjør i seg selv at det blir en naturlig strømreduksjon. Men hovedfordelen med et slikt system er at man kan tilpasse strømforbruket etter når strømmen er billigst, for å unngå strømtoppene. Ved bruk av tidsplaner for ulike elektriske apparater kan man tilpasse dette til eget ønske og behov. - Jeg stiller inn på automatisk styring av både varmtvannstank, termostat til begge badene og fire panelovner. Det er varmt og deilig når vi står opp, og i løpet av natten har vi spart strøm ved automatisk temperatursenkning. Vi kutter også varmtvannstanken flere timer om natten og på dagen, men har alltid varmt vann når vi trenger det, sier Schjølberg. Familien har også planer om å anskaffe el-bil senere i år, og har derfor tilrettelagt for å inkludere ladning av el-bil til strømspare-systemet. Den vil alltid være fulladet på morgenen, men lader når prisen på strøm er innenfor akseptabelt nivå. De sparer mange tusen kroner på å velge system for billading gjennom strømsparesystem, fordi det koster bare en brøkdel av det man betaler for andre billadere i markedet.

Her er Bjørn-Ole ved en av termostatene han automatisk styrer med Strømsparesystemet fra E20 Energy.

- Selv om vi har fyrt mye med ved gjennom de siste vintrene, har vi tross alt brukt mange tusen kroner på dyr ved i tillegg til høy strømpris. Med strømsparesystem sparer vi nå nærmere 30% på de totale utgiftene til strøm. Det gjelder også reduksjon av nettleie og avgifter, da vi reduserer på det totale forbruket. Vi har høy komfort uten å stresse og uten å være redd for regningen. Siden panelovner kommer på i stue og kjøkken, pluss på badet kl. 04-05 om natten, så er det varmt når vi våkner, og så slås de av før pristoppen. Når siste man forlater huset, så blir varmen skrudd ned og varmt-

vannstank koplet ut. Varmtvannstanken tar faktisk hele 15% av strømregningen, og den trenger ikke stå på hele døgnet, avslutter han. Strømsparesystem Systemet Schjølberg har installert i sin bolig heter Strømsparesystem og er utviklet av det norske selskapet E20 Energy AS. - Systemet hjelper kundene å redusere forbruk og strømregning. Systemet overvåker, kontrollerer og styrer forbruket i boligen. Systemet tar kontroll over oppvarming, varmtvann og andre komponenter som bruker


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

elektrisk strøm. Brukeren legger inn sine preferanser, og systemet vil så styre energibruken etter disse preferansene, sier arbeidende styreformann Jarle Lysberg. - Systemet laster ned prisene fra Nord Pool i realtid og er koblet opp mot boligens automatiske strømmåler og viser realtids strøm- og effektforbruk. Man kan stille inn systemet for ikke å overstige en viss pristopp eller effektgrense, forklarer Lysberg. Flere muligheter - Ved å redusere totalforbruket, reduseres den totale regningen, ikke bare den delen som omfatter strømprisen alene. Videre gir systemet kunden mulighet til å flytte forbruket til tider på døgnet hvor prisene er lavere, samt bidra til lavere effektkostnader ved å spre forbruket utover døgnet, sier han. - Dagens system styrer komponentene etter brukerens innlagte preferanser, og muliggjør besparelser opp mot 30%. Som varmepumper og andre miljøtiltak er mulig innsparing avhengig av brukerens medvirkning og aktivitet. Kundene beholder/velger selv strøm- leverandør, legger Lysberg til.

STRØMSPARESYSTEM.NO er samarbeidspartner med NVIO, og gir gode medlemsfordeler. Se mer informasjon under NVIOs medlemsfordeler.

Diplom og coin

Foto: Privat

NVIO AVD VESTFOLD

Veteranene i Tønsbergdistriktet treffes en gang i måneden på Paparazzi i Tønsberg. I april inviterte de med Synnøve Viksand Johnsen, som tidligere var ansatt i Tønsberg kommune. Overrask-

elsen var stor da hun ble tildelt NVIO avd. Vestfolds coin og diplom for sitt arbeid for veteraner i Tønsberg kommune i tiden hun jobbet der. Synnøve jobber i dag i samme type stilling i Mosjøen. - Jeg føler meg helt trygg på at hun vil videreføre sitt flotte arbeid for veteranene der, sier Jon K. Hytten (til venstre i bildet).

Et vakkert veteranmonument Dette veteranmonumentet for internasjonale operasjoner står plassert i Søndre Park i Hønefoss og eies av Ringerike og omegn FN-veteranforening. Monumentet er laget av naturstein og er vakkert plassert i den frodige parken. Avdukingen av monumentet foregikk høsten 2007, og ble utført av nå avdøde krigsveteran Thor Treider, og avdøde ordfører i Ringerike kommun,e Kjell B. Hansen. For veteraner på gjennomreise i Hønefoss er monumentet verd et besøk. Kjell Edvard Olsen, Elverum.

43


44

JUNI 20221

gR G A N I S A S J O N

NVIO ung: - For mange menn som pusher 50 NVIO har lansert NVIO Ung for å sette større fokus på å nå ut til yngre veteraner. I de siste utgavene har vi presentert NVIO Ung-ambassadørene. Sistemann ut er Adnan Helja. Hva er din tilknytning til Forsvaret og internasjonal tjeneste? Det hele startet på iskalde Skjold en januar morgen i 2008, da jeg gikk inn i førstegangstjeneste i Ingeniørbataljonen som stormingeniør. Derfra gikk det strake vegen til oppsetting for noen få av oss og ut på oppdrag som en del av Task Unit i PRT 13. Da det oppdraget nærmet seg slutten ble jeg forespurt om jeg kunne tenke meg å bli litt lenger med den nye gjengen i PRT 14 og Task Unit, fortsatt som veiklarerer og stinger. Hva tenker du at du kan bidra med i NVIO Ung? Skal vi lykkes med å bygge en organisasjon som også består av yngre veteraner, spesielt fra de siste operasjonene, må vi ha disse med når planer skal legges og strategien skal settes. Jeg brenner for å støtte og bidra til å ivareta og støtte veteransaken. Så det er drivkraften i dette tilfellet her. Vi har, som nasjon og samfunn, fortsatt en lang vei å gå i forhold til å anerkjenne og ivareta våre veteraner. Derfor er det viktig at de som har kapasitet og vilje engasjerer seg og gjør det de kan for å bidra. Alle kan gjøre litt. Mange trenger bare en prat og en melding i ny og ne. Hvorfor tror du det er utfordrende å rekruttere unge veteraner? Det er selvsagt ikke noe enkel svar på dette men vi må se på andre

Adnan Helja spanderer is på døtrene. Foto: Privat.

måter å engasjere og få med yngre veteraner på enn det vi kjenner til fra før. Pizza og brus har vært en god greie og vil fortsatt være det for en del, men vi ser at yngre veteraner er ute og skaper seg karrierer, de er fortsatt tjenestegjørende, de klatrer og driver med downhill og skikjøring og aller viktigst så er de også en del av småbarnsfamilier. Derfor må vi legge opp til aktiviteter, treff og samlinger der barn er med – aktivitetene må være tilpasset familier. Dette vil være bra for både familielivet og vedkommende selv. Det har

vi i NVIO avdeling Hallingdal tatt på alvor og testet ut. Det funket som bare det! Dette vil også være med på å bygge opp under NVIO som en familievennlig forening. Har NVIO et imageproblem overfor yngre veteraner? Jeg vil ikke kalle det et imageproblem ettersom det ikke er gjort et skikkelig fremstøt på dette området før nå. Det er viktig å lykkes med denne satsingen nå, og gjøre det skikkelig. Det bør dras i gang en grundig pro-


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

sess og bruke litt midler for ønsket måloppnåelse. NVIOs innsats her må henge sammen med hva de ønsker og den utfordringen vi har foran oss. Mennesker som evner å tenke nytt og innovativt må tas med i disse prosessene, og prosessene må tas ut av styrerommene. Noen strukturelle endringer burde gjøres; få flere yngre med i sentrale styrer der det faktisk bestemmes og en skikkelig strategi på hvordan nå ut til yngre veteraner må på plass. Hvis alle styrer og hovedstyret i NVIO består av «menn som pusher 50», og med all respekt for jobben som er gjort til nå og all innsatsen som er lagt ned, så vil en gjerne også få med tankene til veteraner 50+. For dette er situasjonen i dag. Vi må få med flere yngre og flere kvinner. Her kan det og må gjøres mer og da må nye og friskere tanker tenkes. Aktiviteter som arrangeres og markeringer må nå ut til disse.

Adnan Helja til høyre i bildet. Foto: Privat.

SoMe må brukes på andre måter enn før og mer aktivt. NVIO Ungambassadørene må få et faktisk oppdrag med sektorbegrensinger og noen muligheter. De burde få en faktisk rolle slik at de kan nå ut og

få med flere. Vi må alle sammen, hver dag, være stolt av å være veteraner og skryte av det. Når vi lykkes med det, når det blir «hot» nok å være veteran, så vil også de yngre slenge seg på.

Kameratstøtte Kameratstøtte og nordisk samarbeid Det nordiske samarbeidet har blitt veldig aktualisert den siste tiden, nå som Sverige og Finland er på vei inn i NATO. Vårt samarbeid med de nordiske landene har vart over lang tid og vi har hatt mye glede og nytte av vår erfaringsutveksling. Sammen har vi utvekslet kursdeltakere for å kunne bedre forstå kameratstøtteutdanningen i Norden og for å kunne utvikle våre kurs videre. Her har vi fått noen sterke opplevelser og livslange vennskap. Under pandemien søkte vi sammen og hadde flere digitale møter, noe som førte til at vi kunne mobilisere på det som var viktig for å bistå våre veteraner og deres familier. Det vi raskt fant ut, var at det ble «stille» på telefoner og henvendelser i hele Norden. Da jeg snakket videre med Bæreia og åpen dør, kunne de melde om det samme og jeg kunne informere dem om at dette samsvarte med hele Norden. Av tiltak som kom ut av det samarbeidet ble mer til

gjengelighet digitalt og oppsøkende kontakt med våre veteraner, noe som bidro til at vi traff veteraner som for eksempel ikke hadde snakket med noen på flere uker. Det var mye styrke i det å kunne ha et felles bilde i hele Norden. Nå som hele Norden blir en del av NATO, blir det spennende å se hva det vil gjøre innen fagfeltet kameratstøtte og veteranivaretakelse. Jeg er stolt over å kunne treffe min nordiske kollegaer og ser frem til vårt første fysiske møte etter Covid i begynnelsen av september i Danmark. Anders Aks, Kameratstøtteansvarlig.

45


46

JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

Avholdt sitt første regionsmøte

NVIO AVD TROMS

21. april møttes de fem lokalforeningene i region 2 i Harstad for å gjennomføre sitt første regionsmøte.

Hensikten med møtet var først og fremst å diskutere og koordinere virksomheten 2023 i forbindelse med fremsending av lokalforeningenes søknader om økonomisk støtte. Aktivitet 2022 var også tema, hvor målet er å samkjøre der vi kan og

støtte hverandre med respektive arrangementer der det er behov. Det ble et hyggelig møte og lokalforeningene ser frem til videre samarbeid. Takk til NVIO avdeling Harstad som fasiliterte møtet. Einar Ulleberg

Somaliaveteraner møttes igjen

Foto: Kåre Lødding.

UNOSOM I, II og III hadde gjensynstreff på Forsvarets veteransenter på Bæreia 8.-10. mars 2022. De hadde sin tjeneste i Somalia fra desember 1992 til april 1994.

Under oppholdet fikk de blant annet orienteringer om veteransenteret og NVIO. Forfatteren av boken «Brennpunkt Mogadishu», Knut Flovik Thoresen, var til stede og snakket om boken og arbeidet med denne.

Det ble også gitt en orientering og refleksjoner av kontingentsjef Ove Naustdal, som ga honnør til initiativtakeren til treffet, Lars Christian Hoffsten Braavold og til den fantastiske betjeningen på Bæreia.


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

Kopper og capser til salgs! 125 kr pr stk for medlemmer og 250 kr pr stk for ikke-medlemmer. Gjelder både caps og kopp.

UNIKOM

UNMISS Desert Storm

UNPROFOR

UNOSOM

UNTSO

UNPREDEP

KOPPENE Flotte emaljekrus med NVIO-logo som tåler en støyt og kan brukes både til varm og kald drikke. Kommer i fargene rød eller blå.

Emaljekopp Capsene kommer med norske flagg bak, samt reim som kan justeres. Onesize.

754994

Hvordan bestille: Bestill og betal på Vipps 754994, og skriv inn antall og hvilken caps eller farge på kopp du ønsker. Alternativt kan du betale direkte inn til 1503.91.81921, men send da epost til medlemmer@nvio.no der du legger ved betalingsbekreftelse, oppgir navn, adresse og hva du ønsker tilsendt. Utsendelse skjer etter fellesferien.

47


48

JUNI 2022

gR G A N I S A S J O N

FORBUNDSSTYRET 2021-2023 President Ole Asbjørn Fauske Tlf: 916 18 464 ofauske@yahoo.no Visepresident Trude Marie Nilsen Tlf: 905 68 240 trudemarie.nilsen@redcross.no

Styremedlemmer: Frank Ove Eriksen Tlf: 916 27 155 frankoveeriksen@gmail.com Philip Lautin Jackson Tlf: 400 53 884 philiplautin@gmail.com Barbro Malen Jorde Tlf: 926 94 591 bjorde@vestreviken.no

Rune Meier Tlf: 934 80 414 rune.meier@gmail.com Øivind Moldestad Tlf: 901 53 092 oivind.moldestad@boeing.com

Vararepresentanter: Linéa Emma Meese Höglund Tlf: 414 50 512

Unike medlemsfordeler til NVIOmedlemmer! MER INFORMASJON FINNES PÅ VÅR HJEMMESIDE:

Ambera Norge Ambera skal skape Europas første Active Adult Community for aktive voksne. Apotek for deg 15% fast rabatt Best Western Hotels 15% rabatt på hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land.

Pål Henning Ilstad Tlf: 994 19 764

Bertel O. Steen Defence & Security 20% rabatt på alle varer.

Henning Martiniussen Tlf: 428 73 922

Bikestuff.no Alle medlemmer i NVIO 10%

Even Moen Tlf: 908 89 891

Brilleland 10% på komplette briller og solbriller

Elisabeth T. Bernssen Tlf: 930 41 236

Camp Bolterdalen 10% rabatt via egne avtaler. Codex Advokat For advokatutgifter som ikke dekkes av Statens pensjonskasse og/eller NAV: 20 % rabatt på ordinære timepriser.

Husk

Kameratstøttetelefonen:

800 48 500

E20 Energy AS 3 gratis komponenter tilsvarende ca. 15% rabatt. Eidskog Lys 10% på alt

Milrab.no Rabatter og spesialtilbud MYSTUFF NORGE AS 15% rabatt Nansensport.no 20% rabatt på alle produkter i nettbutikken og i vår butikk på Lierstranda ved Drammen Nortel Rimelig mobilabonnement med Telenor-dekning Nobels fredssenter 25% rabatt, barn u/6 år gratis Sandefjord paintball 15% rabatt Sirkus Rebell Klær, leker og utstyr til barn mellom 0-13 år. Specula 20% rabatt Stiftelsen Arkivet Gratis omvisning i Gestapokjelleren STRØMMES 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær Tonic Eyewear Ekstra god rabatt for NVIOs medlemmer.

Falstadsenteret Inngangsbillett til honnør/studentpris.

Utstyrskontroll.no 15% på ordinære varer

GULLSPORT Gullsport tilby NVIOs medlemmer 40% rabatt!

Andre tilbud: • Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana. • Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

HALITE 35 % rabatt på alle sine produkter i nettbutikken www.halite.no. Hotel Express Norge 50% på medlemskort JAKTFALL AS Rabatt på Vortex Optikk og Sea Eagle båter

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!


gR G A N I S A S J O N J U N I 2 0 2 2

Følg oss på sosiale medier: Facebook, Instagram, Twitter, Snap og LinkedIn @norges_veteranforbund

nvio.no

@norskeveteraner

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P. B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Bjørn Robert Dahl Mobil: 990 96 913 brdahl@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad Mobil: 412 33 448 hege.kofstad@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Jørgensen Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Leder kameratstøtte: Anders Aks Mobil: 971 34 514 anders.aks@nvio.no Rådgiver Kameratstøtte Borgny Tjelle Mobil: 975 13 910 borgny@nvio.no Økonomi: Patricia B. Flakstad Mobil: 920 86 701 patricia.flakstad@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, Mobil: 940 12 200 vibeke.strand@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

49


50

JUNI 2022 VETERAN

Medlemsbutikk strommeshop.no/nvio2/

Toalettmappe

Big Bag

Sporty toalettmappe med to rom. Stort hovedrom og utvendig lomme. Leveres med NVIO logo

BigBag er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen, Forsterket, vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liter. Levert med NVIO logo.

kr.

188,-

kr.

598,-

Grillgaffel i tre Grillgaffel i tre, uttrekkbar. Lengde 66 cm. Leveres i futteral med beltefeste, og med NVIO logo på futteralet. kr.

Norway sekk, 26 liter Tursekk med stort hovedrom, 2 utvendige lommer. God polstring. Justerbar bryststropp. Opphengskrok og utgang for drikkepose. Utvendig flaskelommer. Leveres med NVIO logo. kr.

420,-

110,-

Eagle vaffeljern

kr. kr.

48,-

198,-

Reflekslue

Handlenett

Lue med innstrikket refleks i fiskebeinsstrikk gjør deg veldig godt synlig! Fleece innvendig.

Sammenleggbart handlenett med karabin krok. Trykket logo + Veteran og stolt av det.

Ta med vaffelrøre på termosen og spis nystekte vafler på tur! Brukes over bål eller fra varmekilder som gassboks, multifuelbrenner, primus etc. I aluminium med non-stickbelegg. Lager hjerteformede vafler. Vekt 845 g, diameter 19,5 cm.

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: strommeshop.no/nvio2/

kr.

375,-


VETERAN JUNI 2022

Craft Wind jakke

Craft Block Shell jakke

Strikket fleecejakke

Craft Rush Wind jacket er en tynn, lettvekts vindjakke laget av vevet funksjonelt materiale, som gir god fukttransport. To lommer med glidelås.Leveres med NVIO logo på brystet.

Allsidig 3-lags skalljakke med tapede sømmer, innerlomme og frontlommer. Innerlomme med forseglet glidelås. Vannavstøtende glidelås foran og på sidelommer. WP: 7000 MVP: 7000

Behagelig strikket fleecejakke med sidelommer med glidelås. Dame og herre. Børstet innside. Kommer i gråmelert, antrasitt og blåmelert. Leveres med NVIO logo på venstre bryst.

kr.

690,-

Craft Rush windpants

kr.

2335,-

Craft Rush Tights

Rush Wind bukse er en lett vindbukse laget av et elastisk vevet funksjonelt stoff, som gir effektiv fukttransport. Buksen har sidelommer og glidelås nederst. kr.

475,-

Lett tights laget av et elastisk og funksjonelt stoff som gir effektiv fukttransport og stor bevegelsesfrihet. kr.

410,-

kr.

560,-

kr.

1 345,-

Superlett dunjakke Ultralett og allsidig unisex dunjakke. Kan brukes året rundt. Svært komprimerbar. Egen pose for pakking. Kvalitet: 10% Polyester ytterstoff, foret med 90% dun og 10% fjær. Str XS – 4XL. Trykket NVIO logo på brystet. Grå, marine, sort. NB. Jakkene er litt små i størrelsene

Varene bestilles i vår medlemsbutikk:

strommeshop.no/nvio2/

51


Returadresse: P.B. 1550 Sentrum, 0015 Oslo

Stiftelsen

Veteranhjelp

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

VETERANER HJELPER VETERANER Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302 Vipps kan også benyttes: 25550


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.