Veteran 4-21

Page 1

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // DESEMBER 2021


ET GRØNNERE FORSVAR Dagens militærvesen forurenser mye, og det er nødvendig å bli mer miljøvennlig. Men kan Forsvaret gjøre klimakutt og fremdeles utføre jobben sin? g 6

Nr. 4-2021 ISSN: 1894-1974 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 1-2022) kommer ut ca 15. mars Deadline 15. februar. Forsidebilde: Vaktgardist fra Hans Majestet Kongens Garde på Akershus Festning ser mot åpningen av julen i Oslo. Foto: Martin Giskegjerde/Forsvaret.

KNM FRITJOF NANSEN 1. desember kastet de loss og vinket farvel til verdens største marinebase i USA, nærmere bestemt i Norfolk, Virginia. Nå venter flere måneder i sjøen. g 18

FORTELLER DEN GLEMTE HISTORIEN

Ny bok om innsatsen til norske soldater under den blodige borgerkrigen i Somalia på 1990-tallet. g 24

CURRI CULUM

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Opplag: 7.500

VITAE

PERSO NALIA fersen Eirik Kristof 969 Født: 03.04.1 988 et 04.07.1 dte i Forsvar Tiltrå

STILL INGER 2020-

jef Forsvarss Genera l

Sjef Hæren r Genera lmajo rnet Sjef Heimeve hovedkvarter Genera lmajor operative Forsvarets J5/7/9, styrker ets spesial Brigad er nde, Forsvar Nestkommandere e Brigadr kommando ets spesial SjefForsvar o Oberst spesialkommand ets ndeForsvar Nestkommandere kommando løytna nt ets spesial 2008-2010 Oberst -Forsvar mmando jegerko S3, Hærens o 2005-2008 Major Spesialkommand Forsvarets Eskadronsjef, o 2002-2005 Rittme ster Spesialkommand n Forsvarets – 6 Divisjo ljonen Spesialjeger, O ngsbata ppklari 2002 nt ronen, 2000Løytna gseskad n Fjernoppklarin – 6 Divisjo nen ings Eskadronsjef, Oppklarbataljo (m) 1999-2000 Rittme ster eskadronen, ings oppklar n Fjern n, – 6 Divisjo NK eskadro ngsbataljonen , 1998-1999 O ppklari Løytna nt pklaringstropp ,Fjernop Troppssjef n – 6 Divisjo ljonen 1997-1998 Løytna nt ppklaringsbata OS3 rende Norge Nord Assiste n i 97 – Brigade dronen 1996–19 Løytna nt ppklaringseska Or, Sambandsoffise n) 96 1995–19 Løytna nt UNIFIL(Libano NORBATT, Pionert,ropp Lagfører -Norge i Nord 1991-1992 Fenrik Brigaden –nen ngeniørbataljo LagføreIr 1989-1990 Sersja nt

2019-2020

2017-2019

2017-2017

2014-2017

2010-2014

VETERAN arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Fagpressen er en interesseorganiasasjon for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

NT PUNK RØ

T

G

Grafisk produksjon og lay out: Superdigg AS post@superdigg.no

OPERASJON STORPOLITIKK

Kanskje er det en selvmotsigelse, men når den russiske bjørnen reiser seg på to, skal NATOs enhanced Forward Presence avskrekke og roe ned situasjonen. g 28

EN CV TIL BESVÆR 31 år gamle Eirik Kristoffersen har jobbet i Forsvaret hele yrkeslivet. Han har utdannet seg på Befalsskolen for ingeniør-våpenet og Krigsskolen Linderud. Men nå vurderer han en sivil jobb. g 32


VETERAN DESEMBER 2021

PRESIDENTEN ofauske@yahoo.no

– Det er ikke alle som ser like mye fram til julen. La oss se også dem. La oss ta den telefonen, eller dra på det besøket, som kan være med på å gjøre julen litt bedre.

– Se hverandre i julen Jeg er glad for å ha registrert at aktiviteten i lokalforeningene har tatt seg opp utover høsten. Selv om pandemien ikke på noen måter er over, har vi – i hvert fall i skrivende stund – endelig anledning til å møtes igjen. Både veterantreff, møter, jubileer og andre aktiviteter har gått nesten som normalt, og jeg ser fra referatene at veteraner er svært glade for at vi er tilbake til en slags normalitet. Aktivitetene i lokalforeningene er helt avgjørende for NVIO. Lokalforeningene har muligheter for å tilby viktige arenaer for veteranene der de bor. Kameratstøtte og kameratskap utøves best lokalt, og det er i lokalforeningene kunnskapen om de behov veteraner måtte ha finnes. Det er også gjennom lokalforeningene vi har muligheter for å informere og påvirke kommunene til å utarbeide veteranplaner, og til å minne de om å følge opp planene der de finnes.

bikkje» for å bidra til at våre politikere både lokalt og sentralt har god nok kunnskap om viktighetene av en god veteranpolitikk. Norge bygger sin forsvars- og sikkerhetspolitiske innretning på medlemskapet i NATO. Alliansens hovedformål kan oppsummeres med "En for alle - alle for en". En forutsetning for at Norge skal ha nødvendig troverdighet innad i alliansen, for derved kunne få hjelp når/om det er nødvendig, er at også vi fortsetter å bidra i alliansen når vi blir bedt om det. Vi er også sterke tilhengere av et tydelig og troverdig FN. Som «småstat» er det viktig for oss at verdensorganisasjonen arbeider for fred og uavhengighet, og vi kommer fortsatt til å bidra i arbeidet med å spre demokratiske ideer og å arbeide for å opprettholde lov og orden i utsatte områder når FN ber oss om det. Også med militære styrker om nødvendig.

Hvert fjerde år er lokalvalg, og da vil

Norge er en foretrukket samarbeids-

det alltid være nyvalgte politikere som ikke har nok kunnskap om hva det vil si å være veteran og hva det vil si å ha en god veteranpolitikk. Hvert fjerde år er det også valg til Stortinget, og også på Stortinget kommer det nye politikere som ikke nødvendigvis har nok kunnskap om veteranpolitikken. NVIO skal – og må – være en «vakt-

partner i internasjonalt fredsarbeid, og det er mange grunner til det. Ikke minst er en viktig grunn at vi sender militære styrker som tar behovene til sivilbefolkningen på alvor, og at vi aldri har utført handlinger i internasjonale operasjoner som har satt landet vårt eller operasjonen i forlegenhet. Samtidig er vi minst like gode soldater

som selv de beste. Når vi deltar sammen med våre allierte i internasjonale operasjoner skaper vi "nye veteraner". Hvordan vi tar vare på veteranene som kommer hjem, og på deres familier, vil kunne ha direkte innvirkning på vår evne til å rekruttere de riktige norske kvinner og menn til fremtidige operasjoner slik at vi fortsatt kan opprettholde vårt gode rennomme, fortsatt kan være en foretrukket samarbeidspartner, og fortsatt kan ha nødvendig troverdighet i NATO og i FN. Det er med andre ord strategisk avgjørende for Norge at vi har en veteranpolitikk som bygger opp under vår forsvars- og sikkerhetspolitiske innretning. Det må politikerne på Stortinget være oppmerksomme på, men det må også politikerne i kommunene ha helt klart for seg. For det er i kommunene at veteranene bor. Nå nærmer julen seg, og de fleste av oss ser fram til litt roligere dager sammen med venner og familie. Men det er ikke alle som ser like mye fram til julen. La oss se også dem. La oss ta den telefonen, eller dra på det besøket, som kan være med på å gjøre julen litt bedre. Jeg ønsker alle en fredelig og God Jul, og et riktig Godt Nytt År når den tid kommer.

3


4

DESEMBER 2021 VETERAN

Internasjonal inns

Linda Bertheussen Styrkesjef Enhanced Forward Presence i Litauen

I 2016 på toppmøtet i Warszawa, etter annekteringen av Krimhalvøyen, besluttet NATO å opprette enhanced Forward Presence (eFP), for å berolige de baltiske landene gjennom økt militær tilstedeværelse i regionen. Oppdraget vårt er å være en samtrent bataljonsstridsgruppe som skal forsvare NATOs territorium ved behov. Vi er på beredskap som del av den litauiske Iron Wolf brigaden og dermed en del av Litauens nasjonale forsvarsplan. Hverdagen består først og fremst av opprettholdelse av bataljonens beredskap. Deretter prioriterer vi utdanning, trening og øving, både multinasjonalt og internt i kompanistridsgruppene. Ved å trene med andre NATO-styrker på lags- til

Soldatene i kompanistridsgruppa som er en del av NATOs enhanced Forward Prescens trener på kompaniangrep før øvelse Iron Wolf. Foto: FMS

kompaninivå får vi synliggjort NATOs kompatibilitet, samtidig som vi får et sunt kritisk blikk på egne prosedyrer. Den siste tiden har det vært større

fokus på NATOs landegrenser mot øst. I all hovedsak grensen mellom Hviterussland, Polen og Litauen. Migrantkrisen er nå er i skrivende stund, sentralisert rundt Polens grenser. Krisen har pågått siden august 2021 og påvirker regionen som helhet. I august var den konsent-

rert i tilknytning til Hviterussland og Litauens landegrenser. Iron Wolf-brigaden har sendt

styrker for å forsterke vaktholdet på grensen til Hviterussland, men MNBG eFP LTU, en tyskledet styrke med kompanier fra Tyskland, Nederland, Norge og Tsjekkia, skal ikke bidra i dette arbeidet. NATOs styrker har et defensivt og beroligende oppdrag. Dette gjør at vår hverdag ikke påvirkes direkte av migrantkrisen og vi fortsetter å løse


VETERAN DESEMBER 2021

nsats: Hærens nye ryggrad - Hverdagen og oppdraget har ikke endret seg, men det har enkelte deler av rammeverket, anerkjennelsen og ivaretagelsen av personellet. forsvaret av Norge eller NATOallierte». Hverdagen og oppdraget har ikke endret seg, men det har enkelte deler av rammeverket, anerkjennelsen og ivaretagelsen av personellet. Vi får blant annet ikke veteranstatus etter endt oppdrag. Det er ikke lenger en diskusjon om

oppdrag gjennom å opprettholde beredskap- og aktivitetsnivået vårt. I januar 2021 endret Norge eFP-

oppdraget fra internasjonal operasjon til internasjonal innsats. Stortingsmelding 15 (2019-2020) definerer internasjonale operasjoner i samsvar med forsvarsloven paragraf 3 C, der forarbeidet beskriver at «kjernen i en internasjonal operasjon er bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet. Dette omfatter ikke

oppdraget skal være en internasjonal operasjon, men hvorfor ikke internasjonal innsats kan gi veteranstatus. Våre arbeidsvilkår er regulert av en særavtale, og således er vi beordret til utlandet under samme vilkår som de som er deployert til eksempelvis Irak. Vi har ikke en lik trussel på utsiden av gjerdet som i andre misjonsområder, men vi har mange av de samme belastningene som følger med det å være deployert i en gitt periode. Avstanden fra Norge til Litauen er ikke stor, men vi er fortsatt på oppdrag for Norge og dermed borte i seks måneder fra våre nære og kjære. Livskriser oppstår uavhengig av om du er hjemme eller ikke. Vi reiser bort fra barna våre og får møtt dem to ganger i løpet av halvåret. Våre nærmeste, hjemmeheltene, overtar pliktene våre hjemme og tar på seg en tyngre bør i de seks månedene vi er

borte, men per definisjon har de ikke rett på støtte fra Forsvarets veterantjeneste. Forvarets veterantjeneste deltok ikke på familiedagen vår som ble gjennomført måneder før deployering. Dette ivaretok og ivaretar Hæren i samarbeid med FPVS/SIO før, under og etter vårt oppdrag. Om ikke lenge vil Hærens ryggrad

være de som har tjenestegjort i internasjonal innsats. Det er i gjennomsnitt 250 norske soldater hvert år som har løst oppdraget Enhanced Forward Presence. Sjef Hæren har virkelig tatt dette innover seg og ivaretar oss i henhold til reglementet for oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner. Dette ble iverksatt med en gang avgjørelsen om at veterantjenesten ikke hadde mandat til å ivareta oss ble tatt. Som styrkesjef setter jeg pris på dette. Min vurdering er at mitt bidrag betyr noe, og min forsvarsgren har gjort det de kan for å ivareta oss og våre familier, men på et tidspunkt stopper deres ressurser. Når det skjer vil vi ikke kunne benytte oss av det sikkerhetsnettet som statusen veteran gir deg tilgang til, da vi per definisjon ikke er veteraner.

5


NATO-sjef Jens Stoltenberg er tydelig på at også det militære må redusere utslippene sine. Dagens militærvesen forurenser mye, og det er nødvendig å bli mer miljøvennlig. Men kan Forsvaret gjøre klimakutt og fremdeles utføre jobben sin?


VETERAN DESEMBER 2021

Et grønnere

forsvar Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, har den siste tiden vært svært tydelig på at NATO og det militære må bidra mer i klimakampen. Som den første NATO-lederen noensinne deltok han på FNs klimatoppmøte, som i år var lagt til Glasgow. Krig og militære øvelser er ikke

særlig klimavennlig. Forsvarssektoren har så langt vært fritatt for klimaforpliktelser, men nå jobber NATO med et system for felles kartlegging og måling av militære utslipp. Sammen med medlemslandene blir det sett på hvordan disse utslippene skal reduseres, og konkrete forslag vil være klare til NATOs toppmøte i juni 2022. Alle medlemsland har forpliktet seg til utslippskutt. – Jeg var selv på klimatoppmøtet i Kyoto i 1997. I Kyoto-avtalen var forsvarssektoren eksplisitt unntatt fra klimaforpliktelser, og sektoren har siden ikke vært omtalt i internasjonale klimaavtaler. Grunnen til at vi ikke har kommet lengre, er at sektoren ikke har vært inne i disse avtalene. Når NATO nå tar dette på fullt alvor, er det nytt for oss, sier Stoltenberg i et intervju med VG. Det er ikke nødvendigvis en motset-

ning mellom forsvar og miljø. Hvis klimaforskerne har rett i sine varsler om miljøendringer som, følge av menneskeskapt global oppvarming, vil P

Jens Stoltenberg ser pa ammunisjonen til en Leopard stridsvogn under et besøk i Rena Leir i 2012.

7


det få sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge. Kan vi forene kampkraft og bærekraft? Hvilke muligheter ligger i den teknologiske utviklingen? Hvordan kan vi gjøre Forsvaret bedre og mer miljøvennlig på en og samme tid?

aktivitetsnivå og forsvarsevne. Det viser en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Men forskerne understreker at det da vil det være viktig at klimautslipp nå får en mer framtredende rolle når Forsvaret skal velge utstyr og løsninger.

Utslipp av drivhusgasser

Ja takk – begge deler

QQ

I Norge kan Forsvaret redusere utslipp av drivhusgasser med minst 15-30 prosent uten at det går ut over

Ifølge Stoltenberg vil det faktisk ikke være mulig å nå klimamålene uten tunge militære utslippskutt.

-Vi kan ikke velge enten miljøvennlige kampfly eller sterke og trygge kampfly. Vi må ha begge deler, uttalte han til NTB. NATO-sjefen tror imidlertid det bare er et tidsspørsmål før de militære kommer til å se at de beste og mest effektive kapasitetene også er de miljøvennlige. - Vi vil aldri kompromisse med sikkerheten. Det er liten etterspørsel etter kampfly som flyr saktere og med kor-


VETERAN DESEMBER 2021

Skyting av chaff, ROSY fra slepebåten Mjølner i Andsfjorden under aktivitet utenfor Andøya i forbindelse med NEMO Trials 2016 (NATO Electro Magnetic Operations)

veldig mye. -Den energirevolusjonen som nå skjer i privat sektor, må slå inn også i militær sektor, sier NATO-sjefen. Må tilpasse seg

tere rekkevidde. Men jeg mener det er fullt ut mulig å finne energieffektive løsninger, og jeg tror ikke det vil ta lang tid før vi ser både kampfly og militære fartøyer som er langt mer energieffektive. Stoltenbergs spådom er altså at miljøvennlige teknologier på sikt også vil være de teknologiene som er best og raskest og gir lengst rekkevidde. Samtidig er situasjonen i dag at militære kjøretøyer, skip og fly forurenser

Også Øyvind Voie, forskningsleder ved FFI, tror det vil bli viktig for Forsvaret å henge seg på det grønne skiftet. Så langt har miljøarbeid i Forsvaret i stor grad begrenset seg til å overvåke egen påvirkning på miljøet, og til en viss grad rydde opp. Men det er rom for forbedring. Bevisstheten og kunnskapsnivået om hva som er mulig å få til er for lav. Beslutninger om miljøtiltak må løftes høyere opp i Forsvaret, mener han. -Det er absolutt mulighet for at Forsvaret i framtida kan bli mer miljøvennlig. Dersom NATO, de allierte og Forsvaret fortsetter som i dag, uten å bli mer miljøvennlig, kan den operative evnen faktisk gå ned, poengterer Voie. -En ting er at klimaendringer gjør verden til et mer usikkert sted. Det kan komme en vulkan av konflikter og uro, så det å motvirke klimaendringene er en god ting i seg selv. Så må en tilpasse seg – det kan bli vanskelig å operere med gammelt utstyr når klimaet endrer seg, sier han. Forskningslederen påpeker at drivstoff ikke er en uendelig ressurs. På et tidspunkt vil verden gå tom. -Dessuten er det slik at om resten av verden legger om til grønt, med alterenative infrastrukturer og systemer, vil fossilt drivstoff bli mindre tilgjengelig. Det vil også bli økte avgifter, for samfunnet generelt vil jo bli kvitt det. Uro i oljeproduserende land kan i tillegg gjøre at tilgangen blir liten. Hvis ikke Forsvaret og de allierte henger seg på det grønne skiftet, kan det bli energikrise. Derfor er motivasjonen for end-

- Dersom vi fortsetter som i dag kan den operative evnen faktisk gå ned. ØYVIND VOIE, FORSKNINGSLEDER VED FFI

ring klart til stede. Ifølge Voie har nok mange av de allierte landene ventet litt på hverandre når det gjelder et miljøløft i det militære. - I NATO er det avtaler om å bruke samme systemer med forpliktelser som gjelder for lang tid framover. Militært materiell har jo ofte lang levetid. Da blir det vanskelig for en nasjon å løpe langt foran. Det er veldig positivt det som nå skjer med at NATO vil gjøre endringer. Dette vil gjøre det lettere å finne gode strategier for de allierte, tror han. Ny rapport om klimakutt

I august 2021 kom FFI-rapporten Hvordan kan Forsvaret kutte utslipp av drivhusgasser? – en funksjonell studie, skrevet av Brynjar Arnfinnsson og Simen Kirkhorn. De to forskerne har først regnet på hvor mye Forsvaret vil slippe ut hvis vi følger aktivitetsnivået i Langtidsplanen for Forsvaret. Dette kaller de referansebanen. Deretter har de regnet på effekten av en rekke tiltak, som innebærer blant annet å blande avansert biodrivstoff inn i Forsvarets P

9


Soldater ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning gjennomfører KTS (Klar til strid).

drivstoff, bruke energieffektiviserte fartøyer ved å sette inn batteripakker, gjøre fartøyer hybride og et nytt konsept for maritim krigføring. Felles for tiltakene forskerne har vurdert er at de ikke skal gå ut over operative hensyn – det vil si Forsvarets evne til å forsvare landet. Målet med rapporten er å synliggjøre mulighetene for å kutte utslipp av drivhusgasser fra Forsvaret, innenfor rammene satt av operative hensyn og krav. QQ

Til sammen har de modellerte tiltakene potensial til å redusere utslippene med 15–30 prosent sammenlignet med referansebanen, med et middelestimat på ca. 22 prosent. I tillegg er en rekke øvrige tiltak diskutert og presentert i rapporten. Ifølge forskerne er disse tiltakene like viktige som tiltakene som er modellert kvantitativt, men effekten er vanskelig å beregne, samtidig som temaene i disse tiltakene i større grad er omtalt i sivil sammenheng. Dette gjelder integrert

miljøstyring, grønne anskaffelser, redusert matsvinn, klimavennlig matvalg og redusert reisevirksomhet/flyreiser. Forsvarets materiell har lang levetid. Valg av løsninger med store utslipp vil binde sektoren til både høye kostnader og utslipp i lang tid framover. Av hensyn til både utslippene og kostnadene anbefaler rapporten derfor at framskriving av framtidige utslipp får en større rolle i investeringsbeslutninger og langtidsplanen.


VETERAN DESEMBER 2021

- Det er til og med en masterstudent som har sett på en innretning som skaper soldatenergi! Den er jo litt morsom. ØYVIND VOIE, FORSKNINGSLEDER VED FFI

Stort potensial for forbereding

Når det gjelder internasjonale operasjoner, er det mange mulige områder for forbedring, sier Voie. Han peker på energiforsyning til leire som et eksempel. I dag trekkes strøm til temperaturregulering, varmt vann og elektronisk utstyr fra generatorer som går på drivstoff. Disse aggregatene durer og går, uansett hvor mye strøm en base bruker. Det gir støy, klimagassutslipp og lokal forurensing. -Oppvarming i leir innebærer tradisjo-

nelt et system driftet av dieselgeneratorer. Drivstoff er dyrt. Dessuten bærer det med seg utfordinger når det gjelder logistikk. Ofte må det transportreres ganske langt i farlige områder. Det kan jo være en sikkerhetsutfording. Det kan for eksempel bli angrep mot tankbiler med drivstoff. Vi har sett at det har skjedd, forteller han. Men det finnes alterernativer. -Det kan være å lage mer energieffektive leirer. Eksempler på tiltak kan være solenergi, energisparende

lysavgivende dioder (LED), bærbare hydrogen-brenselceller, isolasjonsmaterialer i telt, lagring av energi i avanserte batterier, intelligente kraftstyringssystemer og måter for å redusere vannforbruk. -Det er til og med en masterstudent som har sett på en innretning som skaper soldatenergi! Dette er en anordning på knærne som genererer energi fra soldatens aktivitet. Den er jo litt morsom, humrer han. Tester i US Army har vist at slike energisparende leire kan spare opptil 75 prosent av energiforbruket per soldat. Det vil utgjøre store pengesummer i det lange løp. I en annen FFI rapport, «Det grønne forsvaret», kommer det frem at andelen av administrative kjøretøy i sektoren som går på elkraft i dag er på én prosent. Å heve denne andelen vil gi en betydelig reduksjon i klimautslippene for administrative kjøretøy. Samtidig vet vi at elbiler er økonomisk gunstig sammenliknet med andre biler. Et annet eksempel på en miljøvennlig løsning som lønner seg i det lange P

11


løp, er innfasing av hybridteknologi i lette og tunge militære feltkjøretøy, sier forskningslederen. -På eksisterende fartøy kan en for eksempel bygge om maskindrift til hybrid, mens en på nye anskaffelser har mulighet til å tenke på helhetlige og systematiske løsninger som gir enda større miljøgevinst, sier han, og legger til at hvis vi ikke tar miljøhensyn i dag, vil vi binde oss til klimagassutslipp i mange år framover. QQ

Lovende brenselcelle-teknologi

En brenselcelle er en enhet som omvandler kjemisk energi direkte til elektrisk energi. Drivstoffet kan for eksempel være hydrogen, metanol og naturgass. De støyer mindre, og i det tilfellet hvor brenselcellen er av typen hydrogen/luft, slipper den bare ut vann. Den samme teknologien er alt i bruk i hydrogenbiler og er lovende, forteller Voie. De siste tiårene har hæren i USA investert 27 milliarder kroner i brensel-

celle-teknologi. Blant annet har Tank Automotive Research and Engeneering Center (TARDEC) utviklet et hydrogenkjøretøy kalt ZH2 i samarbeid med General Motors. Denne er blitt testes ut til militært bruk siden 2017. Fordi ZH2 drives av en hydrogenbrenselcelle, er den stillere og har lavere varmesignatur enn en bensin eller dieseltruck. Det gjør den vanskeligere å oppdage. ZH2 kan eksportere opptil 25 kW strøm og kan dermed erstatte


VETERAN DESEMBER 2021

Fortsatt detoneres flere miner fra 2. verdenskrig langs norskekysten hvert år.

nologi kan brukes til baseforsvar og overvåking. Kontaineren og utstyret som brukes er i dag koblet på strømnettet. Et strømforsyningsprosjekt skal utvikle og teste løsninger som gjør at systemet fortsetter å virke også ved langvarige strømbrudd. Og løsningene skal redusere avhengigheten av store tunge dieselaggregater. I tillegg skal prosjektet forsøke å finne ut hvordan spesialsoldater kan kvitte seg med de tunge batteripakkene de bærer rundt på i dag. – Soldater i dag har mange sensorer og annet utstyr som trenger strøm. Vi skal se på om små brenselceller, eller andre løsninger for produksjon av strøm kan gjøre soldatlivet lettere, sier sjefsforsker Sissel Forseth ved FFI. Det er også andre miljøvennlige løsninger på vei. CV90 og andre tunge, militære kjøretøyer bruker i dag blybatterier. Ved å erstatte blybatteriene med litiumionbatterier kan vognen få større utholdenhet i operasjoner som krever at hovedmotoren er av. Alternativt kan vognen ha en større mengde nyttelast uten at det går ut over manøvreringsegenskapene. Klimavennlig maritim krigføring

generatorer. Og den slipper kun ut vann - hver time produserer brenselcellen ca. 7,5 liter drikkbart vann. Hæren i USA vurderer å ta i bruk brenselceller også på andre kjøretøyer. De har dessuten startet et forskningsprosjekt for å utvikle nye, lettere brenselceller som kan bæres og brukes av soldater i kamp, for å lade opp nattbriller, droner, termiske kameraer og annet utstyr. Også FFI og Luftforsvaret i Norge har prosjekter som ser på hvordan ny tek-

Ett av tiltakene forskerne Arnfinnsson og Kirkhorn ved FFI har regnet på i årets rapport er et alternativt konsept for maritim krigføring. I dag løser Sjøforsvaret sine oppgaver – overvåking og bekjemping – med fregatter, korvetter, ubåter, maritime patruljefly og kampfly. I et alternativt framtidig konsept mener man at disse oppgavene kan løses med et nettverk av satellitter, undervannssensorer, ubemannede overflatefartøy og ubåter, landbaserte mobile sjømålsmissiler med lang rekkevidde og stan-

- Soldater i dag har mange sensorer og annet utstyr som trenger strøm. Vi skal se på om små brenselceller, eller andre løsninger for produksjon av strøm kan gjøre soldatlivet lettere. SJEFSFORSKER SISSEL FORSETH, FFI

dardiserte fartøy som kan utstyres for å løse spesifikke oppdrag. I tillegg kan man fortsatt bruke ubåter, maritime patruljefly og kampfly. Det nye konseptet kan ifølge forskerne ved FFI redusere klimagassutslipp med cirka 26 prosent, sammenlignet med dagens system. -Dette er faktisk ikke et klimatiltak, men et tiltak for å øke den operative evnen. Men som en bieffekt er den uten klimautslipp. Så det er en vinnvinn-situasjon, påpeker Voie. På denne måten vises klimaeffekten av slike beslutninger at teknologi kan brukes til å oppnå mer klimaeffektive løsninger i forsvarssektoren samtidig som det styrker Forsvaret. Ett eksempel som allerede er vedtatt er det nye ubemannede systemet for å finne og ødelegge sjøminer. Her skal dagens minesveipere byttes ut med ubemannede og autonome båter og miniubåter som kontrolleres fra et fartøy på avstand. Systemet er under utvikling, og skal ifølge FFI innføres P

13


allerede i 2029. I tillegg til å kartlegge et område raskere og tryggere, kan det ubemannede systemet redusere klimagassutslippene med 80 prosent sammenlignet med dagens løsning for maritim minerydding. Hvis man tar hensyn til den økte operative effekten av de nye mineryddersystemene, vil det si at de er elleve ganger mer klimaeffektive enn de eksisterende minerydderne, målt i operativ evne per tonn CO2, viser rapporten. QQ

Biodrivstoff

-Så er det ting det er vanskeligere å gjøre noe med. Når det gjelder for eksempel F-35 må den nødvendigvis fly på fossilt brennstoff en stund til. Men hvis det kommer noe biodrivstoff som er lovende og gir en faktisk miljøgevinst, vil jo innblanding av biodrivstoff og fossilt drivstoff bli sannsynlig i framtida, sier Voie. Biodrivstoff produseres i dag fra biologisk materiale, og flytende biodrivstoff produseres primært ved fermentering

av stivelse og sukker til bioetanol, eller ved prosessering av planteoljer og avfall til biodiesel. Avhengig av råstoff og teknologi, kan biodrivstoff enten brukes alene, eller blandes med fossile drivstoff. I dagens situasjon er det ikke gitt at økt bruk av biodrivstoff er miljøvennlig eller bærekraftig. Men Forsvaret vil bruke materiell med forbrenningsmotor i mange tiår framover, og er sannsynligvis mer avhengig av biodrivstoff for å oppnå utslippsreduksjo-


VETERAN DESEMBER 2021

Avansert biodrivstoff basert på skogsråstoff har svært høy klimanytte sammenlignet med andre typer biodrivstoff.

øvelsen med bruk av biodrivstoff. Det ble ikke registrert noen negative erfaringer med bruk av drivstoffet under øvelsen. Hensikten var å demonstrere «The Great Green Fleet» innen 2016, som var en del av et program for å redusere avhengighet til fossilt drivstoff. Senere har biodrivstoff basert på slakteriavfall vært innblandet (10 %) med konvensjonelt drivstoff og har vært kostnadseffektivt, ifølge marinen. Økte kostnader

ner enn mange andre sektorer på lengre sikt, påpeker forskningslederen. Ifølge den nye klimakuttrapporten har noen NATO-land i de senere år fått erfaring med bruk av biodrivstoff på sine fartøyer. I USA ble marineøvelsen «Rim of the Pacific» gjennomført i 2012 med flere fartøyer som benyttet en 50/50 drivstoffblanding med avansert biodrivstoff som besto av frityrolje og alger som råstoff. Også luftfartøy tilknyttet hangarskipet USS Nimitz, deltok i

Men hva med det økonomiske aspektet? Vil klimatiltak medføre økte kostnader for Forsvaret? -Ja og nei. Det kommer an på hvilke løsninger man velger, hevder Voie. Han mener det vil være viktig å ha et levetidsperspektiv. For eksempel vil en del klimatiltak medføre investeringskostnader på kort sikt, men besparelser i driftskostnader vil kunne gjøre det økonomisk lønnsomt på lengre sikt. – Det kan for eksempel bli en engangsutgift på en investering, som betaler seg inn igjen gjennom tiårs periode. Når det gjelder tjenestereiser har Forsvaret lært å bli mer digitale fra korona-tiden. Forsvaret jobber nå aktivt med å redusere møteaktivitet og reising, legger han til. Samtidig må vi også ha i bakhodet at noen tiltak ikke lønner seg for Forsvaret isolert sett, men kan være et kostnadseffektivt klimatiltak for samfunnet, sier forskningslederen. For å illustrere dette har FFI brukt et eksempel der man tenker seg et hypotetisk klimatiltak i Forsvaret som kommer til å koste Forsvaret 500 kr per tonn CO2. Etter hvert som resten av samfunnet får strengere krav til utslipp, vil kost-

- Jeg tror ikke det blir krise. Hele verden ser at det må gjøres endringer – i hvert fall i de allierte landene som vi forholder oss til. ØYVIND VOIE, FORSKNINGSLEDER VED FFI

naden for å kutte neste tonn CO2 gå opp. Når denne kostnaden overstiger 500 kr per tonn CO2 vil det for samfunnet være mer effektivt å gjøre det hypotetiske tiltaket i Forsvaret enn å gjøre et dyrere tiltak i sivilsamfunnet. Voie understreker imidlertid igjen at de operative evnene alltid vil trumfe miljøtiltak. -Men vi viser i disse rapporten eksempler på at det er teknologier og tiltak som ikke svekker operativ evne, men snarere styrker den. Forskningslederen tror heller ikke på noen krise i NATO-landene når vi nå får en omlegging til større klimakutt i det millitære. -Jeg tror ikke det blir krise. Hele verden ser at det må gjøres endringer – i hvert fall i de allierte landene som vi forholder oss til. Men det vil nok bety en del omprioriteringer som kanskje for en periode kan bryte med tradisjonene om å hele tiden produser våpen og kampkraft, avslutter han.

15


En norsk Leopard stridsvogn under øvelse Iron Wolf II i Litauen. 2.300 soldater fra tolv NATO-land deltar. I 2021 bidro Norge med rundt 120 soldater til eFP i Litauen, en del av NATOs forsterkede militære nærvær i Baltikum og Polen. Foto: NATO



På oppdrag med KNM Fridtjof Nansen Etter en storøvelse som varte i nesten en måned er KNM Fridtjof Nansen nå fullt integrert i den amerikanske hangarskipsstyrken USS Harry S Truman Carrier Strike Group. 1. desember kastet de loss og vinket farvel til verdens største marinebase i USA, nærmere bestemt i Norfolk, Virginia. Nå venter flere måneder i sjøen.

S

tine Hellesfjord er undervannskrigføringsspesialist om bord. 30-åringen fra Smøla er motivert og spent på perioden som ligger foran dem. - Når vi drar ut vil rollen til KNM Fridtjof Nansen være å beskytte hangarskipsstyrken slik at den kan gjennomføre sikre og uforstyrrede flyoperasjoner i fredstid, krise eller i verste fall i

en væpnet konflikt. Mitt ansvarsområde innenfor dette som krigføringsspesialist i antiubåtdomenet, er å samhandle og koordinere antiubåtaktiviteter, både for oss selv og styrken som helhet. Det være seg å anvende teknikker, taktikker, prosedyrer og andre mottiltak for å finne, identifisere og hindre fiendtlige ubåtaktivitet mot styrken. I det store og hele beskytte

styrken mot en ubåt-trussel, sier Hellesfjord. - En vanlig arbeidsdag for meg avhenger veldig med hvilken aktivitet vi har eller hvilket oppdrag vi har. Har vi et oppdrag som involverer krigføring går jeg som regel vakter i operasjonsrom hvor jeg leder undervannskrigen på min vakt. Har vi ikke krigføring er jeg «dagmann», som vil si at jeg jobber fra


VETERAN DESEMBER 2021

skarpt oppdrag med en amerikansk hangarskipsstyrke. Stine Hellesfjord har allerede ti år i

Sjøforsvaret bak seg, men ikke alle om bord har lang erfaring. 19-årige Åmund Rasofiel Widnes Harnes er vernepliktig takkegast. Han har tjenestegjort siden april 2021, og vært om bord på KNM Fridtjof Nansen siden juli. - Jeg var først negativ på sesjon. Jeg sa at jeg ikke ville inn. Jeg var veldig i tvil. Men etter at jeg fikk tildelt Sjøforsvaret har jeg egentlig blitt mer og mer positiv. Inn mot rekrutten begynte jeg å glede meg. Det var faktisk KNM Fridtjof Nansen jeg ville på. Jeg gjennomførte rekruttskolen april – juni, og kom om bord bare få uker før vi satte baugen mot USA. Så jeg hadde ikke vært så mye på sjøen før vi dro mot USA for siste oppøving, sier han. I dag er han glad for at han valgte å ta

Foto: Marius Vågenes Villanger

08-20. Da jobber jeg litt mer administrativt, trener egen organisasjon og driver fagstudier, og generelt bidrar med forefallende arbeid på skuta. Ligger vi til kai er det mye det samme, i tillegg til å koordinere med landsorganisasjonen, sier hun. Det som er helt nytt med dette opp-

draget er at Norge er en aktiv og fullt

integrert del av styrken. Dette er ikke rutine, men et relativt høyt prioritert oppdrag sammen med vår viktigste allierte, USA. Per nå har oppdraget status som en «internasjonal innsats» i en amerikansk koalisjon. Denne kan dog endres til en internasjonal operasjon dersom situasjonen tilsier det. KNM Fridtjof Nansen er den første norske fregatten som noen gang drar på et

året i Forsvaret. - Det har vært veldig artig. Det er mye nytt og selvfølgelig er det tidvis slitsomt. Alt har ikke vært like givende, men i sin helhet har det vært veldig spennende. Sertifiseringsøvelsen «C2X» var jo veldig gøy og treningen føltes tidvis veldig realistisk. Bare det å være en del av denne store styrken har vært veldig spennende. Det har jo også vært spennende når vi har hatt øvelser hvor vi har hatt begrensning i bruk av navigasjonshjelpemidler som radar. Da er vi en av vaktsjefens viktigste sensorer, som gjør at man føler at men gjør en ekstra viktig jobb. Det er krevende og gøy, sier han. Hellesfjord er enig i at «C2X»-

øvelsen er blant høydepunktene så langt. - Det var en positiv overraskelse. Vi har blitt godt inkludert og føler at vi har fått godt utbytte av øvelsen. Det å øve med «live assets», altså faktiske fly, ubåter og overflatefartøy, som spiller reelle motstandere, gjør noe med P

19


Stine Hellesfjord på dekk.

QQ mentaliteten og motivasjonen,

samtidig som treningen blir nærmere og mer realistisk enn om vi hadde trent med simulerte enheter. Så det var absolutt en god arena for å samhandle med amerikanerne, sier hun. For takkelgast Harnes er dagene

også relativt ulike. - En vanlig dag består av brovakt hvor jeg står på bro og har utkikk. Her er min oppgave å melde til vaktsjef dersom jeg ser andre fartøyer, eller redskaper i sjøen som kan utgjøre en risiko eller få konsekvenser for vår navigasjon eller operasjon, avhengig av om vi øver på et krigsscenario eller i fredstid. I tillegg har vi i takkel en sentral rolle under RAS, replenishment at sea. Det er artig. Da fyller vi drivstoff fra et tankfartøy, mens vi begge har fart gjennom vannet. Det er også vår oppgave å drive med fortøyning når vi går til og fra kai. Vår oppgave som menige i takkel er å være en slags ufaglært matros. Dekksarbeid og

vedlikehold. Utstyr på dekk, sjøbjørnen (MOB-båt) og vedlikeholde annet dekksutstyr, kraner, fortøyningsutstyr og egentlig alt som er på dekk. - Så selv om noe av jobben er rutinepreget er det generelt veldig variert og spennende. Det er egentlig en veldig spennende tjeneste hvor man får utfordret seg selv og lært mye nytt, spesielt for en som meg som har gått studiespesialiserende videregående og aldri gjort noe særlig håndverk, sier han. Det mest spennende syns han er

havaritrening. - Her er jeg røykdykker. Arbeidet er tungt, og man blir søkkvåt, svett og ekkel til tider, men det er vel kanskje det jeg synes er det morsomste å øve på, selv om det kanskje høres litt rart ut. 19-åringen fra Nordstrand i Oslo har aldri før vært så lenge hjemmefra. - Nei, det lengste jeg har vært borte hjemmefra tidligere er bare en uke på ferie med gutta, men aldri så lenge

som vi har vært borte nå. Det var så langt tilbake som 25. august at KNM Fridtjof Nansen ble vinket av gårde fra Haakonsvern av gode kollegaer og fremmøtt presse. Smittetrykket i Bergen tillot ikke ansamling av store familiesammenkomster på kaia. Fra Bergen gikk ferden via den Engelske kanal mot Azorerne, vest av Portugal. På vei dit fikk en del av besetningen kjenne på sjøsyken. Etter et kort logistikkstopp krysset de Atlanterhavet. 5. september ankom fartøyet verdens største marinebase i Norfolk, og fortøyde ved siden av USS Harry S. Truman. Styrkesjef for Carrier Strike Group 8, kontreadmiral Curt Renshaw, var på plass for å ta dem imot. September brukte de til kai i USA. Her ble de kjent med de andre fartøyene i styrken. De observerte hverandres trening, taktikker og prosedyrer for å sørge for at de var så interoperabel som mulig før de dro i sjøen. I denne perioden hadde de også besøk av sjefen for Sjøforsvaret og sjef Marinen som,


Åmund Rasofiel Widnes Harnes i røykdykkerdrakt.

på bakgrunn av oppdraget, var på en del viktige høflighetsvisitter hos amerikanske sjefer og admiraler. KNM Fridtjof Nansen ble flere ganger også brukt til norsk representasjon. Hele oktober ble brukt i sjøen, for å

bli testet på alt man kan forventes å møte på, som en beredskapsklar styrke i øvelsen COMPTUEX (C2X). Etterhvert som de presterte fikk de mer tillit og ansvar, og ble brukt som en hvilken som helst annen amerikansk enhet. - Samarbeidet med amerikanerne er veldig bra. Selv om det er en del felles prosedyrer i NATO er det også veldig mye nytt når man skal operere med et hangarskip. Derfor er det veldig lærerikt og viktig for forsvaret av Norge, dersom vi mot formodning skulle trenge allierte forsterkninger fra USA, en gang i fremtiden, sier Hellesfjord. Mannskapet bestod sertifiseringen og er klare til å gå inn i neste fase, og flere måneder på oppdrag.

- Til nå har det vært ganske greit. Vi seilte over, hadde en måned til kai, gjennomførte sertifisering i en måned og en ny måned til kai. Så jeg føler ikke belastningen til nå har vært for stor. Man klarer en måned i sjøen. Jeg er litt mer spent på perioden som kommer nå, når deployeringen sparkes ordentlig i gang. Jeg håper stemningen om bord holder like høyt nivå som til nå. Samholdet er veldig bra. Og det er overraskende god stemning til tross for at vi skal være borte så lenge. Med en så flott besetning er det null problem, sier Hellesfjord. Det er heller ikke første gang 30-

åringen er ute. – Jeg var ute i internasjonale operasjoner i 2013 med KNM Helge Ingstad i operasjon «Recsyr». Jeg var deployert på første pulje som ble sendt ut i desember og kom hjem i mars. Oppdraget gikk i all hovedsak ut på å være et rent styrkebeskyttelsesoppdrag for vår del. Vi beskyttet fraktefartøyet «Taiko», som fraktet

– Derfor er det veldig lærerikt og viktig for forsvaret av Norge, dersom vi mot formodning skulle trenge allierte forsterkninger fra USA, en gang i fremtiden. STINE HELLESFJORD, UNDERVANNSKRIGFØRINGSSPESIALIST

kjemiske stridsmidler ut fra Syria. Nå trener vi mer på multitrusselscenario. Så sånn sett blir dette annerledes. Men det at man er lenge borte blir jo det samme, selv om vi denne gang har litt mer forutsigbarhet med når vi skal P


22

DESEMBER 2021 VETERAN QQ hjem igjen. Det hadde vi ikke da.

Da ble vi deployert på to dagers varsel og hadde ukjent varighet på oppdraget, sier hun. - Det var en helt fantastisk opplevelse, til tross for at det var mye usikkerhet rundt oppdraget. Hva det gikk ut på og hva vår rolle som enkeltpersoner ville bli. Vi hadde et ganske lavt treningsnivå når vi ble deployert, og gjennomgikk et ganske hektisk treningsregime på vei ned til operasjonsområdet, som fikk oss opp på et høyere nivå enn hva vi selv hadde forventet. Det var mye god støtte i ressursene vi hadde med oss. Så det var absolutt et oppdrag jeg husker godt. Oppgavene var også forskjellige enn

fra dette oppdraget, forteller Hellesfjord. - Jeg var skytter og sto på 12.7 mm mitraljøse og var en del av Force Protection-organisasjonen. Det er

opplevelser man ikke glemmer. For eksempel å komme ut på dekk klokken 05.45 om morgenen første dag, på vei inn til Latakia i Syria. Rundt oss ligger RORO-fartøyet «Taiko», det danske lasteskipet «Ark Futura», HDMS «Esbern Snare», «Peter den Store» fra Russland og en kinesisk fregatt. Når man da ser soloppgangen i bakgrunnen, tenker man at dette er et «Kodakmoment» jeg aldri vil glemme. Det ga absolutt en følelse av å være en del av noe stort, sier hun. Åmund Harnes gleder seg til å

komme ordentlig i gang, selv om det innebærer flere måneder i sjøen. - Nå gleder jeg meg egentlig bare. Vi kunne gjerne dratt i dag for min del. Det blir nok veldig gøy å endelig skulle ta fatt på deployeringen. Det er noe jeg har gledet meg til siden jeg fikk stillingen, sier han. Han savner egentlig ingenting.

– Ingen besetningsmedlemmer får anledning til å dra hjem i julen – den feires om bord. Men så sant det lar seg gjøre i de omgivelsene besetningen operer i, vil julen bli markert så tradisjonsrikt som mulig.

- Kanskje julebrus, men det hørte jeg at vi hadde bestilt. Ellers er det vel kanskje vennene mine hjemmefra, og muligheten til å bare sone helt ut. Men denne besetningen er en veldig bra gjeng, som er gode venner, sier Harnes. Han tror det kommer til å være greit å være ute også i jula. - Jeg savner jo de hjemme, men det er ikke alltid man har så mye tid til å tenke på det. For min del går det fint. Men jeg tror det er enklere å dra, enn å bli dratt fra. Her har vi noe å gjøre hele tiden. Det går fint. Også i jula. Jeg er ikke noe særlig julemenneske. Jeg er fan av høytider, men det er ikke så viktig for meg. Og så blir det spennende å feire jula med folka om bord. Det går rykter om at vi skal anskaffe juletre til salongen, så da får vi vel litt julestemning også, sier han. Julen blir feiret om bord som en del

Stine Hellesfjord tar seg en treningsøkt på dekk.

av hangarskipsstyrken på oppdrag. Det ligger i en slik styrkes natur å ikke kunngjøre fremtidige planlagte operasjoner, så hvor de skal være eller om det blir i sjøen eller til kai får vi ikke vite. Men en ting er klart, ingen besetningsmedlemmer får anledning til å dra hjem i julen – den feires om bord.


Hangarskipet USS Harry S Truman skimtes mellom to av mannskapet på KNM Fridtjof Nansen.

Men så sant det lar seg gjøre i de omgivelsene besetningen operer i, vil julen bli markert så tradisjonsrikt som mulig. Målet er at alle skal få en uforglemmelig, annerledes og god jul. Stine Hellesfjord har feiret jul ute før. - Hvordan jula blir kommer jo an på den taktiske situasjonen. Under Recsyr lå vi ankret opp utenfor Limassol på Kypros. Her startet vi dagen med tre nøtter til Askepott, tradisjon tro. På formiddagen ble det muligheter for å bade fra dekk. I strålende sol og 25 grader fikk hele besetningen badet med nisseluer. Vi hadde juletre på dekk og kjempestemning. Etterhvert ble det norsk julemiddag. Det var juletregang i hangar og til og med julenissen kom på besøk med pakke til hele besetningen. På kveldstid hadde vi en samling og julegudstjeneste med presten hvor vi reflekterte over oppdraget vi var på, om hvordan det er å feire jul borte hjemmefra og kjente litt på savnet for de hjemme. Vi reflekterte over hvordan det var å være på oppdrag for Norge,

mens resten av familien var hjemme og spiste julemiddag. Det var absolutt en veldig fin julaften som jeg aldri kommer til å glemme. Det er kanskje den julefeiringen jeg husker best. Dessuten gjør det noe med samholdet når man feirer jul sammen. Så for min del er det absolutt ingen ulempe at vi skal være ute i jula. Jeg tror det er verst for de hjemme. Så vi forventer vel noen meldinger hjemmefra, hvor de savner oss. Dessuten er jeg jo så privilegert at jeg har samboeren min om bord, sier hun. Og akkurat det med samhold synes

Hellesfjord er det beste med å være om bord. - At vi kan være så mange forskjellige mennesker fra alle deler av landet, som kan komme sammen og løse oppdrag i lag. Det er ingen som tenker hvor gammel du er, hvor du er fra eller hva du gjør. Alt er bare god stemning. Til syvende og sist føles det bare som vi er en stor lykkelig familie som er på oppdrag sammen. Vi trives godt i hverandres selskap og stemnin-

gen er som sagt overraskende god. Vi er flinke til å støtte hverandre når ting er kjipt, og vi er flinke til å heie på hverandre når noen gjør noe bra. Det er absolutt samholdet som gjør livet om bord verdt å leve, sier hun. Harnes trekker frem utfordringene som noe av det han setter mest pris på. - Man kan alltid utfordre seg selv. Man kan alltid bli bedre, og blir aldri utlært. Og så er det gøy å være på innsiden av et krigsskip med alt det innebærer. Man får jo en bedre forståelse av Forsvaret, økt tillit, og det har gjort meg tryggere på at vi har et solid og velfungerende forsvar, sier han. - Men noen ganger blir man selvfølgelig sliten og lei legger han til. - Det verste er når du er utkikk og jobben din er å se og rapportere andre fartøy. Da kan du tenke deg hvor gøy det er når man er midt i Atlanterhavet, og ingen har sett et eneste fartøy på fire dager. Da kan de fire eller seks timene på bro bli lange, flirer han.


– Det som møtte nordmennene i den somaliske hovedstaden var et anarki hvor den sterkestes rett rådet og militser og klaner herjet fritt. FN-soldatene ble raskt trukket inn i konflikten som part i en blodig og uoversiktlig krig.

Veteran, krigshistoriker og forfatter forteller:

Den glemte historien D Knut Flovik Thoresen, veteran, historiker og forfatter, er aktuell med ny bok om innsatsen til norske soldater under den blodige borgerkrigen i Somalia på 1990tallet. Selv har han vært ute i mange krevende internasjonale operasjoner og sier det er en stor fordel å kjenne soldatlivet når han skal formidle historier fra konflikter.

et er faktisk litt grått og overskyet her i dag, sier Knut Flovik Thoresen på telefon fra Spania. Journalisten i nord har spurt han om værforholdene i solrike Costa Blanca hvor historikeren og forfatteren har bosatt seg med familien for en periode. Men kanskje er det like greit med gråvær, for Thoresen er i gang med et nytt bokprosjekt og da er det mindre tid i solstolen. I tillegg er han aktuell med boka Brennpunkt Mogadishu – Norske FN-soldater i krig. Dette er hans femtende bok, noe som tyder på at Thoresen er en svært produktiv forfatter. Felles for verkene er at de forteller historier om norske soldater, som i ulike tidsepoker har tjenestegjort

i militære konflikter. Thoresen kombinerer sin kunnskap som historiker med militær innsikt. Veteranen kan bygge sin forståelse på 20 års erfaring fra Forsvaret inkludert til sammen sju års tjeneste i Libanon, Bosnia, Kosovo og Afghanistan. En lite kjent historie

I Brennpunkt Mogadishu er temaet borgerkrigen i Somalia på begynnelsen av 1990-tallet. Dette er for mange en ukjent historie om de 267 norske kvinner og menn som tjenestegjorde i FNstyrkene i Somalia. I boka lar Thoresen norske FN-soldater fortelle med egne ord om den blodige konflikten som førte til hungersnød og humanitær katastrofe som


V E T E R A N O KTO B E R 2 0 2 1

heldigvis ha et helt annet planverk i ryggen i slike operasjoner, understreker han. Forskjell på FN og NATO-misjoner

kostet titusener livet. Forfatteren brukte ett og et halvt år på å intervjue 26 av de norske delegatene – fra kokken til kompanisjefen. - Det norske kompaniet dro ned i julehelgen 1992 og skulle egentlig deployere som en del av en internasjonal FNstyrke. Men i praksis ble de inkorporert i den amerikanske FN-sanksjonerte militæroperasjonen i hovedstaden Mogadishu, sier Thoresen. Det som møtte nordmennene i den somaliske hovedstaden var et anarki hvor den sterkestes rett rådet og militser og klaner herjet fritt. FN-soldatene ble raskt trukket inn i konflikten som part i en blodig og uoversiktlig krig, forklarer han. De norske soldatenes tjeneste var preget av hardt arbeid, forsyningsproblemer, tøffe klimaforhold, krig og en misjon som kulminerte i at døde amerikanske soldater ble slept gjennom Mogadishus gater. Norske FNsoldater ble også involvert i krigshand-

linger og flere av dem ble såret. -De norske soldatene løste imidlertid oppdraget på en helt fantastisk måte. Deployeringen skjedde i hui og hast og var lite planlagt, så nordmennene måtte bruke all sin erfaring og improvisere der nede. De opplevde svært mye; flere ble blant annet skadet av granatsplinter og hadde sterke inntrykk som gjør at noen enda sliter, forteller Thoresen. Han sier dette på mange måter er en litt glemt misjon. -Og jeg synes det er flott å løfte fram den eksepsjonelle innsatsen de norske gjorde i Somalia. Jeg håper og tror at også Forsvaret, nå som det snart er 30årsjubileum, vil gi disse soldatene den ekstra anerkjennelsen de fortjener. Det var en mangel på forståelse for konflikten i Norge på den tiden og mange negative medieoppslag. Da soldatene returnerte til Norge, ble de dimittert – det var ikke en stående avdeling. Mange fikk det vanskelig da de kom hjem og skulle bearbeide alt alene, sier forfatteren, og legger til at det er viktig å også kunne ta opp omstendigheter som kanskje er kritikkverdige. -Men det har gått mange tiår og ting har endret seg. Forsvaret i dag ville

Selv har Thoresen lang personlig erfaring fra Forsvaret. Han begynte som vernepliktig, for så å dra til Libanon som soldat. Videre har han vært korporal i tre runder og hatt en runde som befal. -Jeg var i Telemark bataljon og tjenestegjorde i Libanon, Bosnia, Kosovo og Afghanistan. Jeg var også sivil observatør i Ukraina og jobbet som etterretningsoffiser i fem år. I 2012 sluttet jeg i Forsvaret. Da hadde jeg vært der i 20 år. Jeg har opplevd mye spennende, både positivt og negativt. Det høres litt klisje ut, men det er en tid jeg ikke ville vært for uten. Det har gitt meg et viktig ståsted i livet, sier veteranen. Som militær tjenestegjorde han både på oppdrag fra NATO og FN. På spørsmål om det gir et forskjellig utgangspunkt, svarer han at det er store forskjeller i «oppdragsløsningen» mellom disse to: -NATO har samkjørte rutiner. Vi er ulike, men har likevel en felles forståelse av hvordan et oppdrag skal løses. På misjon med FN, for eksempel da jeg var i Libanon, var det soldater fra mange forskjellige kulturer. Det betyr også en mer ulik forståelse av hvordan man skal løse ting. FN-oppdragene kan bli mer rotete synes jeg, for det er så mange nasjoner og ressurser involvert. Jeg har ikke vært i Mali, men hørte det fungerte bedre. Men da Balkan ble overført fra FN til NATO, ble det mer slagkraftig. Vi hadde bedre våpen, flere styrker og folk med færre agendaer. Det ble rett og slett mer ensretta og bedre, mener Thoresen. Han understreker imidlertid at alt har sine fordeler og ulemper. -Det er ikke alltid NATO-misjonene går bra heller. Vi tapte ikke militært i Afghanistan, det var på tide å trekke seg ut nå. Men vi kunne ha hatt et bedre etterretningsbilde på slutten. NATO feilet nok litt der. Jeg hadde P

25


26

DESEMBER 2021 VETERAN

– Det er den beste medisinen en veteran kan ha, tror jeg. Å kunne «sparke seg litt i rumpa». Vi har det i ryggraden. Det er en ressurs - vi kan dette.

Fugleperspektiv: Mogadishu sett fra helikopter. Foto: Jan Frode Nees

ikke trodd at det som skjedde skulle gå så fort, kommenterer han. QQ

Vet hvordan det er å bli skutt på

Da Thoresen sa takk for seg i Forsvaret gikk turen tilbake til skolebenken. Veteranen hadde tidligere studert historie, og nå ville han gjerne gjøre ferdig en mastergrad i historie. Etter endte studier fikk han jobb som historiker for Simon Wiesenthal-senteret, før han i en periode jobbet hos Krigsseilerregisteret. Det var der han bestemte seg for å ta steget bort fra fast stilling til en frilanstilværelse som historisk konsulent og forfatter. - Jeg har en genuin interesse for militær historie, og jeg hadde lyst til å plukke ut historier som jeg synes burde komme frem. Det er spennende å finne unike historier, nye vinklinger og å komme under huden på historien og menneskene, sier han. Erfaringer Thoresen hadde med seg fra det militære viste seg også å være svært nyttig i den nye rollen som historiker og forfatter – blant annet erfaring med kildebehandling og kildekritikk.

- Dessuten har den ballasten jeg hadde med meg som soldat vært svært viktig når jeg skal intervjue tidligere soldater. Det gir en forståelse for situasjonen som kanskje ikke alle krigshistorikere har. Jeg vet hvordan det er å være soldat – hvordan det er å gå med sekk, hvordan det er å bli skutt på, hvordan det føles når pulsen går opp og hvor krevende det kan være. Det har vært en veldig styrke for meg i mitt arbeid, sier han. Thoresen liker spesielt godt å fortelle personlige historier som blir satt inn i en større kontekst. -Det er kjempespennende å få folk i tale, det kan være personer som normalt ikke åpner seg, men så kommer jeg innpå dem. Det gjør inntrykk, sier han. Veteranen har selv måttet gå ut av komfortsonen når han snakker om bøkene sine i media, eller når han har tatt del i TV- og filmproduksjoner som historiker eller historisk konsulent: -Jeg er en litt sjenert person, så det har vært en utfordring. Det har tatt litt tid å bli vant med rollen, men jeg er blitt mer medievant nå. Jeg prøver å ikke

ta meg selv for høytidelig. Og står det noe litt feil i et intervju i en avis, spiller det ingen rolle. Jeg har et budskap jeg ønsker å løfte fram, og det er det viktigste, påpeker Thoresen. Savner flokken

Som for mange veteraner, var det noen områder hvor overgangen til det sivile livet var mer tydelig. - Jeg savner fremdeles flokken, men det var på tide å gå ut av flokken å gjøre noe annet. Det jeg merker er at jeg kan være litt utålmodig med folk som ikke ser løsninger. I Forsvaret lærer man å se løsninger – prosessen skal ta kort tid, så du må velge bort støy. Styringen i Forsvaret er effektiv, og det er mange veldig gode verdier. Samtidig er ikke Forsvaret et «demokrati», men mer et «diktatur» man må følge lojalt. Det er likevel mye ytringsfrihet og rom for mange meninger. Forsvaret vil ikke ha nikkedukker. Men man kan ikke kverulere som på en vanlig arbeidsplass. Oppdraget må løses, og da må man være lojal. Jeg savner den effektiviteten i det sivile, fremhever han og legger til at man i det militære får mye støtte fra kollegaer. -Da jeg ble beordra til Afghanistan med små unger, var det tungt for de hjemme og meg selv. Men du finner


VETERAN DESEMBER 2021

motivasjon og støtte gjennom kollegaer. En har jo valgt det yrket. Er man ikke villig til å betale den ytterste prisen, det at man kan risikere livet, kan du like gjerne slutte og bli sivil. Men da taper du mye annet fint. Soldatyrket gir opplevelser du ikke kan få noe annet sted, sier han. Også Thoresen har med seg krevende opplevelser fra militære operasjoner. I dagliglivet, når det er tunge stunder, bruker han «kustusen» fra Forsvaret til å løfte seg opp. -Jeg tenker at i morgen har jeg et mål – stå opp på dette tidspunktet, ta på joggeskoa og løpe så langt. Jeg tar meg selv i nakken. Det er den beste medisinen en veteran kan ha, tror jeg. Å kunne «sparke seg litt i rumpa». Vi har det i ryggraden. Det er en ressurs – vi kan dette, sier han. Historier kan fortelles

At veteraner har det samme «mindsettet» har han også opplevd i forfatterrollen. Mye er det samme, om han har snakket med soldater fra andre verdenskrig eller nyere konflikter. Forskjellene går mer på fokuset. -Forsvaret endrer seg i takt med samfunnet, men for soldaten er det noen universelle verdier som består – korpsånd, styrke og lojalitet for eksempel. Veteraner og soldater vet også at krigen bringer frem det beste og det verste i mennesket, sier Thoresen. Ofte intervjuer han veteraner om ting som skjedde for lenge siden. Da må han finne triggere som kan vekke minnene til live. Det kan være spørsmål, bilder av konkrete hendelser e.l. -Det er sjeldent at jeg bare har en båndopptaker og sier fortell. Med noen vil det gå helt greit, men andre må man ha tid til å dra i gang og jeg må bygge opp fortroligheten. De jeg intervjuer, må jo ha tillit til hvordan jeg bruker stoffet, understreker han. Forfatteren mener imidlertid at det meste kan publiseres: -De fleste historier kan fortelles, men du må ha med hele konteksten rundt og behandle historien med respekt. Det kan være vondt for barn eller

Den 13. september 1993 angrep US Rangers et av Aidids våpenlagere. Militsen svarte med å angripe hovedkvarteret. De norske vakt- og eskortesoldatene gikk i stilling i leiren sammen med amerikanske soldater. Angrepet ble slått tilbake ved hjelp av angrepshelikoptre.

barnebarn og lese at bestefar holdt med nazistene, men når de ser fakta og historien rundt er det kanskje likevel ikke så ille, tror han. Ikke grav deg ned

Thoresen har selv mistet flere kollegaer i tjenesten. - Flere folk jeg kjente har også blitt skadet i krigshandlinger, både fysisk og psykisk. Jeg har også i perioder vært preget av tjenesten. Men det er viktig å bygge noe positivt fra erfaringene. Ikke la det som er vanskelig definere livet. Jeg springer halvmaraton, og for meg er det å trene min beste medisin og å drive med ting man liker. Det er ikke bra å grave seg ned. Men jeg må understreke at jeg er svært glad i Forsvaret. Det er den beste arbeidsplassen du kan ha, legger han til. Den mest givende opplevelsen han husker fra det militære var i Kosovo i 2002: -Da hindret vi en folkemengde på 10 000 å brenne ned en landsby og ta seg ned til et kloster fra 1200-tallet. Flere liv kunne gått tapt og klosteret kunne blitt ødelagt. Det var to norske kompanier der, og flere liv gikk tapt hos motparten, mange norske soldater ble

skadet, men de dagene var jeg veldig stolt av å være norsk soldat. -I Balkan og Libanon var folk glade for at vi var der. Det er det jeg sitter igjen med. Skjebnene og flyktningene gjorde sterkt inntrykk, erindrer veteranen. Tiden i Afghanistan etterlot mer blandede følelser. -Var det verdt det, kan man stille seg spørsmål om. Jeg har landet på det at jeg tok et karrierevalg som offiser, og at det ikke er min oppgave å være den som skal mene noe. Jeg reiste dit Forsvaret sendte meg; en soldat er statens verktøy – politikerne får ta denne diskusjonen. Selvfølgelig gjorde vi en del som hadde verdi, men kanskje pengene hadde vært bedre anvendt på andre ting der nede, funderer han, og legger til at han tror det nok vil komme mange bøker som vil ta for seg historiene på Balkan og i Afghanistan etter hvert. Selv vil han også fortsette å skrive og formidle historie: -Det er en samfunnsnyttig oppgave å være historiker, og når man skriver levendegjør man historien. Det gjør det artig og interessant, avslutter Thoresen.

27


Operasjon storpolitikk Kanskje er det en selvmotsigelse, men når den russiske bjørnen reiser seg på to, skal NATOs enhanced Forward Presence avskrekke og roe ned situasjonen. Mot slutten av 2021 er regionen atter en gang i høyspenn.

O

liven henger i store klaser fra pergolaene på uterestauranter og gatekafeer. Sola blinker i det asurblå havet. Lenge har kystbyene på Krimhalvøya vært et populært turistmål. Men etter situasjonen tilspisset seg mellom ukrainske og russiske styrker på Krimhalvøya i 2014, er det først og fremst russere som ferierer her. Det er ikke uvanlig å se Vladimir Putin vandre langs strandpromenaden langs Svartehavet. Hvorvidt Krim tilhører Ukraina eller

Russland er spørsmålet som utviklet seg til en blodig konflikt mellom de to

landene. Det eskalerte mot slutten av februar 2014, da den russiskvennlige presidenten i Ukraina, Viktor Janukovitsj, ble avsatt etter demonstrasjoner og blodige opprør der en rekke mennesker mistet livet i Kiev. Etter endringen i det ukrainske styret kom det til uro og en svært spent situasjon i mars da Russland godkjente bruk av militær makt på halvøya for å sikre russiske interesser. Russiske og russisklojale soldater overtok flere sentrale funksjoner på halvøya. Russland annekterte etter hvert halvøya. Statusen til Krim var uklar lenge, men i juli 2015 erklærte den russiske stats-

ministeren, Dmitrij Medvedev, av republikken Krim var fullt ut integrert i Russland. NATO hadde naturlig nok fulgt utvik-

lingen tett, og på NATO-toppmøtet i Warszawa i 2016, besluttet man å opprette enhanced Forward Presence (eFP). EFP har til hensikt å berolige de baltiske landene gjennom økt militær tilstedeværelse i regionen, samtidig skal nærværet virke avskrekkende. NATO-landenes multinasjonale bataljonstridsgrupper ble stasjonert i Latvia, Estland, Litauen og Polen. I 2017 sendte Norge for første gang en


VETERAN DESEMBER 2021

kompanistridsgruppe til Litauen. Dette var da en internasjonal operasjon, som produserte veteraner, men sånn er det ikke lenger. Mer om det senere. Norge har frem til dags dato hatt ti kontingenter med ulik størrelse deployert til Litauen, som en del av Den multinasjonale bataljonsstridsgruppen (MNBG) eFP Litauen (LTU). MNBG eFP LTU er en tyskledet styrke

med kompanier fra Tyskland, Nederland, Norge og Tsjekkia. Alle bidrar med ulike kapasiteter og har rotasjoner på seks måneder. Det norske bidraget i eFP 10 består av personell fra mange forskjellige avdelinger i Forsvaret, og kjernen i kompanistridsgruppen stammer fra Mek 4 i Telemark bataljon. - I kompaniet har vi en mekanisert infanteritropp, stridsvogntropp, kampstøttetropp, ildlederlag, skarpskytterlag og militærpoliti. I tillegg har vi et norsk nasjonalt støtteelement, samt norsk personell i bataljonsstaben, sier kompanisjef Linda Bertheussen. Oppdraget er å være en samtrent

bataljonsstridsgruppe, som skal forsvare NATOs territorium ved behov. -Vi er på beredskap som del av den litauiske Iron Wolf-brigaden og dermed en del av Litauens nasjonale forsvarsplan, sier hun. Hverdagen består først og fremst av

opprettholdelse av bataljonens beredskap. - For oss betyr det å være forberedt på enhver situasjon, med materiell og personell som er pakket, vedlikeholdt og klart. Samtidig er en like viktig del av våre forberedelser å gjennomføre vedlikehold, og utvikle bataljonsstridsgruppen gjennom multinasjonal trening og øving. Det er dette som gjør oss til en samtrent, in-place bataljonsstridsgruppe. Vi er i et nytt type terreng som gir oss nye erfaringer innenfor taktikk og prosedyrer. Dette styrker vår kampkraft, og øker vår forståelse for interoperabilitet i NATO. Ved å trene med andre NATO-styrker på lags- til kompaninivå får vi synliggjort NATOs kompatibilitet, samtidig som vi får et sunt

kritisk blikk på egne prosedyrer. Det gir oss en bekreftelse på hva vi gjør som fungerer godt, og hva som kan gjøres annerledes. På den andre siden har alle nasjoner ulike spesialiteter. Vår kompetanse med beredskap, utnyttelse av skogkledt terreng, og vinterferdigheter er noe vi forsøker å bidra med for å forsterke bataljonens ferdighetsnivå, sier Bertheussen. Den siste tiden er det imidlertid en

annen, men ikke helt urelatert krise, som har fått mye internasjonalt fokus. Tusenvis av migranter, hovedsakelig fra Midtøsten, oppholder seg i leire ved grensen mellom Hviterussland, Polen og Litauen. Krisen har pågått siden august 2021 og var da konsentrert mot Hviterussland og Litauens landegrenser. Litauens president var tidlig ute med å understreke at dette er en del av en hybrid krigføring, og en av truslene de baltiske landene står ovenfor. Migrantenes enkeltskjebner kommer i

bakre rekke, for dette er storpolitikk

P

29


30

DESEMBER 2021 VETERAN

teusz Morawiecki, Russlands president Vladimir Putin, for å trekke i trådene og stå bak strømmen av migranter, som nå forsøker å ta seg over grensa fra Hviterussland til Polen. Mange av migrantene har nå vært

Linda Bertheussen QQ på sitt aller mørkeste, skal vi tro

NATO og EUs byråkrater. De mener Hviterussland med overlegg fører migrantene til grensen mot Polen og Litauen, og i noe grad Latvia, som hevn for sanksjonene unionen har innført mot Hviterussland. Flere migranter har fortalt om reisebyråer som selger «pakketurer» til EU-land via Hviterussland. Målet skal være å splitte EU-landene. NATO har i likhet med statsministeren i Litauen også kalt situasjonen en hybridkrig. – NATO står klar til å støtte våre allierte og opprettholde sikkerheten i regionen, skal en sentral kilde i NATO ha uttalt. Hviterussiske tjenestemenn hevder at den humanitære katastrofen har blitt skapt fordi EU etter deres syn nekter å følge folkeretten, og gi folk som flykter fra krig rett til å søke om asyl når de kommer inn i Polen. I et forsøk på dekke over den tilspissede situasjonen for offentligheten, har Polen stengt sin side av grensen. Polen har også sperret for hjelpearbeidere, journalister og leger. For å gjøre fingerpekingen komplett beskylder Polens statsminister, Ma-

ved grensen over lengre tid. Flere av dem skal ha blitt banket opp når de er blitt presset inn i Hviterussland igjen. Nå lever de utendørs i et stadig kaldere klima, og uten tilstrekkelig tilgang på mat og drikke. Flere skal ha mistet livet i grenseområdene før vinteren har satt ordentlig inn. Bekymringen for situasjonen for flyktningene som forsøker å ta seg inn i EU via Hviterussland, er økende. Allerede i slutten av oktober krevde FN umiddelbar handling for å redde liv og unngå lidelser. Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI er bekymret over militariseringen av retorikken rundt migrantkrisen på grensa mellom Hviterussland og Polen, og særlig bruken av begrepet hybrid krigføring. – Mye av den militære oppbyggingen vi har vært vitne til i Europa siden 2014, har dreid seg om å forsikre NATOs nye medlemsland om at forsvarsalliansen vil komme dem til unnsetning dersom de blir truet. Samtidig er det en mye større følsomhet når det gjelder Russland i disse landene. De tolker alt Russland gjør som en potensiell krigshandling, sier Wilhelmsen. Mens NATO stadig lover å komme medlemslandene til unnsetning, truer EU med skjerpede sanksjoner mot Hviterussland. – Konseptet hybrid krigføring, der angrep på et eller annet mykt felt blir tolket som en krigshandling, gjør dette enda mer problematisk. Nå dreier det seg om flyktninger, men vi kan fort få en eskalering, tror hun. – Situasjonen påvirker hele regionen, sier Linda Bertheussen. – Vi er kontinuerlig på beredskap som en del av oppdraget, og kommer til å fortsette med det gjennom hele vår kontingent. Situasjonen har ikke endret dette, sier Bertheussen. Det er kun bidrag fra Litauens egen

styrke, Iron Wolf-brigaden, som er sendt til grenseområdene så langt. - De har sendt styrker for å forsterke vaktholdet på grensen til Hviterussland, men MNBG eFP LTU skal ikke bidra i dette arbeidet. NATOs styrker har et defensivt og beroligende oppdrag. Dette gjør at vår hverdag ikke påvirkes direkte av migrantkrisen og vi fortsetter å løse oppdrag gjennom å opprettholde beredskap- og aktivitetsnivået vårt, sier Bertheussen. De siste ukene har situasjonen i regionen tilspisset seg ytterligere. I følge NATO har Russland samlet store militære styrker i grenseområdet mot Ukraina. Ukrainske myndigheter frykter et russisk kupp, slik som annekteringen av Krim i 2014, innen kort tid. NATO-sjef Jens Stoltenberg innkalte i


slutten av november til pressekonferanse og gjorde det klart at dersom Russland bruker makt mot Ukraina vil det få store konsekvenser. Om det skulle skje en eskalering av

situasjonen er det norske bidraget, og de andre allierte som er en del av NATOs enhanced Forward Presence, godt trent. Nylig ble storøvelsen «Iron Wolf» gjennomført i Litauen. 2 300 soldater fra tolv NATO-land deltok. Til tross for den spente situasjonen, og at de alltid er klare for å rykke ut til enhver situasjon, er ikke Linda Bertheussen og de andre soldatene veteraner i Forsvarets øyne. Stortingsmelding 15 definerer inter-

nasjonale operasjoner i samsvar med

forsvarsloven paragraf 3 C, der forarbeidet beskriver at «kjernen i en internasjonal operasjon er bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet. Dette omfatter ikke forsvaret av Norge eller NATO-allierte». De norske soldatene som tjenestegjør i eFP tjenestegjør altså ikke i en internasjonal operasjon, men i internasjonal innsats. - Hverdagen og oppdraget har ikke endret seg, men det har enkelte deler av rammeverket, anerkjennelsen og ivaretagelsen av personellet. Det er noe vi er veldig klar over, og jeg har diskutert dette en del med egen bataljon, sier Linda Bertheussen. - Det kan oppleves som urettferdig, men verden er et urettferdig sted, da,

sa veteraninspektør Morten Henriksen om saken i et intervju med Veteran tidligere i høst. NVIOs generalsekretær lover at dette er en sak organisasjonen skal jobbe med. - Når man ser at en politisk definisjon endres fra en stortingsmelding til en annen og gjør at personellet, i dette tilfellet, soldatene i Norges bidrag til eFP, faller innenfor eller utenfor ved et pennestrøk, er det klart at det er behov for å diskutere hvorvidt definisjonen treffer riktig. Jeg har snakket med flere soldater som har tjenestegjort i flere internasjonale innsatser og de føler ikke at deres tjeneste er anerkjent av norske myndigheter. Dette må det gjøres noe med, sier Bjørn Robert Dahl.


FØR CURR

IC UL U

E M VI TA

CV – EIRIK KR

ISTOFFERSEN

PE R SO

Adr dres esse se: E-po post: st Telefon Telef on/mo / bi bil: Født:

N AL IA

en istoffers Eirik Kr .04.1969 Født: 03 88 t 04.07.19 Forsvare i dte Tiltrå

ST IL LI

NG ER

Gateadresse 1, postnr og poststed e-post@e-post .no 00 00 00 00 03.04.1969

Nøkkelkvalifik

asjoner

Jeg har vært ansatt i Fors vare operasjoner i utlandet, blan t siden 1989. Jeg har hove Erfaringen har t annet en rekk dsak gitt meg evne e ganger i Afgh lig hatt ansvar som lede og holde dem n r, både i krev anistan og i motivert. Jeg til effektiv problemløsni ende operasjoner ng. Som lede og daglig drift har fått tilba r er jeg god kemeldinger i Norge. på å få andr på at jeg frem e til å samarbe står som en Arbeidserfar ide trygg og ærlig ing leder. 1.1.19 1.1. 1996 96 – 31. 31.12 2.200 . 000

isjon – 6 Div ataljonen laringsb n, Oppk n kadrone 6 Divisjo – ringses en kla pp rno sbataljon nsjef, Fje pklaring Eskadro nen, Op ter (m ) 00 eskadro Ri ttm es isjon klarings 19 99 -20 Fjernopp en – 6 Div n, ljon dro ata ingsb NK eska t , Oppklar 99 gstropp Lø ytn an 19 98 -19 ppklarin jef, Fjerno isjon Troppss t – 6 Div 98 ataljonen Lø ytn an laringsb 19 97 -19 pk rd-Norge Op den i No ende S3 – Briga Assister t dronen 99 7 ingseska Lø ytn an lar 19 96 –1 pk r, Op n) dsoffise no an ba mb (Li Sa UNIFIL t 99 6 RBATT, Lø ytn an 19 95 –1 pp, NO Pionertro Norge Lagfører n i Nord92 Brigade Fe nri k jonen – 19 91 -19 iørbatal en Ing Lagfører t 90 Se rsj an 19 89 -19 1.1.19 1.1. 1989 89 – 31. 31.12 2.199 . 995

6. divisj di sjon o Eskadronssjef i Fjernoppklarin Fra 1.1.1999 – 31.12.2000 gseksadronen var jeg Eska innebar planl dronssjef i Fjern eggin oppklaringsesk Operasjonsplan g på et mer overordn et nivå for hele adronen. Det legging, forde eskadronen. ling av ressu rser etc. Grad Nestkommande : Rittmester (m) rende eskadron Fra 1.3.1998 i Fjernoppklarin var gseskadronen Oppklaringsba jeg NK eskadron i Fjern oppk taljonen. Grad laringseskadro : Løytnant nen i

Troppssjef for Fjernoppklarin Fra 1.7.1997 gstroppen i Oppklaringsba – 31.2.1998 Kjernen i fjern informasjon taljonen oppklaring er gjennom oppk ulike små patru laring, reko gjerne bruk gnosering og t som ljelag som saml overvåkning. troppene opph grunnlag for større milit er Informasjonen ære operasjon older seg isole blir Fjernoppklarin er. Ofte inneb rt i områder gstroppen utda de ikke selv ærer det at kontrollerer utfordrende, nner feltopera i lengre og man må tører. Å være bidra til at de trenger både sjef i den setti tid. andre til enhv mentalt og ngen er er tid har de fysisk, for å også utdannin verktøyene løse oppgaven gsansvar, pers de på best mulig måte onellansvar . Jeg hadde og materiella Assisterende nsvar. S3 i Oppklarin gsbataljonen Fra 1.1.1996 – 31.6.1997 var jeg assis til operasjon terende soffis Oppklaringsba eren og bidro i saksbehan S3. Det innebærer at jeg var assis taljonen jobb dling og planl terende Løytnant er med etter retning og infor egging av operasjoner. masjonsinnhen ting. Grad: Brigaaden d niN Nor ord-Norge or Sambandsoffise r Fra 1.1.1995 – 31.12.1995 var jeg samb hovedoppgave andsoffiser r var å mott i Oppk a informasjon og videreform laringseskadronen. Mine idle det, sånn at de som var ute

Hvilken sti skal du følge for å få en jobb og en karriere du trives med? Skal du bli i Forsvaret eller kaste deg ut i næringslivet, eller kanskje stat og kommune? Spørsmålene er like mange som svarene, og svarene er sannsynligvis like forskjellige som de som stiller seg spørsmålet. Uansett hva du ønsker er det avgjørende at du får frem hva slags kompetanse og erfaring du har, understreker Marit Sivertsgård i Adecco.

En CV til besvær D

et er år 2000. 31 år gamle Eirik Kristoffersen har jobbet i Forsvaret hele yrkeslivet. Han har utdannet seg på Befalsskolen for ingeniørvå penet og Krigsskolen Linderud. Men nå er han i tenkeboksen. Han har blitt far for første gang for noen år siden, nå er nummer to på vei. Jobben hans i Forsvaret innebærer at han ofte må være borte i lengre perioder, blant annet i krevende utenlandsoppdrag. Han har opparbeidet seg mye ledererfaring, og nå vurderer han om

en lederjobb i det sivile næringslivet kan være veien å gå. Men hvordan skal han få frem all erfaringen og kompetansen han besitter for noen som aldri har jobbet i Forsvaret? - S3? Fjernoppklaringstroppen? Marit Sivertsgård, fagansvarlig i Adecco humrer litt av de ukjente uttrykkene. – Nei, det sier meg ingenting. Hun ser på Kristoffersens CV. – Altså for å ta det positive først, så er det lett å lese at dette er en person som er vant til å ha mye ansvar.

- Hvis jeg ser på første arbeidserfaring under stillinger så sier ikke lagfører ingeniørbataljonen meg så mye, men at dette er første jobb etter å ha fullført befalsskolen i 1989 og at han da har ledet et lag. Her tenker jeg det er viktig å få med ansvarsoppgaver en lagfører har, samt de viktigste arbeidsoppgavene, sier Sivertsgård. - Egentlig ville jeg forandret helt på oppsettet. Jeg ser at han ofte jobber på samme sted, for eksempel i Brigaden i Nord-Norge, men bytter stilling in-


nenfor det. Da ville jeg samlet den arbeidserfaringen under en felles bolk, sier hun. Akkurat det å ha relativt korte ar-

beidsfold, rykke opp i grad og så videre, det er litt typisk for forsvarsansatte. For en sivil leder vil det kanskje fremstå litt underlig at man har bytter jobb annet hvert år. Men som regel er det en viss kontinuitet i det. - At man utvikler seg på arbeidsplassen er jo veldig positivt, og det tror jeg han kan få frem på en bedre måte i denne CV-en ved å samle stillingene han har hatt på samme arbeidsplass, sier Sivertsgård. Eirik Kristoffersen har allerede hatt

mye lederansvar, også i krevende situasjoner. Blant annet som troppssjef i Fjernoppklaringstroppen. Kjernen i fjernoppklaring er ulike små patruljelag som samler informasjon gjennom oppklaring, rekognosering og overvåkning. Denne informasjonen kan bli brukt som grunnlag for større militære operasjoner. Oppdragene til patruljene vil innebære opphold i områder som man selv ikke kontrollerer, og patruljen er ofte alene og isolert over lang tid. De løses gjerne skjult, med små enheter og ofte til fots over lange avstander. Oppdragsløsningen innebærer som regel bruk av taktiske innsettingsressurser, herunder sjø- og luftkapasiteter. I tillegg løses oppdragene selvstendig av patruljen, og har normalt ikke muligheter for umiddelbar støtte. Feltoperatøren er derfor spesielt godt trent i beskyttelse og overlevelse. Samtidig må de evne å håndtere et bredt spekter av oppdukkende problemer og utfordringer i vanskelige omgivelser. - Når man leser at noen har vært troppssjef, så tenker man jo at det er en person som har hatt ansvar. Men her er det ganske mye andre kvaliteter som er verdt å trekke frem også, som ikke er så veldig selvsagte for noen som ikke engang har vært borti ordet «fjernoppklaring» før. Her tenker jeg at det er lurt å bruke noen setninger for å beskrive hva det er. Han har også

Siri Schjølberg snakket om HR og rekruttering i Forsvaret under NVIOs jobbseminar i november.

jobbet i mange år i Oppklaringsbataljonen, så det er helt innenfor å si litt om hva det er, også i CV-en. Og så er det viktig å synliggjøre hva slags praktiske evner han har tilegnet seg, og at han har hatt utdanningsansvar, personellansvar og materiellansvar, sier Sivertsgård. Å være sjef i det som ofte kan være

krevende situasjoner bak fiendens linjer, krever noe ekstra. Selv om situasjonen ikke er direkte overførbar i de aller fleste sivile lederjobber, er det kvaliteter som kan være relevante. Det kan være at man evner å løse komplekse problemstillinger, at man er en god motivator, at man klarer å

skape en fellesskapsfølelse, som gjør at alle drar i samme retning, at man evner å se alle sammen, har alle det de trenger for å gjøre jobben på en best mulig måte? Alt dette er egenskaper som er ettertraktet i sivile jobber også. - Det er ingen som leser assisterende S3 og tenker å ja, han har vært med på å planlegge operasjoner, og da har han en god evne til å løfte blikket og finne alle de små brikkene som utgjør en helhet, for eksempel. Du må rett og slett forklare det, sier hun. Du trenger ikke være yrkesmilitær

før du tar en ekstra gjennomgang av CV-en heller. – Å ha tjenestegjort P


34

DESEMBER 2021 VETERAN

ute er noe jeg anbefaler alle som har gjort det å ta med på CV-en, men du må også forklare hva du har gjort og hva slags positive egenskaper og erfaringer du har fått. QQ

Eirik Kristoffersen sluttet ikke i

Forsvaret. Han gikk videre til Forsvarets spesialkommando. I fjor ble han Forsvarssjef. For en sivil er det utfordrende å forklare hvorfor det ble akkurat ham. Forsvaret har et eget språk der titler, begrep og forkortelser kan fremstå som latin for uinnvidde. Men beskrivelsene fra kilder som har jobbet med «FSJ», sier han er strategisk, løsningsorientert, en god motivator, og en kameleon som kan forvandle seg fra kriger til diplomat på et blunk. En ener til å veie et oppdrags potensielle resultat opp mot risikoen som kan oppstå underveis. En intellektuell.

I realiteten er det bare en gang han vurderte å gå over i det sivile. Da han var litt over 20 år og snart ferdig med befalsskolen. Han sto på skytebanen på Skjold i Troms i 10 minus og tenkte «jeg skal aldri fryse mer». I realiteten er det bare en gang han

vurderte å gå over i det sivile. Da han var litt over 20 år og snart ferdig med befalsskolen. Han sto på skytebanen på Skjold i Troms i ti minus og tenkte «jeg skal aldri fryse mer». Han bestemte seg for å bli sivilingeniør. Etter noen måneder på Norges tekniske høgskole i Trondheim kom han tilbake til Forsvaret. – Denne CV-en er fylt ut etter en mal. Jeg bruker ikke denne når jeg skal

sende ut CV-en min til allierte eller sivile når jeg skal på besøk eller holde foredrag, understreker Eirik Kristoffersen. Men det er den som ligger ute, så hvis noen kan lære noe av den så er det bare fint. Eirik Kristoffersen hadde neppe hatt

problemer med å skaffe seg jobb i det sivile i dag. Men hva hvis omstendighetene hadde vært annerledes. Hva gjør man hvis man får en skade og blir


VETERAN DESEMBER 2021

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

sykemeldt over lengre tid, eller blir arbeidsledig? Hva hvis Eirik Kristoffersen den gang hadde tenkt at nei, nå backpacker jeg i Asia i ett år? Ville det vært ensbetydende med karrieremessig selvdrap, eller er det lov? Kanskje til og med verdsatt? - Det er litt individuelt hva man ønsker å ha med i en CV. Men det som er viktig er at man må være forberedt på å få spørsmål rundt CV-en. Hvis man gir inntrykk av å skjule noe, så vil jeg si at det er alltid verre enn å være åpen om det. At du har vært aktiv jobbsøker i en periode er etter min erfaring ikke noe negativt. Og hvis du har vært sykemeldt og nå er frisk, så skal ikke arbeidsgiver holde det mot deg. Kanskje har du også lært noe av det, som du kan ta med deg inn i stillingen, sier Sivertsgård. 25. november arrangerte NVIO

jobbseminaret «Fra intops til sivil

jobb». – Å synliggjøre egen kompetanse kan være utfordrende. Ofte har vi heller ikke et bevisst forhold til hva slags kompetanse vi har, sier NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl. – Det er ikke det at vi ønsker at forsvarsansatte skal gå over i det sivile, det vi ønsker er å bevisstgjøre og identifisere kompetansen man har. Kanskje finner man da ut at det er kompetanse som kan benyttes et annet sted i Forsvaret, eller også i det sivile, sier Dahl. Han understreker at seminaret er en del av NVIOs satsing på veteranen som ressurs og Neste Steg Norgeprosjektet. Neste Steg er et samarbeid mellom Olympiatoppen og Forsvaret, hvor NVIO er med som strategisk partner. I dette ser man på hvordan toppidrettsutøvere og veteraner skal kunne bevisstgjøre seg egen kompetanse, med akkurat de samme målsettingene som NVIO har for sitt jobbseminar.

Fakta Tips til CV og søknad Skreddersy søknaden til den stillingen du søker, det samme gjelder også din CV. Tilpass CV-en den jobben du søker på. CV-en din skal vise hva du kan og hva du har gjort, samt resultater du har oppnådd. Beskriv kort og konsist dine viktigste arbeids- og ansvarsoppgaver. Søknaden skal svare på det som fremgår av stillingsannonsen og du må gi gode eksempler på hvorfor akkurat du er den rette. Ord uten forklaring sier svært lite, så dokumenter eksemplene dine. Fokuser på hva du kan gjøre for bedriften!

35


36

DESEMBER 2021 VETERAN

i felt fikk besk jeder fra lede lse og andre i å lytte og rask leiren og visa t behandle og versa. I jobben filtrere informa fikk jeg evnen sjon. Grad: Løyt til nant Jeg var i denne perioden også på flere operasjo min. Grad: Løyt ner nant i utlandet sam men med trop pen Lagfører i UNI FIL Fra 1.1.1991 – 31.12.1992 tjen estegjorde jeg Nations Interim som lagfører Force In Leba for pionertropp non (UNIFIL). en i United Grad: Fenrik Lagfører inge niørbataljonen Fra 1.1.1989 var jeg lagfører i inge støtteavdeling niørbataljonen. som blant ann Inge niørbataljonen et kan bygge dekningsrom er en taktisk broer, sprenge etc. Min hovedo hindringer, bygg ppgave var å mest mulig effe e lede laget slik ktiv måte. Grad at oppgaven ble : Sersjant løst på en

N

CV – EIRIK KRISTOFFERSE se: esse dres Adr post: E-post i bil: n/mob efon/ Telefo Tel Født: Født

Gateadresse 1, postnr e-post@e-post.no 00 00 00 00 03.04.1969

og poststed

Nøkkelkvalifikasjoner

nde r som leder, både i kreve hovedsaklig hatt ansva . aret siden 1989. Jeg har sjoner og daglig drift i Norge Jeg har vært ansatt i Forsv e r i Afghanistan og i opera å få andre til å samarbeid på blant annet en rekke gange et, god jeg utland er i r leder sjone opera leder. iv problemløsning. Som ærlig effekt til og trygg evnen en meg som Erfaringen har gitt på at jeg fremstår inger emeld tilbak fått Jeg har og holde dem motivert.

Utdanning 1.1.19 1.1. 199 92 2 – 31. 31.12 19 199 95 5

Krigssko sskolen len LLind ndeerud r Utdannelse i mili tære studier. Basisferdigheter ledelse. inne

Arbeidserfaring 000 2.200 31.12. 96 – 31. 1996 1.1.19 1.1.

sjon divisjo 6. di ingseksadronen en. Det Eskadronssjef i Fjernoppklar Fjernoppklaringseskadron var jeg Eskadronssjef i eskadronen. Fra 1.1.1999 – 31.12.2000 overordnet nivå for hele mer et på gging planle ster (m) innebar ressurser etc. Grad: Rittme av ing fordel ging, Operasjonsplanleg kadronen ron i Fjernoppklaringses Nestkommanderende eskad ingseskadronen i eskadron i Fjernoppklar Fra 1.3.1998 var jeg NK Løytnant Grad: nen. bataljo Oppklarings bataljonen ingstroppen i Oppklarings som samler Troppssjef for Fjernoppklar er ulike små patruljelag Kjernen i fjernoppklaring n blir Fra 1.7.1997 – 31.2.1998 overvåkning. Informasjone ring, rekognosering og oppkla m gjenno innebærer det at asjon inform militære operasjoner. Ofte større for lag grunn lengre tid. gjerne brukt som ikke selv kontrollerer i de er områd i isolert en er troppene oppholder seg Å være sjef i den setting utdanner feltoperatører. yene de Fjernoppklaringstroppen enhver tid har de verktø bidra til at de andre til utfordrende, og man må best mulig måte. Jeg hadde for å løse oppgaven på fysisk, og lt menta både trenger og materiellansvar.

personellansvar også utdanningsansvar,

aringsbataljonen assisterende Assisterende S3 i Oppkl Det innebærer at jeg var var jeg assisterende S3. sjoner. Fra 1.1.1996 – 31.6.1997 ng og planlegging av opera og bidro i saksbehandli ting. Grad: til operasjonsoffiseren og informasjonsinnhen etning etterr med jobber Oppklaringsbataljonen Løytnant

995 2.199 31.12. 89 – 31. 1989 1.1.19 1.1.

r orge ord-No Nor niN aden Brigad . Mine Sambandsoffiser i Oppklaringseskadronen var jeg sambandsoffiser var ute le det, sånn at de som Fra 1.1.1995 – 31.12.1995 informasjon og videreformid hovedoppgaver var å motta

n militære enke ltmannsdisipl iner og Bef efal alss ssko kolen l n for iing ngeniør niørvapen ̊ p e et (BSI Lederutdannelse (BS V) i ingeniørvåpe net. Ingeniørvåpe nødvendige evne net har ansvar til mobilitet, anti bygging av leir, for at styrkene mobilitet, besk har den veiyttelse og ABC -vern. Etablerin ingeniørvåpenets og brobygging, minerydding g og , og sprengning arbeidsoppgaver er blant .

1. 1.1. 1.19 198 88 8 – 31. 31.12. 2.19 989 8

Kurs Årst stal all Før opp alt av kurs

i kronologisk

Språk Nor orsk sk Eng ngeelsk lsk

IT-kunnskape

Word, Excel og CRM

Kurssted, kurs navn rekkefølge i sam , kurslengde me format som over

Meget godt skrif tlig og muntlig Meget godt skrif tlig og muntlig

r

-systemer

Annet Tilittsverv, frivi llig arbeid, stor e reiser

Referanser Oppgis ved fore

spørsel.


VETERAN DESEMBER 2021

ORGANISASJONSNYTT S.38-51 NORDMØRE MED 40-ÅRSJUBILEUM TURVETERANENE GIKK OVER 6500 KM SAMARBEIDSAVTALE MED AMBERA MARKERTE FN-DAGEN I OFOTEN INNBLIKK I EN VETERANFAMILIE NVIO UNG: - DET MÅ VÆRE ROM FOR PRIORITERING JUBILEUMSTUR TIL KIEL

37


38 38

O KTO B E R 2 0 2 1 DESEMBER 2021

gR G A N I S A S J O N gR G A N I S A S J O N

NVIO avd Nordmøre feiret sitt 40-årsjubileum NVIO AVD NORDMØRE

I mai 1981 tok en gruppe FN-veteraner initiativ til å etablere en forening på Nordmøre. Foreningen som fikk navnet FNstyrkenes forening Nordmøre, var den første lokalforeningen i FNbefalets landsforening. Siden etableringen har lokalforeningen skiftet navn flere ganger til den fikk sitt nåværende navn etter forbundets navneendring i 2009. En kuriositet som kan nevnes er at ved en gjennomgang av dagens medlemsregister ble det avdekket at lokalforeningen sannsynligvis har hatt forbundets yngste medlem. Sønnen til en veteran ble innmeldt som familiemedlem da han var 6 år. Sønnen er i dag i midten av 40årene, men er allikevel blant de medlemmer i forbundet som har lengst ansiennitet.

På grunn av pandemien lot det seg ikke gjøre å feire jubiléet i mai. Feiringen ble derfor utsatt til 20. november og kombinert med julebord for foreningens medlemmer. Ca 50 veteraner, ledsagere og inviterte gjester var tilstede på arrangementet som ble avholdt på Quality Hotel Grand i Kristiansund. Det kraftige uværet i dagene før arrangementet så ikke ut til å ha innvirkning hverken på fremmøtet eller på stemningen. Deltakerne fikk servert meget velsmakende julemat før den mer formelle delen av feiringen ble gjennomført under ledelse av lokalforeningens leder Arve Rovik assistert av en svært opplagt toastmaster Per Kvarsvik. Æresmedlem og tidligere president Lorentz Boxaspen holdt tale hvor han beskrev foreningens etablering og drift de første årene. Arve Rovik holdt deretter tale hvor han leste opp en hilsen fra ordføreren i Kristiansund som var forhindret fra å være tilstede og takket en rekke samarbeidspartnere før ordet ble overlatt til forbundssekretær

Svein-Erik Malmø-Moen som overbrakte hilsener fra forbundsstyret og sekretariatet. Ordfører Ingrid Ovidie Rangønes hilste fra Averøy kommune og overrakte blomster til leder Arve Rovik. Til slutt holdt sjef for Kristiansund HV-område , kaptein Frank Robert Alfredsen, tale hvor han overbrakte hilsener fra Forsvarssjefen, Sjef Heimevernet og Sjef HV-11. Etter at taffelet var hevet fortsatte man med gode samtaler med veteraner ut i de små timer.


gR G A N I S A S J O N O KTO B E R 2 0 2 1

Turveteranene gikk over 6500 km

Fra mars til november gjennomførte NVIO trim- og turprosjektet #TURVETERANER. - Vi vet at flere av våre medlemmer er aktive, og flere veteraner er ute og går. Vi håpet at prosjektet kunne bidra til at enda flere kom seg ut på tur, motivert av felleskap, premier og sosial trim, og det har det virkelig gjort! sier NVIOs Vibeke Strand. Til sammen har veteranene som har vært ute å gått tilbakelagt hele 6529,8 km. Lengst av alle gikk Per Arild Rasmussen fra NVIO Bergen med 429 km totalt. - Det er bare kjempeimponerende! Takk til alle for alle som har deltatt, sier Strand.

39


40

O KTO B E R 2 0 2 1

gR G A N I S A S J O N

Samarbeidsavtale med Ambera

– En ny boform for aktive voksne har kommet til Europa Den norske eiendomsutvikleren Ambera skal sammen med kjente profiler, som tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, sette en ny standard for hvordan aktive voksne 50+ i sine sydligere prosjekter, og til barnefamilier og aktive voksne i sine nordiske prosjekter, kan bo og leve. Ambisjonen er å skape boligprosjekter med fellesskap som forenkler og beriker livet til de som bor der. Nå har de to prosjekter klare for salg i Spania, og første prosjekt ligger på Costa del Sol. – Vi mennesker jakter på det gode liv og gjerne da sammen med venner og bekjente. Amberas filosofi

handler om nettopp dette. Vi vil bringe mennesker sammen, fordi det å spille en rolle i andre menneskers liv er grunnleggende, sier Ina Svarød i Ambera. Amberas boligprosjekter er inspirert fra vellykkede «Active Adult Communities» i USA hvor det er utviklet over 2000 slike prosjekter i løpet av de siste seksti årene. Byene er bygget rundt fellesskap og aktiviteter som et sentralt element. Selv om aktivitetstilbudet er stort, vil alenetid og sosialisering være aktive valg i Ambera. Selskapet skal tenke stort, og skal bygge boligprosjekter med 800-1200 enheter samt et stort aktivitetssenter der beboerne skal kunne møtes for sosiale aktiviteter. Basert på forskning på amerikanske prosjekter har Ambera konkludert med at konseptet fungerer best når prosjektene er av betydelig størrelse. – En slik størrelse har to mål som er vesentlig for oss: et mangfold av

beboere med mange forskjellige interesser som de har lyst til å dele med andre, og en betydelig kostnadsdelingseffekt både i byggefasen og i drift, sier Svarød. Med seg i styret har selskapet tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen og tidligere helseminister Sylvia Brustad. - Vi er opptatt av samfunnsutviklingen og ønsker å jobbe videre i forlengelsen av vårt politiske virke med å ta samfunnsansvar. Vi ønsker at enda flere skal sikres gode liv uansett alder, og hvordan vi bor og lever vil bli avgjørende fremover. Vi må rett og slett bo annerledes, sier de to tidligere politikertoppene. Ambera jobber i tråd med regjeringens reform «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre», samt opp mot de verdiene som det nyetablerte kompetansesenteret «Aldersvennlig Norge» har som sitt mandat. P


gR G A N I S A S J O N O KTO B E R 2 0 2 1

Markerte FN-dagen i Ofoten

NVIO AVD. OFOTEN

NVIO Ofoten markerte FN-dagen som sedvanlig med en appell og nedleggelse av blomster ved fredsmonumentet «Trinigon» i Narvik sentrum. Appellen ble gjennomført av Joakim Arnøy, veteran fra Operation

Amberas første prosjekt er i Spania i La Duquesa på Costa del Sol, og er skreddersydd for aktive voksne på 50+, som ønsker å bo i sørligere strøk over lengre perioder av året. Prosjektet ligger vest for Marbella. Her er allerede muligheten åpen for å reservere leiligheter, og prosjektet er planlagt innflytningsklart i 2024.

Enduring Freedom i Afghanistan, 2003. Han er i dag forsker ved Narviksenteret. Arnøy har en mastergrad i Internasjonale Relasjoner med fokus på flyktningspørsmål. Han har lengre studie og jobbopphold i Palestina, Italia, Kenya og Nepal. Ved å makere dagen viser vi vår støtte til dette internasjonale tiltaket. Arnøy la vekt på FNs historie og virke fra begynnelse og den rollen organisasjonen har i verden.

- FN har ingen overnasjonal makt, men arbeider med å bringe nasjoner sammen for å finne gode løsninger i konflikter. FN skal i best mulig grad hjelpe nasjoner, vise vei og anskaffe livsviktige ressurser i forbindelse med krisesituasjoner, sa Arnøy. FN har hvert år temadager hvor de retter fokus mot menneskers fellesinteresser som vann, utdanning, flyktningers rettigheter , psykisk helse samt en rekke andre temaer.

Hvis du ønsker å registrere dere hos Ambera, gå via https://ambera.com/reservasjon/ Her legger du inn litt informasjon om deg selv, og må benytte koden «NVIO». Ved et eventuelt kjøp vil NVIO få inntil 5 % av kjøpesummen, og dette skal gå til arbeid for veteransaken.

FAKTA • Priser: Fra 210.000 Euro. • Les mer om Ambera: https://ambera.com/ • Les mer om Ambera Duquesa: https://www.ambera-duquesa.es/ • For mer informasjon, kontakt Ina Svarød ina@ambera.com eller på telefon +47 982 57 563

41


42

O KTO B E R 2 0 2 1

gR G A N I S A S J O N

Innblikk i en veteranfamilie NRK Super-serien «Bli med heim» følger norske barn og familiesituasjonen deres. I årets sesong får vi bli med hjem til Morten Angvik-Kristiansen og familien.

for å reise ut på jobb i Israel. Det blir savn og tårer, men også mye stolthet og latter. - Jeg må først få skryte av produksjonsledelsen til NRK Super og programledelsen til konseptet «Bli med heim». De var bare helt supre. Fantastiske mennesker, sier Morten Angvik-Kristiansen.

Pappa Morten er ofte på jobb for Forsvaret i utlandet. Denne gangen får vi følge situasjonen fra døtrenes perspektiv idet pappa gjør seg klar

Det hele startet med at han fikk en forespørsel fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter, Seksjon

for internasjonale operasjoner hvor de lurte på om vi var villige til å stille opp i programmet. - Forsvaret ønsket fokus på en forsvarsfamilie og hvilke utfordringer en familie går gjennom ved en deployering til internasjonale operasjoner. Dette faller naturlig inn under veteranarbeid og folkeopplysning, så jeg var snar ved å si ja til dette, sier han. Programmet er laget fra datteren


gR G A N I S A S J O N O KTO B E R 2 0 2 1

enda litt nærmere hverandre enn før. - Vi ønsket å stille opp fordi det føltes viktig å vise allmenheten hvilke utfordringer vi som forsvarsansatte står overfor når vi reiser ut i internasjonale operasjoner. Dette med savn og fare. Dette med at de der hjemme også står midt i stormen og at det ikke bare er oss som reiser ut. For etter mitt syn er det dem som sitter igjen hjemme som er de virkelige heltene i familien. De får alt servert på et sølvfat i negativ forstand. Nå må kona skifte dekk, klippe gresset, male hus, pusse opp, være hjemme med syke barn og være en bauta for våre barn når det gjør vondt at pappa eller mamma er borte. Om familien ikke er forberedt på hva som kommer og har et åpent forhold til internasjonale operasjoner vil dette kunne få et dårlig utfall. Det viser også statistikken med tanke på skilsmisse og selvmord blant forsvarsansatte. Den viser klare tegn på at vi ikke helt klarer overgangene og konsekvensene

Anna Elisifs synspunkt. - Det var en kjempefin opplevelse for oss alle sammen. Vi fikk et flott utgangspunkt gjennom at dem som kom hjem til oss var meget profesjonelle og inkluderende. Så det ble veldig enkelt å være seg selv, sier Morten. Han innrømmer at det er en annen dimensjon når man får en mikrofon satt på kroppen og et kamera stukket opp i ansiktet. -Vi ble fortalt på en flott måte at vi ikke skulle fokusere på dem, men gjøre som vi alltid gjør. Og slik ble det nå uten store innsatsen. Vi koste oss og jeg føler at denne opplevelsen brakte oss

med å reise bort over en lengre tid, sier Morten. Morten mener det er viktig å ikke overbeskytte familien rundt hvilke konsekvenser det kan ha at han reiser ut. - Det er viktig å snakke om alt, da selv barn kan trekke egne konklusjoner, som nødvendigvis ikke er helt heldige å brygge på. En familie er sårbar i en situasjon som dette. Dette blir for meg en viktig sak med tanke på veteranarbeidet og videre rekruttering til internasjonal tjeneste. For vi må ikke komme dit at det er de samme som til stadighet reiser ut. Vi må rekruttere nye oppegående unge soldater, som er villig til å dele sin kunnskap med omverden. Vi er en ressurs på den internasjonale arena og vi bringer alltid med oss lærdom hjem. Noe som vi vokser på som offiserer, avslutter han.

Morten Angvik-Kristiansen er leder i NVIO Trøndelag.

NVIO – EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER Hjelp oss med å verve nye medlemmer. Meld deg inn på www.nvio.no Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

www.nvio.no

43


44

O KTO B E R 2 0 2 1

gR G A N I S A S J O N

NVIO Ung: - Det må være rom for prioritering NVIO har lansert NVIO Ung, for å sette større fokus på å nå ut til yngre veteraner. I de neste utgavene presenterer vi NVIO Ung-ambassadørene. Møt Kine Gaustad (31). Kine Gaustad er født og oppvokst i en forsvarsfamilie og som 21-åring (2011) ønsket hun selv å prøve seg i Forsvaret. - Jeg gikk inn i førstegangstjenesten og ønsket å prøve noe annerledes og ettersom det var minst informasjon om Mission Support, så valgte jeg å sette det øverst på ønskelista over utplassering etter Madla. Jeg fikk tjenestested på Ørland og 338 skvadronen, hvor jeg skulle bistå jagerflypilotene. Jeg fant virkelig noe jeg likte å gjøre, samtidig fikk jeg tilbringe arbeidshverdagen sammen med mennesker som ønsket å utvikle meg, utfordre meg og støttet meg i alt jeg gjorde. Så da jeg fikk tilbud om å fortsette etter førstegangstjenestene, så var jeg ikke i tvil om at jeg skulle fortsette. I 2013 fikk jeg muligheten til å være en del av KAIA APOD III. Vi var en liten gruppe på tre stykker og en sjef, som jobbet i Air OPS på den internasjonale flyplassen i Kabul, Afghanistan i seks og en halv måned. Kine er 31 år, har en samboer, en datter på to år. I april 2022 venter hun en liten gutt. - Jeg er i en fase i livet hvor hverdagen består av mer enn meg selv og jobb, noe jeg tror flere veteraner kan relatere seg til. Derfor håper jeg at jeg kan bidra med innspill som kan relatere seg til veteranene i samme situasjon, hvor veterantreff og aktiviteter må være tilrettelagt for familielivet. Det må være noe for alle veteraner - oss med barn - men også de med barnebarn, mener hun.

Kine Gaustad

Selv om hun nå har sluttet i Forsvaret er det viktig for henne å fortsatt være med å bidra. - Etter at min pappa kom hjem fra en internasjonal operasjon i 2006, fikk jeg selv et stort ønske om å gå inn i Forsvaret. Jeg ville gjøre en forskjell. Selv om jeg i dag ikke er yrkesaktiv i Forsvaret og internasjonale operasjoner, så ser jeg på det å

være en del av NVIO og NVIO Ung, som en mulighet til fortsatt å bidra til en forskjell. Hun har mange tanker om hvorfor det kan oppleves som en utfordring å engasjere yngre veteraner. - Selv opplever jeg at hverdagen ikke alltid strekker til. Unge veteraner prioriterer kanskje jobb, trening, P


gR G A N I S A S J O N O KTO B E R 2 0 2 1

Øverst til venstre: Noen av deltakerne slapper av i en av skipets salonger fredag ettermiddag. Brynjulf Jensen, Bjørnar Myrland, Wenche Nymoen, Svein Nymoen, Magnar Aae, Terje Røberg og Johanna Røberg. Øverst til høyre: Ståle Lindhardt, Berit Lundberg, Wenche Nymoen og Brynjulf Jensen på tur mot Kiel sentrum. De venter på at brua over kanalen skal lukkes.. Til venstre: NVIO avd. Øvre Romerikes eldste medlem, Kjell Dyve Furuseth og hans ledsager Rønnaug Fonbæk. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden i 1951. Foto: Svein Olav Nymoen.

Jubileumstur til Kiel NVIO AVD. ØVRE ROMERIKE

Da skipet, Color Fantasy, kastet loss kl. 14.00, var det elleve deltakere med pass og koronasertifikat med fra Hjortneskaia – i tillegg til omtrent 2700 andre reiselystne. Ikke alle feiret vårt jubileum, men det var tydelig at de aller fleste feiret at det igjen er mulig å reise utenlands. Vel om bord gikk vi hver til vår lugar,

før noen samlet seg for å spise lunsj. Det var trangt om plassene siden båten var full, men alle fikk i seg et par matbiter. I timene fram til middag klokken åtte var det opp til hver enkelt å finne på noe. Men sosiale som de fleste er fant flere fram til et hyggelig sted å sette seg ned, ta en øl og prate om alt eller ingenting. Middagen ble servert i a la carte-restauranten og besto av fisk- og skalldyrsuppe til forrett, reinsdyrplomme som hovedrett og multemousse-kake på mandelbunn til dessert. Til dette ble det servert rød eller hvit vin, eller annet drikke for de som ville ha det. Sceneshowene om bord var booket fulle, så denne gangen måtte vi stå for underholdningen selv. Overfarten til Kiel var behagelig og det var lite bølger. Værmeldingen varslet ganske sterk vind som skulle avta utover dagen. Det stemte nok, for sjøgangen kunne knapt nok merkes før vi la til i Kiel.

Som en norsk sommerdag Lørdag formiddag ville de aller fleste i land. Og etter frokost ble ytterjakker og gode sko tatt i bruk for en tur på byen. Noen ville hit og andre ville dit. Noen hadde bestemte mål mens andre gikk mer på måfå. Temperaturen var behagelig – nesten som en norsk sommerdag – og vinden glimret med sitt fravær. Solen glimret med sitt nærvær og gjorde landloven helt perfekt. Klokka halv to måtte vi igjen være om bord, og fram til klokken 17.30 – da det var booket for buffet – valgte de fleste noen rolige timer med lunsj og litt hvile. Etter bare noen få minutters forsinkelse ble trossene halt og kursen igjen satt mot Oslo, og skipet klappet til kai søndag 24. oktober – på selveste FN-dagen. Takk for hyggelig tur til de som var med!

utdanning eller familielivet, noe jeg selv mener er viktig. Men skal vi kunne rekruttere unge veteraner, så må vi vise at det er rom for veteranenes prioriteringer, samtidig som de er en del av NVIO. En annen år-

sak til lavere rekruttering av unge veteraner kan være gjennomsnittsalderen i NVIO, noe som kan påvirke synet på NVIO utad. Så ved å være en del av NVIO Ung, så kanskje jeg kan bidra til at unge vetera-

ner ser at det er hjerterom for alle i NVIO, uansett alder og livssituasjon, sier hun. Kine Gaustad er også aktiv i NVIO Trøndelag, hvor hun er presse- og informasjonsansvarlig.

NVIO avd. Øvre Romerike ble stiftet 22. oktober 1996. På dagen 25 år etter var det klart for jubileumstur til Kiel. Foreningen fikk hyggelig hilsen og gratulasjon fra NVIO sentralt, og vi som var med på turen gratulerte hverandre med jubileet. SVEIN OLAV NYMOEN

45


46

O KTO B E R 2 0 2 1

gR G A N I S A S J O N

Sinne Av Borgny Tjelle

Hold sinnet ditt mjukt! Hold sinnet ditt mjukt, Sier en stemme i vinden La det ikke stivne av år og alder. Smør det med dagens gule soltalg, dynk det med dogg fra en blomsterkalk, garv det i motgangs bitre saltlake. Hold sinnet ditt vart og villig Som greina i brisen: En hvileplass for fugler Med vingen blå av himmelduft. Hans Børli- «Hold sinnet ditt mjukt» Denne gangen tenkte jeg det kunne passe med å skrive litt om sinne. Sinne er en normal følelse vi alle har. Spørsmålet er derfor ikke om vi er sinte, men hva som skaper sinne og om vi opplever å ha kontroll over det. Det å utforske hva sinne gjør med oss og hvor lite empatiske vi kan bli når vi lar forakt styre oppførsel, er nok ikke det verste vi gjør og til tider skulle vel alle ha gjort et dykk i sitt eget sinn for å kjenne litt etter og spørre seg selv hvorfor vi til tider blir så sinte. Sinne i seg selv er en sunn følelse. Ved følt motgang får sinne deg til å mobilisere fysisk og psykisk styrke. Sinneopphisselsen gir energi, motivasjon og ofte aktiv handling. Det er når sinnefølelsen kommer ut av kontroll og blir dysfunksjonell/uhensiktsmessig at den kan føre til fysisk, psykisk eller materiell vold. I verste fall går sinnet ut over andre mennesker, og da gjerne mennesker som står en nær. Sinne er en følelse som kan variere i intensitet, avhengig av tilstanden til den som blir sint og hva som har utløst det. Den milde formen for sinne kjennetegnes ved sterkt ubehag, og den ekstreme formen kjennetegnes ved raseriutbrudd.

I perioder kan stresset øke og tålmodigheten bli satt på prøve. Hva skal du gjøre når sinnet tar overhånd? Noen gruble mer og få kortere lunte. Sinne handler i overraskende liten grad om hva andre gjør. Det handler heller om hvordan du tenker om deg selv og om den situasjonen du er i. Når du har overskudd, klarer du som oftest å tenke gode tanker, sortere og rydde opp i tankene. På dårlige eller stressende dager har du heller en tendens til å bli urimelig selvkritisk. Det vanligste er å tenke at andre ikke har respekt, og at jeg er en dårlig foreldre, kamerat, bror/søster, sønn/datter, arbeidstaker og kollega. Det er disse tankene som kan lede til sinne. Sjalusi og sinne er ofte nært knyttet sammen. Det er lett å reagere med sinne når man føler seg sjalu. Men sjalusi er ingen unnskyldning for å bli sinna. Sjalusi begynner ofte med usikkerhet, og fører deretter til mistillit og beskyldninger. Dette blir ofte en grobunn for å reagere med sinne. Alle disse følelsene er vanligvis en stor belastning for forholdet. Hvis du ikke gjør noe med dine følelser, kan de snart bli enda mer ødeleggende for forholdet og føre til at det til slutt sprekker. Som foreldre er det lett og legge skylden på barnet som ikke hører, at du må gi en beskjed mange ganger, prøv å hold hodet kaldt, tenk heller hvordan du kan løse den uten å «klikke». Be om unnskyldning når alt er over og du ikke har høy puls og røde ører mer. Det å være sint eller frustrert er jo ingen god følelse, det er noe vi blir slitne av. Og vi får en følelse av mislykkethet. Alle mister besinnelsen en gang i blant. Men å bli sint kan være problematisk når dette skjer ofte. Hvis du har vært litt «for gretten»” den siste tiden, kan det være lurt å gjøre noe med dette. Jeg fant 6 enkle sinnemestringsteknikker som kan være til god hjelp!

1. Avspenning – Avspenningsteknikker eller andre avslappede øvelser kan gjøre underverker når det gjelder å redusere stress og sinne, så vel som tanker og følelser som gjør deg sint. 2. Fysisk aktivitet, - Dette er noe jeg alltid kommer tilbake til. Det hjelper for nesten alt 3. Finn den bakenforliggende årsaken - Du kan prøve mange enkle sinnemestringsteknikker, men for at de virkelig skal fungere, må du også bli klar over hva den bakenforliggende årsaken er. En god måte å bli kvitt overdreven sinne på er å ta tak i problemet. Å ta tak i problemet vil si at vi må gå dypt i oss og lete etter årsakene til hvorfor vi blir så sinte og hvorfor vi reagerer som vi gjør. Du har kanskje ikke innsett hva det er som plager deg, og det kan hjelpe deg mye bare å snakke om det, enten med en god venn, terapeut eller med personen som gjør deg sint. Du må være fokusert og tenke at alt har en løsning. 4. Tenk rasjonelt over situasjonen - Først bør du prøve å unngå å bruke to ord: “aldri” og “alltid”. Det eneste du oppnår med disse to ordene er å rettferdiggjøre sinnet ditt, og slik vil du ikke finne en løsning. Bytt ut “jeg er alltid sint når jeg er forsinket” eller “du kan aldri være rolig når du står fast i bilkø” med “jeg gjør mitt beste for å forbli rolig neste gang jeg ikke kommer hjem tidsnok eller står fast i kø”. 5. Bli flinkere til å kommunisere - Noen ganger blir vi sinte fordi vi lar frustrasjonen ta overhånd. Hvis vi har snakket med en person og ting ikke gikk som ønsket, er ikke dette nødvendigvis den andre personens feil. 6. Ta deg en pause – gå deg en tur, luft hode og tenk gjennom situasjonen, det pleier å gjøre hode klarere. Dersom noen kanskje trenger mer informasjon legger jeg ved en P


gR G A N I S A S J O N O KTO B E R 2 0 2 1

Kameratstøtte

Jul og kameratstøtte arbeid Julen banker på og året har vært preget av pandemi, men i skrivende stund har vi fått til en åpning som har vært etterlengtet. Høytidene er for mange noe veldig fint med familien rundt seg og en tid for ro. For andre har pandemien vært utfordrende og julen kan også være en vond periode. Ofte kan det være at noen er alene eller har akkurat blitt skilt, slik at de ikke er med sine barn i julen eller har andre utfordringer. Derfor vil jeg rette en stor takk til alle som bidrar til å bemanne kameratstøttetelefonen hele året, våre kameratstøttere som starter opp lokalekafeer og som på andre måter stiller opp for våre veteraner og deres familier. Om du er litt nedstemt, trenger noen råd eller bare ønsker en prat. Så er kameratstøttetelefonen oppe for deg hele året og spesielt nå i julen: 800 48 500. Søndag 14. november var vi ferdig med den nyoppstartede utdanningen. Individuell mentorering og veiledning i samarbeid med Universitet i Agder, RVTSsør og NVIO. Vi har vært 15 stykker som har

lenke fra littsint.no der kan du laste ned en gratis E-bok Foreldreveileder i sinnemestring. E-boken inneholder ti videosnutter som er hentet fra en sinnemestringsterapi. Steinar Sunde har også laget to filmer som demonstrerer

gjennomført studiet. Nå gjenstår det for noen av oss å levere refleksjonsrapport som er eksamen den 3. desember. Det vil gi oss 7,5 studiepoeng. Dette har vært et spennende og nytt felt for oss. Det har vært gøy å bli kjent med så mange fine folk, få være med i prosesser og sitte i grupper som gjør oss godt kjent med hverandre og vil i etterkant bety mye når vi senere vil trenge nettverket til å diskutere caser, være en ressuspool for andre kameratstøttere og bidra til undervisning i kameratstøtte. Dette bidrar til at vi i NVIO får en sterkere felles identitet, øke stoltheten og anerkjennelsen som veteran. Veiledning og mentoring er et fag som arbeider med samspill og kommunikasjon mellom mennesker. Målet har vært utvikling, læring og vekst gjennom erfaring og oppdagelse.

hvordan fagfolk kan bistå i sinnemestring ut fra en kognitiv tilnærming, som også kan være nyttig for andre å se. Og helt tilslutt et visdomsord på veien: Lykke kan ikke komme fra hat eller

Vi har lært at det som er betydningsfullt og har en varig virkning, dype følelser, tunge erfaringer, påkjenninger, intens lykke, prøvelser eller voldsomme hendelser som hugges i samfunnet eller i din egen verden, kan trenge så dypt inn at det risses inn i genene, som så bærer det videre fra en generasjon til den neste. Veteraners erfaringer med mestringssituasjoner kan etablere livslange mestringsmønstre og vil dermed påvirke langt mer enn bare den tiden de var ute i operasjoner. Funn viser at uhensiktsmessige mestringsstrategier øker. Dette understreker at forebyggende tiltak er viktige. Mestringsstrategiene man lærte seg i ungdomsperioden vil i stor grad påvirke hvordan man mestrer senere i livet. For oss som har vært gjennom utdanningsforløpet og begynt å få noe erfaring i å være veiledere eller mentorer er det spennende å se på hva vi selv kan gjøre og hvordan vi kan bidra til å utvikle kameratstøtte videre inn i fremtiden.

sinne. Ingen kan si: «I dag er jeg glad fordi denne morgenen var jeg sint.» Tvert imot, folk føler seg urolig og trist og sier: «I dag er jeg ikke glad, fordi jeg mistet besinnelsen i morges. Dalai Lama

47


48

O KTO B E R 2 0 2 1

gR G A N I S A S J O N

FORBUNDSSTYRET 2021-2023 President Ole Asbjørn Fauske Tlf: 916 18 464 ofauske@yahoo.no Visepresident Trude Marie Nilsen Tlf: 905 68 240 trudemarie.nilsen@redcross.no

Styremedlemmer: Frank Ove Eriksen Tlf: 916 27 155 frankoveeriksen@gmail.com Philip Lautin Jackson Tlf: 400 53 884 philiplautin@gmail.com Barbro Malen Jorde Tlf: 926 94 591 bjorde@vestreviken.no

Unike medlemsfordeler til NVIOmedlemmer! MER INFORMASJON FINNES PÅ VÅR HJEMMESIDE:

Rune Meier Tlf: 934 80 414 rune.meier@gmail.com Øivind Moldestad Tlf: 901 53 092 oivind.moldestad@boeing.com

Vararepresentanter: Linéa Emma Meese Höglund Tlf: 414 50 512 Pål Henning Ilstad Tlf: 994 19 764 Henning Martiniussen Tlf: 428 73 922 Even Moen Tlf: 908 89 891 Elisabeth T. Bernssen Tlf: 930 41 236

STRØMMES

FALSTADSENTERET

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

Inngangsbillett til honnør/studentpris.

EIDSKOG LYS

GULLSPORT

10% på alt

Gullsport tilby NVIOs medlemmer 40% rabatt!

NORTEL Rimelig mobilabonnement med Telenor-dekning

HOTEL EXPRESS NORGE 50% på medlemskort

BRILLELAND 10% på komplette briller og solbriller

UTSTYRSKONTROLL.NO 15% på ordinære varer

HALITE 35 % rabatt på alle sine produkter i nettbutikken www.halite.no.

Husk Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

NOBELS FREDSSENTER 25% rabatt, barn under 16 år gratis

STIFTELSEN ARKIVET

BIKESTUFF Bikestuff.no og gir nå alle medlemmer i NVIO 10%

BEST WESTERN HOTELS Nordisk avtale som gir 15% rabatt på hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land.

Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

SPECULA

ANDRE TILBUD:

20% rabatt

• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana. • Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

SANDEFJORD PAINTBALL

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

15% rabatt


gR G A N I S A S J O N O KTO B E R 2 0 2 1

Følg oss på sosiale medier: Facebook, Instagram, Twitter, Snap og LinkedIn @norges_veteranforbund

nvio.no

@norskeveteraner

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P. B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Bjørn Robert Dahl Mobil: 990 96 913 brdahl@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad Mobil: 412 33 448 hege.kofstad@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Jørgensen Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Leder kameratstøtte: Anders Aks Mobil: 971 34 514 anders.aks@nvio.no Økonomi: Patricia B. Flakstad Mobil: 920 86 701 patricia.flakstad@nvio.no

Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, Mobil: 940 12 200 vibeke.strand@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

49


50

DESEMBER 2021 VETERAN

Medlemsbutikk strommeshop.no/nvio2/

Toalettmappe

Big Bag

Sporty toalettmappe med to rom. Stort hovedrom og utvendig lomme. Leveres med NVIO logo

BigBag er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen, Forsterket, vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liter. Levert med NVIO logo.

kr.

188,-

kr.

598,-

Grillgaffel i tre Grillgaffel i tre, uttrekkbar. Lengde 66 cm. Leveres i futteral med beltefeste, og med NVIO logo på futteralet. kr.

Norway sekk, 26 liter Tursekk med stort hovedrom, 2 utvendige lommer. God polstring. Justerbar bryststropp. Opphengskrok og utgang for drikkepose. Utvendig flaskelommer. Leveres med NVIO logo. kr.

420,-

110,-

Eagle vaffeljern

kr. kr.

48,-

198,-

Reflekslue

Handlenett

Lue med innstrikket refleks i fiskebeinsstrikk gjør deg veldig godt synlig! Fleece innvendig.

Sammenleggbart handlenett med karabin krok. Trykket logo + Veteran og stolt av det.

Ta med vaffelrøre på termosen og spis nystekte vafler på tur! Brukes over bål eller fra varmekilder som gassboks, multifuelbrenner, primus etc. I aluminium med non-stickbelegg. Lager hjerteformede vafler. Vekt 845 g, diameter 19,5 cm.

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: strommeshop.no/nvio2/

kr.

375,-


VETERAN DESEMBER 2021

Craft Wind jakke

Craft Block Shell jakke

Strikket fleecejakke

Craft Rush Wind jacket er en tynn, lettvekts vindjakke laget av vevet funksjonelt materiale, som gir god fukttransport. To lommer med glidelås.Leveres med NVIO logo på brystet.

Allsidig 3-lags skalljakke med tapede sømmer, innerlomme og frontlommer. Innerlomme med forseglet glidelås. Vannavstøtende glidelås foran og på sidelommer. WP: 7000 MVP: 7000

Behagelig strikket fleecejakke med sidelommer med glidelås. Dame og herre. Børstet innside. Kommer i gråmelert, antrasitt og blåmelert. Leveres med NVIO logo på venstre bryst.

kr.

690,-

Craft Rush windpants

kr.

2335,-

Craft Rush Tights

Rush Wind bukse er en lett vindbukse laget av et elastisk vevet funksjonelt stoff, som gir effektiv fukttransport. Buksen har sidelommer og glidelås nederst. kr.

475,-

Lett tights laget av et elastisk og funksjonelt stoff som gir effektiv fukttransport og stor bevegelsesfrihet. kr.

410,-

kr.

560,-

kr.

1 345,-

Superlett dunjakke Ultralett og allsidig unisex dunjakke. Kan brukes året rundt. Svært komprimerbar. Egen pose for pakking. Kvalitet: 10% Polyester ytterstoff, foret med 90% dun og 10% fjær. Str XS – 4XL. Trykket NVIO logo på brystet. Grå, marine, sort. NB. Jakkene er litt små i størrelsene

Varene bestilles i vår medlemsbutikk:

strommeshop.no/nvio2/

51


Returadresse: P.B. 1550 Sentrum0015 Oslo

Stiftelsen

Veteranhjelp

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

VETERANER HJELPER VETERANER Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302 Vipps kan også benyttes: 25550


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.