Veteran nr 5-2013 by Veteran

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 1

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // OKTOBER 2013

NY VETERANINSPEKTØR

MINERYDDERNE

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

OKTOBER 2013 // VETERAN 1

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 2

VETERAN 5-2013:

04 Ny veteraninspektør

I løpet av høsten tar Kristin Lund over som veteranenes egen inspektør.

06 Levekårsundersøkelsen 11

FASTE SPALTER

32 Presidenten 33 Norge rundt • Etterlysning • Veterantreff på Hove • Samling i Nybergsund

34 Kontakt med leseren

Veteraner generelt tjener godt, har ofte ledende stillinger, god boligstandard og de aller fleste er i god fysisk og psykisk form.

Styrker familiestøtte-nettverket

Lukten av våt sau ligger tungt over området. Det er kanskje ikke noe annet å forvente av et sted som har navnet Smalahovetunet.

Nr. 5-2013 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 5-2013) kommer ut 16. desember med deadline 25. november Forsidebilde: FMS Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh Mediainformasjon: Opplag: 9.000

2 VETERAN // OKTOBER 2013

Minerydderne

I slutten av august ble det funnet en mine utenfor kysten av Rogaland. Minen på nesten 300 kilo lå tett opptil en av de største gassrørledningene i Europa.

Veterankonferansen 2013

Bergen vil bli best på veteranpolitikk. I år holdes Veterankonferansen i byen mellom de syv fjell..

Inn i Goradze

23 Avdeling Vossafåret

Noen ganger blir man uventet tildelt store oppgaver i livet. Kåre Emil Brændeland fikk ansvaret for flere hundre menneskeliv i en by under angrep.

28 Ingen begrensninger, kun utfordringer

Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Veteran-forbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) starter samarbeid.

30 Gode på teori, mangler praksis

Den britiske afghanistanveteranen Guy Disney måtte amputere benet fra under kneet etter at han ble skadet da troppen hans ble angrepet i Afghanistan i 2009.

Er det lovlig å angripe fiendens stridende i befolkede landsbyer når du vet at også sivile vil bli drept? Dette er blant spørsmålene norske soldater skal vite svaret på.

36 Kontakt med leseren • Vi ville bekjempe Nazi fandenskap

• Obama støtter veteranene

Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 3

REDAKTØREN

katrine.sviland@nvio.no

STORE MØRKETALL AV FRISKE VETERANER?

Trenger du noen å dele tankene med?

Ingen kan påstå at det å krige er en helsebringende aktivitet. Likevel er det få veteraner som kjenner seg igjen i det medieskapte sykdomsbildet som er tegnet av soldater fra internasjonale operasjoner. Overraskende for sivilbefolkningen kanskje, men ikke for veteranene selv. Levekårsundersøkelsen viser at veteraner klarer seg bedre enn folk flest, både helsemessig og i arbeidslivet. Den konkluderer også med at de fleste veteraner mener de kommer styrket ut av tjenesten. Dette er veteranenes svar - og det er dette bildet de fleste kjenner seg igjen i. Undersøkelsen ble utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, og gikk ut til et tilfeldig utvalg personer blant forsvars - og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner. Du kan lese mer om utførelse og resultater i denne utgaven av Veteran. Man skal ikke bagatellisere de negative resultatene. Det heter i rapporten at flertallet av forsvarsveteranene er lite eller ikke plaget av ubehagelige tanker om farlige situasjoner de opplevde i tjeneste, men det er likevel drøyt en prosent som svarer at de er plaget av slike tanker daglig, mens drøyt to prosent er plaget av slike tanker ukentlig. Noen veteraner har bruk for NVIOs lavterskeltilbud, og heldigvis er interessen for kameratstøtteleder Knut Østbølls seminarvirksomhet større en noen gang. Det vitner om stort engasjement blant organisasjonens medlemmer.

Kameratstøtte.no Et tilbud til soldater, veteraner og deres familier

Ka tr in e OKTOBER 2013 // VETERAN 3

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 4

KRISTIN LUND NY VETERANINSPEKTØR I løpet av høsten tar Kristin Lund over som veteranenes egen inspektør. Veteransaken ligger henne nært til hjertet. - Jeg gleder meg veldig til å starte opp. Internasjonale operasjoner har vært så stor del av mitt liv og formet meg som den lederen jeg er i dag, sier hun.

P TEKST KATRINE SVILLAND

4 VETERAN // OKTOBER 2013

Hvorfor ønsket du jobben som veteraninspektør? Jeg har sittet over fire år som generalinspektør i Heimevernet. Dette har vært en utrolig interessant tid med mye engasjement og et stort mangfold. Nå føler jeg at Heimevernet er inne i en god utvikling og at forholdene ligger vel til rette for å overlate Heimevernet til en ny sjef. Jobben som veteraninspektør søkte jeg fordi jeg er meget opptatt av veteransaken. Størstedelen av min karriere har jeg vært ute i internasjonal tjeneste, og jeg mener derfor at jeg vet en del om veteranenes utfordringer. Som veteraninspektør har Robert Mood vært opptatt av å synliggjøre veteranen som en ressurs i samfunnet. I tillegg har han vært veldig utadrettet, altså snakket til sivilsamfunnet om veteranen kanskje mer enn han har rettet blikket innover i

Forsvaret. Hva tror du blir dine hovedsaker som veteraninspektør? Robert Mood har vært en meget god talsmann for veteranene. Jeg må finne mine egne veier til målet, og det er for tidlig for meg å legge fram en programerklæring nå, siden jeg fortsatt har fullt fokus på Heimevernet. Allikevel ser jeg gjennom mediene at enkelte veteraner har utfordringer. På den annen side vet jeg jo at veteranene er en ressurssterk gruppe som jeg gjerne vil «framsnakke» i alle sammenhenger. I dag har flere av tiltakene i handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” status som ”implementert”, men hva betyr implementering for deg? Hvordan skal dette følges opp av deg med stab? Handlingsplanen handler om både anerkjennelse og ivaretakelse av våre veteraner. Planen involverer mange aktører

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 5

og har svært mange tiltak. Planen viser et stort politisk engasjement i saken. Hvor godt den er implementert må vurderes gjennom en grundig og systematisk evaluering. Jjeg må gå aktivt inn i evalueringen og sørge for at tjenesten videreutvikles i tråd med intensjonen. Det blir spennende å se hvor godt departementene, kommunene, helseforetakene og øvrige aktører klarer å kommunisere og samarbeide. Samtidig håper jeg at ny regjering ønsker å følge opp dette arbeidet. Hvordan ser du på fremtidig internasjonalt veteransamarbeid? Jeg tror at vi alltid må være ydmyke og lytte til andres erfaringer. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig. Jeg vil nok prioritere fra de land vi har noe å hente eller sammenlikne oss med. Nordisk sam-

arbeid vil vær viktig fordi her har vi relativt like rammebetingelser og kultur. Hva er forventningene dine til den nye regjeringen når det gjelder veteransaker? Jeg håper i første omgang at den nye regjeringen følger opp handlingsplanen. Deretter å sette oss høyere på agendaen. Hva blir fokusområdene til deg som veteraninspektør og Veteranavdelingen fremover? Robert Mood og Veteranavdelingen har lagt en god plan for neste år. På kort sikt må jeg først sette meg inn i styrende dokumenter og bli kjent med medarbeiderne i staben. I tillegg må jeg etablere god kontakt med alle «gode hjelpere» som jobber for og med

veteranene. På lang sikt vil jeg komme tilbake til når jeg har kommet meg godt inn i jobben. Har du punkter utenfor handlingsplanens 126 tiltak som du mener bør på agendaen? Oi, det er igjen et meget stort spørsmål som jeg ikke kan svare på nå. Når vi har evaluert handlingsplanen, så kan resultatet gi oss nye tiltak. Dette kan være tiltak som må gjøres lokalt i en kommune der veteranen bor, eller det kan være tiltak som må løses mellom departementer. Jeg håper at veteraner selv vil være aktive i å fremme forslag til tiltak og aktiviteter som vil fremme denne gruppen i samfunnet. Uansett, så er dette spennende oppgaver som jeg ser fram til å ta tak i løpet av høsten.

Diskusjon: Kristin Lund og Generalmajor Robert Mood diskuterer FNs styrkebidrag til Darfur i Sudan.

OKTOBER 2013 // VETERAN 5

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 6

- Mye av dette kan tilskrives at det er så mange yrkesaktive i gruppen og at de tildels har ledende stillinger med god lønn.

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN:

RESSURSSTERKE VETERANER Veteraner generelt tjener godt, har ofte ledende stillinger, god boligstandard og de aller fleste er i god fysisk og psykisk form. Det viser levekårsundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå har gjennomført blant veteraner i Forsvaret og politiet.

P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

6 VETERAN // OKTOBER 2013

et er allikevel en gruppe som har problemer etter tjeneste, og for dem er situasjonen like vond. Det er fortsatt rom for forbedringer, sier NVIOs generalsekretær Thor Lysenstøen. For første gang er det gjennomført en levekårsundersøkelse blant veteraner i Forsvaret og Politiet. Undersøkelsen er gjort av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. 1800 veteraner fra Forsvaret og 300 politiveteraner har vært med på undersøkelsen. Av forsvarsveteranene som var med i undersøkelsen hadde 68 prosent tjenestegjort i Libanon, 20 prosent på Balkan, 22 prosent i Afghanistan og tre prosent i Irak/Gulfen. Undersøkelsen har blant annet gått gjennom veteranenes helse, inntekt, boligsituasjon og bruk av rusmidler for å slå fast deres levevilkår.

”Flertallet av forsvarsveteranene er lite eller ikke plaget av ubehagelige tanker omfarlige situasjoner de opplevde i tjeneste, men det er likevel drøyt en prosent som svarer at de er plaget av slike tanker daglig, mens drøyt to prosent er plaget av slike tanker ukentlig. Knappe fire prosent er plaget av slike ubehagelige tanker fra tjenesten månedlig. Vi har ikke her noen kontroll på om disse tankene stammer fra en nylig avsluttet tjeneste eller om det er fra en tjeneste langt tilbake i tid, men det er uansett alvorlig for dem som er plaget. Det kan se ut til at Libanonveteranene er de som er mest plaget av slike ubehagelige tanker, men forskjellene er små sammenlignet med dem som har vært andre steder. Holder vi dette sammen med at i alt 13 prosent svarer at de opplevde at deres egen psykiske helse ble svekket under eller som følge av oppdraget de var på, er det tydelig at tjeneste på militære oppdrag kan være psykisk belastende, i tråd med konklusjoner fra Afghanistanundersøkelsen 2012 (Forsvaret 2013).

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 7

Her kan det se ut til at veteraner fra Libanon og Irak/Gulfen oftest vurderer at den psykiske helsen ble svekket, veteraner fra Afghanistan sjeldnest,” konkluderer rapporten. - At tretten prosent sier at den psykiske helsen er svekket etter utenlandstjeneste er et overraskende høyt tall. Undersøkelsen gjør det klart at det fortsatt er rom for forbedring både i forberedelsesfasen og i oppfølgingsfasen. At over 50 prosent av forsvarsveteranene svarte at de ikke følte de hadde blitt godt nok forberedt for å bearbeide sterke inntrykk i tjenesten og at nesten halvparten har opplevd farlige situasjoner uten tilbud om oppfølging i etterkant er for dårlig, sier NVIOs generalsekretær Thor Lysenstøen. - Selv om det er gledelig at færre yngre veteraner rapporter at de opplever svekket psykisk helse etter utenlandstjeneste, må vi ta høyde for at dette kan ha noe med tidsperspektivet å gjøre, og at psykiske plager først viser seg en tid etter

at tjenesten er avsluttet, sier Lysenstøen. I følge undersøkelsen har forsvarsveteranene generelt sett bedre fysisk helse enn referansegruppen (en sammenlignbar gruppe i befolkningen), og færre varige sykdommer. På psykisk helse scorer mannlige forsvarsveteraner likt med referansegruppen, mens kvinner har en noe lavere forekomst av psykisk sykdom enn referansegruppen. I arbeidslivet utmerker forsvarsveteranene seg ved å ha en høy andel heltids yrkesaktive, 85 prosent, betydelig høyere enn i referansegruppen. 43 prosent av disse hadde ledende stillinger. Også dette er høyere enn referansegruppen. - Veteraner har i all hovedsak gode levevilkår, gjennomsnittlig bedre enn referansegruppen. Vi ser allikevel at det å ha negative opplevelse fra tjenesten, innvirker negativt på det å stå i arbeidslivet, sier ansvarlig for undersøkelsen, Tor

Morten Normann fra Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen viser at veteraner fra begge grener er godt etablert på boligmarkedet, og har i gjennomsnitt god boligstandard. - Mye av dette kan tilskrives at det er så mange yrkesaktive i gruppen og at de tildels har ledende stillinger med god lønn. Undersøkelsen viste også at veteraner gjennomsnittlig tjener mer enn i referansegruppen, sier Normann. NVIOs generalsekretær påpeker at man ikke må glemme de som sliter. - Denne undersøkelsen viser at det står veldig bra til med de fleste veteraner. De aller fleste klarer seg over gjennomsnittlig bra både helsemessig og økonomisk. Det er allikevel viktig å huske på dem som har problemer etter utenladstjeneste. For dem er deres situasjon fortsatt like vond, sier Lysenstøen.

Levekårsundersøkelsen: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, justis- og beredskapsminister Grete Faremo, Knut Smedsrud fra Politidirektoratet og Tor Morten Normann fra Statistisk sentralbyrå under fremleggingen av undersøkelsen.

OKTOBER 2013 // VETERAN 7

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 8

<< LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

TALLENES TALE

I kjølvannet av levekårsundersøkelsen har det kommet en del spørsmål om utførelse og innhold. Vi spurte faglig ansvarlig for undersøkelsen hos Statistisk sentralbyrå, Tor Morten Normann, om hvordan det hele foregår. Kan man egentlig stole på statistikk?

P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

8 VETERAN // OKTOBER 2013

Hvordan valgte man ut de som har deltatt i undersøkelsen?

Hele premisset som vi alltid følger hos oss, er at det skal være en representativ undersøkelse, som sier noe om gruppa som helhet. Da følger vi regler for tilfeldig utvalgstrekking, sånn at vi får et representativt utvalg. Vi i SSB har ikke noe mulighet for å finne ut hvem i befolkningen som er veteraner og ikke, så fra vernepliktsverket fikk vi det vi kaller for populasjonsfiler. Altså en fil som skal inneholde alle som har vært ute på internasjonalt oppdrag i Libanon, Balkan, Irak/Gulfen og Afghanistan. Den filen har jo ikke vi laget, så den har vi ikke full kontroll på. Da må vi legge til grunn at verne-

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 9

- Vi trakk ut 3000, hvor de hadde tjenestegjort visste vi ikke noe om før de svarte på undersøkelsen.

pliktsverket har oversikt og har gitt oss alle. Den filen sjekket vi opp mot folkeregisteret, og tok bort de fra listen som ikke er i live lenger og de som ikke lenger er bosatt i Norge. Da satt vi igjen med drøyt 30.000 forsvarsveteraner. Det var utgangspunktet vårt. Fra listen med veteraner trakk vi så et tilfeldig utvalg (3000), som da er representativt for den populasjonen det er trukket fra. Dette er vanlig prosedyre i levekårsundersøkelser, og andre utvalgsundersøkelser.

I levekårsundersøkelsen hadde 68 prosent tjenestegjort i Libanon, 20 prosent på Balkan, 22 prosent i Afghanistan og tre prosent i Irak/Gulfen. Hvordan kom dere frem til den fordelingen? Det skyldes den tilfeldige trekkingen og skal gjenspeile populasjonen. VI gjorde ikke noe utvalg på forhånd. Det var ikke sånn at vi ville snakke med så og så mange fra hver gruppe. Vi trakk ut 3000, hvor de hadde tjenestegjort visste vi ikke

noe om før de svarte på undersøkelsen. Grunnen til at vi gjør det sånn er at utvalget skal gjenspeile hva som er tilfelle i populasjonen, og litt fordi noen har vært flere steder. Generelt visste vi veldig lite om de vi kontaktet på forhånd.

Er det mulig at noen grupper ikke blir representert? Hvis det er noen grupper i en populasjon som er veldig små, vil de også bli veldig små i et utvalg siden utvalget jo er et speilbilde av populasjonen. Utvalget vi hadde i denne undersøkelsen skal være representativt for den gruppen vi hadde. Vi trakk 3000 av 30.000, det er 10 prosent, og det er ganske mange det. Da skal det ikke skje at noen blir underrepresentert, eller utelatt.

Hva med grupper som er vanskelig å få tak i? Dette er en frivillig undersøkelse, det er nesten alle undersøkelser SSB gjør, og da er det opptil hver enkelt om de vil delta

eller ikke, og så er det opp til oss å få tak i dem. Og det er klart at noen er vanskelig å få tak i. VI treffer dem ikke, rett og slett, i løpet av den perioden vi prøver å fange inn data. Og treffer vi dem ikke, da får vi ikke noe intervju og da blir de ikke med. Og noen vil ikke være med. Så det er jo frafall her og, og det er det i alle undersøkelser. Vi har ikke 100 prosent kontroll på om det skaper en skjevhet, eller ikke. Det kan gjøre det, men vi prøver å rette opp det ved å vekte nettoutvalget, altså de vi har fått intervju med. Vi tar hensyn til kjønn, alder og utdanning, sånn at utvalget får samme fordeling på disse kjennetegnene som det populasjonen har.. Men det kan oppstå andre skjevheter, hvis det er spesielle grupper, som er mindre villig til å svare enn andre grupper. Da kan de ha blitt noe underrepresentert. Det er alltid en viss fare ved utvalgsundersøkelser. Men det er ikke spesielt for denne gruppen, sånn er det i alle undersøkelser. Erfaringsmessig er ikke skjevhetene veldig store. P

Ansvarlig for levekårsundersøkelsen, Tor Morten Normann, utenfor kontoret sitt hos Statistisk sentralbyrå.

OKTOBER 2013 // VETERAN 9

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 10

<< LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

HJEMKOMST: Pilot Harald Grindheim sammen med familien i cockpiten på C-130J Hercules flyet som han fløy hjem fra Afghanistan, etter at oppdraget med og være en del av Tactical Airlift Detachment bidraget i ISAF styrken er ferdig.

Er dette en svakhet ved denne typen undersøkelser?

Frafall er alltid en utfordring ved utvalgsundersøkelser. Vi prøver å ha så god kontroll på det som vi kan, og vanligvis har vi også det fordi vi har god registeroversikt i Norge. Vi vet hvem som ikke svarer. Så vi har nok bedre kontroll på det enn det mange andre har. Dette er en representativ statistisk undersøkelse, og det vil alltid knytte seg noe usikkerhet til resultatene. Noe av den usikkerheten kan vi beregne med statistiske metoder, og noe annen av denne usikkerheten klarer vi ikke å beregne, så sånn er det alltid.

63 prosent av de oppringte deltok på undersøkelsen på telefonen, og 42 prosent av de man kontaktet via brev deltok . Hvor god eller dårlig er den oppsultningen? Den er ikke så verst! Det er omtrent det nivået vi ligger på i andre undersøkelser. Vi må huske på at dette her er et relativt stort utvalg. Vi har intervjuet 1800 av en populasjon som er relativt liten. Hvis vi

10 VETERAN // OKTOBER 2013

-Har man et stort utvalg, sånn som her, blir den statistiske sikkerheten mye større. gjennomfører en levekårsundersøkelse på hele Norges befolkning, som er en populasjon på ca fem millioner, så trenger vi ikke intervjue noe særlig mer en 1800 stykker der heller, før vi har et ganske godt anslag på totaltall. Har man et stort utvalg, sånn som her, blir den statistiske sikkerheten mye større. Vi hadde ikke vunnet noe særlig på å intervjue 2500 i stedet. Dette er jo ren matematikk, det er på en måte ikke noe å tro på eller ikke tro på, det er sånn det er. Hvis man hadde tatt noen andre 1800 enn de vi har intervjuet, så hadde vi fremdeles fått rundt 85 prosent heltids yrkesaktive, sånn som vi gjorde i denne undersøkelsen - kanskje vi

hadde fått 84 prosent eller 86 prosent, men vi hadde fått noe i nærheten. Og 85 prosent er det beste tipset vi har, og det ligger ikke langt unna sannheten. Dette er en veldig veldfundert metode, som har vært brukt i hundre år snart, og den brukes overalt internasjonalt. Dette er metoden for å samle inn data om befolkninger.

Hvor mye kan man egentlig stole på statistikk? Statistikken er jo ikke problemet, problemet er tolkningen av den . Statistikken viser det den gjør. Når vi slår opp på en tabell i rapporten, som sier at 85 prosent av de spurte i undersøkelsen sier at de er heltids yrkesaktive, ja, da er det 85 prosent i utvalget som har sagt det. Så kan man beregne usikkerheten i det tallet. Med en viss grad av sikkerhet kan vi si at det estimatet treffer ganske godt. Dette er en anerkjent metode for å gjøre anslag for fordelinger i en populasjon. Og i hvilken grad man kan stole på det...jo, det kan man stole på ganske mye.

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 11

STYRKER FAMILIESTØTTE NETTVERKET P TEKST KATRINE SVILLAND

- Det er bra å se at flere medlemmer er interessert i å delta i det viktige familiestøttearbeidet i NVIO. Det betyr at nettverkene rundt i de forskjellige fylkene blir ytterligere styrket. Det har vært en økning av henvendelser fra soldaters familie på vår nettjeneste kameratstøtte.no, det viser at det er avgjørende med et tilbud utenfor Forsvaret, sier kameratstøtteleder Knut Østbøll. I september samlet han nye deltakere i NVIOs familiestøtteprogram til seminar på Gardermoen hotell. Med som foredragsholdere var blant familiekoordinator for Telemark bataljon, Kjersti Flasnes, regional ressursleder for

familieivaretakelse i FST/V, Tone Andersen, og Ragnar Holm fra Mental Helse, som arbeider med NVIOs nettside kameratstøtte.no. I tillegg kunne Kent Stenseth (bildet) fra AFA land informere om hvordan Forsvaret følger opp pårørende ved alvorlige hendelser som dødsfall og skader. Forsvarets pårørendekontakter fungerer som bindeledd mellom de pårørende og Forsvaret, stiller opp når de pårørende trenger det, i inntil 14 måneder. Som skissert i handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” er NVIOs familiestøttearbeid et ledd i tiltaket om et helhetlig støtteapparat for soldaters familie og pårørende.

NYE NAV-LOSERE NAV-systemet kan være en labyrint for de som plutselig blir nødt til å ta det i bruk.

Veteranmeldingen påpeker at NAV har en viktig rolle i oppfølgingen av personer som har deltatt i utenlandsoperasjoner. For å øke veterankompetansen internt i organisasjonen finnes et eget kompetansemiljø ved NAV El-

verum, der blant annet Gunn Strand og Guri H. Johansen, i tett samarbeid med NVIO, formidler sin kunnskap til andre enheter rundt om i landet. Målet er at hver enkelt veteran som oppsøker sitt lokale NAV-kontor skal bli møtt på en god og kompetent måte. - Veteranbakgrunnen kan fortelle oss mye, ifølge Strand og Johanseni. I september innførte de en ny gruppe NVIO-medlemmer i deres NAV-arbeid.

OKTOBER 2013 // VETERAN 11

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 12

MINERYDDERNE I slutten av august ble det funnet en mine utenfor kysten av Rogaland. Minen på nesten 300 kilo lå tett opptil en av de største gassrørledningene i Europa. En etterlevning fra andre verdenskrig. Konsekvensene hvis minen hadde gått av er nesten utenkelige. - Sånne situasjoner er man oppe i med jevne mellomrom, sier P TEKST HEGE KOFSTAD stabssjef i Sjøforsvaret, Lars Fleisje.

12 VETERAN // OKTOBER 2013

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 13

Tilsvarende 750 kg TNT blir detonert av minerydderstyrken. Foto: SNMCMG1

Forsvaret har både minedykkerkommandoen og 1. mineryddingsskvadron, uskadeliggjøring av miner som spesialfelt. Og godt er det, for rundt om langs Norges kyst og i de dype fjorder ligger det oppmot 100.000 miner. Denne minen ble først oppdaget av et subseafartøy som brukte rørledningen til å kalibrere utstyr. Fartøyet oppdaget et fremmedlegeme, og en fjernstyrt miniubåt ble sendt til området for å ta bilder. Bildene viste at dette kunne være en mine, og ble sendt videre til Forsvaret, som kunne bekrefte mistanken. Minedykkerkommandoen ufarliggjorde minen. Det er de som har den daglige beredskapen.

Så hva gjør man da, når man oppdager en mine? - Da har man to valg, sier Fleisje. Man kan sende ned en miniubåt, og plassere en sprengladning på minen for å uskadeliggjøre den. Eller man kan sende ned en dykker med en sprengladning. Det tryggeste er å sende ned en ubåt, men samtidig, en dykker vet akkurat hva han skal gjøre. Forskjellen på om man sender inn en mann eller en ubåt er oftest dybden, og tiden til rådighet, sier Fleisje. I dette tilfellet ble det en ROV (Remote Ope-

rated Vehicle – fjernstyrt miniubåt), som legger et nett rundt minen, og flytter den, før den uskadeliggjøres. ROV fordi havdypet i dette tilfellet var oppgitt til 240 meter og minedykkere ikke dykker til større dyp enn 81 meter. Minedykkerkommandoen er Forsvarets største stående operative enhet for uskadeliggjøring av eksplosiver. Derfor er den regelmessig innmeldt som styrkebidrag til Nato og Forsvarssjefens virksomhetsplan for utenlandsoperasjoner. Fartøy og mannskap fra 1. minerydderskvadron er ute 6 - 8 måneder i året, som en del av Natos stående minerydderstyrke SNMCMG1 (Standing Nato Mine Counter Measures Group 1), en av NATOs to stående minerydderstyrker. NATO-styrkene kan operere over hele NATOs interesseområde, men er som regel fordelt med en styrke (SNMCMG1) i NordEuropa og SNMCMG2 i middelhavet. - De stående gruppene deltar jevnlig i rydding av eksplosiver. SNMCMG1, hvor Norge jevnlig bidrar både med fartøy og ledelse, er faste gjester både utenfor de baltiske landene og i farvannene utenfor Normandie P

OKTOBER 2013 // VETERAN 13

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 14

Dykker ned til Tirpitz: En operatør fra kommandoen før et dykk. Oppdraget er å detonere en britisk bombe fra andre verdenskrig, som skulle senke det tyske krigsskipet Tirpitz. Foto: FMS

for å rydde krigsetterlatenskaper, og på den måten være med å løse et miljøproblem og også åpne opp båndlagte områder for kommersiell aktivitet, sier senior stabsoffiser i minevåpenet, kommandørkaptein, Erik Hansen. I vår ble en mine oppdaget ikke langt fra gassanlegget på Melkøya i Finnmark. Store gasstankere kommer jevnt og trutt inn til kaianlegget ved gassprosesseringsanlegget i Finnmark for å hente flytende gass til verdensmarkedene. I perioder ligger skipene ankret opp i nærheten mens de venter på at anlegget skal bli klart for lasting av gassen.

– Hadde den gått av under en fullastet gasstanker utenfor Melkøya så er sannsynligvis konsekvensene formidable. Ikke bare for Melkøya, men sannsynligvis for hele Hammerfest-området, sa leder Per Arne Bakkeli i Forsvarets minedykkerkommando til NRK den gang. Det skjer relativt ofte at man oppdager udetonerte miner. De fleste er fra verdenskrigene, da det ble lagt ut mellom 200.000 og 300.000 miner i norske farvann. Det er senket mer tonnasje, sivilt og millitært, av sjøminer enn av torpedoer, missiler og kanonild til sammen. - Dramatiske hendelser hører allikevel til sjeldenhetene, sier Hansen. Det har imidlertid hent at fiskefartøy har fått skarpe miner på dekk -

14 VETERAN // OKTOBER 2013

med katastrofalt resultat. - Dette skjedde senest på 90-tallet om bord på et nederlandsk fiskefartøy hvor flere omkom, og i Østersjøen er store områder fortsatt båndlagt grunnet fare for kontakt med gamle miner. Tilstanden på gamle miner varierer veldig. De fleste minene er ufarlige. Ofte er tennmekanismen ikke intakt, eller minekuppelen er rustet, og kun ladningskassen ligger igjen. Andre ganger ser det ut som minene ble lagt forrige uke, men det vet man jo sjelden på forhånd, så det er all grunn til å ha respekt for en mine hvis man oppdager det, sier Hansen. For et drøyt tiår siden ble en gammel krigsmine brakt inn til Stockholm havn av et fiskefartøy som hadde fått det i trålen. Minen ble bare dumpet på kaien og politiet varslet. Det medførte stenging av hele havnen samt hovedinnfartsåren til byen. Svært ubeleilig og svært dyrt. Basert på erfaring utbetaler nå belgiske og nederlandske myndigheter finnerlønn for miner som merkes og rapporteres av fiskefartøy. - Disse objektene bruker mineryddingsfartøy som svært realistiske øvingsobjekt. Fiskere unngår å få dem på dekk, vi har et miljøproblem mindre og minerydderne får realistisk trening – alle vinner, sier Hansen.

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 15

VETERANKONFERANSEN 2013

Bergen vil bli best på veteranpolitikk. I år holdes Veterankonferansen i byen mellom de syv fjell. P TEKST KATRINE SVILLAND

tett samarbeid med veterankontoret i Sjøforsvaret og NAV skal Bergen kommune komme med skisse til ny veteranplan på årets veterankonferanse. Byrådsleder Monica Mæland, finansbyråd Liv Røssland og byråd for sosial, bolig og områdesatsing, Dag Inge Ulstein har tidligere proklamert sin dedikasjon, til å gjøre kommunen til den beste i landet for veteraner. Veteranplanen skal kartlegge kompetanse og behov hos dem som har vært i tjeneste for Norge - både nylig og for lenge siden. Dessuten skal kommunens egne ansatte få økt sin kompetanse om disse behovene, ifølge byrådet. - Våre veteraner er en kjemperessurs, ikke

minst innen arbeid med beredskap, og vi ønsker å vite hvem de er og hvor de jobber,

uttalte byrådsleder Monica Mæland i forkant av konferansen. For Norges største veteranorganisasjon er det knyttet store forventninger til utfallet av veterankonferansen. - Jeg forventer at vi kommer til orde om hva vi er fornøyde med og hva bør gjøres annerledes i fremtiden, sier generalsekretær i NVIO, Thor Lysenstøen. Sammen med representanter fra andre veteran - og tjenestemannsorganisasjoner skal han diskutere om Forsvaret og samfunnet faktisk har forbedret tilbudet til veteraner. Ifølge Lysenstøen er andre viktige temaer tilstrekkeligheten av dagens tilbud og spørsmålet om veteraner skal være puttes i en kategori som fortjener en særomsorg i forhold til befolkningen forøvrig. - Jeg er spent på hva ny politisk ledelse i Forsvarsdepartementet vil si om veteransaken og ikke minst hva interdepartemental arbeidsgruppe (IDA) vil si om hva som kommer i forlengelsen av den nåværende Regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge”. Jeg har også sett i ”Regjeringserklæringen” av 7. oktober at tjenestebasert ”krigspensjon” skal utredes

sammen med kompenasjonsordningene, da med tanke på en forenkling og en sentralisering av saksbehandlingen for veteraner, sier Lysenstøen.

Fakta Veterankonferansen 2013 22. - 24. oktober i Bergen Saker på agendaen er blant annet politisk oppfølgingsplan, hovedfunn i Helseundersøkelsen, Afghanistanundersøkelsen og Levekårsundersøkelsen. Situasjonen for dagens veteraner skal belyses gjennom flere diskusjoner i talkshow-format med deltakere fra FSAN, SSB, FVI, representanter fra NVIO og andre veteranorganisasjoner og tjenestemannsorganisasjoner, Bufetat, NAV, SPK og HDIR. Programleder: Siri Lill Mannes Kronprins Haakon Magnus deler ut Forsvarets første veteranpris sammen med generalmajor Robert Mood.

OKTOBER 2013 // VETERAN 15

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 16

INN I GORADZE Noen ganger blir man uventet tildelt store oppgaver i livet. Kåre Emil Brændeland fikk ansvaret for flere hundre menneskeliv i en by under angrep. P TEKST KATRINE SVILLAND

ot våren 1994 hadde den intense krigføringen mellom kroatere og muslimer i SentralBosnia til en viss grad opphørt på grunn av en fredsavtale mellom disse folkegruppene rundt nyttårsaften 1993/94. Kampene var nå sentrert i frontlinjene. Fredsforhandlingene foregikk kontinuerlig på denne tiden. EU, eller EF på den tiden, ville ha tilsynelatende kontroll over situasjonen og holdt dermed USA på armlengdes avstand. Sikkerhetsrådet på sin side, fungerte dårlig. FNs virkemiddel var fredsbevaring. Samtidig dukket plutselig konsentrasjonsleire opp igjen, en krigstaktikk man ikke hadde sett siden 2. Verdenskrig, og mennesker sultet igjen ihjel bak piggtrådgjerder.

16 VETERAN // OKTOBER 2013

- Man var ofte nær en forhandlingsavtale nesten månedlig. Hver gang FN-soldatene ble skutt på uteble hjelpen fordi man ikke skulle provosere partene. Man var for nær en skjør fredsavtale. Dette skjønte partene og utnyttet situasjonen, og FN- soldater ble dermed skutt på gang på gang. Tidvis fikk vi skyte igjen, tidvis ikke, sier Brændeland. Han skulle snart oppleve de mest dramatiske episodene han var gjennom i Bosnia. I slutten av mars begynte man å miste kontakt med de militære observatørene i byen Gorazde, som hadde rundt 20 000 innbyggere. - Vi mistet samband med dem, og det var så

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 17

Goradze: En utbombet by møtte Brændeland

mye tåke at man ikke hadde oversikt over hva som var i ferd med å skje. Så kom de første flyktningstrømmene mot Sarajevo, forteller Brændeland. - De første signalene var at 40 000 flyktninger var samlet i byen. Foketallet gikk fra 20 000 mennesker til 60 000 på noen få uker. Det var beskytninger og massakre på sivile. For første gang på lang tid sender man inn to nederlandske jagerfly og tar ut noen serbiske stridsvogner og kommandoposter, så tilbake til forhandlingsbordet - og ingen respons, sier han. - For å sikre Gorazde by sendte man inn en styrke - det var ikke klarert i Sikkerhetsrådet, men det jeg vet i ettertid er at de styrkene som går inn er ikke primært FN-soldater. Det

er soldater fra britiske SAS, det er franske spesialsoldater, det er ukrainske spesialstyrker, så er det noen FN-styrker for å pynte litt på så det skal se ut som en FN-operasjon. Vi norske visste ikke noe om det. Brændeland forklarer faxen som skisserte oppdraget. - Det var nesten så den kunne pyntes med blomster, det hørtes ut som et helt greit oppdrag. Vi ble bedt om å hente ut noen barn fra et sykehus i Gorazde. Å evakuere 300 mennesker fra Gorazde til Sarajevo var ren logistikk, sier han.

Dette var i overgangen mellom første og andre kontingent. De som skulle dra hjem P

OKTOBER 2013 // VETERAN 17

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 18

QQ skulle ha dette som en rolig avslutningstur. - Vi trodde dette skulle være en helt greit slutt på oppholdet. Brændeland skulle egentlig begynne på medisin til høsten, men sendte inn en søknad til Krigsskolen likevel på oppfordring fra sjefen. - Den eneste grunnen til at jeg sendte en søknad var for å sikre meg en ekstra uke fri. Etter det jeg hadde sett i Bosnia var pasifistgenet i meg virkelig vekt.

20. april ble styrken sendt til Sarajevo, og gikk sammen med en ukrainsk bataljon. 21. april blir de stanset av en gruppe kvinner og barn som viser nazihilsener og blokkerer veien. - Dette var under CNN-tiden, masse kameraer, og de står og kaster stein mot FNsoldatene. De omringer byen, og det er åpenbart organisert. Og styrken må trekke seg tilbake.

De gikk flere dager, og tidsplanen for den hyggelige avslutningsturen røk. Men Gorazde

18 VETERAN // OKTOBER 2013

skulle ikke falle. Brændeland fikk beskjed om å reise fra Tuzla til Sarajevo i helikopter for å ta over etter kapteinen Henning Franzen. Han og en til skulle ta over lederskapet i Gorazde. De kastet seg rundt og kom seg avgårde. Fra helikopteret kunne de se tegnene på etnisk rensing. - Husene ble markert med maling utifra etnisitet. Så kom dødsskvadronen; hvis de banker på døra og du har feil etnisitet - ikke bare voldtar de deg antakeligvis, men de skal torturere deg først, og ødelegge huset ditt før de spikrer deg fast til veggen. Husene ble markert, og så systematisk var det. Hus til hus, dør for dør, forteller Brændeland.

Brændeland kunne snakket lenge om dette, forteller han. -Jeg husker fortsatt lyder og lukter. - Jeg husker det nesten minutt for minutt. Å fly helikopter i Bosnia var heller ingen enkel sak. FN hadde en såkalt “freedom of movement”. men det ble fort en logikk i Bos-

nia om at de som ikke skyter tilbake - skytes på mest. Hvitmalte ambulanser med rødt kryss og FN-logo var dermed et yndet skyteskive. - Vi hadde treff i alle ambulansene våre, ble skutt på med panserbrytende missiler, utrolig nok uten at noen ble såret. De norske helilkopterne fløy uansett, mens de andre landene begynte etter hvert å gå med på å lande på serbiske checkpoints, slik at serberne kunne se inn og la dem fly videre, sier han. Etter hvert begynte de imidlertid å kreve penger for å kunne ta av. Mange ble med på spillet, mens nordmenn og briter fløy - og tiltrakk seg mer ild. - Jeg tror de byttet ut rotorbladene på alle de fire norske helikopterne i løpet av kontingenten, sier Brændeland. Denne dagen var det stille og rolig i det de kom inn over Sarajevo by. Piloten nektet å stå på bakken mer enn et minutt på grunn av snikskytterne i området. De landet, Brændeland og Amund Berg - på den tiden 21 år gamle. Vi hopper ut litt forfjamset, rakk såvidt

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 19

å hilse på kaptein Franzen før han forsvant i samme helikopter, og ble med kolonnen ut fra flyplassen og mot Gorazde. Det var blitt mørkt, og kolonnen skulle gjennom serbiske frontlinjer, en situasjon som noen ganger gikk greit og andre ganger ikke. Denne gangen var det nesten faretruende rolig. Det var ingen kvinner og barn i gatene, men paramiliære menn som skjøt rundt seg - ikke direkte på FN-styrkene, men opp i luften. De sendte hatske blikk. Konvoien rullet videre. - Vi skulle inn til byen. Jeg skulle få seks helikoptere og ta ut 300 sykehuspasienter, det var oppdraget mitt. Vi skulle være der inne i tre dager, forteller Brændeland.

På vei inn til Gorazde skjer nok en surrealistisk hendelse. Plutselig stopper den ukrainske bataljonen opp etter to timers kjøring, og uten at Brændeland på noe tidspunkt hadde fått noen kontakt på frekvensen han hadde fått beskjed om på sambandet.

- Vi hører plutselig massiv artilleribeskytning mellom fjellveggene. Dette er noe vi ikke hadde fått beskjed om og vi ante ikke hva som skjedde. De ukrainske styrkene mørkelegger kjøretøyene sine. Brændeland hadde blitt drillet i at FN-kjøretøy skulle tydelig vise FN-

- Den eneste grunnen til at jeg sendte en søknad var for å sikre meg en ekstra uke fri. Etter det jeg hadde sett i Bosnia var pasifist-genet i meg virkelig vekket. flagg og beordret at lyset skulle beholdes på. Til slutt blir han likevel overtalt av en ukrainsk underoffiser til å skru av lysene. - Vi står der i mørket og venter. Like etterpå

kommer masse lyskastere, og to serbiske kamerateam hopper ut av en bil. De begynner å intervjue en av de ukrainske oberstene foran. Når de ser uniformen min og det norske flagget, kommer en sminket kar i serbisk uniform ramlende liksom-gråtende ned foran beina mine; de zoomer inn han, zoomer inn meg, zoomer inn det norske flagget, sier “help him, help him!” . Zoomer inn meg igjen, skuespilleren reiser seg, lyskasterne slukner, og vi står der igjen i en mørklagt dal. For Brændeland var surrealismen nesten blitt forventet i propagandakrigen. For den ukrainske styrken virket det hele uproblematisk. De skulle bare intervjues før de kjørte videre, ingenting unormalt ved det. Og FN-merket kunne igjen lyses opp. Sekunder senere peker en av Brændelands menn på to stridsvogner som sikter på dem med kanoner, kamuflert av mørket. Han innser at om dette er en gisselsituasjon er det i tilfelle de som er interessante. Brændeland bestemmer seg for å ikke si noe. - Jeg har med sykepleiere fra Norge som P

OKTOBER 2013 // VETERAN 19

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 20

QQ aldri har holdt en pistol før, og vurderer det unødvendig. Men jeg husker fortsatt følelsen av å ha to stridsvogner pekende på oss i mørket, branner oppi skogen, og artilleriskyting mellom fjellveggene, forteller han.

Det viser seg at Gorazde by ligger i en dyp dal, og at sykehuset ligger med bredsiden mot frontlinjen. Bombekastere skyter ned mot byen og de første paramilitære styrkene har begynt sin dør-til-dør aksjon og etniske rensning. Byen er i ferd med å falle. Men denne informasjonen er fortsatt ukjent for konvoien som er på vei inn.

Vel inne i byen skimter Brændeland en fransk general i månelyset, sektorsjef i Sarajevo, Soubirou, står og diskuterer med Ratko Mladic kun få meter unna. - Listen, the muslims are shelling the city! ropte Mladic. Jeg husker det som et flash nærmest, for det var mye som skjedde samtidig, det var i ferd med å smelle. Nordmennene blir overtalt til å bli igjen der

20 VETERAN // OKTOBER 2013

de står, mens de serbiske generalene forsvinner fra stedet. Kun beskyttet av tre ukrainske panservogner, og med oppfordring om å svare på en VHF-frekvens under oppkalling fra “Cobra 1”, prøver 21-årige Brændeland å være leder for gruppen i kaoset. - Vi begynner å se at ting beveger seg uten-

- En typisk aktivitet i Bosnia det året var å skyte på de som ikke kunne skyte tilbake. Helst sivil, helst lang avstand og helst bakfra. Feil etnisitet var triggeren. for, det er fly i lufta. Vi ser britiske og franske kjøretøy uten FN-merker. Hva som skjer de neste timene inn i natten 24. april vet jeg ikke, men det er intense lyder, kanoner og artilleri. Det er kamphandlinger inne i byen, men

hvem som er aktørene er særdeles uklart, selv i dag. Men britiske og franske spesialstyrker er en del av det. Vi ligger ute og lytter og hele tiden ligger presset på meg. - Brændeland, hva skjer! Midt i forvirringen blir Brændeland oppkalt av noen som kaller seg “Cobra 1” og en fransk aksent ber han ta med seg en lege og en sykepleier for å vurdere situasjonen på sykehuset. - En bil kommer kjørende mot meg uten lys, uten FN-merke og med nattbriller. Den franske soldaten hopper ut, og fyren i nabosetet, med typisk paramilitært utseende og serbisk uniform kommer vaggende mot meg. Han presenterer seg på flytende cockney-engelsk og forklarer at han er lagfører for SAS og har vært der nå i to uker. De forklarer at de har lokalisert sykehuset og at det er trygt å følge etter dem, til tross for artilleri i luften. Javel, sier jeg. De kjører på nordsiden av elva i Gorazde til de ser sykehuset. Det første som slår Bræn-

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 21

deland er at alt glasset fra de to øverste etasjene ligger på bakken foran. 1.etasje er barrikadert med sandsekker, som om de har forventet angrep. Den britiske soldaten sier at om det er overlevende er de mest sannsynlig i 1.etasje eller i kjelleren. For ikke å bli eksponert for snikskyttere holder de seg mest mulig unna de store hullene i veggen. De slår på hodelyktene og roper inn i gangen, men blir møtt med et ekko og en vegg av liklukt. Blodet flyter på gulvet, men ingen mennesker er å se. Halvveis ned i trappen til kjelleren kommer deres første møte med lokalbefolkningen i Gorazde. For Brændelands del blir det en knyttneve rett i ansiktet. Den tilhørte sykehusdirektør Begovic, som

rimelig bokstavelig, forteller Brændeland. - Det var apatiske blikk, ville blikk, livredde barn. Folk var paniske og vi var liksom frelsen. Det er snakk om mange hundre mennesker, og en frenetisk stemning. Mange lå på gulvet uten å kunne gjøre rede for seg, men mange som var desperate i møtet med oss. Vi måtte bare skrike ut at folk måtte holde seg i ro for å få en slags oversikt. Det som gjorde mest inntrykk på Brændeland var de skadde barna. Mange hadde blitt skutt av snikskyttere. - En typisk aktivitet i Bosnia det året var å skyte på de som ikke kunne skyte tilbake. Helst sivil, helst lang avstand og helst bakfra. Feil etnisitet var triggeren.

reagerte spontant da han så de blå hjelmene. Flere leger og 28 pasienter var blitt drept i de siste beskytningene, og Begovic var rasende da FN brukte for lang tid. Medisinsk personell, pasienter og pårørende var stuet sammen i kjelleren og deler av 1.etasje. I kullkjelleren lå stabler med lik.

- Det å se øynene på barn som er tre-fire år… Det uttrykket om at øynene er sjelens speil ; å se barn som bare har mista det gjorde noe med meg, sier han.

- I kjelleren blir uttrykket “å vasse i blod”

Til tross for at Brændeland var den yngste i

kompaniet var han likevel den som skulle ta avgjørelsene, og det var bare å vokse i oppgaven. Han hadde for lengst innsett at oppdraget var et annet. - Jeg tror snittalderen i kompaniet kanskje lå på rundt 40 år. Jeg har tenkt på at det var en stor fordel at mange hadde flere års erfaring med helsearbeid bak seg. Etter å ha jobbet 20 år som ambulansesjåfør i Oslo har du også sett mye, og for mange av dem var ting som liklukt og synet av massive skader noe de var vant til. Redselen for å dø var selvsagt en tilleggsfaktor, sier han. Etter en natt inne i sisuene kjører konvoien til en fotballstadion inne i byen, det eneste stedet det var mulig å ta ned flere helikoptere samtidig. Hele tiden pågår kamphandlinger rundt dem. Brændeland får bare evakuere 100 pasienter den første dagen, og har beordret sykehusdirektøren om å plukke ut de pasientene han vil ha ut først. Tilbake på sykehuset har det skjedd ting i løpet av natten; flere mennesker har P

OKTOBER 2013 // VETERAN 21

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 22

- Husene ble markert med maling utifra etnisitet. Så kom dødsskvadronen; hvis de banker på døra og du har feil etnisitet - ikke bare voldtar de deg antakeligvis, men de skal torturere deg først, og ødelegge huset ditt før de spikrer deg fast til veggen. QQ kommet til og situasjonen blir ytterligere kaotisk. Folk føler en slags falsk trygghet nå som FN har kommet til byen. Mange nye barn har dukket opp og har blitt skamslått - åpenbart i et desperat forsøk fra foreldrene om å redde barnet ut som del av første pulje. Flere av pasientene har også forstått realiteten om at idet deres kjære blir evakuert ut kan dette være deres siste stund sammen. Her kom også en annen faktor Brændeland måtte ta hensyn til. Noen pasienter ville evakueres, mens familien ikke ville adskilles fra dem. Han bestemmer seg for at om pasienten selv vil ut, skal de få pasienten ut.

- Det blir en lettelse når vi kommer i gang,

fordi jeg har med folk som kan det de driver med. Jeg tar frem sisuene, femti meter mellom hver bil, folk jobber i kjelleren og ting går egentlig greit etter forholdene. I løpet av den neste timen skjer tre dramatiske hendelser. Brændeland får melding på samband om at den ene sisusen blir beskutt. - Hva gjør vi Brændeland? Både Brændeland og hans nestkommanderende står eksponert. Det er ingen andre steder å kjøre til. - Jeg spurte om det hadde vært gjennomslag, hadde kulen gått gjennom? Nei, svarte de. Da fortsetter vi, sa jeg. Så vi fortsetter, og alle sisuene melder etter hvert fra om at de er blitt beskutt. Han hører plutselig den velkjente lyden av en artillerirakett som smeller - ned i nabokvartalet. - Jeg tenker at: nå går det til helvete.

22 VETERAN // OKTOBER 2013

Granaten bommet med hundre meter, da justerer de siktene sine og så kommer alle skuddene med artilleri. Så jeg ber folk om å holde seg inne i vognene og inne på sykehuset. Minuttene går og alle henvender seg til Brændeland for neste beskjed. De fortsetter.

- Så skjer det ikke noe mer. Jeg vet ikke om noen gjorde det for å skremme eller om det var i beruset tilstand. Men jeg husker følelsen av å stå sytti meter unna en artillerigranat som smeller blant høyhus. Det smeller kraftig. På stadioen jobber sanitetspersonellet iherdig med å redde liv. Med faren for snikskyttere hengende over seg må de likevel konsentrere seg om døende pasienter. Faren er reell; i løpet av den siste timen har ukrainske styrker skutt to snikskyttere. Tanken kverner i hodet til Brændeland: der det er èn finnes sannsynligvis flere. Så får Brændeland melding fra nestkommanderende Amund Berg om at de sivile som fulgte med på sanitetsarbeidet fra tribunene plutselig har løpt avgårde i panikk, og sier at han antar at de enten har blitt skutt på eller at de har sett noe på andre siden av elven. - Jeg spør om han kan få kontakt med noen briter, og etterhvert får han tak i noen fra britiske SAS, og de tar ut noen snipere i løpet av neste timen, forteller Brændeland. Han blir overlykkelig når helikopterne roterer ned gjennom grå tåke. For sanitetspersonellet må tanken om snikskyttere og artilleri presses unna, og pasientene evakueres hurtig og smertefritt.

- Vi snakket mye sammen den kvelden. Jeg var veldig takknemlig for at de gamle var der og at vi fikk diskutert hva som hadde skjedd den dagen. I dag kaller man det debrief, men dette var samtaler som hjalp oss den kvelden, sier Brændeland. Som leder for den norske saniteten klarte Brændeland å evakuere ytterligere 200 pasienter de neste dagene. Uten kontakt på samband ba han den britiske bataljonssjefen Colonel S. Olala om å bli underlagt britene. Olala kunne senere proklamere at Brændeland var santroppsjef i Duke of Wellingtons, og hadde pansrede kjøretøy, ambulanser og hans eneste lege underlagt seg. De tre dagene i Gorazde skulle bli til en måned, og Brændelands opprdrag var bare begynnelsen på et årelangt engasjement i byen. De samme serbiske styrkene som året etter tok Srebrenica hadde omringet byen. Men Gorazde falt ikke.

Fakta Kåre Emil Brændeland Oberstløytnant og sjef for Plan & Policy i Veteranavdelingen Var lagfører i sanitetstroppen til det norske sanitetskompaniet NORMEDCOY/UNPROFOR, i kontingent I og II på Balkan i 1993 og 1994.

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 23

AVDELING VOSSAFÅRET Hva rører seg i lokalforeningene? Vi dro til Voss for å få en smak av det. Bokstavelig talt. >>

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 24

Lukten av våt sau ligger tungt over området. Det er kanskje ikke noe annet å forvente av et sted som har navnet Smalahovetunet. På himmelen begynner solen å nærme seg fjelltoppene rundt oss, og silhuetten av en paraglider flyter bortover - sakte på vei mot jorden. Litt av et kinderegg; hvor ellers enn på Voss. P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

a, vi har tenkt litt på det, sier leder for NVIO avdeling Voss, Nils Tore Veka. Han snakker om NVIO og ekstremsport. Tenk så kult da! En undergruppe som hopper i fallskjerm, paraglider og rafter i selveste ekstremsporthovedstaden. Vi er allerede solgt. - Ja, men vi må se hvordan det går med klubbhuset først. Vi må jo ha et sted å være, og akkurat nå vet vi ikke helt hvordan det blir neste år, sier Veka. Klubbhuset? Vi sparker litt i bakken. Så kjedelig. - Ja, men vi skal prøve altså!, sier Veka. Det er ikke bare, bare å drive lokalforening. Man må tenke fremover, se de store linjene. Hva er det vi vil med lokalforeningen? Og ”vi” er både lederen, ledelsen og medlemmene, og ikke minst medlemmene som ikke er blitt medlemmer enda, da. Og så må man tenke på de andre tingene. Å betale regninger, og alt det der. Men leder Veka ser fornøyd ut han, der han står ved siden av en kjempegryte med kokende smalahove. For det er derfor vi er her. Vi er invitert for å få et innblikk i Vossavdelingen, og i dag er det smalahovelag! P 24 VETERAN // OKTOBER 2013

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 25

OKTOBER 2013 // VETERAN 25

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 26

Smalahove: Før svidde Lønefamilien med belg i smie. En stod å ”bles belgen’’ og en svei mens, bestefar Ivar holdt et overblikk sånn at smalahove ble snudd og at all ulla svidd vekk. Dagen etter ble smalahovene vasket, kløyvet og lagt i vann over natten, før de ble lagt i salt i 4 - 5 dager. Deretter ble de røkt i ildhuset, og hengt på kjøttbua. Prosessen er ikke veldig annerledes i dag, men noen av redskapene er blitt mer moderne.

Ei oppleving so kjempestor Du kan aldri gløyma, For det finst fleire smakar her Enn det du kunne drøyma: Auga, saftig, mildt på smak. Øyra, knasigt, feitt der bak. Kjake, tunga – alt er godt – Du har det kjempeflott! Jon Aske synger velkomstvise. Mannen som er blitt en landskjent gjennom sine stadige anbefalinger for Vossafår på TV. Vel, vel, det er ikke derfor Jon Aske står på scenen i kveld. I dag er han kveldens underholder, og synger om smalahove og harselerer med vossadialekten. En arme østlending kan ikke annet enn å smile og klø seg i hodet. På tallerken foran oss ligger et halvt sauehode og stirrer enøyd på oss. - Etter maten kan de verte tekne med til smalahovefabrikken og sjå korleis den daglege produksjonen pågår. Men ikkje før etter de har åte. Erfaringen har vist at det er best sånn, sier Ivar Løne, eier og leder av Smalahovetunet. Vi lar oss ikke sette ut. Vi trekker av skinnet og begynner på det som er lettest å like, kjøttet i kjaken. Ikke ulikt pinnekjøtt, fint rødt kjøtt med god røksmak. Men det øyet, det stirrer fortsatt opp på oss. Imens forteller Ivar Løne om da han som 2-åring var med bestefaren, som også heter Ivar, og svei smalahove dagen etter slakting hjemme på garden. For det er det det heter, ”å svi smalahove”. Den gang var smalahove middagsmat gjennom hele høsten, men på ”skoltasundag”, siste søndag før jul, da skulle siste smalahove spises opp. Da var nemlig jul i

26 VETERAN // OKTOBER 2013

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 27

Passer på: NVIO-leder på Voss, Nils Tore Veka, passer på mens smalahovene koker.

vente, og i jula var ikke smalahove god nok mat. For den gang var ikke smalahove festmat, men helt vanlig hverdagsmat. Da forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen og utenriksminister Espen Barth Eide var på Voss tidligere i år, sørget vossingene for at det ble en høytsvevende opplevelse. Ministrene fikk prøve ut Voss’ nyeste turistattraksjon, vindtunnelen. Flere meter over bakken surfet Strøm-Erichsen på en usynlig bølge av luft. For man skal helst ikke besøke Voss uten å gjøre noe form for ekstremsport. Kanskje er det samme følelse som forsvarsministeren hadde i vindtunnelen Veka satt igjen med da han og de andre vossingene endelig var ferdig med riggingen på landsskytterstevnet i fjor. - Da var jeg fornøyd. Vi gjorde en god figur, sier Veka. Landsskytterstevnet på Voss i fjor trakk til seg over 5000 skyttere. NVIO avdeling Voss sto på stand og var ambassadører i ni dager til ende. Sjef for sjøforsvarsstaben, flaggkommandør Lars Fleisje slår av overheaden. Han har holdt foredrag om Sjøforsvarets innsats i maritime utenlandsoperasjoner. Han har fortalt om miner fra andre verdenskrig, om gassledninger som nesten eksploderer, om ubåter og dykkende soldater. Spørsmålene har haglet fra salen. - Veteraner er alltid så engasjerte, skryter Fleisje mens han rydder sammen. Ute har mørket for lengst lagt seg over Smalahovetunet. Øyet er spist. Til og med Jon Aske har lagt fra seg gitaren. - Takk for laget, og takk for oss, sier vi, og går hjemover.

OKTOBER 2013 // VETERAN 27

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 28

INGEN BEGRENSNINGER, KUN U

Trening: Hardtreningen foregikk på Island. Mange seige turer ga et godt utgangspunkt.

Den britiske afghanistanveteranen Guy Disney måtte amputere benet fra under kneet etter at han ble skadet da troppen hans ble angrepet i Afghanistan i 2009. Tre år senere fullførte han en ekspedisjon til Nordpolen sammen med andre veteraner - fire dager før beregnet.

P TEKST KATRINE SVILLAND

olfarer og eventyrer Inge Solheim har tidligere guidet syv veteraner på en ekspedisjon til Nordpolen gjennom det britiske veldedighetsprosjektet Walking With The Wounded. Felles for deltakerne var at de hadde amputasjoner eller andre fysiske handikap etter utenlandstjeneste. 28 VETERAN // OKTOBER 2013

Walking With The Wounded støtter trening og omskolering av skadde veteraner og arrangerer ekstremekspedisjoner for å vise viljestyrken og motet til disse menneskene. På valgdagen inviterte NVIO veteraner og representanter fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet til Oslo Militære Samfund for å høre Disney og Solheim fortelle om den nye høyprofilerte ekspedisjonen til Sørpolen, der også Apachepilot prins Harry deltar på deler av turen. - Turen hadde langt større, britiske ringvirkninger enn de involverte på turen våget å håpe på, sier Solheim. - Det de har fått til har vært til stor inspirasjon for andre som har samme type hemninger, men som ikke nødvendigvis har meldt seg på en slik tur. Den nylig pensjonerte kaptein, Guy Disney, er i gang med å trene til sin andre polekspedisjon, før han har tenkt til å la andre veteraner slippe til. Hans skade kom av en rakettgranat som

penetrerte det høyre benet hans, og drepte soldaten ved siden av han i bilen. Tilbake i campen ble alt under kneet avkuttet. - Når adrenalinet raser i kroppen føler du ingen smerte. Realiteten synker inn lenge etterpå, sier han.

I desember konkurrerer laget hans med to andre lag fra henholdsvis USA og Australia/Canada, om å nå først frem til Sydpolen. Prosjektet har allerede generert enorm mediedekning i hjemlandene til deltakerne, dels på grunn av at ekspedisjonen blir frontet av ambassadør prins Harry. Veteranene har også klart å få Hollywoodstjernen Alexander Skarsgaard med på trening. - Det er en stor mental kamp å fortsette å gå, sier Disney. - Temperaturen kan synke til minus 55 grader, så ren og skjær viljestyrke spiller en stor rolle, sier han.

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 29

N UTFORDRINGER

Fornøyde gutter: Oppstilling til ære for en av hovedsponsorene. Et anerkjent whiskymerke

Møte med NVIO: Guy Disney og NVIOs Thor Lysestøen

Hvile: En velfortjent hvil etter en lang dag. Hovedsponsoren er med OKTOBER 2013 // VETERAN 29

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 30

Sjef for Forsvarets Høgskole, Louise Dedichen. Foto: Hege Kofstad.

GODE PÅ TEORI, MANGLER PRAKSIS Er det lovlig å angripe fiendens stridende i befolkede landsbyer når du vet at også sivile vil bli drept? Dette er blant spørsmålene norske soldater skal vite svaret på. Det gjør de i stor grad også viser en undersøkelse om krigens folkerett. Mange etterlyser allikevel praktisk øvelse. P TEKST HEGE KOFSTAD

Norske soldaters kunnskap om krigens regler har blitt bedre de siste ti årene. Samtidig mener to av tre soldater at de sjelden eller aldri har øvelser som berører regler om folkerett og sivile. Sammen med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og sjef for Forsvarets Høgskole Louise Dedichen presenterte generalsekretær i Norges Røds Kors, Åsne Havnelid, «Soldatundersøkelsen 2013 - hva vet norske soldater om regler i krig?». Det er tredje gang Røde Kors har gjennomført undersøkelsen. Første gang var i 2004 og andre gang i 2009. Resultatene fra 2004 var ikke oppløftende, mens resultatene fra 2009 viste at Forsvarets grep hadde hatt god effekt. - Årets undersøkelse er en klar forbedring fra 2009, så mange som 95 prosent har fått opplæring i krigens folkerett, og så mange som 99 prosent av de som sendes ut. Det er veldig bra, og sier noe om hvordan Forsvaret tilrettelegger, sier Havnelid. 63 prosent sier allikevel at de sjelden eller aldri trener på krigens folkerett som en del av feltøvelser, og mener de hadde hatt god effekt av dette. Røde Kors mener Forsvaret må ta tak i dette

30 VETERAN // OKTOBER 2013

og tilbyr forskjellige øvelsesopplegg, som realistiske rollespill. - Krigens folkerett er en grunnpilar i internasjonale operasjoner, og går helt i kjernen av det vi driver med i Forsvaret. Krigens regler er laget for å beskytte ikke bare de sivile, men også våre egne i uniform. Undersøkelsen viser at de anstrengelsene vi har gjort for å bedre kunnskapen om krigens regler de siste årene har båret frukt. Det betyr ikke at alt er perfekt. Det er fortsatt ting å jobbe med, og det gjør vi, sier Dedichen. - I konflikter som i Syria og Afghanistan ser vi tydelig viktigheten av at krigens regler overholdes for å unngå unødige lidelser for sivilbefolkningen, sier Havnelid. Blant de bekymringsfulle resultatene nevner generalsekretæren at 20 prosent av norsk befal mener det er tillatt å kle seg i sivil for å komme seg i angrepsposisjon. Et annet spørsmål i undersøkelsen er om man kan angripe en bevæpnet person som bærer det røde korset. Her svarte 68 prosent nei, som er det korrekte svaret. Spørsmålet flest svarer feil på, er om man kan nekte en krigsfange å kontakte slektninger. Her vet bare to av ti at svaret er nei.

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 31

NVIO og Charity Bikers presenterer:

Sølvguttene Konsert i Fanehallen onsdag 20. november kl. 12.00 Billettpris kr. 200,(kjøpes kontant) Inntekter fra billettsalg går uavkortet til Stiftelsen veteranhjelp. Vi takker Sølvguttene som stiller opp for å støtte en god sak!

OKTOBER 2013 // VETERAN 31

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 32

Lokalt PRESIDENTEN oholsen2@gmail.com

FREMTIDEN KAN BLI SPENNENDE Stortingsvalget er over, velgerne har talt og ikke uventet ble det et klart borgerlig flertall. Etter lange forhandlinger klarte en ikke å få til en stor koalisjon med flertall i Stortinget, men en endte opp med en blåblå mindretallsregjering med Venstre og Kristelig Folkeparti som støttespillere. Hva vil dette bety for veteransaken? Veteranspørsmålene var en ikke-sak i valgkampen, til tross for NVIOs gjentatte forsøk på å få noen veteraners utfordringer frem som saker. Med utgangspunkt i siste nummers fyldige oversikt av de politiske partiers syn i veteranspørsmålet er det lov til å håpe på at veteransaken fortsatt vil bli høyt prioritert av den nye regjering. Men en ting er løfter i en valgkamp, noe annet kan det bli når hverdagens harde realiteter og prioriteringer skal sette dagsorden i realpolitikken. Jeg håper inderlig at den blåblå regjeringen tar veteransaken mer seriøst enn Bondevik 1 og 2regjeringene med en forsvarsminister fra Høyre, som styrte departementet etter egen magefølelse uten kunnskap som grunnlag for å skape god veteranpolitikk. Fremskrittpartiet har ved flere anledninger de siste fire årene gitt klart uttrykk for at veteranspørsmål vil være en av deres prioriteter i en eventuell borgerlig regjering. Nå er de i posisjon, og nå er det ingen vei tilbake. Nå må de levere varene i form av gode løsninger for våre veteraner. I løpet av de siste åtte årene har forsvarsministrene Anne-Grete Strøm-Erichsen, Espen Barth Eide og Grete Faremo sammen med Forsvaret og veteranorganisasjonene satt veteranoppfølging og rettigheter kraftig på agendaen.. Vi er stolte over å ha bidratt i denne prosessen og vært premissleverandør og pådriver sammen med de andre veteranorganisasjonene. Dette arbeidet har ikke bare kommet norske veteraner og pårør-

32 VETERAN // OKTOBER 2013

ende til gode, men faktisk også Nordens veteraner, idet de norske politiske løsninger nå er i ferd med å bli implementert også i resten av Norden. Alt er selvfølgelig ikke fullført. Hver uke avdekkes nye behov for veteranene, og ikke minst krever de nye ordningene møysommelig oppfølging for å sikre at forvaltningen følger politikernes vedtak og intensjon. Personlig mener jeg at vi må diskutere om Norge har behov for et eget veterandepartement, og om vi trenger et eget veteranombud og innføring av tjenestebasert ”krigspensjon”, og fortsatt jobbe for at Konvoibyen i Risør skal bli et hjem for bostedsløse veteraner. Videre er det også svært viktig at vi får en bedre dialog og et mer løsningsorientert NAV og Statens Pensjonskasse. Kompensasjonsordningene må gjennomgås for å oppnå en betydelig forenkling. Fremtiden kan bli meget interessant og spennende. Hvis politikerne som nå skal danne regjering holder hva de lover i opposisjon kan fremtiden være lovende for våre veteraner. Hvis de løper fra sine tidligere lovnader, kan veteranene være sikre på at NVIO skal være på pletten og minne dem om hva de tidligere har lovet. Jeg vil gjerne takke ovennevnte forsvarsministere for et meget godt og konstruktivt samarbeid gjennom åtte år. En spesiell takk til Anne-Grete Strøm-Erichsen som startet det hele og avsluttet med Afghanistan-undersøkelsen og den nasjonale veterankonferansen.

Odd Helge Olsen. President NVIO

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 33

VETERANTREFF PÅ HOVE ETTERLYSNING

NEDRE ROMERIKE: Jeg ønsker kontakt med personer som deltok ved flyslippet på Kåterudmåsan natten mellom mandag 23. april og tirsdag 24. april 1945 eller som var med på å frakte våpen og utstyr til Milorghula ved Åmotdammen samme natt samt den påfølgende natta, alternativt personer som har god kjennskap til detaljer rundt dette ut over det lille som man kan lese om i Strømmenboka. Ut over det ønsker jeg også kontakt med personer som selv enten var med ved den illegale 17. maifeiringen på Bjønnåsen søndag 17. mai 1942, eller som kan fortelle inngående om hvordan dette foregikk helt eksakt, ned på detaljnivå. Også andre store og små hendelser fra okkupasjonstiden i Rælingen, Skedsmo, fet og Lørenskog (D 12) er av interesse, aller helst fortalt fra de som selv opplevde denne tiden, men ønsker også kontakt med andre som kjenner inngående til historier som er viktige å få skrevet ned for ettertiden. Vennligst ring 90 99 01 80, eller send mail til: jan.holthe@hotmail.com

”ILLEGAL” 17. MAI-FEIRING PÅ BJØNNÅSEN 2014:

VI SØKER GODE HJELPERE

NVIO Nedre Romerike i samarbeid med Bjønnåsen Friskuslaug skal for andre gang arrangere 17. maifeiring på Østmarkas nest høyeste topp, Bjønnåsen i Rælingen, 17. mai 2014, klokka 18.00 til 21.00. Dette til minne om den illegale 17.

mai-feiringen her oppe søndag 17. mai 1942, da over to hundre ungdommer trakk til Bjønnåsen for å feire nasjonaldagen, noe som var forbundet med stor fare i det da okkuperte Norge, og man risikerte strenge straffer om man ble tatt. I den forbindelse lurer vi på om det er noen som kunne tenke seg å være med på å arrangere dette her. Vi trenger både kreative folk med stå-på-vilje og gode idèer på planleggingssiden, materiellbærere, grillmestere samt noen som kan traktere et instrument og som kan spille litt på arrangementet. (Vi får tilgang til strøm.) Ellers håper vi at så mange som mulig har anledning til å komme for å feire sammen med oss denne kvelden. Det blir gratis pølser, brus, kaffe, kaker og is til alle som kommer. Over femti personer deltok på årets feiring, som fikk god presseomtale både forut for og etter arrangementet. I 2014 håper vi å doble eller tredoble antall deltagere. Temaet for arrangementet er 17. mai 1942, og vi oppfordrer derfor så mange som mulig til å ikle seg klær som man gjerne kunne ha brukt under feiringen her på Bjønnåsen nettopp i 1942. For eksempel vadmelsbukser/-nikkerser, lusekofter og sixpence. Vi er også interessert i ting fra okkupasjonen som kan stilles ut under arrangementet, det være seg rasjoneringskort, plakater, aviser og annet. Vi skal som sagt forsøke å ta publikum tilbake til tiden under okkupasjonen. Håper noen kan hjelpe til med dette. Vennligst ring 90 99 01 80, eller send mail til: jan.holthe@hotmail.com

AUST-AGDER: NVIO avdeling Aust-Agder arrangerte veterantreff i sør-

landsidyllen på Hove, den siste helgen i august. Deltagerne fikk prøve seg både til lands og til vanns, og ikke minst i luften.

HEDEMARK: I august var mange veteraner fra Elverum samlet på skytterhuset i Nybergsund. I september gar turen til Koppang i Østerdalen.

OKTOBER 2013 // VETERAN 33

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 34

Lokalt

Motstandsfolk: Medlemmer fra motstandsbevegelsen i Oslo marsjerer på åpen gate. (Wikipedia)

VI VILLE NEDKJEMPE NAZI-FANDENSKAP! Det er mange år siden – det er historie, men vel verdt å vite noe om – før alle tidsvitner stilner. Tysk lovløs krigsmakt dominerte Europa fra 1939 -1945. Norge ble okkupert, men hadde kriget lenger mot tysk overmakt enn noe annet europeisk land. England på sin øy var unntaket. Hemmelig politi og angiveri ble til dagligdags dødsfarlig realitet for oss som gradvis ble motstandsaktivisert.

P AV ØYSTEIN E. GUDERUD

34 VETERAN // OKTOBER 2013

Mange hadde levd i håpet om: «Fred i vår levetid». Norge hadde fått sine «Sjøkrigsveteraner». Så fikk vi mange Norgeskrigveteraner. (Veteran: tidligere krigsdeltaker, en person med erfaring. Kilde: Capleks.) Norske «motstandsveteraner» er personer som i okkupasjonstiden forpliktet seg til «helhjertet innsats for Konge og Fedreland». Det innebar å måtte sette livet inn – gjennom mange år. Allerede høsten 1940 måtte motstandsfolk stikke seg bort for ikke å bli pint og likvidert av det hemmelige politi. Det førte til at gruppene måtte organiseres i distrikter og områder – det ble gjennomført med grundig forsiktighet, for oppgaven ble å være klare til å støtte en alliert invasjon i Norge. Hemmelige tyske NAZI-politistyrker ble hjulpet av norske nazister, og var i grundig arbeid med dødslister for å arrestere og uskadeliggjøre (drepe) MILORG-folk. Vi som overlevde er «motstandsveteraner».

Ble det noe viktig ut av motstanden – det varte jo gjennom fem år? Svaret er at i verdens største samarbeid mot lovløshet og brutalitet, var all motstand livsviktig. Norges Handelsflåte var livsnødvendig for de allierte og motstandslandet Norge var et motiverende eksempel i en krig med enorme tap av menneskeliv. Hvem var «vi» i 1940? «Vi» var norsk befal, og mange som hadde tapt første runde i krig. Slått av tyske Wehrmacht. «Vi» var også Kongen og Fedrelandet, og norske som i alle aldre ønsket frihet og fremtid i et demokrati; ikke lovløse ordninger som hemmelig politi, torturering, likvidering

eller angiveri og konsentrasjons fangenskap.

Hitler var diktator. Som sådan vellykket men grusom. Mange valgte motstandskamp i hemmelighet – det var den sivile del med Kirken, vårt rettsvesen, skolen, idretten – ja hele det sivile samfunn. Andre valgte fortsatt militær motstand. Det var livsfarlig ifølge radio og plakater, hvor det stod: «Skutt, blir den»… som prøver seg. Konge og regjering hadde kommet seg til London, og frigjøring var det store håpet. Invasjon i Norge og Europa var krigen. Men vi måtte forberede oss grundig og i hemmelighet. Kaptein Carsten Dehli, var infanterist og tysk- og fransklærer med historie. Han var blitt arrestert sommeren 1940, men snakket seg fri. Han kjente «Vi» (fem klassekamerater) som lektor og en sikker Fedrelandsvenn. Vi gikk på Stabekk K. H. Allmennskole i 2. og 3. gymnasklasse. «Vi» hadde jobbet grundig og forsiktig for å komme oss til England for å delta i krigen. I fiskeskøyte skulle vi dra fra Egersundskysten 15. desember 1940. I stedet fikk vi melding om at båt og skipper var tatt av tyskerne. Jeg samlet klassekameratene i tomt hus (hjemme), og hadde skrevet et dokument om : • Å sette inn livet militært • Å ikke informere noen om dette • Å være dyktigere enn Gestapo etc. • Å arbeide grundig og sikkert Etter alvorlig samtale skrev alle under. De ventet mens jeg småløp en kilometer hjem til Carsten Dehli. Utenfor Stabekk Kino hadde NS Hirden mønstring. Det var ca. 50 av dem. Jeg ble stoppet – spurt ut –

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 35

ikke kroppsvisitert – og sendt av gåre (med hjerteklapp nr. 1). Dehli ble alvorlig av innholdet i dokumentet. Han satt tankefull lenge, brant så dokumentet i kaminen sin og svarte: «Ja, dette gjør vi»! Ordren er å møte sportskledt med skiutstyr nord Øverland Gård i morgen kl. 18.12 (Dette fant sted 20. januar 1941). Nå var vi i gang og fortsatte i 4,5 år til 8. mai 1945 og videre utover sommeren. Vi var organisert, trente så og si daglig – mange hjerteklapp klokere. I alt 1608 individer. To av gutta hadde flyktet under krigen, og to fikk hver sin ett års periode sengeliggende med tuberkulose. Aktiviteten i Milorg kan forenklet fremstilles slik: Våren 1941, intens militær ferdighetstrening. (Vi lærte mye og fort – vi ønsket jo å overleve). I samme periode fikk vi fra England, konkrete etterretningsoppgaver som Fornebu-flyplass med styrkeoversikter og flytrafikk m.m. Høsten 1941, aktive mobiliseringsøvelser og planer/trening for sabotasje. Skaugum og Terboven ble kartlagt. Våren 1942 og hele 1943, skuffelse over at invasjon ennå ikke var aktuelt. Det var store oppgaver med videreutvikling av organisasjonen. Alle fagstaber ble etablert: Transport, Forsyning, Samband, Sanitet, Etterretning og Sikring, Våpen og Pionertjeneste (sprengning/minefeller). Fra 1944 og til fredsdagene, var våpen-slipp i marka med klargjøring og skytetrening det viktigste. Samtidig økte våpen og sprengstoff instruksjonene og sabotasje-aktivitetene. Avsnittsledelsen måtte ta vare på kampgløden. Vi hadde nå over 1500 menn og kvinner i Asker og Bærum. Arbeidsmengde og forsiktighet måtte tilpasses. Det var ingen som deserterte for alle gode krefter ble ivaretatt. Men Gestapo var farligere og farligere. Vi var i skuddlinjen i daglig innsats. Som i mars1945. Gestapo kjente godt til Milorg – «det brant under føttene våre» nå. Jeg hadde for Avsnitt 3 et mottakersted i StorOslo, et arbeidssted der jeg mottok ordrene. EN dag kom en ordre fra England med største prioritet. Ordren gikk ut på å propagandasprenge Sørlandsbanen fra Asker til Kristiansand - ca. 32 forskjellige steder på nøyaktig samme klokkeslett. Tilsvarende ordre gjaldt også for Trondhjem/Oslo – samme tid. Ordren ble mottatt en ettermiddag, så min jobb var å ha den med til morgenmøte i Avsnittsstaben. For å ikke være observert av Gestapoovervåkning, valgte jeg å bli med på en bridgeinvitasjon jeg hadde fått i Oslo uten Milorg-mennesker. Jeg hadde et dekningssted på Stabekk og tok tog fra Oslo, og til Myra stasjon før Stabekk. Der ble jeg omfavnet av en av Oslo-distriktets

kvinnelige ordonnanser, som lyste opp da jeg bekreftet at jeg bar på ordren. Dagens Englands-ordre hadde passert Distriktsstaben. De hadde på grunn av største prioritet sørget for Milorg-maskingevær utenfor Møllergt. 19, og Victoria Terrasse. Disse arrestasjonsstedene, mente Milorg-ledelsen måtte angripes for å sikre at ordren i min besittelse ikke måtte bli kjent av tyskerne. Alle stasjoner på Vestbanen fra Oslo til Sandvika hadde Milorg-folk ute for å sikre at ordren var i Øistein Guderuds sikkerhet, slik at Milorgs storsatsing ikke skulle føre til blodbad. Det gikk greit, og sprengningene ble gjennomført presist uten en eneste arrestasjon (også for Trondhjem/Oslo). Den tyske overkommando fikk nå økt respekt for Milorg. Tysk overgivelse 8. mai 1945 var slutten på krigen i Europa. Hvem skulle den tyske styrken på 400.000 Wehrmacht-soldater i Norge overgi seg til? General Eisenhower telegraferte fra de alliertes hovedkontor: «Vi har en hær på 40.000 Milorg-frivillige i Norge». Dette skulle bli løsningen på et vanskelig kommanderende generaldilemma. General Bøhme overga seg til Milorg. Samhold og vennskap – og de gode minnene førte til at veteranforeninger vokste frem i årene etter 2. Verdenskrig. Fra 1950 og utover vokste antallet av slike sammenslutninger til 35 små og større foreninger i Norge. Det ble praktisk med et samarbeidsråd for krigsveteranforeninger i Norge.

Størst antall medlemmer hadde «RAFA» eller flyvåpenet som var nært sammenbygget med RAFs veteraner i England. Det var også mange tilsluttet fra de norske polititroppene fra Sverige. Kompani Linge hadde godt samhold. Marinens Krigsveteranforening var betydelig, og Milorg D13 Klubben som dekket Stor-Oslo hadde stor aktivitet. Kort sagt, menneskers alder bestemmer hvordan Samarbeidsrådet utvikler seg. Situasjonen i 2013 er at 30 foreninger av Krigsveteraner har «lagt inn årene», og bare fem er fortsatt aktive. Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til et engasjement videre for å sørge for at gjenlevende Krigsveteraner kan oppleve en verdig alderdom. Dermed fortsatte Samarbeidsrådet for Krigsveteranene i Norge. Kontaktmann: Øistein E. Guderud (D-13 Klubben), mobil: 922 09 555 Hvis du som leser dette får et inntrykk av at Krigsveteraner i stillhet gjorde sin innsats uten spesiell heder, så er det vel bare delvis slik. Noen har gjort krigens herjinger kjent og påkjenninger lesbare. Andre har holdt seg nærmest anonyme. Ennå lever mange Krigsveteraner som fortjener en stor takk for innsatsen. Send mail til: berge211@hotmail.com så kan jeg seende dette dokumentet som vedlegg, hvis ønskelig Vennlig hilsen, Berge Ø. Guderud

35-ÅRS MARKERING

I år er det 35 år siden de første norske soldatene reiste til Libanon som deltakere i NORBATT/UNIFIL 1. Det ble behørig markert i september, da de møttes igjen på gjensynstreff i Oslo. Her holder bataljonssjef Vigar Aabrek tale under festmiddagen.

OKTOBER 2013 // VETERAN 35

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 36

OBAMA STØTTER VETERANENE!

Presidentens viktigste tale er den årlige “State of the Union Address”. I år startet Barack Obama talen med å hylle veteranene! Han nevnte også sin egen morfar, som deltok i avdelingen til general Patton, under den annen verdenskrig. Morfaren var en av de mange hjemkomne veteraner som var så heldige å få sin utdannelse finansiert via GI Bill.

Amerikanerne kårer hvert år den beste sivile arbeidsgiver for veteraner. Siste vinner ble det verdenskjente Booz Allen Hamilton i følge en undersøkelse i regi av tidsskriftet Forbes. De om lag 25.000 medarbeiderne utfører en rekke konsulent og ingeniørarbeider for Forsvaret, private bedrifter og det offentlige. Bakgrunnen for tildelingen var at selskapet tilbyr godt betalte jobber, samt at de ansatte veteraner i det daglige arbeid bidrar med ferdigheter ervervet i det militære. For øvrig er det en stor supermarkeds kjede som ansetter flest veteraner. Det er også eksempler på bedrifter i USA som faktisk prioriterer å ansette veteraner. Arbeidsløsheten blant veteraner som har tjenestegjort i Irak og Afghanistan var i 2011 på 12,1 prosent, mens arbeidsløsheten generelt var på 8,7 prosent. Til tross for uenigheten i Kongressen satte representantene i fjor uenigheten til side og samlet seg om et vedtak for å hjelpe veteranene. Hjelpen kom i form av skattefordeler til bedrifter som ansetter arbeidsløse eller skadede veteraner. I en tale i denne forbindelse vektla Obama betydningen av å skaffe arbeid til veteranene. “Akkurat som de sloss for oss på slagmarken er det opp til oss og sloss for våre avdelinger og deres familier når de kommer hjem,” sa Obama.” I dag gjør en dyp takknemlig nasjon det riktige ved å betale tilbake litte gran av hva vi skylder våre veteraner.” Nyhetsbyrået Bloomberg hevdet at slike skattefordeler ikke i seg selv skaper nye jobber og at det kompliserer skattesystemet. Allikevel, når det gjelder å gi veteranene et fortrinn i å få seg arbeid, argumenterer man for at dette er det riktige å gjøre! For å få ned arbeidsløsheten blant veteranene har Obama også introdusert et eget bevarings program for naturen. Ved å fornye stier og veier på offentlig landområder gir man arbeid til veteraner. Han ønsket også at det ble gitt midler til at det ansettes flere veteraner i politiet og brannvesenet. Dette har gitt resultater. Som en

36 VETERAN // OKTOBER 2013

følge av tiltakene er den generelle arbeidsløsheten blant veteranene redusert, og er nå faktisk lavere enn den generelle arbeidsløsheten i USA. Obama ønsker nå å gjenskape “Civilian Conservation Corps” fra de harde 30-åra i et nytt “Veterans Jobs Corps”. Administrasjonen foreslår å bruke en milliard dollar over fem år. Midlene vil bl. a. gå til arbeid for å bevare truede dyrearter. Det forventes at dette vil gi arbeid til om lag 20.000 veteraner. Administrasjonen forventes også å foreslå et eget treningsprogram for å få flere veteraner til å starte egen bedrift. Om lag en million personer forventes å forlate det amerikanske forsvaret de neste fire årene. For mange blir det en stor utfordring å finne seg en relevant jobb. En av grunnene til dette er at militær jobb beskrivelser ikke er så lette å oversette til sivile jobb beskrivelser. Dette til tross for at veteraner har ferdigheter som er verdifulle i dagens arbeidsstyrke. Ikke minst når det gjelder lagånd, lederskap, evnen til rask læring, etisk holdning og evnen til å arbeide under press. Allikevel er det vanskelig for veteraner å finne

en karriere som er tilpasset hans/hennes ferdigheter og interesser. Meget positivt er det derfor at åtti bedrifter nå har etablert et samarbeid for å skaffe tilveie 100.000 stillinger for veteraner innen 2020! Rasmus Falck

MINNEMYNT FRA NORBATT I NVIO selger det begrensede restopplaget på minnemynten fra Norbatt I. Mynten kan bestilles ved henvendelse på e-post til Knut Østbøll (kostboll@nvio.no) eller på telefon: 94 01 22 00 Pris: 125,- inkludert porto. Inntekten går til Stiftelsen veteranhjelp.

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 37

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no Einar Haarberg Breimyrsåsen 11 4628 Kristiansand S Mob: 934 61 295 einar.haarberg@netcom.no

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER Kameratstøttetelefonen:

Anonyme alkoholikere:

800 48 500

911 77 770

Mental Helses hjelpetelefon

Sjøforsvarets pårørendetelefon

116123

800 87 850

Røde Korstelefonen for barn og unge:

Luftforsvarets pårørendetelefon

800 33 321

69 23 71 96

Kirkens SOS

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

815 33 300

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445 Anonyme narkomane:

90 52 93 59 Hærens styrkers senter for pårørende:

800 89 520

Bernt Ove Røthe Postboks 310 5702 Voss Mob: 473 72 014 bernt.ove@online.no

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no

Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 kbrosten@getmail.no

5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss. Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås

og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag. Einar Haarberg: NVIO avd Aust- Agder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland. Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Sør Gudbrandsdalen. Valdres og Ringerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike. Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

OKTOBER 2013 // VETERAN 37

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 38

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 Alta Tlf: 915 59 567 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker M: 974 79 965, P: 66 78 3 3 16 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50, 5116 Ulset M: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen T: 32 83 46 49, M: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 905 79 044 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 916 33 656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 Vassenden Tlf: 971 57 514 post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

38 VETERAN // OKTOBER 2013

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 - T (a): 75 71 05 22 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 986 25 360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina T: 61 19 16 72, M:406 34 124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61 26 28 01, M: 479 00 454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no

NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15 2660 Dombås Mobil: 911 61 417 Tlf: 61 24 10 75 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 04 08 38 Mobil: 932 48 891 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 917 36 198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 post@harstad.nvio.no www.harstad.nvio.no

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 970 60 084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 958 92 509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 post@ofoten.nvio.no www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken 39, 0971 Oslo Mob:922 99 678 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 39

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:908 80 728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 412 15 939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Mobil: 997 93 383 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 941 32 607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335, 2636 Øyer Mobil: 977 17 077 post@sor-gudbrandsdal.nvio.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:412 50 393 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mobil: 906 45 977 Mail:Erik.Torp@kongsberg.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 400 29 817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 Tromsø Mobil: 479 77 060 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 916 16 920 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47 25 56 78 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 06 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 916 09 746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no NVIO avd. Øvre Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 post@ovre-eiker.nvio.no Sist oppdatert 10.10.13

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: 938 83 600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 997 21 324 e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO OKTOBER 2013 // VETERAN 39

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:20 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ...........................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Telefon/mobil: ....................................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Adresse: .............................................................................................. Fødselsdato: ....................................................................................... E-post: ................................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: ............................................................. 40 VETERAN // OKTOBER 2013

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo