VestfoldRødeKors magasinet
Røde Kors på vakt på mange festivaler i Vestfold i sommer
RØDE KORS-PRINSIPPENE
Humanitet
Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse, og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk.
Upartiskhet
Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, etnisitet, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst.
Nøytralitet
For å kunne bevare alles tillit, skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti, eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk karakter.
Uavhengighet
Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødssituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selvstendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Kors-prinsippene.
Frivillighet
Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig deltakelse, og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler.
Enhet
I hvert land kan det bare være én nasjonalforening. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet.
Universalitet
Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor nasjonalforeningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre.
REDAKTØR: Bjørn Hjalmar Andersen FORSIDEFOTO: Bjørn Hjalmar Andersen TEKST / FOTO: Bjørn Hjalmar Andersen, Kjersti
Familietid starter opp i Horten
Familietid er et tilbud til familier med barn i alderen 0-16 år. Røde Kors ønsker å gi mennesker muligheten til gode opplevelser, fine aktiviteter og oppleve gleden av måltidsfellesskap. Tilbudet er gratis og ønsker å fremme inkludering og positiv psykisk helse.
TEKST: GJENGANGEREN/MINA WATHNE OG RØDE KORS/BJØRN HJALMAR ANDERSEN FOTO: PRIVAT
Nina Hansen, rådgiver i Røde Kors, forteller at tiltaket har vært en suksess i Sandefjord og Larvik. 26. august starter Røde Kors opp i Horten.
- Vi skal ha familietid annenhver tirsdag fra kl.16:00-19:00. Vi driver aktiviteten ut ifra lokalene «Knut» i Horten, forteller Hansen. Hun ber folk holde av datoene allerede nå: tirsdag 26. August, tirsdag 9. september, tirsdag 23. september, tirsdag 21. oktober, tirsdag 4. november og lørdag 22. november).
-Vi gleder oss til å starte opp Familietid etter sommeren. Det blir middag og ulike aktiviteter å gjøre sammen som familie og i felleskap med andre familier», sier Nina Hansen
-Vi skal ha utflukter i nærmiljøet i vakre Horten. Det er så mange fine steder å oppleve sammen her. Fyre bål på kyststien eller Karl Johans Vern og ta med pølser og kakao. Trenger ikke mer enn det, fortsetter hun.
- en ting til…Vi skal også ta frem igjen de gode gamle fellesaktivitetene som brettspill, stolleken, hoppetau og hoppe «paradis» sammen, sier Hansen.
Familietid er et svar på en vurdering som viser at en større andel barn i Horten bor i husholdninger med lavinntekt sammenlignet med landsgjennomsnittet, og at det er et behov for å redusere utenforskap og ensomhet
Sommerferien er en tid hvor barn og unge ofte opplever forskjeller, som kan bidra til utenforskap.
– Det er lenge å gå uten aktiviteter og ting å gjøre. Familietid er en mulighet til å gjøre hyggelige ting sammen. Utenforskap er mer enn mangel på penger på kontoen. Alle trenger et fellesskap, og muligheten til å møtes med andre familier, legger Hansen til.
Mot høsten skal tilbudet starte for fullt, og inkludere friluftsaktiviteter og andre arrangementer.
Stort behov
Hanne Merete Holm-Johnsen (74) var en av pådriverne for å starte opp tilbudet i Horten.
– Jeg har sett hvor populært det er for familier som ikke har så mye å rutte med, når det er gratis tilbud for barna, sier hun.
Ifølge Holm-Johnsen er det 664 familier i Horten som har en aleneforeldre, noe som kan bidra til at flere familier setter pris på gratis tilbud i hjembyen.
– Jeg ville ikke sitte hjemme og tvinne tommeltotter, så jeg meldte meg inn i Røde Kors. Jeg er veldig glad i mennesker og har ikke barn selv. Så jeg håper dette resulterer i et fullt hus. Slike samlinger er utrolig moro, også for oss frivillige, fortsetter hun.
Klar for festival i sommer?
Sommeren er i gang og med den kommer også alle festivalene! Røde Kors vil være på plass ved en rekke festivaler denne sommeren. Nå oppfordrer Røde Kors folk om å passe godt på hverandre.
FESTIVALVETTREGLER
1. Gjør deg kjent
Skaff deg en oversikt over hvor toaletter, servering, førstehjelp og (nød)utganger er. Da vet du hvor du skal gå om behovet melder seg.
2. Lytt til kroppen
Spis godt og drikk rikelig med vann. Sol og alkohol gjør at kroppen trenger mer væske.
3. Si ifra hvor du går
Si fra til vennene dine hvis du forlater konserten eller går et annet sted. Så slipper du å høre navnet ditt bli ropt opp over høyttaleren.
4. Bruk hodet
Ikke bland deg opp i slagsmål og situasjoner som kan bli farlige. Tilkall vakter om nødvendig. De er der for å passe på deg.
5. Lytt til erfarne festivalfolk
Følg de oppfordringer som kommer fra vaktene eller scenens konferansier. De er til ditt eget beste.
6. Ikke spre rykter
Ta brannalarmen på alvor. Lytt til beskjeder fra arrangøren. Ikke spre usannheter og rykter. Det kan skape uro og usikkerhet.
7. Ikke vær i veien
Rundt serveringsstedene, toalettene og utgangene er det alltid mye folk. Det er mye hyggeligere å stå der andre ikke skal gå.
8. Vær forsiktig
Ikke press på i køer eller foran scenen. Ikke stagedive. Uforsiktighet kan føre til at du skader deg selv eller andre.
9. Snu i tide
Kom tidlig hvis du vil stå framme ved scenen. Blir det trangt og ubehagelig? Gå mot siden eller skrått bakover hvis du vil ut av mengden. Det er den enkleste veien ut.
10. Bruk ørepropper
Ørene skal gi deg musikkglede hele livet. Ta vare på dem.
Festival er hyggelig og gøy, men når promillen stiger i takt med stemningen, er det viktig å følge med på vennene sine, sett seg inn i og praktisere festivalvettreglene som festivalene sender ut som en del av forhåndsinformasjonen til deltagerne.
– De består av gode råd for å gjøre festivalopplevelsen til en positiv, og sikker, opplevelse for alle, sier Kjetil Frydenlund, distriktsrådslederen, for hjelpekorpsene i Vestfold, til Magasinet.
Flere av festivalene, her i Vestfold, er lagt i nærheten av vann. Det bekymrer Røde Kors. Frydenlund forteller at hjelpekorpset i Tønsberg nå er tilbake på Slottsfjellfestivalen. Denne festivalen ligger jo midt i innseilingen til byen, med egen strand og lang kailinje.
Han forteller at Slottsfjell har satt på egne, og veldig flinke folk, til å sikre beredskapen og området med tanke på akkurat dette.
– Røde Kors har sett flere eksempler på at festivalglade mennesker har kommet ut for uhell som kunne vært unngått om man ikke hadde vært beruset, sier han.
Når sommervarmen slår til, og rusen stiger i takt med stemningen, er det ingen god idé å hoppe i sjøen.
– Vurderingsevnen både når det gjelder dybde, vanntemperatur og muligheten for å komme seg opp av vannet svekkes med bruk av rusmidler, så tipset er klart: Ikke bad når du er beruset, og for mannfolka vil jeg understreke at å urinere fra bryggekanten. Det er risikosport når man er beruset, sier Frydenlund som også poengterer at bruk av andre rusmidler, en «bare alkohol», på festivaler, er høy.
Hvis man selv ikke er i stand til å ta gode vurderinger, er det viktig at alle passer på hverandre. Ikke vær redd for å si fra til vennene dersom du mener det er uforsvarlig å ta det siste kveldsbadet på festivalen.
– Er du i tvil – be vedkommende om å finne en annen måte å kjøle seg ned på. En drukningssituasjon kan oppstå raskt, sier Frydenlund som selv mistet sin far i en kanoulykke for noen år siden.
Distriktsrådslederen trekker også frem engangsgrill som et element som fort kan bli en festbrems i festivalcampen.
– Sørg for at grillen plasseres i god avstand fra telt eller andre brennbare materialer, og sørg for at både barn, berusede mennesker og dyr er i sikker avstand fra grillen, oppfordrer Frydenlund. Skulle uhellet være ute, sørg for å kjøle ned det forbrente området med lunket vann i minst 20 minutter. Og apropos forbrenninger, den vanligste Brannskaden vi møter på er solforbrenning, så husk solkrem på festivalen om værmeldingene tilsier sol.
– Brannskader er blant de vanlige skadene hjelpeorpsene i Norge behandler om sommeren, men akkurat i her i Vestfold er det ikke de skadene som topper statistikken, sier Frydenlund.
TEKST OG FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN/RØDE KORS
Dagene i fengsel kan bli ensformige og monotone. En person å prate med som ikke er ansatt, er mye verdt.
Timen som gir pusterom
Han var litt redd, faktisk - første gangen han skulle på besøk til den demente mannen. Han var lederen som var vant til å ta de vanskelige samtalene, til å prate og til å mestre. Nå var han langt utenfor komfortsonen sin.
Rommet er lite. Det er plass til en seng, en pult og noen enkle, åpne hyller til klær. Det kunne ha føltes som en studenthybel, om vi ikke akkurat hadde gått gjennom så mange sikkerhetssteg. Vi har vært gjennom to ulike sikkerhetskontroller, gitt fra oss mobiler og id-kort for så å bli fulgt til og låst inn på cella av en ansatt.
På pulten i cella i Skien fengsel ligger det en haug solsikkefrø. De føles malplasserte i miljøet sitt. Forklaringen kommer vi tilbake til.
Èn time
Det er satt frem en ekstra stol i rommet. Hun
TEKST: KJERSTI VEEL KRAUSS FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN
som bor her for tida, skal få besøk. Astrid skal komme. Astrid er visitor og frivillig. Hver uke blir hun sluppet inn, og døra til cella blir satt på gløtt. En ansatt setter seg på utsiden.
En visitor er på mange måter den innsattes vindu mot verden utenfor. At Astrid kommer på besøk, gir den innsatte en følelse av normalitet. Den innsattes familie bor langt fra Skien og hun får ikke annet besøk enn Astrid.
- Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle få så mye ut av det, forteller den innsatte.
Nå har de to en time sammen
En time til å dele matoppskrifter eller snakke om en bok de begge har lest. En time til å prate om hundene der hjemme eller småfuglenes siste eskapader i bakgården på Skien fengsel. En time til å dele sitt samfunnsengasjement eller den siste ukas bekymringer. Disse samtalene er en viktig støtte, da de gir den innsatte en nøytral samtalepartner. En person som lytter uten å dømme.
Samtalene kan finne sted både på cella og i et besøksrom. De gir den innsatte en sårt tiltrengt mulighet til å dele sine tanker og følelser.
VISITOR
Røde Kors i Vestfold og Telemark har visitorer ved flere anstalter:
1. Bastøy Landsfengsel
2. Berg Fengsel
3. Sem Fengsel
4. Horten Fengsel
5. Høysikkerhetsfengsel for kvinner med plass til rundt 80 innsatte i Skien
6. Høysikkerhetsfengsel for menn med rund 15 innsatte i Kragerø
- Er du interessert i å bli visitor, meld deg som frivillig på www.mittrodekors.no.
Som frivillig må du
• Ha fylt 25 år.
• Gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring.
• Undertegne og overholde etikk- og taushetserklæring.
• Fremvisning av begrenset politiattest.
Veien til aktivitet
• Startkurs 3 timer eller e-læring.
• Temakurs Visitor, 2-dagerskurs.
• Opptaksintervju.
• Forventet tidsforbruk er et par timer hver evt. annenhver uke + fellesarrangement og medlemsmøter.
Fugledama
Det er et stort vindu på den korte veggen i cella. Det kan bare åpnes i en liten del på venstre side. Utenfor vinduet er det gitter, men en fugl kan lett komme og forsyne seg av solsikkefrøene om hun som bor her holder dem frem. Da kommer «spurvemafiaen», «lurven» og kjøttmeisene gjerne på besøk.
- Jeg er blitt hu der fugledama her i fengselet. Jeg arvet jobben av en innsatt som var ferdig sonet, forteller hun.
Hun forteller lattermildt at hun syns det er litt
F.v.: Hege Holmgard, Christine Johansen og Tore Nilsen, Kirsti R. Kolstø. De er sentrale i driften av Visitortjenesten, til Røde Kors i Vestfold. Anne Burdahl(t.h) Sitter i distriktsstyret til Vestfold Røde Kors og besøkte visitortjenesten nå nylig. Her står de foran brannbilen som er på Bastøya.
stress når de unge fuglene stikker for å finne seg kjæreste i slummen på andre siden av muren. Og da fuglenes yndlingstrær skulle bli hugget, vurderte hun og en ansatt å lenke seg fast i dem for å redde dem.
- Denne oppgaven vokser, som du skjønner, veldig på meg, sier hun og ler.
Lærerike møter
- Vi har gode samtaler og jeg har lært masse av henne. For eksempel har jeg lært mange fine og morsomme fakta om fugler og om hvordan livet kan bli som det blir. Vi har både hatt tåresamta-
ler og så har vi ledd overraskende mye sammen, forteller Astrid idet den ansatte kommer inn og sier at nå er timen ute.
De to sier «ha det bra» og Astrid forteller at det dessverre må bli to uker til de ser hverandre neste gang. Døra blir låst igjen bak oss og den ansatte følger oss ut i verden utenfor «the gated community». Der ute hvor de unge fuglene i «spurvemafiaen» leter etter kjærester. Der livet fortsetter som normalt for dem som ikke sitter i fengsel. Der ute i slummen, som den innsatte kaller den.
Hva kan du selv gjøre?
• Egenberedskap: Sørg for egenberedskap som anbefalt av DSB. Se sikkerhverdag.no/dinberedskap.
• Lokale planer: Sett deg inn i beredskapsplanene for din kommune. Vet du hvor oppmøtepunktene er dersom internett og telefon er nede?
• Beredskapsvenn: Tenk over hvem i nabolaget eller familien din som kan trenge ekstra hjelp, og bli en beredskapsvenn for dem.
• Bli frivillig eller medlem: Klikk deg inn på mittrodekors.no. Hvis du ikke kan være frivillig, kan du støtte Røde Kors ved å bli en fast giver. Dette bidrar til at organisasjonen kan beholde og kurse frivillige som en del av landets beredskap.
Beredskapsambulansen til Tønsberg Røde Kors Hjelpekorps, er nå en av tre beredskapsambulanser i Vestfold Røde Kors. Ambulansene bistår AMK med syketransporter, som akutthjelper og generell hjelpekorpstjeneste som søk, redning og sanitetsvakter.
Beredskap Rustet for fremtiden
Det har aldri vært mer gjort mer innsats og vært et større behov for den frivillige beredskapen enn det vi har sett de siste årene. Beredskap er ikke lenger noe for spesielt interesserte og Røde Kors styrker nå innsatsen på dette området ytterligere.
TEKST: KJERSTI VEEL KRAUSS/ BJØRN HJALMAR ANDERSEN FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN
Et nytt felles aksjonsstøtteverktøy testet og lansert for redningstjenesten i Norge. – Dette er et verktøy som vil være med å redde liv, sier distriktsrådslederen, for hjelpekorpsene i Vestfold, Kjetil Frydenlund.
FAKS er navnet på det nye felles aksjonsstøtteverktøyet som er tatt i bruk denne våren. Verktøyet vil forbedre samhandlingen mellom de ulike aktørene i lete- og redningsaksjoner. Med FAKS kan alle i redningstjenesten bruke og jobbe sammen i samme kart og få de samme oppdateringene.
Frydenlund, mener dette vil ha en stor betydning for fremtidige leteaksjoner.
– Jeg vil nesten kalle det en revolusjon innen søk og redning i Norge, sier han
Skapt av og for redningstjenesten FAKS er utviklet i samarbeid mellom Hovedredningssentralen, frivillige organisasjoner og politiet, med mål om å forbedre samhandlingen mellom aktørene. Frydenlund ser allerede nå at verktøyet vil gi en bedre situasjonsforståelse for alle involverte under aksjoner.
– Dette kommer til å heve kvaliteten og effektiviteten, gjør det enklere å håndtere all logistikken rundt en aksjon og å planlegge et bedre felles søk etter savnede, sier Frydenlund.
Med FAKS vil Røde Kors og redningstjenesten også bli bedre på å dele viktig informasjon. Det vil spare både tid og ressurser og bidra til raskere innsats ved aksjoner.
- Dette gjør at vi kan fokusere på vårt hovedmål: å finne savnede raskt og redde personer som trenger hjelp, sier Frydenlund.
– Hver gang krisene har rammet, har vi sett verdien av samarbeid mellom frivillige fra ulike aktiviteter og lokalforeninger. I slutten av
februar la Røde Kors frem beredskapsrapporten for 2024 og regjeringen la frem stortingsmeldingen om Norges totalberedskap i januar. Ordet «beredskapsvenn» ble i tillegg kåret til årets ord for 2024 av Språkrådet. Beredskap er definitivt blitt noe flere snakker om.
Distriktslederen, i Vestfold Røde Kors, Harald Halum, mener beredskap er et ansvar for alle i samfunnet.
- Vi er blitt flinkere de siste årene, men vi må alle fortsette å støtte og bidra til landets totale beredskap. Hver nye hendelse gir oss mer erfaring. Nødetatene forhåndsvarsler nå befolkningen raskere og tar grep så fort det er meldt ekstremvær, forteller Halum.
Han forklarer at det gir oss en unik mulighet til å kunne være godt forberedt på ulike hendelser. Alle som kan, må kunne ta vare på seg selv noen dager, slik at nødetatene kan fokusere på dem som trenger det mest i en krisesituasjon.
Lokal beredskap
Røde Kors i Vestfold har de siste årene jobbet med å høyne beredskapen lokalt over hele fylket. Vi tenker allerede mer helhetlig i organisasjonen og vi forbereder alle våre frivillige – enten de er i omsorgsaktivteter eller i hjelpekorpset – på at de er en del av vår beredskap. Røde Kors deltar i beredskapsmøter nasjonalt og lokalt og har samarbeidsavtaler med nesten alle kommuner i fylket om beredskap.
– Den frivillige beredskapen gjør en viktig innsats på stadig flere områder, samtidig som vi står i en usikker situasjon i verden, sier Halum.
De frivillige bidrar med ressurser, kompetanse og lokalkunnskap som er uvurderlige i de fleste krisesituasjoner forklarer han. Våre frivillige bistår med alt fra søk og redning til omsorg og støtte for berørte personer.
Hvor godt et samfunn klarer seg i en krise avhenger av mange faktorer. Robustheten og beredskapen til ulike institusjoner, samt evnen til å være fleksible og koordinere seg godt på tvers av organisasjoner, spiller en stor rolle. Innsatsen til den vanlige mann eller kvinne i gata og deres evne til å engasjere seg og hjelpe andre er også vesentlig når samfunnet opplever kriser.
- Du behøver ikke være en spesialtrent hjelpekorpser for å kunne lage mat til evakuerte eller gjøre andre omsorgsoppgaver i en krisesituasjon. Disse tingene er også en viktig del av vår totale beredskap, sier Halum.
Vi trenger flere frivillige i alle aktiviteter og er også interessert i mennesker som kan engasjere seg i en krisesituasjon. Flere av våre frivillige kan være utilgjengelige som frivillige for Røde Kors på grunn av forpliktelser på jobb, med familie eller i andre samfunnskritiske roller. Dersom krisen varer over tid, trenger vi mange hender og hoder til å løse både små og store oppgaver.
Vil du bli frivillig? Klikk deg inn på mittrodekors.no. Hvis du ikke kan være frivillig, kan du støtte oss ved å bli en fast giver eller bruke pantelotteriet. Da støtter du opp om vår og landets beredskap. Dette hjelper oss med å beholde og kurse våre frivillige som en del av landets beredskap.
Bli frivillig og lære noe nytt?
Våre frivillige har kompetanse innen:
• Psykososial førstehjelp og beredskap: Hvordan snakke med mennesker som har opplevd noe dramatisk.
• Kunnskap om sårbare eldre, flyktninger, barn og unge.
• Førstehjelp, ambulanse/syketransport, søk og redning, samt annen bistand til helse, brann og politi.
– Vi vil gjerne takke alle som trykker på Røde Kors-knappen og støtter oss med panten sin på den måten. Det kan kanskje føles som småpenger når man putter noen flasker inn i automaten, men for oss er dette helt avgjørende midler for vårt arbeid, sier lokalforneingslederen, i Sandefjord Røde Kors, Kine Grande.
Rekordinntekter fra panten
Totalt fikk Røde Kors-foreningene i Vestfold 3,5 millioner kroner fra Pantelotteriet i 2024. Disse midlene er helt avgjørende for vårt arbeid og gjør at vi blant annet kan gi et godt tilbud til mange barn og unge her lokalt.
TEKST: TORKEL VIK OG BJØRN HJALMAR ANDERSEN FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN
Midlene bruker Røde Kors på en rekke forskjellige aktiviteter, blant annet på hjelpekorpset, omsorgstjenester og beredskap. Gjennom flere år har også både behovet og tilbudet til barn og unge økt kraftig. Her skiller, bl.a. Sandefjord Røde Kors seg ut.
Inntektene fra Pantelotteriet til Sandefjord Røde Kors økte med 12 prosent i fjor, og til sammen fikk lokalforeningen hele 903 388 kroner. Det er mest i Vestfold.
Inntektene fra Pantelotteriet har blitt en av Sandefjord Røde Kors’ viktigste inntektskilder. I fjor fikk de inn over 900 000 kroner. Det er ny rekord.
– Vi ser at det er veldig mange som ønsker seg sosiale og aktive tilbud som er noe annet enn bare idrett. Så interessen for både Barnas Røde Kors og Fellesverket har økt noe enormt de siste årene. Vi har nå tre forskjellige grupper som er med i Barnas Røde Kors her på Røde Kors-huset i Sandefjord. Noen er mellom syv og tretten, og noen er fra tretten til seksten år. Her er det en stor variasjon av aktiviteter, med alt fra friluftsliv, førstehjelp, forskjellige typer håndverk til turer til aktivitetsparker og besøksgårder. Dette er aktiviteter som koster en del penger å gjennomføre, og hvor midlene fra panten er viktig, forteller lokalforeningslederen, i Sandefjord Røde Kors, Kine Grande.
Pantepengene er også avgjørende for at de skal ha et omfattende tilbud på møtestedet Fellesverket i Prinsensgate. Det er et samarbeid med Sandefjord kommune, og drives av 30 frivillige voksne, 50 ungdommer i arbeidstrening og tre ansatte fordelt på 2,5 årsverk. I fjor hadde de besøk av 11.000 ungdom mellom 16 og 23, en økning på rundt ti prosent fra året før.
– Behovet for slike sosiale møteplasser er tydelig og økende. Her får mange nye venner, i trygge omgivelser. Her kan man få et varmt måltid, spille spill, se en film og lære nye ting på et av mange kurs. Vi fanger opp de behovene vi ser, og har også arrangert svømmetreningen. I april åpnet vi et nytt musikkstudio som har blitt veldig populært, sier Grande.
LARVIK