Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse, og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk.
Upartiskhet
Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, etnisitet, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst.
Nøytralitet
For å kunne bevare alles tillit, skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti, eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk karakter.
Uavhengighet
Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødssituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selvstendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Kors-prinsippene.
Frivillighet
Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig deltakelse, og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler.
Enhet
I hvert land kan det bare være én nasjonalforening. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet.
Universalitet
Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor nasjonalforeningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre.
Peter oppfordrer folk til å kose seg på festival, men følg rådene i festialvettreglene.
HJELPEKORPSENE ER PÅ PLASS PÅ MANGE AV FESTIVALENE I VESTFOLD I SOMMER.
Festivaltips fra Røde Kors
Sommer i Vestfold er, for mange, det å dra på musikkfestivaler og andre store arrangementer rundt om i fylket.
Det «kryr» av store og små festivaler og med et mangfold av temaer og innhold.
For hjelpekorpsene i Vestfold er dette en av de mest hektiske periodene i løpet av året og de er godt forberedt.
Frivillige fra Røde Kors, bruker sin ferie til å stå i beredskap for fylkets ferierende og det helt uten betaling.
Som reglen er det, heldigvis, få ambulanseoppdrag for Røde Kors under disse arrangementene, men det er likevel flere eksempler på viktigheten av at Røde Kors er på plass når ulykken først er ute.
Beredskapsrådgiver, ved distriktskontoret til Vestfold- og Telemark Røde Kors, Peter Meyer, oppfordrer, de som skal på festival i sommer, om å sette seg inn i, å følge «Festivalvettreglene»
Noen gode råd til festivalvett fra Vestfold Røde Kors
1. Drikk mye vann. Ha en flaske med deg som du passer på å fylle, ikke minst når du blir stående i en tett folkemasse på en konsert. Det blir fort veldig tett og varmt
2. Beskytt hørselen din. Bruk øreplugger eller annen beskyttelse, og tenk spesielt på barna!
3. Sjekk værmeldingen og kle deg deretter
4. Husk cap eller hatt for å beskytte hodet mot solen
5. Bruk solkrem!
6. Sørg for at du har drukket nok (uten alkohol) og spist før du går på festival
7. Ikke glem å ta med nødvendige medisiner, og ikke minst vær klar over at alkohol ofte endrer effekten på medisiner
8. Og sist, men ikke minst: Kos deg nyt festivalen og konsertene!
Tekst & foto:
Bjørn Hjalmar Andersen
Ferie for alle - Det enkle er ofte det beste
Sommerferien nærmer seg, og mange barnefamilier har allerede lagt sine planer.
”I Røde Kors aktiviteten "ferie for alle", slår vi et slag for de mer tradisjonelle ferieaktivitetene som mange av oss er vokst opp med .
TEKST: EIVIND HANCHE-OLSEN, RÅDGIVER VED VESTFOLD- OG TELEMARK RØDE KORS DISTRIKTSKONTOR
Noen gleder seg mens andre gruer seg på grunn av dårlig økonomi, lite nettverk eller andre årsaker som gjør at foreldre opplever å ikke strekke til. På sosiale medier kan man lese om familier som skal til «syden» eller andre eksotiske destinasjoner i løpet av ferien.
En naturlig snakkis mellom barna på skolen er også hva de skal gjøre i sommer, der noen har mindre å fortelle enn andre. Men er virkelig en
uke på stranda i Spania, Tyrkia eller Thailand med all inklusive det som gir barn de beste ferieopplevelsene? Og er ikke de mer vanlige ferieaktivitetene i nærmiljøet som bading, fiske krabber, spille fotball eller skogstur bra nok lengre? Har vi voksne lagt lista for høyt for hva som er en god ferieopplevelse?
I Røde Kors aktiviteten ferie for alle slår vi et slag for de mer tradisjonelle ferieaktivitetene som mange av oss er vokst opp med. Ikke fordi de er de billigste, men fordi vi ser den positive responsen vi får fra barn som er med på våre ferieopphold. Her snakker vi om gutten som er ute i seilbåt for første gang, de to jentene som ikke kjente hverandre dagen før som har latterkrampe når de prøver å navigere en kano eller de tre guttene som tar løpefart og hopper fra brygga. I tillegg til aktivitetene skjer det noe magisk som kanskje er enda viktigere, barn treffes på tvers og nye vennskap oppstår. For noen blir disse uformelle møtene starten på et langvarig vennskap.
Hva som er en god ferieopplevelse er selvfølgelig subjektivt, men vi oppfordrer foreldre og voksne til å prøve å se sommeraktiviteter ut fra barnas perspektiv og behov. Et hovedmål med ferie for alle er at barna skal ha fine historier å fortelle når de kommer tilbake på skolen, og når vi ser barnas glede og leser familienes evaluering i etterkant av ferieopphold tror jeg vi har funnet en god oppskrift.
Lauritzen(Tønsberg) og
er
av
”«Jeg møter opp på våkevakt og får beskjed om at pasienten er veldig urolig og har dødsangst. Jeg går inn i rommet, sier noen vennlige ord, tar hånden og stryker lett på armen. Og sakte men sikkert roer pasienten seg og sovner. Jeg ser at som våker gjør jeg en stor forskjell for et menneske i sine siste timer av livet, og det varmer i hjertet mitt»
Sammen om å utvide Våketjenesten
Røde Kors ønsker å bekjempe ensomhet i alle livets faser, også når livet går mot slutten. For i den siste fasen av livet er vi mennesker på vårt mest sårbare. Røde Kors har et motto om at ingen skal måtte dø alene, med mindre man selv har uttrykt ønske om det.
TEKST: INGER MARIE MOE, RÅDGIVER VED VESTFOLD OG TELEMARK RØDE KORS DISTRIKTSKONTOR FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN
I Norge dør det om lag 45000 mennesker hvert år, og nesten halvparten av dem dør på et sykehjem eller annen helse- og omsorgsinstitusjon. Til tross for at vi har godt utbygde helse- og omsorgstjenester, vet vi at ressursene og bemanningen i denne sektoren stadig blir mer presset og knappe.
Og det er her de frivillig i Våketjenesten kommer inn og gjør en utrolig viktig innsats. Våkere fra Røde Kors gir nærhet og tilstedeværelse for døende mennesker som enten ikke har pårøren-
de, eller der hvor pårørende ikke kjenner seg i stand til å våke selv eller har behov for avlastning. Noen sovner stille inn uten dramatikk, andre er redde eller urolige. I livets siste fase er mennesker på sitt mest sårbare.
Våketjenesten er kanskje blant de mindre kjente aktivitetene i Røde Kors, men vi tror den vil bli viktigere og mer synlig i tiden som kommer. Med den spådde eldrebølgen som er ventet å komme, i tillegg til trange kommunebudsjetter i eldreomsorgen, vil det bli et stadig økende behov
for våkere. Aktiviteten etableres nå i stadig flere lokalforeninger rundt om i Norge.
Her hos oss i Vestfold har Våketjenesten allerede eksistert noen år i Sandefjord og Sande lokalforeninger. Nå utvides aktiviteten og både Tønsberg og Nøtterøy-Tjøme-Hvasser vil fra høsten av tilby tjenesten. Det vil da være hele 5 lokalforeninger i Vestfold som tilbyr våketjeneste.
Anne Alexandra Meyer er leder for våketjenesten i Sandefjord Røde Kors og er selv aktiv våker.
Grethe
Anne Meyer(Sandefjord)
to
flere våkere som nå er med å videreutvikle og utvide Våketjenesten til Vestfold Røde Kors framover.
VÅKETJENESTEN I SANDEFJORD, SANDE, TØNSBERG OG NØTTERØY / TJØME TRENGER FLERE FRIVILLIGE!
Kunne du tenke deg å bli med i et givende fellesskap og gjør en meningsfylt oppgave?
Vi arrangerer kurs for nye våkere lørdag 31. august 2024 kl. 10-15 på Distriktskontoret i Tønsberg.
For mer informasjon om Våketjenesten eller påmelding til kurs, kontakt Inger Marie Moe, rådgiver på Distriktskontoret:
T: 932 20 593, E: inger.marie.moe@redcross.no
Hun brenner for å lindre ensomhet hos mennesker i den siste del av livet. Selv om de fleste har noen ved sin side, enten pårørende eller en litt for travel pleier, skjer det ofte at mennesker dør uten at noen er der, forteller hun.
- Å være våker kan kanskje høres ut som en tung og trist oppgave, men jeg opplever det aldeles ikke slik. Jeg føler meg privilegert som får være til stede for et menneske akkurat i denne stunden og kan følge vedkommende ut av livet. Det oppleves som veldig meningsfylt.
Anne forteller også at hun har møtt mange pårørende som er utrolig takknemlig for tilbudet fra Våketjenesten.
- De pårørende kan være slitne og trenger avlastning. Det er godt å kunne være til hjelp slik at de kan få en god natt søvn, vel vitende om at deres kjære ikke er alene.
Hun forteller at det ikke er uvanlig at pårørende selv er gamle eller pleietrengende, og derfor ikke har anledning til å våke over sine familiemedlemmer.
Grethe Lauritzen er ny aktivitetsleder for våketjenesten i Tønsberg Røde Kors, som nå er under
etablering. Hun er travelt opptatt med å bygge opp en god og velfungerende gruppe frivillige, sørge for kurs og opplæring samt etablere et godt samarbeid med kommunen og helsehus.
Med sin bakgrunn som sykepleier gjennom et langt yrkesliv, vet Grethe bare altfor godt at helsepersonell ofte jobber under stort press og at tiden ikke alltid strekker til. Omsorg ved livet slutt er noe hun brenner særlig sterkt for.
- Å kunne bidra med min erfaring og frivillige innsats for en utsatt og sårbar gruppe, oppleves som svært givende og meningsfylt.
- Vi etablerer i første omgang en samarbeidsavtale med Hogsnes Helsehus i Tønsberg, og satser på å kunne starte opp med våkevakter fra september måned, forteller hun. -Vi tenker det er fint å starte ett sted, men ønsker naturligvis å kunne utvide tilbudet etter hvert som vi får erfaring og kommer godt i gang. På Hogsnes Helsehus har vi blitt tatt veldig godt imot og vi tror det blir et veldig godt samarbeid.
- Vi gleder oss til å ta fatt på oppdragene, og håper det er flere frivillige som kunne tenke seg å delta i denne viktige og meningsfulle aktiviteten, avslutter hun.
De frivillige i Våketjenesten har gjennomgått grundig opplæring og er godt kvalifisert og forberedt for jobben. Mange har bakgrunn fra helsesektoren, men det er på ingen måte et krav eller forutsetning. En våker utfører ikke oppgaver av helsefaglig karakter, men gjør de samme oppgavene som en pårørende ville ha gjort. En våker har naturligvis også signert både etikk- og taushetserklæringen i Røde Kors.
Typiske oppgaver for en våker vil være:
• være til stede og nærværende
• berolige, samtale, lytte
• holde i hånda
• vise omsorg og skape ro
• avlaste, samtale og støtte de pårørende
En våkevakt varer mellom 3 og 4 timer.
Hjelpekorpsene satser på rolig sommer
Sommerferietips fra Røde Kors
Hjelpekorpsene, i Vestfold, har forsterket sin beredskap i sommer, men håper på en rolig sommer med få skader, søk- og redningsoppdrag.
Hold deg trygg på tur med våre råd ved ekstremvarme, drukning og førstehjelp.
TEKST & FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN/RØDE KORS
I disse dager strømmer det til med ferierende til sommerfylket Vestfold. Våre hjelpekorps står derfor i ekstra beredskap i ukene som kommer.
Ved siden av å stille på en rekke sanitetsvakter på festivaler, sportsevenement og andre arrangementer, står Røde Kors Båten Veritas, på Tjøme i beredskap døgnet rundt og våre mannskaper står klare til å rykke ut på søksog redningsoppdrag.
Om du tilbringer sommerferien hjemme eller i utlandet, kan det å gi førstehjelp både til deg selv og andre, redde liv.
Her får du oppdaterte råd fra Røde Kors om hvordan du håndterer drukning, ekstremvarme og skader dersom ulykken skulle være ute.
Heteråd
I Norge vet vi godt hvordan vi skal beskytte oss mot kulde, men vi er ikke like forberedt på ekstremvarme. Klimaet endres, og vi kommer til å oppleve hetebølger i økende grad. En rekke helseplager kan knyttes direkte til overoppheting, og i verste fall kan ekstremvarme ha dødelige konsekvenser. Her er Røde Kors´ ni råd i varmen:
1. Hold deg i skyggen på de varmeste dagene.
2. Drikk vann ofte, selv hvis du ikke føler deg tørst.
3. Pass på de aller yngste, eldre, og kronisk syke familiemedlemmer, venner og naboer – de tåler høye temperaturer dårligst.
4. Oppsøk hjelp hvis du føler deg dårlig og får symptomer på overoppheting – som hodepine, svimmelhet, forvirring, høy kroppstemperatur og kvalme.
5. Hjelp andre med symptomer på overoppheting eller dehydrering, til å kjøle seg ned, få i seg vann, og søke akutt hjelp hvis de trenger det.
6. Sjekk værmeldingen før du legger dagsplanen! Hvis du skal jobbe ute, trene mye eller gå i fjellet om sommeren er det viktig at du tar lange pauser når dagen er på sitt varmeste.
7. Vær forsiktig når du bader – bad ikke alene, og overvurder ikke dine egne svømmeevner.
8. Hvis du føler deg for varm innendørs, så kan en luftetur i skogen, en tur på biblioteket, eller et besøk på museum eller kjøpesenter være en god måte å kjøle seg ned på.
9. Hold soverommet så kjølig som mulig, det gir bedre hvile og toleranse i heten.
Førstehjelp ved drukning
Drukning kan inntreffe både i grunt og dypt vann. I Norge hvor vi kan ha kaldt vann også om sommeren, bør vi være ekstra påpasselig. Når kroppen utsettes for kaldt vann, kan det føre til raskere pusting, redusert vurderingsevne, svekkede muskler og reduserte svømmeferdigheter. Dette kan lede til en panikktilstand, hvor personens evne til å tenke klart og handle fornuftig avtar betydelig.
Som livredder er det avgjørende å vurdere både din egen sikkerhet og situasjonen nøye. Ikke forhaste deg, men prøv likevel å gjøre tiltakene under på en effektiv og kontrollert måte:
1. Egen sikkerhet: Du skal ikke gjøre noe som setter deg i livsfare.
2. Varsle om hjelp: Rop om hjelp og ring 1-1-3 umiddelbart.
3. Vurder situasjonen: Se om personen er alene, vurder avstanden, og se om det finnes flytemidler eller andre hjelpemidler i nærheten. Vurder vannforhold som temperatur, bølger og strøm.
4. Kommuniser: Signaliser til personen i vannet at du har oppfattet situasjonen.
5. Redd personen: Sørg for å få personen tilbake til trygg grunn, men husk alltid på din egen sikkerhet først (punkt 1).
Etter redningsaksjonen
Det er viktig å oppsøke legehjelp etter en situasjon ved nær drukning, selv om personen virker uskadd. Dette er kanskje spesielt viktig når det gjelder små barn og eldre mennesker. Men uansett alder, så kan vann i lungene føre til sekundærdrukning eller tørrdrukning. Symptomer på dette kan komme mange timer etterpå:
1. Den som holdt på å drukne blir uvanlig slapp eller trøtt.
2. Pustevansker, brystsmerter, hoste eller oppkast.
3. Unaturlig adferdsendring.
4. Tegn på nedsatt blodsirkulasjon (blek, kald og klam hud, blå lepper)
Ring 1-1-3 eller kontakt legevakt hvis noen av symptomene over dukker opp i etterkant av en drukningshendelse. Dette har potensiale til å være en livsfarlig situasjon!
Førstehjelpsutstyr ved skader
Ha alltid med grunnleggende førstehjelpsutstyr som plaster, kompresser eller enkeltmannspakker er viktig for effektiv sårbehandling i tursekk eller eske. Kjøp førstehjelpsskrin i vår nettbutikk her.
1. Om du ikke har slikt førstehjelpsutstyr tilgjengelig, bruker du det du har; sjal, klær eller plastfolie kan brukes til å dekke til og beskytte et sår.
2. Ved bruddskader må du få vekten av det skadde området. Stabiliser så godt du kan med det du har, for å lindre smerte og redusere skadeutviklingen. Ta kontakt med legevakt eller 1-1-3 for bistand til hvordan du skal stabilisere akkurat den skaden som du håndterer der og da.
Hjelpekorpsene satser på en rolig sommer, men er klare til å rykke ut om det blir behov.
Besøksvenn Anne Meyer.
Besøkstjenesten feirer 75 år!
TEKST: INGER MARIE MOE, RÅDGIVER VED VESTFOLD OG TELEMARK RØDE KORS DISTRIKTSKONTOR FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN
Besøkstjenesten feirer 75 år i år. Vi kjenner alle historien om Jens Meinich som i 1949 etablerte aktiviteten «pasientvenner», som senere utviklet seg til å bli besøksvenner og besøkstjenesten. Og det er fra ham vi har det fine sitatet «Den beste medisin for et menneske er et annet menneske», som fremdeles er grunnverdien og essensen i hva besøkstjenesten står for.
Hver dag, over hele Norge, besøker frivillige i Røde Kors mennesker som av ulike årsaker kjenner på ensomhet og ønsker mer kontakt med andre. I tillegg organiseres et mangfold av andre sosiale møteplasser og treffpunkt.
Gratulerer med jubileet og tusen takk til alle dere som hver uke gir av deres tid og utgjør et lyspunkt i en annens liv og hverdag.
75 års jubileet skal naturligvis markeres og feires, både på nasjonalt nivå, i distriktet og ute i lokalforeningene. Fra distriktets side planlegges det en markering under Frivilligkonferansen som skjer i Tønsberg 26-28. oktober. Vi håper mange besøksvenner i Vestfold vil finne veien hit, og delta på markeringen. Velkommen til dere alle!
Det finnes tusenvis av fine og rørende historier fra Besøkstjenestens 75-årige virke. Den følgende historien er en vakker liten øyeblikksberetning
om et møte mellom besøksvenn Anne Meyer og hennes besøksmottaker. Takk til Anne for at du deler denne fine skildringen.
«Jeg er så heldig å få lov til å være besøksvenn. En oppgave flere burde tenke på som en glede for seg selv og andre. Jeg er hos en dame på snart 100 år og selv er jeg 51. Jeg er hos henne en dag i uken og tar henne med ut og rusler litt i gatene, drar på kafe eller ordner litt praktisk, tar henne til legen eller en liten kjøretur. Hun er relativt sprek for alderen og hopper ut og inn av bilen selv og liker å følge med på det som skjer, men til tider kan det bli svært ensomt å være så mye alene. Hun blir selvsagt trist av all ensomheten, så når jeg kommer og roper "Hei, det er Anne" så spretter hun opp av stolen og møter meg i gangen med åpne armer. Vi klemmer og småprater litt i gangen, før vi setter oss og tar en prat om hvordan hun har hatt siden sist, og høre hva hun har lyst å gjøre denne dagen. Hun har pyntet seg og ønsker å komme litt ut og se andre ting enn gardinene i leiligheten som hun ser hver dag.
Jeg ser øynene glitrer og hun sier "jeg er så glad for å se deg", jeg svarer "tusen takk og det samme til deg, alltid hyggelig å komme til deg vettu, vennen min". Vi småtøyser litt også sier hun "
jeg skjønner ikke at du gidder å komme til meg, for jeg er jo ei gammal slem kjerring.... Vi ler litt så sier jeg med latter at "nei, det skjønner ikke jeg heller" og da ler hun så godt at hun nesten triller ut av stolen. Vi kjenner hverandre godt og vet hvor vi har hverandre. Jeg kjenner det varmer veldig i hjertet mitt når jeg ser henne så glad. Vi tøyser mye når vi er sammen og hun har masse humor og latteren sitter løst.
En dag skulle jeg følge henne til legen og da jeg ringte på døren og åpnet, så ble hun hoppende glad og omfavnet meg når jeg kom for å hente henne. Hun hadde grublet mye på hvordan hun skulle klare alt dette alene. Jeg sa " nei, dette gjør vi sammen, jeg skal kjøre deg og ta vare på deg og få deg trygt hjem. Jeg så at øynene hennes ble glade. Vi tok legebesøket og dro deretter på kafe og kjørte oss en tur. Hun koset seg masse. På vei hjem var det et lite stykke å gå fra der vi parkerte bilen og frem til der hun bor. Da kjente jeg en spinkel, gammel hånd bore seg inn i min. Hun grep tak og sa " jeg er så glad i deg". Jeg kjente hjertet mitt fylles av glede og takknemlighet for at jeg får lov til å bety så mye for et annet menneske. Jeg takket og sa at det var gjensidig, og slik gikk vi hjem hånd i hånd, og begge to var fylt med glede og varme i hjertet.
