før
etter
StPaul før og etter skipsbesøk
Figur 42. Kartlegging valg/holdninger før og etter skipsbesøk. Da rekrutteringsbehovet i stor grad dreier seg om personell med teknisk bakgrunn er det antagelig for sent å begynne informasjonskampanjer rettet mot de tekniske utdanningsinstitusjonene hvis man skal påvirke antallet av kvinnelige søkere til maritim næring. Informasjon- og motivasjonskampanjene bør i større grad starte før elevene har tatt valg som påvirker bl a mulighetene til å søke videre utdanning innenfor tekniske fag (realfag valg osv). Om ikke valgene er tatt i ungdomsskolen så er neste korsvei videregående skole. Også her var det et skrikende behov for mer kunnskap, elevene konkluderer for det meste med at de ikke velger maritim næring fordi de ikke vet nok om det. Når det gjelder rekruttering av kvinner til maritim næring etter endt utdanning, virker det som om de større bedriftene allerede driver en del informasjonsvirksomhet rettet mot høyere økonomisk utdanning (NHH/BI) og høyere teknisk utdanning (HiB og NTNU primært). At kvinner har en veldig lav prosentandel av lederstillinger innenfor maritim kan forklares med at rekrutteringsbasen internt i bedriftene er begrenset når det gjelder relevant kompetanse. Et stort flertall av de ansatte har enten regnskap eller HR bakgrunn noe som sjeldent kvalifiserer til toplederstillinger. I praksis betyr det at skal man øke prosentvis andel av kvinner i ledelsen må man tenke rekruttering fra andre næringer eller rett fra høyere utdanning/trainee ordninger. Skal dette lykkes må den maritime næringen fremstå som en attraktiv næring og ha en mer aktiv holdning til det å markedsføre seg ovenfor velutdannede kvinner.
43