Page 1

Forprosjekt Flere kvinner inn i maritim nÌring Støttet av: Hordaland Fylkeskommune Innovasjon Norge Stiftelsen Neptun Bergen Bergens Rederiforening


1.

INTRODUKSJON ............................................................................................................................. 3

2.

OVERORDNET STRATEGI FOR MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN ............. 3

3. PROSJEKT SØKNAD ...................................................................................................................... 4 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTIDEEN ................................................................................................................. 4 2. MÅL FOR EVT FRAMTIDIG HOVEDPROSJEKT (EFFEKTMÅL): .......................................................................... 4 3. MÅL FOR FORPROSJEKTET (EFFEKTMÅL OG PRODUKTMÅL)......................................................................... 4 4. AKTIVITETER I FORPROSJEKTET .................................................................................................................... 5 5. TIDS- OG RESSURSPLANER............................................................................................................................ 6 6. ORGANISERING – RAPPORTERING................................................................................................................ 6 7. BUDSJETT OG FINANSIERING........................................................................................................................ 7 8. KRITISKE RISIKOFAKTORER FOR FORPROSJEKTET ......................................................................................... 7 4.

SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 9

5.

FASE 0 – DEFINERING .............................................................................................................. 14 OM MARITIM NÆRING I REGIONEN .................................................................................................................... 15 OM MARITIM UTDANNING I REGIONEN .............................................................................................................. 15 OM MARITIM FOU I REGIONEN ......................................................................................................................... 16 INNDELING I KATEGORIER ................................................................................................................................. 16

6.

FASE 1 KARTLEGGING............................................................................................................... 17 OPPSUMMERING MARITIM INDUSTRI ........................................................................................................................ 18 Omsetting .................................................................................................................................................... 18 Ansatte ........................................................................................................................................................ 19 Type stillinger og fordeling Rederier............................................................................................................ 21 Type stillinger og fordeling utstyrsleverandører.......................................................................................... 23 Type stillinger og fordeling verft.................................................................................................................. 24 Type stillinger og fordeling tjenesteindustri ................................................................................................ 25 Holdninger i bedriftene................................................................................................................................ 26 Rekruttering................................................................................................................................................. 26 REKRUTTERINGSBASE ............................................................................................................................................. 30 OPPSUMMERING UTDANNINGSINSTITUSJONER: ........................................................................................................... 31 Oppsummering kartlegging Ungdomsskole og Videregående: ................................................................... 31 Oppsummering kartlegging av maritime videregående og maritim Fagskole: ........................................... 33 Oppsummering SKSK: .................................................................................................................................. 37 Oppsummering BTF: .................................................................................................................................... 38 Oppsummering NHH.................................................................................................................................... 39 Oppsummering HiB...................................................................................................................................... 40 Oppsummering UiB...................................................................................................................................... 41

7. FASE 2 ANALYSE............................................................................................................................. 42 8. INNSPILL TIL FASE 3 ................................................................................................................ 44 VEDLEGG I - MARITIME BEDRIFTER ................................................................................................................ 46 REDERIER ......................................................................................................................................................... 46 VERFT/VERKSTEDER........................................................................................................................................ 46 UTSTYRSLEVERANDØRER ................................................................................................................................ 46 TJENESTEINDUSTRI .......................................................................................................................................... 47 UTDANNINGSINSTITUSJONER ........................................................................................................................... 47 INTERESSEORGANISASJONER .......................................................................................................................... 48 FOU MILJØER ................................................................................................................................................... 48 VEDLEG II - INTERVJUGUIDER ......................................................................................................................... 49 OVERSIKT OVER INTERVJUGUIDE TIL ELEVER/STUDENTER ............................................................................................... 49 VEDLEGG III .................................................................................................................................................... 53 OVERSIKT OVER DYBDEINTERVJUER ........................................................................................................................... 53

2


1. Introduksjon Det å rekruttere sjøfolk har vært en av de største utfordringene til den maritime næringen de siste årene. Store kampanjer, blant annet i regi av Maritimt Forum, har gitt resultater. Kampanjen ”ikke for alle” har appellert til ungdommen og har vist hvor attraktiv og interessant næringen er. I 2009 var det ny rekord i antall søkere til maritime høyskoler, fagskoler og videregående skoler. I forhold til alle typer stillinger i næringen vil det være et stort behov for høy kompetanse. Blant annet vil rederinæringen i Bergensregionen oppleve et omfattende generasjonsskifte av nøkkelpersonell de nærmeste 5 – 10 årene. For å motvirke dette, har Bergens Rederiforening og Maritimt Forum Bergensregionen gjennomført et trainee-program kalt Shippingtrainee de siste tre årene. Programmet har siden starten i 2006 vært en suksess og nær 30 traineer er blitt utdannet i rederiene i Bergen. Men totalt sett er antall norske sjøfolk kraftig redusert og dette svekker også rekrutteringen til maritime stillinger på land. Tilføring av kompetanse er avgjørende for den maritime næring i alle typer stillinger. Og kvinner utgjør 50% av talentpotensialet! Skal man rekruttere flere folk inn i næringen, må man også rekruttere flere kvinner på alle nivåer. Andelen som søker seg til maritime yrker er altfor lav: Av 87 elever som startet på de tre maritime videregående skolene i Hordaland høsten 08, var det kun 6 kvinner. Det er et svært lavt tall. Kvinneandelen i søknader til høyskoler og maritime stillinger er også lav. Maritimt Forum Bergensregionen vil aktivt engasjere seg i tiltak som kan bidra til å øke kvinneandelen i de maritime næringer. I første omgang har Maritimt Forum Bergensregionen etablert et forprosjekt med støtte av Hordaland Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Siftelsen Neptun Bergen og Bergens Rederiforening som skal kartlegge situasjonen og danne grunnlaget for et hovedprosjekt. Forprosjektet skal også komme med anbefalinger til hovedprosjektet når det gjelder konkrete handlingsplaner for å øke rekruttering av kvinner til den maritime næringen. Sentrale aktører fra næringen vil være med og bidra med input i forprosjektet. I planleggingsarbeidet av forprosjektet har WISTA, Women´s International Shipping & Trading Association, bidratt mye, og vil være en tett samarbeidspartner videre. Som det fremgår av prosjektsøknaden i punkt 2 så er forprosjektet delt opp i 0-3 faser. Fase 0 i punkt 5 omhandler definisjonen av den regionale maritime industrien og relevant utdanning i forhold til den gruppen bedrifter som skal omfattes av prosjektet. Punkt 6 (Fase 1) tar for seg selve kartleggingen av næringen, inklusive maritim tjenesteindusti: omsetning, antall og type stillinger, kvinneandel, fremtidig rekrutteringsbehov og ønsket kompetanse/bakgrunn. På tilbudssiden blir studenter og elever intervjuet for å kartlegge interesse, kunnskap om den maritime næringen og behovet for tilpassede tilbud både når det gjelder utdanning og fremtidige karrieremuligheter. Selv om målgruppen primært består av kvinnelige elever/studenter er det også tenkt at rekrutteringsbehovet skal omfatte både kvinner og menn. Etterhvert som samfunnet endrer holdninger i forhold til likestilling og menns rettigheter i forhold til barn og tilstedeværelsen i familielivet, er behovet for tilpassing av arbeidsforhold ikke bare et særeget behov for fremtidig kvinnelige arbeidstakere. Dette er den mest omfattende delen av forprosjektet. Kartleggingen skal siden danne grunnlaget for analysen (Fase 2) i punkt 7. Punkt 7 omhandler Fase 2 og analyse av den informasjonen som er innsamlet i Fase 1. Det som blir sentralt i punkt 7 blir å identifisere kritiske suksessfaktorer mht rekruttering av fremtidig (kvinnelig) arbeidskraft. Det igjen blir grunnlaget for de innspill som forprosjektet skal komme med i Fase 3 (punkt 8).

2. Overordnet strategi for Maritimt Forum Bergensregionen Prosjektet ”Flere kvinner inn i maritime yrker” må sees i sammenheng med MFB’s visjon for den maritime næringen i Bergensregionen:

Bergensregionen – en maritim region i verdensklasse Ett av hovedmålene til MBF er at Bergensregionen skal være fremst i verden innen maritim kompetanse, med maritime utdannigs-, forsknings- og utviklingsmiljøer i topp internasjonal klasse. Regionen må derfor satse

3


betydelige krefter på å tiltrekke seg arbeidskraft som ikke bare skal evne å nyttiggjøre seg av eksisterende kunnskapsbaser men også videreutvikle klyngens betydning både nasjonalt og internasjonalt. I den forbindelse er kvinner en utappet ressurs. Ved hjelp av kartlegging , synliggjøring og forslag til handlingsplaner håper MBF å kunne bidra til å gjøre en karriere innenfor den maritime industrien attraktiv også for kvinner. MFB som organisasjon har som ett av sine hovedmål å bidra aktivt med å bygge opp et sterkere maritimt utdannings- og forskingsmiljø i regionen (Kunnksapsklyngen). Også her kunne det være nyttig å se på hva som skal til for å øke rekrutteringen av kvinner.

3. Prosjekt søknad Prosjekt: Forprosjekt ”Flere kvinner inn i maritim næring ” Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: Slutt:

Maritimt Forum Bergen, Olav Kyrresgt 11, 5014 BERGEN Kari Marie Mohr Svenke Mai 2009 November 2009

1. Bakgrunn for prosjektideen •

Det er estimert et behov på ca 9000 nye sjøfolk de neste årene. I tillegg er antall norske sjøfolk kraftig redusert og dette svekker rekrutteringen til maritime stillinger på land. Tilføring av kompetanse er avgjørende for den maritime næring i alle typer stillinger. Kvinner utgjør 50% av talentpotensialet! Det er få eller ingen kvinnelige søkerne til maritim utdanning. – Av 87 elever på maritime videregående skoler, er det kun 6 kvinner – Lav kvinneandel også til fagskoler, maritime høyskoler og universitet Det er få kvinner i maritim næring (alle nivå) – Er det pga manglende kunnskap om næringen? – Er det fordi maritim næring ikke oppleves som attraktiv for kvinner ? – Bedriftenes holdinger? – Andre grunner? Maritimt Forum Bergensregionen har som målsetting at Bergen skal utvikles til å bli et internasjonalt ledende maritim senter. En konsekvens av dette er at Bergen må være i forkant for å utvikle næringen og tiltrekke seg kompetanse og talenter. Målrettet satsing har i andre land gitt konkrete resultater, noe som tydelig kommer frem av grafene i figur 1 (Nederst i dokumentet) som viser økningen i antall kvinnelige deltakere i Master programmet ”Shipping og Logistikk” ved Handelshøyskolen i København.

2. Mål for evt framtidig hovedprosjekt (effektmål): –

Øke andel kvinner i maritim næring gjennom • Flere kvinnelige søkere til maritim utdanning (20% økning) • Flere kvinner som starter og fullfører maritim utdanning (20 % økning) • Flere kvinner inn i tekniske og operative stillinger (20% økning) • Flere kvinner som havner inn i maritim næring etter endt utdanning (20% økning) • Flere kvinner inn i (maritime) lederstillinger (20% økning) • Rekrutteringsplan

3. Mål for forprosjektet (effektmål og produktmål) • •

Prosjektrapport med anbefalinger til hovedprosjektet Effektmål forprosjekt: - ha gjennomført en kartlegging og analyse som gir grunnlag for å utvikle en handlingsplan for å øke kvinneandelene i maritim næring

4


4. Aktiviteter i forprosjektet FASE 0 DEFINERING: Hvilke felt omfatter maritim næring i denne konteksten? » Beskrive/definere maritim industri og relevant maritim utdanning FASE 1 KARTLEGGING: • Identifisere kompetansebehov og kvinnenandel i bedriftene: – – – –

Med utgangspunkt i den maritime klyngen – kartlegge antall ansatte, type stillinger og kvinneandel (ref. tidligere undersøkelse) Identifisere ønsket bakgrunn og egenskaper for de som rekrutteres til maritim næring – ”fremtidens medarbeidere” (jurister, sjø utd., siv.øk, siv.ing. osv gjerne ved hjelp av spesialiserte hodejeger firmaer) Hva gjør bedriftene for å tiltrekke seg flere kvinner, finnes det konkrete rekrutteringsplaner? Er det bedrifter som kunne ha interesse av å delta i eventuelle pilot prosjekter? • • • • • •

Definere maritim utdanning og målgrupper for potensielle søkere til maritim næring Kartlegge hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at kvinner skal kunne søke både maritim utdanning og jobb innenfor maritim næring Kartlegge gjennomføringsgrad i maritim utdanning (Kvinnelige elever/studenter) Kartlegge antall kvinner som faktisk jobber i maritim næring etter endt utdanning Kartlegge antall kvinner i lederstilling i maritim næring Se på hvordan bedriftene tilrettelegger arbeidet for kvinnelige ansatte (holdninger og ordninger)

FASE 2 ANALYSE: • Analysere resultatet av FASE 1 og identifisere kritiske suksess faktorer for å rekruttere og beholde kvinnelig personell på både kort og lang sikt. FASE 3 HANDLING – hovedprosjekt): Gjennomføring av denne fasen hører til hovedprosjektet, mens forprosjektet vil fremme en anbefaling. • Utvikle en handlingsplan for hvordan maritim næring kan øke rekruttering av kvinner (dette kan innbefatte, men ikke begrense seg til): – Beskrive mulige karriereplaner – Kommunikasjonsplan – Profilering av maritim bransje spesielt rettet mot prioriterte målgrupper (eks. skoler og undervisning) – Profilering av kvinner i maritim bransje (Synliggjøre de som er der – på alle nivå – skape rollemodeller) – Profilere suksesshistorier – Profilere eksisterende nettverk, kompetanse og utviklingsmuligheter – Årsaksforhold (hvorfor søker ikke kvinner….) og innspill til rekrutteringsprogram – Samarbeide med utvalgte selskaper / piloter for tiltak som kan bidra til økt rekrutteringl – Utvikle og Kommunisere program / presentasjon for selskaper på hvordan øke rekruttering ) – Identifisere andre tiltak

5


5. Tids- og ressursplaner Hovedaktivitet FASE 0 FASE 1 FASE 2 FASE 3

Milestolpe

måned M J J A S O N D x x x x x x x

x x x

x x x x x

ansvarlig Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder

MFB/Styringsgruppe MFB/Styringsgruppe MFB/Styringsgruppe MFB/Styringsgruppe

Definere omfang av prosjektet/aksept styringsgruppe Klargjøre detaljert spørsmålsbatteri/Styringsgruppen og referansegruppen Presentasjon kartleggin/styringsgruppen og referansegruppen Primo oktoberi/trender analyse Ultimo oktober/gjennomført analyse Prosjekt rapport/anbefaling handlingsplan

6. Organisering – rapportering • • • •

Prosjekt eier: Hogne Haugsdal, Maritimt Forum Bergensregionen. Styringsgruppe: Marita Scott (NRS, leder), Marit Warnke (BN), Paal Martens (MF), Anne De Lange (MR), Tone Hesjedal (TTS), Anne Øvrebø (IN), Tore Forsmo (NRF), Hogne Haugsdal (MFB). Referansegruppe: Martitim Ressursgruppe + eventuelt andre Prosjektgruppe: – Leder: Kari Svenke – Deltakere: Ressurser fra næringen Finansiering: Skal dekke timer til Forstudie ( Kartlegging/analyse + plan), prosjektadministrasjon, grovt estimat: 6 mnd prosjektledelse 50% , + reisekostn, møtekostn 50’+ ressurser fra næringen 50’, sum ca 400.000. Forstudie ferdig ultimo oktober/primo november

6


7. Budsjett og finansiering Budsjett Art: Prosjektledelse Reisekostnader Møtekostnader

NOK

SUM

Finansieringsplan Kilde: 375 000 Bergens Rederiforening 12 500 Stiftelsen Neptun Bergen 12 500 Innovasjon Norge Hordaland Fylkeskommune

NOK

400.000 SUM

50 000 50 000 100 000 200 000 400.000

8. Kritiske risikofaktorer for forprosjektet •

Rett prosjektorganisering – Forankring og deltakere som reflekterer bredden i den maritime næringen – Prosjektledelse, oppfølging og rapportering underveis i prosjektet – Tilgang til ressurser (intervjuobjekter og undersøkelser)

PARTICIPANTS 2003 - 2005

2001 - 2003

Male; 100 %

Female; 0 %

Female; 2 % Male; 98 %

2007 - 2009

2005 - 2007

Female; 13 %

Female; 25 %

Male; 87 % Male; 75 %

Figur 1. Antall kvinnelige deltakere i EMBA Shipping & Logistics ved CBS.

7


LECTURERS/COACHES 2001 - 2003

2005 - 2007

Female 5% Male; 95 %

Female; 25 % Male; 75 %

2003 - 2005

Female; 10 %

Male; 90 %

Figur 2. Antall kvinnelige lærere ved EMBA programmet ved CBS.

ADVISORY BOARD 2001 - 2003

2005 - 2007 Female; 5% Male; 95 %

Female; 20 % 2003 - 2005

Male; 80 %

Female; 12 % Male; 88 %

Figur 3. Antall kvinner i CBS sitt Råd (Shipping & Logistics).

8


4.

SAMMENDRAG

Flere kvinner i maritim næring – fortsatt en utfordring Maritim næring er fortsatt en mannsdominert næring, både i toppledelse i rederiene, i verfts- og leverandørindustrien, på dekk og i maskin til sjøs. Det viser tallene fra kartleggingen som er gjennomført i forprosjektet ”Flere kvinner inn i maritim næring”. Med støtte fra Hordaland Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Stiftelsen Neptun Bergen og Bergens Rederiforening, har Maritimt Forum Bergensregionen i samarbeid med WISTA (Womens International Shipping og Trading Association) forsøkt å avdekke elever og studenters kunnskap om maritim næring, samt antall kvinnelige ansatte i maritim næring, rekrutteringsplaner og motivasjon for å ansette kvinnelige medarbeidere og ledere. Kartleggingen har for maritim næring tatt utgangspunkt i de forskjellige kategoriene: rederi, verft, utstyrsleverandører og tjenesteindustrien, og kartlagt elevers kunnskap i både ungdomskole, videregående, fagskole, høgskole og universitet. Ut ifra informasjonen som ble avdekket i kartleggingen – både gjennom dybdeintervju og spørreskjema - vil det arbeides videre med tiltak for å få flere kvinner inn i maritim industri, Hordalands nest største næring etter olje og gass. Hovedfunnene i kartleggingen viser: • • • • -

Flest kvinner i rederinæringen og i den maritime tjenesteindustrien, men det er likevel lav kvinneandel i ledelse, tekniske avdelinger og på sjøen Bedriftene rapporterer fortsatt om en klar kjønnsskjevhet i bransjen. Kvinner best representert innen HR – og regnskapsfunksjoner - hovedsaklig på medarbeidernivå. Få kvinner søker maritime stillinger Lite fokus på kvinner i bedriftenes rekrutteringsplaner Få eller ingen kvinnelige søkere er en hovedgrunn til kjønnsskjev fordeling i bedriftene. Bedriftene etterlyser sivilingeniørutdanning i bergensområdet Bedriftene mangler informasjonsaktivitet rettet mot ungdom (ungdoms- og videregående skolenivå) De kvinnene som er i maritim næring stortrives i bransjen De unge vet ingenting om mulighetene i Hordalands nest største næring Nesten 9 av 10 elever i videregående vet lite eller ingenting om maritim industri. Jobbe i det maritime = jobb på sjøen Små tiltak gir merkbare resultater Viktigheten med kvinnelige rollemodeller understrekes av elever og studenter Manglende synlighet av bransjen største utfordring for rekruttering av kvinner til maritim næring Mangel på langsiktige tiltak i bransjen en årsak til at næringen forblir relativt usynlig Kritiske suksessfaktorer for å rekruttere flere kvinner til maritim næring Stort gap på informasjonssiden mot elever/studenter Lokalisering av utdanningstilbudet påvirker valgene Kvinner har ”feil” utdanning for lederstillinger

De viktigste tallene fra kartleggingen av maritime bedrifter: Rederier Verft Utstyrsleverandører Tjenesteindustri Totalt

Omsetning NOK mill 24 291,6 7 181,3 2 376,5 4 307,9 38 157,3

Ansatte 10 869 1 340 530 699 13 438

Hvorav kvinner 648 158 82 191 1 079

Svarsprosent 56,75 57,14 18,18 35,5

9


Andel kvinner/menn ansatt i maritim næring på land (figur 9 i rapporten):

Kartlegging av bredden i maritim næring i bergensregionen: Kartlegging av maritim næring Som vi ser av oversikten er svarprosenten lav blant utstyrsleverandørene og tjenesteindustrien. Dette er spesielt beklagelig ikke bare fordi det påvirker datagrunnlaget for denne konkrete rapporten, men også fordi det forteller noe om holdningene til selve spørsmålet om rekruttering av (fremtidig) kvinnelig arbeidskraft. På den annen side så kan selve undersøkelsen ha kommet på et tidspunkt hvor mange av bedriftene, utstyrsleverandørene spesielt, hadde begynt å merke effekten av finanskrisen og dermed brukte alle tilgjengelige ressurser til å adressere interne utfordringer. Best respons sto verftene og rederinæringen for. Flest kvinner i rederinæringen og i den maritime tjenesteindustrien Det er flest prosentandel kvinner i rederinæringen og i den maritime tjenesteindustrien. Tar man med ansatte til sjøs så forandret bildet seg dramatisk da det er fortsatt et stort antall menn ansatt ombord norske skip. I den maritime tjenesteindustrien er det en jevn fordeling av kvinner og menn, med et større antall menn i tekniske og ledende stillinger. Det er minst kvinneandel i verft og utstyrsleverandørindustrien. Kvinner dårlig representert i ledende posisjoner – og lav kvinneandel i teknisk avdelinger og på sjøen Bedriftene rapporterer fortsatt om en klar kjønnsskjevhet i bransjen. Det er særlig en overvekt av menn i stillinger som krever teknisk kompetanse, og spesielt tydelig blir skillene i stillinger på sjøen, i drift/operasjon hos rederinæringen og i tekniske avdelinger i verft og utstyrsleverandører. Kartleggingen viser tydelig at det er størst prosentandel kvinner i rederinæringen og minst i verft og utstyrsleverandører. I det totale antallet ansatte i rederinæringen, så står drift og finans for tilnærmet halvparten av alle stillinger på land. Ser man på stillingskategorier i alle fire segmenter, så er kvinner best representert når det gjelder HR – og regnskapsfunksjoner - hovedsaklig på medarbeidernivå.

10


Resultater fra dybdeintervjuer med maritime bedrifter: Vil gjerne tiltrekke seg godt utdannet ungdom De fleste bedrifter var opptatt av å være en attraktiv arbeidsplass for godt utdannet ungdom i fremtiden. Kompetanse sto i fokus i alle rekrutteringsplaner som ble diskutert i dybdeintervjuene, uten tilknytning til kjønn. Se detaljert oversikt over ønsket bakgrunn/utdanningsinstitusjoner bedriften rekrutterer fra på s. 25-27. Ingen kompetansestrategi – men behov for sivilingeniør Mange bedrifter som er lokalisert spesielt i distriktene sliter med rekruttering av kompetent arbeidskraft og er opptatt av å sette i verk tiltak mot de lokale skolene, men få i næringen har noen strategi når det gjelder å nå frem til ungdom. I dybdeintervjuene kom det frem at de fleste rederier hadde liten eller ingen informasjonsaktivitet rettet mot ungdom på ungdomsskole og videregående skole nivå. En del bedrifter, spesielt på leverandørsiden, etterlyser også sivilingeniørutdanning i bergensområdet. Mangelen på folk med høyere teknisk utdanning går spesielt igjen i verfts- og utstyrsleverandørindustrien. Her har man gått utenlandsk, spesielt til Polen, for å få tak i den rette kompetansen. Dette innrømmer bedriftene ikke er den beste langsiktige rekrutteringsstrategien, og man ønsker derfor primært å trekke på norsk arbeidskraft. Få bedrifter har en egen ”kvinne-strategi” Få bedrifter svarte positivt på det å ha en egen ”policy” for å rekruttere kvinnelig arbeidskraft, men alle mente at de ikke hadde noen motforestillinger til det å ansette kvinner og hadde ofte en overordnet målsetting om å tilstrebe en jevn fordeling kvinner/menn i bedriften. Få eller ingen kvinnelige søkere hovedgrunn til skjevfordeling Få eller ingen kvinnelige søkere var ofte hovedgrunnen til at bedriften hadde en skjev fordeling av kjønn. En del bedrifter som geografisk er basert i utkantstrøk (hovedsakelig verft og utstyrsleverandører) sliter med rekruttering på generell basis, og har derfor fokus på å tiltrekke seg ”all” arbeidskraft, uavhengig av kjønn. Positive til pilotprosjekter Flertallet av bedriftene som var med i undersøkelsen var positive til det å stille opp som pilotbedrift Ingen av rederiene hadde gjort spesielle tilpassinger ombord for å tiltrekke seg kvinnelig arbeidskraft, og kun et fåtall hadde aktivt jobbet med å rekruttere flere kvinner til bedriften. Et flertall av bedriftene tok inn eller var positiv til å ta inn studenter for sommerjobber, trainee opphold, hovedoppgaver og masteroppgaver. Kvinner stortrives i maritim næring Alle som en av de kvinnene som ble dybdeintervjuet var svært fornøyd med både arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøet innenfor maritim næring. De fremhevet spesielt det at arbeidsoppgavene var varierte og spennende, det sosiale nettverket de tilhørte og det internasjonale tilsnittet som faktorer som gjorde jobben attraktiv. Et flertall av intervjuobjektene var villig til å stille opp i rekrutterings/mentor øyemed.

De unge vet ingenting om mulighetene i Hordaland nest største næring: En kartlegging av denne typen vil alltid være avhengig av velvilje og støtte fra dem som er spurt om å være med. Utdanningsinstitusjonene blir til enhver tid spurt om å delta på flere slike undersøkelser, noe som medfører mye ekstra arbeid. Det er derfor forståelig at ikke alle klarer å prioritere dette arbeidet. Når det i tillegg er relativt få kvinner som faktisk tar maritimrettet utdanning, blir grunnlaget for en god og bred analyse ikke god nok. Trendene og analysene som presenteres i rapporten må derfor sees i lys av tilgjengelig materialet. Resultatene av dybdeintervjuene bekrefter i stor grad det bildet som fremgår av tallanalysene og det er derfor relativt enkelt å danne en del konklusjoner som grunnlag for en videre handlingsplan.

11


Jenter i ungdomsskolen og videregående vet lite eller ingenting om maritim næring Kartlegging av kunnskapen på lavere nivå om maritim industri og hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor det maritime i Bergensområdet er basert på materialet tilsendt fra 4 ungdomskoler og 5 videregående skoler (s. 28 og 29 i rapporten). Konklusjonen er entydig: kunnskapen om den maritime industrien og hvilke jobbmuligheter som finnes er ekstrem lav blant de kvinnelige elevene: • 93 % i ungdomskolen har svart at de vet lite eller ingenting om maritim industri • 88 % i videregående skole vet lite eller ingenting om den maritime næringen • 92 % av jentene i ungdomskolen vet lite eller ingenting når det gjelder maritime jobbmuligheter • 86,5 % av jentene i videregående skole vet lite eller ingenting når det gjelder maritime jobbmuligheter. På de åpne spørsmålene oppgir mange at de ikke er interessert i å velge en jobb innenfor maritim industri fordi de ikke vil trives om bord på en båt. Mange sidestiller altså det å jobbe maritimt med det å være på sjøen. På alle nivå oppgave elevene og studentene at det var viktig å fremheve kvinnelige rollemodeller, både i brosjyrer, på utdanningsmesser og presentasjoner i rekrutteringen til bransjen. En ungdomsskoleklasse fra St. Paul ble kartlagt både før og etter deltakelse på en informasjonstur på skoleskipet Gann. Svarene viste at etter kun 2 timers informasjon var det ingen av elevene som lenger oppga at de hadde ’ingen eller lite kunnskap’ om maritim næring, og flere kunne tenke seg å velge maritimt etter besøket på Gann. Eldre jenter vet litt mer... 116 kvinnelige studenter fra UiB svarte på spørsmålet om de visste noe om de (maritime) jobbmuligheter som ventet etter endt utdanning. Her svarte 52% at de visste en del, mens 43% svarte at de visste lite. UiB studenter var de mest engasjerte respondentene, spesielt juss og psykologi studentene. De fleste mente at de hadde en utdanning som kunne være relevant i maritim industri og ca halvparten kunne både tenke seg å gå videre utdanningsmessig i maritim retning samt jobbe med maritim FoU i fremtiden. NHH studenter viste lite interesse for undersøkelsen, mens BI valgte å prioritere andre (interne) spørreundersøkelser. Manglende synlighet største utfordring for rekruttering av kvinner til maritim næring Uten tvil er synlighet den største utfordringen til maritim næring når det gjelder rekruttering av kvinner. Mangel på tilgjengelig informasjon hos elevene/ studentene om hva maritim industri egentlig er og hvilke muligheter som åpner seg utdannings- og karrieremessig går igjen i hele kartleggingsprosessen. Bedriftene innrømmer også at de ikke legger noe spesielt vekt på informasjon rettet mot ungdom, den markedsføringen er primært rettet mot NHH og NTNU. Det virker midlertidig som om mangel på langsiktige tiltak er den bakenforliggende årsaken til at man blir ved med å være relativt usynlig som næring. Dette gjelder så vel rederinæringen som utstyrsleverandører, verdt og den maritime tjenesteindustrien. Kritiske suksessfaktorer for å rekruttere flere til maritim næring Kartleggingen av elever/studenter kunnskap om det maritime avdekket et stort gap på informasjonssiden. Det er derfor nærmest overraskende hvor stor prosentandel som kan tenke seg å velge maritimt selv om kunnskapen om hva industrien går ut på og kan tilby av jobbmuligheter er minimal. Det er avdekket at lokalisering av tilbudene har en viss betydning, slik at de å kunne tilby en god maritim utdanning i regionen kan være avgjørende for at noen kvinner velger akkurat den retningen. Ellers er det besvarelsene på det åpne spørsmål som gir best pekepinn på hva kvinnene slev mener er viktig for å velge en fremtid innenfor det maritime: Først og fremst informasjon om hvilke muligheter som finnes, og deretter at potensielle arbeidsgivere kan tilby en karriere som er tilpasset et fremtidig familieliv, interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. Den lave kvinnelige andelen innen lederstillinger kan forklares med at rekrutteringsbasen internt i bedriftene er begrenset når det gjelder relevant kompetanse. Flertallet av de ansatte har regnskap eller HR bakgrunn, noe som sjeldent kvalifiserer til topplederstillinger. En økning i kvinnelige ledere vil i stor grad avhenge av rekruttering fra andre næringer eller rett fra høyere utdanning/ trainee. I så fall er det behov for mer aktiv markedsføring ovenfor velutdannede kvinner.

12


Veien videre for ”flere kvinner inn i maritim næring” Basert på innspillene fra både de kvinnelige elevene/studentene og de kvinnelige ansatte som er dybdeintervjuet er følgende tiltak foreslått (i tilfeldig rekkefølge): 1) Utarbeide en egen informasjonsplan med innslag tilpasset de forskjellige målgruppene på de ulike utdanningsnivåene og fagmiljøene. 2) Ta i bruk de innspillene og ressursene som er avdekket under forprosjektet i form av rollemodeller/mentorstøtte, osv 3) Synliggjøre og presentere bredden karrieremulighetene innenfor hele maritim industri, ikke bare rederiene 4) Få frem det internasjonale tilsnittet i næringen.

13


5. FASE 0 – DEFINERING –

Hvilke felt omfatter maritim næring i denne konteksten? » Beskrive/definere maritim industri og relevant maritim utdanning

Det er skrevet og forsket mye på klyngemekanismer i Norge og definisjonene varierer en del avhengig av fokus på de forskjellige rapportene – det er betydelig informasjon tilgjengelig når det gjelder rederivirksomhet, verft og utstyrsleverandører. Oversikter som viser detaljert informasjon om den maritime tjenesteindustrien er imidlertid sjeldne og mangel på tilgjengelige data tyder på at denne virksomheten ikke har vært særlig synliggjort. Avgrensning etter Jakobsen og Goldeng (Menon-rapporten 2005) Menon-rapporten er en delvis oppdatering av rapporten ”Det regionale maritime Norge” (Hervik og Jakobsen 2001) og i utgangspunktet avgrenser rapportene den maritime næringen slik: ”Med maritim næring mener vi enkelt sagt all virksomhet knyttet til skipsfart og skipsbygging. Rederivirksomhet, skipsmegling, finansiering, forsikring, klassifisering, sjørett og andre relaterte tjenester er de viktigste aktivitetene innen skipsfart, mens skipsbygging består av virksomheter som verft, utstyrsleverandører og skipsdesignere.” I dette forprosjektet er det tatt utgangspunkt i denne beskrivelsen og vurdert konsulenttjenester, kommunikasjonsrådgivning m fl som en del av ”relaterte tjenester”. Listen over medlemsbedrifter i Maritimt Forum Bergen er brukt som underlag for oversikten over navngitte bedrifter i regionen som hører inn under denne beskrivelsen med en god del tilføyelser av bedrifter som kan defineres under samme kategori men som ikke er medlemmer i Maritimt Forum. Tilføyelsene kan være ufullstendige da de kun er basert på innspill fra enkeltpersoner i styringsgruppen og representanter fra næringen. Dette skulle imidlertid ikke ha noen avgjørende betydning for hovedkartleggingen av maritim industri i regionen og relevant utdanning.

The Norwegian Maritime Cluster Offshore oil and gas industry

Maritim policies

Ship design Maritime education

Efficient fisheries

Maritime R&D

Shipping finance

Specialized ship yards

SHIPPING

Advanced ship equipment

Logistics systems

Effective Ports and terminals

Maritime IT Shipping brokers

Shipping management

Shipping insurance Shipping classification services

UPGRADING

Human resource services

Environmental standards

INTERNATIONALIZATION Torger Reve

Figur 4. Den maritime klyngen. Ser vi på fremstillingen av den maritime klyngen som brukes av Torger Reve (BI) i figur 1 faller kun Olje og Gass industrien og Fiskeriindustrien utenfor i denne oversikten.

14


Om maritim næring i regionen Maritim næring er den nest største i Bergen og Hordaland, og i dette området er maritim næring den mest komplette næringsklyngen i landet. Klyngen omfatter: • rederier • verft • leverandører av skipsutstyr • tjenesteleverandører • offentlige instanser • utdanningsinstitusjoner. I 2007 hadde næringen i området en omsetning på over kr 80 mrd og passerte 30.000 ansatte. Verdiskapningen var på over kr 50 mrd. Bergen er den desidert største skipsfartsbyen i Norge, og er et senter for drift, operasjon og internasjonal shipping. Flere av rederiene er verdens største på sine markeder, og byen er en av de fremste i verden på kjemikalietransport. Også innenfor produksjon av skipsutstyr er Bergen et internasjonalt senter. Bedriftene Framo og TTS Marine er store og anerkjente, og har gjort suksess i blant annet Kina. De siste årene har verftskonsernet Bergen Group bygd seg opp til å bli en av Norges og Europas største verftsgrupperinger. Innenfor skipsfinansiering og forsikring er Bergen også stor i internasjonal målestokk. De siste årene har spesielt maritim offshorevirksomhet hatt en formidabel vekst, Norge er den nest største nasjonen i verden innenfor dette segmentet. (www.maritimt-forum.no: Maritimt Forum Bergen). I tillegg til Bergen Rederiforening som har 40 medlemsbedrifter og 241 medlemmer som regelmessig møtes til faglige diskusjoner og sosiale sammenkomster har også fraktefartøyene sin egen forening. Fraktefartøyenes Rederiforening har hovedsete i Bergen og er landsforeningen for norske skip som seiler i fraktfart (ca 300 fraktefartøy som sysselsetter ca 2500 norske sjøfolk). Norske skipsverft har en egen salgs og markedsorganisasjon lokalisert i Bergen – den markedsfører tjenestene for 38 selvstendige skipsverft med til sammen mer enn 4000 ansatte. I tillegg til disse er Bergen også et viktig senter for to viktige foreninger som er aktive pådrivere innenfor rekruttering og markedsføring av den 1 2 maritime industrien: Youngship og Wista . Interesseorganisasjonene vil være viktige samarbeidspartnere i prosjektet og vil være nyttige både i kartleggingsfasen og i fase 3 med konkrete innspill til handlingsplaner.

Om maritim utdanning i regionen Bergensregionen har et variert utdanningstilbud til dem som ønsker å satse på en karriere innenfor det maritime. Spennet er stort når det gjelder utdanningsmuligheter: alt fra fagskole med fordypning i nautikk og skipsteknikk til kurs i Shipping Economics som undervises på mastergradsnivå. De som er med i kartleggingen er:  Bergen Maritime Videregående Skole og Bergen Maritime Fagskole  Høgskolen i Bergen  Austevoll Maritim Videregåande Skule og Austevoll Maritim Fagskule  Bergen Tekniske Fagskole  Sjøkrigsskolen  Norges Handelshøyskole  Handelshøyskolen BI Bergen  Universitetet i Bergen Viktigheten av å ha leverandører av maritim personell lokalisert i regionen skal også kartlegges. Det finnes allerede en omfattende rapport som utreder norsk maritim utdanning på alle nivåer (videregående opplæring, fagskoler og høyskoler) som beskriver maritim utdanning med vekt på rekrutteringsproblematkk, kvalitet, gjennomføringsgrad, lærerkompetanse og forventet fremtidig behov for lærekrefter i de maritime

1

YoungShip ble etablert i Bergen i 2004 som en nettverksgruppe for unge med arbeid eller interesser innen shipping og relatert næring. I dag har foreningen avdelinger i alle de maritime regionene i Norge. 2

WISTA Norway er en avdeling av en verdensomspennende nettverksorganisasjon for kvinner i ledende stillinger innen maritim næring. WISTA er etablert i mer enn 25 land med over 1200 medlemmer.

15


utdanningsinstitusjonene (NIFUSTEP 18/2008 Ellen Brandt). En del av funnene i denne rapporten kan brukes som underlag for videre kartlegging med fokus på kvinnelige studenter. Dette prosjektet skal imidlertid fokusere på de lokale utdanningstilbudene og inkludere tilbudene til Sjøforsvaret som er en viktig rekrutteringskilde i regionen samt HiB, Bergen Tekniske Fagskole, UiB og NHH.

Om maritim FoU i regionen Maritim FoU miljøet i regionen har vært relativt lite markedsført og det har vært vanskelig å finne en samlet oversikt over maritime FoU aktiviteter. Dette har Business Region Bergen gjort noe med og nå foreligger det en kartlegging datert 17. juli 2009 gjennomført av analyseselkapet Ideas2evidence. Denne rapporten kartlegger FoU-miljøene med relevant kompetanse for den maritime næringsklyngen i Bergensregionen. Funnene viser at regionen har en betydelig maritim kompetanse, både innenfor forskning og utdanning men at sektoren ønsker seg tettere kontakt med næringslivet og etterlyser kontaktareanaer. Prosjektet vil også inkludere bedriftenes forhold til FoU, og elevenes/studentenes holdninger til denne delen av klyngen i kartleggingen da rekruttering til dette miljøet kan ha stor betydning for den videre utviklingen av Bergensregionen som fremst i verden innen maritim kompetanse (MFB’s Hovedmål 1).

Inndeling i kategorier Mangfoldet i klyngen er stort og det innebærer at også kompetansebehovet i næringen fanger over et vidt spekter. Selv om rekrutteringen av personell mest sannsynlig går på tvers av alle kategoriene i bedriftene så er det nyttig å dele opp klyngen i forskjellige segmenter for å lette organiseringen og innhentingen av informasjon. Det er tatt utgangspunkt i fire forskjellige kategorier: • Rederier • Verft • Utstyrsleverandører • Tjenesteindustrien

Rederier: Offshore Bulk Gass Kjemikalie Reefer Tank Shortsea/Multipurpose

Verft: Nybyggingsverft Reparasjonsverft Service Skipsdesign

Utstyr: Maskin Pumper IT/kommunikasjonsutstyr/kart Lasteutstyr og dekksutstyr Coating Generelt skipsutstyr Vedlikeholdsutstyr Hydraulisk utstyr Havneutstyr Tjenester: Skipsmegling (OS) Spedisjon/skipsagentur/bunkring Utdanning/FOU/Interesseorg. Finans/Forsikring (OS) Konsulenter/Engineering Klassifikasjon/Skipskontroll Myndighetsrelaterte (NIS/Havn/Los/Sjøfartsdir) Juridisk ekspertise (OS) Media/kommunikasjon/Branding Design (OS)

Figur 5. Oversikt over den maritime industrien delt opp i kategorier.

16


Tjenester inkluderer også myndighetsrelaterte tjenester og utdanning. Myndihetsrelaterte tjenester vil følge de samme malene som bedriftene siden de styres av de samme kriteriene, i denne konteksten er de maritime bedrifter uavhengig av eierskap og funksjon. Utdanningsinstitusjonene vil måtte behandles separat; de er både potensielle arbeidsgivere og leverandører av den fremtidige stammen av arbeidskraft Innenfor utdanning må det derfor skilles mellom institusjonen som sådann på den ene siden og studentene på den andre. Under kategorien tjenester er det også listet opp en del aktiviteter som finnes både internt hos et integrert rederi og eksternt som egne uavhengige tjenester. Noen rederier – ofte mindre rederier - velger å sette ut aktiviteter som forsikring, skipsmegling og design (OS; Outsourcing) mens andre er såpass store at de har anledning til å bygge opp kompetansen iternt. Denne inndelingen vil også bli fulgt når det gjelder oversikten over bedrifter i regionen som skal være representert i Fase 1 Kartlegging. Det er viktig at det velges et representativt utvalg av bedrifter innenfor hver kategori, at både de større operatørene som er ”lokomotiver” innenfor sitt virkeområde og de mindre lokale bedriftene er med. Spennet innenfor den maritime næringen i regionen er stor: fra små konsulentfirmaer drevet av en eller to personer til konsern som Bergen Group med over 2000 ansatte i tillegg til et like stort antall innleid arbeidskraft og en omsetning på over NOK 3,7 milliarder. En komplett liste over bedrifter innenfor de forskjellige kategorier finnes i Vedlegg 1.

6. Fase 1 Kartlegging i. Identifisere kompetansebehov og kvinnenandel i bedriftene: a. Med utgangspunkt i den maritime klyngen – kartlegge antall ansatte, type stillinger og kvinneandel (ref. tidligere undersøkelse?) b. Identifisere ønsket bakgrunn og egenskaper for de som rekrutteres til maritim næring – ”fremtidens medarbeidere” (jurister, sjø utd., siv.øk, siv.ing. osv gjerne ved hjelp av spesialiserte hodejeger firmaer) c. Hva gjør bedriftene for å tiltrekke seg flere kvinner, finnes det konkrete rekrutteringsplaner? d. Er det bedrifter som kunne ha interesse av å delta i eventuelle pilot prosjekter? e. Se på hvordan bedriftene tilrettelegger arbeidet for kvinnelige ansatte (holdninger og ordninger) ii. Definere maritim utdanning og målgrupper for potensielle søkere til maritim næring iii. Kartlegge kunnskapen om maritim og hvilke jobbmuligheter som venter etter endt utdanning iv. Kartlegge interessen for å velge en fremtid innenfor maritim v. Kartlegge hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at kvinner skal kunne søke både maritim utdanning og jobb innenfor maritim næring vi. Kartlegge antallet kvinnelige elever/studenter og gjennomføringsgrad i maritim utdanning vii. Estimere antatt rekrutteringsbase for den maritime industrien for de neste to årene

17


Oppsummering Maritim Industri

Omsetting Kartleggingen av hele den maritime industrien i området har ikke vært problemfri da ikke alle har like mye fokus på fremtidig rekruttering og mange bedrifter er i en presset økonomisk situasjon som gjør at denne type undersøkelse gies lav prioritering. Svarsprosenten er på 56,75% for rederinæringen, 18,18% for utstyrsleverandørene, 57,14 % for verftene og 35,5% for tjenesteindustrien.

Figur 6. Total omsetning for maritime bedrifter i Bergensregionen 2008.

Total omsetning i 2008 for den delen av maritim industri som har deltatt i undersøkelsen ligger på Kr 38 157,3 mill. Disse tallene kommer frem delvis av undersøkelsen, men er også supplert av offentlig tilgjengelig informasjon der det er relevante tall tilgjengelig. Dette fordi noen av bedrftene ikke kunne frigi den type informasjon. Der hvor omsetningen er oppgitt i USD er det brukt 6 i vekslingskurs. Som vi ser av figur 6 er fordelingen 64 % på rederiene, 19 % på verkstedsindustrien, 6 % på utstyrsindustrien og 11 % på tjenesteindustrien. Estimatene for 2009 er nok en god del lavere grunnet finanskrisen og generelt mindre aktivitet, spesielt på verft og utstyrsindustrisiden.

18


Ansatte Totalt jobber det 13 438 kvinner og menn i bedriftene som er med i undersøkelsen, fordelt med 81% på rederi, 10 % på verft, 4 % på utstyrsleverandører og 5 % på tjenesteindustrien.

Figur 7. Antall ansatte i maritime bedrifter i Bergensregionen i 2009. Tallene inkluderer også utenlandske ansatte på sjøen.

Da prosjektet skal rette seg primært mot regional rekruttering er derfor de mest relevante tallene de som omhandler antall nordmenn ansatte på land og på sjøen. Da blir tallene som følger:Totalt 4 973 ansatte. Rederi 2 404 ansatte (48 %). Verft 1 340 ansatte (27 %). Utstyrsleverandører 530 ansatte (11 %) Tjenesteindustri 699 ansatte (14 %).

Figur 8. Antall nordmenn ansatt både på sjø og land 2009. Tallene inkluderer også utenlandske ansatte på land.

19


Figur 9. Prosentvis fordeling av kvinner/menn i maritim industri.

Ser vi på fordeling mellom kvinner og menn som er ansatt på land så er det 850 kvinner ansatt i maritim industri og 2 637 menn. Vi har videre sett på fordeling innenfor de 4 forskjellige segmentene innenfor maritim industri: rederier, utstyrsleverandører, verft og tjenesteindustri. Som vi ser av figur 9 så er det flest (prosentvis andel) kvinnelige ansatte innenfor rederinæringen og minst kvinnelige ansatte innenfor verft og utstyrsleverandører. Tilnærmet 25 % av alle ansatte på land i den maritime industrien er kvinner.

20


Type stillinger og fordeling Rederier

Figur 10. Type stillinger på land 2009.

Ser vi på antall ansatte i rederinæringen så står drift og finans for over halvparten av alle stillinger på land. Rekrutteringen til operasjon og drift har tradisjonelt basert seg på sjøfolk som etter en del år ute på sjøen vil gå over på stillinger på land. De senere år er imidlertid den rekrutteringsbasen minket i tråd med overføringen av stillinger til utenlandske sjøfolk. I dag rekrutteres det i større grad nyutdannede, gjerne med bakgrunn fra fagskoler, høyskoler og høyere teknisk utdanning. Bakgrunn fra Sjøkrigsskolen er også ettertraktet. Når det gjelder det høye antallet ansatte innenfor finans skyldes det at regnsapsfunksjonene ofte er organisert inn i økonomi som inngår i Finansavdelingen til de fleste rederier. Høyskole, Fagskole og høyere Økonomisk utdanning er kompetansemessig bakgrunn for de fleste som jobber innenfor dette feltet.

Figur 11. Fordeling menn/kvinner i de forskjellige stillingskategoriene på land.

21


Inkluderer man de ansatte ombord så ser bildet ut som følger for hhv menn og kvinner:

Figur 12. Fordeling på type stillinger inklusive stillinger på sjøen.

Figur 13. Fordeling på type stillinger inklusive stillinger på sjøen.

Kort oppsummert så er det en overvekt av menn i stillinger til sjøs og rent tekniske stillinger, mens det er en ganske spredt fordeling av kvinner innenfor de fleste stillingskategoriene men med en overvekt av antall kvinner på sjøen og innenfor finans/regnskapsfunksjoner.

22


Type stillinger og fordeling utstyrsleverandører

Figur 14. Type stillinger Maritime Utstyrsleverandører

Ser man på antall ansatte hos utstyrsleverandørene er det hovedsaklig de tekniske stillingene som dominerer bildet. Dette gir seg direkte utslag i fordelingen menn/kvinner som vi ser i figur 15.

Figur 15. Fordeling menn/kvinner utstyrsleverandører

23


Type stillinger og fordeling verft

Figur 16. Type stillinger i verftsindustrien

På verftssiden er det overvekt av tekniske årsverk og produksjonsmedarbeidere/fagarbeidere, også der er det relativt få kvinnelige ansatte og de få tilsette er ofte ansatt på regnskapssiden (Økonomi/Finans).

Figur 17. Fordeling menn/kvinner i verftsindustrien

24


Type stillinger og fordeling tjenesteindustri

Figur 18. Type stillinger innen maritim tjenesteindustri

I maritim tjenesteindustri er det en adskillig jevnere fordeling av stillingskategorier. Menn er ogsü her i overvekt nür det gjelder tekniske stillinger, ledelse og salg mens kvinner har en større andel av økonomi/finans og administrasjon.

Figur 19. Fordeling menn/kvinner i maritim tjenesteindustri

25


Holdninger i bedriftene I forbindelse med dybeintervjuene, ble først bedriftens kultur og holdninger presentert av ledelsen/HR ansvarlige og siden sjekket av med en eller flere representanter av de kvinnelige ansatte. De kvinnene som ble intervjuet ble valgt ut på bakgrunn av kompetanse og erfaring (se Vedlegg III). På ledernivå var holdningene til kvinnelige ansatte udelt positive. Det ble ikke avdekket noen spesielle hindringer i forhold til det å ansette kvinner eller gi kvinner muligheter til å avansere internt basert på kompetanse og ferdigheter. Bakgrunnen for at ikke flere kvinner faktisk ble ansatt hadde med tilgjengelighet å gjøre, det var rett og slett ingen kvinner som søkte eller som hadde den nødvendige kompetansen. I de største bedriftene har man jobbet aktivt med å rekruttere flere kvinner inn i styrene, og har ofte fokus på mangfold innlemmet i overordnede strategiske målsettinger. En del av de spurte mente at hvis det var noen negative holdninger i organisasjonen så var det kun på medarbeidernivå og et generasjonsspørsmål før disse ble faset ut. Man så for seg at om ti til femten år så var den noe skeptiske holdningen forsvunnet helt fra bedriften. Uten unntak opplyste alle kvinnene som ble intervjuet at de trivdes meget bra innenfor det maritime miljøet. Når det gjaldt holdninger så var svarene noe delt. Holdningene internt var udelt positive, mens holdningene kvinnene ble møtt med eksternt varierte en del. Dette ble forklart med at i en internasjonal bransje kom man ofte i kontakt med andre nasjonaliteter som hadde et annet kvinnesyn enn det man hadde i Norge. Også alder hadde en viss betydning for hvorvidt man reagerte med skepsis ovenfor kvinner , spesielt innenfor tekniske fagfelt. I det store og det hele var det enighet om at holdningene hadde endret seg radikalt de siste 10/15 årene. Bortimot alle de kvinnelige ansatte som ble dybdeintervjuet svarte positivt på spørsmål om de kunne tenke seg å være mentor eller å utøve en eller annen form for støttefunksjon til kvinner under (maritim) utdanning. En del av dem ville også gjerne stille opp skulle det være snakk om deltakelse i forbindelse med informasjonskampanjer rettet mot kvinnelige elever/studenter.

Rekruttering I forbindelse med undersøkelsen har alle bedrifter opplyst hvor de rekrutterer fra når det gjelder de forskjellige stillingskategoriene. De maritime fagskolene, Bergen Tekniske Fagskole, SKSK (Sjøkrigsskolen), Høyskolen i Bergen og NTNU går igjen på alle de teknisk relaterte stillingene samt stillinger til sjøs. Til de fleste lederstillinger rekrutteres ansatte med enten høyere økonomisk eller høyere teknisk utdanning.

26


Utdanning

Fagskole

Høyskole

Høy Øk ut

Høy Tek ut

SKSK

Jur Utd

Profesjon

UiORM

Rederi

Stilling/tjeneste Rederi (skip) Offiser

x

x

Maskinist

x

x

Elektriker

x

x

Skipsmekaniker

x

x

x x

x

x

Matros x

Radiooperatør Rederi (land) x

Ledelse Finans

x

x

x

x

x

x

x

x

x

Driftssjef x

x x

Innkjøpsfunksjoner

x x

Forsikringsansvarlig

x

x

HR/mannskapssjef Operasjon

x

x

QA ansvarlig

Teknisk inspektør

x

x

x

Nybygg x

Risk Manager

x

x

x

x

x

Verft x

Ingeniører

x x

Planleggere

x

x x

Prosjekt koordinator x

Innkjøpsfunksjoner Produksjonskoordinator

x

Sveisere/Platearbeidere

x

x

x

Prosjektledere

x

x

x

x

x

Marketing koordinator

x x

HMS

x

Utstyr Prosjektledere

x

x

x

Prosjekplanleggere

x

x

x

Innkjøpere

x

x

x

Serviceingeniører

x

x

x

x

Transport/logistikk funksjon

x x

Salg/markedsføring

x

x

Tjenesteindustri Skipsmegling

x

Spedisjon/skipsagent

x x

Utd/FoU/Interesseorg

x

x

x

x

Finans

x x

Konsulenter/engineering

x

x

Forsikring x

Uwr/megling Havari x

Klassifikasjon Myndighetsrelatert

x x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

27


x

Juridisk ekspertise Media/kommunikasjon

x

x x

Design

Figur 20. Oversikt over stillingskategorier og hvor industrien rekrutterer fra. Som vi ser av oversikten så rekrutterer verftsindustrien, utstyrsleverandørene og tjenesteindustrien også fra rederinæringen, ellers er det NTNU som er den viktigste rekrutteringsbasen for høyere teknisk utdannet personell og NHH tilsvarende for høyere økonomisk utdannet personell. Høyskolen i Bergen er også viktig i denne sammenhengen, og en viktig samarbeidspartner for næringen totalt sett. For stillinger til sjøs er den maritime Fagskolen sentral.

Rekruttering Fagskole Rederi Høyskole

Verft

Øk utd Tek utd Utstyr

SKSK

Tjeneste

Jur utd Profesjon

Figur21. Rekruttering av personell til maritim industri.

Mangel på folk med høyere teknisk utdanning går igjen spesielt i verft og utstyrsleverandør-industrien. Her har man gått utenlands, spesielt til Polen, for å få tak i den rette kompetansen. Dette innrømmer bedriftene ikke er den beste langsiktige rekrutteringsstrategien og man ønsker derfor primært å kunne trekke på norsk arbeidskraft. Fremtidig rekruttering: Få bedrifter oppga konkrete rekrutteringsplaner. Dette skyldes nok i stor grad at en god del av verftene og utstyrsleverandørene sliter økonomisk i kjølvannet av finanskrisen – her er det mer snakk om nedbemanninger enn det å øke staben i nærmeste fremtid. Redusert aktivitet hos rederiene har også negativ påvirkning på tjenesteindustriens planer for fremtiden. I stor grad råder det en ”vente og se” holdning hos de fleste bedriftene. En oppsummering av behovet for rekruttering av personell viser klart at det største behovet finner vi hos rederiene og at det er stillinger til sjøs som utgjør det største antallet.

28


Resultat kartlegging - Rekruttering

Antall fremtidig behov 20

16

16 23

28

9 10 2

Tjeneste Rederi 222

Drift/tekn

Utstyr Verft

Finans 214

befrakt/salg QA sjøen annet

Figur 22. Oversikt over fremtidige rekrutteringsplaner i den maritime industrien. Dybdeintervjuer: I dybdeintervjuene kom det frem at på lengre sikt så er de fleste bedriftene interessert i å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. De litt større industrielle rederiene og de store lokomotivene innenfor verft og utstyr fokuserer kompetansemessig på medarbeidere med høyere utdanning, spesielt teknisk men også økonomisk og juridisk utdannelse. NTNU, NHH og Universitetet er sentrale i denne sammenhengen. Det er spesielt bedriftene som er lokalisert i distriktene som sliter med rekruttering av kompetent arbeidskraft og som er opptatt av å sette i verk tiltak rettet mot de lokale skolene, eksempelvis TAF-utdanningen. Industribedrifter i Norge inkludert verftene satser på å rekruttere blant ungdom som ønsker seg en teknisk og praktisk rettet utdanning med utgangspunkt i fagbrev og studiekompetanse. Tilnærmet alle forespurte bedrifter var positive til tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene, spesielt i forhold til hovedoppgaver/masteroppgaver. Dette gjaldt like mye mindre bedrifter som de store profilerte bedriftene innenfor maritim industri. I dybdeintervjuene var det en del av verftene og utstyrsleverandørene som tok til ordet for at man skulle starte opp en egen siv.ing. utdannelse i regionen, rederinæringen var derimot mindre opptatt av lokalisering. En stor del av de største bedriftene brukte også en del ressurser på å markedsføre seg overfor studentene, dette gjaldt stort sett NHH og NTNU og rettet seg ikke mot ungdom i en tidlig fase av utdanningen. I dybdeintervjuene ble bedriftene forespurt om de hadde igangsatt konkrete samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjonene i kjølvannet av Seascape rapporten (Fremtidige utfordringer innen drift og operasjon ved John Meling, Seascape Consulting juni 2005). Et fåtall av intervjuobjektene hadde kjennskap til rapporten og visste lite om hvilke konklusjoner/tiltak som var satt i verk. I dybdeintervjuet med rektor på Bergen Maritime kom det derimot frem at skolen har over de senere år utviklet et tett samarbeid med lokale rederier når det gjelder videreutdanning/kursvirksomhet og har nå en egen stilling som er dedikert 100% til kursvirksomhet. Kursene som tilbys er skreddersydd i forhold til rederienes behov: kurs i kjemikalier, lastehåndtering, hydraulikk og sikkerhets og beredskapsopplæring. Det er også en erkjennelse for de fleste innenfor næringen at når man tenkter langsiktige strategier så kommer man ikke unna å tenke samarbeid mellom industrien og FoU miljøene. Det er imidlertid få som har konkrete samarbeidsprosjekter gående: • Norwegian Hull Club (NHC) har et samarbeidsprosjekt med Operational psychology (prioritert forskningsgruppe ved UiB Psykologisk fakultet) som ser næremere på menneskelige faktorer i forbindelse med ulykker til havs i forsikringsøyemed. Grieg Shipping deltar også i dette prosjektet. • Eidesvik og DNV har vært sentrale i FellowSHIP-prosjektet, som ble påbegynt i 2003, og gikk ut på å utvikle og teste komplette systemer for brenselceller om bord i skip. Prosjektet ble ledet av DNV med deltakelse av Eidesvik offshore ASA, MTU CFC Solutions GmbH, Vik-Sandvik og Wärtsilä Automation Norway. I den første fasen var også Wallenius Marine og Wärtsilä Corporation med. • GCRieber har et samarbeid med Nansensenteret om klimaforskning.

29


Få maritime bedrifter har jobbet aktivt med det for øye å appellere til kvinner. Kompetansefaktoren veier tyngst i valget av arbeidskraft og dette vil antageligvis også prege holdningene i fremtiden. De fleste har ingen spesielle planer eller ser noe spesiell grunn til å tilpasse tilbudet til kvinner. Når det gjelder bedrifter som er lokalisert i utkantsstrøk kan rekruttering av kvinner være et viktig supplement til det rekrutteringsarbeidet som pågår kontinuerlig. Det var kun Fjellstrand som hadde spesifike aktiviteter som rettet seg mot jenter. Fjellstrand forsøker å rekruttere jenter til TAF-utdanningen for at de skal gå videre på høyskole og helst NTNU i Trondheim. Dette er de skoleflinke jentene som er sterke i realfagene. Disse gis stipend fra Fjellstrand for å fullføre høyere teknisk utdanning for så å komme tilbake til Fjellstrand som ingeniør eller siv.ingeniør. Dybdeintervjuene avdekker stort sett en veldig positiv holdning til kvinnelige ansatte og de fleste bedrifter tar nok godt i mot forslag til forbedring når det gjelder det å nå frem til kvinnelige søkere. De fleste annerkjenner også at manglende informasjon og manglende synlighet er et problem for næringen. De fleste bedriftene som deltok i dybdeintervjuene var villige til å stille som pilotbedrift skulle det komme spesielle tiltak i kjølvannet av prosjektet.

Rekrutteringsbase Tallene nedenfor oppsummerer kun Bergen Maritime Videregående og Bergen Maritime Fagskole, da det ikke var mulig å få resten av utdanningsinstitusjonene til å komme med konkrete tall. Antall ansatte (relatert til maritim næring): 82 Hvorav undervisning: 12 Fordeling menn/kvinner: 64/18

Data relatert til elever/studenter ved Bergen Maritime Videregående: Totalt Antall elever/studenter K M Inntak 2009 Søkere 2009 Inntak 2008 9

50

17

11

8

52

Søkere 2008 15

101

Frafalls% 22%

4%

Antatt rekrutteringsbase for den maritime industrien (ferdig utdannet): Antatt rekrutteringsbase 2010 7

Antatt rekrutteringsbase 2011

48

10

50

Data relatert til elever/studenter ved Bergen Maritime Fagskole: Totalt Antall elever/studenter K M Inntak 2009 Søkere 2009 Inntak 2008 0

28

3

58

3

25

Søkere 2008 4

59

Frafalls% 0

3,6%

Antatt rekrutteringsbase for den maritime industrien (ferdig utdannet): Antatt rekrutteringsbase 2010 3

24

Antatt rekrutteringsbase 2011 0

28

30


Oppsummering utdanningsinstitusjoner:

Oppsummering kartlegging Ungdomsskole og Videregående:

Resultat kartlegging Samlet Ungdomsskoler - kunnskap 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

ingen lite en del en god del

om maritim

om mulighetene

Figur 23. Kartlegging ungdomsskoler - kunnskap.

Resultat kartlegging Samlet Ungdomsskoler – Valg/holdninger

Figur 24. Kartlegging ungdomsskoler – valg/holdninger. Jenter som kunne tenke seg å velge maritimt: 15,2% Lokalisering av utdanningstilbud viktig for å velge maritimt: 47,7% Interesse for å ta fagbrev: 24,2% Interesse for høyere maritim utdanning: 14,6% Interesse for å jobbe på skip: 16,5%

31


Resultat kartlegging Samlet VG - kunnskap 80 70 60 50

ingen

40

lite

30

en del

20

en god del

10 0 om maritim

om mulighetene

Figur 25. Kartlegging VG – kunnskap.

Resultat kartlegging Samlet VG – Valg/holdninger

Figur 26. Karlegging VG – valg/holdninger. Jenter som kunne tenke seg å velge maritimt: 18,5% Lokalisering av utdanningstilbud viktig for å velge maritimt: 45% Interesse for å ta fagbrev: 5,7% Interesse for høyere maritim utdanning: 11,4% Interesse for å jobbe på skip: 22%

32


Oppsummering kartlegging av maritime videregående og maritim Fagskole: Resultater kartlegging Bergen Maritime VG – kunnskap

Figur 27. Kartlegging BM VG – kunnskap.

Resultater kartlegging Austevoll Maritime VG – kunnskap

Figur 28. Kartlegging AM VG – kunnskap.

Som forventet har jentene som går på maritime videregående adskillig større kunnskap om den maritime industrien enn resten av elevene som har deltatt på kartleggingen. Det er likevel et tankekors at selv en del av dem som har valgt denne retningen kan lite om hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor maritim næring.

33


Resultater kartlegging Bergen Maritime VG – Valg/holdninger

Figur 29. Kartleggin BM VG – valg/holdninger.

Resultater kartlegging Austevoll Maritime VG – Valg/holdninger

Figur 30. Kartlegging AM VG – valg/holdninger.

Når det gjelder kartleggingen av valg/holdninger til elevene, så er lokalisering ikke spesielt viktig for elevene hverken i Bergen eller i Austevoll, tilknyttingen til det maritime er høy, en stor del av elevene kan tenke seg å gå videre på Fagskolen og uten unntak ville alle gjennomføre utdanningen.

34


Resultater kartlegging Bergen Maritime VG – Utdanningen

Figur 31. Kartlegging BM VG – utdanningen.

Resultater kartlegging Austevoll Maritime VG – Utdanningen

Figur 32. Kartlegging AM VG – utdanningen.

De maritime videregående skolene og fagskolene har vært med både i den generelle undersøkelsen som kartlegger grad av maritim tilknytning (slektninger eller kjente i maritime yrker) og interesse for å jobbe på skip og den mer spesifike undersøkelsen som går ut på å vurdere selve utdanningen. I tillegg har både elever ved maritim videregående og fagskolen i Bergen og Austevoll deltatt på dybdeintervjuer og kommet med konkrete innspill til hvordan rekrutteringen av kvinner kan forbedres. De (få) jentene som har valgt maritimt trives godt med sine valg og er fornøyd med utdanningen, både når det gjelder pedagogisk kvalitet og faglig kvalitet. En del savner mer engasjement hos lærerne og større variasjon i undervisningen.

35


Forbedringsforslag rekruttering • Rollemodeller • Innslag av kvinner (tekst/bilder) i kampanjer/brosjyrer • Jenter fra maritim fagskole med i presentasjoner til skoler/andre • Utdanningsmesse: delta med jenter, da tør andre jenter å spørre • Fokusere mer på selve ”yrket” • Ikke ”selge” på kun goder som lønn og fine lugarer • Fremheve det internasjonale og det å bli kjent med nye kulturer I dybeintervjuene kom det også frem at de fleste jentene så for seg at de ville slite med å være på sjøen etter at de hadde stiftet familie/fått barn. For å kunne tenke på sjøen som en langsiktig arbeidsplass mente de fleste at arbeidsgivere måtte tilpasse jobbtilbudet slik at man kunne også ha muligheter for jobb på land i den perioden barna var små.

36


Oppsummering SKSK: Resultater kartlegging Sjøkrigsskolen – Valg

Figur 33. Kartlegging SKSK – valg. Antallet kvinnelige studenter ved Sjøkrigsskolen er også lavt, selv om det prosentvis har vært en stor økning det siste året. Deres innspill til forbedringsforslag samsvarer godt med jentene på de maritime fagskolene sine forslag. De er i større grad fornøyd med selve undervisningen og kvaliteten på foreleserne. Sjøkrigsskolen har bevisst tatt inn eksterne krefter i undervisningen for å skape større bredde og variasjon i forelesningene.

Resultater kartlegging Sjøkrigsskolen - Utdanningen

Figur 34. Kartlegging SKSK – utdanningen. Forbedringsforslag rekruttering • Vær tilstede på skoler! • Mer informasjon om utdanningsmulighetene • Foredrag på skolene (av kvinner) • Rekruttere utenfor byene • Jobbe med ”image” • Rollemodeller viktig! • Kvinner tilstede på utd.messer osv • Starte tidlig, siste året for sent! • Ut av klassen=inn i bedriftene! • TV kampanjer • Info bestilling gratis på sms

37


Oppsummering BTF: Fra Bergen Tekniske Fagskole kom det inn 19 svar. Av de 19 var det mange som hadde maritim tilknytning, altså at de hadde slekt eller nær familie som var tilknyttet maritim industri, 79% ville velge maritimt, 68% var interessert i å ta videre maritim utdanning og 31% av studentene kunne tenke seg å jobbe med maritim FoU. På tross av at studentene ønsket seg flere prosessrelaterte fag og flere timer i realfag, var de stort sett ganske fornøyd med utdanningen. Med tanke på at det er minst kvinner representert i stillinger som krever teknisk bakgrunn, så danner BTF et viktig rekrutteringsgrunnlag.

Resultater kartlegging Bergen Tekniske Fagskole – Valg/holdninger

Figur 35. Kartlegging BTF – valg/holdninger

Resultater kartlegging Bergen Tekniske Fagskole - Utdanningen

Figur 36. Kartlegging BTF - utdanningen Forbedringsforslag rekruttering • Video på nettet • Mer informasjon • Flere kvinnelige rollemodeller • Tilpasse til kvinner • Vise at det er gode jobbmuligheter

38


Oppsummering NHH

Resultater kartlegging NHH – Valg/holdninger 14 12 10 8 Ja 6

Delvis

4

Nei

2 0 Jobb i maritim

kunnskap tilknytning relevanse videre mar muligheter utdanning

maritim FOU

Figur 37. Kartlegging NHH – valg/holdninger Datagrunnlaget når det gjelder besvarelsene fra NHH er dessverre veldig tynt da svarsprosenten for NHH ligger langt under gjennomsnittet. Dette skyldes først og fremst at Høyskolen er med på et stort antall undersøkelser og studentene er ”mettet” når det gjelder denne type spørreskjemaer. Det er likevel viktig å merke seg at det er en stor del av de kvinnelige studentene som har svart som kunne tenke seg å velge en jobb innenfor det maritime, mange har en tydelig tilknytning til det maritime og kunne også tenke seg å ta videre maritim utdanning. Det som går igjen når det gjelder viktige forutsetninger for å velge en karriere innenform maritimt er: • Informasjon om industrien • Utfordringer • Et godt arbeidsmiljø • En internasjonal karriere • Gode utviklingsmuligheter

39


Oppsummering HiB Undersøkelsene har rettet seg mot den maritime delen av utdanningen i HiB: Marineingeniørutdanningen. Ikke overraskende så kunne alle de spurte tenke seg å jobbe innenfor det maritime. Det som kanskje er overraskende er at selv blandt studenter som allerede har valgt en maritim utdanning, er kunnskapen om hvilke jobbmuligheter som finnes noe begrenset. Det er også verd å merke seg at en høy prosentvis andel av studentene kunne tenke seg å fortsette med høyere maritim utdanning. Når det gjelder selve utdanningen så er det over 50% av studentene som er misfornøyd med selve utdanningen, fagkvaliteten og den pedagogiske kvaliteten på Høyskolen, mens alle er fornøyd med selve læringsmiljøet.

Resultater kartlegging HiB– Valg/holdninger

Figur 38. Kartlegging HiB – valg/holdninger

Resultater kartlegging HiB – mariningeniør - Utdanningen

Figur 39. Kartlegging HiB - utdanningen

40


Oppsummering UiB 116 svar ble sendt inn fra UiB, hovedsaklig fra Jusstudenter og Psykologistudenter men også fra studenter i andre fag som Medievitenskap, Havbruksbiologi, Historie og Geografi. Det var en overraskende stor prosentsats som kunne tenke seg å jobbe innenfor Maritim industri på tross av at kunnskapen om hvilke jobbmuligheter som ventet ikke var særlig høy. Det var en markert interesse for videre maritim utdanning og for å jobbe med maritimt rettet FoU.

Resultater kartlegging UiB– Valg/holdninger

Figur 40. Kartlegging UiB – valg/holdninger De kvinnelige studentene som svarte på hvordan de trodde de ville bli møtt som kvinne i den maritime næringen hadde delte meninger om holdningene som ventet dem. Noen mente at det var mye opp til den enkelte kvinne og hvilken innstilling man selv hadde, type stilling som var aktuell osv. Noen kvinner mente at de i større grad ville prege den maritime næringen i fremtiden og at de ville bli godt mottatt i en ellers mannsdominert næring, andre at menn ville fort føle at høyt utdannede kvinner ville utgjøre en trussel i forhold til egen posisjon.

41


7. Fase 2 Analyse Når det gjelder de konkrete målsettingene som er listet opp under effektmål for et eventuelt hovedprosjekt så kan disse deles inn i tre kategorier: 1) Økning av kvinnelige søkere til maritim utdanning 2) Rekruttering av kvinner inn i maritim næring etter endt utdanning 3) Økning av kvinnerepresentasjonen i tekniske/operative og ledende stillinger i maritim næring Rekrutteringsbehov: Som vi ser av figur 22 så vil rekrutteringen de neste par årene fortsatt basere seg på personell med teknisk eller nautisk bakgrunn. Det er i stor grad rederiene som gir uttryk for behovet for nyrekruttering de neste par årene og det er i hovedsak personell til stillinger til sjøs og drift/operasjon av skip de har konkrete planer om å ansette. Dette tilsier at skal man lykkes med å øke antallet kvinner i den maritime industrien må man fokusere på rekrutteringen til de maritime fagskolene, til Bergen Tekniske Fagskole og HiB. Videre må man vurdere hvorvidt det kunne startes opp en egen siv.ing. utdanning i regionen. Rekrutteringsbase: Tallene som oppgis under oppsummering av utdanningsinstitusjonene på side 29 er ufullstendige da de inkluderer kun Bergen Maritime Videregående og Bergen Maritim Fagskole. Det fremgår tydelig av dybdeintervjuene med elevene/studentene at informasjon om både næringen og om hvilke jobbmuligheter man har innenfor maritim industri er for dårlig. Kan bedre informasjon påvirke interessen for industrien og dermed øke rekrutteringen til de aktuelle utdanningstilbudene? I forbindelse med kartleggingen av jentenes kunnskap og holdninger i Ungdomsskolen, ble det tatt to spørsmålsrunder med en 10.klasse som skulle delta på en informasjonstur med ”Gann” i forbindelse med faget ”karrierevalg” . Skolen foreslo å ta to spørreundersøkelser for den klassen som var påmeldt til turen, en før og en etter. Som vi ser av grafene i figur 41 så var det ingen av elevene som svarte ”ingen eller lite kunnskap” om maritim næring etter turen. Det var ingen flere som kunne tenke seg å jobbe ombord et skip, men derimot var det mange som kunne tenke seg å velge maritim næring etter turen, mens ingen hadde svart positiv på det før turen. Det ble også en del positive svar både på interessen for å ta fagbrev og å ta fatt på høyere (maritim) utdanning.

før

etter

StPaul før og etter skipsbesøk

Figur 41. Kartlegging kunnskap St Paul før og etter skipsbesøk.

42


før

etter

StPaul før og etter skipsbesøk

Figur 42. Kartlegging valg/holdninger før og etter skipsbesøk. Da rekrutteringsbehovet i stor grad dreier seg om personell med teknisk bakgrunn er det antagelig for sent å begynne informasjonskampanjer rettet mot de tekniske utdanningsinstitusjonene hvis man skal påvirke antallet av kvinnelige søkere til maritim næring. Informasjon- og motivasjonskampanjene bør i større grad starte før elevene har tatt valg som påvirker bl a mulighetene til å søke videre utdanning innenfor tekniske fag (realfag valg osv). Om ikke valgene er tatt i ungdomsskolen så er neste korsvei videregående skole. Også her var det et skrikende behov for mer kunnskap, elevene konkluderer for det meste med at de ikke velger maritim næring fordi de ikke vet nok om det. Når det gjelder rekruttering av kvinner til maritim næring etter endt utdanning, virker det som om de større bedriftene allerede driver en del informasjonsvirksomhet rettet mot høyere økonomisk utdanning (NHH/BI) og høyere teknisk utdanning (HiB og NTNU primært). At kvinner har en veldig lav prosentandel av lederstillinger innenfor maritim kan forklares med at rekrutteringsbasen internt i bedriftene er begrenset når det gjelder relevant kompetanse. Et stort flertall av de ansatte har enten regnskap eller HR bakgrunn noe som sjeldent kvalifiserer til toplederstillinger. I praksis betyr det at skal man øke prosentvis andel av kvinner i ledelsen må man tenke rekruttering fra andre næringer eller rett fra høyere utdanning/trainee ordninger. Skal dette lykkes må den maritime næringen fremstå som en attraktiv næring og ha en mer aktiv holdning til det å markedsføre seg ovenfor velutdannede kvinner.

43


8. Innspill til Fase 3 Innspill til tiltak for å øke interessen for en fremtid innenform maritim næring (rettet mot kvinner spesielt) hører hjemme i et Hovedprosjekt – se prosjektsøknad under punkt 3. Nedenfor er det gjengitt de forslag som kommer fra kvinnene selv: Forbedringsforslag rekruttering (Bergen Maritime) • Rollemodeller • Innslag av kvinner (tekst/bilder) i kampanjer/brosjyrer • Jenter fra maritim fagskole med i presentasjoner til skoler/andre • Utdanningsmesse: delta med jenter, da tør andre jenter å spørre • Fokusere mer på selve ”yrket” • Ikke ”selge” på kun goder som lønn og fine lugarer • Fremheve det internasjonale og det å bli kjent med nye kulturer Forbedringsforslag rekruttering (SKSK) • Vær tilstede på skoler! • Mer informasjon om utdanningsmulighetene • Foredrag på skolene (av kvinner) • Rekruttere utenfor byene • Jobbe med ”image” • Rollemodeller viktig! • Kvinner tilstede på utd.messer osv • Starte tidlig, siste året for sent! • Ut av klassen=inn i bedriftene! • TV kampanjer • Info bestilling gratis på sms Forbedringsforslag rekruttering (BTF) • Video på nettet • Mer informasjon • Flere kvinnelige rollemodeller • Tilpasse til kvinner • Vise at det er gode jobbmuligheter

Forsvaret har i en del år jobbet bevisst med tanke på å rekruttere flere kvinner, både til førstegangstjeneste og til Sjøkrigsskolen (SKSK). Rekrutteringskampanjene har vært ganske vellykket og det var derfor av interesse for kartleggingen av mulige tiltak å se nærmere på hvilke tiltak Forsvaret hadde igangsatt. Figuren nedenfor er en oppsummering av et intervju med C.Johannessen november 2009.

44


Resultater kartlegging Forsvaret – Rekruttering av kvinner Utgangspunkt for aktiviteter: • Tilgjengelige databaser – – –

Rekruttskolen Sesjon Utdanningsmesser

Målrettet aktivitet: • Egen ”jente”sesjon • En til en samtaler • Personlig dialog (gjerne med kvinner fra forsvaret tilstede) • Jente ”camp” i samarbeid med hæren • Intranett artikkel (skrevet av jente)

• • • • • •

Bygge ned myter Dialog og informasjon Jenter stiller på lik linje med gutter Fysiske forskjeller ingen hindring Adressere den ”mentale” barrieren Jenter rekrutterer jenter

Forventet økning av kvinneandel på befalkurset: Fra 15% til 30%

I likhet med innspillene fra de kvinnelige elevene/studentene har Forsvaret lagt vekt på kvinnelige rollemodeller i sine kampanjer og passet på at det alltid var jenter tilstede under utdanningsmesser osv i Forsvarets stands. I tillegg er det en mengde med gode forslag fra både elevene i videregående og studentene ved HiB, UiB og NHH som er å finne som underlag til kartleggingen og som blir gjort tilgjengelig til et eventuelt hovedprosjekt.

45


Vedlegg I - Maritime Bedrifter Rederier Anders Utkilens Rederi AS BB Shipping ASA Bergen Tankers Bryggen Shipping og Trading CGG Veritas Champion Tankers DOF ASA Eidesvik AS Ellen Forland Rederi Fjord1 Fylkesbaatane AS FOB Shipping AS GC Rieber Shipping AS Green Reefers Grieg Shipping Group AS Hav Ship Management As Jebsens Management AS JO Tankers AS Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi AS Misje Rederi AS Mowinckels Johan Ludwig Rederi AS

Myklebusthaug Management AS Nor-Cargo AS/Bring Logistics North Sea Shipping AS Oceanteam ASA Odfjell SE Rederiet Harald Sætre AS Rederiet Stenersen AS Sartor Shipping AS Scan Shipping Bergen Sea-Cargo AS Seatrans DA Seven Seas Carriers AS Silver Sea Spar Shipping AS Tide Sjø AS Viken Shiping Vaage Ship Management AS Wallem Shipmanagement Westfal-Larsen Management AS Wilson Management AS

Verft/Verksteder Bergen Group AS Bergen Dieselcontact AS Dalseide Shipping Service Eidsvik Skipsbyggeri Fitjar Mekaniske Verksted Fjellstrand AS Karsten Moholt AS Havyard Leirvik AS Hellesøy Verft

Metalock Bergen AS Mundal båt AS SABB motor AS Solund Verft AS Sotra Gruppen AS Stxnorway Florø AS Wärtsila Shipdesign Norway AS Wärtsilä Norway AS

Utstyrsleverandører Bergen Group Dreggen Bertel O. Steen Teknikk Bjordal og Madsen Bjørge Marine Automation AS Dalseide Shipping Service Eide Marine tech AS Frank Mohn AS Havyard Electric Systems Intelecom Norge AS Kyma AS Lønne scandinavia Matre Maskin AS Noreq AS Norwegian Deck Machinery AS Norwegian Institute for Water Research Palantir AS Rolls-Royce Marine AS, dep Engines- Bergen

Sabb Motor AS Sandtorv Maskinservice AS Scandinavian Electric Systems AS Scanditest Norge AS SH Trading AS Siemens AS SOHOME AS Sotra Gruppen AS Strømme NME AS c/= EMS Ships Supply Tero Marine Tess-Vest AS, Shipping/Offshore Dep. Transas TTS Marine ASA Vestdavit AS Viking Life Saving Equipment Wärtsilä Norway AS

46


Tjenesteindustri AON Grieg Apply TB Bergen AS Network Chartering Bergen Agent AS Bergen Banking, Shippingavdelingen Bergen Bunkers Bergen og Omland Havnevesen Bergen Risk Solutions Bergen Tanker Brokers Bergenhus Shipping Services AS Bratten Shipping AS Coast Center Base KS Codan Marine Services AS Dalseide Shipping Service Det Norske Veritas AS DnB NOR Bank ASA, Shippingavdelingen Ernst & Yong Euro Supply Bergen European Cruise Service AS Falck Nutec Fender Marine AS FOB Shipping AS Frydenbø Marine Services GAC-Oro Gard Marine & Energy Gran, J. & Co. AS Grieg, Alex Birger AS Grieg Logistics KS Grieg Joachim & Co. Harald Sander Henschien Insurance Services AS HRC Personalhuset Maritime Instone International Norway AS Interchart AS Janson Shipbrokers AS Kraemer Maritime Vest LMG Marin AS LS Chartering AS

Manpower Professional Engineering AS Maritime Colours Martens (Kuehne Nagel Group) Mecmar AS Mentor AS Nesttun Chartering AS Network Chartering AS NIS/NOR Nomadic Chartering AS Nordea Norfil Offshore NorthEdge Risk Services AS Norwegian Hull Club Odin Henrikssen & Sønn Peak Shipping Saga Fjordbase AS Scan-Shipping Bergen AS Saltimport AS Seascape Consulting Secco AS Seascape Consulting Skipskonsulent AS Skipsrevyen Sjøfartsdirektoratet stasjon Bergen Skuld AS Sparebanken Vest Stein Brokers AS Storebrand Techconsult Teco Maritime AS TIBE PR Toppenhaug AS TrygVesta Forsikring Vogt & Wiig AS Wilhemsen Shipsservice Willis AS Wikborg & Rein

Utdanningsinstitusjoner Bergen Maritime Videregående + Fagskole Universitetet I Bergen Norges Handelshøyskole Sjøforsvaret Austevoll Vidaregåande Skule + FagskuleRubbestadnes VG + Fagskule Høgskolen i Bergen Bergen Tekniske Fagskole Handelshøyskolen Bi

47


Interesseorganisasjoner

Bergens Rederiforening Fraktefartøyenes Rederiforening Maritimt Forum Bergensregionen Norske Skipsverft S&M organisasjon Wista Youngship

FoU miljøer

UiB Christian Michelsen Institute Christian Michelsen Research Nansen Environmental and Remote Sensing Centre Nasjonalt kometansesnter for hyperbar og dykkemedisin Prototech Gexcon SNF


Vedleg II - Intervjuguider Oversikt over intervjuguide til elever/studenter Intervjuguide til (kvinnelige) elever i Ungdomsskolen 10.klasse Valg av utdanning Hva vet du om maritim næring?(1ingenting2lite3en del4en god del) Hva vet du om utdanningsmulighetene? Kunne du tenke deg å velge en maritim utdanning? Ja/Nei – hvorfor? Hva skal til for å gjøre maritime utdanning attraktiv for kvinner? Spiller det noen rolle at utdanningen finnes på eller nær ditt hjemsted? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Har du ønsker/planer om å få læreplass og ta fagbrev? Har du ønsker om høyere udanning med spesialisering innenfor det maritime? Kunne du tenke deg å jobbe på et skip? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring?

Intervjuguide til (kvinnelige) elever i Videregående (Generell) 3.året Valg av utdanning Hva vet du om maritim næring? Hva vet du om utdanningsmulighetene? Kunne du tenke deg å velge en maritim utdanning? Ja/Nei – hvorfor? Hva skal til for å gjøre maritime utdanning attraktiv for kvinner? Spiller det noen rolle at utdanningen finnes på eller nær ditt hjemsted? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Har du ønsker/planer om å få læreplass og ta fagbrev? Har du ønsker om høyere udanning og spesialisering innenfor det maritime? Kunne du tenke deg å jobbe på et skip? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring?

Intervjuguide til (kvinnelige) elever i VG2 Maritime fag ved videregående skoler Bergen Maritime videregående/Austevoll vidaregåande skule/Rubbestadnes vgs Valg av utdanning Hvorfor har du valgt en maritim utdanning? Hvorfor har du valgt denne skolen? Hvorfor har du valgt fordypning dekk (matros fagbrev) eller maskin (motormann fagbrev)? Spiller det noen rolle at utdanningen finnes på eller nær ditt hjemsted? Hvordan fikk du kjennskap til utdanningen? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Har du ønsker/planer om å få læreplass og ta fagbrev? Hvilken type skip vil du helst jobbe på, som lærling og senere? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som møter deg ved endt utdanning? Har du ønsker/planer om å gå toårig fagskole senere (etter fagbrevet)? Tror du at du kommer til å gjennomføre utdanning innenfor det maritime? Hvis ikke/hvorfor? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Er du fornøyd med utdanningen? Lærer du det du hadde ventet å lære? Er du fornøyd med hvilke fag dere lærer? Eller er det noen fag du savner? Synes du det er sammenheng mellom teorifagene og de praktiske fagene? Skaper lærerne faglig engasjement? Har dere et godt læringsmiljø? Har dere hatt kontakt med arbeidslivet i maritim næring? På hvilke måter? (bedriftsbesøk, utplassering, tokt..) Hva er dine

49


erfaringer fra dette? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kan bli bedre? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kunne vært bedre tilpasset og markedsført for å tiltrekke flere kvinnelige elever? Kunne du tenke deg å gå videre utdanningsmessig i Maritim retning?

Intervjuguide til (kvinnelige) fagskolestudenter 2. år Nautikk & Skipsteknisk drift Bergen Maritime fagskole Valg av utdanning Hvorfor har du valgt en maritim utdanning? Når valgte du å gå videre til fagskoleutdanning? Hvorfor har du valgt denne fagskolen? Spiller det noen rolle at fagskoleutdanningen finnes nær ditt hjemsted? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Var det eventuelt viktig at det er regional jobbgaranti fra rederier, som garanterer seilingstid for sertifikat etter fagskoleutdanning? Hvordan fikk du kjennskap til utdanningen? Hvilken type skip jobbet du på som lærling? Hvilken type skip vil du helst jobbe på senere? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som møter deg ved endt utdanning? Tror du at du kommer til å gjennomføre utdanning innenfor det maritime? Hvis ikke/hvorfor? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Er du fornøyd med fagskoleutdanningen? Lærer du det du hadde ventet å lære? Synes du utdanningen er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i maritime yrker? Er du fornøyd med hvilke fag dere lærer? Eller er det noen fag du savner? Synes du det er sammenheng mellom teorifagene og de praktiske fagene? Skaper lærerne faglig engasjement? Har dere et godt læringsmiljø? Har dere i fagskoleutdanningen hatt kontakt med arbeidslivet i maritim næring? På hvilke måter? Hva er dine erfaringer fra dette? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kan bli bedre? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kunne vært bedre tilpasset og markedsført for å tiltrekke flere kvinnelige elever? Kunne du tenke deg å gå videre utdanningsmessig i Maritim retning?

Intervjuguide til (kvinnelige) høyskolestudenter Mariningeniør - Høgskolen i Bergen Valg av utdanning Hvorfor har du valgt denne høyskoleutdanningen? Hvorfor har du valgt denne høyskolen? Hvordan fikk du kjennskap til utdanningen? Hvilken type jobb vil du søke etter endt utdanning? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som møter deg ved endt utdanning? Har du yrkeserfaring fra skip før høyskoleutdanningen? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Tror du at du kommer til å gjennomføre utdanning innenfor det maritime? Hvis ikke/hvorfor? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Er du fornøyd med høyskoleutdanningen? Er du fornøyd med hvilke fag dere lærer? Eller er det noen fag du savner? Er du fornøyd med den faglige kvaliteten i undervisningen? Er du fornøyd med den pedagogiske kvaliteten i undervisningen? Skaper lærerne faglig engasjement? Har dere et godt læringsmiljø? Synes du det er sammenheng mellom teorifagene og de praktiske fagene?

50


Synes du utdanningen er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i maritime yrker? Har dere i høyskoleutdanningen hatt kontakt med arbeidslivet i maritim næring? På hvilke måter? Hva er dine erfaringer fra dette? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kan bli bedre? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kunne vært bedre tilpasset og markedsført for å tiltrekke flere kvinnelige elever? Kunne du tenke deg å gå videre utdanningsmessig i Maritim retning? Kunne du på sikt tenkt deg å jobbe med maritimt rettet FoU?

Intervjuguide til (kvinnelige) SKSK studenter - Sjøkrigsskolen Valg av utdanning Hvorfor har du valgt denne utdanningen? Hvordan fikk du kjennskap til utdanningen? Kan du se for deg en jobb innenfor den maritime næringen i fremtiden? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor det maritime? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Tror du at du kommer til å gjennomføre utdanning innenfor det maritime? Hvis ikke/hvorfor? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Er du fornøyd med utdanningen? Er du fornøyd med hvilke fag dere lærer? Eller er det noen fag du savner? Er du fornøyd med den faglige kvaliteten i undervisningen? Er du fornøyd med den pedagogiske kvaliteten i undervisningen? Skaper lærerne faglig engasjement? Har dere et godt læringsmiljø? Synes du det er sammenheng mellom teorifagene og de praktiske fagene? Synes du utdanningen er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i maritime yrker? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kan bli bedre? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kunne vært bedre tilpasset og markedsført for å tiltrekke flere kvinnelige søkere?

Intervjuguide til (kvinnelige) BTF studenter - Bergen Tekniske Fagskole Valg av utdanning Hvorfor har du valgt denne utdanningen? Kan du se for deg en jobb innenfor den maritime næringen i fremtiden? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor det maritime? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Er du fornøyd med utdanningen? Er du fornøyd med hvilke fag dere lærer? Eller er det noen fag du savner? Er du fornøyd med den faglige kvaliteten i undervisningen? Er du fornøyd med den pedagogiske kvaliteten i undervisningen? Skaper lærerne faglig engasjement? Har dere et godt læringsmiljø? Synes du det er sammenheng mellom teorifagene og de praktiske fagene? Synes du utdanningen er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i maritime yrker? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kan bli bedre? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kunne vært bedre tilpasset og markedsført for å tiltrekke flere kvinnelige søkere? Kunne du tenke deg å gå videre utdanningsmessig i Maritim retning?

Intervjuguide til (kvinnelige) NHH studenter - NHH Bachelorgradsnivå Valg av utdanning Hvorfor har du valgt denne utdanningen? Kan du se for deg en jobb innenfor den maritime næringen i fremtiden? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor det maritime? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker?

51


Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Synes du utdanningen er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i maritime yrker? Kunne du tenke deg å gå videre utdanningsmessig i Maritim retning? Kunne du på sikt tenkt deg å jobbe med maritimt rettet FoU?

Intervjuguide til (kvinnelige) NHH studenter - NHH Mastergrad (Shipping Economics) Valg av utdanning Hvorfor har du valgt denne utdanningen? Kan du se for deg en jobb innenfor den maritime næringen i fremtiden? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor det maritime? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Er du fornøyd med utdanningen? Er du fornøyd med hvilke fag dere lærer? Eller er det noen fag du savner? Er du fornøyd med den faglige kvaliteten i undervisningen? Er du fornøyd med den pedagogiske kvaliteten i undervisningen? Skaper foreleserne faglig engasjement? Har dere et godt læringsmiljø? Synes du utdanningen er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i maritime yrker? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kan bli bedre? Har du noen forslag til hvordan utdanningen kunne vært bedre tilpasset og markedsført for å tiltrekke flere kvinnelige søkere? Kunne du tenke deg å jobbe med maritimt rettet FoU?

Intervjuguide til (kvinnelige) UiB studenter - Universitet i Bergen Valg av utdanning Hvorfor har du valgt denne utdanningen? Kan du se for deg en jobbe innenfor den maritime næringen i fremtiden? Hvordan tror du at du blir møtt som kvinne i den maritime næringen? Hva vet du om hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor det maritime? Har du noen slektninger eller kjente i maritime yrker? Hva er viktig for deg i forhold til det å velge en fremtid innenfor maritim næring? Vurderinger av utdanningen Synes du utdanningen er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i maritime yrker? Kunne du tenke deg å gå videre utdanningsmessig i Maritim retning? Kunne du på sikt tenkt deg å jobbe med maritimt rettet FoU?

52


Vedlegg III Oversikt over Dybdeintervjuer I prosjektet har det vært gjennomført personlige intervjuer med representanter for ulike bedrifter og institusjoner fra hele den maritime bredden. Dybdeintervjuene er todelt, hovedsakelig med dybdeintervju av både en leder med personalansvar og en kvinnelig ansatt. Del 1 ser på organisasjonsstrategi og fremtidig rekruttering. Del 2 intervjuer kvinnelige ansatte hvis bedriften har dette innenfor de relevante stillingskategoriene.

Bedrift/institusjon

Kontaktperson

Skuld (Forsikring)

Bjørn Flåm, daglig leder (del I) Berit E. Fjæreide (del II)

Kyma

Bjørn Amundsen, daglig leder (del I) Anne Øines – elektroingeniør (del II)

TTS

Hans-Jan Erstad, HR (del I) Lene Isaksen – teknisk tegner (del II)

Fjellstrand

Hanne Leganger Myrdahl (del I)

Solund Verft

Anne Kari Reigstad, driftsingeniør (del I og II)

Wärtsila Shipsdesign

Roald Drønen, HR (del I) Margaret Urheim, ansatt i prosjektavd. (del II)

Odfjell Tankers

Brit Bennett HR (del I)

Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi AS

Ole-Johan Haahjem – technical manager (del I)

Grieg Shipping Group AS

Eli Vassenden, COO (både del I og II)

GC Rieber Shipping

Tove Lunde, HR og merkevareansv. (del I) Else Marie Skaugset, Crew Manager (del I) Ann Helen Foss, leder innkjøpsavd. (del II)

Fjord1 Fylkesbaatane

Frode Kjelkenes, HR (del I) Kvinnelig ansatt (del II)

Bergen Maritime vgs og Maritime Fagskole

Anne de Lange, Rektor

Sjøforsvaret

C. Johannessen

53

rapport flere kvinner i maritimte yrker  

rapport flere kvinner i maritimte yrker

Advertisement