__MAIN_TEXT__

Page 1

Et magasin fra Maritimt Forum Bergensregionen

2015

Monica Mæland - Vi skal fortsatt hevde oss i verdenstoppen

Sturla Henriksen om Krisen i Middelhavet

s. 4

s. 6

Klyngene samarbeider om innovasjon

Et nytt globalt klima

s. 8

s. 14

Blå næring Grønt skifte


«Det ligger mye styrke i å lykkes sammen med andre».

Om oss Maritimt Forum Bergensregionen (MFB) en er nettverksorganisasjon som representerer hele den maritime klyngen i Bergenseregionen. MFB samler rundt 150 bedrifter og organisasjoner fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Sammen representerer MFBs medlemmer hele verdikjeden i den maritime næringen. MFB skal være en aktiv pådriver for å synliggjøre, fremme og videreutvikle maritim næring. Organisasjonen arbeider med fellesutfordringene til næringen, som blant annet nærings- og kompetanseutvikling, synliggjøring og myndighetskontakt, omdømmearbeid og nettverksbygging. Ønsker du mer informasjon om medlemskap i Maritimt Forum Bergensregionen, se www.maritimt-forum.no/bergen eller ta kontakt med: bergen@maritimt-forum.no

Havrommet I Bergensregionen har vi landets rikeste, mest mangfoldige og konsentrerte næringsmiljø knyttet til hav og kyst. Listen er lang over suksesshistorier både innen skipsfart, offshore, fiskeri og havbruk – det som stadig oftere kalles blå næringer. I regionen vår har vi også en rekke sterke forsknings- og utviklingsmiljøer knyttet til disse fagområdene. Over 20 000 personer jobber i den maritime klyngen i Bergensregionen. Om lag 10 prosent av disse tilhører Sjøforsvaret. Vi har Norges største cruisehavn, er sterke innen forsikring og finans og har utstyrsleverandører som hevder seg globalt.

Innhold

3

Leder: Havrommet

4

Vi skal fortsatt hevde oss i verdenstoppen

6

Krisen i Middelhavet

8

Klyngene samarbeider om innovasjon

10 14

Maritime Bergen

Et nytt globalt klima

12 15

I kjølvannet av Heyerdahl

Maritimt Småstoff

Maritim 2015 er utgitt av Maritimt Forum Bergensregionen E-post: bergen@maritimt-forum.no Ansvarlig redaktør: Anne-Kristine Øen Idé og design: Neolab by Knowit Trykk: UnitedPress Opplag: 65.000

2

Maritim 2015

Best i klynge Maritimt Forum Bergensregionen jobber hver dag for å ivareta og styrke interessene til selskaper i den maritime klyngen. Vårt sterke og dynamiske cluster kjennetegnes av aktører med fokus på langsiktig verdiskaping, kundefokus og innovasjon. Det ligger mye styrke i å lykkes sammen med andre. De som forsker på klynger påpeker at for å utvikle mer innovative næringsklynger må forskjellige typer kunnskap møtes. Det kan du lese mer om på side 8. De gode ideene og nyskapingen har best kår når relaterte næringsområder jobber sammen. Stadig oftere samarbeider Maritimt Forum tett med våre nærliggende klynger som NCE Maritime Cleantech, GCE Subsea og NCE Seafood Innovation Cluster. Blå næring – Grønt skifte Regjeringen la i vår frem sin maritime strategi. Hovedmålet er bærekraftig vekst og verdiskaping, og næringen skal gis konkurransedyktige rammebetingelser som sikrer at Norge også i fremtiden skal være en verdensledende maritim nasjon. Regjeringen vil også stimulere til økt samarbeid mellom de havbasert næringene. Det grønne skiftet danner bakteppet for alle de planlagte tiltakene. I mars arrangerte

vi Marinade, vår årlige nettverkssamling. Tema i år var «Blå næring - Grønt skifte». I dette magasinet kan du lese mer om tankene til Kikki Kleiven og Bjørn Haugland på dette området. De er henholdsvis forsker ved Bjerknessenteret og konserndirektør for bærekraft hos DNV GL. Begge er opptatte av at vi må ha fokus på mulighetene det grønne skiftet representerer, og at det offentlige må være en aktiv pådriver. Krisen i Middelhavet For dem som jobber i maritim næring i Bergen er verden tett på. Når vi løfter blikket ut over vår lokale og nasjonale sfære er havet akkurat nå scene for et av de største drama i vår tid. Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund skriver i denne utgaven av Maritim om de norske sjøfolkenes formidable innsats for å redde migranter i Middelhavet. Det som lett kan bli statistikk for oss her hjemme, er sterke opplevelser for våre sjøfolk ute på havet. Hver fjerde migrant som reddes på havet blir reddet av et sivilt skip. Norskkontrollerte skip deltok i mellom 30 og 40 redningsaksjoner og reddet nærmere 5000 båtflyktninger i Middelhavet i 2014. Her finner du altså alt fra lokalt småstoff og tanker om videre regional og nasjonal vekst og utvikling til geopolitiske refleksjoner om håndtering av flyktningestrømmer. Et vidt spekter som gjenspeiler den mangfoldige og internasjonale karakteren til maritim næring. God lesning!

Anne-Kristine Øen, daglig leder, Maritimt Forum Bergensregionen

Maritim 2015

3


Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid • Bærekraftig vekst og verdiskaping er regjeringens hovedmål • Forskning, utvikling og innovasjon skal styrkes • Enhetlige globale rammebetingelser er en sentral ambisjon • Det stilles høye krav til sikkerhet, miljø og sosiale standarder • Samarbeid mellom de havbaserte næringene skal styrkes

Vi skal fortsatt hevde oss i verdenstoppen Norsk maritim næring kjennetegnes ved en unik evne til omstilling, innovasjon og nyskaping. Dette skal regjeringen bidra til å videreføre gjennom den maritime strategien. Av Monica Mæland, Næringsminister Den maritime næringen er en viktig drivkraft i norsk økonomi. Norge er en av verdens største sjøfartsnasjoner, den maritime næringen skaper verdier for rundt 175 milliarder kroner, og gir arbeid til over 100 000 mennesker. Samtidig seiler færre skip med norsk flagg. Lavere oljepris og svakere etterspørsel fra petroleumssektoren påvirker også den maritime offshore- og leverandørindustrien. Vi har også store uutnyttede muligheter i å gjøre skipsfarten grønnere og i økt samhandling mellom de havbaserte næringene. Dette er bakgrunnen for at regjeringen la frem den maritime strategien «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid» 29. mai.

For å møte fremtidens utfordringer og miljøkrav må vi være åpne for ny teknologi og være villig og i stand til å tilpasse oss endringer. Derfor er miljøvennlig skipsfart en viktig del av regjeringens klimapolitikk. Bruk av mer miljøvennlig drivstoff, ny teknologi og nye løsninger for operasjon av skip vil bidra til å redusere utslipp av klimagasser, luftforurensning og utslipp til sjø. Et grønt skifte i den maritime næringen er viktig i norsk klima- og miljøpolitikk og et grønt skifte vil gi økt verdiskaping og gi maritim næring et konkurransefortrinn. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt brukt av miljøteknologiske løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip.

Regjeringen har fra dag én jobbet for å styrke konkurransekraften til de maritime bedriftene. Vi har allerede en betydelig satsing på den maritime næringen. For å sikre at Norge også i fremtiden skal være en verdensledende maritim nasjon, må vi sørge for at næringen har konkurransedyktige rammebetingelser.

Norsk kompetanse og teknologi knyttet til miljøvennlige løsninger innenfor shipping er en spydspiss og et viktig konkurransefortrinn som vi må ta vare på og videreutvikle. Mulighetene som næringen står overfor blir ikke realisert av seg selv, men krever langsiktig satsing fra de ulike aktørene i næringen. Samspillet mellom myndigheter, forskning og de kommersielle og industrielle aktørene i næringen er helt sentralt i denne sammenhengen.

I den maritime strategien kommer regjeringen med flere tiltak som skal sørge for at maritim næring fortsatt kan hevde seg i verdenstoppen. Flere skip som seiler under norsk flagg, grønnere skipsfart, og mer forskning, innovasjon og samarbeid mellom næringene som lever av havet er noen av grepene i strategien.

4

Maritim 2015

Norsk maritim næring kjennetegnes ved en unik evne til omstilling, innovasjon og nyskaping. Dette skal regjeringen bidra til å videreføre gjennom den maritime strategien.

Maritim 2015

5


FAKTA:

«Det som lett blir statistikk for oss her hjemme, er sterke opplevelser for våre sjøfolk ute på havet».

Norskkontrollerte skip deltok i mellom 30 og 40 redningsaksjoner og reddet nærmere 5000 båtflyktninger i Middelhavet i 2014. Det er til enhver tid mellom 10 og 30 sivile norske skip i de sentrale områdene av Middelhavet på gjennomseiling eller jobb.

Krisen i Middelhavet Norske sjøfolk står ansikt til ansikt med en av vår tids største humanitære katastrofer. Deres innsats for å redde migranter i Middelhavet er formidabel. Hver fjerde migrant som blir reddet på havet, blir reddet av et sivilt skip. Av Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund I sommer møtte jeg mannskapet om bord på Siem Pilot, – det norske skipet som nå er en del av den italiensk-ledede redningsoperasjonen i Middelhavet. Det var et sterkt møte. Arbeidet de gjør er viktig. For de som krysser Middelhavet i skjøre farkoster, utgjør Siem Pilot og de andre skipene forskjellen mellom liv og død. Men også for Italia og Hellas betyr det mye at flere er med og tar sin del av ansvaret med å redde de tusenvis som trenger hjelp etter å ha lagt ut på den farefulle ferden over Middelhavet. Det som lett blir statistikk for oss her hjemme, er sterke opplevelser for våre sjøfolk ute på havet. Mannskapene som deltar i redningsaksjonene er øyenvitner til en av vår tids store humanitære katastrofer og utsettes for sterke emosjonelle inntrykk. Robuste sjøfolk forteller om følelsesladede øyeblikk ved å kunne redde mennesker, og om den tunge fortvilelsen ved å finne hele familier med barn som flyter døde i sjøen

Foto: Christan Remøy

Sivile skip gjør fortsatt en stor innsats i Middelhavet. For skip og sjøfolk er det en juridisk og moralsk forpliktelse å gi assistanse til folk i havsnød, uavhengig av nasjonalitet, status og omstendigheter. Likevel er det viktig å anerkjenne utfordringene som oppstår ved å ta hundrevis av mennesker om bord. Det handler om sikkerhet og helse, både for flyktninger og mannskapet ombord. Flyktningene kan være syke eller usikre på hva som vil skje med dem, men de aller fleste er svært takknemlige for å bli reddet.

6

Maritim 2015

har vi utarbeidet retningslinjer for skip og mannskap som bidrar i redningsoperasjoner. Retningslinjene skal forberede norske skip på det som kan møte dem og gjøre mannskapene kjent med rutinene for redningsoperasjoner. At handelsskip hjelper havsbrudne er ikke nytt. Det spesielle med situasjonen i Middelhavet er det voldsomme antallet flyktninger som nå forsøker å ta seg sjøveien til Europa. Kyniske bakmenn tjener gode penger på å sende barn og familier ut på skrøpelige farkoster. Uten sjøkunnskap eller utstyr og med bare en vag ide om hvor de skal, er det med livet som innsats de ferdes mot Europa. Dette er en situasjon som dessverre kommer til å vare lenge. Ikke siden andre verdenskrig har verden stått overfor en større flyktningestrøm enn i dag. Et stort antall av flyktningene velger å ta den farlige sjøveien over Middelhavet. Mens EU nå forsøker å komme frem til en enighet om hvordan flyktningestrømmen best kan håndteres, må det internasjonale samfunn bidra til å sette en stopper for grusomhetene i Syria. Hverken piggtråd eller åpent hav kan stoppe dem som flykter fra vold, lidelse og død. Vi mener at det internasjonale samfunnet, Norge inkludert, må engasjere seg mer og hjelpe uskyldige mennesker som drives på flukt. Samtidig må det en styrket og koordinert innsats til for å ta de stadig mer omfattende og sofistikerte nettverkene av kyniske menneskesmuglere som tjener store penger på å sende mennesker ut på havet.

Rederiforbundet har fulgt situasjonen i Middelhavet tett og har hatt løpende kontakt med de rederiene som har deltatt i redningsaksjoner i Middelhavet. Sammen med rederiene

Maritim 2015

7


Klyngene samarbeider om innovasjon Maritim næring og annen oljerelatert virksomhet på Vestlandet har tjent godt på petroleumsbransjens gullalder. Nå har markedet snudd, og aktørene må se seg om etter alternative muligheter. Av Kristoffer Duesund

Verdensledende klynger i Bergensregionen Næringspolitikken i Bergensregionen har alltid rettet seg mot de næringene som har hatt størst forutsetning for vekst. Maritim sektor, sjømat og olje- og gass skiller seg naturlig nok ut. En rekke av verdens største aktører innenfor disse bransjene er i dag lokalisert i Bergen, og byen kan også skilte med et sterkt forskningsmiljø på disse områdene. Dette er i tråd med tradisjonell klyngetenkning, hvor sentrale aktører samles innenfor et avgrenset geografisk område. En slik næringsspesialisering vil ifølge teorien bidra til kunnskapsdeling mellom bedriftene og derigjennom fremme produktivitet, utvikling og vekst. Klyngenes innovasjonsevne Et forskningsprosjekt ved Senter for nyskaping på Høyskolen i Bergen har sett nærmere på hvor hensiktsmessig en slik klyngespesialisering er når man ønsker å stimulere til innovasjon. – Vår forskning indikerer at det finnes en viss risiko for å havne i en såkalt «lock in», hvor for like aktører innenfor en bransje i for stor grad imiterer hverandre. Resultatet kan bli at den faktiske innovasjonsevnen svekkes, sier professor og senterleder StigErik Jakobsen. Det viser seg at de forholdene som særlig fremmer innovasjon og nytenkning er samlokalisering av bedrifter innenfor forskjellige bransjer som er kunnskapsmessig relaterte. Det er derfor viktig at man i den regionale næringspolitikken fokuserer på å stimulere til samhandling på tvers av bransjer som kompetansemessig kan utfylle og komplementere hverandre. – Det kan gi grobunn for mye spennende innovasjon, legger han til.

Stig Erik Jakobsen Stig Erik Jakobsen er professor i økonomisk geografi og leder for Senter for nyskaping ved Høgskolen i Bergen. Jakobsen har særlig forsket på system og politikk på innovasjonsfeltet.

8

Maritim 2015

Tradisjon for nytenkning Maritim sektor i Bergen har opp gjennom historien måtte tilpasse seg et næringsklima i stadig endring, og nyskaping og omstilling har hele tiden vært i fokus. På 80- og 90-tallet ble oppmerksomheten rettet mot supplybåtmarkedet og andre olje- og gassrelaterte markeder. Nå er det behov for et økt fokus også mot andre havnæringer, slik som oppdrett, offshore vind og deepsea mining. I mye av teknologien som tradisjonelt har blitt brukt i offshorenæringen finnes det elementer som er overførbare til teknologi innenfor både fiskeri og oppdrett. Flere av oppdrettsselskapene vurderer nå å satse på havmerder; oppdrettsanlegg som flyttes lengre ut til havs. Her kan man nyttiggjøre seg teknologiutvikling fra offshorenæringen for å etablere nye muligheter på større havdyp. Også innenfor offshore fornybar energi finnes det

spennende muligheter for bergensk maritim næring. Et eksempel på dette er Olympic Shipping, som i tillegg til å være store innen supplyfartøy, har sysselsatt flere fartøy innen offshore vindenergi. Klyngene samarbeider stadig tettere Analyser gjort av Senter for nyskaping viser at Bergensregionen er blant områdene i Norge med størst samling av bedrifter i bransjer som er kunnskapsmessig relatert. Samtidig samarbeides det i stadig større grad på tvers av bransjene. I september gikk for eksempel alle havklyngene på Vestlandet sammen om å arrangere Ocean Talent Camp. – Formålet med Ocean Talent Camp var å øke elevenes kunnskap om havnæringene, arbeidslivet og samfunnet vi lever i. Ungdommene fikk også hjelp til å definere seg selv og sine egne talent og interesseområder med tanke på fremtidig arbeidsliv, sier Anne-Kristine Øen, som ledet prosjektets styringsgruppe. – Vi setter nå i gang med flere initiativ for et bredere samarbeid på tvers av de tradisjonelle klyngene. Vi har fokus på å utvikle gode kanaler for koblinger mellom relaterte bransjer og bedrifter. Dette er også helt i tråd med målene i regjeringens maritime strategi som ble lagt frem i mai, legger hun til. Når det nå iverksettes flere initiativ for bredere samarbeid på tvers at de tradisjonelle klyngene må dette støttes opp av en tydelig regional innovasjonspolitikk. Dette er viktig for å skape en felles forståelse for hvilke mål man ønsker å oppnå. Når forståelsen av klyngebegrepet blir bredere blir det av stor betydning at det parallelt utvikles et støttesystem som kan bidra til å til å tilrettelegge for koblinger mellom relaterte bransjer og bedrifter, istedenfor at tiltakene ensidig rettes mot enkeltbransjer. Alle forutsetninger for å lede an utviklingen Til tross for fallet i både oljepris og aktivitetsnivå er det liten tvil om at olje- og gass fortsatt vil være viktig for regionen og Norge i tiden som kommer. Likevel er det viktig at det fokuseres på å bygge et bredt fundament for regional næringsutvikling. Mye av veksten fremover vil skje gjennom såkalt «crossindustry-innovation», hvor teknologi utviklet innenfor ett felt tilpasses og videreutvikles til nye bruksområder. – Det er ingen tvil om at vår region med sterke miljøer innenfor havnæringene, sammen med et fremvoksende teknologimiljø innenfor mediebransjen har alle forutsetninger for å lede an i denne utviklingen, avslutter Jakobsen.

Maritim 2015

9


Miljøfakta om shipping: Ox-fondet er et spleiselag hvor bedrifter betaler inn en frivillig NOx-avgift til fondet. N Til gjengjeld kan bedriftene søke tilskudd fra fondet for å gjennomføre NOx-reduserende tiltak. LNG (flytende naturgass) brukes som drivstoff i stadig flere nye skip. LNG-motorer slipper ut 25–30 prosent mindre CO2 og reduserer NOx-utslippene med rundt 85 prosent. Norge har ledet an bruken av LNG som drivstoff for fartøy, men nå følger blant annet USA og Kina etter.

7,0 % Verdiskapning på 31,1 milliarder i 2013, har vokst gjennomsnittlig 7,0 % årlig i perioden 2004–2013

En annen miljøvennlig løsning i vinden er batteriteknologi. Batterier kan redusere både utslipp og drivstoffkostnader. Tidligere i år ble verdens første store bil- og passasjerferge som er hundre prosent batteridrevet, Ampere, tatt i bruk på strekningen Oppedal–Lavik. Det finnes også en rekke hybridløsninger som kombinerer diesel, LNG, elektrisitet eller batterier for å gjøre skipene mer miljøvennlige.

Bergen er kjent som et internasjonalt driftssenter innen shipping. Regionen har stor verftsaktivitet, høyteknologiske leverandørbedrifter og verdensledende tjenesteyting.

Landstrøm gjør at skip kan koble seg til strømanlegg på land når de ligger til kai, dermed slipper havneområdet den forurensingen og støyen som kommer fra båtenes dieselaggregater. Det første landstrømanlegget for offshorebåter i Bergen åpnet tidligere i år.

Den største verdiskapningen i regionen kommer fra rederiene. Den maritime næringen i Bergen og Hordaland er den nest største næringen i regionen, bare olje og gass er større.

9,7 % Næringen hadde 90.8 milliarder kroner i omsetning i 2013 og har hatt en årlig vekst på 9.7% i gjennomsnitt i perioden 2004–2013

DNV GL – ReVolt

ReVolt er et konsept for et 60 meter langt saktegående lasteskip som opererer uten mannskap, utviklet av DNV GL. Skipet vil være batteridrevet og lades når det ligger til kai. Det er designet med tanke på å være energieffektivt, trenge lite vedlikehold og den lave farten gir ReVolt en rekkevidde på 100 nautiske mil. Konseptet er også revolusjonerende med tanke på sikkerhet. Opptil 85% av ulykker til sjøs skyldes menneskelig svikt, som potensielt kan reduseres. Med kutt i mannskap, vedlikehold og drivstoff kan livstidskostnadene til ReVolt være rundt 270 millioner kroner lavere enn et dieselskip på samme størrelse.

Er dette fremtidens godstransport? Short Sea Pioneer er en to-fartøysløsning, utviklet av NCE Maritime CleanTech for godstransport langs kysten. Små skip vil gå skytteltrafikk mellom små kaier og laste over til havgående fraktefartøy langs kysten. Konseptet består av et større LNG- eller hybriddrevet moderskip som transporterer gods langs kysten og små batteridrevne datterskip som henter gods i mindre havner som ikke har kapasitet til større skip. Datterskipene dokker i moderskipet og overfører containerne, dermed slipper man kostbar transport via lastebiler til større havner.

EnviroNor

Industriell shipping i Bergen 20 000

Industriell shipping defineres av langsiktighet og utvikling av spesialiserte skip og produkter etter markedets behov for samspill mellom rederi, kunde og leverandører samt fokus på teknisk og operasjonell drift av skip. Denne markedstilpasningen og kompetansen kjennetegner bergensmiljøet og har gjort aktørene verdensledende både innen tradisjonelle og nye markeder.

Over 20 000 ansatte i Bergensregionen innen den maritime bransjen.

Sigmund Larsen i EnviroNor ønsker å forlenge tankskips levetid ved å ombygge gamle skip til renseanlegg for vannproduksjon. Gjennom rørledninger til og fra skipet blir avløpsvann sendt ut og vann til industri, landbruksformål eller drikkevann sendes tilbake. Det vil være en rask og rimelig prosess som kan rense avløpsvannet fra tre millioner mennesker daglig. Larsen har i samarbeid med DNV GL, Røde Kors og WWF lansert fire konsepter til ulike formål, alle er basert på gamle skip og tilgjengelig teknologi.

Skipstyper

Open Hatch: Et skip med stor lukeåpning, spesialtilpasset til bruk for stor og tung last, for eksempel tømmer og papir.

10

Maritim 2015

Kjemikalietanker: Spesialtankskip for transport av kjemikalier. Skipene kan føre mange forskjellige laster samtidig, fordi hver tank har sitt eget pumpeog rørsystem for lasting og lossing.

Hurtigruten: Er blitt kalt «Verdens vakreste sjøreise» og seiler mellom Bergen og Kirkenes. Skipene tar med seg passasjerer og post, stopper i 34 havner og bruker syv dager på reisen.

Beffen: En liten ferge som frakter passasjerer over Vågen i Bergen. I over hundre år har «Beffen» transportert fastboende og turister, med rundt femti daglige turer mellom Bryggen og Nordnes.

Offshore-/Supplyskip: Utstyrt med store spesialvinsjer for tauing og ankerhåndtering forsyner skipene borefartøy eller installasjoner. Fungerer også som taubåt for flytende plattformer

LNG-ferge: Et skip som går på miljøvennlig naturgass(LNG) i stedet for diesel. Med stadig strengere krav til utslipp av klimagasser, vil vi se flere av denne typen ferger, som Norge leder an utviklingen av.

Maritim 2015

11


Kon Tiki II starter seilasen 1. november. Følg med via kontiki2.com og på facebook.com/kontikiseilasen

«De øyeblikkene tiden stopper opp og jeg opplever en følelse av fullstendig ro – de øyeblikkene har jeg tilbrakt på sjøen».

I kjølvannet av Heyerdahl Kari Skår Dahl valgte sjøveien som yrkesvei. Nå legger hun ut på sitt livs seilas – som skipper på Kon Tiki II. Av Line Andersen Sammen med et mannskap på seks skal Kari denne vinteren tilbringe seks uker om bord på balsaflåten Kon Tiki II. To flåter seiler til Påskeøya, slik Thor Heyerdahl gjorde i 1947. Hvordan havnet hun her? Droppet latin, valgte Statsraaden Til daglig er Kari overstyrmann på en langt mer avansert farkost; Redningsselskapets skøyte Kristian Gerhard Jebsen. Som 25-åring tok hun en avgjørelse som skulle gi henne et hav av muligheter. – Jeg prøvde meg først på studier i latin, før jeg fant ut at det ikke kom til å gjøre meg hverken rik eller lykkelig. Ikke var jeg særlig god i det heller, ler hun. Dermed søkte hun en stilling om bord på Statsraad Lemkuhl

12

Maritim 2015

– og fikk jobben. Som matroslærling i tre år lærte hun praktisk sjømannskap. Deretter bar det tilbake til skolebenken, denne gang til Bergen Maritime skole. – Målet var å få D4-sertifikat. Da kunne jeg bli dekksoffiser med muligheten til å seile som kaptein på skip opp til 500 brutto tonn, forteller Kari. Karrieren gikk raskt oppover. Allerede før kadettiden var over mønstret Kari av og gikk igjen tilbake til studiene. På fagskolen i Kristiansand ga hun alt og fikk D1-sertifikat. – Dermed hadde jeg ubegrensede muligheter som offiser, forklarer hun. Videre fikk hun kadettplass på seilskipet Sørlandet, der hun jobbet seg opp fra kadett til 2. styrmann og etter hvert til 1. styrmann.

Fristet via Facebook Kari valgte Redningsselskapet og jobbet flere år på skøytene her, i tillegg til å fungere som daglig leder i Redningsselskapets avdeling i Hordaland et år. Det var på dette tidspunktet hun kom i kontakt med Maritimt Forum. Nettverkssamlingen «På Sjøen», for seilende kvinner, ble gjennomført og en egen Facebookgruppe ved samme navn ble opprettet.

Sikkerheten er selvsagt godt ivaretatt. Kari har medisinsk ansvar under seilasen, og er kurset i nødprosedyrer og kommunikasjon med satellittradio. – Det er trygt å vite at legene på Radio Medico i Bergen kan kontaktes dersom noen blir syke eller skadet under overfarten, sier hun.

– Det var i denne gruppen jeg først ble kjent med Kon Tiki IIekspedisjonen. I oktober i fjor oppfordret de særlig kvinner til å søke om å delta som mannskap på flåten – og resten er historie, sier hun fornøyd.

Går ikke i land Kari gleder seg til netter under stjernene midt på Stillehavet. Etter ekspedisjonen mønstrer hun av balsaflåten, men hun går ikke i land. – De øyeblikkene tiden stopper opp og jeg opplever en følelse av fullstendig ro – de øyeblikkene har jeg tilbrakt på sjøen. Det er lykke for meg, avslutter Kari.

Med Friele-kaffe i bagasjen Planene er klare, Kari likeså. Hun skal være skipper på flåten Rahiti Tane og ekspedisjonen skal bevise at det er mulig å seile fra Sør-Amerika til Påskeøya og tilbake – noe ingen har gjort i moderne tid. Ekspedisjonen skal også se nærmere på miljøutfordringer. Blant annet skal den seile gjennom et relativt nyoppdaget søppel-belte i Stillehavet. Enorme mengder plast flyter rundt i verdenshavene, og en type ekspedisjon av denne typen, kan være med å øke folks bevissthet rundt dette miljøproblemet.

VEIEN TIL STYRMANN/OFFISER VG 1

VG 1, 2 OG 3

TIP eller elektrofag

Studieforberedende utdanningsprogram

VG 2 Om bord tar hun i bruk kompetansen fra Redningsskøyten som navigatør, dykker, redningsmann, lærer og kokk. – Når jeg har ledig tid på flåten skal jeg lese meg opp til eksamen i maritim ledelse og økonomi. I tillegg skal jeg fiske for å spe på matrasjonene, som blant annet vil bestå av tørkede grønnsaker fra Peru og Friele-kaffe fra Bergen, røper hun. «Ho Siri» Hva så med de hygieniske forholdene på en primitiv flåte? Ingen problem, om vi skal tro den rutinerte sjømannen. – Vi vasker oss i saltvann og regnvann, det skal gå helt fint. Vi benytter oss også av «Ho Siri» – en tradisjonell dobøtte for fartøy uten toalett, forklarer hun med et smil.

Maritime fag

OPPLÆRINGSKONTOR 2 ÅRS LÆRETID Matros/motormann

FAGBREV

Y–veien

MARITIM FAGSKOLE

MARITIM HØYSKOLE

2 år

3 år bachelor i nautikk/maskin

KADETT-FARTSTID – Vi må passe på vannforbruket på vei til Påskeøya – mannskapet har med drikkevann og vi må samle opp regnvann underveis. Miljøhensyn er også viktig å ta, og det som vi ikke kan kaste over bord samler vi opp og kaster i de tomme vannkannene.

Sertifikater klasse 3D/4M

SKIPSOFFISER Styrmann | Kaptein | Maskinist | Maskinsjef

Maritim 2015

13


«Kloden har feber. Vi må gjøre noe dramatisk, og vi må gjøre det nå!»

Maritimt Småstoff

Årets WISTA vinner

Et nytt globalt klima Den maritime næringens grønne omstilling har blitt et stadig mer aktuelt tema. Da Maritime Bergen arrangerte nettverkssamlingen Marinade i vår var Kikki Kleiven og Bjørn K. Haugland blant foredragsholderne. Som henholdsvis forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og konserndirektør for bærekraft i DNV GL, er dette noe de begge er lidenskapelig opptatt av. Av Ulrik T. Sydnes – Bare i løpet av de siste tre tiårene så ser vi at polisen har endret seg, den smelter. Vi ser at varmerekorder slås år etter år, vi ser at havet blir surere, vi ser tørke som kommer. Vi er på vei mot et annet globalt klima og dette er veldig alvorlig. Vi kan nemlig risikere at det er irreversibelt, sier Kleiven. Den sjette største utslippsnasjonen i verden Shippingbransjen må ta sin del av skylden. Dersom man tenkte seg at bransjen var et land ville den være den sjette største utslippsnasjonen i verden. – Her kan politikerne våre spille en viktig rolle, for eksempel gjennom å bake CO2-fotavtrykk inn i prosessen rundt offentlige anbud, sier Kleiven. Dersom det raskeste og mest miljøvennlige anbudet vinner vil det gi næringslivet incentiver til omstilling og grønn innovasjon, legger hun til. Tid for handling Kikki Kleivens konklusjon er klar: Kloden har feber. Vi må gjøre noe dramatisk, og vi må gjøre det nå! – Men ikke alt ser mørkt ut. Det som er unikt er at vi nå lever i noen tiår der kunnskapen vår overlapper med mulighetene til å gjøre noe med det. Det er en fordel vi må utnytte, sier Kleiven.

14

Maritim 2015

Eli Vassenden, styreleder i Bergens Rederiforening, ble tildelt den prestisjetunge WISTA prisen under Nor-Shipping i juni i år. Eli er driftsdirektør i Grieg Star og har 30 års fartstid innen shipping. Wista (Women’s International Shipping & Trading Association) er en internasjonal organisasjon for kvinner i maritim næring. Prisen tildeles kvinner som særlig har utmerket seg ved sin kompetanse og drivkraft. Vi gratulerer med den flotte anerkjennelsen!

Ønsker Norge som verdensledende Bjørn K. Haugland ønsker at Norge skal ha verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart med en flåte som helt eller delvis er drevet med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff. Hybridløsninger er også et godt alternativ på vei mot fremtidens løsninger. For at dette skal skje er det viktig med gode reguleringer og en utbygging av infrastruktur for bunkring og lading. – Fokus for klimapolitikken må være på mulighetene det grønne skiftet representerer – ikke bare på maksimale kutt, sier Haugland. Større miljøfokus i anbud Han er enig med Kleiven i at det offentlige må være en viktig pådriver. – Hvert år kjøper offentlig sektor inn varer og tjenester for 400 milliarder kroner. Ved å ha større miljøinnhold i anbudene vil man oppmuntre til ny teknologi. Å kun ha fokus på pris gir gamle løsninger. Norge har lange tradisjoner som innovativ shipping-nasjon. Det grønne skiftet vi nå opplever kommer til å åpne nye muligheter. Jeg er overbevist om at morgendagens vinnere vil være de som tør å gå foran og ligger et steg foran konkurrentene, spår Haugland.

Tar over roret Haakon Vatle, som har fartstid om bord på Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, tar nå over roret i stiftelsen. Tidligere Tall Ships Races-prosjektlederen tiltrår som direktør for det 101-årige seilskipet på nyåret. Vatle er også prosjektleder for Hansadagene i Bergen 2016.

Batteri på kranene gir bedre byluft Grieg Star skal teste ut avansert batteriteknologi på sine skip for å lagre strøm, og dermed bruke mindre drivstoff når de ligger ved land. Kranene på skipene produserer strøm når de senker last, mye på samme måten som en dynamo på en sykkel. Ved å lagre strømmen, kan man spare over en gigawatt per skip per år. Bruk av den lagrede strømmen reduserer bruk av dieselmotorer, og dermed lavere utslipp av SOx og NOx. Prosjektet er et samarbeid med Grenland Energi og Kongsberg Maritime, med støtte fra Enova.

Øl kan gi lavere CO2-utslipp Det hadde vært en lang dag på jobben for Friedrich Mewis og Grieg Stars Jan Øivind Svardal da de satte seg ned med hver sin øl på verftet Hyundai Mipo i Korea i 2007. Småprat gikk over i fag, og så lett ble Friedrich Mewis sin idé om en drivstoffbesparende endring ved propellene en realitet. Grieg Star tente på ideen, og i 2009 ble den første Becker Mewis Duct installert på Star Istind. Over 1.000 skip har fått Becker Mewis Ducts siden den første i 2009. Skipene som har fått den installert har spart mellom 5% og 10% i drivstoff, med tilsvarende lavere utslipp av CO2.

Slurper i seg 350 tonn olje i timen Haakonsverns nyeste fartøy «Slurpen» har som oppgave å pumpe opp, lagre og frakte bort oljesøl fra Sjøforsvarets eget havneområde. Med en kapasitet på 350 tonn olje i timen kommer det også godt med at fartøyet kan brukes i regional sivil beredskap om behovet skulle melde seg.

The Ocean Cleanup Store deler av havets overflate inneholder plastpartikler. Dyreliv er truet, giftstoffene brytes ikke ned og disse kan ende opp på matfatet ditt. Nederlenderen Boyan Slat begynte som 17-åring å designe en løsning på problemet. Hans prosjekt The Ocean Cleanup har som mål å kostnadseffektivt og miljøvennlig rense havet for plastavfall. Boyan Slat vant The Young Entrepreneur Award under Nor-Shipping 2015.

Software for 101-åring Tero Marine i Bergen utvikler software for shipping, og har både ultramoderne offshore-fartøy og gamle rigger på kundelisten. Både 101-åringen «Statsraad Lemkuhl», 88-åringen «Sørlandet» og 78-åringen «Christian Radich» bruker programmet TM Master for å holde kontroll på blant annet vedlikehold av skipene. Samtidig installeres programmet på fartøyer med svært høye krav til teknologiske løsninger, som det nylig døpte konstruksjonsskipet «Boa Jarl» fra trondheimsrederiet Boa Offshore.

Maritim 2015

15


Vi leverer de beste transportløsningene langs verdens mest krevende kyst!

Muligheter er ikke noe du finner, men noe du skaper. I Grieg Star tror vi at suksess kommer når man jobber sammen. Vi tror på samarbeid - med kollegaer, partnere og kunder.

Fordelene ved sjøtransport er mange. Ved å overføre mer transport fra land til sjø, kan vi oppnå følgende gevinst:

La oss skape nye muligheter - sammen

300 000 lastebillass kan løftes av veiene Stor miljøgevinst – reduksjon av miljøskadelige utslipp til luft og sjø Redusere antall trafikkulykker og slitasje på veiene. Bedre infrastruktur og mer samarbeid mellom sjøtransport og landtransport Bedre punktlighet Tidsbesparelse Kostnadsreduksjon

fraktefartoyene.no

© Dreamstime

www.griegstar.com

Har du et prosjekt som fremmer den maritime næringen?

Søknad sfr 13. nove ist: mber

Søk støtte hos Stiftelsen Neptun. Inntil kr 3 000 000 til disposisjon.

ER KVALIFISERT GJETNING GODT NOK? For mange er det urolige og lite oversiktlige tider. Olje- og gasspriser varierer mer enn før. Utbyggingsaktiviteter stopper opp, investeringer holdes igjen, og påvirker aktiviteten hos mange. Store overskudd på bunnlinjen har kanskje blitt til tap. DNV GL kan bidra ved omstilling og nytenkning, og vi har verifisert mange prosjekter med hensyn til både funksjonalitet og lønnsomhet. Da blir valgene som gjøres til kvalifiserte faktabeslutninger.

Lær mer på dnvgl.com/maritime

Send søknaden til: Stiftelsen Neptun Bergen, Årstadveien 27, 5009 Bergen

Stiftelsens formål er å bidra til å styrke det maritime miljø og engasjere seg i utvikling av tilbud til personer og organisasjoner tilknyttet maritim sektor.

eller e-post: mikonsult@online.no

Stiftelsen kan gi bidrag til prosjekter/tiltak som fremmer det maritime miljøet i Bergen og Bergensregionen. Dette kan være kompetansehevende aktiviteter, rekrutteringstiltak og/eller andre aktiviteter som ved å profilere Bergen som maritim by kan gi positive ringvirkninger for byen og regionen. Stiftelsen kan ikke støtte privat, kommersiell aktivitet. www.neptunbergen.no

SAFER, SMARTER, GREENER


OUR ANSWER TO INCREASING DEMANDS

C

M

Y

CM

MY

CY

Coming to a city near you...

CMY

K

Huisman is a worldwide operating company with extensive experience in the design and manufacturing of heavy construction equipment for world’s leading on- and offshore companies. Our product range can be divided into six main categories: cranes, pipelay equipment, drilling equipment, winches, vessel designs, and specials, ranging from stand-alone components to highly engineered integrated systems. Alongside Huisman’s core business of designing and manufacturing cranes, drilling equipment, pipelaying systems and winches, Huisman also offers full vessel design services to shipyards, design and engineering companies and our Clients to integrate the equipment in a new or existing vessel design. In this way we help our customers to achieve a highly integrated and fully optimized vessel design.

The unique combination of our in-house design and engineering expertise, production facilities, testing capacity, and installation locations, enables us to deliver custom-made, state-of-the-art equipment on a turnkey basis: in time, with fully operational equipment from day one. General Specifications Skandi Africa Owner: DOF Yard: Vard Søviknes NB800 Operator: Technip Our supply: 650mt Tiltable Lay System 3,500mt pipe basket 900mt Pedestal Mounted Crane 150mt Knuckle Boom Crane

CRANES / PIPELAY / DRILLING / WINCH SYSTEMS / HEAVE COMPENSATION / NEW DESIGNS / SPECIAL PROJECTS

www.huismanequipment.com

www.maritimecleantech.no


Havnæringene jobber tett sammen for bærekraftig innovasjon og utvikling Innovasjon skjer først og fremst når forskjellige typer kunnskap møtes. Vi jobber på tvers av klyngene for å fremme vekst og utvikling.

Profile for Maritime Bergen

MARITIM 2015  

Et magasin fra Maritimt Forum Bergensregionen

MARITIM 2015  

Et magasin fra Maritimt Forum Bergensregionen

Advertisement