Og Gud så at det var godt

For lenge siden leste jeg i en andaktsbok om å Gud er helt lykkelig. Det gjorde meg godt at lese de ordene. Hvorfor? Jeg følte at vi, når vi snakker om Gud, lett betoner at han er så bekymret over verden. Ja, han er sikkert det også, men kanskje han er den som best fornemmer all glede og alt godt som også skjer en helt vanlig dag? Midt i all råskap og alle onde ting som også skjer. I treenigheten er fellesskapet fullkomment. De tre har alt det de trenger, men kjærligheten vil alltid dele og gi videre, og da tenker jeg på fortellingen om når Gud skapte alt. Hvilken skaperfryd! Han virker ha gledet seg over alt som hans fantasi kunne frembringe, tenk bare på sjiraffen eller påfuglen!

Etter hver skaperakt konkluderte han med at han så at det var godt. Han skapte lys der der det var mørkt, han skilte vann fra land, skapte månen og solen, fisker, fugler og alle slags dyr. Til sist ble mennesket skapt. Etter alt dette virker Gud enda med fornøyd:

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.» 1 Mos

1,31

Da var ikke alt bare godt, men svært godt! De ordene taler om en Gud som elsker Livet og som også gleder seg over sitt skaperverk. Du som leser disse ordene, kan du ta imot Skaperens glede over å se på deg?

Det gjør en stor forskjell å leve med en Gud som istedenfor å ha en bekymringsrynke i pannen, ser på meg og verden med et smil, et varmt smil.

Vi har kanskje overbetont Guds bekymring over hvordan vi lever og hvor lett vi kan ha for å glemme det viktigste, og også relasjonen til Ham. Men tenk om det er slik at Han ser på akkurat deg og sier: «Dette er godt, ja, svært godt!»

Å være sett og elsket på dypet, det er det vi lengter etter gjennom et helt liv. Å leve forankret i Guds kjærlighet, kan gi fornemmelsen av å leve med en høy himmel hvor det er lett å puste. Det gjør en stor forskjell å leve med en Gud som istedenfor å ha en bekymringsrynke i pannen, ser på meg og verden med et smil, et varmt smil. Dette kan Han gjøre uten å undervurdere all lidelsen i verden og i ditt liv. Jesus er den eneste gud som har sår. Han vet.

Gud, lær meg dine tanker.

Leg mitt øye så jeg også ser det gode og det lekne.

La ikke mitt hjerte bli tynget av egenprodusert sorg, men la det bære den byrde du vil jeg skal dele med deg.

La meg få være et skapende og lekende menneske mitt i din myldrende verden.