Vil at det skal spire

Geir Langen er ansatt for å hjelpe deg og meg å leve som kristne, slik Apostelens gjerninger beskriver. Det skjer i og gjennom lokalmenigheten. Geir Langen er ansatt sentralt i Frikirken for at det skal skje mye bra lokalt.

Tekst: Anne­Kristine Bjørgsvik Wiecek Geir Langen (48) har fortid både lokalt og sentralt i Frikirken. Han har vært pastor i Sula og har vært valgt inn i kirkens øverste ledelse, synodestyret, i to perioder.

Nå er han fortsatt bosatt på Sula, en øy utenfor Ålesund, men ansatt på hovedkontoret i Frikirken som leder for «menighetsteamet». Landsmisjonen var en kjent størrelse i Frikirken og inkluderte alt av menighetsplanting, evangelisering og menighetsutvikling. I dag har Frikirken ikke lenger sangevangelister eller omreisende forkynnere på prekenreiser. «Menighetsteamet» er Frikirkens stab for menighetsutvikling og menighetsplanting, pastor- og lederutrustning.

Som styremedlem var Langen med å forme det som er hele kirkesamfunnets felles målplan. Og Geir Langens stab skal hjelpe til at det etterleves.

– Tilsynsmennene er de som peker på det som er menighetens ansvar, og menighetsteamet kan være en hjelp og ressurs for menighetene til å virkeliggjøre våre felles mål om å nå ut, sier Geir Langen.

Geir Langen er teolog med bakgrunn fra Normisjon.

– Jeg hadde min åndelige oppvekst i IMI Stavanger, og under studiene på MF var Storsalen mitt hjem, forteller han. Han ble ordinert i Den norske kirke til å være feltprest etter studiene, og reisen gikk videre til Salem i Trondheim, hvor han var ansatt i Normisjon som lokal pastor.

– Fram til 2010 var jeg ansatt der med et spesielt blikk på unge. Vi opplevde etter hvert et kall til Sunnmøre, sier han. Reisen gikk videre til konas hjemsted, hvor det var kjærkomment å lande for en familie med tre barn. Geir Langen ble pastor i Sula og har fått være med på å plante nytt menighetsfellesskap i Ulsteinvik. Under Langens ledelse har også menigheten tatt over ansvaret for sin modermenighet, Ålesund Frikirke. Der jobbes det parallelt med å ivareta eksisterende aldrende forsamling og samtidig plante nytt menighetsfellesskap. Eldsterådet i Sula er eldsteråd for menighetsfellesskapene både i Ulsteinvik, Ålesund og Sula. Alt personell er ansatt i en felles stab.

– Jeg tror dette er en modell som kan fungere flere steder, sier Langen. – Vi ønsker å være en ressursmenighet for regionen vår, og har blitt med i Frikirkens nye læringsnettverk for ressursmenigheter i regionene.

Nettverket, som er startet og ledes av Langen, er en del av Frikirkens strategi for menighetsplanting.

– Jeg er nok av utrustning en gründertype som vil videre, vil skape noe nytt. Det kan slite ut en menighet, så jeg tror det var fint for lokalmenigheten at jeg fikk utløp for nye ideer gjennom å sitte i synodestyret og være med i Frikirkens plantenettverk, sier han og smiler.

Fra høsten 2022 ble han ansatt som leder av menighetsteamet, men i en overgangsperiode som pastor i Sula Frikirke. Fra nyttår er han dog fortsatt eldste i menigheten, men nå i full stilling i menighetsteamet.

Teamlederen er helt krystallklar på hva som ikke er menighetsteamets oppgave og hva som er det:

– Vi i menighetsteamet driver ikke tilsyn, til det har vi ansatte tilsynsmenn. Vi driver ikke HR, til det har vi stabsteamet på hovedkontoret. Og vi driver heller ikke barneog ungdomsarbeid, til det har vi FriBU. Men vi jobber tett med de andre teamene, særlig med FriBU, i det å utruste menighetene til å nå neste generasjon, og i overgangsfasen ungdom/voksen. Her skal Frikirka være på banen de neste årene.

– Menighetsteamet skal være en ressurs for menighetene slik at de lykkes med sitt oppdrag. Vi skal hjelpe og støtte menighetene til å bygge åpne fellesskap der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere». Dette er Frikirkens visjonsformulering som vi deler med FriBU, forteller Langen.

Hvorfor trenger lokalmenighetene et fellesarbeid som menighetsteamet i 2023?

Geir Langen er opptatt av at hovedkontoret ikke skal skape kunstige behov, men bistå menigheten der skoen trykker.

– I tillegg til fellesarrangementer, pastorkurs og andre ting vi lager for kirkesamfunnet, skal vi hjelpe menighetene til å bevege seg i riktig retning med tanke på synodens mål. Vi skal sammen svare på kirkas felles mål, påpeker Langen.

Det innebærer altså å være litt lokomotiv for å få det fram det som menighetene egentlig ikke setter på dagsorden.

– Når det gjelder planting, trenger vi en sentral funksjon for å støtte lokale initiativ. Vi trenger rammer; kursing, oppfølging, rekruttering og økonomi. Sentralleddet bidrar med dette.

Hva er du opptatt av for menighetene nå?

– Jeg har en drøm om at Frikirkas menigheter kan være åndelige kraftsentre lokalt. Fellesskap hvor bibel, bønn og tilbedelse står sentralt, og som nærer et liv som gjør at mennesker får møte den levende Gud. Jeg drømmer om at vanlige mennesker skal finne et hjem i en lokal frikirke, et tilholdssted, en familie. Finne fred i en urolig og kaotisk verden. Finne håp i Jesus Kristus og få kraft til å leve. Jeg drømmer om menigheter som er håpsambassadører i sine lokalsamfunn – som lever de gode nyhetene om at Guds rike er kommet nær og forandrer sine lokalsamfunn med Guds godhet.

Langen peker på at menighetens oppdrag er å gå ut og gjøre disipler.

– Ytremisjonsarbeid og bibelskole skal ikke være en hvilepute for lokalmenighetene, sier han, og er helt tydelig på at misjonsoppdraget kan ikke outsources.

– Vi må ta tilbake dette med at menighetene er en misjonal størrelse. Dette skjer best i små fellesskap som lever åpent vendt ut mot verden.

Synoden pekte ut punkt 16 i målplanen som et viktig satsningsområde for lokalmenighetene. «16. Alle menigheter har startet minst ett nytt fellesskap, smågruppe eller større fellesskap, som når nye mennesker.» Hvordan kan det se ut å plante fellesskap for alle menigheter?

– For det første må vi «ta det ned», som noe alle kan gjøre. Det kan være en smågruppe som inviterer venner til alphakurs gjennom videoer og samtale om tro. Det kan være et helt nytt småfellesskap som inkluderer nye, hvor man ber for naboer og kollegaer, med et ønske om å få dem med. Det kan være et fellesskap som er i berøring med andre gjennom godhetsarbeid, for eksempel ved å dele ut mat. Poenget er at vi strekker oss ut og er åpne for nye. Ensomhet er den største folkesykdommen. Vi kan møte det med varme fellesskap.

Geir Langen er klar over at en del av dette er utfordrende for tradisjonelle menigheter, hvor bibelgrupper eller husfellesskap har hatt samme besetning i årevis. Da er utfordringen om å åpne gruppa og kanskje plante en ny gruppe noe som trigger komfortsonen.

Frikirken ønsker å gjøre det mer overkommelig å tenke fellesskapsplanting.

– Vi ønsker nye fellesskap på nye steder som får støtte fra en modermenighet. Det kan være lettere å plante et fellesskap og ikke tenke at det skal måtte bli menighet. Det er greit om det «bare» blir et fellesskap som lever og virker misjonalt i sitt nærområde. Noen ganger i fortiden har vi i Frikirken kanskje etablert en «menighet» litt tidlig, og lederskapet blir fort tatt av administrasjon og formaliteter knyttet til det å være en selvstendig kirke. I en plantefase trenger fokuset å være på å bygge fellesskapet og nå ut til nye. Og så vil noen fellesskap fortsette å vokse til de blir så store at det vil være tjenlig å bli en selvstendig menighet. Men vi ser nok for oss at en frikirke- menighet i fremtiden gjerne har flere misjonale fellesskap knyttet til seg, over et større geografisk område. Flerstedsmenighet, om du vil. Frikirken har lenge vært med en felleskirkelig satsning på menighetsplanting. Hva var det viktigste du tok med deg hjem til Frikirken fra SENDTKONFERANSEN?

– At vi er 13 organisasjoner og kirkesamfunn som står sterkt sammen i å nå nye mennesker med evangeliet gjennom å plante nye fellesskap. Og at det er mange unge som er tent på dette og er villige til å bli sendt ut for å plante. Og at vi som kirke skal se dem, utruste dem, sende dem og følge dem opp. Samtidig: Menighetsplanting er ikke bare for unge. Frikirken viste på konferansen fram flere plantere i 50-årene.

SENDT er 13 organisasjoner og kirkers felles mobilisering på menighetsplanting. Dette var første større felles mobilisering siden 2014.

– Vi møtes også årlig med en gruppe fra hvert kirkesamfunn til læringsfellesskap. Frikirken har en gruppe som møter årlig. Det er flott hvordan kirkesamfunnene kan heie på hverandre med tanke på plantinger.

Fordeler dere norgeskartet dere imellom?

– Vi har et godt samarbeid i SENDT, og noen ganger planter vi på samme steder. I Frikirken kan vi ikke som i Frelsesarmeen, beordre folk dit og dit. Slik sett er ikke hele norgeskartet dekket opp. Frikirken er lokalmenighetene. Så her må hver menighet tenke mulighetene for fellesskapsplanting i sitt område.

Bli enda bedre kjent med Geir Langen i podcasten Pastorpodden