MILJØ
– Lokal gjenbruk av steinmassene som sprenges for tunnelen vil være et kolombi-egg for bransjen, sier sjefforsker Eivind Grøv.
– Det sies at Norge var et foregangsland da vi allerede tidlig på nittitallet fikk på markedet en hybrid lastemaskin som het BrøytX43ED. Eivind Grøv
bergbolter og sprøytebetong, forteller Rise videre. – I Europa er det mer vanlig med full utstøping. SINTEF har regnet på det, og har funnet ut at man kan oppnå hele 60% reduksjon i CO2 ved å benytte den norske tunnelmetoden med sprøytebetong som bergsikring kontra full utstøping, forteller hun videre. Men dette alene vil ikke være nok for å gjøre tunnelbyggingen helt grønn og eller gi en maksimering av kost/nytte regnskapet. Entreprenører må selvsagt ta hensyn til gjeldende planverk, som i dag ofte er ulikt i forhold til hvor man operer rent geografisk. Man må også ta hensyn til lovverk, gjeldende kontraktsbestemmelser og hva som
68
JUNI 2017
er tilgjengelig av maskiner og utstyr. – En utvikling av grønnere anleggsmaskiner henger også i stor grad sammen med hvilke krav som stilles fra byggherre, avslutter Rise. NORGE, ALLEREDE ET FOREGANGSLAND Kan hende kommer det fram andre og mer effektive løsninger i de ulike forskningsprosjektene som pågår, men at anleggsbransjen stadig blir grønnere, hersker det liten tvil om, samtidig har man også tidligere hatt fokus på grønne anleggsmaskiner. – Lastebiler på elkraft har vel allerede så smått sett dagens lys og det er kan hendekanskje er det bare et
tidsspørsmål før disse er kapable til å drive intensiv og tung massetransport i tunnelbygging, forteller Grøv. – Det sies at vi i Norge var et foregangsland da vi allerede tidlig på nittitallet fikk på markedet en hybrid lastemaskin som het BrøytX43ED, forteller han videre. – Denne maskinen kunne laste med full kapasitet på elkraft, men transporterte på diesel. Personlig så håper jeg at noen børster støv av dette gode konseptet. I en innfasing av grønnere anleggsplasser ville det vært et veldig pre om vi kunne fått dette produktet ut på markedet dette produktet igjen, avslutter Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF. gforsk.
•