VANN & AVLØP
– Vi ønsker også at renseanleggene i økende grad skal gjenvinne stoffer fra avløpsvannet. Jonny Ødegård
DE KOMMUNALE vann- og avløpsvirksomhetene kjøper om lag 850 GWh energi årlig, noe som tilsvarer 11 % av energibruken i kommunal sektor. Det er estimert at vann- og avløpsanleggene har et energipotensiale på over 1 TWh, hvorav 20 % kan hentes ved energieffektivisering i anleggene. – De øvrige 80 % kan man få gjennom produksjon av biogass fra slam, energi fra avløpsvannet, gjennom varmepumper og mikrokraft fra vanndistribusjonssystemet, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. FORNUFTIG BRUK I FOLLO Også Enova mener VA-sektoren har mye å hente på energieffektivisering og produksjon av for eksempel biogass og biodrivstoff for transportsektoren. Hos Nordre Follo Renseanlegg bidro de med 1,3 millioner kroner da de skulle begynne å produsere elektrisitet av biogass fra slam. Kraftproduksjonen kom i stand etter et ønske om å utnytte overskytende overskudds biogass på en fornuftig måte fremfor å brenne den på fakkel, noe som ikke er spesielt bra for miljøet. – Fakling er bedre enn å slippe ut metangass, men det er enda bedre å nyttiggjøre seg gassen. Det gir en gevinst både for miljøet og virksomheten, sier Petter Hersleth, Enovas markedssjef for transport, anlegg og fjernvarme. To nye gassturbiner vil produsere opp mot 600 000 kWh elektrisitet årlig. Siden det ikke er fjernvarme i området vil denne bli brukt lokalt på 24
NOVEMBER 2016
Nordre Follo Renseanlegg. I tillegg tar de ut varme fra eksosrøret fra turbinene via en varmeveksler som produserer varmtvann. GJENVINNING AV FOSFOR Ødegård og Norconsult mener at skal man lykkes med å etablere energinøytrale avløpsrenseanlegg, er man avhengig av at renseanlegget har et biogassanlegg for håndtering av slammet. – Man må bruke energigjerrige renseprosesser og tilføre anlegget mest mulig «potent» slam, sier Ødegård. – Vi ønsker også at renseanleggene i økende grad skal gjenvinne stoffer fra avløpsvannet – og ikke bare ta dem bort. I dag forsvinner fosfor ved at det går inn i nye kjemiske bindinger. Samtidig er det stor etterspørsel etter stoffet til fremstilling av kunstgjødsel for landbruket, sier han. Kjemisk binding gjør at opp mot 80-90 % av fosforet blir vanskelig tilgjengelig for planteopptak og vekst når slammet spres på jordbruksarealer. Fosforet vil i stedet havne i resipientene og videre ut i havet hvor det vil være tapt for alltid. – Gjenvinningen av fosfor fra avløpsvann kan gjøres vesentlig mer effektivt, men det forutsetter at anleggene drives med biologisk fosforfjerning og at slammet behandles anaerobt, sier Ødegård. GEVINSTEN MÅ SYNLIGGJØRES Kravene til mindre miljøskadelige utslipp blir
stadig skjerpet, allikevel bygges det kopier av anlegg med teknologi som må sies å være utdatert. Ved å utnytte avløpsvannet kan renseanleggene produsere elektrisitet til nettet, overskuddsvarme til fjernvarmeanlegg og biogass til transport. – VA-virksomhetene har mange presserende oppgaver å ta hånd om, og energitiltak er erfaringsmessig ikke det første som prioriteres når det er begrensede ressurser til planlegging og gjennomføring, sier Hofshagen. – Vi mener at det er behov for å gjøre en analyse av hvilke incentivordninger som best kan bidra til økt energisparing og produksjon av fornybar energi fra vann- og avløpsanleggene, sier hun. Enova kan bidra med den økonomiske støtten som skal til for å skape tilstrekkelig lønnsomhet i gode energi- og klimaprosjekter. – Det er et marked for energiproduksjon, men det må være et behov som ellers vil bli dekket av mindre miljøvennlig energi for at vi skal gå inn. Prosjektet til Nordre Follo vil gi erfaring i å utnytte slam fra renseanlegg til kraftproduksjon. Det er viktig at noen går foran og viser at det er mulig å nyttiggjøre ressursene, sier Hersleth. – I tillegg til miljøgevinsten må vi synliggjøre at det er god økonomi i slike investeringer. Det sparer mange penger å bruke mindre energi. Når de i tillegg kan bli kraftprodusent er det klart at det er et potensial for økonomisk gevinst, sier Ødegård.
•