REHABILITERING
– Det er viktig å ta vare på noen spor av det livet som har vært på stedet. Det kan være produksjonslokaler og bygg, men også veier og infrastruktur. RIKKE STENBRO
– DET ER VÅR OVERBEVISNING AT DET Å FORLENGE BYGNINGERS OG BYGNINGSSTRUKTURERS LEVETID KAN GI EN MERE INTERESSANT OG KONTINUERLIG BYUTVIKLING, SIER JOVANA PAVIĆ (T.V.) OG RIKKE STENBRO.
– Å FORLENGE levetiden av den enkelte bygning kan medvirke til å minske behovet for produksjon av nye byggematerialer. Det sparer på den iboende energien og dermed reduseres klimagassutslippene, sier Rikke Stenbro, seniorrådgiver kulturminner og urbanisme i Rambøll. INDUSTRIOMRÅDER TRANSFORMERES Gamle industribygg, gjerne i rød teglstein, anses som historisk interessante og klassifiseres som
verneverdige. Når det gjelder næringsbygg fra etterkrigstiden og frem til 1970-tallet blir de revet til fordel for nye, klimavennlige bygg. Prosjektleder Widar Bråten i Veidekke Entreprenør sier det er store forskjeller på hvordan det bygges i dag og det man drev på med bare for 20 år siden. – Rehabilitering kan være et godt alternativ om man får til gode løsninger for yttervegger og vinduer, med riktig u-verdi. Det er viktig at bygget fungere slik det er tenkt, sier Bråthen.
32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 19
– Transformasjonsområder i Oslo er nå flyttet vekk fra havnefronten – hvor det som regel er blitt lett å argumentere for å fjerne alt, sier arkitekt-urbanist Jovana Pavić i Rambøll. – I ytre by foregår en utvisking av eksisterende strukturer, og vi må spørre oss om denne tilnærmingen introduserer en ny problemstilling etter områdets levetid. Spørsmålet blir om det da finnes en annen måte å transformere dette området på, enn akkurat den samme måten det oppstod på, sier Pavić.