Klokhet om vold og overgrep by Universitetsforlaget

Denne boka er til deg som vil beskytte barn som er utsatt for vold eller overgrep. I boka presenteres oppsummerte erfaringer og råd fra 500 barn som er utsatt vold eller overgrep i nære relasjoner. Dette er kunnskap direkte fra barn. Fagfolk fra barnehage, skole, helsetjenester, barnevern og politi bidrar med sin kunnskap. Budskapet er klinkende klart og det er alvorlig. Dagens rammer og praksis beskytter ikke barn utsatt for vold eller overgrep godt nok. Viktige spørsmål i boka: Hvordan kan voksne snakke med barn når de er bekymret for vold eller overgrep? Hvordan må voksne være når et barn har fortalt om vold eller overgrep? Hvordan kan politi, barnehage, skole, helsetjenester og barnevern beskytte ved å samarbeide med barn? Hvordan må rammene forandres, for at fagfolk skal kunne beskytte barn bedre? 500 modige barn utsatt for vold eller overgrep gir deg svar på dette. Hovedbudskapet er hvordan gjøre det trygt nok for barn til å fortelle og trygt nok etter de har fortalt. Du får svar på hvordan du i praksis kan bruke barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Boka er for alle studenter som utdanner seg til arbeid med barn: Barnehagelærere, grunnskolelærere, helsesykepleiere, leger, tannleger, psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer og politi. Den er også for alle fagfolk, politikere, byråkrater og andre som vil forstå og bidra til å forebygge vold i nære relasjoner. Vi er mange barn som heier på deg ISBN 978-82-15-03256-6

KLOKHET OM VOL D OG OV ERGREP

KLOKHET OM VOLD OG OVERGREP

Anika, Michelle, Dania, Mathilde, Mikal, Marit Sanner (red.)

KLOKHET OM VOLD OG OVERGREP Kunnskap direkte fra 500 barn med erfaring fra vold og overgrep

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03256-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Arbeidet med boka er delvis finansiert av utviklingsmidler fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging, sammen med mye frivillig arbeid. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Redaksjon: Proffene Michelle, Dania, Mathilde, Mikal, Ayla, Fredrik, Hannah, Anna, Aaron Prosjektledere: Anika Kurshed, Hanne Stabursvik Prosjektarbeidere: Glorija Ensrud, Ingeborg Ensrud Redaktør: Marit Sanner Form og foto: Morten Brun Bildene i boka: Ungdommene på bildene er bidragsytere til boka Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boka er satt med: DIN 10 - 13255 Metsäboard Prime Bright omslag Papir: 115 g Arctic Matt 1,0

KLOKHET OM VOLD OG OVERGREP Kunnskap direkte fra 500 barn med erfaring fra vold og overgrep

Velkommen Med kunnskapen fra barn i hodet og i hjertet, kan du være en som er utvalgt av barn til å være den de forteller til. Du kan være en student, en nyutdanna eller en som har vært i faget lenge. Viktigst er det at du bruker motet inni deg – og vil. Kanskje kommer noen voksne til å utfordre måten du møter barn på. Kanskje kjenner de ikke til kunnskapen direkte fra barn. Kanskje har de lenge møtt barn på andre måter, eller lært annen kunnskap som sier noe annet. Vi håper at du husker hvem du er her for. Vi håper også du vil bære kunnskapen direkte fra barn stolt inni deg. Denne boka kan hjelpe deg til å forstå dypere hva barn trenger for å kjenne trygghet. Den kan også hjelpe til å forstå bedre alle de små nyansene som er viktige for å gi oss trygg og nyttig hjelp. Den kan minne deg på hvorfor du valgte å jobbe med barn. I det finnes en styrke som du kan bruke for å møte oss klokt. Vi har troa på deg. Vi har tro på at du kan bruke motet du har i hjertet ditt, til å bli utvalgt av barn som den de forteller til. Da kan du være en voksen som vi tar med oss og husker. En som gjør at det vonde tar slutt, så vi får det bedre. Samtidig kan du være et forbilde for andre voksne som vil være modige. Barn deler fra hjertet sitt til ditt

inn i boka

Bokas oppbygging

Kapittel 1: Her er innspill til de nasjonale dialogene om arbeidet for at færre barn skal bli utsatt for vold eller overgrep, og hvordan barn utsatt for vold eller overgrep kan møtes klokere. Her presenteres alvorlige utfordringer til dagens lovverk, rammer og satsinger, bygd på kunnskap direkte fra barn. Kapittel 2, 3, 4 og 5: Dette er viktig og grunnleggende kunnskap direkte fra barn til absolutt alle. Barn deler forståelse og gir mot. De beskriver hva som er viktig at alle vet, og hvordan voksne bør være. De gir råd til hvordan voksne kan møte barn klokt, forteller hvorfor barn må få vite hva voksne ikke har lov til å gjøre mot barn, og hvordan de helt konkret kan få denne informasjonen. Vi anbefaler å lese disse kapitlene før kapittelet til ditt fagfelt. Kapittel 6: Dette kapittelet beskriver hvordan barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon, EMK og Grunnloven i praksis kan ivaretas for å beskytte barn. Deretter beskrives hvordan opplysnings- og avvergingsplikten kan forstås i lys av disse grunnleggende rettighetene. Videre følger forslag fra barn til spørsmål som kan stilles, når du er bekymret for et barn. Kapittel 7–14: Dette er kapitler til hvert fagfelt: til barnehage, skole, skolehelsetjeneste, BUP, fastlege, tannhelsetjeneste, barnevern og politi. Kapitlene inneholder utfordringer til dagens praksis, erfaringer fra barn, eksempler på god praksis sett fra barn, eksempel på god praksis sett fra en fagperson og råd fra barn til god praksis. Noen råd vil være like for alle. Kapittel 15: Dette kapittelet er skrevet av Kripos og Politihøgskolen. Det beskriver hvilke spørsmål som kan stilles ved bekymring for barn eller hvis barn har fortalt. Erfaringer: Hvert av kapitlene til tjenestene inneholder erfaringer. Dette er erfaringer fra barns liv. De erfaringene som er valgt ut, inneholder tema som har gått igjen hos mange barn. Erfaringene er anonymisert slik at bidragsyterne ikke skal kunne kjennes igjen. Erfaringene er skrevet ned i ettertid. Ingen av barna lever nå i familier der de opplever vold eller overgrep. Eksempler på god praksis: Hvert av kapitlene til tjenestene inneholder eksempler på god praksis. Dette er forslag til konkrete løsninger, bygd på kunnskap direkte fra barn. Fagfolkenes bidrag: Fagpersoner bidrar i hvert av kapitlene til tjenestene. De står inne for hvert sitt bidrag. De er ikke blitt bedt om å mene noe om eller stå inne for bokas øvrige innhold. Råd til god praksis: Rådene i hvert av kapitlene til tjenestene er råd som har gått igjen i Forandringsfabrikkens undersøkelser der barn utsatt for vold eller overgrep har deltatt. Rådene er kunnskap direkte fra barn. Erfaringene, eksempler på god praksis og råd til barnehagene bygger på svar fra barn, 12–19 år, som tenker tilbake på tiden da de gikk i barnehage. Færrest barn har delt erfaringene og råd om tannlege og fastlege fordi dette ikke direkte har vært tema i noen av undersøkelsene. Svar har noen ganger kommet fram i undersøkelser på tema barnevern, skole og psykisk helse.

INNHOLD Om denne boka ...........................................................................8 Forandringsfabrikken Kunnskapssenter..............................11 Metode for kunnskapsinnhenting........................................12 Innledninger ved fagfolk..........................................................18 Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap. 15

Utfordringer...................................................................26 Fortellinger fra barn...................................................52 Viktig å vite og være...................................................74 Tryggest mulig for barn.............................................92 Vite hva vold og overgrep er................................ 104 Lovverket......................................................................120 Barnehagen.................................................................132 Grunnskolen................................................................152 Skolehelsetjenesten..................................................172 Psykisk helsevern.....................................................186 Fastlegen......................................................................200 Tannhelsetjenesten...................................................214 Barnevernet................................................................228 Politiet...........................................................................256 Fra Kripos og Politihøgskolen...............................318

Fagfolk som har bidratt............................................................324 Referanser.....................................................................................325

Kunnskap direkte fra hovedpersonene Denne boka er skrevet for å formidle kunnskap direkte fra barn utsatt for vold eller overgrep til studenter og fagfolk. I Norge har det i lang tid vært enighet om at kvalitet i de forskjellige systemene skal sikres gjennom kunnskap fra forskning, praksis og de som systemene er laget for. Kunnskap fra barn er i dag lite synlig på pensum i studiene eller på fagdager og konferanser. Dette vil Forandringsfabrikken Kunnskapssenter være med å forandre.

Om denne boka Målgruppene Regjeringen, stortings- og lokalpolitikerne, domstolene Fagfolk i alle systemer som arbeider med barn Utdanningsinstitusjoner med lærere og studenter Organisasjoner og stiftelser som arbeider med barn

Kunnskap fra 500 barn Boka bygger på kunnskap direkte fra 500 barn, 6–20 år, fra alle deler av landet. De har alle opplevd vold og/eller overgrep i nære relasjoner. 4 av 5 deltakere er under 18 år. De har deltatt i en eller flere av Forandringsfabrikkens undersøkelser. Med barn mener vi i denne boka alle barn og unge under 18 år. I boka skriver vi vold eller overgrep fordi ikke alle er utsatt for begge deler. Med overgrep menes i denne boka alltid seksuelle overgrep. Flere undersøkelser bidrar til kunnskapsgrunnlaget for boka. Undersøkelser om vold og overgrep i nære relasjoner: Rett og sikkert (2019), Klokhet mot vold (2016), Ingenbarnsland (2015) Undersøkelser der vold og overgrep i nære relasjoner har vært et tema: Hvis jeg var ditt barn: om tvang i barneverninstitusjon (2019) Sint utenpå, vondt inni: unge med erfaring fra å bruke vold (2020) I tillegg undersøkelser med barn der vold og overgrep har kommet opp, og der disse svarene ble dokumentert.

Dialoger med fagfolk Boka bygger også på dialoger med fagfolk i barnehage, skole, hjelpetjenester, politi og rettssystem. I dialogene har nye løsninger blitt tenkt ut og prøvd ut.

Proffenes rolle En proff er et barn som har deltatt i Forandringsfabrikkens undersøkelser. Alle som deltar i undersøkelsene, kan velge å bidra med å presentere resultatene fra undersøkelsene, som proff. I denne boka har proffer bidratt i beslutninger om hvilke tema som skal være med, gitt innspill til skrivearbeidet, og bidratt med tekst i kapitlene 2-5 og 7-14.

Boka må bidra til forandring Barn som har bidratt i denne boka, har et stort ønske. Boka må bidra til forandring: Færre barn skal bli utsatt for vold eller overgrep, flere som er utsatt må kunne kjenne det trygt nok å fortelle og flere som er utsatt må oppleve at de får god hjelp. Bokas inndeling: Kap. 1: Alvorlige utfordringer til dagens lovverk, retningslinjer, rammer og praksis Kap. 2-5: Grunnleggende kunnskap direkte fra barn, til ALLE som arbeider med barn Kap. 6: Om lovverket og barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon Kap. 7-14: Til hvert av systemene for barn: barnehage, skole, helsetjenester, barnevern, politi Kap. 15: Hvilke spørsmål som kan stilles til barn, sett fra Kripos og Politihøgskolen

Rammene gjør det utrygt Barn vet at mange voksne vil hjelpe. Samtidig viser undersøkelser med barn utsatt for vold eller overgrep at for veldig mange barn, blir det altfor utrygt å fortelle. For mange av de barna som har fortalt, har det kjentes for utrygt å fortsette å fortelle. I dialoger med fagfolk rundt i landet har barn med egen erfaring som utsatt for vold eller overgrep prøvd å forstå hvorfor det blir sånn. Noe er blitt klinkende klart, i følge disse barna: 1. Noen av de nasjonale rammene som fagfolkene jobber i, gjør det for vanskelig for dem å møte et barn de er bekymret for, på en måte som gjør at barn opplever det trygt nok til å fortelle. 2. Når fagfolk vet at et barn er utsatt for vold eller overgrep, sier retningslinjer og rutiner at de skal handle på måter som ikke sikrer barns grunnleggende rettigheter og gjør det utrygt for barna. 2. Måten fagfolk i hjelpetjenestene er på og snakker på i møte med barna, gjør det ofte ikke trygt nok å fortelle om veldig vanskelige eller vonde ting. Lovverk, retningslinjer og rutiner lages av voksne Når en voksen i barnehagen, skolen, politiet eller en hjelpetjeneste har mistanke om at et barn kan være utsatt for vold eller overgrep, eller når et barn forteller om vold eller overgrep, må den voksne følge lovverk, retningslinjer og rutiner. Fram til nå er disse i all hovedsak laget av voksne. Lovverk og retningslinjer er laget nasjonalt, rutinene er laget nasjonalt eller for alle fagfolkene i en kommune. Mange eksperter har bidratt. To grunnleggende ting har manglet: Kunnskap fra barn: Etter å ha fulgt utviklingen av lovverk, retningslinjer og store satsinger det siste tiåret, vet vi at oppsummerte innspill fra barn i svært liten grad har vært del av kunnskapsgrunnlaget. Tilbakemeldinger fra barn: Etter systematisk å ha spurt barn rundt i Norge om de har opplevd å bli bedt om å gi tilbakemelding til systemene de er i, vet vi at få barn er invitert til dette.

Barn må få bedre hjelp Forandringsfabrikken vil bidra med undersøkelser der barn inviteres til å dele erfaringer fra møtet med systemene og gi råd til hvordan de kan møte barn best mulig. Barneombudet, Redd Barna, Voksne for Barn, Barn av rusmisbrukere, Mental Helse Ungdom og flere organisasjoner gjør viktig arbeid for å hente inn erfaringer og råd fra barn. Vi håper og tror at lovverket, retningslinjer, rutiner og alle store satsinger tar opp i seg barns erfaringer og råd om hva som gjør at de trygt kan fortelle og få det bedre når de har fortalt om vold eller overgrep. Vi håper og tror at erfaringer og råd fra barn vil bli tatt på dypt alvor i årene som kommer. Klokhet fra barn kan bidra Vi mener Norge mangler kunnskap om: • Hvordan virker dagens lovverk med meldeplikt, opplysningsplikt og avvergeplikt for barn? • Gjør rutinene i barnehager og skoler det trygt å fortelle for barn utsatt for vold eller overgrep? • Hvorfor forteller så få barn som er utsatt for vold eller overgrep, til noen i hjelpesystemene? • Hvordan oppleves barnevernets og helsetjenestenes arbeid for de barna som har opplevd vold eller overgrep? • Hvordan oppleves barnehusets og politiets arbeid etter at en sak er anmeldt? • Hvordan oppleves det for barn når de ulike systemene samarbeider? Denne boka løfter fram svar på noe av dette. Klokheten fra barn er vi sikre på kan bidra til å gjøre politikere, byråkrater, fagfolk og studenter klokere. Sammen med annen kunnskap håper vi at svarene bidrar til at færre barn i framtiden vil oppleve vold eller overgrep, og at flere som forteller, kan få hjelp som gjør at livet blir bedre. Klokheten fra barn kan bidra til: Flere barn kan slippe å bli utsatt for vold eller overgrep Flere barn som har vært utsatt for vold eller overgrep, får mot til å fortelle Flere barn som forteller om vold eller overgrep, får bedre hjelp Vi håper at alle lovverk for barn blir gjennomgått sånn at lovene for barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og politi tar opp i seg rettighetene barn har ifølge FNs barnekonvensjon. Kunnskap direkte fra barn og barns grunnleggende rettigheter i FNs barnekonvensjon kan til sammen hjelpe politikere, byråkrater, praksisfeltet og utdanningsinstitusjoner til å gjøre sitt for at hjelpen barn som har opplevd vold eller overgrep, får, blir tryggere og mer treffsikker.

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse, grunnlagt i 2004. Målet er at alle systemene som er laget for barn, oppleves trygge og nyttige for de barna det gjelder. Forandringsfabrikkens ide er å lytte til barn med erfaring fra systemene laget for dem. Erfaringer og råd fra møtet med disse systemene hentes inn rundt i landet, i nasjonale, systematiske undersøkelser. Erfaringene og rådene oppsummeres til kunnskap direkte fra barn. Denne kunnskapen kan da, sammen med kunnskap fra forskning og fra praksis, bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av lovverk, retningslinjer, faglige satsinger og for utdanninger i Norge. I 2017 åpnet statsministeren Forandringsfabrikken Kunnskapssenter. Så langt vi vet, er dette det første og hittil eneste kunnskapssenteret i Europa med oppsummerte erfaringer og råd direkte fra barn.

Barn fra hele landet bidrar med kunnskap Deltakere til undersøkelsene inviteres i hovedsak gjennom skoler, helsetjenester, lavterskeltilbud og barnevernet. Noen inviteres gjennom venner eller bekjente. Siden 2008 har ca. 10 300 barn over hele landet deltatt i Forandringsfabrikkens undersøkelser. Dette er ca. 500 barn som har opplevd vold eller overgrep, ca. 6200 barn i skolen, ca. 1700 barn i barnevernet, 1900 barn i psykisk helsetjenester og 150 barn med erfaring fra rettssystemet har deltatt over hele Norge. Fram til 2020 har vi ikke gjennomført systematiske undersøkelser i barnehagen. Erfaringene og rådene oppsummeres og publiseres i hefter, magasiner og filmer – uten analyser eller kommentarer fra voksne. Det er kunnskap direkte fra barn. Barn som ønsker det, kan bli med som «proffer». Proffene presenterer resultatene fra undersøkelsene for politikere, nasjonale myndigheter, fagfolk og utdanninger. Begrepet «proff» synliggjør både de unges egne erfaringer med systemene, og at de formidler oppsummert kunnskap direkte fra mange barns møter med oppvekstsystemene. For at en undersøkelse skal presenteres for nasjonale myndigheter som kunnskap direkte fra barn, må minimum 100 barn ha deltatt. For enkelte tema der antallet barn med disse erfaringene er begrenset, presenterer vi funnene nasjonalt når minst 50 barn har deltatt. Barna som deltar må komme fra minimum fem ulike steder i landet; i de fleste undersøkelsene er samlinger gjennomført på mer enn fem steder. Når mange forskjellige barn fra ulike steder i Norge flere ganger på rad deler erfaringer og råd som ligner hverandre, oppsummeres dette til hovedsvar eller kunnskap direkte fra barn

Flere undersøkelser på tema vold og overgrep I undersøkelser med tema innenfor barnevern, psykisk helsetjenester og rettssystem kom det stadig fram erfaringer fra å ha opplevd vold eller overgrep. Også i undersøkelser med barn i grunnskolen har slike erfaringer kommet fram. Mange av barna hadde ikke fortalt til noen i det offentlige. En del barn visste ikke eller var usikre på om det de hadde opplevd, var lov å gjøre mot barn. Av de som som visste eller ante at det de opplevde, ikke skulle være sånn, svarte de fleste at det var for utrygt å fortelle. I 2014 gjennomførte Forandringsfabrikken den første systematiske undersøkelsen med barn utsatt for vold eller overgrep. Senere er flere undersøkelser gjennomført med barn med erfaring fra møte med barnevern, barnehus, politi og rettssystem. Mange av erfaringene gikk igjen. For å finne svar på dette måtte vi spørre dem som har svarene. Vi måtte lage egne undersøkelser med barn utsatt for vold eller overgrep.

Metode for kunnskapsinnhenting

Forandringsfabrikkens undersøkelser er kvalitative og tematiske gruppeundersøkelser. For å hente inn, systematisere og oppsummere erfaringer og råd fra barn bruker Forandringsfabrikken en deltakende og praksisrettet metodikk, kalt Forandringsmetodikk. Denne metodikken bygger på aksjonsforskningsmetodikken Participatory Learning and Action (Intrac, 2017). Dette er en praksisrettet, direkte og deltakende metodikk for kunnskapsinnhenting. PLA brukes for å framskaffe dybdekunnskap og konkrete råd og utføres alltid med full og aktiv deltakelse fra ulike grupper som har erfaringer med situasjonen eller forholdet som undersøkes. Forandringsmetodikk ble utviklet i tett samarbeid med barn i 2004–2008 og videreutvikles kontinuerlig. Hvilke verktøy som ville motivere barn i Norge, og hvordan samlingene kunne gjennomføres i mindre grupper og i skoleklasser, har vært viktige tema. Forandringsmetodikken tar på dypt alvor at barn har rett til å si sin mening på måter som oppleves trygge for dem, og at barn selv velger hva som deles videre av det barnet har fortalt. Dette er avgjørende for at rettighetene barn har både til å snakke fritt og til privatliv, blir oppfylt. Forandringsmetodikk består av prosessbeskrivelser og verktøy som bidrar til at mange ulike barn kan delta. Metodikken legger til grunn at tilretteleggere og referenter møter de unge deltakerne ansikt til ansikt. Samlingene organiseres med fokus på å sikre at det oppleves tryggest mulig for flest mulig barn. Tilretteleggere gjennomfører selve undersøkelsen, mens referenten dokumenterer svarene ordrett, til bruk i påfølgende analyser. Undersøkelsene gjennomføres oftest på samlinger, men

det legges også til rette for å gi svar en-til-en. De som deltar kan oftest velge hva som passer dem best. De kan også velge å gi svar flere ganger. Denne valgfriheten er viktig både av forskningsetiske hensyn (hensyn til den enkelte deltaker), og den bidrar samtidig til bredde og dybde i svarene. Deltakerne i undersøkelsene oppfyller tre strategiske utvalgskriterier: 1. Deltakere er i et offentlig system nå eller var det for senest to år siden. Dette er for å sikre at erfaringene og rådene de gir, er tidsaktuelle. 2. Deltakere er fra ulike kanter av landet og fra både store og små kommuner. Dette er for å sikre bredde og nytteverdi i svarene. 3. Deltakere inviteres først og fremst gjennom forespørsler til de offentlige tjenestene de får hjelp av strategisk seleksjon. (Maxwell, 2012). Tilretteleggerne bruker først enkle verktøy som skaper smil og latter og gjør det mindre farlig å ta ordet i gruppa («isbrytere»). Deretter brukes gjerne ulike visuelle kartleggingsverktøy som inviterer til virkelighetsbeskrivelser og erfaringsdeling, og idémyldingsverktøy som får fram gode ideer og råd som deltakerne ønsker at vil skje på ordentlig. (Intract, 2017) Metodisk forankrede og aktivt tilrettelagte gruppesamlinger og dybdeintervjuer er altså kjernen i Forandringsfabrikkens undersøkelser. De voksne tilretteleggerne er trente i å møte barn med ydmykhet, åpenhet og mye menneskevarme og å legge til rette for at barna kan svare på de spørsmålene de vil svare på. De er trente i å stille åpne og lett forståelige spørsmål, og til å beholde motivasjon og kraft i rommet. Alt dette bygger direkte på barns hovedråd om hvordan samlingene og de voksne må være for at barn skal kunne fortelle det viktige. Barn som ikke ønsker å delta i samlinger, kan bidra gjennom telefonprat eller på annen måte digitalt. Dette gjelder også hvis geografien er utfordrende. Semistrukturert intervjuguide Ulike temaer blir undersøkt med åpne spørsmål, dybdespørsmål, dialoger og gruppeoppdrag, både i gruppeintervjuer og en-til-en-intervjuer. FF bruker en semistrukturert intervjuguide. Undersøkelsene begynner med åpne spørsmål som «Hva er bra?» og «Hva kan bli bedre?» i den tjenesten som hver undersøkelse har som tema (f.eks. skole, barnevern, psykisk helsetjenester, rettssikkerhet). Intervjuguiden omfatter også formuleringer til fordypningsspørsmål (Kvale & Brinkman, 2015). I tillegg samles det inn svar på strukturerte spørsmål om kjønn, alder, bostedsregion, antall år erfaring med systemet, alder for første møte med systemet og annet som legger til rette for utvalgsbeskrivelser, med mer.

Representative og samstemte svar Erfaringer og råd som går igjen fra mange deltakere, på mange samlinger, på mange steder, presenteres som kunnskap direkte fra barn. Den analyseres eller kommenteres ikke av fagfolk, og knyttes heller ikke til teori eller generaliseringer. Når kunnskap direkte fra barn presenteres, får Forandringsfabrikken noen ganger spørsmål om denne kunnskapen er representativ. Vi har ikke grunnlag for å si at for eksempel kunnskapen i denne boka er representativ for alle barn i Norge som er utsatt for vold eller overgrep i nære relasjoner. Men den bygger på erfaringer og råd fra mer enn 500 barn rundt om i landet, som er hentet inn i kvalitative dybdeundersøkelser. Vi mener at dette gir et bredere og samtidig dypere bilde av hva som er viktig for barn som er utsatt for vold eller overgrep, enn de fleste andre undersøkelser om samme tema. Analyse Referatene som skrives på samlinger og i dybdeintervjuer, gjengir deltakernes svar ordrett («ad verbatim»). Det betyr at analysene bearbeider det barna har uttrykt direkte. Barnas originale uttrykk opprettholdes gjennom hele analyseprosessen, helt fram til resultatformidling. Ingen ting skrives om med andre ord enn de barna bruker selv. Referatene analyseres nedenfra og opp av voksne og unge tilretteleggere i Forandringsfabrikken. Nedenfra og opp-analyser vil si at det ikke brukes ferdige kategorier til å sortere barnas svar. I stedet blir kategoriene til mens svarene leses, og ut ifra det dannes overskriftene som brukes i rapportene. I praksis betyr dette at tilretteleggerne i Forandringsfabrikken har trent lenge på å lese data uten analyser og det kobles ikke til teori. Mens de leser, spør de seg selv: «Hva står her?» i stedet for «Hva betyr dette?» Denne lesingen skjer systematisk i flere runder og i samarbeid med flere tilretteleggere for å kvalitetssikre at en enkelt lesing ikke setter farge på hele analysen. Framfor å koble og forklare funnene med teori tar FF med sentrale resultater ut i påfølgende undersøkelser for å få gravd videre etter mer data, innsikt og validitet (Intrac, 2017). Et annet sentralt prinsipp i PLA er at tilretteleggere og deltakere samarbeider om å oppsummere og formidle kunnskapen som har blitt samlet inn, direkte tilbake til saksfeltet (Intrac, 2017). Som i andre kvalitative undersøkelser generaliseres ikke funnene utover tid og kontekst (Gustavsen, 2014). Ulike interessenter inviteres derimot raskt inn i dialoger om funnenes mulige betydning for praksis i de ulike fagfeltene, som for eksempel barnevern.

Samtykke, konfidensialitet og anonymitet Invitasjoner til å delta i Forandringsfabrikkens undersøkelser starter med informasjon om hvilket tema som skal undersøkes, hvordan det skal undersøkes, hvem som gjennomfører undersøkelsen, og hva det innebærer å delta. Deltakelse krever skriftlig samtykke fra deltaker eller foreldre/foresatte. All deltakelse er frivillig, og alle som deltar, kan når som helst trekke seg uten å måtte si noe om hvorfor, til noen. Det er ingen som opplever noen konsekvenser eller fordeler av å delta eller ikke delta. Gjenkjennelige og/eller svært personlige eller sensitive opplysninger anonymiseres fortløpende eller utelates i sin helhet fra intervjureferater. Før analyser og oppsummeringer blir referatene anonymisert i sin helhet. Resultater som formidles, er anonymisert slik at ingen ting som blir sagt av noen som har deltatt, kan bli kjent igjen av noen. Tett på forskning – og et viktig supplement Fordi kunnskap direkte fra barn ikke analyseres, og koblinger til teori ikke gjøres, er undersøkelsene som Forandringsfabrikken gjennomfører, ikke forskning. Forskere vi har samarbeidet med, har det siste tiåret likevel stadig pekt på at denne metodikken ligner mye på kvalitativ forskning. Det er ikke rart, fordi metodikken bygger tett på den kvalitative aksjonsforskningsmetodikken PLA. Forskere har også pekt på at Forandringsmetodikk har noen viktige styrker, sammenlignet med tradisjonell forskning. En av dem er datainnsamlingen. Det sterke fokuset på at barn må oppleve situasjonen som trygg før de kan snakke fritt, er en styrke ved metodikken. Barn deltar i samlinger over flere timer, noen ganger hele dager. De fleste deltar i minst to samlinger. Dette bygger på tydelige råd fra barn om at det må settes av nok tid når de skal svare på viktige spørsmål. Måten undersøkelsene gjennomføres på, gjør at mange barn kan delta. Metodikken vektlegger at deltakerne kan bidra med konkrete råd og dermed også løsninger på utfordringer de selv har erfart. Dermed kan de være svært kompetente til å forstå utfordringene og også til å foreslå løsningene. Selve verktøyene, tilretteleggernes væremåte, presentasjoner gruppevis og dialoger med dybdespørsmål gjør at svarene fra deltakerne går i dybden på problemstillingene, og at rådene blir svært konkrete. www.forandringsfabrikken.no

Innledninger ved fagfolk Til deg som les denne boka v/Inge Nordhaug, spesialkonsulent ved RVTS Vest

Denne boka er viktig. Det er mykje kunnskap både frå forsking og erfaring frå dei som møter barn og ungdom i arbeid. Likevel har fagfolk i stor grad brukt mykje meir tid på å snakke om barn enn med barn. Når så barn som har vore pasientar eller klientar eller brukarar av ulike system, samlar seg og summerer opp sine erfaringar, får vi ekspertråd; barn er ekspertar på seg sjølv og kva erfaringar dei har. Og vi kan lese og lære. Korleis ser vi på barn? Barn gjer så godt dei kan. Når dei gjer noko som får oss til å stusse, startar profesjonelle å undre seg: Kva er galt med barnet? Det som ofte er ein reaksjon, vert fort sett på som om det er noko gale med barnet, og då kan lista være lang: ulydig, umoden, trassig, sint eller lat. Eller enno meir i sjukdomsretning: ADHD, depresjon, åtferdsvanskar eller noko liknande. Alle har ulike måtar å reagere på når dei opplever vanskelege forhold. Vi fagfolk kan velje mellom å sjå på og findiagnostisere reaksjonane i staden for å avdekke vanskelege forhold. Vår tendens til å oversjå dei forholda barn lever under, er naturleg for oss. Når noko vert vanskeleg for oss i samspel med andre, er den naturlege reaksjonen å tenkje at det er noko gale med den andre. Men det å vere profesjonell er å ha ein indre dialog der vi minner oss om at barn gjer så godt dei kan. Barn er lojale og er i skvis mellom vårt blikk og det dei lever med. Barn og unge er klar over konsekvensar det kan ha å fortelje om det aller vondaste dei opplever. Om ein er lærar, helsesjukepleiar, politi, lege, psykolog eller barnevernarbeidar, må vi forstå at diagnosar, uansett kor riktige dei er, likevel kan kamuflere vald, seksuelle overgrep og alvorleg omsorgssvikt.

Når vi veit Når barn har fortalt til ein trygg vaksen, oppstår ein ny situasjon. For det første vel barn sjølv kor det er trygt å snakke. Det kan vere til vaktmeisteren på skulen eller til vaskehjelpa på institusjonen. Når barn har fortalt, betyr det at barnet veit at den vaksne veit, og den vaksne veit at barnet veit det. Løyndomar som har stor sprengkraft, er vanskeleg for fagfolka å handtere. Vi kan dele perspektiva på reaksjon inn i tre: beskyttelses-, terapeutiske og strafferettslege perspektiv. Vi kan få lyst til å gripe fort inn. Barn som har tenkt å lette sitt hjarte, blir no fort eit objekt i eige liv. Ungdommane i Forandringsfabrikken summerer opp erfaringane sine med at dei vil vere med på å ha ei hand på rattet. Barn som lever med store belastningar, treng varige løysingar som er klokt funderte i samarbeid med barnet. I perspektivet med helse og beskyttelse er barn meir eit subjekt enn i strafferetten. Når barn har fortalt om vald eller seksuelle overgrep, blir saka fort ei sak både for beskyttelse og strafferett, som her er representert ved barnevern og politi. Statens Barnehus i Noreg er organisert i politiet. Elles i Europa er barnehusa stort sett ein del av barnevernet. Den krisa som vert utløyst når barn fortel, blir då ofte utløyst i ei strafferettsleg ramme som vitne og mistenkte. Dei prosessuelle reglane som er i strafferetten, vil fort kunne skade barnet når fokus er på å samle bevis til straffesaka. I denne prosessen kan krava i straffesaksarbeidet komme i konflikt med barns beste og derfor verte brot på barn sine menneskerettar slik det er formulert i barnekonvensjonen. Med sine erfaringar stiller dei spørsmål ved våre prosedyrar. Er dei meint for at vi som fagfolk skal kjenne oss trygge, eller er dei fokusert på kva som er barn sitt beste? Barnekonvensjonen forpliktar; det grunnleggande prinsippet for alle tiltak er at dei skal vere til barnets beste. Då må vi lytte til barn. Begge desse prinsippa – barns beste og at barn skal høyrast på – er òg tekne inn i Grunnlova, men for at vi skal ha med oss tankane og kjenslene til barnet når vi vurderer tiltak og oppfølging. Ikkje minst for at barn skal forstå at vi lyttar til dei!

Den vet best som har skoen på v/ Are Evang, leder ved Barnehuset i Tromsø

Mora mi likte ordtak. Her er et ordtak hun lærte meg, og som jeg også liker godt: Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Ordtaket betyr omtrent noe sånt: Først når du vært med på noe selv, vet du hvordan det egentlig oppleves. For eksempel er det først når man har bodd i en fosterfamilie, at man vet hvordan det egentlig er å flytte fra sin egen familie. Først når man hatt timer på BUP, vet man hvordan det egentlig er å være pasient der. Og først når man har vært på et barnehus og snakket med politiet, vet man hvor viktig det er å føle seg trygg i et avhør. Jeg jobber i et barnehus. For dere som ikke vet hva et barnehus er, må jeg kanskje forklare litt. Når politiet lurer på om det har skjedd noe ulovlig med barn eller ungdom, må de ofte snakke med de barna eller ungdommene og be dem fortelle om hva de har opplevd. Det kalles et tilrettelagt avhør, og det foregår på et barnehus. Barnehuset er laget sånn at det skal være fint for barn å være der. Det er fine venterom, med leker og tegnesaker og sånt. Det er mat og drikke hvis man blir sulten. De som jobber på barnehus, kan mye om hva barn og ungdom trenger for å være trygge. Tilbake til ordtaket. Denne boka er skrevet av ungdom som vet hvor skoen trykker. Den er skrevet av ungdom som har vært i barnevernet, i BUP eller på barnehus. Forfatterne av disse sidene vet fra innsiden hvordan det oppleves. Kanskje du som leser også har opplevd noe av dette. Derfor er denne boka viktig. Dere som har sånne erfaringer, kan lære oss andre noe som vi ikke kan lære på andre måter. Dere kan lære oss hvordan det oppleves. Dere kan lære oss hva som gjorde dere trygge, og hva som gjorde at dere ble usikre. Dere kan fortelle oss hva som fungerte for dere, og hva som ikke var så bra. Jeg har ikke lest boka selv når jeg skriver dette. Jeg vet ikke hvilke råd boka gir, og jeg vet ikke om jeg er enig i alt. Kanskje jeg er helt uenig i noen av rådene, og mener at de ikke kan gjennomføres i praksis. Det spiller ingen rolle. Det er uansett viktig at opplevelsene og rådene står i denne boka, og

at folk leser dem, for det er sånn opplevelsene har vært. For dere som har skoene på. Til dere som leser denne boka, har jeg følgende råd: Legg bort «ja, mentankene» når dere leser. Hent heller fram «få høre mer-tankene». Hvis dere er for kritiske for tidlig, risikerer dere å gå glipp av noen gullkorn som kan være viktige å få med seg. Dere mister kanskje også muligheten til å bli litt mer modige i møte med ungdom som velger å dele sine erfaringer med dere. Til dere som har skrevet boka, vil jeg si takk. Takk for at dere deler deres erfaringer med oss andre. For meg betyr det at jeg kan prøve å gjøre barnehuset bedre for de barna og ungdommene som skal komme til oss i framtiden.

Barna viktigst

v/ Astri Johanne Holm, seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd, Oslo politidistrikt Mitt ønske og mål er at vi som politi i større grad enn nå skal komme barn som fornærmede i møte, slik vi gjør det med voksne fornærmede. Vi må tørre å samarbeide tettere med barn enn det vi gjør i dag. Vi som politi må utfordres på vårt barnesyn også i fortsettelsen. Det har vært en kultur i politiet som i mange andre etater at «voksne vet best». Hvis politiet skal leve opp til barnekonvensjonen, må barn i større grad enn det som blir gjort i dag, lyttes til i arbeidet vi gjør, og før beslutninger skal tas. Vi har fortsatt en vei å gå. Likevel er jeg optimistisk. Hvis man snur seg og ser 10 år tilbake i tid, har det skjedd mye til det bedre. En fortsatt utvikling i retning av barnets beste må forventes i fortsettelsen. Jeg vet at det er mange i politiet og påtalemyndigheten som er opptatt av kunnskapen fra barn og ønsker å ta hensyn til denne, slik at vi sammen kan komme fram til de beste løsningene. Barna er det viktigste vi har, og de som trenger mest beskyttelse og trygghet. Det vil vi og skal vi gi dem. Vårt mål må være at ethvert barn skal oppleve seg sett, hørt og forstått mens saken etterforskes. Barnet må, så langt det lar seg gjøre, oppleve at vi ønsker å samarbeide og vil det vel – ja, det beste!

Våge å vise klokhet mot vold og overgrep v/ Christine Fossen, spesialrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet

Å våge å utvise klokhet mot vold og overgrep er noe vi alle må tørre å gjøre! Mine møter med ungdommene i Forandringsfabrikken har satt dype spor. Barna har uredd og ærlig fortalt om sine møter, og sine erfaringer, til oss voksne – i politiet, i domstolen, i barnevernet og på skolen og hjemme. All ære til de modige og ærlige barna og ungdommene. Klarer vi å skape god trygghet og bygge tillit? Alle vil vi det beste for barn i sårbare situasjoner, men gjør vi alltid det beste, selv om vår intensjon er å gjøre det aller beste? Forandringsfabrikken har fått meg til å tenke: Kan vi gjøre ting litt annerledes? Kan vi gjøre det bedre for barn som har opplevd en vanskelig oppvekst på grunn av vonde erfaringer. Det være seg vold eller overgrep, eller om de har vært vitner til vold og/eller overgrep mot søsken eller sine nærmeste, eller rett og slett hatt det vanskelig hjemme. Noen har også opplevd at de må ta ansvar for «de voksne», og/eller for søsken fordi de voksne svikter. Hjemme, der hvor du egentlig skal være trygg og ha det godt, og få være barn. Mange av oss har vondt for å ta inn over oss de erfaringer og opplevelser mange barn har vært utsatt for og opplevd. Vi som er «hjelpere», må ta dette innover oss. I politiet tar vi disse sakene på det største alvor, og vi lytter til det barna forteller oss. Lytter vi godt nok? Vi kan lytte enda bedre til de erfaringene Forandringsfabrikken forteller om. For å kunne utvise klokhet mot vold og overgrep må vi skape trygghet slik at barna får tillit til oss voksne. Vi må lytte til det barn med erfaringer forteller oss. Mine møter med Forandringsfabrikken har gjort at jeg innser at vi kanskje kan gjøre ting bedre og annerledes i vårt møte med barn som har vært utsatt for, eller har vært vitne til, vold og/eller overgrep. Barna fortalte meg at de er flinke til å holde på hemmeligheter, det har mange av dem gjort hele livet. Da må vi tørre å stole på dem, fortelle og forklare hva som skal skje – når, hvor og hvordan. Vi som politi må kanskje i større grad underveis i prosessen henvende oss til barn og snakke direkte med dem, selvsagt tilpasset deres alder. På barnehuset skal vi gjøre det beste for barna, for de som må komme til oss.

Vi i politiet må samtidig ivareta krav til etterforskning etter bestemmelsene i straffeloven og straffeprosessen. Jeg mener vi likevel kan ta på alvor det Forandringsfabrikken forteller oss. Innenfor dagens regelverk har vi et handlingsrom vi kan bruke enda bedre. Vi kan tilrettelegge enda bedre for å skape trygghet. Skaper vi enda bedre trygghet, får vi kanskje bedre og ærligere forklaringer fra dem som har vonde erfaringer de må fortelle politiet om, ofte historier som det er vanskelig å snakke om. Vi i politiet er en del av alle de instanser barn må forholde seg til hvis ikke alt er bra i livet deres. Vi voksne hjelpere i offentlige etater må sette barnet/ ungdommen i sentrum og samarbeide «sømløst» rundt den som skal oppleve å få vår støtte, trygghet, omsorg og hjelp. Vi må bruke hodet, hjertet og hender i vår tilnærming til barn som trenger trygghet. Vi voksne hjelpere må tørre å utvise klokhet mot vold og omsorgssvikt. Vi voksne må i (enda) større grad legge fag- og sektoransvar til side og sammen finne ut hvem som gjør hva, når og hvorfor. Alt vi gjør, må være til barnets beste, og samarbeidet må skje mellom oss voksne og også med barnet. Barna bør forholde seg til færrest mulig forskjellige gode hjelpere. Noen ganger vil politiets behov for å gjennomføre nødvendig etterforskning i form av avhør, pågripelse, bruk av varetekt og ransaking osv. være viktig. Da må vi greie å forklare til barna hvorfor vi må gjøre det, og vi må samtidig ivareta overgripers – den siktedes – rettigheter. Lover og regler skal følges, men vi kan skape trygghet og tillit innenfor det lovverket vi har i dag ved å ta barn på alvor. Vi må lytte. Og vi må lytte en gang til. Og vi må forklare hvorfor. Vi må ta på alvor det barn har på hjertet, og gjøre det vi kan innenfor det handlingsrom hver enkelt av oss har. Jeg ønsker at vi møter alle barn med tillit. Forebygging av kriminalitet er politiets primære strategi, og ivaretakelse av barn som har vært utsatt for vold og/eller overgrep, er vår viktigste prioritering. Vi skal skape trygge rammer for dem som må komme til oss. Vi skal lytte og bruke handlingsrommet vårt til å gjøre ting litt bedre enn i går. Da utviser vi klokhet mot vold, og da lytter vi til det Forandringsfabrikken forteller oss.

KLOKHET OM VOL D OG OV ERGREP

KLOKHET OM VOLD OG OVERGREP

Anika, Michelle, Dania, Mathilde, Mikal, Marit Sanner (red.)