Bacheloroppgaven

Aage Rognsaa

bacheloroppgaven

Skriveråd og regler for utformingen

2. UTGAVE

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2023

1. utgave 2015

ISBN 978-82-15-06663-9

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Tank Design Tromsø

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14

Papir: 100 g Amber Graphic

FORORD

Denne boken bygger på Prosjektoppgaven – krav til utforming, 2. utgave. Bacheloroppgaven – Skriveråd og regler for utformingen har et sterkt utvidet perspektiv. Det betyr at målgruppen er alle studenter som skriver bachelor- eller masteroppgave ved et universitet eller en høgskole. Den forrige utgaven dreide seg utelukkende om bacheloroppgaver utført som prosjekt. I denne utgaven viser jeg hvordan alle typer bacheloroppgaver bør utformes, både teoretiske oppgaver, caseoppgaver og prosjektoppgaver. Derfor er det meste av eksempelmaterialet nytt, og derfor har boken også fått ny tittel.

Oslo, april 2015

Aage Rognsaa

FORORD TIL REVIDERT UTGAVE

I denne utgaven er det gjort mange mindre og noen større endringer. De viktigste er:

• mer stoff om struktur

• nytt stoff om akademiske fraser

• nytt stoff om klarhet og presisjon

• oppdaterte eksempler fra bacheloroppgaver innenfor mange fag og disipliner

• referanse til eksempeloppgavene plassert i fotnoter istedenfor som vedlegg

• en utvidelse av antall råd og regler fra 416 til 441

Oslo, februar 2023

Aage Rognsaa

INNLEDNING

Les dette først

Bacheloroppgaven – Skriveråd og regler for utformingen er en bok for deg som skal levere en bacheloroppgave som en del av studiet. Kravene til en slik oppgave er dels allmenne, dels nokså spesifikke for hvert enkelt studieprogram. En bacheloroppgave i ingeniørfag kan se temmelig annerledes ut enn en oppgave i lærerutdanning, som igjen vil være annerledes enn en oppgave i økonomifag. Den første gjennomføres ofte som et prosjekt, der man utvikler en teknisk løsning for en oppdragsgiver. Den andre typen kan være en ren litteraturstudie. En tredje variant er en kasusoppgave, der man undersøker økonomiske eller administrative forhold i en bedrift eller i en organisasjon.

Det er ikke mulig å ta med alle varianter av oppgaver i en slik kortfattet håndbok. Du vil likevel finne eksempler på ulike oppgavetyper, særlig i kapittel 2, Oppgaven som helhetlig tekst . Eksempelmaterialet i boken er hentet fra gode bacheloroppgaver (karakter A eller B) i teknologi- (IKT-), markedsførings- og økonomifag, landbruksfag og kriminologi ved følgende universiteter og høgskoler: NTNU, OsloMet, Universitetet i Agder, Høgskolen i Innlandet, Høyskolen Kristiania, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og VID Vitenskapelig høgskole i Oslo. Noen eksempler er også tatt fra masteroppgaver ved et par andre universiteter og høgskoler i Norge (for detaljer, se fotnotereferansene).

I tillegg til å følge rådene i denne boken er det viktig å lytte nøye til hva veilederen din sier, og ellers følge de retningslinjene som gis for bacheloroppgaven på ditt studium. Både innenfor ulike fag ved universitetene og på høgskolene fins det gode retningslinjer for hvordan oppgaven skal utformes. Hvis disse ret-

ningslinjene avviker fra rådene i denne boken – følg de interne retningslinjene for ditt studium.

Boken sikter ikke mot å gi en fullstendig veiledning i hele prosessen fra første idédugnad til siste korrekturlesing. Målet er å gi praktiske råd og regler for hvordan bacheloroppgaven bør utformes, det vil si hvilke formelle krav som må oppfylles. Derfor består boken for en stor del av nummererte råd og regler. De oppsummerer kort og enkelt alle de vesentlige formkravene til en god bacheloroppgave: vanlige strukturprinsipper, generelle innholdsmomenter i kapitlene, referansehåndtering, rød tråd, layout, figurer og akademisk språkføring. Alt som angår innholdet, forutsetter jeg at du får hjelp til av veileder, bibliotekar eller andre fagpersoner på studiestedet ditt.

Det ligger et kjent pedagogisk prinsipp bak rådene og reglene i denne boken, nemlig imitasjon. Skrivelæring og bevisst utforming av tekst skjer ved å studere gode forbilder og imitere dem. Derfor er så å si alle utdragene fra bacheloroppgaver hentet fra A- eller B-oppgaver. Hvis du gjør som dem, får du et godt resultat. Bare unntaksvis viser jeg eksempler på hvordan man ikke bør skrive.

Selv om stoffet i denne boken har som utgangspunkt at bacheloroppgaven skrives av to eller flere studenter i fellesskap, er anbefalingene også gyldige for individuelle bacheloroppgaver. Andre individuelle studentoppgaver som semesteroppgaver, «papers», fagoppgaver og masteroppgaver skrives over samme lest som bacheloroppgaver. Derfor kan boken også brukes som veiledning i å skrive slike oppgaver.

Innholdet er det viktigste i en bacheloroppgave. En oppgave som tilfredsstiller alle de formelle kravene, kan ikke reddes hvis problemstillingen er uklar, hvis argumentasjonen er overfladisk, eller hvis resultat og drøfting viser liten faglig selvstendighet. Men formen står i nøye forbindelse med innholdet. Formen må støtte opp under innholdet, slik at budskapet kommer fram, effektivt og klart. Slurver du med formen, kan du i verste fall risikere ikke å få godkjent oppgaven.

Denne boken er tenkt som en hjelp til å unngå de formelle fallgruvene.

Disposisjonen i boken

Framstillingen er disponert etter prinsippet fra helhet til detalj. Først sier jeg litt om det å skrive (kapittel 1). Deretter går jeg inn på ulike typer oppgaver, hvordan du får oppgaven til å framstå som en helhetlig tekst (kapittel 2), og hvordan du skriver de ulike delene av oppgaven (kapittel 3). Til slutt kommer noen kapitler om kildebruk (kapittel 4), grafisk utforming (kapittel 5), språkføring og språkform (kapittel 6 og 7).

Regler eller retningslinjer?

Det er uunngåelig at en bok som denne får et preg av hevet pekefinger – «gjør slik, ikke slik». Det skyldes at idealet for en bacheloroppgave er den vitenskapelige avhandlingen. For den gjelder noen absolutte krav og regler. Men ikke alt er påbud – noen av mine anbefalinger skal du bare se på som retningslinjer eller muligheter for valg. Du har lov til å være uenig i mine anbefalinger, og du har rett til å la være å følge dem. Ikke minst er det som nevnt viktig at du undersøker om veilederen din vil ha ting på en annen måte.

De anbefalingene jeg gir, er delt i to:

1. Råd

2. Regler

Rådene skal du se på som en antydning om hvordan noe bør gjøres. De gir praktiske vink om hvordan du kan gjøre noe lettvint og kjapt. De er ikke alltid basert på kriterier det er full enighet om blant lærere og veiledere. Men de er gitt på bakgrunn av mine erfaringer som veileder og kursholder, og springer ut av en felles oppfatning hos mange veiledere av hva som fungerer godt. Delvis har rådene også preg av anbefalinger og retningslinjer som de fleste lærere og veiledere er enige om. Hvis du lar være å følge dem, bør du ha gode grunner

Innledning

for det. Reglene er derimot absolutte – her fins det intet slingringsmonn. Regler er pålegg, der én ting er riktig, alt annet er galt.

Målet med boken

Målet med denne boken er at du og dine eventuelle medforfattere skal vite hva som må til for at en bacheloroppgave skal framstå i en funksjonell, leservennlig og korrekt form. Boken er disponert i noen hovedkapitler med 436 nummererte punkter, som skal gjøre det lett å bruke den som oppslagsbok. Et fyldig stikkordregister burde også gjøre boken brukervennlig.

Til slutt: Du trenger ikke lese boken fra perm til perm. Slå opp i de kapitlene der du finner det stoffet du har bruk for der og da. Men jeg anbefaler at du ikke hopper over kapittel 1, Skriving – en prosess. Grunnen er at du der får mange råd og vink om skrivearbeidet.

Lykke til med oppgaveskrivingen!

1 SKRIVING – EN PROSESS

«Writing is 90 % hard work.»

(Ernest Hemingway, amerikansk forfatter og nobelprisvinner)

I dette kapitlet får du hjelp til skriveprosessen. Den kan være krevende hvis du ikke tidligere har skrevet en såpass omfattende fagtekst. Du får råd om kildesøk, skriving av notater og utkast og om hvordan du kan bruke Word i håndteringen av referanser. Du får også tips om teknikker for å overvinne skrivevegring. Vi ser til slutt på fordeler og ulemper ved fire ulike skrivestrategier, slik skriveforskere har beskrevet dem.

1.1 Hva vil det si å skrive bacheloroppgave?

Å skrive en bacheloroppgave enten alene eller sammen med andre studenter kan være både lærerikt, spennende og utfordrende. Den likner kanskje litt på hva du har skrevet før, for eksempel fagoppgaver tidligere i studiet, men det er også viktige forskjeller: I en bacheloroppgave skal du vise at du kan undersøke et emne i samsvar med en vitenskapelig metode, lære noe av det og formidle det du har lært. Og – kanskje viktigst av alt – at du kan finne og bruke vitenskapelige kilder. Kort sagt skal du gjennomføre en forskningsprosess, som dokumenteres med en lengre vitenskapelig artikkel i akademisk språkform. Det er ikke lite på en gang. Kanskje kvier du deg for å gå i gang med et slikt omfattende skrivearbeid. Men det trenger ikke bli så krevende hvis du vet at en skriveprosess innebærer perioder både med flyt, skriveglede og frustrasjon. Vi skal se litt nærmere på hvordan en skriveprosess kan foregå.

1.2 Å skrive er å skrive om igjen

Ikke bare studenter, men de fleste ikke-profesjonelle skribenter strever med å skrive. Mye tyder på at de er i godt selskap. For også forfattere, journalister, tekstforfattere og andre profesjonelle skribenter sliter med skriving. Winston Churchill har sagt: «I hate to write, but I love to have written.» Forskning om hvordan profesjonelle forfattere arbeider, har vist at de etter hvert lærer seg en rasjonell arbeidsmetode som vi amatører også kan lære av. Hva går den ut på? Det viktigste er å innse at skriving er en prosess. Skriveforskerne deler den gjerne i tre faser:

1. førskriving (forberedelse)

2. skriving av utkast

3. omskriving (forbedring av utkast)

Disse tre fasene kan ikke holdes skarpt adskilt i praksis, men av pedagogiske grunner omtaler jeg dem hver for seg.

1.2.1 Førskriving – hva er det?

Det som kalles førskriving, er betegnelsen på den fasen hvor du gjør alle forberedelsene til selve skrivingen. Det viktigste som skjer i førskrivingsfasen, er valg av tema. Det kan være både en enkel og vanskelig prosess. Som regel har du noen ideer om hva det vil være spennende å undersøke, og disse ideene er det viktig å notere. Det er ofte lurt å notere dem ned som spørsmål. Ha gjerne en notisbok eller et passende elektronisk verktøy tilgjengelig, der du lett kan ta notater når ideer melder seg. Så diskuterer du med deg selv og helst med andre – ikke minst med veilederen din – om ideene er fruktbare, og om de har en original vinkling. En slik prosess tar vanligvis noe tid.

Først når du har fått rendyrket et tema og har et forslag til problemstilling (mer om den på side 86 og 87), kan du begynne å samle stoff og ordne det.

Foreløpig trenger du ikke tenke så mye på å skrive en sammenhengende tekst, det holder å ta notater og sette opp en grov disposisjon.

En særlig viktig del av arbeidet i denne fasen består i å finne relevante kilder – bøker, artikler, nettkilder og liknende. I starten vil du først og fremst få en oversikt over hva som fins av kilder innenfor ditt tema. Etter hvert trenger du å søke mer nøyaktig og spesifikt etter de kildene som angår din problemstilling.1 I denne fasen kan det hende du må lese mer enn du skriver. Men det er viktig å ta gode notater fra de kildene du tror du får bruk for. Her er noen råd i denne fasen:

Råd

1. Begynn gjerne med å se på innholdsfortegnelsen og stikkordregisteret (der det fins). Du kan også bla kjapt igjennom for å se på overskriftene når du vil sjekke artikler og andre tekster som ikke har innholdsfortegnelse. Deretter skumleser du for å finne de sidene eller avsnittene i kilden som er relevante for ditt tema. Til slutt leser du langsomt, aktivt og i dybden for å skaffe deg en personlig forståelse av det faglige innholdet.

2. Noter alle kildehenvisninger etter hvert som du leser igjennom det innsamlede materialet. Det kan du enten gjøre ved å opprette en egen side der du fører inn alle opplysninger om kilden, eller ved å skrive dette rett inn i dokumentet ditt ved å bruke referansehjelpen i Word – «Referanser». Først velger du stil, for eksempel APA, Chicago, IEEE eller en annen stil anbefalt av din høgskole eller ditt universitet. Velg deretter «Behandle kilder» og skriv inn opplysningene i den tekstboksen som kommer opp.

3. Det kan være nyttig å bruke en programvare for referansehåndtering, som Endnote, Zotero eller Mendeley. Programmene hjelper deg med å samle og holde orden på referansene dine. De har også gode integrasjoner med Word for å legge henvisninger og litteraturlister direkte inn i

1 For mer hjelp i denne fasen, se for eksempel nettsiden Søk og skriv (www.sokogskriv.no).

teksten. Flere av universitetsbibliotekene har veiledninger på nettsidene sine og tilbyr kurs.

4. Skriv inn alle relevante opplysninger: forfatternavn, tittel, forlag, utgivelsesår, utgivelsessted, funnsted (bibliotek, Internett o.l.), medium (avis, tidsskrift osv.), sidetall (hvis det er deler av et større verk) og eventuelt Internett-adresse og besøksdato for elektroniske kilder. I litteraturlisten er disse opplysningene et krav. Derfor sparer du deg selv for mye arbeid hvis du noterer nøyaktig med en gang. Her er et eksempel (for flere detaljer, se kap. 4, s. 135–140): Furseth, Inger & Euris Larry Everett, 3. utg. (2020): Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre, s. 41–53. Oslo: Universitetsforlaget.

5. Vurder kildene dine ut fra kriterier om faglighet og vitenskapelighet. Sjekk for eksempel nettsiden Søk og skriv > Kjeldevurdering. Der fins en god veiledning i å vurdere kilder.

Regel

6. Skriv aldri i en bok som ikke tilhører deg.

Råd

7. Les alt materialet med problemstillingen i bakhodet. Du kan lett bli så oppslukt av stoffet i kildene dine at du havner på viddene.

8. Førskrivingsfasen er også en skrivefase. Begynn allerede nå å notere tanker, ideer, formuleringer og forslag til disposisjon.