Foreldresamarbeid

Vibeke

Glaser

FORELDRESAMARBEID

Barnehagen i et mangfoldig samfunn

3. utgave

Foreldresamarbeid

Foreldresamarbeid

Barnehagen i et mangfoldig samfunn 3. utgave universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2023

1. utgave 2013

2. utgave, 2. opplag, 2019

ISBN 978-82-15-06511-3

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Innhold

Forord 11

Innledning .......................................... 13

DEL 1 DET MODERNE FORELDRESKAP ....................... 17

Kapittel 1

Nye tider – nye foreldre ................................ 19

Det viktige foreldresamarbeidet ........................ 22 Barnehagens samfunnsmandat ......................... 22 Barnehage for alle barn 24 Foreldrenes rett til medvirkning ........................ 26 Barnehagen som dannings- og læringsarena ............... 28

Kapittel 2

Det moderne foreldreskap .............................. 30

Foreldrenes økte rettigheter ........................... 30 Familien i det moderne samfunn ....................... 31

Ulike familieformer 32 Økte valgmuligheter og mangel på rollemodeller ........... 34

Endringer i familiens funksjon ......................... 37

Endringer i det sosiale støttesystemet .................... 38 Ekspertsystemene 39 Usikkerhet i foreldrerollen .......................... 40

Foreldre som sliter med rus og psykiske lidelser .......... 41 Foreldrestøttende arbeid ........................... 42

Kapittel 3

Profesjonalisering og vitenskapeliggjøring av barneomsorgen .................................... 45 Historisk tilbakeblikk 45 Vitenskapeliggjøringen av barneomsorgen ................ 50

Kapittel 4

Profesjonskunnskap og hverdagskunnskap 52 Ulike kunnskapsformer .............................. 52

Profesjonskunnskap og hverdagskunnskap ................ 54

Profesjonell autoritet, makt og hegemoni .............. 55

Kunnskap, språk og makt 56 Ekspertkunnskap ................................ 57 Vitenskap og sunn fornuft ............................ 58

Teori og praksis .................................. 59 Fra universell viten til kulturbundet viten 60 Utvikling av profesjonalitet og relasjonsferdigheter ....... 62

DEL 2

LOVGIVNING OG ETIKK .............................. 65

Kapittel 5

Lovgivning som regulerer barneomsorgen 67

Foreldreansvar og samfunnsansvar for barneomsorgen ....... 67

Foreldrenes ansvar ................................ 68

Lovverk som regulerer samarbeidsformer ................. 69

Foreldrenes rettigheter 70

Foreldrenes samtykke ............................. 71 Foreldrenes rett til innsyn .......................... 71

Kritisk bevissthet rundt bruk av kartleggingsskjema ...... 72 Hensynet til barnets beste 72 Samfunnets ansvar og plikter .......................... 73

Et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø .............. 75

Barn med nedsatte funksjonsevner ...................... 77

Barnehagens samarbeid med barnevernstjenesten 80

Bekymringsmelding .............................. 80

Kapittel 6

Møte med ulike foreldre 82 Tillitens krav ...................................... 83

Gjensidig avhengighet og interdependens ................. 84

Påvirkningskraft og definisjonsmakt ..................... 85 Involvere foreldre 86

Ydmykhet, empati og sensitivitet ....................... 87 Klokskap og intuisjon ............................... 88

DEL 3

SAMARBEIDETS MÅL, INNHOLD OG FORM . . . . . . . . . . . . . . 89

Kapittel 7

Mål for samarbeidet .................................. 91

Samarbeid, veiledning og støtte. En begrepsavklaring ........ 92

Samarbeid ...................................... 92 Veiledning 92 Foreldrestøttende arbeid ........................... 93

Samarbeide om et godt psykososialt miljø i barnehagen ...... 95

Sikre barnet gode overganger .......................... 95

Styrke barnets tilknytning og tilhørighet 97

Forsterke barnets sosialisering .......................... 98

Dobbeltsosialisering .............................. 99

Bekrefte foreldrenes betydning for barnets utvikling ......... 99

Integrasjonskompetanse 101

Prosesskompetanse ............................... 102

Kommunikasjonskompetanse ....................... 102

Kulturkompetanse ................................ 102

Tverrfaglig samarbeidskompetanse 102

Forebygge omsorgssvikt .............................. 103

Kapittel 8

Samarbeidets innhold og form .......................... 104

Informasjon om barnehagens virksomhet 104 Samarbeidsformer .................................. 105 Hva kan foreldrene og personalet samarbeide om? .......... 106

Rutiner for foreldresamarbeidet ...................... 108 Foreldrenes medvirkning i barnehagens planlegging 109 Foreldrenes medvirkning i tilvenningsperioden ............ 113

Barnehagens rolle og foreldrenes medvirkning i barnets overgang til skolen .................................. 116 Når foreldre klager 119

Kapittel 9

Kompetanser i foreldresamarbeid ........................ 121 Evne til nære og varme relasjoner til foreldre 121 Den gode dialogen .................................. 123 Kommunikasjonsferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

Forståelsesrettet kommunikasjon ..................... 124 Jeg-budskap og du-budskap 125 Samtaleferdigheter .................................. 126

Finne alternative handlingsmuligheter ................. 127 Spørsmål som utfordrer ............................ 129 Foreldregrupper 131

Kapittel 10

Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid ............ 133

Marit Gjervan

Forpliktende samarbeid .............................. 134

Barnehagens møte med mangfold ...................... 135 Holdninger til mangfold ........................... 135 Kultur som forklaringsmodell 137 Personalets kompetanse .............................. 138 Å gjøre mangfold synlig .............................. 140

Barnehagens arbeid med språk ......................... 140 Å gjøre foreldrenes kompetanse gyldig i barnehagen 142 Ulike samtaletoner ............................... 144

Tid, ressurser og organisering ....................... 145

Barnehagens arbeid med språk og involvering av foreldre ..... 145 Dokumentasjon og kartlegging av språk 147

Kapittel 11

Den vanskelige foreldresamtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

May Britt Drugli

En del av det generelle samarbeidet ..................... 151 Tillit ............................................. 152

Et godt samarbeid .................................. 153 Hvorfor blir noen samtaler «vanskelige»? 154

En bred tilnærming ................................. 155 Barnet i sentrum ................................... 156 Foreldrenes rolle .................................... 157

Ulike samtalefaser 158 Observasjoner som grunnlag .......................... 160 Gode beskrivelser ................................ 161 Dialog og aktiv lytting ............................ 161 Ressurser og løsningsfokus 162

Når det oppstår kommunikasjonsproblemer ............... 163

Utfordringer som kan oppstå .......................... 164 Avslutning ........................................ 165

Kapittel 12

Samarbeid med foreldre i et spesialpedagogisk perspektiv .... 167 Bodil Mørland

Samarbeid for barnets beste 167

Barns rett til spesialpedagogisk hjelp ..................... 168

Samarbeid når bekymring oppstår ...................... 172

Samarbeid når barn har særskilte behov .................. 174

Saksgang for spesialpedagogisk hjelp 177

Fase 1: bekymringsfasen ........................... 177

Fase 2: henvisning til PP-tjenesten ................... 178

Fase 3: sakkyndig vurdering av barnets behov ........... 178

Fase 4: vedtaksfasen 178

Fase 5: planlegging og gjennomføring ................. 179

Fase 6: evaluering og veien videre .................... 179

Ansvarsgruppe, individuell plan og koordinator ............ 179

Det offentlige hjelpe- og støtteapparatet 181

a) Kommunalt forvaltningsnivå (førstelinjetjenesten) ..... 182 b) Statlig forvaltningsnivå (andre- og tredjelinjetjenesten) .. 182 Samarbeid på kryss og tvers ........................... 183

Kapittel 13

Foreldrestøttende arbeid i et mangfoldig samfunn ........... 187

Foreldreveiledning som et lavterskeltilbud for alle .......... 188 Sensitivisering av omsorgsgiver 188 Kjennetegn på et godt samspill ......................... 189 Følelsesmessig kommunikasjon ...................... 190 Formidling og berikelse ............................ 190 Hvordan kan vi møte sosiokulturelle forskjeller i oppdragelsespraksis? ................................. 191

Profesjonalitet i møte med foreldre ...................... 193 Kulturelle modeller for omsorgspraksis ................... 193 La barnet vise veg 196

Forord

Et godt samarbeid med foreldre bidrar til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. For å samarbeide godt er det nødvendig å tilegne seg en rekke ferdigheter slik at man kan være godt forberedt på møtet med ulike foreldre. Grunnlaget for et godt foreldresamarbeid er respekt, anerkjennelse og toleranse for ulikhet. Målet må være at alle foreldre skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap.

Som følge av at stadig flere foreldre har fått høyere utdanning og brukerstatus, er det også mange foreldre som stiller økte krav til barnehagetilbudet. Barnehagene må dermed forholde seg til både usikre foreldre, kravstore foreldre, foreldre med ulik kulturell bakgrunn, familier med ulik sammensetning og så videre.

Hvordan forholder barnehagelærere seg profesjonelt til kulturelt mangfold og ulikhet? Hvordan kan de balansere foreldrenes forskjellige ønsker for sitt barn med hensynet til barnegruppen og barnehagens samfunnsmandat?

I over 20 år har foreldresamarbeid vært i fokus i mine studier. Jeg har blant annet studert hvordan foreldrerollen har endret seg parallelt med institusjonalisering og profesjonalisering av barneomsorgen. Foreldrerollen oppleves ulikt. Mens noen opplever at de mestrer rollen godt, er det andre som opplever usikkerhet og en økende avhengighet til fagekspertisen. Flere uttrykker et ønske om støtte og råd blant annet fra barnehagepersonalet.

Tredjeutgaven er oppdatert i tråd med ny forskning og siste endringer i barnehageloven som ble iverksatt fra 1. januar 2021. Blant nye temaer er barnehagens forpliktelser i å skape et godt psykososialt miljø, relasjonsarbeid og dialogbygging samt observasjon og dokumentasjon som grunnlag for

foreldresamtaler. Bodil Mørland utdyper hvordan barnehagen kan møte familier med barn med nedsatt funksjonsevne. May Britt Drugli skriver om den vanskelige samtalen og Marit Gjervan om barnehagens flerkulturelle kompetanse.

Takk til alle mine nærmeste som har støttet og oppmuntret meg gjennom flere års forskning og forfatterskap. Takk til fagfeller som har gitt oppmuntrende tilbakemeldinger. Takk til redaktør Laila Brantenberg for god tilrettelegging i skriveprosessen.

Trondheim, januar 2023

Vibeke Glaser

Innledning

Foreldre1 utgjør en viktig ressurs i arbeidet med å skape et inkluderende miljø i barnehagen. Et godt samarbeid bidrar også til å øke barnets trivsel i barnehagen.

Lovverket understreker allerede i formålsparagrafen at barnehagen skal samarbeide med hjemmet. Foreldrene har rett til medvirkning, og de skal ha en stemme i demokratiske beslutningsorganer i barnehagen. Spørsmålet er imidlertid hvordan barnehagen møter og samarbeider med foreldre i hverdagen. I hvilken grad blir foreldre betraktet som ressurspersoner og likeverdige samarbeidspartnere? Trekkes foreldrene aktivt inn i barnehagens virksomhet, eller blir samarbeidet redusert til informasjonsutveksling alene?

Nær sagt alle barn går i dag i barnehage. I 2021 hadde så mange som 93,4 prosent av alle barn i alderen 1–5 år plass i barnehage.2 Det betyr at barnehagen møter en foreldregruppe som er heterogen og stiller forskjellige krav og forventninger til samarbeidet. Personalet trenger kompetanse til å møte forskjellighet og lære å samarbeide med ulike foreldre. Foreldrerollen er under press. En del foreldre stiller urealistisk høye krav til seg selv og kan mangle nødvendig trygghet i rollen. Noen ser ut til å utvikle en sterk avhengighet til fagkunnskapen og ekspertsystemene. Deres usikkerhet blir forsterket når det er uenighet i fagmiljøene. Undersøkelser viser at mange foreldre ønsker veiledning fra barnehagepersonalet

1 Den tradisjonelle kjernefamilien, som består av mor, far og barn, er nærmest for historisk å regne. I dag finner vi et mangfold av ulike familiekonstellasjoner, slik som aleneforelder, to- og flerkjernefamilier, likekjønnede foreldre, steforeldre, fosterforeldre m.m. I det videre bruker jeg foreldre om både foreldre og foresatte.

2 https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager.

om barnets trivsel, utvikling, læring og oppdragelse, gjerne formidlet i en samlet foreldregruppe. Foreldrene i studien er særlig opptatt av hvordan de best kan styrke deres barns generelle læring, språk, motorikk, overgang til skole og sosiale relasjoner (Danmarks Evalueringsinstitutt, 2016). Barnehagelæreren kan justere høye krav og forventninger som svært mange foreldre har til seg selv, og være en god støtte med sin innsikt, forståelse og erfaring. Ikke minst kan barnehagepersonalet være brobyggere mellom profesjonskunnskap og foreldrenes kunnskap på en måte som gir både barnehagelærere og foreldre økt innsikt i barnets utvikling.

Mange foreldre sliter med rus og psykiske lidelser, og foreldrerollen og oppdragelsesoppgaven kan dermed være ekstra utfordrende for dem (Torvik & Rognmo, 2011). I tillegg er fattigdom blitt en påkjenning for stadig flere familier.

Omsorg for barn er ikke lenger å betrakte som et ansvar for familien alene, men også som et samfunnsansvar. Både barn og foreldre opptrer i større grad som enkeltindivider, og barn skal i større grad enn tidligere fungere som «prosjektledere i sitt eget liv» (Dencik et al., 2008). Barnehagens samfunnsmandat har også økt i takt med denne utviklingen.

Dersom barnehagelæreren skal kunne fungere som god støttespiller for ulike foreldre, er det viktig å møte dem med åpenhet og en ikke-dømmende holdning. Blant annet kreves det flerkulturell kompetanse, sensitivitet, kommunikasjonsferdigheter, relasjonskompetanse, profesjonalitet og respekt for ulike foreldres – og ulike kulturers – verdisyn og oppdragelsespraksis.

Boken baserer seg på flere års litteratur- og forskningsstudier om hvordan profesjonalisering av barneomsorgen har påvirket foreldrerollen og samarbeidet med barnehagen. Jeg refererer til både teori og empiri. Mye av kunnskapen jeg har om foreldresamarbeid, er i tillegg basert på uformelle samtaler med foreldre, barnehagepersonale og studenter.

Det siste tiåret har jeg forsket på foreldrenes opplevelse av å ha betydning i barnets tidlige læring før skolestart (Glaser, 2011, 2013). I tillegg gjennomførte jeg i 2012 intervju med to fagledere som begge har lang og omfattende erfaring i samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Heidi på 30 år og Pernille på 40 år har begge en flerkulturell barnehagelærerutdanning, en flerkulturell fordypning og en mastergrad i barnehagepedagogikk. De arbeider begge som fagledere i et byområde med en stor andel minoritetsspråklige barn og foreldre. Jeg gjengir deler av disse intervjuene.

I tillegg gjør jeg bruk av et utvalg blogger fordi de bidrar til å illustrere en del utfordringer som både foreldrene og barnehagepersonalet opplever i samarbeidet.

May Britt Drugli skriver om den vanskelige foreldresamtalen og Marit Gjervan om flerkulturelle perspektiver i barnehagens foreldresamarbeid. Bodil Mørland beskriver barnehagens møter med foreldre til barn med nedsatte funksjonsevner. Bokmanus og artiklene er fagfellevurdert av to uavhengige fagfeller.

«Et samfunn som setter pris på sine barn, må ta godt vare på deres foreldre.»

John Bowlby i en rapport til WHO i 1951.

Det moderne foreldreskap

Nye tider – nye foreldre

Et godt foreldresamarbeid forutsetter at barnehagepersonalet har utviklet holdninger, respekt og forståelse for at foreldre er forskjellige, og at de kan se dem som ressurspersoner for sine barn. Med en slik grunnholdning vil det også være lettere å håndtere vanskelige samtaler senere (se Drugli, kapittel 11). For å være en god samarbeidspartner kreves det at fagpersonen har tilegnet seg faglig og personlig kompetanse og forholder seg profesjonell i møtet med foreldre. Foreldre må bli møtt med toleranse, sensitivitet og anerkjennelse og oppleve seg respektert for ulike måter å være en god forelder på.

Mange foreldre møter barnehagepersonalet med spørsmål om barns utvikling og oppdragelse. Ofte trenger de en diskusjonspartner. Barnehagelæreren kan være en viktig støttespiller i denne sammenhengen. I slike møter kan barnehagelæreren dele av sine erfaringer, anerkjenne og bekrefte foreldrenes rolle, kunnskaper og kompetanser og utfordre etablerte sannheter, oppdragelsesverdier og praksis.

Dagens barnehage er preget av mangfold og variasjon. Familiene og personalet i barnehagen varierer med hensyn til nasjonalitet, livssyn og sosiokulturelle verdier. Mens barnehagen tidligere representerte noen få barn og en homogen gruppe foreldre, favner den i dag bredt. Den monokulturelle barnehagen er i større eller mindre grad erstattet av den flerkulturelle barnehagen.

For barn som lærer to språk, er et godt samarbeid mellom hjem og barnehage ekstra viktig (Hachfeld et al., 2016; Sawyer et al., 2016). Det er lettere å skape en positiv relasjon mellom hjem og barnehage når foreldre

og lærere snakker positivt om tospråklighet og morsmålet. Mange av foreldrene til barn som lærer to språk, uttrykker uro for at barna når de er i barnehagen og befinner seg i en majoritetsspråklig barnehage, skal glemme morsmålet. De er redd for at det kan øke avstanden til deres opprinnelige kultur (Sawyer et al., 2016).

Velferdssamfunnets barn vokser med andre ord ikke opp i samme type verdi- og oppdragelseskultur. Det er en utfordring å unngå at segregering og polarisering vedlikeholdes eller øker i utdanningssystemet, på arbeidsmarkedet og i boligområder (Dencik et al., 2008). Det har riktignok alltid eksistert verdimessige skillelinjer blant barnefamilier, som i samfunnet for øvrig. Forskjellen er at «de langsigtede positive eller negative konsekvenser af familiernes normer og værdier bliver nu forstærket på grund af samfundets hastige omstillingsproces» (Dencik et al., 2008, s. 239). Familiens sosiale og kulturelle kapital vil antakelig i enda større grad enn tidligere være avgjørende for en persons fremtidige økonomiske skjebne enn selve økonomien. Her kan barnehagen gi barna et jevnere startgrunnlag og bidra til å redusere sosial ulikhet. Barnehagen skal være romslig og komme mange og ulike foreldregrupper i møte. Samtidig må barnehagen samles om noen felles verdisett som kan være samlende for barnegruppen og fellesskapet. Hva som skal være bestanddeler i vårt felles verdisett, finnes nedfelt i barnehagens formålsparagraf og er utdypet i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og arbeidsmåter (Kunnskapsdepartementet, 2017).3 Vel så viktig som å etterleve retningslinjer som er gitt for virksomheten, er det å utvikle gode holdninger og sensitivitet i møte med foreldrene. Det er en balansekunst å opptre på en måte som gjør at foreldrene ikke trekker seg unna. Samarbeid er spennende, men krevende. Foreldre er ofte sårbare i møte med profesjonelle fagpersoner. Skal vi få til et godt samarbeid, er det viktig å møte foreldre som ressurspersoner og anerkjenne og inkludere deres ønsker så langt det lar seg gjøre.

Foreldregruppen er i større grad blitt en pressgruppe. Med nær sagt full barnehagedekning kan foreldre velge den barnehagen de ønsker for sitt barn, og stille krav på en helt annen måte enn tidligere. Flere «shopper»

3 I det videre bruker jeg kortformen Rammeplan for barnehagen.

Et godt foreldresamarbeid styrker barnets trivsel, utvikling og læring.

Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. Et godt foreldresamarbeid forutsetter at barnehagelæreren møter mangfold og ulikhet med respekt, anerkjennelse og toleranse. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap.

Boka er både praksisnær og forskningsbasert. Den er delt inn i tre deler: Del 1 omfatter det moderne foreldreskap, del 2 lovgivning og etikk og del 3 samarbeidets mål, innhold og form.

Denne tredjeutgaven er oppdatert i tråd med ny forskning og endringer i barnehagens lovverk. Blant nye tema er barnehagens arbeid for å skape et godt psykososialt miljø, relasjonsarbeid og dialogbygging samt observasjon og dokumentasjon som grunnlag for foreldresamtaler. Bodil Mørland utdyper hvordan barnehagen kan møte familier med barn med nedsatt funksjonsevne. May Britt Drugli skriver om den vanskelige samtalen, og Marit Gjervan om barnehagens flerkulturelle kompetanse.

Vibeke Glaser er dosent i pedagogikk ved DMMH.