barnehagelærerne i et pedagogisk spenningsfelt
17
barnehagelærerutdanningen fra 1973. Det kan også tenkes at offentlig styring og sterke eierorganisasjoner kan være en motvekt mot for eksempel kommersielle hensyn ved å støtte barnehagelærerne i at pedagogiske hensyn skal komme først, og at det må være grenser for hva man kan gjøre for å tiltrekke seg flere foreldre. Det er med andre ord ikke selvsagt at styring, formell organisasjonsinnramming og brukerinnflytelse er en trussel. For det tredje, som flere av bidragene peker på, er det spenninger i det barnehagepedagogiske feltet (Thoresen, 2015; Johansson, 2020; Hennum et al., 2015), og en viktig spenning går mellom den barnesentrerte pedagogikken og den skoleforberedende, standardiserende pedagogikken. Men dette er også en nokså grov fremstilling, og det kan argumenteres for at det er flere spenninger i feltet enn dette. Det kan tenkes at barnehagelærerne har ulike vektlegginger i dette feltet, det er ikke sikkert at alle i samlet flokk står i en norsk tradisjon som nå er truet. Det kan være faglige spenninger også innenfor profesjonen. For det fjerde, selv om for eksempel Østrem og medarbeidere i de bidragene som er nevnt her, har trukket inn empiriske analyser av barnhagelærernes motstand mot ytre undergraving av den norske tradisjonen, og særlig Thoresen (2015) trekker inn ulike forskningsbidrag, kan det likevel være fruktbart å gjøre en større gjennomgang av tilgjengelig barnehageforskning i et profesjonsperspektiv. På denne bakgrunn er boken viet spørsmålet om hva som kjennetegner barnehage lærerne som profesjon, med vekt på barnehagelærernes faglige arbeid og hvordan konteksten påvirker dette arbeidet. Metoden vil være å gjøre en mer omfattende og systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskning i et profesjonsperspektiv enn det som til nå har foreligget. Profesjonsperspektivet må for det første omfatte et pedagogisk utgangspunkt med vekt på å skille mellom ulike pedagogiske spenninger. For det andre må det legge vekt på profesjonsutøvelse som faglig skjønn basert på praktisk syntese. For det tredje må det legge vekt på hvordan kontekst og strukturelle betingelser virker inn på barnehagelærernes autonomi og ansvarsområde.
Barnehagelærerne i et pedagogisk spenningsfelt Profesjon og pedagogisk spenningsfelt er to sentrale utgangspunkt for denne boken. Barnehagelærerne ses her ikke som profesjon i kraft av hva de er, men av hva de gjør, og hvilke relasjoner de har til konteksten. I profesjonslitteraturen vises det noen ganger til sentrale profesjonskjennetegn, hentet fra de klassiske profesjonene, som for eksempel leger, jurister og til dels teologer; høyere akademisk utdanning, stillingsmonopol på et definert område, intern organisering og kontroll under en profesjonsetikk og stor autonomi fra byråkratisk og politisk regulering (Torgersen, 1994). Dette, som man kan kalle trekkteori, utlegges ofte til at profesjonell status, autonomi og tillit følger mer
9788215059907_Børhaug og Bøe_Barnehagelærerprofesjonen.indd 17
16.12.2021 14:47
