14
kapittel 1 innledning
Dette betyr at barnehagelærerne som profesjon kan utvikles i ulike retninger: mot ulike pedagogiske vektlegginger og mot ulike relasjoner til organisasjonen de arbeider i, og til omgivelsene. Det er strid og uenighet om hvordan denne utviklingen bør skje, og slike ulike syn kaller vi i denne boken for ulike profesjonslogikker. En mulig slik logikk er at profesjonens medlemmer bør få arbeide så fritt og uforstyrret som mulig, noen vil si at dette er den tradisjonelle profesjonslogikken. Men den utfordres av andre logikker, som også er ment som profesjonsutvikling. En slik er at brukerne gjennom markedsmakt bør få en sterkere rolle, og at det vil gi et bedre brukertilpasset tilbud. En annen logikk er at profesjoner trenger den støtten og de ressursene det gir å arbeide i store, formelle organsisasjoner, det vil si at barnehageorganisasjonen og eieren vil bli viktigere. Enda en annen logikk er demokratisk styring og dialog med profesjonene. Profesjonene bidrar best i velferdsstaten som del av en demokratisk styringsprosess. De ulike logikkene kan ha virkninger for pedagogisk vektlegging, og de kan påvirke sektoren samtidig, med ulikt gjennomslag. Det er knapt noen som tar til orde for at barnehagelærerne ikke bør styrkes som profesjon, men det er stor uenighet om hva det betyr. Ulike profesjons logikker står delvis i konflikt med hverandre. Vi spør derfor til slutt i denne boken om de relasjonene barnehagelærerne har til egen organisasjon og til omgivelsene, samlet tyder på at noen av disse logikkene har større gjennomslag enn andre.
Barnehagelærerprofesjonen på dagsordenen Innenfor barnehageforskningen har det vært stor interesse for barnehagelærerne som profesjon de senere årene. Dette har kommet til uttrykk i en rekke ulike publikasjoner.1 Interessen har tidligere særlig vært rettet mot spørsmålet om barnehagelærerne virkelig er en profesjon. De senere årene har interessen mer vært rettet mot trusler mot barnehagelærernes profesjonelle autonomi og frihet til å ivareta sine faglige perspektiver og verdier. Denne interessen for barnehagelærerne som profesjon var en del av bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet i 2017 nedsatte en ekspertgruppe som skulle utrede hvordan barnehagelærerne kunne utvikles som profesjon (Kunnskapsdepartementet, 2018a).2 1 2
Dette kapittelet bygger blant annet på arbeidene til Eik, Steinnes & Ødegård (2016), Eik, Steinnes & Ødegård (2020), Hennum (2015), Hennum, Pettersvold & Østrem (2015), Hennum & Østrem (2016), Pettersvold & Østrem (2018b), Thoresen (2015), Østrem (2015). Denne boken bygger på det arbeidet som ble gjort av ekspertgruppen som utredet barnehagelærerrollen som profesjonsrolle, men videreutvikler det teoretiske grepet på flere punktet og avslutter med å drøfte barnehage lærerne i et noe annet perspektiv. Boken står likevel i stor gjeld til arbeidet i ekspertgruppen, som bestod av Helene Berntsen Brennås, Kjetil Børhaug (leder), Hege Fimreite, Anton Havnes, Øivind Hornslien, Kari Hoås Moen, Thomas Moser, Anne Myrstad og Gerd Sylvi Steinnes. Marit Bøe var gruppens sekretær. Gruppen systematiserte og publiserte en omfattende dokumentasjon om norske barnehagelærere og de rammene de arbeider innenfor. Store deler av denne dokumentasjonen er også lagt til grunn i denne boken.
9788215059907_Børhaug og Bøe_Barnehagelærerprofesjonen.indd 14
16.12.2021 14:47
