Forord

den 29. juni 2022 var det 200 år siden Christiania Sparebank åpnet dørene for første gang. Sparebankstiftelsen DNB, den rettmessige arvingen etter denne første norske sparebanken, har valgt å markere jubileet med en historiefaglig bokutgivelse.

Det er den du sitter og leser i akkurat nå. Du vil snart merke at den skiller seg fra andre jubileumsfremstillinger du kanskje har lest. Boken følger nemlig ikke en institusjon, organisasjon eller bedrift fra etableringen og frem til i dag. Snare handler Til allmenn nytte om et fenomen som er felles på tvers av sparebankene, nemlig gavetradisjonen deres, hvordan sparebankene har tatt av sitt overskudd og gitt tilbake til lokalsamfunnet gjennom allmennyttige gaver. Følgelig trekker boken på erfaringer fra svært mange sparebanker, store som små, i sør som i nord. Og boken følger gavetradisjonen gjennom skiftende tider for både bankene og samfunnet, fra 1830-årenes første spede forsøk til samtidens profesjonelle giverorganisasjoner, sparebankstiftelsene.

Til allmenn nytte er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB innenfor en ramme på litt i overkant av 2,5 årsverk. Forfatteren er gitt full faglig frihet i gjennomføringen av oppdraget og bærer følgelig også det fulle ansvaret for bokens innhold og de faglige valgene som er truffet. Som forfatter benytter jeg anledningen til å takke for den tilliten som er vist meg av Sparebankstiftelsen gjennom tildelingen av oppdraget, og for godt samarbeid og utmerkede arbeidsforhold underveis.

Arbeidet har blitt fulgt tett av en bokkomité ledet av tidligere direktør i Sparebankstiftelsen DNB Frode Helgerud. Ellers besto komiteen av professor emeritus Even Lange (Universitetet i Oslo), professorene Camilla Brautaset (Universitetet i Bergen), Espen Ekberg (Handelshøyskolen BI) og Sissel Rosland (Høgskulen på Vestlandet), direktør André Støylen (Sparebankstiftelsen DNB), redaksjonsleder bok Heidi Norland (Universitetsforlaget) og direktør for samfunnskontakt Morten Søberg (Sparebank 1 Gruppen). Komiteen har med entusiasme, humør og innsikt kommentert tekst underveis. Uvurderlige nye ideer har kommet til, struktur blitt banket på plass og de verste språkblomste-

11

forord

ne skutt ned. En særlig takk til Frode Helgerud for eminent ledelse og gode samtaler underveis.

I Universitetsforlagets Heidi Norland har bokprosjektet hatt en sterk redaktør: klar, krevende og raus. Uten tvil kongerikets beste fagprosaredaktør. På oppløpssiden har forlaget styrket det redaksjonelle arbeidet med Thomas Brodahl, en tekstleser av rang som ser muligheter der forfatteren ser vegg. Tone Svinningen leverer – igjen, får en si – høy kvalitet i arbeidet som billedredaktør og bidrar til at bokens tekst og illustrasjoner blir et hele. Jesper Egemar har stått for bokens, etter forfatterens høyst personlige mening, elegante designutforming. Karianne Lund fra Nye Tillen har med stor dyktighet språkvasket manus slik at min impulsstyrte kommasetting er grundig satt på plass, de verste tilløp til jaglandismer skutt ned og hangen til det arkaiske nedtonet. Koordinator Hilde Cath. Fjellhøy Haug har loset manus trygt i havn og fulgt prosessen. Til alle seks en stor takk.

Selv om skriving ofte kan fremstå som alenegang, har jeg kunnet trekke på menneskelige ressurser som vet mer enn meg selv om ting, tang og det som har vært. Blant gode hjelpere vil jeg få lov til å nevne professor Yngve Flo (Universitetet i Bergen), professor Morten Hammerborg (Høgskulen på Vestlandet), dosent Tom Petersson (Uppsala universitet), postdoktor Louise Karlskov Skyggebjerg (Copenhagen Business School), førsteamanuensis Øystein Ekroll (Nidaros domkirkes restaureringsarbeider), professor Per H. Hansen (Copenhagen Business School) og seksjonssjef Pål Sletten (Statistisk sentralbyrå). Inger-Lise Larsen i Sparebankstiftelsen og Hanne Berntsen i Sparebankforeningen har gitt storartet assistanse med å bringe frem statistisk tallmateriale som ellers er vanskelig tilgjengelig. Til begge to en stor takk. Sparebankstiftelsens Birgitte Vase har vært viktig for å tilrettelegge arbeidsforholdene for forfatteren, en oppgave hun har løst i krysning mellom godt humør og dansk myndighet.

Professor Pål Thonstad Sandvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet har lest store deler av boken i utkasts form. De gode kommentarene fra ham, en av Norges fineste kjennere av både 1800-tallet og 1900-tallet, er verdsatt. Dr. Gunhild J. Ecklund spilte en viktig rolle i utarbeidelsen av forskningskonseptet prosjektet bygger på, og har vært en svært god medspiller å bryne tekst på og tanker med.

En særlig takk til alle i sparebanksfæren – banker og stiftelser – som har brukt av sin tid til å snakke med meg: Marvin Wiseth, Frode Helgerud, Gudrun Guldahl, Kjell Olav Pettersen, Stein Vidar Loftås, Rolf Jarle Brøske, Even Kokkvoll, Kjetil Reinskou, Ingrid Brynhildsvoll Svendsen, Elin Hegerland Hjelvik, Siri Borthen Flataas, Kjell Fordal, Guri Ramtoft, Sissel Karlsen, Anne Beth Steinsland, Martin Eia-Revheim, Iman Winkelman, André Støylen, Elin

12

forord

Arnstad, Jan-Frode Janson, Anne Beth Steinsland, Martin Eia-Revheim og Kjell Baug. I tillegg kommer alle i og utenfor Sparebankstiftelsen DNB som, kanskje uten at de selv har vært klar over det, i uformelle samtaler og møter har bidratt til å gi meg ny innsikt i sparebanksfæren.

Alle bøker har sin egen tilblivelseshistorie. Det som kanskje er felles, er at et bokprosjekt sjelden blir realisert i den formen eller på den måten en tenkte da en tok pennen fatt. Boken du har i hendene, er intet unntak. Pandemien satte sine spor. I stedet for arbeidssted Sentralen ble hjemmekontor det dominerende. Jeg fikk reist mindre og snakket med færre enn jeg gjerne ville ha gjort. Men så er det lyspunkter også i pandemien. Nedstengning og atter nedstengning tvang frem familien som arbeidsfellesskap. Ikke uten sine sider, men egentlig en grunnleggende god opplevelse. Boken er tilegnet min kjæreste Elisabeth og våre to barn, Julie og Thorleif. Vi fire.

Greverud, august 2022

Lars Fredrik Øksendal