Innledning Sparebanker og allmennytte

Sparebanker og allmennytte

en ung jente spenner buen på en leir for barn med ervervet hjerneskade. Et musikalsk talent får muligheten til å spille på en 200 år gammel fiolin verdt millioner av kroner. Ved hjelp av VR-briller får to gutter oppleve hvordan Bjørvika kan ha fortonet seg i 1798. Tre eksempler fra vår egen samtid på opplevelser som gjør en forskjell, alle tre gjort mulig gjennom tildelinger fra en sparebankstiftelse.

I 2020 utgjorde slike tildelinger fra sparebankstiftelser og sparebanker i Norge til sammen 2,3 milliarder kroner. Spennet i de mange tusen årlige enkelttildelingene er stort med tanke på både formål og omfang. Fra Ulefoss innebandyklubb, som mottok 8000 kroner til nytt treningsutstyr, via 1,35 millioner kroner som bidrag til skate- og rullepark på Tynset, til 10 millioner kroner til istandsetting av M/S Finnmarken på Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.1

Gavmildhet oppstår sjelden spontant. Hvorfor har sparebankene, som lever av å låne ut penger og dytte på oss kredittkort vi kanskje helst ikke burde ha, tatt på seg rollen som frivillighetens og kulturlivets aller mest generøse onkel? Hvor kommer egentlig pengene fra? Og hva er egentlig en sparebank, utover at det er en bank som har «spare» i navnet?

For å finne svar på disse og andre spørsmål knyttet til sparebankenes giverlyst må vi gå til historien. For tildelingene står i en tradisjon. De er nøye knyttet til sparebankenes opprinnelseshistorie, den særegne plassen de fikk i norsk økonomisk utvikling, og de valgene som ble truffet da sparebankene i nyere tid ble omorganisert til større enheter.

Norge fikk sin første sparebank med Christiania Sparebank i 1822. Alt fra 1840-årene ble det å gi til allmennyttige formål en viktig integrert del av sparebankenes virke. Gavene, som tildelingene ble kalt, gjorde at bankene på 1800-tallet fikk en formgivende rolle i fremveksten av norske byer og lokalsamfunn. Rollen hadde synlige uttrykk. Kirkebygg og skoler ble reist, veier og vannverk anlagt, helt eller delvis finansiert av slike gaver. Dermed var sparebankene en del av spleiselaget som bygget det moderne Norge.

15

innledning

16

sparebanker og allmennytte

Andre uttrykk for gaveiveren var mindre fysiske, men ikke mindre viktige. Med støtte til skolepenger fikk fattige barn utdannelsesmuligheter de ellers ikke ville fått i det som var et forskjellssamfunn. Andre gaver tok sikte på å avhjelpe noe på nøden i en fortid hvor fattigdom var en skrikende realitet for mange.

Gavene ble en viktig del av norsk sparebankvesen og av mange sparebankers selvforståelse. Omfanget var ikke ubetydelig. Fra 1870 til 1914 gikk i gjennomsnitt hver fjerde overskuddskrone i norske sparebanker til gaver. For noen banker, som de i landets tre største byer, lå andelen nærmere halvparten. Fra 1914 fulgte 80 år hvor gavene fikk markert mindre betydning, men etter år 2000 har omfanget av gaver vært i kraftig vekst.

Sparebankenes gaver er kjent under mange navn. Mest kjent er sparebankenes allmennyttige formål og gaveinstituttet. Begrepene har delvis sammenfattende innhold, men med noen nyanser. Når en snakker om det allmennyttige formålet, er det sentrale hva en sparebank kan gi til, men med gaveinstituttet vektlegger en de juridiske mekanismene som muliggjør gaven. Overbygningen for begge begrepene er en måte å tenke på rundt hvem en sparebank er til for, og hvordan det kan komme til uttrykk.

Både i fortid og samtid står gavene som det mest konkrete, og kanskje mest lettfattelige, uttrykket for allmennytten i sparebankene. Like fullt er det en kime til konflikt i begrepet. Gavene ble tatt fra den samme egenkapitalen som skulle sikre innskyternes midler og danne grunnlag for fremtidig vekst, hensyn som også ble forstått som allmennyttige av mange. Som historisk fenomen og nåtidig realitet er allmennytten i sparebankene mangetydig.

I denne boken skal vi følge allmennytten i sparebankene, og etter hvert sparebankstiftelsene, gjennom to hundre år. Dette er ingen institusjonshistorie. Snarere er det en kollektiv biografi over et fenomen, nemlig sparebankenes gaver: hvordan gavene har virket og fortsatt virker i samspill og brytning med samfunnet rundt og andre forståelser av sparebankenes allmennytte.

I denne innledningen skal jeg først ta for meg tre grunnspørsmål: hvordan gaveinstituttet oppsto, hvilket problem det skulle besvare, og hvilken plass det fikk i sparebankene. Deretter beveger jeg meg over i det konkrete, selve gavetildelingene fra de første gavebankene. For det var i valget av mottagere at forståelsen, eller kanskje mer presist, forståelse, av det allmennyttige formålet kom til uttrykk. Nettopp innholdet i det allmennyttige formålet har vært underlagt spenning og vedvarende reforhandling. Videre vil jeg gi et riss av hvordan gavetanken spredte seg fra et utvalg enkeltbanker til å bli et allment kjennetegn

En jente spenner buen på Brain Camp Yng 2019, en leir for barn og ungdom med ervervet hjerneskade. Den årvisse leiren i regi av Sunnaasstiftelsen er gjort mulig gjennom tildelinger blant annet fra Sparebankstiftelsen DNB.

17