Små barns lek og samspill

Kristin Danielsen Wolf (ph.d.) er visedekan for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

2.utgave

ISBN 978-82-15-05187-1

Små barns lek og samspill i barnehagen

2. utgave

Boken er basert på et forskningsprosjekt i barnehagefeltet og retter seg mot fag- og forskermiljø i barnehagelærerutdanningen, barnehagelærerstudenter og personalet i barnehagen.

Små barns lek og samspill

Forfatteren har nærhet til feltet og viser god forståelse for barns utforsking og lek i sin bruk av observasjoner og praksisfortellinger fra forskningen i barnehagefeltet. I bokens siste del blir oppmerksomheten rettet mot refleksjon og pedagogisk grunnsyn. Det blir også viet plass til temaet pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte for å styrke barns hverdagsliv i barnehagen.

KRISTIN DANIELSEN WOLF

I boken belyses barns lek og samspill ut fra ulike perspektiver.

I første del løfter Kristin Danielsen Wolf frem tilnærminger til fenomenet lek, lekens egenverdi og forståelser for lek som en væremåte og uttrykksform. Et syn på barn som utforskende og lekende deltakere og medskapere i barnehagehverdagen står sentralt. I boken fremheves også vilkår for barns lek og samspill knyttet til ulike kontekster og pedagogiske miljøer i barnehagen, som de mellommenneskelige, organisatoriske og fysiske omgivelsene. Det blir også tydeliggjort hvor viktig barnehagepersonalets rolle i leken er i arbeidet med å skape frodige, lekende og samspillende miljø.

KRISTIN DANIELSEN WOLF

Små barns lek og samspill

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 1

03.06.2021 06:56

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 2

03.06.2021 06:56

Kristin Danielsen Wolf

Små barns lek og samspill I barnehagen 2. utgave

universitetsforlaget

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 3

03.06.2021 06:56

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-05187-1 1. utgave 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Arctic Matt

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 4

03.06.2021 06:56

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kapittel 1 Perspektiver på lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Fortellingen om barna i skapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Leken er universell og kulturell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Homo ludens – det lekende mennesket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Lek – en grunnleggende livs- og læringsform . . . . . . . . . . . . . . . 23 Lek som livsform – lekens egenverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Lek som læringsform – lekens læringsverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Å forestille seg – lekens mulige verdener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Lekesignalet: «Dette er lek» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Barnets væremåte og lekens dynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Nærvær og følelsesmessig engasjement i leken . . . . . . . . . . . . . . 36 Imitasjon og representasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Lekende samspill ansikt til ansikt – primær i­ntersubjektivitet . . . 38 Lekende samspill om «noe felles tredje» – sekundær intersubjektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Lekens mange uttrykk, bevegelser og former . . . . . . . . . . . . . . . 42 Fortellingen om runder med lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Leking og utforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Fortellingen om blikk og berøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Tid for små barns lek inne og ute . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 5

03.06.2021 06:56

6

innhold

Fortellingen om tidsroms muligheter og begrensninger . . . . . . . 48 Motivasjon til lek – impuls, oppfordring og inspirasjon . . . . . . . 50 Fortellingen om Atle og pennelykten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Lek – en estetisk og kulturell uttrykksform . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Lekens estetiske uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Lekens kulturelle uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Lekens ulike nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Slektskap mellom lek og teater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Lekens muligheter for refleksjon og erkjennelse . . . . . . . . . . . . . 63 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Kapittel 2 Barn og barndom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Syn på barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Fortellingen om et første møte mellom ukjente . . . . . . . . . . . . . 69 Å komme til syne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Barnet som subjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Unike og ulike barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Barns opplevelsesverden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Barns oppmerksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Vitalitet og affektiv inntoning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Opplevelsesøyeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Barns væremåter og uttrykksformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Relasjonelle og sosiale barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Kapittel 3 Pedagogiske miljøer for lek og samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Pedagogiske miljøer i et relasjonelt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . 93 Fortellingen om barna i skapet – igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Interaksjoner mellom mennesker og omgivelser . . . . . . . . . . . . . 95 Ulike forståelsesmodeller og pedagogiske miljøer . . . . . . . . . . . . 97 Deltakelse og tilhørighet gjennom lekende samspill . . . . . . . . . . 99 Lek, samspill og ulike organiseringsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Fleksibilitet og variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 6

03.06.2021 06:56

innhold

7

Kapittel 4 Barnehagepersonalet som deltakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Pedagogiske atmosfærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Gjensidig anerkjennelse og romslige samspill . . . . . . . . . . . . . . . 111 Trygghet og tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Deltakere i barns lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Tilskuere til lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Produsenter i lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Aktører i lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Barnehagepersonalets lekekunnskap og lekekompetanse . . . . . . . 124 Pedagogisk takt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Barnehagepersonalet som kulturformidlere . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Kapittel 5 Synlige pedagogiske miljøer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Fysiske rom for barns utforskning, samspill og lek . . . . . . . . . . . 136 Fortellingen om å sove, skifte bleie og gå på bro . . . . . . . . . . . . . 138 Mulighetsfelt for lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Materiell som lokker til barns utforskning og lek . . . . . . . . . . . . 147 Fortellingen om å forestille seg og å kle seg ut . . . . . . . . . . . . . . 148 Åpninger og oppfordringer til lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Kapittel 6 Pedagogiske grunnsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Bevegelige indre kompass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Fortellingen om duplokassen fra «gamle dager» – en kasse til besvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Praksis, teori og grunnsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kunnskap gjennom teori og praksis – kart og terreng . . . . . . . . . 158 Kunnskap gjennom teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Kunnskap gjennom praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Praksisteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Persepsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Observasjon og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 7

03.06.2021 06:56

8

innhold

Refleksjoner over dokumentasjon/fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . 164 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Kapittel 7 Pedagogisk dokumentasjon og barns lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Å gjøre dokumentasjon pedagogisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Praksisfortellinger som en arbeidsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Dialog omkring fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Å ivareta det hverdagslige og uforutsigbare . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Undring, refleksjon og hverdagslivskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Etiske overveielser omkring barns samspill og lek . . . . . . . . . . . . 176 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 8

03.06.2021 06:56

Forord Inspirasjonen til å skrive denne boken oppsto i 2009 gjennom mitt forsknings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hovedtyngden av FoU-prosjektet var knyttet til tre ulike barnehager på Østlandet. Barnehagene representerte ulike størrelser og ulike organiseringsformer. Ett feltarbeid fant sted i en avdelingsorganisert mellomstor barnehage med over 100 barn fordelt på ti avdelinger, der 45 barn var i alderen opp til tre år. Mitt andre feltarbeid fant sted i en mindre aktivitets- og soneorganisert barnehage med litt under 100 barn i fleksible grupper, både aldershomogene og aldersblandede barnegrupper. Min tredje feltarena var en stor baseorganisert barnehage med barnegrupper organisert i flere mindre baser. Jeg konsentrerte feltarbeidet om en base med 36 barn opp til tre år.

I barnehagene nedtegnet jeg blant annet hendelser med småbarns utforskning og lek. Iblant var observasjonene løpende, og lekende samspill ble beskrevet der og da. Som oftest noterte jeg ned mine observasjoner av hendelser og opplevelser etter at de hadde funnet sted, når jeg kunne trekke meg tilbake fra den aktuelle situasjonen. Denne dokumentasjonen tok form som praksisfortellinger. Praksisfortellingene ble igjen brukt i dialoger og refleksjonssamtaler med personalet i barnehagene, og flere av fortellingene anvendes i denne boken. I tillegg til nedtegnelser av hendelser, dokumentert som praksisfortellinger, tok jeg fotografier av materiell og innredninger i omgivelsene som jeg oppfattet som betydningsfulle, knyttet til barnas lekende samspill. Jeg leste dokumenter i barnehagene, som årsplaner, andre didaktiske planer og ulike former for dokumentasjon som kunne knyttes til forståelser for lekens plass og betydning i barnehagenes hverdag og pedagogiske arbeid. En stor takk til alle barna i barnehagene

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 9

03.06.2021 06:56

10

forord

jeg fikk besøke, og til foreldrene som på barnas vegne ga meg tillatelse til å undersøke barnas lek og være del av deres barnehagehverdag. Takk til personalet i barnehagene, som ga meg tilgang til sine arbeidsplasser og åpnet for mitt feltarbeid.

Deler av FoU-arbeidet har også vært knyttet til tidligere førskolelærerstudenters tverrfaglige prosjektarbeid, «Lek, kultur og hverdagsaktiviteter – barn som kulturskapere», på enheten småbarnspedagogikk, fordypning og videreutdanning fra 2009 til 2013. Data er samlet inn gjennom refleksjonssamtaler med studenter ved HiOA, observasjoner av studentenes arbeid med skaping av estetiske opplevelser for små barn samt skriftlige refleksjonsnotater fra til sammen ca. 360 studenter gjennom fire år. En stor takk til studentene på småbarnspedagogikk, som har gitt meg tilgang til sine refleksjoner og opplevelser.

At forlagsredaktør Laila likte min bokidé, ga meg mot til å skrive ideen ut og la den ta form og utvikle seg til det resultatet den ble i 2014. Lailas interesse, alle kommentarer og spørsmål var viktige for meg i denne skriveprosessen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg nå, syv år etter, fikk fortsette skrivingen og revidere boken. Det kjennes som en ny sjanse og en mulighet til å reflektere videre over barns samspill og lek, barndom og barnehagelivet. Mye har skjedd på barnehagefeltet de siste syv årene, som også har innvirkning på tematikk som ble belyst i førsteutgaven av denne boken. I denne andre utgaven har jeg endret på avsnitt og tematikk som ikke er like relevant lenger. Jeg trekker også inn relevant forskning fra de siste årene som er aktuell for små barns lek og samspill og livet i barnehagen.

Tusen takk for denne sjansen, Laila!

Takk, kjære familie, som alltid støtter og holder ut med meg, selv om jeg iblant «forsvinner» ned i bøker, papirer og pc. Takk, kjære nære, Axel, Rebekka, Marie, Nicolai og Marthe, for alltid å minne om og bringe inn det lekende i mitt liv og våre opplevelser. Gjett hvor glad jeg er i dere! Takk også til mine foreldre, storfamilien, venner og kolleger som på så mange måter har betydning for meg og skrivingen, både den gang for syv år siden og nå – en stor takk til alle! En særlig takk til min kjære venn og kollega Bente for alle de gode samtalene vi hadde den gang, og Ninja for lesing og gode innspill, og til tikA teater-damene som alltid deler, inspirerer og leker med. Illustrasjonen på forsiden av boken er laget ut fra en blyanttegning fra

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 10

03.06.2021 06:56

forord

11

et av mine barn, Marie, som hun laget da hun var fem år. Jeg er så heldig å ha fått låne dette uttrykket til begge utgavene av denne boken. Tusen takk for lånet, Marie!

Alle fotografier i boken er tatt av undertegnede.

Alle engelske og tyske sitater er også oversatt til norsk av meg selv.

Kristin Danielsen Wolf Mai 2021

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 11

03.06.2021 06:56

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 12

03.06.2021 06:56

Innledning Barnehagefeltet har endret seg vesentlig de siste tiårene. Barnehagen er i dag en viktig arena for barn ved siden av hjemmet. Etableringen av mange nye barnehageplasser, i både eksisterende og nye bygg over en periode, har gitt større variasjon med hensyn til barnehagers størrelser, arkitektoniske utforminger og organiseringsformer (Bjørnestad og Samuelsson 2012, KD 2008–2009, KD 2013–2014). De aller fleste barn i Norge tilbringer store deler av sine hverdager i barnehagen. Barnehagen er en del av mange barns liv og opplevelsesverden. Det er viktig å undersøke hvilke kvaliteter, muligheter og begrensninger som til enhver tid finnes for barn innen barnehagenes pedagogiske miljø. Denne boken vil berøre noen perspektiver på lek og hvilken betydning mellommenneskelige forhold og fysiske omgivelser kan ha for små barns lek og samspill. Jeg retter oppmerksomheten mot barn som utforskende og lekende deltakere i barnehagen ut fra et relasjonelt perspektiv, hvor barna både påvirker og påvirkes av sine interaksjoner med andre mennesker og omgivelsene. Når det gjelder å styrke kvaliteten i barnehagen, ønsker jeg å fremheve leken som grunnleggende i den tradisjonelle nordiske barnehagepedagogikken, og skrive frem lekens egenverdi og betydning i et helhetlig lærings- og utviklingsperspektiv. Et helhetlig syn innebærer også i denne sammenhengen å ha en forståelse for leken både som barnas livsform og læringsform, og det innebærer å møte barn som sansende, utforskende, lekende og lærende aktører i barnehagehverdagslivet.

Første kapittel, «Perspektiver på lek», handler om fenomenet lek, hvor forståelsen for lekens egenverdi er fremtredende. Her belyses også leken som barns væremåte og uttrykksform og som en estetisk og kulturell uttrykksform, et uttrykk for barns tolkninger av sin tilværelse.

Andre kapittel, «Barn og barndom», omhandler syn på barn, barns opplevelsesverden, deres væremåter og uttrykksformer. Forståelser av små

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 13

03.06.2021 06:56

14

innledning

barn som utforskende, sansende, kroppslige, lekende, skapende og sosiale aktører og deltakere i barnehagehverdagen blir fremtredende.

I tredje kapittel, «Pedagogiske miljøer for lek og samspill», fremheves en forståelse av barnehagemiljøet ut fra et helhetlig relasjonelt perspektiv.

Oppmerksomheten rettes mot barn som deltakere i relasjoner og interaksjoner med mennesker og med og i omgivelsene, og hvilke kvaliteter ved pedagogiske miljøer som kan fremme eller hemme småbarns lek og samspill.

I fjerde kapittel, «Barnehagepersonalet som deltakere», fokuserer jeg på den pedagogiske atmosfæren og de mellommenneskelige forholdene i barne­hagen. Samspillmønstre mellom barn og personalet kan på ulike måter fremme eller hemme små barns lek. Nærværende personale som aktivt forholder seg til barnekulturen og leken, vil kunne bidra til å gjøre lekemiljøet frodig, inspirerende og spennende. Personalet kan være aktive i forhold til leken og deltakere ut fra ulike posisjoner, både som aktører, produsenter og tilskuere til leken. Slik kan de ansatte på ulike måter inspirere og berike små barns lek og samspill.

I femte kapittel, «Synlige pedagogiske miljøer», rettes blikket mot de synlige pedagogiske miljøene, hvilke muligheter til lek og samspill som ligger i fysiske rom og materiell, og hva som på ulike måter kan oppfordre og lokke barn til utforskning, samspill og lek.

Sjette kapittel, «Pedagogiske grunnsyn», omhandler grunnsyn, kunnskap og teori og hvilken betydning det kan ha for våre oppdagelser og oppfatninger av virkeligheten og barns samspill og lek.

I syvende kapittel, «Pedagogisk dokumentasjon og barns lek», løftes pedagogisk dokumentasjon og praksisfortellinger frem som eksempler på hvordan barns lek og hverdagsliv kan synliggjøres og reflekteres over i barnehagen. Bruk av praksisfortellinger kan åpne for refleksjon og dialog blant barn og barnehagepersonalet, samt mellom foreldre og personalet i barnehagen.

Jeg forstår kunnskap som både en kilde og en prosess. Kunnskap endrer seg gjennom gjensidige påvirkninger mellom erfaringer, teorier og overordnede perspektiver. Kunnskap kan ikke løsrives fra den sammenhengen den utvikles i. Ingen bærer kunnskap utelukkende alene. Vi bærer og utvikler kunnskap sammen når vi er i dialog med tekster, med hverandre og med omgivelsene. Ut fra en sosiokulturell forståelse er «Kunnskap … ikke bare i mennesket, men også mellom mennesker og i de kulturelle

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 14

03.06.2021 06:56

innledning

15

redskapene» (Wittek 2012:20). De kulturelle redskapene kan være både fysiske og intellektuelle, og anvendes av menneskene i og med omgivelsene.

I min kunnskapsprosess har jeg vært med barn og ansatte i barnehager og studenter i utdanningen. Jeg har opplevd, iakttatt og samlet data med og i omgivelsene jeg har vært en del av, reflektert gjennom litteraturstudier og vært i dialog med andre mennesker innen både barnehagefeltet og studenter i utdanningen. Ut fra et sosiokulturelt perspektiv kan vi forstå kunnskap som en ferskvare. Kunnskap er datostemplet ut fra den tiden, konteksten og de menneskene som danner grunnlaget for hvor kunnskapen skapes, anvendes og prøves. Derfor må også kunnskapen i denne boken forstås som mine perspektiver, både fra skrivende stunder frem til 2014 og som mine perspektiver i revidering og bearbeiding av teksten i 2020–2021. Jeg håper innholdet i denne boken kan bidra til ytterligere oppdagelser, refleksjoner og diskusjoner omkring forståelser av barns utforskning, lek og samspill i barnehagen, samt til refleksjon over oss selv og vår betydning. «Gjennom å lære oss å forstå barn, lærer vi å forstå oss selv på en ny måte» (Gopnik, Meltzoff og Kuhl 2002:5).

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 15

03.06.2021 06:56

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 16

03.06.2021 06:56

Kapittel 1

Perspektiver på lek Fortellingen om barna i skapet

I denne barnehagen er det flere småbarnsavdelinger, med grupper på ni eller tolv barn i alderen fra ti måneder til tre år. Jeg, som observerende gjest, sitter i det store oppholdsrommet på småbarnsavdelingen ved døråpningen inn til lillerommet, med sikt til både garderoben, det store oppholdsrommet og lillerommet. I garderoben ser jeg tre barn som tar på seg ryggsekkene. Simen (2 år og 6 mnd.) går mot lillerommet, Tara (2 år og 9 mnd.) og Leo (2 år og 3 mnd.)

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 17

03.06.2021 06:56

18

kapittel 1 perspektiver på lek

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 18

03.06.2021 06:56

leken er universell og kulturell

19

følger etter. På lillerommet er det et tomt skap med en halv skapdør, som først Simen og deretter de andre to går inn i. Fra der jeg sitter, ser jeg bare tre par ben og hører noen sprutelyder, «dssss, dssss, dsss». Når skapdøren åpnes av et fjerde barn, Samir (1 år og 1 mnd.), ser jeg Simen, Tara og Leo stå med remmene fra skulderstroppene på sekken i hendene og slukke en brann inne i skapet. Samir vil også inn i skapet. Det blir trangt. Enda tre barn fra avdelingen kommer inn i rommet og nærmer seg skapet, og de åpner døren. Jeg hører protesterende lyder inne fra skapet, nå som enda flere barn vil inn.

Milla, som arbeider i barnehagen, er i det store oppholdsrommet. Hun hører også de protesterende lydene til barna fra lillerommet. Hun kommer til lillerommet og går mot en hylle som står ut fra veggen ved siden av skapet.

Hyllene er tomme. Med ett grep tar hun tak i hyllen og legger den ned på gulvet, slik at hyllen blir til flere små groper, mange små rom. «Her!» sier hun, «nå er det plass til alle!» Så går hun ut av lillerommet igjen. Leken beveger seg ut av skapet og til den liggende hyllen, der leken fortsetter i barnegruppen på ulike vis videre ut over dagen.

Leken er universell og kulturell Å befatte seg med virksomheten lek kan sammenlignes med å forsøke å fange såpebobler. Hver gang det virker som om vi kan holde leken fast, lar den seg ikke fange grunnet dens flyktige natur (Moyles 2015:16). Likevel – og kanskje nettopp fordi leken vanskelig lar seg fange og definere – lar vi oss fascinere av leken og forsøker å gripe og begripe dette fenomenet, igjen og igjen. I dette kapittelet nærmer jeg meg leken med flere innganger og teorier, med særlig en søken etter barns mulige opplevelse og perspektiver.

Mennesker, og i særdeleshet barn, forholder seg til sine omgivelser på lekende måter. Det lekende ved barns væremåter og uttrykksformer kan vi si har en universell karakter. Å leke gjorde barn før i tiden, og det gjør de fremdeles i dag. I leken og med leken søker og skaper barn mening. «Det lekende og meningsskapende kan forstås som en universell karakteristikk hos barn» (Jans 2004:35). I hvilken form lek kommer til uttrykk, og hvilke lekehandlinger og hvilket innhold leken får, vil avhenge av tiden og kulturen

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 19

03.06.2021 06:56

20

kapittel 1 perspektiver på lek

som leken utspilles i. Ut fra denne forståelsen blir leken ikke bare universell, men også kulturell og spesiell. Leken blir en kulturelt definert konstruksjon, med variasjoner på tvers av kulturer, betinget blant annet av kulturens syn på lek og mulighetene til lek ut fra det materielle miljøet. «Variasjonene … utgår fra forskjellige bevegelser, verdisystem og tradisjoner som definerer leken innen kulturer …» (Marfo og Biersteker 2011:74). Forskning på barns lek i Afrika fremhever blant annet at lek som oftest er selvdrevet av barna eller konstruert av jevnaldrende eller søsken. Lek er sjelden tilrettelagt og styrt av voksne. Det legges lite vekt på mor–barn-leken som en viktig faktor for barns utvikling, men det fremheves i stedet hvilken vesentlig betydning jevnaldrende og eldre søsken har for lekens og barnets utvikling (ibid.:81). Et annet perspektiv på lek fra Hongkong er mer fremtidsrettet og fremhever at «… leken hjelper barn til å utvikle nye kompetanser, som fører til forbedret tillit og resiliens, som de trenger i møte med fremtidens utfordringer» (Cheng 2011:100). Resiliens betyr evne til å møte stress og utfordringer, og knyttes gjerne til psykologiske påkjenninger. Lek knyttet til utvikling av kompetanser i et resiliensperspektiv innebærer en forståelse av lek som betydningsfull og viktig for barns motstandsdyktighet og håndtering av fremtidige psykiske utfordringer (ibid.).

Lek er et stort, mangfoldig og komplekst fenomen. Lek som fenomen er universelt, mens lekens ulike former og innhold også er kulturelt betinget.

Ut fra ulike kulturelle ståsteder tilnærmer forskere seg leken på ulike vis, og de forstår, verdsetter og gir leken betydning på ulike måter. Med en fenomenologisk tilnærming til lek fokuseres det på opplevelsesaspekter ved leken. Leken blir oppfattet som en opplevelsesform og livsform, hvor barn opplever, erfarer og forholder seg til sine omgivelser på lekende måter og ved lekende uttrykksformer. Å forsøke å nærme seg leken som en livsform ut fra lekerens posisjon kan innebære å søke etter barns perspektiver og barns mulige opplevelser i sitt lekende samspill og tilværelse.

Barnekulturen er, til forskjell fra voksenkulturen, i stor grad en lekekultur. Leken er en vesentlig del av barns tilværelse. Leken er barndommens signatur (Gopnik 2009). I barndommen går barn gjennom livet på en lekende måte, «… go through life in a playful way» (Jans 2004:35). Selv om barns lek kan ha dårligere vilkår, overlever leken selv under ugjestmilde omgivelser som krig, fattigdom og sykdom (Moyles 2015:22). Barn er utforskende og lekende mennesker – playful beings – som samspiller med

9788215051871_Wolf_Små barns lek og samspill – i barnehagen 2 utg.indd 20

03.06.2021 06:56

Kristin Danielsen Wolf (ph.d.) er visedekan for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

2.utgave

ISBN 978-82-15-05187-1

Små barns lek og samspill i barnehagen

2. utgave

Boken er basert på et forskningsprosjekt i barnehagefeltet og retter seg mot fag- og forskermiljø i barnehagelærerutdanningen, barnehagelærerstudenter og personalet i barnehagen.

Små barns lek og samspill

Forfatteren har nærhet til feltet og viser god forståelse for barns utforsking og lek i sin bruk av observasjoner og praksisfortellinger fra forskningen i barnehagefeltet. I bokens siste del blir oppmerksomheten rettet mot refleksjon og pedagogisk grunnsyn. Det blir også viet plass til temaet pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte for å styrke barns hverdagsliv i barnehagen.

KRISTIN DANIELSEN WOLF

I boken belyses barns lek og samspill ut fra ulike perspektiver.

I første del løfter Kristin Danielsen Wolf frem tilnærminger til fenomenet lek, lekens egenverdi og forståelser for lek som en væremåte og uttrykksform. Et syn på barn som utforskende og lekende deltakere og medskapere i barnehagehverdagen står sentralt. I boken fremheves også vilkår for barns lek og samspill knyttet til ulike kontekster og pedagogiske miljøer i barnehagen, som de mellommenneskelige, organisatoriske og fysiske omgivelsene. Det blir også tydeliggjort hvor viktig barnehagepersonalets rolle i leken er i arbeidet med å skape frodige, lekende og samspillende miljø.

KRISTIN DANIELSEN WOLF