Å skape trygghet i en kropP som trenger hjelp

Page 1

Personer med fysiske funksjonsvariasjoner utsettes opptil to til tre ganger så ofte for seksuelle overgrep som normfungerende. Ti overgrepsutsatte deler her sine historier og viser hvordan internaliserte fordommer mot funksjonsvarierte kan skape barrierer i møte med hjelpeapparatet. De gir et bilde av et hjelpeapparat som ikke forstår det særegne ved å oppleve seksuelle overgrep i en funksjonsvariert kropp. Hvordan kan så hjelpeapparatet legge bedre til rette for denne gruppen og etablere en større forståelse for opplevelsene av overgrep i en funksjonsvariert kropp? Og hva trenger profesjonelle å vite om hvordan funksjonsvariasjonen påvirker bearbeidelsen av et overgrep? Dette er noen av spørsmålene forfatterne ønsker å gi svar på i denne boken. Boken er en vitenskapelig monografi rettet mot alle som inngår i en faglig, profesjonell relasjon til barn og ungdom i skolealder og til unge voksne. Målgruppen for boken er psykologer, fysioterapeuter og alle som arbeider i skolen, helsevesenet og kommunale tjenester. Ingrid Thunem er doktorgradsstipendiat i seksualitet og assistanse ved VID viten­ skapelige høgskole. Hennes forskningsarbeid og interesse strekker seg bredt innenfor funksjonsvariasjon og seksualitet. Hennes fagområder er menneskerettigheter, norm­ kritikk og likestilling.

ISBN 978-82-15-05053-9

Ingrid Thunem og Jon-Håkon Schultz

Jon-Håkon Schultz er ansatt som professor ved institutt for lærerutdanning og peda­ gogikk ved UiT, Norges arktiske universitet. Hans forskningsarbeid omfatter barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser, og hvordan vi i barnehage og skole kan gi best mulig hjelp i etterkant av kriser og traumer.

Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp

«Det er mange som har kunnskap om enten seksuelle overgrep eller funksjonsvaria­ sjon, men blant profesjonelle er det veldig lite kunnskap om de to temaene sammen».

Ingrid Thunem og Jon-Håkon Schultz

Å skape trygGhet i en kropP som trenger hjelp

Forebygging av seksuelle overgrep mot barn og ungdom med funksjonsvariasjon



Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 1

14.06.2022 10:56


9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 2

14.06.2022 10:56


Ingrid Thunem og Jon-Håkon Schultz

Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp Forebygging av seksuelle overgrep mot barn og unge med funksjonsvariasjon

universitetsforlaget

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 3

14.06.2022 10:56


© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05053-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Palatino LT Std 10/14 pkt.

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME

RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

IA – 2041

03

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 4

14.06.2022 10:56


INNHOLDSFORTEGNELSE

Forord Utfordringen med å se og forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Leseveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Kapittel 1 Tre overgrep, tre historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marius: Diagnosen som forklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mina: Funksjonsnedsettelsen som våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maryam: Du trenger ikke flere stigma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål for diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 18 20 22 24

Kapittel 2 Funksjonsvariasjon og seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike modeller for å forstå funksjonsvariasjon . . . . . . . . . . . . . . . Den medisinske modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den sosiale modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonell forståelse av funksjonshemming . . . . . . . . . . . . . . Menneskerettslig forståelse av funksjonsvariasjon . . . . . . . . Normkritisk forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interseksjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 25 26 26 27 28 29 31

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 5

14.06.2022 10:56


6

Innhold

Funksjonssjåvinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forekomst av seksuelle overgrep og vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Institusjonelle overgrep, når hjelper blir overgriper . . . . . . . Definisjoner av seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den uforståelige forekomsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål for diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33 34 37 42 43 46

Kapittel 3 Opplevelse av seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analysekategorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det generelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det særegne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å navigere i et hjelpeapparat som ser deg stykkevis . . . . . . . . . . Å gjenopprette livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål for diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 47 48 51 53 57 60

Kapittel 4 Hvordan skape trygghet i relasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det generelle og det særegne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det særegne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skam og selvbebreidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnosen som forklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barrierer for å få hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å navigere i hjelpeapparatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Først og fremst funksjonsvariert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skole og undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mulige funkofobiske holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjenopprette livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål for diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 61 66 67 70 72 74 76 78 79 82 87

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 6

14.06.2022 10:56


Innhold

Kapittel 5 Mot en ny praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra empiri til praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolen som arena: forebygging, avdekking og oppfølging . . . . Forebyggende undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksualitet og funksjonsvariasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avdekking uten tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å fortelle om seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogisk oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Traumer og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den traumeorienterte læringssamtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . Involvering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planlegge tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomføring og evaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpasset opplæring for traumatiserte elever . . . . . . . . . . . . . . Hva kan vi gjøre i barnehagen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebyggende informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål for diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsevesen – forebygging, avdekking og oppfølging . . . . . . . . . Samtalen som aldri skjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsevesenet som forebyggende arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mulighet for individuelle samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Traumebevisst omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål for diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 7

7 89 89 93 93 97 99 102 104 104 107 110 111 112 112 113 114 115 116 118 118 118 120 122 124 124 126

14.06.2022 10:56


8

Innhold

Kapittel 6 Praktiske råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Råd til behandlere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningen av interseksjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Råd til andre med funksjonsvariasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål for diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127 127 130 132 134 135

Kapittel 7 Metodiske refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av metode og utvalg av informanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse og bearbeiding av datamaterialet . . . . . . . . . . . . . . . Vitenskapsteori og teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . Etiske vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gyldighet og generaliserbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til videre forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

137 137 139 140 141 142 144

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 8

14.06.2022 10:56


Forord

UTFORDRINGEN MED Å SE OG FORSTÅ

Forekomst av seksuelle overgrep blant personer med fysisk funksjonsvariasjon er anslagsvis to til tre ganger høyere enn for normfungerende. Det er oppsiktsvekkende tall. En betydelig faktor som bidrar til denne dystre statistikken, er utfordringer med å se og forstå at overgrepene faktisk skjer. Det er først når en «ser» overgrep mot funksjonsvarierte som en mulighet, at en kan forebygge mer effektivt ved å formidle forebyggende kunnskap i barnehage og skole, stanse pågående overgrep og gi nødvendig hjelp i etterkant av overgrep. Det finnes mye kunnskap om forebygging, avdekking og oppfølging etter seksuelle overgrep. Det å faktisk gjennomføre forebyggende tiltak er avgjørende for å endre denne oppsiktsvekkende statistikken. Kunnskap må formidles til relevante yrkesgrupper for å bidra til en tydeligere orientering og sikre at det etableres rutiner som gir effektiv forebygging og ivaretar funksjonsvarierte barn og ungdommer som har opplevd overgrep. I denne boken har vi samlet kunnskap som vil gjøre deg bedre i stand til å forstå hvordan du kan møte funksjonsvarierte som har opplevd seksuelle overgrep – og hvordan overgrep kan forebygges. Boken inviterer deg som leser inn i en samtale med ti overgrepsutsatte unge voksne med fysisk funksjonsvariasjon: Du får ta del i deres egne opplevelser av møte med hjelpeapparatet gjennom deres barndom og/ eller ungdomstid. Hjelpeapparatet er her definert som alle som inngår i en

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 9

14.06.2022 10:56


10

Forord Utfordringen med å se og forstå

faglig, profesjonell relasjon til barn og ungdommer i skolealder og unge voksne: de som arbeider i skole, helsevesen, psykologer, fysioterapeuter og kommunale tjenesteytere. Vi presenteres for eksempler som viser et hjelpeapparat som ikke godt nok forstår det særegne ved å oppleve seksuelle overgrep i en funksjonsvariert kropp. I løpet av de ulike kapitlene vises det hvordan stereotypier og fordommer mot funksjonsvarierte kan skape barrierer i disse møtene. Informantene har et klart ønske – økt kunnskap og forståelse i hjelpe­ apparatet. Det etterlyses større forståelse for opplevelsene av overgrep i en funksjonsvariert kropp, og hvordan funksjonsvariasjonen i etterkant påvirker bearbeidelsen av et overgrep. I et seksuelt overgrep vil det være mange fellestrekk uavhengig av om den overgrepsutsatte er normfungerende eller fysisk funksjonsvariert. Men det er også en del som vil være særegent – og det er her vi trenger spesifikk kunnskap. Har du eksempelvis opplevd et overgrep i en synsvariert kropp, vil det å forsone seg med å ikke se hvem som kommer inn i rommet, være en sentral del av det å gjenopprette trygghet i etterkant av et overgrep. Dersom du er avhengig av rullestol, vil opplevelsen av å føle trygghet i egen kropp kunne være koblet opp mot hvordan og hvor raskt du kan forflytte deg. Boken bygger på en intervjustudie med ti personer i alderen 18–35 år med en medfødt, fysisk funksjonsvariasjon og som har opplevd seksuelle overgrep (Thunem, 2020). De fleste av informantene ble utsatt for overgrep da de var barn eller ungdom. Studien viser at det å oppnå trygghet i etterkant av seksuelle overgrep er svært krevende – dels fordi hjelpe­ apparatet ikke klarer å møte informantene på tosidigheten det innebærer å være utsatt for seksuelle overgrep i en funksjonsvariert kropp. En mulig årsak til den dystre overgrepsstatistikken for funksjonsvarierte er at temaet seksuelle overgrep og fysisk funksjonsnedsettelse er lite belyst – og tidvis nærmest tabubelagt. Vi håper at denne boken vil

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 10

14.06.2022 10:56


Forord Utfordringen med å se og forstå

11

gi kunnskap og motivasjon slik at fagpersoner kan se etter og forebygge overgrep slik at statistikken endres. Og ikke minst at de overgrepsutsatte kan få en mer tilrettelagt oppfølging i etterkant. Vi takker de ti informantene som har delt sine opplevelser. Dere er sterke og modige! Gjennom hyppige sitater blir deres stemmer tydelige gjennom boken – og deres klare budskap trer frem. Vi takker Åse Langballe, Tone Davik og Magne Raundalen for at de velvillig har bidratt med tekst og video knyttet til god praksis og prinsipper for avdekking, forebygging og gjennomføring av samtaler med traumatiserte elever. Vi ønsker deg en stimulerende leseprosess. Tromsø, juni 2022 Ingrid Thunem og Jon-Håkon Schultz

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 11

14.06.2022 10:56


9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 12

14.06.2022 10:56


LESEVEILEDNING

Boken retter seg primært til alle som inngår i en faglig, profesjonell relasjon til barn og ungdommer i skolealder og unge voksne. Overskriften «hvordan skape trygghet i en kropp som trenger hjelp?» tematiserer en sentral utfordring for overgrepsutsatte med funksjonsvariasjon. Mange har behov for assistanse og hjelp fra andre, både pårørende og profesjonelle. Manglende universell utforming og samfunnsskapte barrierer kombinert med kroppslige aspekter som eksempelvis utmattelse gjør at mange funksjonsvarierte er avhengig av andre for å kunne delta i samfunnet. Denne avhengigheten kan både føre til en økt sårbarhet for å oppleve overgrep og gjøre det vanskeligere å gjenopprette livet i etterkant. Det å eksempelvis motta assistanse til personlig hygiene i etterkant av seksuelle overgrep vil kunne være utfordrende. «Hvordan skape trygghet i en kropp som trenger hjelp» er essensen av utfordringer personer som har opplevd seksuelle overgrep i en funksjonsvariert kropp, kan oppleve. Det er ikke den eneste utfordringen, men både ved assistanse, i møte med helsevesenet, i skolen og ved det å få ny partner vil trygghet og eierskap til egen kropp være avgjørende aspekter for et godt liv. I kapittel 1 møter vi tre unge voksne med fysisk funksjonsvariasjon som forteller om overgrepene og erfaringer med hjelpen de mottok. Fortellingene viser hvordan overgrepene har påvirket barndommen og ungdomstiden – og tiden som ung voksen.

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 13

14.06.2022 10:56


14

Leseveiledning

I kapittel 2 gir vi en begrunnelse for begrepsbruken som er forankret i normkritikk og critical disability studies (CDS). Normkritikk handler om bevisstgjøring av samfunnets forventninger og å normalisere mangfold. Begrepene «funksjonsnedsettelse» og «funksjonshemming» erstattes av «funksjonsvariert» og person med «funksjonsvariasjon». Forskjellen på begrepene er at funksjonsvariasjon henviser til individer som en variasjon av normen, funksjonsvariasjon er ikke noe negativt eller nødvendigvis noe hemmende, det er bare en annen kroppslig opplevelse. I kapittel 3 gir vi en oversikt over seksuelle overgrep – vi viser hva statistikken dokumenterer om forekomst, hvorfor det er så vanskelig å fortelle om overgrep, og om mulige fysiske og psykiske reaksjoner i etterkant. I kapittel 4 ser vi på opplevelsen av overgrepene ved å skissere forskjellene i opplevelsene som kan forklares ut fra funksjonsvariasjonen. Det gis innsikt i hva som kan sies å være det «generelle» som omhandler alle – og det «særegne» som omhandler funksjonsvarierte. Et sentralt tema er informantenes opplevelser og behov for å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp – hva betyr dette for den enkelte, og hvordan påvirkes en av det generelle og det særegne? Kapittel 5 har tittelen: Mot en ny praksis. Her tar vi utgangspunkt i informantenes sterke opplevelse av å møte et hjelpeapparat som behandlet dem «stykkevis og delt». Vi diskuterer muligheter for å motvirke oppdelingen og legge til rette for en integrering av kunnskap om seksuelle overgrep og kunnskap om funksjonsvarierte. Et sentralt tema er å tilrettelegge for en traumebevisst omsorg både i skole og i helsevesenet. Kapittel 6 følger opp med praktiske råd fra informantene. De hadde et sterkt behov for å formidle råd som kan endre praksis slik at deres kropper kan bli forstått. I kapittel 7 gir vi en oversikt over metodiske refleksjoner over forskningen som er grunnlaget for boken som er skrevet i form av en vitenskapelig

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 14

14.06.2022 10:56


Leseveiledning

15

monografi. De metodiske refleksjonene omhandler gjennomføringen av studien som boken bygger på, og fremstilling av forskningen i denne boken. Hovedmålet med boken er å gi kunnskap og praktiske råd til studenter og profesjonsutøvere som i sin yrkesutøvelse vil kunne møte funksjonsvarierte. Boken har to overordnede perspektiver – det forebyggende og det ivaretakende i etterkant. Boken kan brukes som et verktøy i både studium og yrkesutøvelse. Ved å jobbe med refleksjonsoppgaver og lese informantenes historier blir du bedre kjent med overgrepsutsatte med funksjonsvariasjon. Dersom du arbeider med mennesker, med og uten variasjoner, så er sannsynligheten høy for at du møter mennesker som har opplevd seksuelle overgrep. Vi ønsker å gi deg verktøy slik at du er bedre forberedt og vet mer om hvordan du kan forebygge og tilrettelegge for ivaretakelse i etterkant av overgrep.

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 15

14.06.2022 10:56


9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 16

14.06.2022 10:56


Kapittel 1

TRE OVERGREP, TRE HISTORIER

På de neste sidene blir vi kjent med Marius, Mina og Maryam – og ­deres seksuelle overgrep og hvordan de i etterkant opplevde møter med hjelpe­ apparatet. Navnene er endret, men fortellingene er deres. Marius var bare tre–fire år da det første overgrepet skjedde, og det skulle ta hele femten år før han fortalte om det. Mina ble voldtatt da hun var femten år. Noe senere fikk hun en partner som forgrep seg på henne i nærmere sju år. Maryam har hatt to kjærester som senere utsatte henne for seksuelle overgrep og fysisk og psykisk vold. Det at Marius er synshemmet, og at Mina og Maryam sitter i rullestol, bidro på uforutsette måter til at hjelpen de mottok etter overgrepene, ikke ble så god som den burde vært.

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 17

14.06.2022 10:56


18

Kapittel 1 Tre overgrep, tre historier

Marius: Diagnosen som forklaring Marius er sterkt synshemmet, men har en synsrest slik at han kan se skygger og lys. Han ble utsatt for gjentatte overgrep fra han var 3–4 til 16 år gammel. Han anmeldte aldri overgrepene og fortalte om dem først da han var 18 år. Overgriperen var en «venn» av familien som ofte var på besøk, og Marius var på besøk hos ham. I dag bor Marius alene i egen bolig. Alt jeg ønsket var at noen skulle se meg, spørre meg: «Hva er det som egentlig skjer med deg?» Men det var det faktisk aldri noen som gjorde, selv om de så at jeg endret meg. Isteden sendte de meg på utredning for autisme: «Mange med din funksjonsnedsettelse er innadvendte. Det er nok forklaringen.» Da var jeg seks år. På innsiden skreik jeg etter å fortelle. På utsiden var det stille. Det var som om det brant inni meg. Jeg hadde et sterkt behov for å si fra. Alt jeg ville, var at overgrepene skulle stoppe. Noen ganger likte jeg det, det var liksom som et spesielt vennskap. Det føltes litt fint i starten å ha en hemmelighet. Men hemmeligheten vokste seg tung som en vond klump i magen. Jeg sloss med de ande i barnehagen, og jeg trakk meg unna alle rundt meg. Dette pågikk i mange år. Autismeutredningen kom tilbake og konkluderte at jeg ikke hadde autisme. De mente at personer med min funksjonsvariasjon bare var mer innadvendte og hadde et sterkt kontrollbehov. Det var det som var forklaringen. «Det er bare sånn folk med funksjonsnedsettelser er, det er naturlig at han trekker seg unna.» Så ble det sannheten, jeg var annerledes og sårbar, alle voksne så det, men forklaringen var alltid den samme – det var fordi jeg ikke kunne se. Jeg ble eldre, og overgrepene fortsatte, jeg trakk meg stadig bort fra verden. Ingen voksne spurte, og utfordringene mine ble større. Jeg ville ikke lenger leve. Psykologene ble koblet inn igjen. Hypotesen var at jeg ikke taklet ungdomstiden med synstapet mitt. Vi gikk mange runder,

9788215050539_Thunem og Schultz_Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp.indd 18

14.06.2022 10:56



Personer med fysiske funksjonsvariasjoner utsettes opptil to til tre ganger så ofte for seksuelle overgrep som normfungerende. Ti overgrepsutsatte deler her sine historier og viser hvordan internaliserte fordommer mot funksjonsvarierte kan skape barrierer i møte med hjelpeapparatet. De gir et bilde av et hjelpeapparat som ikke forstår det særegne ved å oppleve seksuelle overgrep i en funksjonsvariert kropp. Hvordan kan så hjelpeapparatet legge bedre til rette for denne gruppen og etablere en større forståelse for opplevelsene av overgrep i en funksjonsvariert kropp? Og hva trenger profesjonelle å vite om hvordan funksjonsvariasjonen påvirker bearbeidelsen av et overgrep? Dette er noen av spørsmålene forfatterne ønsker å gi svar på i denne boken. Boken er en vitenskapelig monografi rettet mot alle som inngår i en faglig, profesjonell relasjon til barn og ungdom i skolealder og til unge voksne. Målgruppen for boken er psykologer, fysioterapeuter og alle som arbeider i skolen, helsevesenet og kommunale tjenester. Ingrid Thunem er doktorgradsstipendiat i seksualitet og assistanse ved VID viten­ skapelige høgskole. Hennes forskningsarbeid og interesse strekker seg bredt innenfor funksjonsvariasjon og seksualitet. Hennes fagområder er menneskerettigheter, norm­ kritikk og likestilling.

ISBN 978-82-15-05053-9

Ingrid Thunem og Jon-Håkon Schultz

Jon-Håkon Schultz er ansatt som professor ved institutt for lærerutdanning og peda­ gogikk ved UiT, Norges arktiske universitet. Hans forskningsarbeid omfatter barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser, og hvordan vi i barnehage og skole kan gi best mulig hjelp i etterkant av kriser og traumer.

Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp

«Det er mange som har kunnskap om enten seksuelle overgrep eller funksjonsvaria­ sjon, men blant profesjonelle er det veldig lite kunnskap om de to temaene sammen».

Ingrid Thunem og Jon-Håkon Schultz

Å skape trygGhet i en kropP som trenger hjelp

Forebygging av seksuelle overgrep mot barn og ungdom med funksjonsvariasjon


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.