Denne boka viser hvordan du som lærerstudent skriver en masteroppgave i samfunnsfag. Strukturen i boka er bygd opp på samme måte som strukturen i en masteroppgave, og boka presenterer et bredt tilfang av t eorier, kvalitative metoder og ulike former for empiri. Forfatterne inn leder med en overordnet diskusjon om hva som kreves i den vitenskapelige sjangeren masteroppgave, slik som skrivemåter, formalia og den konstruktive kritikken: det å gi og motta kri tikk. En gjennomgående presentasjon av eksempler fra konkrete masteroppgaver gir boka en praksisnær framstilling. Boka er egnet som en innføring i teori og kvalitativ metode og vil være nyttig både som håndbok for veilederen og for dem som skal undervise i vitenskapsteori og metode ved lærerutdanninga. Målgruppe for boka er lærerstudenter i samfunnsfag, KRLE, PEL, veiledere og forelesere i høyere utdanning. Boka fyller et stort behov i norsk lærerutdanning. Fra og med studieåret 2021/22 skal det første kullet med lærerstudenter i Norge skrive en obligatorisk masteroppgave som siste del av lærerutdanninga. HENRIK EDGREN er universitetslektor i utdanningshistorie ved Uppsala universitet
og førsteamanuensis II ved USN (tilknyttet læremiddelsatsinga). Han har en rekke nasjonale og internasjonale publikasjoner bak seg.
KARI H. NORDBERG er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved USN, med
Omslagsbilde: Pexels
bakgrunn som sosiolog og historiker. Hun er tilknyttet læremiddelsatsinga og underviser i samfunnsfag ved grunnskolelærerutdanninga.
er professor i historie og leder for læremiddelsatsinga ved lærer utdanninga ved USN og professor II i historie ved Universitetet i Bergen. Hun har også vært redaktør for Norsk Pedagogisk Tidsskrift siden 2013 og har selv tallrike nasjonale og internasjonale publikasjoner bak seg.
MERETHE ROOS
ISBN 978-82-15-04975-5
MASTEROPPGAVEN I SAMFUNNSFAG
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 1
04.07.2021 17:28
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 2
04.07.2021 17:28
Henrik Edgren, Kari Nordberg og Merethe Roos
MASTEROPPGAVEN I SAMFUNNSFAG En håndbok for lærerstudenter
universitetsforlaget
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 3
04.07.2021 17:28
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04975-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 4
04.07.2021 17:28
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 En vitenskapelig tenkemåte . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kjære lærerstudent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bokas oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Samfunnsfagets fag- og kunnskapsteoretiske tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Et vitenskapelig og akademisk fellesskap . . . . . . . . . . . . 25 Veilederens rolle. Å gi og motta kritikk. . . . . . . . . . . . . 26 Leseren og sjangeren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Prosjektbeskrivelse og plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Litteraturtips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Kapittel 2 Masteroppgavens innledningskapittel. . . . . . . 49 Masteroppgavens innledningstekst . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Formål og forskningsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Tidligere forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 5
04.07.2021 17:28
6
Innhold
Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Litteraturtips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 3 Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Hva er teori?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Hvordan finner jeg «mine» teorier? . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 En masteroppgave om demokrati og oppdagelsen din av Chantal Mouffe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 En masteroppgave om danning – og din oppdagelse av pragmatiske språkteorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 En masteroppgave om lærebøkenes fremstilling av integrering versus inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 En masteroppgave om undervisning om seksuell orientering og kjønnsuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 En masteroppgave om sted: Bryggen i Bergen . . . . . . . . 104 Eksempler fra konkrete masteroppgaver . . . . . . . . . . . . 107 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Litteraturtips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kapittel 4 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Avgrensninger og utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Møter med mennesker: intervju, observasjon og aksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kvalitative intervjuer som forskningsmetode . . . . . . . . 126 Observasjon som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Tekstanalytiske metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Diskursanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Å bruke historiske kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Kombinasjon av metoder – og andre innfallsvinkler . . . 161 Forskningsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 6
04.07.2021 17:28
Innhold
7
Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Litteraturtips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Kapittel 5 Funn og analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Å rydde i data. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Funn og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Eksempel fra masteroppgaver: funn- og analysepresentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Litteraturtips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Kapittel 6 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Å sammenfatte de viktigste resultatene . . . . . . . . . . . . . 193 Eksempler på konklusjonskapitler fra masteroppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Bokas innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Ord og begrepsforklaringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 7
04.07.2021 17:28
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 8
04.07.2021 17:28
Forord
Høsten 2017 begynte vi med femårig grunnskolelærerutdanning (GLU) i Norge, og denne femårige utdanningen avsluttes med at studentene skal skrive en masteroppgave. Mange lærerstudenter har også tidligere skrevet en slik oppgave, men det var først med innføringen av den femårige lærerutdanningen at oppgaven ble obligatorisk. Idet denne boka skrives, har det første kullet studert i fire år, og de skal i gang med sitt siste studieår kommende høst. Innføringen av femårig lærerutdanning, som ble vedtatt av regjeringen i 2014, kom på bakgrunn av et ønske om å styrke det faglige innholdet i utdanningen. På det politiske nivået var man overbevist om at den faglige tyngden som en mastergrad ga, ville gjøre lærerne bedre rustet til å hjelpe elevene med å utnytte det potensialet de har. Masteroppgaven er et viktig skritt på veien i det å øve opp en slik kompetanse. Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil man tilnærme seg kunnskap på en utforskende måte. Masteroppgaven i samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningen skal både være profe
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 9
04.07.2021 17:28
10
Forord
sjonsrettet og orientert mot praksis, men samtidig være grundig forankret i samfunnsfaget og/eller samfunnsfagdidaktikken. Dermed gir masteroppgaven anledning til faglig fordypning. Samtidig er masteroppgaven det første blikket inn i forskerens verden. I masteroppgaven lærer man seg å prøve teorier og å operasjonalisere forskningsmetoder, og på denne måten frembringer man kunnskap som belyser en samfunnsfaglig og/eller samfunnsfagdidaktisk problemstilling som er relevant for arbeidet i samfunnsfaget i skolen. Samfunnsfaget i grunnskolelærerutdanningen er et omfattende fag som bygger på flere vitenskapsfag, slik som historie, samfunnsgeografi, sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det betyr at det er mange mulige innfallsvinkler, både teoretisk og metodisk, til hva masteroppgaven skal handle om, og hvilken form den tar. Vi som har skrevet denne boka, har valgt å ta utgangspunkt i kvalitativ metode, og vi har valgt å presentere noen utvalgte eksempler på kvalitative metoder. Lignende har vi valgt å vise noen eksempler på hvordan man kan nærme seg teori. Det som blir presentert i det følgende, er dermed ikke mer enn eksempler på hvordan man kan arbeide med de ulike delene av en oppgave. I så måte tenker vi at boka ikke skal være en oppskrift, men at den skal fungere som en inspirasjon. For å gjøre dette arbeidet mer konkret og nært har vi gitt boka en struktur som er ganske typisk for en masteroppgave. Videre har vi valgt å gjennomgående konkretisere de ulike delene av oppgaven gjennom eksempler. Dette har vi gjort på to måter. For det første: Vi har tatt utgangspunkt i tre konkrete masteroppgaver i samfunnsfag som illustrerer litt ulike teoretiske og metodiske innfallsvinkler. Disse oppgavene har hjulpet oss som forfattere å synliggjøre arbeidet med
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 10
04.07.2021 17:28
Forord
11
masteroppgaven i en praktisk sammenheng. De må ikke forstås som mønsterbesvarelser, men de vil bli brukt gjennomgående i alle kapitlene i boka for å illustrere hvordan man kan løse masteroppgavens mange utfordringer i en praktisk sammenheng. Omfanget på master oppgaven i den nye femårige lærerutdanningen varierer noe, men mange skal skrive en oppgave som er 30 eller 45 studiepoeng. På mange av de tidligere masterprogrammene hadde oppgavene et større omfang, og det gjelder også noen av de tre oppgavene vi har valgt ut som eksempler. Når vi viser til disse masteroppgavene, har vi derfor forsøkt å trekke ut de delene som vi tenker er relevante også for mindre masterprosjekter. Alle oppgavene vi har brukt, er imidlertid skrevet i løpet av de senere årene, og de kaster dermed lys over bruk av teorier og metoder på måter som kan overføres til andre oppgaver. For det andre: I tillegg til å bruke disse tre masteroppgavene har vi laget eksempler for å tydeliggjøre hvordan man kan tenke rundt teoretiske og metodiske valg som man kan møte i prosessen. Disse tenkte eksemplene tar i mange tilfeller utgangspunkt i konkret forskning, men de er her tilpasset det omfanget og den formen en masteroppgave skal ha. Samfunnsforskere har pekt på at vi lever i et kunnskapssamfunn, og det er dette samfunnet dagens lærere skal møte. Arbeidet med masteroppgaven har et nyttepotensial som går ut over det som angår formidling til elevene og forståelsen av elevenes behov. De læreprosessene som er knyttet til arbeidet med masteroppgaven, gir en enestående innsikt i de prosessene som ligger bak kunnskapen som omslutter lærerhverdagen. Det kan for eksempel gi kompetanse i kritisk å vurdere innholdet i lærebøker, digitale læringsressurser eller
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 11
04.07.2021 17:28
12
Forord
styringsdokumenter som har betydning for skolehverdagen. I en hverdag som ofte preges av skolepolitiske debatter og stadige henvisninger til ny forskning, er det viktig å ha en forståelse for hvordan man kommer fram til forskningsbasert kunnskap. Selv om boka primært er rettet mot grunnskolelærerstudenter i samfunnsfag, vil den også kunne være relevant for studenter som skriver oppgave innen beslektede fag, slik som KRLE og pedagogikk. Veiledere og faglærere som underviser i vitenskapsteori og metode i lærerutdanningen, vil også ha nytte av boka. Vi vil rette en stor takk til forfatterne av de tre oppgavene vi har brukt: Hanna Karlsen, Julie Eidal og Thomas Leikvoll. Videre vil vi takke våre to «studentlesere» Pål Henrik Thorsteinsen og Kristoffer Syvertsen Østnes, som hjalp oss å forankre dette i den forståelsen som studentene møter masteroppgaven med. Stor takk også til fagfellen og til kollegene Lars Frers og Erlend Eidsvik som har lest og kommentert deler av manus. Sist, men ikke minst ønsker vi å takke Universitetsforlaget og vår redaktør Evelinn Throne-Holst. Forfatterne har mottatt støtte til dette prosjektet fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 12
04.07.2021 17:28
Kapittel 1
En vitenskapelig tenkemåte
Kjære lærerstudent Du skal nå lære deg å skrive et vitenskapelig verk, en masteroppgave, som skal ta utgangspunkt i vitenskapsteori og vitenskapelige metoder. Oppgaven skal orienteres mot skolen og din praksis i skolen – det vil si at den skal være relevant for rollen din som lærer. Masteroppgaven skal også ha en solid teoretisk og metodisk forankring, samtidig som den skal ha en tydelig kobling til samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Vi som har skrevet denne boka, tror at relevante og aktuelle temaer for masteroppgaven i samfunnsfag kan finnes i alle forgreininger i faget – i det som er koblet til klasserommet, til lære bøker, til styringsdokumenter og til skolens historie. Det er uten tvil omfattende og krevende å skulle skrive masteroppgave, men det er også morsomt og spennende. De kunnskapene og ferdighetene
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 13
04.07.2021 17:28
14
Kapittel 1 En vitenskapelig tenkemåte
du tilegner deg i denne prosessen, kan du få bruk for når du går ut i arbeid som lærer. Vi har tro på at når du er ferdig med å skrive masteroppgaven, kommer du til å ha utviklet evnen til å jobbe systematisk med vitenskapelige problemstillinger, metoder, teorier og konklusjoner. Dette er en evne du kommer til å ha stor bruk for i det daglige arbeidet i klasserommet, når du skal planlegge og vurdere undervisningen, granske ulike didaktiske og pedagogiske teorier, ta stilling til ulike styringsdokumenter, ta standpunkt i skoledebatter og så videre. Masteroppgaven må forholde seg til vitenskapelige kriterier. Ideal ene for vitenskap er blant annet at den skal være nyskapende, kommunikativ og kildekritisk. Med nyskapende menes kort og godt at den skal bidra til ny kunnskap og ikke bare reprodusere kjent kunnskap. Sånn sett er masteroppgaven et selvstendig forskningsverk som du skaper og setter ditt stempel på. Vitenskapens kommunikative aspekt handler først og fremst om at en vitenskapelig fremstilling skal være skrevet på en så tydelig og klar måte at det er mulig å kritisere den og ta stilling til den. Det kan for eksempel handle om lesbarheten og den språklige fremstillingen, om å definere sentrale begreper og om måten du har lagt opp studien på. Med kildekritikk menes en kritisk diskusjon og analyse av om kildene kan hjelpe til med å besvare oppgavens spørsmål. Kildekritikk handler imidlertid ikke kun om å vurdere hva det empiriske materialet kan svare på – det er også en kritisk arbeidsmetode som skal sette sitt preg på alt vitenskapelig arbeid. Det handler nemlig om å etterprøve påliteligheten til materialet du bruker i masteroppgaven, og det inkluderer forskningslitteraturen som du baserer oppgaven på. Grunnleggende
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 14
04.07.2021 17:28
Kjære lærerstudent
15
kildekritiske – og vitenskapelige – utgangspunkter er derfor: Hvordan vet jeg det jeg tror at jeg vet? Hvilke grunner har jeg til å skrive at det forholder seg på den ene eller den andre måten? Hvordan skal jeg bedømme graden av sannhet i informasjonen jeg kommer over? Man sier også gjerne om vitenskapen at den skal kunne være kontrollerbar, og at den skal kunne prøves intersubjektivt. Vitenskapelige undersøkelser skal dessuten være generaliserbare. At den skal være kontrollerbar, betyr blant annet at studien skal utgå fra transparente (for leseren tydelig forklarte) observasjoner som er satt sammen på en konsekvent og forståelig måte, slik at man utelukker interne motsigelser. For nye forskningsresultater skal det derfor finnes koblinger til resultater som tidligere forskere har kommet fram til, og disse skal man enten bekrefte, kritisere eller kanskje til og med forkaste. Videre innebærer kontrollerbarheten at det må fremgå hvor argumenter og slutninger er hentet fra (Dahlgren og Florén, 1996, s. 12–16.). Her inngår også sentrale begreper som intersubjektiv etterprøvbarhet, validitet og reliabilitet. Intersubjektiv etterprøvbarhet betyr at andre forskere skal kunne utføre samme studie og komme fram til omtrent samme resultat (Thurén, 2009, s. 33.). At den skal være generaliserbar, betyr at studien skal kunne plasseres inn i en overordnet teoretisk sammenheng. For eksempel om resultatene av undersøkelsene kun er gyldige for det begrensede området som oppgaven tar for seg, eller om de også kan gjelde i en større sammenheng. Generaliserbarhet handler også om hvorvidt resultatene fra studien kan overføres på lignende undersøkelsesobjekter, tidsperioder eller samfunnsfunksjoner. Med kvalitative metoder kan vi ikke gjennomføre statistiske generalise-
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 15
04.07.2021 17:28
16
Kapittel 1 En vitenskapelig tenkemåte
ringer, men et begrep som ligner, og som også brukes i litteraturen, er overførbarhet. Kan min forståelse og analyse også være relevant i andre sammenhenger? (Thagaard, 2018, s. 182). Har funnene mine en mer generell relevans og gyldighet? I hvilken grad kan tolkninger basert på en situasjon, slik som en klasseromanalyse, også være relevante i andre sammenhenger? Validitet og reliabilitet er også sentrale begreper for en vitenskapelig arbeidsmåte. Validitet, eller gyldighet, handler om hvorvidt metoden du bruker, faktisk undersøker det du ønsker å undersøke, og om svarene du da finner, er svar på de spørsmålene du stiller. Reliabilitet handler om å ha en pålitelig prosess der det er interne sammenhenger mellom teori, empiri og analyse (Tjora, 2021, s. 259–266). Slik kan leserne av masteroppgaven følge skrittene du har tatt. En studie med høy grad av reliabilitet er utført på en måte som gjør at andre kan følge den. Når du bruker en transparent forskningsprosess der du tydelig beskriver metodiske valg og analysemåter, styrker du validi teten og reliabiliteten til oppgaven (Silverman, 2014 i Thagaard, 2018, s. 188).1 For de uinnvidde kan det å jobbe vitenskapelig virke vanskelig og litt skremmende. Kravene er høye, og det holder ikke å «mene» eller «synes» noe; du må vite disse tingene ganske sikkert og ha et tydelig og rasjonelt – eller vitenskapelig – grunnlag for det du hevder. En vitenskapelig arbeidsmåte innebærer dermed at du i så stor grad som mulig skal unngå å la deg styre av vurderinger og skjønn, altså av 1
Spørsmål om validitet, reliabilitet og generaliserbarhet i kvalitativ metode skiller seg noe fra kvantitative tilnærminger, og disse spørsmålene diskuteres også mer utførlig i mye kvalitativ metodelitteratur. Se f.eks. Kvale og Brinkmann, 2015, kap. 15
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 16
04.07.2021 17:28
Bokas oppbygging
17
eksempelvis følelser, moral og subjektive meninger. Dette kravet om at du skal unngå å blande følelser inn i det vitenskapelige arbeidet, betyr imidlertid ikke at du ikke skal la deg drive av engasjement og subjektive interesser. Når det gjelder skolen, finnes det kanskje forhold som du opplever som dårlige, og som du ser behov for å utvikle og forandre, og dette kan lede til konstruktive vitenskapelige problemstillinger og studier. Du kan også la deg engasjere av temaer du har hørt om i forelesninger, og som du synes er så spennende at du vil gå videre med dem. Det viktigste er at når du arbeider vitenskapelig, må du prøve å forholde deg så objektivt og saklig som mulig til arbeidet.
Bokas oppbygging Vi skal nå se litt på hva du kan forvente deg av innholdet i denne boka. I det første kapittelet skal vi først ta for oss samfunnsfagets fagog kunnskapsteoretiske tradisjoner. Selv om noe av dette kanskje er stoff du kjenner fra før, synes vi det er viktig at det er langt fremme i bevisstheten din før du går i gang med arbeidet. Deretter tar vi for oss kjennetegn ved det vitenskapelige og akademiske fellesskapet, veilederens rolle og det å gi og motta kritikk. Etter dette skal vi fortsette med masteroppgaven som vitenskapelig tekst. Vi skal se nærmere på hvem du henvender deg til (leseren og sjangeren), det å skrive vitenskapelig, referansebruk, struktur, oppstart og prosjektbeskrivelse. Alt dette er viktige temaer for arbeidet med masterprosjektet. Etter dette første kapittelet vil bokas øvrige kapitler følge strukturen som er vanlig i en masteroppgave. Kapittelet som tar for seg masteroppgavens innledning, vil derfor gi eksempler på hvordan
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 17
04.07.2021 17:28
18
Kapittel 1 En vitenskapelig tenkemåte
en innledning kan se ut. Videre vil vi ta opp hva som kreves av en god innledning, og hvorfor denne bør skrives flere ganger. Dette kapittelet tar for også seg formål og problemstilling. Å formulere en god problemstilling er noe mange synes er vanskelig, og vi håper å inspirere deg og gi deg retningslinjer gjennom noen eksempler. Teori får gjerne et eget kapittel i masteroppgaven, men hva er teori i samfunnsfag, og hvilken plass skal den ha i oppgaven? Teorien skal ikke bare presenteres i teorikapittelet, den må også brukes og gjøres relevant gjennomgående i oppgaven. Du skal ta for deg teori som kan belyse problemstillingen din, og som kan gi deg noen rammer for tenkning og tolkning av empirien. I teorikapittelet i denne boka ser vi nærmere på noen konkrete strategier. Fordi vi vet at mange synes det er vanskelig å ta i bruk teorien opp mot det konkrete temaet de arbeider med, vil vi knytte mulige teorier til problemstillinger som kan være aktuelle for deg i en masteroppgave i samfunnsfag. Teorikapittelet kan også inneholde en gjennomgang av hvordan tidligere forskning har stilt seg til tematikken og teoriene du skal ta for deg. Det fleste velger seg en metodisk tilnærming som er relevant for det de ønsker å finne svar på, og så tar de for seg denne i metodekapittelet. Vårt metodekapittel ser nærmere på masteroppgaver som tar utgangspunkt i kvalitative tilnærminger, det vil si tilnærminger som tar utgangspunkt i data som kan uttrykkes gjennom tekst. Grunnen til at vi har valgt å vektlegge kvalitative metoder, er at dette er utbredt i lærerutdanningen, men vi skal også kort komme inn på skillet mellom kvalitative og kvantitative metoder. I denne boka presenteres du for de kvalitative metodene som er mest relevante for samfunnsfag i lærerutdanningen. Vi vil også vise til hvordan ulike metoder har
9788215049755_Roos mfl_Masteroppgaven i samfunnsfag.indd 18
04.07.2021 17:28
Denne boka viser hvordan du som lærerstudent skriver en masteroppgave i samfunnsfag. Strukturen i boka er bygd opp på samme måte som strukturen i en masteroppgave, og boka presenterer et bredt tilfang av t eorier, kvalitative metoder og ulike former for empiri. Forfatterne inn leder med en overordnet diskusjon om hva som kreves i den vitenskapelige sjangeren masteroppgave, slik som skrivemåter, formalia og den konstruktive kritikken: det å gi og motta kri tikk. En gjennomgående presentasjon av eksempler fra konkrete masteroppgaver gir boka en praksisnær framstilling. Boka er egnet som en innføring i teori og kvalitativ metode og vil være nyttig både som håndbok for veilederen og for dem som skal undervise i vitenskapsteori og metode ved lærerutdanninga. Målgruppe for boka er lærerstudenter i samfunnsfag, KRLE, PEL, veiledere og forelesere i høyere utdanning. Boka fyller et stort behov i norsk lærerutdanning. Fra og med studieåret 2021/22 skal det første kullet med lærerstudenter i Norge skrive en obligatorisk masteroppgave som siste del av lærerutdanninga. HENRIK EDGREN er universitetslektor i utdanningshistorie ved Uppsala universitet
og førsteamanuensis II ved USN (tilknyttet læremiddelsatsinga). Han har en rekke nasjonale og internasjonale publikasjoner bak seg.
KARI H. NORDBERG er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved USN, med
Omslagsbilde: Pexels
bakgrunn som sosiolog og historiker. Hun er tilknyttet læremiddelsatsinga og underviser i samfunnsfag ved grunnskolelærerutdanninga.
er professor i historie og leder for læremiddelsatsinga ved lærer utdanninga ved USN og professor II i historie ved Universitetet i Bergen. Hun har også vært redaktør for Norsk Pedagogisk Tidsskrift siden 2013 og har selv tallrike nasjonale og internasjonale publikasjoner bak seg.
MERETHE ROOS
ISBN 978-82-15-04975-5
