Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland by Universitetsforlaget

Prosjektene har de siste femten åra vært konsentrert om fem strategiske områder: • • • • •

Miljøbasert næringsutvikling med deltakelse av nærmere 2000 bedrifter på begge sider av riksgrensa Destinasjonsutvikling som har vært konsentrert om Sälen, Idre, Trysil og Engerdal Kommersiell musikk «I hjerte av Skandinavia» med mål om å revitalisere landsbygda og småbyene Å reetablere Trysil-Klarälven som lakseelv

I denne boka undersøker Bjørnar Sæther hvordan arbeidet innen disse fem satsingsområdene har bidratt til å nå politiske mål om å utnytte og utvikle grenseregionens samlede ressurser og redusere riksgrensas barriereeffekter i Indre Skandinavia.

Bjørnar Sæther er dr.polit. og professor i økonomisk geografi ved Universitetet i Oslo. Han har en lang rekke utgivelser bak seg, ofte med tematikk knyttet til områder utenfor storbyene, innen ressursbaserte næringer, innovasjon og miljø.

I S B N 978-82-150496-2-5

ISBN: 978-82-150496-2-5

788215 049625

BJØ RN AR SÆ TH ER

Boka vil være nyttig for forskere, studenter, politikere og eksperter med interesse for samfunnsutvikling på tvers av landegrenser. Utviklingsarbeidet beskrives konkret og bør kunne inspirere de som arbeider med samfunnsutvikling i praksis.

KUNNSKAPSBASE RT UTVIKLINGSARB EID I GRENSELAND

Norge har siden 1996 deltatt i EUs arbeid for grenseover skridende samfunnsutvikling, Interreg. Dette har resultert i over 300 prosjekter på tvers av riksgrensa i Indre Skandinavia. Dette er prosjekter som har mobilisert kommuner, fylkes kommuner, bedrifter, høyskole- og forskningsmiljøer.

BJ ØR NA R SÆ TH ER

KUNNSK APSBAS ERT UTVIKL INGSAR BEID I GRENSE LAND Partnerskap fo r Indre Skand inavia og EUs Intere rreg-program mer 1996–2020

Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland

9788215049625_SĂŚther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 1

28.01.2021 15:04

9788215049625_SĂŚther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 2

28.01.2021 15:04

Bjørnar Sæther

Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland Partnerskap for Indre Skandinavia og EUs Interreg-programmer 1996–2020

UNIVER SITETSFORL AGET

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 3

28.01.2021 15:04

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04962-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Jorunn Småland Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15 Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 4

29.01.2021 11:16

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland . . . . . . . . . . . . . . . 11 Viktige spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Oppbygging av boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kapittel 2 Befolkning og næringsliv i Indre Skandinavia . . . . . . . . . . . . . . . . . Geografi og folketall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Næringsstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interaksjon over grensa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17 22 23

Kapittel 3 Teoretisk og metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomi, politikk og regional utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse, kunnskap og regional innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . Konstruerte fortrinn og relatert variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smart spesialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samstyring og partnerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig engasjement og sosial kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planleggingens paradoks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 27 30 33 34 35 37 38 39

Kapittel 4 Grenseoverskridende samarbeid i EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultater av Interreg-programmene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedvarende grensebarrierer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Neste generasjon Interreg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43 47 49 52

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 5

28.01.2021 15:04

Innhold

Kapittel 5 Partnerskap i Indre Skandinavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Endringer i programgeografien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Prioriteringer siden 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 6 Miljødrevet næringsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetansemiljøer, sentrum og periferi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fornybar energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljødrevet vekst i ecoINSIDE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultater og effekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

67 67 70 73 75

Kapittel 7 Destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal . . . . . . . . . . Krise i skogen og innovasjon på fjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid om energieffektivisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SITE-samarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Scandinavian Mountains Airport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En modell for samarbeid over grensa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regional utviklingsdynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Koronakrisa og regional sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 81 84 87 89 90 93 95

Kapittel 8 Kommersiell musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transformasjon av musikkindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En skandinavisk musikkunion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Låtskrivere, artister og produsenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97 97 99 101 107

Kapittel 9 Kompetanseheving I hjertet av Skandinavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonalisering av reiselivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodeutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanseheving, sentrum og periferi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

109 112 113 119

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 6

28.01.2021 15:04

Innhold

Kapittel 10 Forvaltning av laks i én elv og to land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historisk bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsetninger og tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prioriterte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer ved felles forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121 121 126 128 130

Kapittel 11 Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i ulike k ontekster . . . . . . . . . . . Euroregioner og funksjonelle nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konstruerte fortrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smart spesialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommersiell musikk og byutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indre Skandinavia i en europeisk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

133 135 137 140 141 142 144

Kapittel 12 Læringspunkter og anbefalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Læringspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 7

28.01.2021 15:04

9788215049625_SĂŚther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 8

28.01.2021 15:04

Forord

Grenseregionens politiske partnerskap har ønsket å oppsummere mer enn 20 års samarbeid mellom Hedmark, Värmland, Dalarna, Akershus og Østfold. Denne boka summerer opp og analyserer samarbeidet. Tittelen på boka speiler en langsiktig og kunnskapsbasert utvikling med forankring i et grenseoverskridende politisk partnerskap siden 1996. Arbeidet har hatt sitt utgangspunkt i EUs program for europeisk territorielt samarbeid, Interreg, og norsk regionalog distriktspolitikk. Svenske regioner og de norske fylkeskommunene har hatt hovedansvaret for å planlegge og gjennomføre programmene. Dette horisontale og vertikale partnerskapet har blitt enig om målene for samarbeidet, foretatt prioritering av innsatsområder, etablert felles gjennomføringsorganisasjon og stilt finansielle ressurser til disposisjon for et bredt spekter av nærings- og samfunnsliv i grenseregionen. Noen av nøkkelpersonene har vært med fra starten i 1996 og har satt sitt preg på samarbeidet over grensa. En rekke politikere fra kommuner, fylkeskommuner, landsting, embetsmenn fra Fylkesmannen på norsk og svensk side og representanter fra samfunns- og næringsliv har preget arbeidet gjennom disse åra. Et ønske om «ett skönare liv» i vår grenseregion i et mer integrert Europa har vært utgangspunktet for arbeidet. Europakommisjonen har gjennomført en undersøkelse om hvilke grensebarrierer befolkningen er mest opptatt av. Forskjeller i språk, kultur, økonomi og tilgjengelighet utgjør barrierer. Tillit er imidlertid selve fundamentet for samarbeidet, som gir en merverdi for utviklingen av grenseregioner over hele Europa. I vår grenseregion er det også behov for politisk dialog for å lære av hverandre, finne løsninger på felles utfordringer og sette inn felles ressurser i Interreg-programmene for å fremme en ønsket samfunnsutvikling. Vår grenseregion spenner fra sentrum til periferi. Oslo-området er et vekstområde som tiltrekker seg kompetanse fra et større bo- og arbeidsmarked der også kommuner på den svenske siden av grensa inngår. Samtidig er det grense barrierer knyttet til et delt arbeidsmarked. Så er det store og mer perifere områder med bygdesamfunn, fjellområder, skog og nasjonalparker. Hvordan skal

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 9

28.01.2021 15:04

Forord

vi i fellesskap forvalte de menneskelige og naturgitte ressursene slik at de kan danne grunnlag for en grønn omstilling av økonomien og en balansert utvikling med levende lokalsamfunn? Denne boka gir noen svar på hvordan disse utfordringene er forsøkt løst i vår grenseregion. Hamar/Falun, januar 2021 Per-Gunnar Sveen

Kurt Podgorski

ordfører varaordfører Styringskomiteen Styringskomiteen Interreg Sverige-Norge Interreg Sverige-Norge Indre Skandinavia Indre Skandinavia

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 10

28.01.2021 15:04

Kapittel 1

Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland Da Sverige blei medlem av EU i 1995, blei Norge invitert til å delta i EUs arbeid for grenseoverskridende samfunnsutvikling. Norge takket ja til invitasjonen, og siden er det gjennomført flere enn 300 prosjekter på tvers av riksgrensa i Indre Skandinavia. Tusenvis av mennesker, bedrifter og organisasjoner har på ulike måter samarbeidet over grensa. I den første fasen var målet å etablere systematisk kontakt over grensa. Etter hvert har en arbeidet konkret på en rekke områder, for eksempel med å få laksen tilbake i Trysil-Klarälven, innovasjoner innen solenergi og bedriftsetableringer. Deltakerne i prosjektene har vært bedrifter, eksperter, forskere og entreprenører. Samtidig har en lang rekke mennesker med svært ulike interesser som spenner fra hest, musikk og laks til produksjon av snø, deltatt. I prosjektene er det etablert møteplasser og nettverk, det er startet bedrifter, og konkrete problemer knyttet til riksgrensa er redusert. Mange medarbeidere har lagt ned en stor innsats for å realisere samarbeidet på tross av lange avstander og andre barrierer. Svensker som knapt hadde besøkt Norge, har i dag noen av sine beste kollegaer i Norge, og omvendt. Samtidig er det utfordringer som gjenstår, og potensialet for å videreutvikle samarbeidet over riksgrensa er fortsatt stort. Prosjektarbeidet har vært gjennomført som en del av EUs satsing på samfunnsutvikling på tvers av grenser, Interreg-programmene. Hovedtrekkene i Interreg-programmene er utformet av EU, men svenske og norske regjeringer, svenske län og norske fylker har konkretisert innholdet i Sverige-Norge-samarbeidet. Interreg-programmene har siden 1996 gitt politikere i svenske län og norske fylkeskommuner mulighet til sammen å drive samfunnsutvikling på tvers av riksgrensa. Politikerne har etablert et grenseoverskridende partnerskap med ansvar for utvelgelse og oppfølging av satsingsområder og prosjekter. Interreg-programmene har representert stabile rammebetingelser, og det regionalt folkevalgte nivået har fått kraft til å drive grenseoverskridende samfunnsutvikling langs tre dimensjoner. Det er etablert en strategisk retning for

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 11

28.01.2021 15:04

Kapittel 1

samfunnsutviklingen, basert på en konsensus om grenseregionenes muligheter og utfordringer. Bedrifter, kunnskapsmiljøer og kommuner er mobilisert og har etablert grenseoverskridende arenaer. Den tredje dimensjonen handler om at Interreg har gitt det folkevalgte regionale nivået mulighet til å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk på tvers av riksgrensa. De stabile rammebetingelsene har gitt prosjektdeltakerne mulighet til å sette langsiktige mål, som de har arbeidet systematisk for å nå. I boka beskrives og analyseres dette arbeidet i Indre Skandinavia som omfatter Värmlands og Dalarnas län i Sverige, på norsk side inngår tidligere Hedmark fylke, som nå er del av Innlandet fylke, og de østlige delene av tidligere Akershus og Østfold fylker, som nå inngår i Viken fylke. Utviklingsarbeidet har vært kunnskapsbasert og har engasjert høgskoler, universiteter, kunnskapsparker og konsulenter. Med basis i disse miljøene har det vært drevet oppsøkende virksomhet for å rekruttere bedrifter og entreprenører inn i nettverk og andre læringsarenaer. Nettverksbyggingen har vært drevet av prosjektmedarbeidere, som har fungert som kompetansemeglere. Kompetansemeglerne har koblet bedrifter som søker kompetanse, med eksperter som kan bidra med kompetanse. Interreg-prosjektene har siden midten på 2000-tallet særlig bidratt med kompetanse innen fem strategisk utvalgte områder. Satsingene kan i ettertid karakteriseres som framsynte, de har vært konsentrert innen områder med en stadig økende samfunnsmessig betydning. Miljødrevet næringsutvikling med mål om at næringslivet i Indre Skandinavia skal ha en ledende posisjon innen utvalgte områder som inkluderer solenergi og sirkulær økonomi, har vært en viktig satsing. Nærmere 2000 bedrifter har deltatt i prosjektaktiviteter siden 2008, sammen med 26 forskningsmiljøer. Dette har styrket bedriftenes kompetanse til å konkurrere i markeder som i økende grad etterspør miljøvennlige løsninger. Destinasjonsutviklingen har vært konsentrert til Sälen, Idre, Trysil og Engerdal (SITE-regionen) som har etablert en modell for grenseoverskridende samarbeid. Sälen og Trysil har lenge vært ledende destinasjoner innen vinterturisme i Skandinavia. På 2000-tallet begynte kommunene og bedriftene å jobbe sammen på tvers av riksgrensa for å utvikle regionen til en internasjonalt ledende destinasjon. Regionen har kommet langt i å utvikle reiselivet som en meget viktig næring gjennom et forpliktende samarbeid mellom kommuner og næringsliv. De siste fem åra har satsingen på sommerturisme resultert i flere helårs arbeidsplasser, noe som har bidratt til at en langvarig befolkningsnedgang i regionen blei snudd til en oppgang.

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 12

28.01.2021 15:04

Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland

Gjennom satsingen på kommersiell musikk er det etablert et utdanningstilbud innen musikkproduksjon og -ledelse ved Høgskolen i Innlandet studie sted Rena og ved Karlstads universitet. Digitaliseringen av musikk har gitt store omveltninger i musikkbransjen siden årtusenskiftet, og i Indre Skandinavia har aktørene vært bevisste på å utnytte de mulighetene endringene har representert. Et stort antall musikkinteresserte i Värmland og Hedmark har fått muligheten til å øke sin kompetanse som låtskrivere og artister. Siden 2008 har de Interreg-finansierte prosjektene medvirket til å etablere 59 bedrifter. Dalarnas län gikk i 2007 sammen med Hedmark fylkeskommune om utviklingstiltak på tvers av riksgrensa, en satsing som fikk navnet I hjertet av Skandinavia. Reiseliv, industri og sentrumsutvikling var noen av de sentrale satsingene. En metodikk for sentrumsutvikling blei tatt i bruk for å få kommuner, handelsstanden og gårdeiere til å gå sammen om tiltak for triveligere sentrumsområder. Revitaliseringen av sentrum i småbyer og tettsteder blei lagt merke til langt utenfor Dalarna og Hedmark. Arbeidet med å reetablere Trysil-Klarälven som lakseelv har vært et femte satsingsområde siden 2010. Vassdraget har en unik bestand av ferskvannslaks, som historisk har vandret fra Vänern oppover til gyteområdene i Trysil og Engerdal. På grunn av en rekke menneskelige inngrep har ikke laksen kunnet vandre naturlig oppover vassdraget siden 1800-tallet. De norske og svenske miljøvernministrene blei i 2010 enige om å arbeide for å reetablere laksen i hele vassdraget. Interreg har støttet et omfattende prosjektarbeid der den miljømessige statusen i vassdraget er kartlagt, og det er utarbeidet forslag til tiltak som på sikt kan gjøre det mulig å reetablere en bærekraftig stamme av ferskvannslaks.

Viktige spørsmål I boka undersøker jeg hvordan arbeidet innen disse fem satsingsområdene har bidratt til å nå politiske mål om å utvikle og utnytte grenseregionenes samlede ressurser og redusere riksgrensas barriereeffekter i Indre Skandinavia. Med basis i denne overordnete problemstillingen drøftes følgende spørsmål: • Hvilke målsettinger, aktører og tiltak har stått sentralt i gjennomføringen av satsingene? • Hvilke former for styring er etablert innen partnerskapet?

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 13

28.01.2021 15:04

Kapittel 1

• Hvilke mekanismer for grenseoverskridende regional utvikling er det mulig å identifisere? • Hvilke effekter har satsingene gitt? Resultater og effekter av prosjektarbeidet blir analysert i lys av forskning innen fagfeltene regional utvikling og økonomisk geografi. Effekten av arbeidet innen de fem satsingsområdene har variert, avhengig av den sammenheng satsingene har inngått i. Den samfunnsmessige effekten av satsingene i Interreg-programmene avhenger av hvordan de kommer i inngrep med øvrig næringsliv i regionen, nasjonalt eller internasjonalt. Arbeidet med destinasjonsutvikling har som et eksempel bidratt til at næringslivet har investert i SITE-regionen. Visjonen for samarbeidet over riksgrensa blei formulert slik i 1995: En sammanhållen, attraktiv och expansiv gränsregion där livskvaliteten för invånarna sätts i centrum. En grundläggande förutsättning är en långsiktigt hållbar utveckling där speciellt ungdomarnas behov och utvecklingsmöjligheter tillgodoses.1

Denne visjonen har gyldighet også i dag. Så er det viktig å legge til at et program som Interreg kan motvirke, men ikke løse strukturelle utfordringer som preger grenseregionen knyttet til for eksempel en betydelig svakere befolkningsutvikling enn storbyområdene i Sverige og Norge.

Oppbygging av boka I kapittel 2 beskrives sentrale trekk ved befolkningsutvikling og næringsliv i Indre Skandinavia ved hjelp av statistikk og kart. Interaksjon over grensa i form av arbeidspendling og varehandel presenteres. I Värmland er myndighetene og næringslivet flinke til å se muligheter i Norge, mens aktører på norsk side av grensa ofte legger vekt på negative effekter av grensehandelen. I kapittel 3 blir det gjort rede for de faglige perspektivene som ligger til grunn for beskrivelser og analyser. Her presenteres litteratur og teorier om regional utvikling, partnerskap, innovasjon og planlegging. Denne spesifikke kombinasjonen av faglige perspektiver representerer trolig en nyvinning innen grensestudier. Jeg har valgt en kvalitativ, case-orientert metodisk tilnærming. Et omfattende skriftlig kildemateriale har vært gjort tilgjengelig for forfatteren, i tillegg er det gjennomført 1

Notat Hedmark fylkeskommune 1995.

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 14

28.01.2021 15:04

Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland

informantintervjuer. I kapittel 4 beskrives den historiske framveksten av organisert samarbeid over landegrensene i Europa, der de første initiativene blei tatt allerede på 1950-tallet. Starten på samarbeidet må ses i lys av de katastrofale erfaringene fra to verdenskriger, det grenseoverskridende samarbeidet er historisk forankret i EUs arbeid for fred i Europa. Etablering av Interreg-programmene er knyttet til iverksetting av Maastricht-traktaten i 1992, for å kompensere for noen av de negative konsekvensene av et indre marked for grenseregionene. Geografien i programmene har endret seg, og det er en kontinuerlig debatt rundt avgrensingen av grenseregionene. Gjenværende utfordringer i det grenseregionale samarbeidet blir beskrevet. I kapittel 5 redegjøres det for Nordisk råds tidlige arbeid for økt samarbeid over grensene og hvordan Interreg revitaliserte dette arbeidet på 1990-tallet. Styringsstrukturen for Interreg-programmene i Indre Skandinavia omfatter tre geografiske nivåer: norske fylker, svenske län, de norske og svenske regjeringene og EU-kommisjonen. Framveksten av det norsk-svenske partnerskapet som sitter med det politiske ansvaret for å velge ut satsingsområder og prosjekter, blir beskrevet, sammen med noen av de utfordringene som partnerskapet har møtt. Partnerskap som organisasjonsform har flere sterke sider, men kravet om konsensus gir en sårbarhet med hensyn til enkeltpolitikere med et sterkt markeringsbehov. I kapitlene 6 til 10 beskrives de fem satsingsområdene miljødrevet næringsutvikling, destinasjonsutvikling, kommersiell musikk, bygdeutvikling og reetablering av laks i Trysil-Klarälven. Først redegjøres det for den bredere sammenhengen satsingene inngår i, deretter beskrives tiltak og organisering. Basert på rapporter fra prosjektene og informantintervjuer blir måloppnåelsen diskutert og satsingsområdene drøftes i lys av forskning på feltet. Dokumentasjonen av prosjektarbeidet er relativt detaljert og bør kunne inspirere lesere som er interesserte i samfunnsutvikling i et regionalt perspektiv. Destinasjonsutvikling i Trysil-Sälen er et sjeldent eksempel på at det er mulig å etablere en ny næring i en grenseregion basert på regionens egne ressurser. Trysil-Sälen er blant de svært få eksemplene i Europa på at dette er mulig. I kapittel 11 sammenlignes likheter og ulikheter ved de fem satsingsområdene. Effektene av satsingene drøftes i lys av de næringene og markedene satsingene inngår i. Analysene i kapittel 11 anvender teorier som blei presentert i kapittel 3. Kompetansemiljøene i regionene inkluderer blant andre Dalarna Science Park, Kunnskapsbyen Lillestrøm og Studiefrämjandet i Värmland. Disse har hatt avgjørende roller i nettverksbygging innad i Indre Skandinavia og med å hjelpe entreprenører og småbedrifter til å styrke sine nasjonale og in-

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 15

28.01.2021 15:04

Kapittel 1

ternasjonale nettverk. Nøkkelen for å få til dette har vært kompetansemeglere som over år har opparbeidet seg meget god kunnskap om enkeltbedrifter, deres kompetansebehov og miljøer som kan tilby bedriftene kompetanse. Dette har kompensert for noen av de ulempene bedriftene har hatt med å være lokalisert til dels langt unna storbyer og dynamiske næringsklynger. Samtidig konkluderes det med at Indre Skandinavia har utfordringer når det gjelder å tiltrekke seg investeringer og nye arbeidsplasser innen flere av satsingsområdene. I stedet havner disse ofte i metropolene Stockholm og Oslo. Det er en vedvarende utfordring for grenseregionen knyttet til å fange verdier i nasjonale og globale produksjonskjeder. Lærdommen fra 25 år med utviklingsarbeid er sammenfattet i kapittel 12 og drøftes i lys av dagens regionalog distriktspolitikk. Utfordringer knyttet til sosial og økonomisk utvikling i grenseregioner og andre distriktsområder er i økende grad gjenstand for politisk oppmerksomhet i både EU, Norge og Sverige. Den pågående koronapandemien synes å forsterke utfordringene. Erfaringene fra Indre Skandinavia er ett eksempel på hvordan bedrifter, kunnskapsleverandører og politikere kan arbeide systematisk for å møte noen av utfordringene. Politikerne i Region Värmland og Innlandet fylkeskommune har nylig bekreftet sin vilje til å fortsette dette arbeidet i åra som kommer.

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 16

28.01.2021 15:04

Kapittel 2

Befolkning og næringsliv i Indre Skandinavia Det var lyrikeren Rolf Jacobsen som først brukte betegnelsen Indre Skandi navia om de store landområdene sentralt på den skandinaviske halvøya bestående av endeløse skoger, fjell og elver (Hagen & Andersen, 2018). Et sentralt trekk er en betydelig grad av indre ulikhet, Indre Skandinavia er en heterogen region. Det gjelder ikke minst befolkningstetthet og endringer i folketall, men inkluderer også alderssammensetning, yrkesdeltakelse, utdanningsnivå og andre faktorer. Små og mellomstore bedrifter er dominerende og utgjør over 99 prosent av antallet bedrifter. Det er mange former for interaksjon over den svensk-norske grensa. I Värmland er en bevisst på den positive betydningen det økonomiske samkvemmet med Norge har for sysselsetting og regional økonomi. Det er en betydelig pendling fra Vestre Värmland til Oslo og Gardermoen, norske bedrifter skaper arbeidsplasser i Värmland, og grensehandelen har gitt en betydelig vekstimpuls på svensk side av grensa.

Geografi og folketall Indre Skandinavia er en av tre regioner i Sverige–Norge-samarbeidet sammen med Nordens grønne belte og Grenseløst samarbeid, som vist i figur 2.1. Den geografiske avgrensingen av Indre Skandinavia har endret seg siden 1996. Definisjonen av hvilke områder som skal regnes som grensenære og tilhører en grenseregion, er åpen for tolkning avhengig av hvilke premisser som legges til grunn. I 1996 var grenseregionen avgrenset til områder med umiddelbar nærhet til grensa. De mindre byene tett på grensa manglet imidlertid ofte kompetansemiljøer som kunne engasjeres i krevende utviklingsprosesser. Fra oppstarten av tredje generasjon Interreg i 2007 har aktører lokalisert i Värmlands og Dalarnas län, Hedmark fylke, 13 kommuner på Øvre og Nedre Romerike i Akershus fylke og 9 kommuner i Indre Østfold kunnet delta. Det gjorde at

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 17

28.01.2021 15:04

Kapittel 2

flere mellomstore byer blei inkludert, som Borlänge og Lillestrøm. Disse byene har kompetansemiljøer som blei engasjert i utviklingsarbeidet. Fra 2020 inngår Akershus og Østfold i Viken fylke sammen med Buskerud, mens Oppland og Hedmark utgjør Innlandet fylke. Hva den nye fylkesinndelingen vil bety for hvilke områder som skal være støtteverdige i Interreg-programmene, vil bli avklart ved oppstart av ny programperiode i 2021.

Figur 2.1. Interreg A Sverige–Norge-programgeografi (Gustaf Norlén, Nordregio).

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 18

28.01.2021 15:04

Befolkning og næringsliv i Indre Skandinavia

Naturgeografisk består Indre Skandinavia i sør av det lavereliggende slettelandet rundt Vänern og Oslofjorden som gradvis går over i skogkledde områder over marin grense. I nord er fjellene langs den norsk-svenske kjølen det dominerende landskapselementet. Historisk er det nære koblinger mellom naturgrunnlaget og befolkningskonsentrasjon med høye befolkningskonsentrasjoner i gode jordbruksområder som Hedmarken og ved elvemunninger der Trysil-Klarälven renner ut i Vänern ved Karlstad. Som figur 2.2 viser, er det en ujevn fordeling av befolkningen i Indre Skandinavia, med Karlstad som den største byen, etterfulgt av Falun, Lillestrøm, Borlänge og Hamar. Øvre og Nedre Romerike er i økende grad blitt del av Stor-Oslo-regionen med godt over en million innbyggere.

Figur 2.2. Befolkningstetthet (Gustaf Norlén, Nordregio).

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 19

28.01.2021 15:04

Kapittel 2

Som det framgår av figur 2.2, preges områdene utenfor byene og deres omland av lav befolkningstetthet. Hedmark og Dalarna har svært lav befolkningstetthet, mens Nedre Romerike har en høy befolkningstetthet (se vedlegg 1). Det foregår over tid en omfordeling av befolkningen innad i regionen som forsterker den ujevne befolkningstettheten. Värmland, Dalarna og Hedmark har en befolkningsutvikling etter år 2000 som er betydelig svakere enn nasjonalt, jf. figur 2.3.

Befolkning 1.1 2000–1.1 2019 – Indeks år 2000=100 160 Indre Østfold

150

Nedre Romerike Øvre Romerike

140

Hedmark Värmland

130

Dalarna Norge Sverige

120

110

100

90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 2.3. Endringer i folketall (Per Kristian Alnes, Østlandsforskning).

Den sterke veksten på Øvre og Nedre Romerike skyldes at Norges hovedflyplass blei åpnet på Gardermoen på Øvre Romerike i 1998. I 2019 var det omkring 15 000 sysselsatte på flyplassen; samtidig er Romerike tett integrert i storbyregionen Oslo–Akershus, som lenge har hatt vekst (Ørbeck & Braunerhielm, 2013). Den svake befolkningsutviklingen i Hedmark, Dalarna og Värmland er en langvarig trend. Går man tilbake til 1805, hadde både Hedmark fylke og Oslo by et folketall på om lag 70 000. I dag har Oslo 694 000 innbyggere mens Hedmark har 197 000. Dalarnas og Värmlands län hadde i

9788215049625_Sæther_Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland.indd 20

28.01.2021 15:04

Prosjektene har de siste femten åra vært konsentrert om fem strategiske områder: • • • • •

I S B N 978-82-150496-2-5

ISBN: 978-82-150496-2-5

788215 049625

BJØ RN AR SÆ TH ER

KUNNSKAPSBASE RT UTVIKLINGSARB EID I GRENSELAND

BJ ØR NA R SÆ TH ER

KUNNSK APSBAS ERT UTVIKL INGSAR BEID I GRENSE LAND Partnerskap fo r Indre Skand inavia og EUs Intere rreg-program mer 1996–2020

Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland

Articles inside

Kapittel

Kapittel