H Å V A R D
Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori om stat, frihet, uavhengighet og myndighet. I boka drøftes teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap her til lands. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Her diskuteres det republikanske frihetsbegrepets sterke historiske betydning i Norge, så vel som hvordan det kan anvendes i forståelsen av minoriteter eller digitalt medborgerskap. Boka gir leseren innsikt i hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet vokser fram når det demokratiske medborgerskapet svikter. Målgruppa for boka er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag. Redaktør Håvard Friis Nilsen er professor, dr.philos. ved Høgskolen i Østfold.
ISBN 978-82-15-04924-3
9
788215
049243
M Y N D I G M E D B O R G E R S K A P • H ÅVA R D F R I I S N I L S E N ( R E D. )
Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. I internasjonal debatt om demokratisk medborgerskap er såkalt republikansk teori blitt en meget viktig retning, men den er bare i liten grad diskutert i Norge.
F R I I S
N I L S E N
( R E D . )
M Y N D I G M E D B O R G E R S K A P D E M O K R AT I
I
L Æ R E R U T DA N N I N G E N
MYNDIG MEDBORGERSKAP
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 1
21.12.2021 11:56
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 2
21.12.2021 11:56
håvard friis nilsen (red.)
MYNDIG M EDBORGERSKAP Demokrati i lærerutdanningen
Universitetsforlaget
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 3
21.12.2021 11:56
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-04924-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverk lovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighets haverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig gjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Even Torp Nilsen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Utopia 10/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 4
21.12.2021 11:56
Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Demokrati og medborgerskap i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Bokens tredeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 En detaljert oversikt over bokens bidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
DEL I REPUBLIKANSK TEORI OG DEMOKRATISK MEDBORGERSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 1 Demokratisk medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Håvard Friis Nilsen
Gjenoppdagelsen av en glemt tradisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Det republikanske idealet om demokratisk medborgerskap: frihet og myndighet mot servilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Aktivt medborgerskap for en offentlig kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Den norske grunnloven av 1814 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kampen for medborgerskap: arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Betydningen av republikanismen for undervisningen i demokratisk medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 5
21.12.2021 11:56
6
innhold
Kapittel 2 Republikanisme og demokratisk medborgerskap i skolen . . . . . . . 39 Ole Henrik Borchgrevink Hansen
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Republikansk demokratisk medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Det republikanske medborgerskapsidealet og liberalismen . . . . 43 Republikansk medborgerskap i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Borgerdyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Deliberative ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Bevisstgjøring og refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kapittel 3 Demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema og formål i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Janicke Heldal og Emil Sætra
Demokratisk medborgerskap som tema og formål i læreplanen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Et minimalt medborgerskapsbegrep: informerte elever og kompetente velgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Demokrati og egenverdi: skolen som arena for utøvelse av demokratisk medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Med vekt på representativt demokrati: skolen og samfunnets politiske institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Et utvidet demokratibegrep: praksiser og vaner i en demokratisk livsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Avslutning: Ja takk, begge deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
DEL II REPUBLIKANISME I NORSK DEMOKRATIHISTORIE: KAMPEN FOR FRIHET OG MYNDIGHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 4 Republikanismen og Grunnloven av 1814 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Håvard Friis Nilsen
Hva vi mener når vi snakker om frihet – og hva de mente . . . . . . . 79 Norge før Grunnloven: Envold Falsens essay om frihet . . . . . . . . . 81
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 6
21.12.2021 11:56
innhold
7
Det farlige ordet «uavhengighet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll i 1814 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Kapittel 5 Myndige medborgere: Marcus Thrane og kampen for arbeiderklassens stemmerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Mona Ringvej
Arbeider-Foreningernes petisjon for allmenn stemmerett . . . . . . 103 «Kvindens Bestemmelser» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Standssamfunnets stemmeløse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Verneplikten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 På vei mot en rettsstat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 «Vi er ikke saa dumme, at vi gjør Optøier!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 «Op til Barikaderne»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kapittel 6 Utdanning til uavhengighet: Ole Vig og Hartvig Nissen . . . . . . . . . . 121 Merethe Roos
Kontekst. Et samtidig behov for bedre utdanning . . . . . . . . . . . . . . 122 Utdanning til uavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Marcus Thranes utdannings- og opplysningstenkning . . . . . . . . . 129
DEL III DEMOKRATIET I MODERNE TID . . . . . . . . . . . . . . 133 Kapittel 7 Digitalt medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Leonora Onarheim Bergsjø
Økt vekt på digitalt medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Digitale kompetanseutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Informasjonssamfunnet øker krav til kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . 138 Hvordan virker egentlig den digitale teknologien? . . . . . . . . . . . . . 140 Algoritmestyrt informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Politisk frihet under press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Algoritmestyrt offentlig rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Myndig i den digitale verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 7
21.12.2021 11:56
8
innhold
Opplæring i mediemyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Digitaletisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Kapittel 8 Kringsatt av ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Karl-Fredrik Tangen
Eksplosjonen i økonomisk-administrative fag . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Økadm og målet om opplæring til demokratisk medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Utdanningsveien til å bli en myndig leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Når alt blir ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Sjefenes ideologi til arbeiderklassens barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Pensumet som bør fram i lyset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Bedriften som modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Ambisjon og illusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Veien ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Kapittel 9 Minoriteter og medborgerskap: samene og Norge . . . . . . . . . . . . . . . 180 Erik S. Reinert og Anders Oskal
Konstruksjonen av fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Vi og ‘de andre’: fra ‘monstre’ til renessansens beundring og videre til opplysningstidens intoleranse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Vi og ‘de andre’: fra imperienes toleranse til nasjonalstatens etnonasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 ‘Vi og de andre’ i dagens Norge: LMD som Norges kolonidepartement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Vidda møter fjøset. Eller: Hvorfor ble prisen reineieren fikk for reinkjøttet, redusert med 40 prosent mellom 1976 og 2011? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Om bidragsyterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 8
21.12.2021 11:56
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 9
21.12.2021 11:56
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 10
21.12.2021 11:56
Innledning På veggen i en liten stue i Nordland, på en gammel husmannsplass, henger det et broderi fra 1800-tallet. Med sirlige sting har kvinnen brodert inn et budskap til ettertanke for familien, det er vakkert utført og har tatt mange timer om kveldene i svakt lys, men her henger budskapet på veggen ennå: «Med Gud for Hjem og Fedreland. Løft i Flok, saa kan I bære Folket op til Fremtids Ære.» Det er et religiøst, nasjonalt og politisk budskap som henger her. Den første delen av budskapet omhandler trygghet for hus og nasjon: Må Gud beskytte oss, våre hjem og vårt land. Den andre delen handler om vår felles plikt: Vi må stå sammen, vi må løfte i flokk, så kan vi sørge for at vårt folk går en ærerik fremtid i møte. Budskapet klinger gammeldags og fremmed for oss i dag. Ære? Det er i liten grad et ord i det politiske ordskiftet. Folk? Vi har lært å bli litt skeptiske til ordet folk i politisk sammenheng. Løfte i flokk? Vi er mer vant til at politikken skal handle om individer og deres rettigheter. Men dette broderiet er med sitt budskap et tydelig uttrykk for gleden over Norges Grunnlov fra 1814 over hele landet, og et helt typisk uttrykk for det språket og den tenkningen som gjorde seg gjeldende i byggingen av det norske demokratiet – som i sin tur var inspirert av det amerikanske demokratiet og deres uavhengighetserklæring fra 1776. Når vi blir litt forundret over språket på denne hustavlen og føler at det er noe fremmed ved språket og tenkningen, er vi kastet ut i den samme forvirringen som en gruppe historikere opplevde da de i 1960-årene begynte å forberede nye verker om den amerikanske grunnloven til det kommende 200-årsjubileet. De møtte de samme forvirrende ordene: Ære. Folk. Og flere: Myndighet. Uavhengighet. Vilkårlig makt. Medborgerskap. Frihet – ikke som valgfrihet, men som motsats til slaveri og trelldom. Og på en eller annen måte var frihet og ære sterkt forbundet. Disse forvirrende o rdene førte til at historikere gradvis gjenoppdaget en demokratisk tradisjon som var glemt; de kalte den republikanismen (Pocock, 1975; Skinner, 1978; Pettit, 1997). Gjenoppdagelsen har nå preget flere generasjoner av
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 11
21.12.2021 11:56
12
innledning
historikere, demokratiforskere og statsvitere, men er i svært liten grad diskutert på norsk. Denne glemte tradisjonen er tema for denne boken.
Demokrati og medborgerskap i skolen Hva betyr demokrati? Hva er forskjellen på en demokratisk og en ikke- demokratisk styreform? På hvilken måte knytter demokrati seg til begreper som frihet, myndighet og rettsvesen – som blant annet omfatter retten til politisk deltakelse? Hvordan er demokratiet blitt til, og hvordan har det antatt ulike former opp gjennom historien og i Norge? Hvordan kan vi undervise studenter og elever i demokrati og medborgerskap? Skolen har i hele etterkrigstiden satt kunnskap om demokrati sentralt. Også begrepet om medborgerskap har lenge hatt en sentral plass i norsk skole, og det betones stadig sterkere i kombinasjon med demokratiforståelse. I Fagfornyelsen er demokrati og medborgerskap innført som tverrfaglige temaer, som tas opp både i den generelle delen og i de ulike fagplanene – drøfting av demokrati og medborgerskap skal integreres i alle fag. På dette punktet er norsk skole i takt med internasjonale tendenser, hvor «citizenship education» i økende grad vektlegges i vestlige skoler (Heldal-Stray, 2010, s. 23; Europarådet EDC, 2010, OECD). Demokrati og medborgerskap vektlegges som kjernen av skolens samfunnsoppdrag, mens tidligere politiske kamper om skolen kretset om enten enhets skolen eller karakterkrav og måleregimer, oppsto på 00-tallet en klarere vektlegging av skolens betydning for at elevene skal bli samfunnsmedlemmer. Elevene skal lære aktivt medborgerskap, og skolen skal skape aktive medborgere: Fagplanene vektlegger betydningen av å «stimulere elever til å bli aktive medborgere», «vise aktivt medborgerskap» og at elevenes deltakelse er viktig for at demokratiet skal kunne «utvikles og vedlikeholdes». Et slikt aktivt borgerideal innebærer alt fra å lære elevene om verdien av aktiv deltakelse i debatter til forståelsen av ulike typer samfunnsengasjement, politiske motsetninger og demokratiske prosesser. Men fagplanene sier ingenting om demokratiteori eller debattene innen politisk filosofi internasjonalt. Selv om det er åpenbart at demokrati som teori, historie og praksis har en sentral rolle i norsk skole og har hatt det i mange år, sies det lite eller ingenting i fagplanene om grensene for vår demokratiforståelse, hva vi kan kalle bruddflatene mellom de ulike perspektivene på demokrati og medborgerskap.
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 12
21.12.2021 11:56
innledning
13
Demokratiteori og demokratihistorie er to enorme forskningsfelt verden over, og den lille revolusjonen på feltet som kort ble nevnt i innledningen, er et godt eksempel på en debatt som ikke har nådd den norske skolen, selv om den er helt fundamental i debatten om medborgerskap (Skinner & Stråth, 2003; Skinner & van Gelderen 2013; Niederberger & Shink, 2015; Pettit, 2014). Det dreier seg om avdekkingen av en gammel og klassisk politisk tenkning om stat, folk og politisk frihet, der frihet defineres som «fravær av dominans» snarere enn liberalismens «fravær av innblanding» (Pettit, 1997; Skinner, 1998). Fordi gjenoppdagelsen av den såkalte republikanske teorien er så lite vektlagt i norsk skolesammenheng, er det den som vi legger vekt på i denne boken. Begrepet om «republikanisme» kan være forvirrende fordi de fleste av oss tenker at det handler om motstand mot kongedømmet, men det er ikke det som menes i denne sammenhengen. Det dreier seg om en forståelse av politikkens grunnkategorier: stat, folk, individ og samfunn; hva som gjør et individ eller en stat fri, hva som er grunnlaget for et godt samfunn, og hvordan borgerne i et samfunn bør delta aktivt i en demokratisk samfunnsbygging. Begrepet «demokrati» er som kjent hentet fra gresk, der demos betyr folk og kratein styre. I politisk historie har imidlertid også begrepet republikk i mange sammenhenger nærmest vært et synonym for demokrati fordi det betegner «res publica», folkets område, folkets anliggender, de felles ting, eller rett og slett «staten» uten monarkisk overherredømme; det er altså snakk om en styreform som institusjonaliserer folkesuvereniteten.
Bokens tredeling Vi ønsker å formidle betydningen av republikansk teori for undervisning i demokrati og medborgerskap på tre måter: For det første ønsker vi å gi en tydelig introduksjon til den svært innflytelsesrike republikanske tradisjonen i demokratiforskningen og historieforskningen fordi den så lenge har vært nærmest oversett i Norge, men er helt sentral i spørsmål om nettopp forståelsen av demokrati og medborgerskap som historiske og politiske begreper. Den republikanske tradisjonen er også sentral fordi man raskt forstår at den har hatt særlig stor innflytelse nettopp i Norge, i en nærmest ubrutt linje fra 1814-Grunnloven over Wergeland til Bjørnson, parlamentarismen og moderne partidannelse. Dette er ennå i liten grad påaktet. Blant bøker som er utkommet på skolefeltet på norsk, ser vi gjerne
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 13
21.12.2021 11:56
14
innledning
fremstillinger av politiske teorier som liberalisme, libertarianisme, kommunitarisme, men i langt mindre grad republikanisme, og i den grad det formidles, er det ofte preget av misforståelser1. En misforståelse som gjør seg gjeldende i norske bøker for lærerutdanningen, er at republikanismen dreier seg om en tradisjon for hva filosofen Isaiah Berlin kalte «positiv frihet».2 Dette stemmer ikke. Berlin skilte mellom positiv og negativ frihet, der negativ frihet er frihet «fra» noe (tvang, undertrykkelse, etc), men positiv frihet er frihet «til» noe (å skape en bedre verden, et bedre samfunn, etc) (Berlin, 1958). Berlin påpekte at positiv frihet som politisk prosjekt ofte kunne medføre statlig eller kollektiv inngripen i individets frihet til fordel for et høyere mål, og ifølge ham var «positiv frihet» dermed et potensielt farlig mål, forbundet med autoritære stater. Han erklærte: «Det er denne ‘positive’ forståelsen av frihet: ikke frihet fra, men frihet til – som for tilhengerne av den ‘negative’ forståelsen iblant innebærer lite annet enn en forførerisk forkledning for brutalt tyranni» (Berlin, 1958). Etter Berlins essay er «positiv frihet» blitt en belastet størrelse. Når en innføringsbok for lærerutdanningen hevder at republikanismen er et eksempel på slik «positiv frihet» (Solhaug 2021, 36–37), må det påpekes at dette ikke er korrekt. Definisjonen på det republikanske frihetsbegrepet er «å være uavhengig av vilkårlig makt», noe som innebærer at man ikke er utsatt for vilkårlig dominans av noe slag – det er dermed et negativt frihetsbegrep i Isaiah Berlins forstand (Skinner 2009, Pettit 2014). Men det er også grunner til å være kritisk til Berlins begrepspar – og en av dem som har kritisert skillet mellom positiv og negativ frihet meget grundig, er Quentin Skinner. I sin tiltredelsesforelesning som Regius professor ved University of Cambridge valgte han nettopp Berlins to frihetsbegrep som utgangspunkt for en presentasjon av den eldre, republikanske frihetstradisjonen.3 Skinner påpekte at Berlins begrepspar er lite gjennomtenkt: Man kan ikke skille mellom frihet til og frihet fra på den måten Berlin gjør, fordi enhver frihet alltid innebærer et element av begge deler. Er man fri til å forlate rommet, er man også fri fra å måtte bli. Er man fri til å stemme 1
2 3
En vanlig misforståelse som formidles i i flere norske bøker for lærerutdanningene, er at republikanismen dreier seg om en tradisjon for hva Isaiah Berlin kalte «positiv frihet», noe som ikke er korrekt. Se for eksempel Trond Solhaug (2021), Skolen i demokratiet. Demokratiet i skolen, Oslo: Universitetsforlaget, s.36—37. Skinners tiltredelsesforelesning ble utgitt på Cambridge University Press under tittelen Liberty before Liberalism, og er utgitt på norsk under tittelen «Et tredje begrep om frihet» i bøkene Quentin Skinner (2009), Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet, Oslo: Res Publica, og i antologien Håvard Friis Nilsen og Helge Jordheim (2014), Politisk frihet, Oslo: Res Publica.
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 14
21.12.2021 11:56
innledning
15
ved valg, er man også fri fra politisk umyndighet, osv. Men rent bortsett fra at motsetningsparet er svakt fundert, påpeker Skinner at det vesentlige ved Berlins essay er at det finnes et tredje begrep om frihet som han ikke nevner. Begrepet om frihet som uavhengighet var kan hende ukjent for Berlin, men Skinner påpeker at det også er mulig å tenke seg at Berlins frihetsbegrep kan ha vært kalibrert nøye på et tidspunkt da et vesentlig utviklingstrekk i samtiden var de britiske kolonienes krav om uavhengighet. Det manglende kjennskapet til republikanske perspektiver søker denne boken å bøte på. Den første delen av boken gir derfor først en innføring i den republikanske tradisjonen, deretter en diskusjon av republikanismen opp mot liberal teori, og endelig en oversikt over posisjoner i norsk skoledebatt om demokratisk medborgerskap. For det andre ønsker vi å gi eksempler på hvordan vi kan forstå og formidle norsk demokratisk historie og fortellingen om utviklingen av demokratisk medborgerskap i Norge bedre gjennom republikansk teori. Republikanismen får oss til å se på vår demokratihistorie med nye begreper og et nytt blikk – som egentlig er meget gammelt. Vi ser på to kjernepunkter i vår demokratihistorie, med 1814-Grunnloven og debatten om stemmerett som eksempler. For det tredje gir boken eksempler på hvordan det republikanske blikket fremdeles er aktuelt for å forstå og reflektere over aktuelle samfunns problemer i dag. Denne delen tar opp tre så forskjellige temaer som hvordan vi kan oppdra barn til å bli «digitale medborgere», mangelen på medborgerskapsidealer i pensumbøkene i økonomi og administrasjon, eller hvordan vi skal forstå det historisk konfliktfylte forholdet mellom nasjonen Norge og den samiske urbefolkningen. Et republikansk historisk perspektiv kan bidra både til bedre å forstå røttene til denne konflikten spesielt og andre lands urfolksproblematikk i lys av idealene om et samlet folk.
En detaljert oversikt over bokens bidrag Kapitlene er dels nyskrevne for denne boken og i noen tilfeller omarbeidinger av tidligere publiserte artikler. De er alle utvalgt med henblikk på å utgjøre en samlet helhetlig introduksjon til et lite diskutert tema i lærerutdanningen. I bokens første kapittel får leseren en innføring i hvordan republikansk teori gradvis ble gjenoppdaget i det 20. århundret, og hvordan man forsto at det dreide seg om en enhetlig, koherent politisk filosofi som
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 15
21.12.2021 11:56
16
innledning
ikke var «liberal». Det er en fortelling om hvordan idéhistoriske «potte skår» til slutt føyes sammen så man ser en enhetlig gjenstand (Krogh, 2010). Gjenoppdagelsen av den republikanske tradisjonen står i en særstilling i idéhistorien fordi det er ytterst sjelden man på denne måten oppdager noe nytt, eller, mer presist, gjenoppdager noe som har vært så glemt som denne tradisjonen. Å forstå republikanismen innebærer derfor en idémessig omstilling som for mange vil være uvant, og kanskje iblant irriterende fordi det bryter med vante måter å tenke på. Men samtidig byr det på mange muligheter for å fornye demokratiundervisningen. Det andre kapittelet, av Ole Henrik Borchgrevink Hansen, har et todelt mål: Han viser dels hvordan republikanismen og liberalismen tangerer hverandre, med likheter og ulikheter. Her er den liberale teoretikeren John Rawls et sentralt eksempel. Borchgrevink Hansen viser så hvordan republikanismen kan og bør være en del av bakgrunnsforståelsen i demokrati- og medborgerskapsundervisningen i skolen, og ha potensial til å fornye den. Samtidig pekes det her på punkter hvor republikanismen kan by på utfordringer og krever kritisk sans. Janicke Heldal og Emil Sætra drøfter utfordringene med demokratisk medborgerskap som et tverrfaglig tema og formål i skolen. De presenterer fire ulike perspektiver på undervisning og legitimering av demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema, og hvordan de konkret utspiller seg i undervisningen. Dette kapittelet knytter demokratiteorien konkret til de vurderingene og valgene den enkelte lærer må gjøre i undervisningen, mellom målet om å gjøre elevene til politisk informerte velgere, gi opplæring i utøvelse av demokratisk medborgerskap, sette elevene i kontakt med politiske institusjoner eller innlemme studentene i praksiser og vaner som er grunnleggende for en demokratisk livsform. Disse fire ulike perspektivene inneholder ulikheter og spenninger og ulike demokratibegreper, hvorav også republikanismen har sin klare plass. I bokens andre del gis noen eksempler på sentrale demokratiske kamper i norsk politisk historie, og hvordan de kan forstås og formidles klarere med kjennskap til republikanismen. I kapittelet om Grunnloven viser undertegnede hvordan diskusjonene på Eidsvoll kretset om nettopp de republikanske kjerneverdiene og politiske spørsmålene som var aktualisert av revolusjonene i Amerika og Frankrike. Frihet, myndighet, selvstendighet og uavhengighet var begreper som lå til grunn for en forståelse av Norges nasjonsdannelse, og i kapittelet søker jeg å vise hvordan både begrepet om frihet og uavhengighet sprang ut av en republikansk, ikke en liberal, forståelse.
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 16
21.12.2021 11:56
innledning
17
Mona Ringvej og Merethe Roos gir i sine kapitler to ulike redegjørelser for debatten om vilkårene for politisk myndighet i Norge: Hva skulle til for å oppnå politisk stemmerett og rett til medborgerskap? Mona R ingvej viser at Marcus Thrane og den tidlige arbeiderbevegelsen var nær knyttet til idealene fra grunnlovsfedrene om myndighet og uavhengighet, men reagerte på at idealene ikke omfattet flere samfunnsborgere. Vi ser gjennom hennes gjengivelse av Marcus Thranes kamp for allmenn stemmerett at språket om frihet som uavhengighet sto helt sentralt, og at han argumenterte for at retten til myndighet og politisk deltakelse måtte utvides. Organiseringen av arbeiderforeningene hadde utvidelse av stemmeretten som et klart siktemål, og den tidlige sosialismen fremstår her i republikansk språkdrakt. Ved å være organisert kunne man vinne sin uavhengighet og myndighet, ved å skape en motmakt til makten. Ringvejs kapittel viser hvordan begrepene myndighet, selvstendighet, uavhengighet og frihet på den ene siden, og tyranni, trelldom, avhengighet og umyndighet på den andre sto helt sentralt i Thranebevegelsen – og som det fremgår av denne boken, er disse begrepene i kjernen av hva vi kan kalle «det republikanske vokabularet». Om noen skulle innvende at Marcus Thrane var sosialist, og at republikanisme og sosialisme ikke er «det samme», stemmer det til dels – bortsett fra at sosialismen tydelig må sies å ha vært en variant av republikanismen, selv om den ikke var den eneste. Det poenget viser Merethe Roos i sin presentasjon av Ole Vig og Hartvig Nissen og deres argumentasjon for utvidelse av stemmeretten; også de la vekt på frihet som uavhengighet av vilkårlighet og at flere borgere måtte få ta del i den politiske myndigheten gjennom stemmeretten. Men de vektla opplysning og utdanning, og ikke politisk organisering, som grunnlag for uavhengigheten. I bokens tredje del legger vi vekt på moderne utfordringer i demokratiet og hvordan et republikansk «blikk» kan få oss til å se nye sammenhenger og kjente tema i et nytt lys. Leonora Onarheim Bergsjø viser utfordringene med vår nye digitale hverdag med sosiale medier og nye former for avhengighet og umyndiggjøring som konsekvens av ny teknologi. I et originalt grep kobler Bergsjø republikansk teori om myndighet og uavhengighet med den tyske medieforskeren Paula Bleckmanns begrep om mediemyndighet. Bergsjø viser at også i norsk skole trenger vi å tenke over grunnlaget for myndighetsutvikling i møte med de nye digitale mediene. På denne måten gir hun et vesentlig bidrag til et perspektiv på digitalt medborgerskap. Karl-Fredrik Tangen gir et eksempel
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 17
21.12.2021 11:56
18
innledning
fra et utdanningsområde i sterk vekst, både i Norge og internasjonalt: ledelse, økonomi og administrasjon – de såkalte «økadm»-fagene. Tangen undersøker samfunns- og medborgerskapsforståelsen som preger disse fagene, og de samfunnsmessige endringene som har forårsaket deres sterke vekst. Han viser at disse fagene kan sies å appellere sterkt til klassiske medborgerskapsdyder: Studentene skal gjennom studiene oppnå ledermyndighet, selvstendighet og beslutningsevne, altså bli frie borgere. Men samtidig er samfunnsperspektiver nærmest fraværende på pensum i disse fagene, og kunnskapen om demokrati, medborgerskapsetikk eller det nordiske arbeidslivet dekkes ikke. Et av utdanningsfeltene i sterkest vekst har altså minst demokrati og medborgerskapsundervisning på pensum. Dertil kommer et misforhold mellom studienes vekt på ledelse og realitetene studentene vil møte etter endt utdanning: Det er slett ikke nok lederjobber til alle, og svært mange vil bli underordnede medarbeidere innen blant annet salg – uten at de har lært noe om organisasjonsutviklingen og trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten som kjennetegner myndiggjøringen av lønnstakere i de nordiske land (Esping-Andersen, 1990). Tangen påviser her et viktig problem og spenning i en stor del av det norske utdanningsfeltet, der demokrati og medborgerskapsundervisning bør økes. Republikanismen kan bringe fram det beste i oss: offervilje og hengivenhet for fellesskapet, vilje til å yte sitt beste og plikt til å ta vare på samfunnsborgerne som ikke kan klare seg selv. Men det har vist seg i historien at republikanismen også kan bringe fram det verste i oss. Det var de mest republikansk sinnede på Eidsvoll som drev igjennom jødeparagrafen, og samene var en annen gruppe som havnet i skyggen av norske nasjonsbestrebelser. Erik S. Reinert og Anders Oskal beskriver samene som minoritet og urfolk. Forfatterne forklarer problematikken om hvordan samene og deres nomadiske kultur ikke «passet inn» i den unge norske nasjonalstaten. Her hjemme var «fremmede» etniske grupper et langt større problem enn i nabolandet Sverige; et gammelt imperium der etniske minoriteter – som de hadde hatt i Finland, Estland og Svensk P ommern – ikke ble oppfattet som så truende som samene ble det i Norge. Forfatterne legger imidlertid vekt på at de samiske idealene er de samme som republikanernes: å kjempe for uavhengighet og myndig selvstyre på egne premisser. Samlet tror vi bidragene i denne boken gir et spennende nytt perspektiv på demokrati- og medborgerskapsdebatten i norsk skole.
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 18
21.12.2021 11:56
H Å V A R D
Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori om stat, frihet, uavhengighet og myndighet. I boka drøftes teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap her til lands. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Her diskuteres det republikanske frihetsbegrepets sterke historiske betydning i Norge, så vel som hvordan det kan anvendes i forståelsen av minoriteter eller digitalt medborgerskap. Boka gir leseren innsikt i hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet vokser fram når det demokratiske medborgerskapet svikter. Målgruppa for boka er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag. Redaktør Håvard Friis Nilsen er professor, dr.philos. ved Høgskolen i Østfold.
ISBN 978-82-15-04924-3
9
788215
049243
M Y N D I G M E D B O R G E R S K A P • H ÅVA R D F R I I S N I L S E N ( R E D. )
Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. I internasjonal debatt om demokratisk medborgerskap er såkalt republikansk teori blitt en meget viktig retning, men den er bare i liten grad diskutert i Norge.
F R I I S
N I L S E N
( R E D . )
M Y N D I G M E D B O R G E R S K A P D E M O K R AT I
I
L Æ R E R U T DA N N I N G E N
