Forord Etter mer enn 50 år med medisinsk utdanning, klinisk allmennpraksis, allmennmedisinsk forskning og undervisning, er jeg, Anna Luise Kirkengen, overbevist om at medisinfagets kunnskap om mennesket ikke bare er mangelfull, men også misvisende. Det første er selvsagt; den andre påstanden bør begrunnes. Ved å karakterisere kunnskapen jeg har blitt undervist i som «misvisende», uttrykker jeg en mangeårig, daglig klinisk erfaring. Den handler om at kunnskapen ikke gjorde meg i stand til å løse svært mange av de oppgaver som er mitt fags mandat. Selv om selve kunnskapen er både omfattende og avansert, kjentes den dels ikke riktig og dels ikke rett. Den gjorde meg ikke til en god nok hjelper for mennesker som søkte mine faglige råd. Denne mangeårige, daglige erfaringen av utilstrekkelighet i mitt kliniske arbeid gjorde meg stadig mer motløs. Men enda mer gjorde den meg opprørsk. Denne boken ble et resultat av mitt opprør. Under medisinstudiet søkte jeg, Ane Brandtzæg Næss, etter en mer meningsfull og helhetlig tilnærming til medisinfaget. Jeg fant Anna Luise Kirkengen som ble min veileder til en studieoppgave. Samarbeidet vårt har etter hvert utvidet seg, og endelig fikk medisinfaget et mer menneskelig ansikt for meg. Gjennom arbeidet med denne bokens tredje, og nå fjerde, revisjon har jeg fått gleden av å dypdykke ned i et omfattende fagfelt som har potensial til å forbedre ikke bare medisinen, men også samfunnet. En økende forståelse av sammenhengene mellom barndomserfaringer og senere helse er nå i ferd med å gjøre seg gjeldende i media og samfunnsliv. Dessverre finnes fortsatt denne kunnskapen bare stykkevis og delt innad i de ulike medisinske spesialitetene, og vi har fremdeles ikke et helsevesen som virkelig erkjenner betydningen av toksisk barndomsstress for senere helserisiko, eller som rutinemessig
9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 11
07.05.2021 07:00
