Fenomener i faglig veiledning

Boken gir leseren mulighet til å oppnå større innsikt i egen praksis, og den innbyr til å utvikle og oppdage nye perspektiver i veiledningsarbeidet. Den nye utgaven bygger på Fenomener i faglig veiledning (2010) og er gjennomrevidert med fire nyskrevne kapitler.

Forfatterne representerer en faglig bredde fra blant annet psykologi, sykepleie, pedagogikk, musikkvitenskap, familieterapi og medisin.

BENGT KARLSSON er professor i psykisk helsearbeid ved

Universitetet i Sørøst-Norge. Han er godkjent faglig veileder fra Norsk Sykepleier­forbund og arbeider som veileder.

FRANK OTERHOLT er dosent i helsevitenskap ved Universitetet

i Agder. Han er godkjent faglig veileder fra Norsk Sykepleier­ forbund og arbeider med og underviser i faglig veiledning.

De øvrige forfatterne er Michael de Vibe, Esben Sandvik Tønder, Gry Bruland Vråle, Kari Vevatne, Per Jensen, Inger Ulleberg, Anne-­ Marie Aubert, Rolf Sundet, Grethe H. Bjerga og Bjørn Alterhaug.

ISBN 978-82-15-04687-7

FENOMENER I FAGLIG VEILEDNING

Forfatterne tar utgangspunkt i hvordan fenomener framtrer i faglig veiledning: Hvordan man kan beskrive dem, hvordan de ytrer seg og hvordan man kan samarbeide om fenomener som mot, improvisasjon, tilstedeværelse, makt og kropp i veiledningspraksiser.

Bengt E. Karlsson og Frank Oterholt (red.)

Denne boken skiller seg fra andre bøker om faglig veiledning ved å rette søkelys mot fenomener og ikke metoder.

Bengt E. Karlsson og Frank Oterholt (red.)

FENOMENER I FAGLIG VEILEDNING 2. utgave

FENOMENER I FAGLIG VEILEDNING

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 1

11.05.2021 17:36

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 2

11.05.2021 17:36

Bengt Karlsson og Frank Oterholt (red.)

FENOMENER I FAGLIG VEILEDNING 2. utg.

Universitetsforlaget

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 3

11.05.2021 17:36

© Universitetsforlaget 2021 1. utgave 2010 ISBN 978-82-15-04687-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,7/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 4

11.05.2021 17:36

Innhold

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Av Bengt Karlsson og Frank Oterholt Kapittel 1 Fenomennær faglig veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bengt Karlsson og Frank Oterholt Å miste meg selv som veileder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fenomener i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noe viser seg som noe for noen – til saken selv . . . . . . . . . . . . . .

Om å stole på erfaringen som kunnskapskilde . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeidende relasjoner og dialogiske samtaler i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Erfaringen, kroppen, fokuset, dialogen og situasjonen . . . . . . . .

Noen inspirerende spørsmål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En foreløpig avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 Tilstedeværelse i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Michael de Vibe Mitt utgangspunkt for å skrive om emnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilstedeværelse som fenomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individuell tilstedeværelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Effekten av tilstedeværelse for en selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Effekten av tilstedeværelse i vårt møte med andre . . . . . . . . . . . .

Tilstedeværelse og nåøyeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 5

15 16 18 18 20 22 23 25 28

29 29 29 31 32 32 33 35

11.05.2021 17:36

6

Innhold

Tilstedeværelsens implisitte natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilstedeværelsens betydning for forståelsen av hva veiledning er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilstedeværelsens betydning for veileder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilstedeværelsens betydning for den som veiledes . . . . . . . . . . . .

Trening i tilstedeværelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 Resonans i vejledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Esben Tønder Resonans som et relationelt fænomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resonans forstået som svarrelationer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resonansakser og det gode match . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resonansfølsomhed – musiske dyder i et undringsfællesskab . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Afstemthed i forhold til jeg-siden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Afstemthed i forhold til du-siden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Modet til at stå i det åbne og improvisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resonansrummet – den fælles optagethed af sagen . . . . . . . . . . .

Afsluttende (bæredygtigheds-)perspektiver på det åbne resonansrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

37 39 40 40 41 42

43 44 45 47 48 49 50 52 53 54

Kapittel 4 Å bli gjenkjent – om trøst og lindring i veiledning . . . . . . . . . . . . . 57 Gry Bruland Vråle Trøst og lindring er en personlig opplevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 En fortelling fra egen klinisk praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Å arbeide med berørte kolleger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Hva kan skape trøst og lindring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Veileder sitt behov for å gi trøst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Liknelser, humor, metaforer og litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 6

11.05.2021 17:36

Innhold

Kapittel 5 Fenomenet mot og modige møter i faglig veiledning . . . . . . . . . .

Frank Oterholt Noen filosofers tanker om motet og modige møter . . . . . . . . . . .

Motets vesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Modige møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historien om Liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen tanker om Livs historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veileders møte med Liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kan modige møter frigjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem er helten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om dumdristighet og feighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om overbevisning og tvil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan kan en forstå motet og modige møter i en veiledningskontekst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Improvisasjon i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bjørn Alterhaug Improvisasjon og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Improvisasjon og etymologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledning, teori og improvisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klassisk veiledning – narrativ veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det improviserte, øyeblikket og det etiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gylne øyeblikk, utfordringer og ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . .

Timing, situasjonsfornemmelse og uvitenhet . . . . . . . . . . . . . . . . Økologi, jazzimprovisasjon og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledning, uvitenhet, lidenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avsluttende ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

70 70 71 72 73 74 76 77 79 80 80 82

84 85 85 86 87 88 90 91 92 92 94 95

Kapittel 7 Undertekst i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Per Jensen og Inger Ulleberg Ramme som veiviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Metakommunikasjon som forståelsesramme . . . . . . . . . . . . . . . . 100

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 7

11.05.2021 17:36

8

Innhold

Analog kommunikasjon som metakommunikasjon . . . . . . . . . .

Hva skal vi snakke om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å undersøke det vi lykkes med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strukturell metakommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metodene og arbeidsmåtene vi velger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kongruens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Intersubjektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 8 Oppmerksomhet overfor egen kropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anne-Marie Aubert Fortellinger som formidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvis kroppen min kunne snakke, da ville den si … . . . . . . . . . . .

Fra veiledningspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Så feil kan man ta … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hodepinen som forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jeg gruegleder meg … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plassering i rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rotasjoner og diagonaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hente kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vandrende veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 9 Møte mellom mennesker som grunnlag for veiledning – etikk og betydningsfulle ­fenomener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grethe Heidi Bjerga Teoretisk forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etisk grunnlag for møtet i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etos – en indre etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møtets etiske grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I møtet skapes et rom for veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nærvær, gjenkjennelse og gjensidighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Varhet og tilbakeholdenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 8

101 102 104 105 106 107 108 110

111 114 114 117 117 118 119 119 120 121 122 124

126 127 128 129 130 133 134 135 137

11.05.2021 17:36

Innhold

9

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Avsluttende spørsmål og øvelser til refleksjon: . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 10 «Å få smake på det» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om bruk av emosjonell og følelsesmessig transport i veiledning Rolf Sundet Utfordrende funn i veiledning og psykoterapi – et tankeeksperiment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det virksomme i terapi som fokus i veiledning . . . . . . . . . . . . . . .

Følelsers og emosjoners rolle i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra overføring/motoverføring til emosjonell og ­følelsesmessig transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra avvisning til empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan forstå forholdet mellom emosjonell og ­følelsesmessig transport, veiledning og utfall i terapi? . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 11 Fenomenet makt i faglig veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kari Vevatne Første veiledningshistorie: Lisa og Inger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre veiledningshistorie: Anders og Ine . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Maktformer, disiplinering og maktutøvelse i totale institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Disiplinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Maktutøvelse i de totale institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En diskusjon av første veiledningshistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En diskusjon av andre veiledningshistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

140

141 142 143 145 147 149 152

153 155 156 158 159 161 162 164 166

Forfatterpresentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 9

11.05.2021 17:36

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 10

11.05.2021 17:36

Introduksjon AV BENGT KARLSSON OG FRANK OTERHOLT

Redaktørene av denne boken diskuterte i 2010 mulighetene for å sette i gang et arbeid med en bok omkring faglig veiledning. Det hele begynte på en liten, hyggelig og brun kafé i København en sen kveldstime. Vi var enige om to forhold: Vi ønsket å lage en bok som var tverrfaglig basert – altså at ulike skribenter med ulik fagbakgrunn ble invitert til å skrive.

Det andre vi var enige om, var å skrive om fenomener i veiledning og ikke metoder.

Vårt ønske var å starte nedenfra, altså med ulike fenomener som vi og andre har erfart i veiledning – og fokusere disse; hvilke er de, hvordan kan de erfares og beskrives, og hvordan kan vi samarbeide om disse fenomenene i veiledning. Det er forskjell på å erfare og beskrive f.eks. anerkjennelse i veiledning og å bruke «metoder» for anerkjennelse som lytting, bekreftelse og forståelse. Det betyr ikke at disse «metodene» er uviktige eller unyttige – vi ønsker bare å gå den andre veien: fra fenomenet via beskrivelser av erfaringer (eller omvendt) og til, eventuelt langt ute i arbeidet, metoder eller verktøy som kan brukes i faglig veiledning eller i andre sammenhenger.

Kort oppsummert: Boken kom ut i 2010 og ble også senere oversatt til dansk. Den er blitt kjøpt og lest. I denne utgaven er det det samme fokus på fenomener. Noen kapitler er nye, andre er nyskrevet og revidert. Hensikten med boken står fast: å ta tak i erfarte fenomener slik de viser seg, samt å beskrive dem slik de ulike forfatterne har erfart dem i faglig veiledning. Vi tenker at det å beskrive en erfaring er å beskrive noe nedenfra eller innenfra. Det er personen som har gjort erfaringer, som forsøker å beskrive dem. I denne sammenhengen gjennom ord som

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 11

11.05.2021 17:36

12

Bengt Karlsson og Frank Oterholt

fremstilles i en tekst. Andre erfaringer kan uttrykke seg som kroppslige fenomener som ikke lar seg uttrykke med ord, eller som kan bli borte når vi forsøker å uttrykke dem med ord.

Vi ønsker at boken kan gi plass til denne erfaringsbaserte kunnskapen i faglig veiledning som lar seg uttrykke både språklig og kroppslig. Utgangspunktet for denne kunnskapen er at den er basert i erfaringen og i det levde livet slik det leves og oppleves i faglig veiledning. Vi ønsker å gi kraft til beskrivelsene innenfra og styrke arbeidet med å løfte frem illustrasjoner på ulike fenomener som er til stede og lever, både skjult og åpent, i veiledning. Vi tenker at arbeidet med å løfte frem beskrivelsene av fenomenene selv kan være nyttig av flere grunner. Viktigst er at det kan gi folk som arbeider med faglig veiledning, en tillit til eget arbeid.

Det å stole på egne og andres erfaringer er like viktig som å arbeide etter bestemte modeller eller metoder som er utviklet primært som teoretiske abstraksjoner langt fra en praksis som kalles faglig veiledning. Det kan se ut som om faglige veiledere, som mange fagfolk, tenderer til å bli opptatt av metodetyranniet. Ofte kan personer som går i faglig veiledning, ta imot og underordne seg disse metodene. Vår erfaring er at fokuset og opptattheten av metodene kan skygge for det faglige innholdet og relasjonene som er i og på spill i en veiledningssammenheng.

Artikkelen «Et samarbeid – av noen kalt veiledning» av Tom ­Andersen (1999) illustrerer vårt andre hovedpoeng med boken: Veiledning er, på lik linje med terapi, undervisning, forskning m.m., et samarbeid. Det er to eller flere personer som skal gjøre «noe» sammen. Dette «noe» henger sammen med hvordan de som inngår i dette arbeidet, tenker om hverandre, og slik det folder seg ut i konkrete væremåter i samarbeidet. Følgelig får dette samarbeidet en retning, for eksempel om veileder tenker om seg selv som ekspert på både innhold og form. Slik vi tenker, kan dette gi en subjekt–objekt-relasjon hvor veileder kan komme til å bruke spesielle metoder for å instruere og dirigere veisøker i en bestemt retning. Hans Skjervheim (1996) viser til det han kaller for en treleddet relasjon som forutsetning for å kunne etablere en likeverdig og samarbeidende relasjon. De ulike personene som inngår i en relasjon, må tenke og erfare seg selv som subjekter. Videre må de inngå i en subjekt–subjekt-relasjon, og til sist må de ha en konkret sak de ønsker å samarbeide om. Skjervheim hevder at i det øyeblikket en av partene forlater saken selv, for eksempel

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 12

11.05.2021 17:36

Introduksjon

13

ved å fokusere på instruktive metoder, endres relasjonen til et subjekt– objekt-forhold hvor den ene parten objektiviserer den andre ved å insistere på sitt subjektive herredømme og forsøk på å kontrollere den andre.

Tom Andersen skriver om hvordan vi kan både forføres og forhekses av ord og språk. Når vi sier at noe «er», kan vi komme til å tenke at noe er slik for alltid og ikke ses i relasjon til de sammenhenger noe «er».

Andersen antyder at man kan bruke «viser seg som» for å understreke at dette «noe» endrer seg og ikke lar seg holde fast. Videre at det er knyttet til i hvilken kontekst «noe» viser seg som «noe». Lidenskap i en kjærlighetsrelasjon kan vise seg forskjellig fra den lidenskap noen (alle?) har i relasjon til sitt fotballag. Det andre poenget er om ALT kan la seg uttrykke språklig. For oss er det viktig å understreke at denne boken er et forsøk på både å la erfaringer finne sitt språklige uttrykk og samtidig erkjenne at ikke alt – kanskje bare en mindre del av våre erfaringer – lar seg uttrykke gjennom språket. Den østerrikske filosofen Wittgenstein (2010) skal ha uttrykt at «Språket er kanskje det beste hjelpemiddelet vi har til å redusere antallet misforståelser».

Midt i dette dilemmaet står denne boken og dens prosjekt. Vi ønsker å løfte frem ulike veilederes erfaringer og be dem om å artikulere disse erfaringene språklig. Nettopp dette ønsket om språkliggjøring kan få oss – og deg som leser – til å tenke at nå, nå er fenomenet modighet eller tilstedeværelse i faglig veiledning beskrevet eller «fanget språklig». Det er slik det er. Det er det jo ikke. Det er erfart og beskrevet i en sammenheng, og det kan komme til å vise seg slik igjen og i andre sammenhenger annerledes, med andre dimensjoner og uttrykk i sine fremtredelsesformer. Sagt på en annen måte: Målsettingen med boken er ikke å utvikle karakteristika eller allmenne kjennetegn på fenomener som omtales i de ulike kapitlene. Det er erfarte beskrivelser slik de «viser seg» i en spesiell kontekst – i denne sammenhengen faglig veiledning.

På samme måte som i faglig veiledning oppstår og utvikles det, forhåpentlig, et undringsfellesskap i møtet mellom tekstene i denne boken og deg som leser. Vårt ønske er at du som leser kan inviteres til å møte teksten som et subjekt, en person som har sine erfaringer fra faglig veiledning eller fra andre sammenhenger hvor personer forsøker å samarbeide med hverandre. Vi håper at de ulike tekstene skal utgjøre en forskjell som gjør en forskjell; noe som inspirerer, noe som gir deg mot og tillit til

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 13

11.05.2021 17:36

14

Bengt Karlsson og Frank Oterholt

egen erfaringsbasert kunnskap. Og, ikke minst, mot til å prøve ut andre, nye, gamle, uventede, ureflekterte og overraskende måter å inngå i og å utvikle samarbeidsrelasjoner i faglig veiledning. Vi ønsker å løfte frem beskrivelser av fenomenene og brette dem ut. Oversettelsen gjøres av deg som leser. Det samme gjelder inspirasjonen og utvidelsen av egen forståelse av og arbeid med faglig veiledning.

Det er på sin plass å takke. Takk til forlagsredaktør Mariann Bakken, som oppfordret oss og ga oss mot til å lage en ny og revidert bok. En stor takk til vår venninne Gitte på City Pub i København, som lot oss sitte i de små timer og diskutere høylytt om de viktigste ting i verden på f: fenomenologi, fotball og fellesskap. Den største takken går til alle forfatterne vi har invitert til å skrive. De sa ja, uten å vite at det å skrive slik vi inviterte til, ikke skulle bli lett. Tusen takk! Vi er evig takknemlig til dere for at dere har mot og pågangsvilje til å skrive om fenomenene fenomennærhet, mot, tilstedeværelse, trøst og lindring, improvisasjon, medleverskap, resonans, makt, språk og ord, kropp og menneskemøter.

Oslo, 8. mars 2021 Bengt Karlsson og Frank Oterholt

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 14

11.05.2021 17:36

Kapittel 1

Fenomennær faglig veiledning BENGT KARLSSON OG FRANK OTERHOLT

«Jeg er opptatt av erkjennelse som erfaring. For å erfare noe må du la det skje med deg, lesningen skal være en hendelse du går inn i», skriver forfatter Hanne Ørstavik (2014). Slik tenker jeg om faglig veiledning også. For å kunne erfare veiledning må jeg la veiledningen ta tak i meg, la den berøre og bevege meg. Veiledningen er en hendelse, en situasjon, en relasjon, en stemning, et uttrykk, et inntrykk, et øyeblikk som jeg går inn i – slik den eller det er og viser seg som. Falk og Torp (1996) viser til at ordet erfaring er utledet av det tyske ordet «erfahren», som igjen er en utledet form av verbet «ervaren», som betyr å reise igjennom eller å utforske. «Erfahren» henspeiler på betydningen av å erfare som å være bevandret. Norsk synonymordbok (1986) fremholder at det å erfare er å få kjennskap til, få vite, komme under nyss med, fornemme og lære å kjenne. Det hevdes videre at erfaring henspeiler på autoritet, klokskap, livs- og menneskekunnskap og modenhet. Å erfare innebærer å utforske og undersøke i den hensikt å være bevandret. Bevandringen bidrar til å gi personen en spesiell form for autoritet og klokskap i relasjon til livs- og menneskekunnskap. I erfaringen ligger det en erkjennelse av at det nettopp er vandringen og utforskningen som gjør at en person kan erverve livs- og menneskekunnskap. Erfaringsbasert kunnskap gir en person kunnskap om det å være menneske i livet og om den verden livet leves i. Faglig veiledning er en aktivitet som illustrerer dette meget godt – vi lærer om oss selv, andre og hvordan vi samspiller med den faglige verden vi alle er en del av.

I dette kapittelet beskriver jeg hva jeg tenker fenomennær faglig veiledning kan være. Jeg vet ikke om det er det dette fenomenet skal eller

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 15

11.05.2021 17:36

16

Bengt Karlsson og Frank Oterholt

kan kalles. Kanskje vil alle filosofene heve øyenbrynene over begrepet, og at jeg bruker det «feil». Det får jeg leve med. Kapittelet vil ta for seg min erfaringsbaserte kunnskap som faglig veileder. Jeg vil først beskrive en avgjørende og overskridende erfaring med å miste meg selv som veileder. Hellesnes (1988) beskriver en overskridende erfaring som en erfaring som ikke lar seg forutsi eller kontrollere. Det eller den bare skjer. En overskridende erfaring sprenger rammene for det jeg allerede har tenkt, forstått eller følt. Min overskridende erfaring vil jeg bruke til å utlegge ulike erfarte fenomener i veiledning som kan bringe oss til «saken selv».

Avslutningsvis vil jeg fremheve erfaringen som kunnskapskilde.

Å miste meg selv som veileder I en periode var jeg veldig inspirert og opptatt av system- og kommunikasjonsteori. Jeg både leste om og undersøkte hvordan man arbeidet med dette teoretiske perspektivet i praksis. Jeg fant at innen systemisk familieterapi var det mange interessante praksiser som hadde utviklet seg. Jeg leste en artikkel av den canadiske familieterapeuten Karl Tomm (2013). Artikkelen tok for seg ulike måter å stille spørsmål på i møte med en familie. De ulike spørsmålsformene, lineære, strategiske, sirkulære og refleksive, kunne velges alt avhengig av hva terapeuten ønsket å fokusere av informasjon omkring et fenomen i møtet med den aktuelle familien.

Spørsmålene ville også på ulike måter involvere og beskrive relasjoner mellom de ulike familiemedlemmene. Jeg tolket artikkelen slik at det var sirkulære og refleksive spørsmål som kunne løfte frem, beskrive og tolke relasjoner best i et familiesystem.

Jeg var svært inspirert av artikkelen. Jeg ønsket å arbeide med denne måten å stille spørsmål på i en faglig veiledningsgruppe som jeg, på det tidspunktet, samarbeidet med. Under et møte i veiledningsgruppen inviterte jeg med en god kollega som var langt mer erfaren som veileder enn meg og særlig i den systemteoretiske tradisjonen. Gruppen aksepterte at min kollega satt bak et enveisspeil og så på. Veiledningen startet opp, og vi begynte å arbeide sammen. Jeg hadde en bestemt oppfatning av at de beste eller riktigste spørsmålene å stille var de sirkulære og refleksive. Jeg arbeidet hardt for å stille disse spørsmålene i veiledningen. Jeg opplevde

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 16

11.05.2021 17:36

1 Fenomennær faglig veiledning

17

på ingen måte at jeg fikk det til. Særlig de sirkulære spørsmålene var vanskelige. De skulle inneholde elementer som beskrev både relasjoner og tanker om hvordan veisøkeren trodde andre tenkte om saken. Jeg fikk det ikke til. Det ga meg ingen grunn til å stoppe. Inntil jeg plutselig gjorde en kroppslig og overskridende erfaring. Jeg følte at jeg og kroppen min svevde utenfor rommet hvor veiledningen foregikk. Jeg var ikke til stede i samtalen. Jeg hørte ikke hva folk sa. Jeg bare så at munnene deres beveget seg. Jeg bare fokuserte på hva jeg skulle si neste gang, eller hvordan jeg skulle stille det neste «riktige» spørsmålet. Det var en kroppslig og ubehagelig opplevelse av å miste meg selv og min tilstedeværelse i samtalen og i veiledningsgruppen. Jeg tenker at mitt kroppslige ubehag kan minne om det Tom Andersen (1987) beskriver som grunnlaget for å utvikle reflekterende prosesser og team. Andersen viser til at han og hans kolleger opplevde et sterkt kroppslig og følelsesmessig ubehag ved å snakke om familien og dens medlemmer når de ikke var til stede. Det førte til at de inviterte familien inn sammen med teamet når de diskuterte hvordan teamet forsto familien, og hva de tenkte kunne være til hjelp. Andersen beskriver at denne arbeidsmåten ledet til en opplevelse av faglig frihet og en personlig vennlighet i samarbeidet med familier.

Min opplevelse av kroppslig ubehag av å miste meg selv ble en overskridende erfaring på flere måter. For det første gleden og nytten av å miste seg selv i form av et kroppslig og mentalt fravær av tilstedeværelse (se også kapittel 2 og 8). For det andre snudde erfaringen min helt om på forholdet mellom teori og praksis og ikke minst troen på å arbeide etter spesifikke metoder i veiledning. Til det første først. Det jeg erfarte og erkjente, i veiledningstimen, ga meg der og da en fantastisk mulighet til å gå videre både i samtalen med gruppen og i mitt eget arbeid som veileder. Erkjennelsen og erfaringen av manglende tilstedeværelse hjalp meg til å komme tilbake. Jeg ble nærværende og følte at jeg var i kontakt med gruppen og med meg selv. Jeg opplevde å bli fysisk jordet gjennom at kroppen min satte seg godt til rette i stolen, og jeg hørte meg selv si: «Jeg beklager, men jeg har ikke vært til stede i veiledningen så langt. Jeg har bare vært opptatt av meg selv og ikke dere. Kan vi starte om igjen?»

Veiledningsgruppen var svært vennligsinnet og forstående; vi startet på nytt.

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 17

11.05.2021 17:36

18

Bengt Karlsson og Frank Oterholt

Fenomener i veiledning Det andre elementet i erkjennelsen av den overskridende erfaringen var knyttet til forholdet mellom teori og praksis og troen på spesifikke metoder i veiledningssamarbeidet. Da jeg startet min utdanning som veileder, var det veldig viktig å si hva veiledning IKKE var. Det var ikke terapi, konsultasjon, sjelesorg, rådgivning, undervisning eller noen annet i disse gatene. Det paradoksale var at når det ble henvist til teori, og særlig metodeteori, var det nettopp de overstående områdene det ble referert til. Ulike terapeutiske retninger som gestaltterapi, familieterapi, psykoterapi og kunst- og uttrykksterapi har betydd mye for forståelsen av veiledning og de metodene som brukes i veiledning. Jeg vil tenke at det var nettopp de områdene vi sa veiledning ikke handlet om, som var sentrale inspirasjonskilder. Metodisk har dette gitt mange utslag som at vi skal sitte i ring, uten bord, invitere til en runde blant deltakerne innledningsvis, samt bruken av ulike metoder for å fremme refleksjon og dialog. Jeg tenker nå at det er vanskelig å gi en klar avgrensning av hva veiledning er og ikke. Jeg er mer opptatt av å undersøke det som skjer og viser seg i veiledningen – de praksiser som etableres og utvikles. Slik kan vi kanskje få en forståelse av fenomenet veiledning ved å undersøke de konkrete praksiser og fenomener som viser seg i det vi kaller veiledning.

Jeg tror det vil gi rom for erfaringer som kunnskapskilde. Erkjennelsen av den erfaringsbaserte kunnskapen kan gi oss mot og evne til å stole på og utforske ulike fenomener slik de konkret viser seg for oss i veiledning.

Noe viser seg som noe for noen – til saken selv Dette kapittelet heter «Fenomennær faglig veiledning». Begrepet fenomennær vil unektelig peke mot den fenomenologiske bevegelsen. Den fenomenologiske bevegelsen består av mange navn og mange ulike tradisjoner og retninger. Et felles grunnlag for det fenomenologiske perspektivet er vektleggingen av erfaringen som et selvstendig erkjennelsesgrunnlag. Fenomenologien hevder at den verden som trer frem for oss, det være seg i vår persepsjon, i våre praktiske gjøremål eller i vitenskapelige analyser, er den eneste virkelige verden. Å påstå at det skulle eksistere en

9788215046877_Karlsson og Oterholt_Fenomener i faglig veiledning.indd 18

11.05.2021 17:36

Boken gir leseren mulighet til å oppnå større innsikt i egen praksis, og den innbyr til å utvikle og oppdage nye perspektiver i veiledningsarbeidet. Den nye utgaven bygger på Fenomener i faglig veiledning (2010) og er gjennomrevidert med fire nyskrevne kapitler.

Forfatterne representerer en faglig bredde fra blant annet psykologi, sykepleie, pedagogikk, musikkvitenskap, familieterapi og medisin.

BENGT KARLSSON er professor i psykisk helsearbeid ved

Universitetet i Sørøst-Norge. Han er godkjent faglig veileder fra Norsk Sykepleier­forbund og arbeider som veileder.

FRANK OTERHOLT er dosent i helsevitenskap ved Universitetet

i Agder. Han er godkjent faglig veileder fra Norsk Sykepleier­ forbund og arbeider med og underviser i faglig veiledning.

De øvrige forfatterne er Michael de Vibe, Esben Sandvik Tønder, Gry Bruland Vråle, Kari Vevatne, Per Jensen, Inger Ulleberg, Anne-­ Marie Aubert, Rolf Sundet, Grethe H. Bjerga og Bjørn Alterhaug.

ISBN 978-82-15-04687-7

FENOMENER I FAGLIG VEILEDNING

Forfatterne tar utgangspunkt i hvordan fenomener framtrer i faglig veiledning: Hvordan man kan beskrive dem, hvordan de ytrer seg og hvordan man kan samarbeide om fenomener som mot, improvisasjon, tilstedeværelse, makt og kropp i veiledningspraksiser.

Bengt E. Karlsson og Frank Oterholt (red.)

Denne boken skiller seg fra andre bøker om faglig veiledning ved å rette søkelys mot fenomener og ikke metoder.

Bengt E. Karlsson og Frank Oterholt (red.)

FENOMENER I FAGLIG VEILEDNING 2. utgave