Hva er sosiologi by Universitetsforlaget

23 hva er

hva er

hva er SOSIOLOGI Pål Repstad

2. utgave

hva er SOSIOLOGI er en engasjerende og kritisk introduksjon til faget og dets mange retninger. Hva kan sosiologien lære oss om hvordan folk forholder seg til hverandre, og hva er sosiologiens rolle i dagens samfunn? Denne utgaven er gjennomgående oppdatert og inneholder nytt og revidert stoff om forholdet mellom sosiologi og andre vitenskaper, om nyere klasseanalyse og om forholdet mellom klasse, kjønn og etnisitet.

SOSIOLOGI

Hvilke spørsmål prøver sosiologer å finne svar på – og hvorfor? Hvordan arbeider de?

Pål Repstad er professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder og har nær femti år bak seg som forsker på religiøse endringer. Fagbøker av ham er oversatt til sju språk. Han er æresdoktor ved Uppsala Universitet.

Pål Repstad

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

isbn 978-82-15-04650-1

788215

046501

9788215046501_omslag.indd Alle sider

21.04.2022 08:23

hva er sosiologi

har utkommet:

hva er ANGST hva er ANTIKKEN hva er ARKITEKTUR hva er AVHENGIGHET hva er BARNEVERN hva er BIOLOGI hva er BUDDHISME hva er DØDEN hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FELLESSKAP hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er en FLYKTNING hva er FOLKERETT hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er GLOBALHISTORIE hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HJERNEN hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er HUMOR hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTELLIGENS hva er INTERNASJONAL POLITIKK hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KONSERVATISME hva er KONSPIRASJONSTEORIER

hva er KOSMOS hva er KREATIVITET hva er KRIG hva er KRIMINALITET hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er METAFYSIKK hva er MIDDELALDEREN hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PENGER hva er POLITI hva er PROTESTANTISME hva er PSYKOLOGI hva er RASISME hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er en ROMAN hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er STATSVITENSKAP hva er TID hva er TILLIT hva er YOGA hva er YTRINGSFRIHET hva er ØKOLOGI

www.hvaer.no

Pål Repstad

hva er SOSIOLOGI 2. utgave

universitetsforlaget

© 2. utgave Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2007 ISBN 978-82-15-04650-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Forfatterfoto: Universitetet i Agder Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: 07 Media – www.07.no Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 80 g Munken Print White 1,5

Innhold forord 5 kapittel 1 Å definere sosiologi 9 kapittel 2 Sosiologi ovenfra 38 kapittel 3 Sosiologi nedenfra 95 kapittel 4 Å kople mennesker og samfunnsordninger 119 kapittel 5 Sosiologien i samfunnet 131 videre lesning 149 litteratur 152 noter 156 register 157

Forord Da jeg var sju år gammel, flyttet vi fra Søgne, en sørlandsbygd mellom Kristiansand og Mandal, til det atskillig mer værharde fiskeværet Havøysund i Finnmark. Jeg rakk fjorten dager på folkeskolen i Søgne før flyttelasset gikk. Livet i Havøysund bød på nye utfordringer. Dette var i 1954, og sporene fra krigen var fremdeles synlige i Finnmark. Levestandarden var lavere, møblene færre. Det var en utfordring å finne nye venner, og jeg la om dialekten så fort jeg kunne. Det ble med ett års lærerpost for min far før vi flyttet tilbake til Søgne og tok opp alle de gamle trådene der: folkeskolen, gjensyn med gamle venner, samvær med tallrike slektninger. Siden har jeg lært mye om at muntlige kilder om fortida ikke alltid er like pålitelige. Men jeg tror likevel at året i Finnmark bidro til at jeg ble samfunnsforsker. Tretten år før jeg leste meg til hvem Eilert Sundt og Émile Durkheim var, var jeg travelt opptatt med komparativ metode. Sammenlikning ble en sport: Sånn snakket de i Havøysund, sånn i Søgne. I Søgne var handelslaget mindre besøkt enn kooperativet i Havøysund, og hvorfor var det nå slik? Sammenlikningene ga opphav til mye undring – over spørsmål jeg ikke hadde kunnet formulere før oppholdet i Finnmark. Søgne på 1950- og 1960-tallet var ei bygd der et kulturkonservativt sørlandsvenstre og kristelige organisasjoner sto sterkt. Dermed ble jeg sosialisert inn i en ganske individualistisk presta-

hva er sosiologi

sjonsetikk: Om du gjør det bra på skolen og ellers oppfører deg sånn noenlunde bra, vil det gå deg godt, og du bidrar til samfunnets allmenne velferd. Det er først og fremst deg selv det kommer an på. Biografien videre er ikke så særegen for nordmenn født inn i en funksjonærfamilie i 1947. Jeg dro til Oslo for å studere i 1966, og møtte snart både i fag og kantine en marxistisk teori om klassestrukturer som former livsløp, livssjanser og samfunnsutvikling. Denne intellektuelle frontkollisjonen mellom oppvekstideologi og studentmarxisme ble inspirasjonen til en sterk sosiologisk interesse for å sette søkelys på samspillet mellom menneskers handlefrihet og samfunnsordningenes formende kraft. Bøkene i hva er-serien skal ifølge oppskriften ha en noe mer personlig utforming enn tradisjonelle lærebøker. Det er jeg glad for, for det betyr at jeg ikke kan avkreves en heldekkende gjennomgang av sosiologiske teorier og teoretikere. Et begrenset format i bokserien setter meg i noen kniper når det gjelder prioritering, men gir samtidig frihet til å gjøre noen personlige valg av stoff, siden det uansett ikke er mulig å få plass til alle retninger og sosiologer som kunne fortjene det. Det som sies om sosiologisk teori og metode er smakebiter, ikke hele måltidet. Men forhåpentligvis gir smakebitene appetitt på mer. Jeg har gjort et grep der jeg sorterer sosiologien i to hovedtilnærmingsmåter, en «ovenfra» der analysen begynner med hvordan samfunnsordningene preger menneskene, og en «nedenfra» der menneskene bygger opp samfunnet. Både dette grepet og andre deler av boka gjør meg ganske sårbar for kritikk om å forenkle. Jeg har bare én ting å si til mitt forsvar. Boka er primært skrevet for mennesker som er nysgjerrige på hva sosiologi er. Om noen i denne kategorien får lyst til å stifte nærmere bekjentskap med sosiologien som fag, er min hensikt med boka oppnådd. Jeg ber også om å bli trodd når jeg sier at jeg synes det er fint om

forord

noen av disse leserne etter hvert vil synes at denne boka er i enkleste laget. Dette er en innføringsbok, og derfor har jeg vært noe tilbakeholden med å gi litteraturreferanser underveis. Direkte sitater og konkrete gjengivelser har selvsagt blitt forsynt med kilder i parentes, men for ikke å tynge teksten for mye har jeg ikke alltid gitt henvisninger til mer generell informasjon om de sosiologene som omtales. Lesere som ønsker å stifte nærmere bekjentskap med bestemte sosiologer, kan få hjelp i lista over videre lesning bak i boka. Den første utgaven av denne boka kom i 2007. Femten år senere er det selvsagt behov for noen oppdateringer. Norge og andre samfunn endrer seg over tid, slik at konkrete forskningsresultater stadig må oppdateres. Men siden denne boka handler mer om sosiologiske perspektiver enn om sosiologiske samtidsbeskrivelser, har jeg kunnet la mye stå uforandret. Perspektivene er mer stabile enn de empiriske sosiologiske analysene. Likevel har jeg også ajourført noen fagdiskusjoner og ført inn noe nytt teoristoff. For å beholde bokas overkommelige format har jeg strammet inn språket noe der hvor jeg ser jeg har vært for pratsom. Jeg har undervist i sosiologi i snart femti år, og har mye å takke studenter og kolleger for når det gjelder stoffutvalg, eksempler og i det hele tatt tilrettelegging av sosiologi for begynnere. Til denne revisjonen har jeg fått nyttige konkrete innspill fra folk i Universitetsforlaget, særlig forlagsredaktør Jenny Holmsen og tidsskriftsansvarlig og sosiolog Pål Csaszni Halvorsen. Pål Repstad

kapittel 1

Å definere sosiologi I stedet for en kjapp definisjon Hva kjennetegner sosiologi? I en klassisk norsk innføringsbok i faget fra 1979, Sosiologi 1. Sosialt samspill, drøfter Vilhelm Aubert – en nestor i norsk sosiologi – mulighetene for å definere sosiologi etter hvilke yrker sosiologene går inn i, etter hvilke metoder for datainnsamling de bruker, etter hvilket emne de studerer, og til sist etter hvilke begreper og tilnærmingsmåter sosiologene bruker. Han blir stående ved det siste alternativet. Boka er gammel, men Auberts resonnementer holder fremdeles, mener jeg. La oss se nærmere på disse mulighetene for å definere sosiologi, delvis basert på momenter fra Aubert. Medisin som fag kan defineres etter sin praktiske målsetting, slik den utøves i legeyrket – å helbrede og lindre sykdom. Kan en på samme måte definere sosiologien etter hva sosiologer gjør i yrkeslivet? Nei, sier Aubert. Det har ikke felt seg ut noen bestemte oppgaver i arbeidslivet som i hovedsak fylles av sosiologer. Mange sosiologer får seg arbeid ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Nå fins det sosiologistudier på doktorgradsnivå ved flere universiteter i Norge. Dessuten finner vi sosio-

hva er sosiologi

logistudier på lavere nivå ved flere høgskoler, og sosiologer er ansatt som bidragsytere i profesjonsutdanninger, særlig i kultur-, helse- og sosialsektoren. Også videregående skole har i større grad tatt imot sosiologer, i takt med endringer i fagplaner som gir større rom for samfunnsfag. Ellers har en del sosiologer fått arbeid som organisasjonskonsulenter i privat og offentlig sektor. Deres oppgave er å forbedre samarbeid, trivsel og effektivitet ved å analysere og foreslå endringer i organisatoriske forhold. Men totalt sett er det ikke hensiktsmessig å definere sosiologi etter yrke. Sosiologer er spredt på ulike yrker, og det er heller ikke slik at bestemte yrker (bortsett fra akademiske stillinger i sosiologi) krever formell sosiologisk kompetanse. I dagliglivet forbinder mange sosiologi med et sett av metoder for å samle inn data, særlig meningsmålinger. Men heller ikke dette gir noen god definisjon. Utvalgsteknikker for å danne representative utvalg, utforming av spørreskjemaer og statistisk behandling av svarene er ikke noe spesifikt for sosiologien. Dette er allmenne verktøy, som brukes av andre samfunnsvitere, arkitekter, ingeniører, markedsførere og så videre. Statistisk databehandling er også en svært vanlig metode i naturvitenskapene. Kan vi definere sosiologien etter dens emne? Det gjør vi for eksempel når det gjelder statsvitenskapen eller pedagogikken. Vi sier at statsvitenskap er studiet av emnet politikk, og at pedagogikk er studiet av utdanning og oppdragelse. Enkelte har på liknende vis definert sosiologien som studiet av samfunnet. Det er ikke galt, men det er ikke presist nok. Det avgrenser ikke sosiologien klart nok mot andre fag, eksempelvis historie, som også er en vitenskap om samfunnet. Det Aubert blir stående ved, er å definere sosiologien etter dens tilnærmingsmåte og begrepsapparat. Alt samfunnsliv kan studeres ved hjelp av sosiologiske begreper. Noen slike sosiologiske nøkkelbegreper er rolle, organisasjon, makt, kultur og lag-

1 å definere sosiologi

deling. Det fins mange flere, og det er ikke full enighet blant sosiologer om hvilke som er mest fruktbare. Å definere sosiologien på denne måten gir ikke så mye innsikt i første omgang. Det er som å si at en må lese en og helst flere innføringsbøker i sosiologi for å kunne si hva sosiologi er, for begrepsapparatet og tilnærmingsmåtene får man ikke plass til i en kort definisjon. Dette er utilfredsstillende for en som vil ha en kjapp og grei setning om hva sosiologi er, men sannsynligvis faglig fornuftig. Aubert hjelper oss likevel videre ved å peke på to særtrekk ved sosiologien, som begge går på tvers av samfunnets administrative sektorinndeling. Den ene tendensen er at sosiologen vil finne de grunnelementer som alle samfunnsforhold er bygd opp av, og vise hva som er felles for alt sosialt liv. Normer, forventninger, sosiale roller, strategier og maktutøvelse kan en finne enten det dreier seg om et førindustrielt samfunn i Afrika, FNs generalforsamling, et norsk trossamfunn eller en helseinstitusjon. Alle ser at det brukes makt i en krig. Sosiologer vil kunne hevde at det utøves makt også i en helseinstitusjon med en nestekjærlig målsetting, selv om den er mer skjult. På samme måte vil trolig en sosiolog smile diskre, men fornøyd dersom han eller hun finner ritualer i et religiøst samfunn som er stiftet for å bekjempe død ritualisme, avdekker prestisjekamp mellom asketiske munker med uselviske idealer, eller sporer fanatisme i en organisasjon for fritenkere. Dette er noen eksempler på at sosiologen ønsker å gå bak fasadene og selvpresentasjonene for å finne felles grunntrekk ved det sosiale liv. Men la oss skyte inn at denne jakten på felles grunntrekk kan overdrives, slik at viktige forskjeller mellom ulike samfunnsfenomener tilsløres. Hvis sosiologen i sin jakt på grunnleggende sosiale fellestrekk underslår viktige forskjeller, blir sosiologien mer mystifiserende enn avslørende. Det er for-

hva er sosiologi

skjell på voldsbruk i krig og en lempelig påvirkning overfor en klient fra en sosialarbeiders side. Det andre hovedkjennetegnet ved sosiologisk tilnærmingsmåte som Aubert fører opp, er at sosiologer ikke studerer fenomener isolert, men prøver å sette dem inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng. Sosiologene ønsker – i alle fall i prinsippet – å gi sektorovergripende totalbeskrivelser av samfunn, store og små, og analysere hvordan de ulike samfunnssektorer eller samfunnsinstitusjoner griper inn i hverandre. Ofte får menneskelige handlinger utilsiktede følger. Mange mennesker ønsker å bo i nærheten av noen de kjenner og som likner på dem selv. Etter hvert kan dette føre til segregering i boligmønsteret i en by. I neste omgang kan dette føre til geografisk skjevfordeling av ressurser. En slik prosess kan bli selvforsterkende, ettersom de som har ressurser nok til å kunne velge bolig, vil søke til det de oppfatter som attraktive boligområder. Eksemplet viser at dette kan handle om kompliserte og uoversiktlige prosesser i samfunnet. I praksis kan det ofte være en spenning mellom sosiologens ønske om å vinne generell kunnskap og hans eller hennes nokså tynne konkrete kunnskaper om den eller de samfunnssektorer som er utgangspunktet. Men om ikke annet kan sosiologen kanskje vekke en ettertanke med sine kommentarer og sokratisk naive spørsmål, og med sin hang til å gå på tvers av administrative grenser og bak offisielle fasader. Gjennom dette skapes på sitt beste ny og til tider overraskende innsikt.

1 å definere sosiologi

Egenskaper, relasjoner og systemer En god innfallsvinkel til å forstå det særegne ved sosiologiske perspektiver er å skille mellom tre ulike forklaringstyper på menneskelig atferd og menneskelige fenomener: egenskapsforklaringer, relasjonsforklaringer og systemforklaringer. De som i norsk sammenheng best har diskutert denne inngangen til sosiologien, er samfunnsforskerne Cato Wadel og Carl Cato Wadel (2007), og de følgende avsnittene er et stykke på vei inspirert av dem.1 En egenskapsforklaring kaster lys over det som skjer gjennom å fokusere på bestemte personers egenskaper. Slike egenskapsforklaringer bruker vi ofte i hverdagslivet. Selv sosiologer som faglig mener at samfunnsordningene preger oss mennesker sterkt, kan i hektiske situasjoner være fristet til å forklare uheldige forhold med et annet menneskes dårlige egenskaper. Egenskapsforklaringer kan noen ganger få noe moraliserende over seg: «Han er og blir en luring.» «Hun eier ikke karakterstyrke.» «Han er egentlig ganske naiv.» Men egenskapsforklaringer kan også være positive: «Hun hjalp ham, snill som hun alltid har vært.» Vi kan dessuten finne egenskapsforklaringer som ikke har et moralsk fokus. De kan finnes innenfor vitenskapen, som når en psykolog hevder at en bestemt atferd bare kan forstås ut fra en persons dype karaktertrekk. Eller vi kan tenke på egenskapsforklaringer som tar utgangspunkt i en kategori menneskers «natur» og særtrekk. Slike har det vært mange av i historiens løp, ikke minst når det gjelder menns og kvinners iboende egenskaper: «Det hører til kvinnens vesen å vise omsorg og dyrke følelser.» Eller som i Bjørn Eidsvågs lett unnskyldende sangtekst: «Eg e bare ein mann.» Sosiologien setter kritiske spørsmålstegn ved egenskapsforklaringer. Dels vil sosiologene mene at vi må trekke inn det omkringliggende samfunnet for å forstå menneskers praksis.

hva er sosiologi

Dels vil de spørre om menneskers egenskaper virkelig er så stabile og universelle som egenskapsforklaringer ofte gir uttrykk for. Menneskers praksis varierer ofte med den sosiale situasjonen. Noen mener at kriminalitet utelukkende skyldes individuell karakterbrist. Men burde det ikke anfekte en slik egenskapsforklaring at iallfall registrert kriminalitet er mest utbredt blant unge, fattige menn i store byer? Også forklaringer ut fra påståtte stabile egenskaper hos grupper eller kategorier av mennesker blir kritisert i sosiologien. Kritikken går gjerne ut på at slike forklaringer fremmer forenklede, stereotype oppfatninger. Sier du «slik er sørlendinger» eller «slik er somaliere» til en sosiolog, vil han eller hun sannsynligvis lete etter mangfold, variasjoner og tegn til endring i den aktuelle kategorien. Som alternativ til moralske, individualpsykologiske eller genetiske forklaringer ut fra trekk ved det enkelte individ stiller sosiologer ofte opp såkalte relasjonsforklaringer. Slike forklaringer kaster lys over hvordan vi tar hensyn til andre mennesker når vi handler og tenker. Det skjer ikke nødvendigvis slik at vi tar hensyn i betydningen underordner oss eller føyer oss, men vi tar i betraktning andre mennesker og deres handlinger. Vi kan lære noe av andre, vi kan bøye oss for dem, men vi kan også irritere oss over dem eller prøve å lure dem. I alle tilfeller inngår vi i relasjoner til andre mennesker. Ordet relasjon i sosiologisk sammenheng signaliserer et visst minstemål av varighet. To mennesker som passerer hverandre på hver sin side av veien, kan kanskje ikke sies å inngå i en sosial relasjon. Skjønt selv i et slikt flyktig møte kan noe sosialt aktiveres. Hvis den ene går langs veien og klør seg i nesen, er det ikke usannsynlig at han disiplinerer seg når den andre nærmer seg. Sosiale konvensjoner kan komme inn i bildet selv ved slike korttidskontakter. Vi handler og tenker ikke bare ut fra direkte sosial kontakt

1 å definere sosiologi

med andre, men også ut fra minner om tidligere sosiale relasjoner. Vi behøver heller ikke å ha gjort alle erfaringene selv. Brent barn skyr ilden, men ubrent barn kan også være forsiktig med fyrstikker ut fra hva foreldrene har innskjerpet, eller ut fra hva barnet har sett av brannscener på fjernsyn. Det er en økende interesse blant sosiologer for hva tegn og symboler betyr for mennesker, ikke minst gjennom massemedia og sosiale medier. Men fremdeles er det snakk om relasjoner. Å lære noe av andre er også en sosial relasjon. Et økende antall sosiale relasjoner er indirekte eller medierte, altså formidlet gjennom et medium. Ungdom lærer ikke bare av foreldre, skole og venner, men også av Internett, filmer og sosiale medier. Samtidig er det ikke slik at ungdommer og andre fylles motstandsløst opp med inntrykk og holdninger fra massemedia. Vi bruker mediene aktivt, og det er sammenheng mellom hvordan vi ter oss online og offline. Det som Wadel’ene kaller systemforklaringer, kan også ha andre navn, for eksempel strukturforklaringer, forklaringer ut fra samfunnsordningene eller rett og slett forklaringer ut fra samfunnet. Som egenskapsforklaringene er heller ikke disse ukjente fra dagliglivet. Vi snakker noen ganger om at «utviklingen» eller «samfunnet» gjør oss slik og slik. Da handler det om at bestemte mønstre eller innebygde lovmessigheter i samfunnet preger menneskene, i prinsippet uavhengig av menneskenes egne ønsker: «I vår tid er vi alle styrt av pengebegjær.» Drives denne forklaringstypen langt, blir den for mekanisk. En vanlig kritikk av strukturforklaringer, som vi også finner hos Wadel og Wadel, er at de tilslører at systemene og strukturene skapes og vedlikeholdes gjennom menneskers handlinger. En mulig praktisk konsekvens av å bruke systemforklaringer kan være at en gir opp å endre uholdbare forhold, fordi en ser det som fåfengt å forsøke. Dermed opptrer det en såkalt selvoppfyllende profeti: Noe blir sant som ikke nødvendigvis var det i utgangspunktet, men

hva er sosiologi

som blir det fordi mange nok begynner å tro det er sant. I dag vil mange sosiologer ta avstand fra det syn at samfunnet utvikler seg gjennom iboende lover uavhengig av menneskelige handlinger, så å si bak ryggen på handlende og tenkende mennesker. Men som vi skal se, vil noen sosiologer legge mer vekt på det uforanderlige, sterke og styrende ved samfunnsstrukturene enn andre.

Mennesker og samfunnsordninger Sosiologi handler altså i stor grad om vekselspillet mellom mennesker, og om vekselspillet mellom mennesker og samfunnsordninger. Når vi sier det, bruker vi samfunnsordninger i en ganske vid betydning, som omfatter både forholdsvis regelmessige sosiale relasjoner, sosiale institusjoner og sosiale strukturer eller systemer. Det må tilføyes at det fins retninger innen sosiologien som er så strukturorienterte, kall det gjerne strukturalistiske, at de opererer med en samfunnsmessig dynamikk som legger svært lite vekt på menneskenes bidrag til samfunnsutformingen og samfunnsutviklingen. Enkelte deterministiske fortolkninger av marxismen vil for eksempel kunne hevde at det er spenningene mellom teknologien på den ene siden og organiseringen av produksjonen på den andre som skaper de viktige endringene i historien. Ut fra et slikt syn går samfunnsutviklingen nærmest på autopilot. Det er også mulig å tolke en av sosiologiens grunnleggere, Émile Durkheim, slik at det mest interessante i sosiologien er å studere sosiale krefter som gjør sin virkning ganske uavhengig av menneskers hensikter. Et av hans mest berømte arbeider handler om hvordan et trekk ved samfunnet, nemlig graden av sosial integrasjon, virker direkte inn på hyppigheten av selvmord i samfunnet. Lav sosial integrasjon gir flere selvmord, fant Durkheim.2 Det er slike strukturorienterte teorier og studier som en

23 hva er

hva er

hva er SOSIOLOGI Pål Repstad

2. utgave

SOSIOLOGI

Hvilke spørsmål prøver sosiologer å finne svar på – og hvorfor? Hvordan arbeider de?

Pål Repstad

isbn 978-82-15-04650-1

788215

046501

9788215046501_omslag.indd Alle sider

21.04.2022 08:23