Høy narsissisme forekommer hos om lag én prosent av befolkningen. Klassiske kjennetegn er storhetsfølelse (grandiositet), mangel på empati, utnyttelse av andre, arroganse, bedreviten, og ekstrem varhet for kritikk. Det er flere menn enn kvinner som har høy narsissisme, og de plager sine nærmeste og omgivelsene med sin hensynsløshet og egoisme. Denne boka inneholder det du trenger å vite om høy narsissisme: kjennetegnene, årsaksforholdene, utviklingen gjennom livet, de destruktive væremåtene på ulike arenaer og utfordringene om du er i et nært forhold til en narsissist. Narsissister er negative til hjelp og behandling.
Pål Grøndahl har en ph.d., er psykologspesialist og driver privat praksis ved siden av sitt arbeid som sakkyndig og skribent. Grøndahl har arbeidet som forsker innen rettspsykiatri og seksuallovbrudd, og han har skrevet flere fagbøker om psykiatri og psykologi. Alv A. Dahl er psykiater ved Ressursklinikken AS. Han har skrevet en rekke bøker om psykiatriske emner og psykiske forhold ved kreftsykdom. Som psykiater har Dahl særlig vært engasjert i personlighet og personlighetsforstyrrelser.
ISBN 978-82-15-04648-8
Narsissisme
Boka inneholder ny og oppdatert kunnskap for både leg og lærd, enten du er pårørende, kollega, student, fagperson eller generelt nysgjerrig på mennesker og psykologi.
Pål Grøndahl og Alv A. Dahl
Noen mennesker turer frem som de vil, tar seg selv på ytterste alvor, krever mye oppmerksomhet og bryr seg lite om andre.
Pål Grøndahl og Alv A. Dahl
Narsissisme
Narsissisme
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 1
16.09.2021 12:33
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 2
16.09.2021 12:33
Pål Grøndahl og Alv A. Dahl
Narsissisme
Universitetsforlaget
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 3
16.09.2021 12:33
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04648-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Illustrasjon: Magnus Voll Mathiassen / byHands Illustrasjonen er først publisert som omslag til musikkutgivelsen Bror Forsgren – Narcissus (2015 Jansen Records) Copyright figur s. 162: Jan og Maria Berglin Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/13 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 4
16.09.2021 12:33
Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Pål Grøndahl og Alv A. Dahl Kapittel 1 Myten om Narkissos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Alv A. Dahl og Pål Grøndahl Myten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tolkninger av myten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er Narkissos homofil? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13 14 17 18
Kapittel 2 Hva er narsissisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Pål Grøndahl Dimensjon eller sykdomskategori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dimensjonsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykdomskategorimodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To typer narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grandios narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sårbar narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlighet og personlighetsforstyrrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høy narsissisme og dens kjennetegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grandiositet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grandiose fantasier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for å være spesiell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Berettigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppmerksomhetskrevende og streben etter beundring . . . . . . . . . Utnyttende og kontrollerende i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lite empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 5
20 20 21 22 23 23 24 25 25 25 26 26 26 27 27 28 29
16.09.2021 12:33
6
Innhold
Misunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arroganse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre kliniske kjennetegn på høy narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narsissistisk raseri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Streben etter det perfekte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skiftende selvfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kroppsnarsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29 30 30 31 32 32 33 33 35
Kapittel 3 Måling, diagnostikk, forekomst og samsykdommer . . . . . . . . . . . . . 37 Alv A. Dahl Måling av narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narcissistic Personality Inventory (NPI) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NPF i DSM-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ICD-10 og NPF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen sårbare narsissistiske forstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forekomst av høy narsissisme basert på NPF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oslo-studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NESARC-studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oslo mot USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forekomst basert på NPI-29 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narsissisme hos psykiatriske pasienter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NPF og komorbiditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bipolare lidelser og stoffmisbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Depresjoner og angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narsissisme og selvmordsproblematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
37 37 38 41 42 44 44 44 45 45 47 48 48 48 48 49 49 50
Kapittel 4 Narsissismebegrepets utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Alv A. Dahl Den idéhistoriske utviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det psykoanalytiske perspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den psykoanalytiske behandlingsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er psyken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 6
53 54 54 55
16.09.2021 12:33
Innhold
Libidoteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Objektrelasjonsteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Otto F. Kernberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heinz Kohut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Striden mellom Kernberg og Kohut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NPF blir offisiell diagnose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sosialpsykologiske perspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sosiokulturelle perspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Christopher Lasch . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jean M. Twenge og W. Keith Campbell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
55 57 59 60 61 62 63 64 66 66 70 72
Kapittel 5 Årsaksforhold og utvikling ved narsissistiske forstyrrelser . . . . . . . . 75 Alv A. Dahl Arvens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldrenes betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompensasjon eller overstimulering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere menn enn kvinner – hva er årsaken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale og kulturelle forhold bak narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
76 77 79 80 81 82 82
Kapittel 6 Narsissistiske nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Pål Grøndahl Sunn narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykisk forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narsissistisk forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sårbar narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høy narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPF) . . . . Ondartet/malign narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kernberg og ondartet narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykobiografier og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den mørke triaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 7
85 86 87 88 91 93 94 95 96 99
16.09.2021 12:33
8
Innhold
Kapittel 7 Narsissisme fra vugge til grav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Pål Grøndahl Født narsissistisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdom og narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endring i narsissisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor endres graden av narsissisme med årene? . . . . . . . . . . . . . De eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er det med narsissisme og kontinuitet inn i alderdommen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
101 103 105 105 107 109 110 113
Kapittel 8 Å leve med en narsissist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Pål Grøndahl Barn med narsissistiske foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsking – stemmer kliniske betraktninger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ser du ikke hvem jeg er? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Parforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å hevde seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krake søker make? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utroskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vennskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betingelser for vennskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På arbeidsplassen – kolleger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollegaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollegaprofiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan takle narsissistiske personer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håndtering av narsissisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Støtte og validering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvbeskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsigbarhet, tydelighet, avgrensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gå eller å ikke gå – det er spørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styre unna selvbebreidelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Unngå spenningsfellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narsissistiske trekk – jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 8
115 117 118 118 119 120 121 122 122 123 124 124 125 126 128 129 129 130 130 130 131 133 133
16.09.2021 12:33
Innhold
9
Kapittel 9 Narsissisme, lederskap og arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Alv A. Dahl Ønsket om lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lederskap i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narsissistenes tilhengere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den mørke triaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politisk lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narsissisten på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
135 136 138 139 139 140 142
Kapittel 10 Kan narsissisme behandles? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Alv A. Dahl Spontanbedring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endring av den narsissistiske dynamikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er behandling mulig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motivasjon for behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alliansebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Terapiteknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykodynamisk psykoterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kognitiv skjematerapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motoverføring i behandling av narsissistiske pasienter . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
143 144 144 146 146 147 150 151 151 152
Kapittel 11 Sosiale medier og det narsissistiske samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Alv A. Dahl og Pål Grøndahl Sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale medier som tumleplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk og misbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økning av narsissisme i vår tid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegn i tiden som tyder på at narsissisme er på frammarsj . . . . . . . . . . Tegn i tiden som tyder på at narsissisme ikke er på frammarsj . . . . . . Kan vi trekke noen konklusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 9
157 157 158 159 160 162 164 166 168
16.09.2021 12:33
10
Innhold
Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Pål Grøndahl Vedlegg: NPI-29 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 10
16.09.2021 12:33
Innledning Pål Grøndahl og Alv A. Dahl
Ved å slå opp i den store sitatboken er det lett å finne treffende sitater om det å være opptatt av seg selv: «En selvopptatt person er en person med dårlig smak; mer opptatt av seg selv enn av meg.»1 Sitatet viser en egosentrisk holdning og misunnelsen som kan oppstå når etterlengtet oppmerksomhet uteblir. Det gir hint om en narsissistisk innstilling ved at det kun er én person som er interessant her i verden: Meg selv. Mennesker fascineres og blir opptatt av mennesker som avviker fra normalen enten de er for eksempel rike, slemme, minoriteter, psykisk forstyrrede, pio nerer, despoter, genier eller kriminelle. Et eksempel på en slik avvikergruppe er mennesker med høy narsissisme, primært kjennetegnet ved at de har et oppblåst selvbilde og lite empati, utnytter andre og er arrogante, selvsentrerte og krevende på beundring og oppmerksomhet. Vi har latt oss fascinere av narsissister og narsissisme helt fra den gamle myten om Ikaros, som i hovmod fløy for nær solen med sine voksvinger. De smeltet og Ikaros styrtet ned i havet og druknet. Myten illustrerer at hovmod står for fall, som det heter. Den samme moralen finner vi i myten om Narkissos, som beundret seg selv til døde. Vi finner høy narsissisme skildret i eventyrene, blant annet i den vakre, selvopptatte og onde stemoren til Snehvit. Også klassisk litteratur tar for seg høy narsissisme, som i «Bildet av Dorian Gray» av Oscar Wilde og i «Lillelord» av Johan Borgen. Innen den katolske lære er to av dødssyndene hovmod og misunnelse. I vår tid har filmer som skildrer selvopptatte og manipulative personligheter blitt paradefigurer, som den nifse seriemorderen Hannibal Lecter i «Nattsvermeren» og Bobby Axelrod i HBO-serien «Billions». Samfunnsforskere har hevdet at ungdommen blir mer narsissistisk fra generasjon til generasjon, godt hjulpet av sosiale medier de siste tiårene. Valget av Donald Trump som USAs president i 2016 illustrerer nok en gang hvordan selvopptatte og maktsyke mennesker blir valgt til politiske ledere. 1
Journalisten Ambrose Bierce (1842–1914).
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 11
16.09.2021 12:33
12
Pål Grøndahl og Alv A. Dahl
Høy narsissisme er et kjent klinisk symptom innen fagfeltet psykologi og psykiatri, og den amerikanske psykiaterforening har narsissistisk personlighetsforstyrrelse som egen diagnose. Det har ikke Verdens helseorganisasjon (WHO), som vi forholder oss til i Norge. Det kan være årsaken til at det knapt er skrevet noen norsk lærebok om narsissisme. Vi mener likevel at det fins nordmenn med høy narsissisme og tilhørende personlighetsforstyrrelse, som skaper store problemer i sine parforhold og på arbeidsplassene sine. Siden slike personer mangler selvinnsikt, kan det være viktig å vite hva høy narsissisme er og hvordan slike personer ter seg i familien, i vennskap og på jobben. Dette er bakgrunnen for at vi sammen har skrevet denne boka. I kapittel 1 tar vi for oss myten om Narkissos, som har gitt opphavet til narsissismebegrepet, og gir tolkninger av myten. I kapittel 2 gjennomgår vi hva narsissisme er, hvordan den defineres og hva som kjennetegner personer med høy narsissisme. I 3. kapittel presenterer vi hvordan vi måler og diagnostiserer narsissisme samt ser på hvor hyppig fenomenet forekommer. I kapittel 4 ser vi på den historiske utviklingen av narsissismebegrepet innenfor ulike psykologiske og sosiologiske tradisjoner. Kapittel 5 handler om årsaker til høy narsissisme, og i kapittel 6 ser vi på ulike nivåer av narsissisme fra sunn til ondartet. Det 7. kapitlet tar for seg hvordan narsissisme ytrer seg fra barn til eldre. I kapittel 8 gjennomgår vi det å leve med og å håndtere en person med høy narsissisme, og i kapittel 9 tar vi for oss lederskap. Det nest siste kapitlet, nr. 10, ser på behandlingsmetoder for narsissisme, mens det siste og 11. kapitlet undersøker om vi ser en trend av økt narsissisme i vårt samfunn. Vi forfattere – som er henholdsvis psykiater, Alv, og psykolog, Pål – har i fellesskap kommet fram til hvilke sider ved narsissisme som er viktig å formidle kunnskap om, men vi har valgt å fordele hovedansvaret for de ulike kapitlene. Utkastene har gått fram og tilbake mellom oss, og i tillegg har vi fått viktige innspill fra redaktør Mariann Bakken og en kritisk fagfelle. Vi håper at boka gir et praktisk nyttig bidrag til økt psykologisk kunnskap om spesielle mennesker som leseren sikkert har møtt eller vil bli utsatt for gjennom livet. Er du partner, slektning, venn eller kollega, får du informasjon om hvordan du best bør møte dem. Vår målsetting er at boka gir ny kunnskap til både lek og lærd, enten du er pårørende, kollega, student, fagperson eller nysgjerrig på mennesker og psykologi generelt.
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 12
16.09.2021 12:33
Kapittel 1
Myten om Narkissos Alv A. Dahl og Pål Grøndahl
Det psykologiske begrepet narsissisme stammer fra den greske myten om Narkissos (på latin Narcissus), den unge mannen som forelsket seg i sitt eget speilbilde. Her gjengis myten i sin mest omfattende versjon, som vi finner i boka «Metamorfosene» (Forvandlingene), skrevet av den romerske dikteren Ovid, som levde fra år 43 før vår tid til år 17 etter. Deretter gjengir vi ulike tolkninger av myten og hvordan vi kan forstå Narkissos.
Myten Myten starter med et evig spørsmål: «Er det kvinnen eller mannen som nyter mest under samleie?» Jupiter, gudenes konge, mener det er kvinnen, mens Juno, hans kone, hevder at det er mannen. For å få avgjort uenigheten blir de enige om å spørre Teresias, siden han har levd både som mann og kvinne. Han gir Jupiter rett, og Juno blir så krenket at hun blinder Teresias. Til trøst gjør Jupiter Teresias til «sannsiger» ved å gi ham evnen til å forutsi hva som kommer til å skje i framtiden. Som «sannsiger» blir Teresias berømt. Liriope kommer til Teresias etter at hun har blitt voldtatt av sin far, elveguden Cephissos, og som følge av dette føder sønnen Narkissos. Hun spør Teresias om sønnen vil få et langt liv og bli gammel. «Ja, men bare om han ikke får se seg selv», svarer Teresias. Folk skjønner ikke denne spådommen, men med årene går den i oppfyllelse. Som 16-åring er Narkissos en vakker ung mann og omsvermet av unge kvinner og menn. Narkissos er uinteressert, og han møter dem med hovmod, kulde og arroganse. Han synes ikke å ha behov for noen andre enn seg selv. En gang mens Narkissos er ute på jakt, får nymfen Echo se ham. Fordi Echo med sin pratsomhet avledet Junos oppmerksomhet på Jupiters utroskap, straffet Juno henne. Straffen var at Echo aldri kunne snakke først, hun kunne bare gjenta de siste ordene som andre hadde sagt. Fram til møtet med Narkissos
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 13
16.09.2021 12:33
14
Alv A. Dahl og Pål Grøndahl
hadde Echo både kropp og stemme. Når hun ser Narkissos, blir hun forelsket og følger etter ham. Hun ønsker å komme nær ham og erklære sin kjærlighet, men det kan hun ikke fordi hun må vente på at han snakker først. En dag går Narkissos seg vill i skogen, og han roper høyt etter sine venner: «Er det noen her?» Echo svarer: «Her.» Narkissos ser seg forundret omkring og roper med høy stemme: «Kom, da!» Echo svarer det samme. Lurt av svaret roper Narkissos: «La oss møtes her!» Lykkelig svarer Echo: «Møtes her!» Hun kommer fram og slår armene om Narkissos. Narkissos kommer seg fri, og mens han forsvinner roper han: «Jeg vil heller dø enn at jeg tilhører deg!» Echo svarer: «Tilhører deg!» Svaret gjør Echo skamfull, hun gjemmer seg i skogen. Langsomt visner kroppen hennes bort, og bare stemmen blir igjen som et ekko. De andre nymfene sørger over Echo, og sammen med andre unge som Narkissos har vraket, forbanner de ham. De løfter armene mot himmelen og ber til gudene om at han skal bli forelsket, men aldri få den det gjelder. Bønnen deres blir oppfylt av Nemesis (hevnens gudinne). På sin vei kommer Narkissos til en kilde med sølvklart vann. Han legger seg ned ved kilden for å slokke tørsten, men han overmannes av en annen tørst mens han drikker. I vannet ser han bildet av en vakker ung mann, og han fylles av begjær. Henrykt ser han seg selv og sitt ansikt og fortaper seg stum og urørlig i speilbildet, som synes hugget i marmor. Alt han har blitt beundret for av andre, vekker nå hans egen beundring. Intetanende er det seg selv han begjærer. Den som begjærer og blir begjært er den samme personen. Han strekker armene ut mot den han ser, men bildet glir unna og han når det aldri. Øynene hans får aldri nok av å stirre på speilbildet. Den psykiske smerten øker, og Narkissos utbryter: «Har noen lidd slik som jeg av kjærlighetens plager? Det jeg elsker står for blikket mitt, men likevel når jeg det aldri. Det er mitt eget bilde jeg ser! Det er meg selv jeg brenner for, og jeg har selv tent ilden!» Han bønnfaller speilbildet i vannet om å besvare hans kjærlighet. I fortvilelse hamrer Narkissos løs på sitt eget bryst, og han holder ikke ut lenger. Han visner hen. Når Echo får se ham, fylles hun av sorg. Når han utbryter: «Ve meg!», svarer hun det samme. Med et siste blikk ned i kilden sier Narkissos: «Forgjeves var jeg glad i deg.» Straks gjentar Echo: «Glad i deg.» Han sukker: «Farvel», og Echo gjentar det samme. Når Narkissos kommer til Dødsriket, der likbålet hans står klart, finner man ikke kroppen hans. Isteden finner man en blomst, safrangul i midten og med snøhvite kronblad. Den heter narsiss, på norsk påskelilje (1).
Tolkninger av myten Hva er det som gjør at en mer enn 2000 år gammel myte fortsatt engasjerer oss? Svaret er at den forteller noe generelt og tidløst om det å være menneske den gang som nå. Mytene handler gjerne om enkeltmennesker som Narkissos
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 14
16.09.2021 12:33
Kapittel 1 Myten om Narkissos
15
og Echo, men deres skjebner forteller noe som gjelder for mange av oss – budskapene deres er universelle, som vi sier. Ovids versjon er den eneste som følger Narkissos fra vugge til grav, for i kortere versjoner blir han bare forelsket i sitt eget speilbilde og drukner i kilden. Ser vi nærmere på Ovids versjon, har den tre deler: Forhistorien fram til Narkissos fødsel og Teresias spådom, mellompartiet som beskriver Narkissos væremåter som ungdom og Echos forelskelse, samt siste del som handler om Narkissos skjebnesvangre møte med speilbildet i vannet. For vår forståelse av narsissisme trenger vi egentlig bare siste del, så hvorfor de to første? Innledningsvis forteller Ovid hvordan gudene og dermed skjebnen på lykke og fromme rammer livene våre på en måte som vi selv ikke kan styre. Teresias blindes, men får en ny evne til trøst. Når Liriope blir med barn etter farens voldtekt av henne, kan vi anta at hun er ambivalent til barnet og av den grunn lurer på hvordan det vil gå med det. Det er jo ikke noe kjærlighetsbarn hun har fått, og vi kan undre oss om kvaliteten på det tidlige mor–barn-forholdet. Selv om hun bare kan gjenta det siste som andre sier, greier Echo å uttrykke sin kjærlighet til Narkissos, som er en person annen enn henne selv. Hun viser det vi kaller objektkjærlighet, i motsetning til egen- eller selvkjærlighet. Ovid skaper en gjensidighet mellom Echo, som bare kan gjenta samme ord, og Narkissos, som bare kan forholde seg til sitt eget speilbilde. Echo forelsker seg i en mann som har en alvorlig begrensning. Som så mange forelskede personer får hun ikke noe positivt gjensvar og blir avvist. Hun sykner hen i kjærlighetssorg. Det gjør at alle de andre som Narkissos også har avvist, ber hevngudinnen om å straffe ham, og det skjer i siste del. At Narkissos ser bildet av en ung mann i kilden, har vært tolket på mange måter knyttet til identitet, speiling, illusjon, selverkjennelse, begjær og avvisning, og intens kjærlighet rettet både mot den andre og mot seg selv (2). Etter Echo er det hans tur til å bli forelsket, og som henne venter han forgjeves på et positivt gjensvar. Etter som tiden går må han gi opp illusjonen om å bli bekreftet, og som Echo glir også han inn i kjærlighetssorg. Virkeligheten innfrir ikke hans forventninger. Både Echo og Narkissos blir endret av ubesvart kjærlighet. Speilbildet av Narkissos i vannet har også fått stor oppmerksomhet. Det har vært ansett som et bilde av sjelen, et idealbilde å måle seg mot og som en bekreftelse av stolthet og forfengelighet. Det å se sin dobbeltgjenger har også vært problematisert, liksom det å være så fullkomment vakker som Narkissos er. Men først og fremst har tolkningene handlet om egenkjærlighet og selvbevissthet fordi Narkissos over tid blir klar over at det er bildet av seg selv han er forelsket i og som han vil forenes med. Når Narkissos forstår at det han ser i vannet er han selv, er det som om han får en identitet og blir til et jeg som er bevisst seg selv. Dette er kjernen i det menneskelige, siden ingen andre levende vesener har selvbevissthet og reflek-
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 15
16.09.2021 12:33
16
Alv A. Dahl og Pål Grøndahl
sjonsevne. Hva kan vi egentlig vite når vi gransker oss selv, altså tar oss selv som objekt? «Kjenn deg selv!» har vært en forventning til og ideal for menneskene helt fra den greske filosofen Sokrates (død 399 år før vår tid) fikk den beskjeden fra orakelet i Delphi. Her kommer Teresias spådom om Narkissos tilbake – «Ja, men bare om han ikke får se seg selv» – fortolket som å bli kjent med seg selv. Henrik Ibsen (1828–1906) var også opptatt om hvorvidt vi tåler å se oss selv i hvitøyet: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme» (3). Når illusjonen om at speilbildet ikke er en person, går opp for Narkissos, greier han likevel ikke å slippe bindingen til sitt eget speilbilde. Man kan jo ikke ha et virkelig kjærlighetsforhold til et speilbilde. Narkissos greier ikke å skille seg selv (subjekt) fra speilbildet (objekt). Et ekte kjærlighetsforhold krever et «jeg» som er atskilt fra et «du», og det er dette skillet Narkissos ikke evner. Uansett forblir Narkissos alene. Han er ikke interessert i noe gjensidig forhold, og er bare interessert i og finner tilfredsstillelse ved det som gjelder ham selv. Denne myten om selvopptatthet og avvisningen av et gjensidig forhold til andre danner grunnlaget for det psykologiske narsissismebegrepet. Psykiater Finn Skårderud kommenterte myten slik (4, side 114–120): Den tradisjonelle oppfatningen av myten er altså at ynglingen elsket seg selv for mye. Er det mulig å elske seg selv for mye? Selvopptatt, selvsentrert, seksuelt selvstimulerende, stormannsgal, en selvgående sosial tulling, ja det kan man være, men å elske seg selv for mye? Neppe. La meg forsøke noen revisjonistiske fortolkninger av myten slik Ovid framlegger den. Det var brist på selvkjærlighet som var Narcissus’ skjebne, og ikke overspent selvkjærlighet. […] Myten om Narcissus er også den tragiske myten om Ekko. Ekko viser også sider av det jeg kaller selvtapet. I hennes skjebne ligger det gode metaforer for velkjent psykologi fra vår samtid. Ekko er ikke noe i seg selv. Hun må fylles av andre og er i live bare i kraft av at andre bekrefter henne […] Beretningen om Ekko kan leses som speilingens nødvendighet […] Allerede før Narcissus har forelsket seg i sitt eget speilbilde, viser han altså det som i dag forbindes med den narsissistiske symptomatologien: selvopptatthet og oppdemmethet som vanskeliggjør kjærlighetsforbindelser til andre […] Han er fortapt i ulykkelig kjærlighet […] Narcissus mangler den evnen til å elske seg selv nok som vi alle trenger.
En annen tolkning av myten handler om vannet i kilden, og at det representerer morens omsorg og bekreftelse. Narkissos søker egentlig morens bekreftende blikk i kilden, siden han har savnet det hele livet. Kanskje fikk han det ikke fordi han var frukten av incest og voldtekt? Vannet han speiler seg i represen-
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 16
16.09.2021 12:33
Kapittel 1 Myten om Narkissos
17
terer dermed en morsfigur som ikke gir noe tilbake. Denne mangelen er å anse som årsaken til hans selvopptatthet og avvisningen av andre (2). I denne sammenheng har det å fordype seg i kildevannet vært sett på som uttrykk for «osean-følelsen» beskrevet som enhetsfølelse med verden eller en opplevelse av grenseløshet som fosteret har i livmoren, og som spebarnet har før det forstår at det fins andre mennesker i verden. Mens Narkissos søker bekreftelse på alt som er spesielt ved ham, søker Echo bekreftelse på at hun er noe i det hele tatt. Echo har hele tiden vært i skyggen av Narkissos, men nylig har hun fått sin egen talskvinne. Den engelske psykoterapeuten Donna Christina Savery (5) beskriver echoister som personer med manglende følelse av identitet og egen stemme. Ifølge henne har de narsissister som foreldre eller partnere, noe som gjør at de er stille, selvutslettende og tilpasser seg andres ønsker. Echoisten er narsissistens rake motsetning, men som par utfyller de hverandre – gjerne en narsissistisk mann med en echoistisk kvinne. Den norske kommentatoren Lena Lindgren brukte nylig myten til å illustrere tidens teknologiske utvikling (6). Hun hevder at Narkissos i dag reiser rundt, tar selfier, dyrker egoet sitt og er influenser (påvirker) i den nye oppmerksomhetsindustrien. Echo er derimot et sosialt massevesen som imiterer, etterplaprer og drømmer om forening med noe større. Hun er det påkoplete individet som gjennom moderne medieteknologi kan påvirkes på godt og vondt. I Lindgrens tolkning reflekterer myten om Narkissos og Echo sentrale trekk i samfunnsutviklingen og av oss som moderne mennesker. Med sine mange tolkningsmuligheter svarer den gamle myten om Narkissos til den kjente strofen i et dikt om ulykkelig kjærlighet av den tyske dikteren Heinrich Heine (1797–1856): «Det er en gammel historie, som likevel alltid er ny, og hjertet knuses hos den som opplever det!» (Tysk original: «Es ist eine alte Geschichte, doch bleibt sie immer neu; und wem sie just passiert, dem bricht das Herz entzwei») (7).
Er Narkissos homofil? Narkissos er en plaget ung mann som er uvillig til å forholde seg til andre enn seg selv. Når Echo forsøker å nærme seg ham, flykter han ropende unna: «Vekk med disse fangarmene! Jeg vil heller dø før noe av det som er mitt blir ditt!» Narkissos er en avviser, han støter bort både jenter og gutter som begjærer ham. Han blir sittende ensom ved vannet, håpløst forelsket i seg selv – eller i en gutt som ser ut fullstendig som han selv? Betyr det at Narkissos er homofil? Ifølge den svenske litteraturforskeren Louise Vinge var tidlige greske fragmenter av Narkissos-myten bare knyttet opp til at det var gutter som begjærte ham, noe som passet med gresk kultur. Det skal være Ovid som tilførte Echo og derved et kvinnelig innslag i myten. Andre versjoner har forsøkt å «normalisere» Narkissos’ begjær, slik som
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 17
16.09.2021 12:33
18
Alv A. Dahl og Pål Grøndahl
den greske forfatteren Pausanias i det 2. århundre evt. Hans versjon er følgende, ifølge Vinge (8): Narkissos hadde en tvillingsøster; de var nøyaktig like med den samme frisyren og de samme klærne, og de pleide til og med å gå på jakt sammen. Narkissos elsket sin søster, og da hun døde pleide han å besøke kilden; han visste at det han så var sin egen refleksjon, men likevel fant han litt trøst i å si til seg selv at det var søsteren han så. (Referert fra (8), s. 29, Grøndahls oversettelse)
En annen versjon kom i 1662 av Louis Richter, som endret speilbildet av Narkissos slik at det ble en kvinnelig versjon. Pausanias’ versjon og senere Richters representerer en normalisering, en heterofil versjon, og medvirker til en tildekking av «unaturlig» begjær. Det passet langt bedre inn i tidlig 1800- og 1900-tallets strenge moral og jus, der homofili kunne medføre dødsstraff (9). Det er interessant å se at det som opprinnelig var en myte som inkluderte homofil kjærlighet, senere blir forsøkt omskapt til mer akseptable heterofile versjoner. Og når den ikke blir omskapt, blir myten et grunnlag for tidlig psykoanalytisk forklaring på hvorfor enkelte mennesker utvikler en patologisk form for kjærlighet til seg selv eller det samme – altså homofili. Men var Narkissos homofil? Han begjærer seg selv og han er en gutt. Uansett – vi tror ikke det fins noe klart svar på det. Kanskje er det ikke så avgjørende, heller. Narkissos begjærer bare Narkissos, og det blir hans ulykke.
Kilder 1. Ovid (Naso PO). Metamorfoser. Stockholm: Natur & Kultur; 2017. 479 s. 2. Renger A-B. Narrating Narcissus, reflecting cognition: Illusion, disillusion, «self-cognition», and «love as passion» in Ovid and beyond. Front Narrat Stud. 2017;3(1):9-31. 3. Ibsen H. Vildanden. Oslo: Solum Bokvennen; 2019. 215 s. 4. Skårderud F. Uro. En reise i det moderne selvet. Oslo: Aschehoug; 1998. 461 s. 5. Savery DC. Echoism. The Silenced Response to Narcissism. Abingdon, UK: Routledge; 2018. 180 s. 6. Lindgren L. Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Oslo: Gyldendal; 2021. 200 s. 7. Heine H. Buch der Lieder. Frankfurt am Main: Fischer Verlag; 2008. 188 s. 8. Vinge, L. The Narcissus Theme in Western European Literature up to the Early 19th century. Lund: Gleerups; 1967. 448 s. 9. Bruhm S. Reflecting Narcissus. A Queer Aesthetic. Minneapolis MN: University of Minnesota Press; 2001. 240 s.
9788215046488_Grøndahl og Dahl_Narsissisme.indd 18
16.09.2021 12:33
Høy narsissisme forekommer hos om lag én prosent av befolkningen. Klassiske kjennetegn er storhetsfølelse (grandiositet), mangel på empati, utnyttelse av andre, arroganse, bedreviten, og ekstrem varhet for kritikk. Det er flere menn enn kvinner som har høy narsissisme, og de plager sine nærmeste og omgivelsene med sin hensynsløshet og egoisme. Denne boka inneholder det du trenger å vite om høy narsissisme: kjennetegnene, årsaksforholdene, utviklingen gjennom livet, de destruktive væremåtene på ulike arenaer og utfordringene om du er i et nært forhold til en narsissist. Narsissister er negative til hjelp og behandling.
Pål Grøndahl har en ph.d., er psykologspesialist og driver privat praksis ved siden av sitt arbeid som sakkyndig og skribent. Grøndahl har arbeidet som forsker innen rettspsykiatri og seksuallovbrudd, og han har skrevet flere fagbøker om psykiatri og psykologi. Alv A. Dahl er psykiater ved Ressursklinikken AS. Han har skrevet en rekke bøker om psykiatriske emner og psykiske forhold ved kreftsykdom. Som psykiater har Dahl særlig vært engasjert i personlighet og personlighetsforstyrrelser.
ISBN 978-82-15-04648-8
Narsissisme
Boka inneholder ny og oppdatert kunnskap for både leg og lærd, enten du er pårørende, kollega, student, fagperson eller generelt nysgjerrig på mennesker og psykologi.
Pål Grøndahl og Alv A. Dahl
Noen mennesker turer frem som de vil, tar seg selv på ytterste alvor, krever mye oppmerksomhet og bryr seg lite om andre.
Pål Grøndahl og Alv A. Dahl
Narsissisme
