__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Kjell Aage Gotvassli

Barnehagekvalitet er vanskelig både å måle og definere. Derfor fins det også mange forskjellige synspunkter på hva kvalitet i barnehagefeltet er. Forståelsen av kvalitet får konsekvenser for barnehagens mål, innhold og oppgaver. Kvalitetsutvikling i barnehagen gir en innsikt i noe av det vi forskningsmessig vet om den norske barnehagekvaliteten. Ulike posisjoner i diskusjonen blir presentert, og det diskuteres hvorvidt det er mulig og ønskelig å få frem generelle og målbare kriterier. I en viktig del av boka drøftes det hvordan den enkelte barnehage, gjennom kollektive arbeidsprosesser, kan arbeide med kvalitetsutvikling.

Kjell Aage Gotvassli

Boka er skrevet for barnehagelærerstudenter og for ledere på alle nivåer som allerede jobber i barnehagesektoren. Kjell Aage Gotvassli er pedagog med doktorgrad innen organisatorisk læring. Han er professor i ledelse ved Dronning Mauds Minne Høgskole og ved Nord Universitet. I tre av bokas kapitler har han med seg bidragsyterne Anne Sigrid Haugset og Birgitte Ljunggren.

ISBN 978-82-15-04360-9

Fra vurdering til ny pedagogisk praksis


Kvalitetsutvikling i barnehagen

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 1

08.05.2020 10:13


9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 2

08.05.2020 10:13


Kjell Aage Gotvassli

Kvalitetsutvikling i barnehagen Fra vurdering til ny pedagogisk praksis

univer site tsforl age t

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 3

08.05.2020 10:13


© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04360-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 4

08.05.2020 10:13


Innhold

5

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Introduksjon – kvalitet i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

DEL I KVALITET SOM BEGREP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Interessen for kvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kjell Aage Gotvassli Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Økt fokus på kvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Flere dokumenter og planer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Den faglige debatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Internasjonal interesse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kvalitetsreformen i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kvalitetsreformen i barnehagen – empiriske funn. . . . . . . . . . . . 27 Kvalitet som masteridé . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kapittel 2 Begrepet kvalitet i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kjell Aage Gotvassli Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Begrepet kvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kvalitet – bør det operasjonaliseres?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 5

08.05.2020 10:13


6

Innhold

Operasjonalisering av barnehagekvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Det helhetlige og barnehagepedagogiske perspektiv. . . . . . . . 37 Barnehagekvalitet i et utviklingsperspektiv. . . . . . . . . . . . . . . 38 Struktur- og prosesskvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Kvalitet i rammeplanen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Forslag til definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

DEL II HVA VET VI OM KVALITET I BARNEHAGEN?. . . . . . . . . . . 47 Kapittel 3 Forskningskartlegging av barnehagekvalitet. . . . . . . . 49 Kjell Aage Gotvassli Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Økt fokus på måling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Barnehagekvalitet og barns utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Internasjonale og skandinaviske funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Strukturkvalitet versus prosesskvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Strukturkvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Prosesskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Resultatkvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Kapittel 4 Den norske barnehagekvaliteten. . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Kjell Aage Gotvassli Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Strukturkvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Prosesskvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Innholdskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Resultatkvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kvalitet og eierforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Tegn på god kvalitet i barnehager i Norge . . . . . . . . . . . . . . . 70 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 6

08.05.2020 10:13


Innhold

7

DEL III KVALITETSARBEID I DEN ­ENKELTE BARNEHAGE . . . . . . 73 Kapittel 5 Kvalitet og didaktisk arbeid i barnehagen. . . . . . . . . . 75 Kjell Aage Gotvassli, Anne Sigrid Haugset og Birgitte Ljunggren Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Didaktikk og kvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Forskning på didaktiske arbeidsprosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Forståelse av kvalitet i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kvalitet som didaktiske arbeidsprosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Planlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Gjennomføring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Vurdering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Ledelse av vurderingsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Vurderingsarbeid og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Fra vurdering til ny planlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Krevende koordinering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 KiB-systemet og didaktisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 6 Implementering av ramme­planen og kompetanseheving som kvalitetsutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kjell Aage Gotvassli, Birgitte Ljunggren og Anne Sigrid Haugset Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Alle ansatte må med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Viktig med oversetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Ansatte som bakkebyråkrater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Mestringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Kompetanseutvikling og kvalitetsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kompetanse og kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kompetansekartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Intern kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 7

08.05.2020 10:13


8

Innhold

Barnehagebasert kompetanseutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Ekstern kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Kapittel 7 Foreldrene og barnehagens kvalitetsarbeid . . . . . . . . . 116 Kjell Aage Gotvassli, Anne Sigrid Haugset og Birgitte Ljunggren Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Foreldrene – opptatt av det nære. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Det uformelle foreldresamarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Det formelle foreldresamarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Foreldresamarbeid under utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

DEL IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kapittel 8 Arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagen. . . . . . . . 127 Kjell Aage Gotvassli Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Utfordringene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Didaktisk arbeid som planlagt og styrt endring. . . . . . . . . . . . . . 128 En systematisk modell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Oppstart av arbeid med endring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Kunnskaper om nåsituasjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Visjon, mål og plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Endringsberedskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Motivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Politisk støtte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Prosessledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Opprettholde trykket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 8

08.05.2020 10:13


Innhold

9

Kapittel 9 Kvalitetsutvikling gjennom kollektive arbeidsformer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Kjell Aage Gotvassli Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Barnehagen som en lærende organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Samskapte læringsprosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Profesjonelle læringsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Dokumentasjon, refleksjon og vurdering. . . . . . . . . . . . . . . . 139 Ulike former for pedagogisk dokumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . 140 Aksjonsforskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Å arbeide med aksjonsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Forberedelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Diagnose – refleksjon over handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Konkret handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Tilbakemelding og evaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Aksjonsforskning som endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Reaksjoner på endring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Motstand mot endring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Modeller for endringsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Kapittel 10 Den vanskelige kvaliteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kjell Aage Gotvassli Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Måle eller ikke måle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Bokas posisjon i kvalitetsdebatten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Konsekvenser for pedagogisk praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Presentasjon av bidragsytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 9

08.05.2020 10:13


9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 10

08.05.2020 10:13


Forord

11

Forord

Utviklingen av barnehagene i Norge de siste årene har gått fra fokus på antall plasser til større oppmerksomhet på innholdet i barnehagen – kvaliteten i tilbudet. Samtidig er kvalitet i barnehagen vanskelig å definere og ikke minst måle. Dette gjør også at det er mange synspunkter på hva barnehagekvalitet dreier seg om. En av bokas intensjoner er å vise ulike posisjoner i diskusjonen om hva kvalitet i barnehagen er, og om det er mulig og nødvendig å få frem generelle og allmenngyldige kriterier for kvalitet som gjør at barnehagekvalitet kan måles. Boka presenterer også hva vi forskningsmessig vet om den norske barne­ hagekvaliteten. En viktig del av boka er en gjennomgang av hvordan den enkelte barnehage arbeider med kvalitetsutvikling i barnehagen. Dette er et tema som er lite belyst i barnehagelitteraturen, og boka bringer slik ny viten til området. Her presenteres ny forskning om kvalitetsarbeid i barnehagen og funn fra to evalueringsarbeider: Barnehagens rammeplan mellom styring og skjønn – en kunnskapsstatus om implementering og gjennomføring med videre anbefalinger (Ljunggren, Moen, Seland, Naper, Fagerholt, Leirset & Gotvassli, 2017) og Evaluering av arbeidet med kvalitet i barnehagesektoren (Haugset, Ljunggren, Mordal, Nissen, Fagerholt, Gotvassli, Lorentzen & Stene, 2019). Ljunggren og Haugset er hovedforfattere av disse rapportene og har også vært med på å skrive de tre kapitlene som tar for seg kvalitetsarbeid i den enkelte barnehage. Boka tar også opp hvordan barnehager kan drive kvalitetsutvikling gjennom å ta i bruk kollektive læringsprosesser og få til en bedre sammenheng i hele den didaktiske arbeidsprosessen: planlegging – gjennomføring – vurdering – ny praksis. Boka har både et teoretisk og et praktisk perspektiv. For å drive kvalitetsutvikling i barnehagen må en kjenne til teori og forskning på området for å

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 11

08.05.2020 10:13


12

Forord

foreta de valg som blir gjort i praktisk kvalitetsutvikling. Samtidig har boka eksempler pĂĽ hvordan barnehager arbeider med kvalitetsutvikling, som kan vĂŚre til inspirasjon for andre. Steinkjer, mai 2020 Kjell Aage Gotvassli

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 12

08.05.2020 10:13


Introduksjon – kvalitet i barnehagen I dokumentet Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022 (Kunnskapsdepartementet, 2017b) står det følgende i Forord: Det er store variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbudene. Ny rammeplan er ett av flere viktige skritt i retning av en god barnehage for alle barn. For å lykkes med å utvikle kvaliteten og med å realisere kravene i rammeplanen må vi drive målrettet kompetansebygging i barnehagesektoren – sammen!

Den raske og omfattende utviklingen i barnehagesektoren i Norge de seneste årene har medført betydelig interesse for hvordan det står til med kvaliteten i barnehagene i Norge, og hvordan en bør arbeide i barnehagesektoren for å utvikle kvaliteten (Winger, Gulpinar & Hernes, 2016, s. 11–27). Det er bred enighet om at å satse på kompetanseutvikling hos de ansatte er et viktig virkemiddel for å utvikle kvalitet i barnehagen, men det er større uenighet om hva som utgjør barnehagekvalitet, og om den kan og bør måles (Gotvassli, 2020). Det betyr også at barnehagefeltet for tiden er preget av mange ulike diskusjoner om hva som er barnehagekvalitet, og ikke minst om hvilke faktorer som bidrar til utvikling av barnehagekvalitet. Bokas hensikt er blant annet å ta tak i diskusjonen om barnehagekvalitet og vise hvor skillelinjene går, og hvordan dette preger diskusjonen om barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapen vi har om kvaliteten i norske barnehager, er foreløpig best på det som benevnes strukturkvalitet, de aspekter ved barnehagekvalitet som lettest lar seg kvantifisere, måle og kartlegge. Typisk er antall barn per voksen, budsjett, areal og formell utdanning hos de ansatte. Vi har mindre kunnskap om den relasjonelle eller prosessuelle kvaliteten, det som skjer daglig i møtet

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 13

08.05.2020 10:13


14

Introduksjon – kvalitet i barnehagen

mellom barn, mellom barn og ansatt og mellom de ansatte. Dette er vesentlig i både planlagte og ikke planlagte aktiviteter i barnehagen. Det handler først og fremst om det enkelte barns subjektive opplevelse av å ha det bra. Vi har også mindre kunnskap om hvordan det arbeides i den enkelte barnehage med kvalitetsutvikling knyttet til det som rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017a, s. 37–40) benevner som Barnehagen som pedagogisk virksomhet med vekt på planlegging, dokumentasjon og vurdering. Oppsummert betyr dette at vi trenger mer kunnskap om ulike forståelser av begrepet kvalitet og kvalitet knyttet til barnehagen som organisasjon. Det er også et stort kunnskapsbehov i forhold til å få økt innsikt i hvordan det jobbes i den enkelte barnehage med kvalitet og kvalitetsutvikling. Ikke minst det som ofte oppleves som vanskelig: hvordan få implementert intensjoner, mål og planer til praktisk pedagogisk arbeid som er med på å sikre at barna får et tilbud i barnehagen i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Boka er delt i fem hoveddeler. Del I begynner med en generell gjennomgang av begrepet kvalitet. Det tas også tak i den politiske og faglige debatten om hvorvidt kvalitet i barnehagen bør og kan måles. I del II er det en oversikt over forskningsbidrag som prøver å kaste lys over kvaliteten i barnehagesektoren, særlig da knyttet til den nordiske barnehagetradisjonen. Mye av forskningen i barnehagesektoren er konsentrert om å se på kvaliteten i barnehagen, men sier samtidig lite om hvordan det arbeides med kvalitet i den enkelte barnehage. Del III inneholder derfor en presentasjon og drøfting av resultater fra forskning på området kvalitetsarbeid i barnehagen. Her presenteres forskning om kvalitetsarbeid i barnehagen og funn fra to evalueringsarbeider: Barnehagens rammeplan mellom styring og skjønn – en kunnskapsstatus om implementering og gjennomføring med videre anbefalinger (Ljunggren et al., 2017) og Evaluering av arbeidet med kvalitet i barnehagesektoren (Haugset et al., 2019). I gjennomgangen av disse rapportene og annen forskning på området blir det gitt et bilde av hvordan det arbeides med kvalitet i den enkelte barnehage. I del IV kommer spørsmålet: Hva så? Hvordan kan en arbeide i barnehagen for å utvikle ulike sider ved barnehagekvaliteten? Her drøftes en del faktorer som er viktige for å utvikle kvaliteten, og da særlig ledelse av det didaktiske arbeidet knyttet til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Viktigheten av å utvikle kollektive læringsprosesser blir også tatt opp. I del V oppsummeres synspunktene i boka med en drøfting av ønsket om og behovet for en mer enhetlig forståelse av kvalitet i barnehagen.

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 14

08.05.2020 10:13


DEL I

Kvalitet som begrep Denne delen inneholder to kapitler. I det første kapitlet drøftes hvorfor kvalitet som begrep ser ut til å stå sentralt i utviklingen av barnehagene i Norge. Dette er basert på en litteraturgjennomgang av styringsdokumenter og en empirisk studie av fremveksten av satsing på kvalitet i barnehagesektoren. I kapittel 2 drøftes ulike betydninger av begrepet kvalitet i barnehagesammenheng og hvilke konsekvenser de ulike forståelsene av kvalitet har for barnehagens innhold og oppgaver.

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 15

08.05.2020 10:13


9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 16

08.05.2020 10:13


Kapittel 1

Interessen for kvalitet Kjell Aage Gotvassli

Innledning Barnehagesektoren i Norge har siden slutten av 1990-årene og frem til i dag gjennomgått store endringer. Siden 2003 har om lag 80 000 flere barn fått barnehageplass, de offentlige tilskuddene og antall ansatte har økt, mens foreldrebetaling er blitt kraftig redusert. I dag har vi tilnærmet full barnehagedekning, der 97 prosent av femåringene har barnehageerfaring før skolestart (Gotvassli, 2019a). Parallelt med den store ekspansjonen i sektoren har det oppstått en diskusjon omkring kvaliteten på tilbudet i barnehagen. Den økende institusjonaliseringen av barndommen har også ført til at flere og flere har blitt opptatt av tydeliggjøring og presisering av barnehagens samfunnsmessige posisjon og innholdet i barnehagen (Winger, Gulpinar & Hernes, 2016, s. 11). Spørsmålet som har vært reist i en del år, er: I hvilken grad har fokus på kvantitet – økning av antallet barnehageplasser – gått ut over det tilbudet barna får i barnehagen? I dette kapitlet drøftes fremveksten av interessen for kvalitet i barnehagen i Norge, og hvordan ulike syn på kvalitet er nedfelt i styringsdokumenter i barnehagesektoren.

Økt fokus på kvalitet De siste årene har vi hatt en økt interesse for kvalitet i barnehagen, dette er en debatt både politikere og fagfolk har engasjert seg i (Sommersel, Vestgaard & Larsen, 2013). Et sentralt trekk ved utviklingen av barnehagesektoren i Norge de siste årene er fra kvantitet til kvalitet (Gotvassli, 2019a, s. 13–17).

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 17

08.05.2020 10:13


18

Del I

St.meld. nr. 8 (1987–88) Barnehager mot år 2000 drøfter verdien av barnehagen og den rollen barnehagen spiller. Med utgangspunkt i meldingen la Stortinget grunnlaget for barnehagepolitikken i 1990-årene. To hovedområder sto sentralt: en offensiv utbyggingspolitikk med sikte på full behovsdekning omkring hundreårsskiftet og en bred innsats for å sikre det pedagogiske innholdet og kvaliteten i barnehagen. Stortinget ga i den samme innstillingen bred oppslutning til innsatsen for å sikre og utvikle kvalitet i barnehagen. Det er interessant å legge merke til at kvalitet her blir knyttet til utvikling av felles rammeplan. Slik kan en hevde at kvalitetsforståelsen var knyttet til utvikling av tydeligere rammer for barnehagens innhold og oppgaver. Et viktig ledd i arbeidet for en tidsmessig barnehagepolitikk var den omfattende revisjonen av barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget på grunnlag av Ot.prp. nr. 68 (1993–94). Den nye barnehageloven tok til å gjelde fra 1. januar 1996. Fra samme tidspunkt ble Rammeplan for barnehagen innført som forskrift til loven. Stortingsmelding nr. 27 (1999–2000) Barnehager til beste for barn og foreldre er et klart eksempel på hvordan kvalitet har preget barnehagepolitikken. Stortingsmeldingen stiller krav til kvalitet der både barnas og foreldrenes behov blir tydeliggjort, og det legges særlig vekt på viktigheten av et kompetent personale for å sikre et kvalitativt godt tilbud. Meldingen la til grunn at det er et offentlig ansvar å sikre barnehager med god kvalitet. Den avgrenset områdene for kvalitetssatsing på følgende måte: ‒ barnehage for alle barn ‒ tilgjengelige barnehager i tråd med barns og foreldres behov og økonomiske evner ‒ et kompetent personale Denne stortingsmeldingen utgjør på mange måter et skifte av perspektiv ved at den for alvor setter kvalitet på dagsordenen i tillegg til fortsatt videre utbygging av barnehager. Meldingen er tydelig på forutsetningene for å oppnå kvalitet, ved å rette søkelyset på kompetanseutvikling og vurderingsarbeid i den enkelte barnehage. Samtidig blir det presisert at kvalitet i barnehagen må bygge på de nasjonale målene for virksomheten i barnehagen som er uttrykt i Rammeplan for barnehagen, og at en må utvikle kriterier for kvalitet lokalt. Samtidig blir det uttrykt at kvalitetsbegrepet må være vidt. Det må omfatte

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 18

08.05.2020 10:13


Kapittel 1 Interessen for kvalitet

19

både innhold og utforming av tilbudet, og hvor tilgjengelig det er. Videre heter det: Kvalitet har ulike subjektive og objektive dimensjonar. I fastsetjinga av mål og kriterium for kvalitet må ein mellom anna vurdere strukturelle, rela­sjonelle og pedagogiske faktorar, både i og utanfor kvar enkelt barnehage­ (St.meld. nr. 27 (1999–2000), s. 114). Det blir ikke drøftet mer spesifikt hva kriterier for kvalitet kan være, men indirekte peker nok dette på et ønske om å få noen mer presise indikatorer på kvalitet, samtidig som det skal være en bred forståelse av kvalitet. Denne dualismen mellom ønsket om mer presise målinger og kriterier samtidig med at kvalitet har mange dimensjoner som kanskje ikke lar seg måle, er noe med preger mye av diskusjonen av kvalitet i barnehagen. Kan kvalitet i barnehagen måles, og eventuelt hvordan bør den måles, eller er fokuset på kvalitet og kvalitetsmålinger en avsporing? Dette er noe som vil bli tatt opp senere i kapitlet og i kapittel 2. Med bakgrunn i den nevnte stortingsmeldingen satte Barne- og familiedepartementet (BFD) i gang en rekke initiativ for å utvikle kvalitet i barnehagen. De bevilget blant annet i 2001–2003 penger til en rekke kvalitetsprosjekter, der Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) fikk ansvaret for delprosjektet med tittel Den norske barnehagekvaliteten (Kvistad & Søbstad, 2005). Stortingsmelding nr. 27 (1999–2000) Barnehager til beste for barn og foreldre dannet på mange måter oppstarten til en rekke arbeider med kvalitetsutvikling i barnehagen som formål, noe som i neste omgang også satte i gang en faglig diskusjon om kvalitet i barnehagen blant både forskere og praktikere. BFD satte blant annet i gang arbeider som skulle gi innspill til 1) arbeidet med ny barnehagelov, 2) prinsipper for ny rammeplan for barnehagen, og 3) arbeid med kvalitet i barnehagen. Det siste punktet resulterte i en større rapport utarbeidet av et utvalg med professor Frode Søbstad fra DMMH som leder. Rapporten Klar, ferdig, gå! Tyngre satsning på de små! (Barne- og familiedeparte­mentet, 2005) inneholder både en gjennomgang av kvalitetsbegrepet, internasjonale føringer og anbefalinger og nye og reviderte virkemidler for kvalitet i en utbygd sektor. I kapittel 3 Perspektiver på kvalitet drøftes kvalitetsbegrepet og ulike perspektiver på kvalitet i barnehagen. Arbeidsgruppen slutter seg til forståelsen av kvalitet som et relativt, dynamisk og verdiavhengig begrep. Synet på den gode barnehagen er avhengig av ulike aktørers syn på barn, barndom, småbarns status i samfunnet og barnehagens

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 19

08.05.2020 10:13


20

Del I

oppdrag. Det betyr at å definere den gode barnehagen er en politisk og vedvarende prosess. Det pekes også på at i et demokratisk samfunn med vekt på brukerorientering er det viktig å legge en deltakende tilnærming til grunn for kvalitetsutvikling. Dette krever at alle interessenter kommer til orde. Selv om alle interessenter skal komme til orde, er det bevissthet om barnehagens verdigrunnlag og komplekse oppdrag som må ligge til grunn for arbeidet med å støtte og utvikle barnehagens kvalitet. Utvalget er særskilt opptatt av at kvalitet må ses i forhold til hva som tjener barna best, og at en må ivareta barnas medbestemmelse. Slik representerer utvalget et barnesentrert syn på kvalitet, det skal være til barnas beste. Et annet punkt er å styrke foreldrenes rolle og ansvar for å fremme barnehagens kvalitet. Et svært viktig punkt i utvalgets forslag var satsing på personalets kompetanse som grunnlag for bedre kvalitet i barnehagen. Derfor foreslo arbeidsgruppen at det måtte satses mer på å få flere førskolelærere i barne­hagen og at personalet som ikke hadde slik utdanning, skulle tilbys flere kurs og etterutdanningsmuligheter. Som vi ser, er kvalitet her primært knyttet til barnehagens verdimessige forankring og hva som er til for barnets beste, og utvalget er i mindre grad opptatt av klare kriterier for hva som er kvalitet. Kvalitet er komplekst, men utgangspunktet er at innhold og oppgaver i barnehagen er knyttet til det rådende verdisyn på barnehagen som organisasjon. Kvalitet knyttes også først og fremst til barnehagens pedagogiske oppgaver, og i mindre grad til barnehagens oppgaver om å forberede til skole og samfunnsliv.

Flere dokumenter og planer Etter Stortingsmelding nr. 27 (1999–2000) Barnehager til beste for barn og foreldre har det kommet en rekke dokumenter som tar opp bekymringen om hvorvidt kvaliteten i barnehagetilbudet er god nok. Særlig da St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, der det uttrykkelig blir slått fast at (s. 6): Etter en periode med sterk vekst i antallet barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetaling og rett til plass, skal regjeringens innsats nå rettes mer mot kvalitet og innhold i barnehagene. Det blir her igjen presisert at det er gjennom barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver at det er lagt statlige føringer for å sikre kvaliteten i barnehagetilbudet og oppfyllelse av barnehagens samfunnsmandat. Det skrives også at barnehagens samfunnsmandat er omfattende, og kvalitet er et begrep som

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 20

08.05.2020 10:13


Kapittel 1 Interessen for kvalitet

21

vanskelig lar seg fange i en enkel og entydig definisjon. Vesentlige sider ved kvaliteten i barnehagen er vanskelig å måle, men må bedømmes ut fra for eksempel barnets uttrykk for trivsel eller mistrivsel. Meldingen sier videre at regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: ‒ Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager ‒ Styrke barnehagen som læringsarena ‒ Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap I meldingen drøftes også noen indikatorer som skal gi departementet grunnlag for å vurdere hvor langt barnehagene og kommunene har kommet i arbeidet med å nå målene. Indikatorene som presenteres i meldingen, skal videreutvikles, og det skal utvikles nye indikatorer. Informasjon om måloppnåelse vil blant annet bli innhentet ved hjelp av årlig statistikk, periodiske kartlegginger, undersøkelser og rapporteringer fra kommuner og fylkesmenn. Grad av mål­ oppnåelse vil også bli evaluert gjennom forskning og kvalitative vurderinger. Vi ser her igjen uttrykk for at kvalitet i barnehagen er komplekst, men samtidig er det viktig å utvikle indikatorer som kan måle kvalitet. Argumentet for slike målinger ser ut til å være knyttet til å få kunnskap om barnehagepolitikken med tilhørende bevilgninger gir ønsket effekt. Denne tankegangen blir fulgt opp i blant annet NOU 2012: 1 Til barnas beste – Ny lovgivning for barnehagene, Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage og Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. I alle disse dokumentene legger regjeringen frem kvalitetsfremmende tiltak med formål om å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap (Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage). Innføring av ny rammeplan for barnehagen i 2006, revisjonen av 2011 og ny rammeplan 2017 må også ses på som ledd i ytterligere å styrke den norske barnehagens kvalitet. For Kunnskapsdepartementet har det hele tiden vært viktig å fremheve at personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi et barne­hagetilbud av høy kvalitet. Dette blir understreket i både Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007–2010 (Kunnskapsdepartementet, 2007), Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020 (Kunnskapsdepartementet,

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 21

08.05.2020 10:13


22

Del I

2013) og Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–-2022. (Kunnskapsdepartementet, 2017b). I alle disse dokumentene er utgangspunktet at det er store variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbudene, og for å lykkes med å utvikle kvaliteten og med å realisere kravene i rammeplanen må det drives målrettet kompetansebygging i barnehagesektoren. I alle disse dokumentene blir det igjen understreket hvor komplekst barnehagekvalitet er, men det sentrale punktet er at barna i barnehagen må sikres et tilbud som lever opp til barnehageloven og føringer i rammeplanen. Det må også utvikles systemer og indikatorer slik at en får sikrere kunnskap om kvaliteten i norske barnehager. Men det blir ikke gitt noen føringer på hvilke indikatorer dette kan være.

Den faglige debatten Den faglige debatten om kvalitet i barnehagen har vært levende og sterk i alle disse årene. Allerede i 1993 kom boka med tittelen Total kvalitetsledelse i barnehagen (Tofte, 1993), som diskuterer hvordan man må sette krav til ledelse for å få kvalitet i barnehagen. Kvalitetsdiskusjonen er blitt fulgt opp av en rekke prosjekter, rapporter og bøker fra fagmiljøene om ulike sider ved kvalitet i barnehagen, og særlig da sammenhengen mellom personalets kompetanse og kvalitet i barnehagen (Kvistad & Søbstad, 2005; Schei & Kvistad, 2012; Sommersel, Vestgaard & Larsen, 2013; Gotvassli, 2013a; Gotvassli, 2020). Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen diskuterer også kvalitet i barne­ hagen flere steder i rapporten Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2018b). Her slås det fast at den statlige og kommunale styringen av sektoren har gått fra å sikre nok plasser til å ville utvikle kvalitet og samordning, men at kvaliteten i norske barnehager fremdeles ser ut til å være for ujevn. De siste årene har også Kunnskapsdepartementet via Utdanningsdirektoratet satset mye på utvikling av et system som er benevnt som KiB – Kvalitet i barnehagen. Dette er først og fremst et sett med nettressurser som er samlet i et system. Nettsiden er delt inn i tre hoveddeler: Kvalitet i barnehagen, Verktøy og støttemateriell og Kunnskapsgrunnlag og formidling. I tillegg har nettsiden en egen lenke for Regelverk for barnehage. Øverst på nettsiden blir det slått fast at Kvalitet i barnehagen (KiB) er ressurser og verktøy til hjelp i arbeidet med kvalitetsutvikling. Innholdet i systemet kan illustreres slik:

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 22

08.05.2020 10:13


Kapittel 1 Interessen for kvalitet

23

Mål og planer

GE HA E N B AR

IGHE T

B AR

MY

HA NE

ND

B AR

Oppfølging

NE H

GE E IE R

nomføring Gjen

N MYN ASJO DI G

LE NA ETER H

E AG

Vurdering

Figur 1 KiB-systemet.

Selv om det ikke sies eksplisitt, så ser vi at systemet tar utgangspunkt i ramme­ planens kapittel 7 om Barnehagen som pedagogisk virksomhet, som består av mål og planer, gjennomføring, vurdering og oppfølging. Systemet er tenkt som både hjelp og inspirasjon til aktørene i barnehagesektoren – ansatte i barnehagen, barnehageeier, barnehagemyndighet og nasjonale barnehagemyndigheter – for arbeidet med bedre kvalitet i barnehagen.

Internasjonal interesse Internasjonalt har det også vært stor interesse for ulike sider ved utvikling av barnehagekvalitet, særlig da ansattes kvalifikasjoner som en forutsetning for barnehagekvalitet. En rapport som har gått gjennom 48 studier fra ulike land på dette området (Manning, Garvis, Fleming & Wong, 2017), konkluderer klart med at utdanningsnivået til de ansatte er en svært viktig faktor for utviklingen av læringsmiljøet i barnehagen. Fokus på kvalitet er også gjennomgående i OECDs rapporter om barnehagesektoren i Norge og andre

9788215043609_Gotvassli_Kvalitetsutvikling i barnehagen.indd 23

08.05.2020 10:13


Kjell Aage Gotvassli

Barnehagekvalitet er vanskelig både å måle og definere. Derfor fins det også mange forskjellige synspunkter på hva kvalitet i barnehagefeltet er. Forståelsen av kvalitet får konsekvenser for barnehagens mål, innhold og oppgaver. Kvalitetsutvikling i barnehagen gir en innsikt i noe av det vi forskningsmessig vet om den norske barnehagekvaliteten. Ulike posisjoner i diskusjonen blir presentert, og det diskuteres hvorvidt det er mulig og ønskelig å få frem generelle og målbare kriterier. I en viktig del av boka drøftes det hvordan den enkelte barnehage, gjennom kollektive arbeidsprosesser, kan arbeide med kvalitetsutvikling.

Kjell Aage Gotvassli

Boka er skrevet for barnehagelærerstudenter og for ledere på alle nivåer som allerede jobber i barnehagesektoren. Kjell Aage Gotvassli er pedagog med doktorgrad innen organisatorisk læring. Han er professor i ledelse ved Dronning Mauds Minne Høgskole og ved Nord Universitet. I tre av bokas kapitler har han med seg bidragsyterne Anne Sigrid Haugset og Birgitte Ljunggren.

ISBN 978-82-15-04360-9

Fra vurdering til ny pedagogisk praksis

Profile for Universitetsforlaget

Kvalitetsutvikling i barnehagen  

Barnehagekvalitet er vanskelig både å måle og definere. Derfor fins det også mange forskjellige synspunkter på hva kvalitet i barnehagefelte...

Kvalitetsutvikling i barnehagen  

Barnehagekvalitet er vanskelig både å måle og definere. Derfor fins det også mange forskjellige synspunkter på hva kvalitet i barnehagefelte...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded