__MAIN_TEXT__

Page 1

Til boken er det utarbeidet en egen arbeidsbok med oppgaver og løsningsforslag og en nettside med bl.a. interaktive oppgaver, Excel-løsninger til eksempler i boken og videoforelesninger: www.nettressurser.no/hoff

Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har omfattende praktisk og teoretisk erfaring etter over 20 år som næringslivsleder og tilsvarende lang undervisningserfaring innen høyere utdanning. Hoff er dosent emeritus innen foretaksøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU og æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia.

Morten Helbæk er utdannet både siviløkonom (NHH) og dr.ing. (NTNU). Han er dosent ved Nord universitet. Helbæk har mange års undervisningserfaring fra høgskoler og universiteter og har tidligere gitt ut lærebøker i bl.a. operasjonsanalyse, finansmodellering i Excel, finansiering og investering og statistikk.

ISBN: 978-82-15-03711-0

9

788215

037110

Økonomistyring 1

Andre utgivelser av Kjell Gunnar Hoff på Universitetsforlaget: Strategisk økonomistyring, 2. utgave (2016), Bedriftens økonomi, 8. utgave (2016), Økonomistyring 2, 7. utgave (2020), Balansert målstyring. Strategisk virksomhetsstyring satt i system (2015), Økonomistyring – kort og godt (2018), Grunnleggende regnskap 1, 4. utgave (2019), Grunnleggende regnskap 2, 3. utgave (2019).

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse er skrevet for det første kurset i emnet økonomistyring i bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon. Boken har som siktemål gradvis å bygge opp forståelsen av kostnads- og inntektsanalyse, med vektlegging av kalkulasjon. Ulike bedriftstyper settes inn i et helhetlig perspektiv, hvor også digitalisering, bærekraft og etikk i næringsvirksomhet blir viet plass. Gjennom utstrakt bruk av case fra privat og offentlig sektor trekkes det paralleller til den praktiske anvendelsen av begreper og analyseteknikker. Dette bidrar til å gjøre boken svært nyttig, leservennlig og levende. Åttende utgave er gjennomgående revidert i tråd med ny forskning og praksis. Nye case er kommet til. Kapittelstrukturen fra forrige utgave er beholdt, men det er særlig store endringer i bokens første del.

Økonomistyring 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 8. utgave


Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Økonomistyring 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 8. utgave

u n i ve r s i t e ts f o r l ag e t

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 1

08.05.2020 06:59


© Universitetsforlaget 2020 5. utgave 2005 6. utgave 2009 7. utgave 2016 ISBN 978-82-15-03711-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Universitetsforlaget / Sissel K. Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 90 g Arctic Matt

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 2

08.05.2020 06:59


Innhold Forord – 8. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Økonomi og bedrift 1.1 Bokens organisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 1.2 Det økonomiske fagområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori. . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.4 Alternativkostnaden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 1.5 De bedriftsøkonomiske hoveddisipliner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 1.6 Organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 1.7 Industribedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 1.8 Den tjenesteytende virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 1.9 Handelsbedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 1.10 Bedrift, virksomhet og foretak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 1.11 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 33 Kapittel 2 Verdiskapning, mål og beslutninger 2.1 Strategi og verdiskapning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 2.2 Verdiskapning i det offentlige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 2.3 Mål, valg og beslutninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 2.4 Bedrifters økonomiske målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 2.5 Mål i offentlig virksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 2.6 Et globalt marked . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 2.7 Muliggjørende teknologier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 2.8 Den datadrevne teknologien – digitaliseringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 2.9 Valg av selskapsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 2.10 Konsern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 2.11 Flernasjonale selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 2.12 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 62 Kapittel 3 Styring, digitalisering, bærekraft og etikk 3.1 Økonomistyringssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 3.2 Informasjonssystemene og digitaliseringen av interne arbeidsprosesser og aktiviteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 3.3 Bedriftens styringssløyfe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 3.4 Innovasjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 3.5 Bærekraft. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 3.6 Samfunnsansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 3.7 Etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 3.8 Arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 3.9 Historien om en bedrift: SMåFOLK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 3.10 Hva kan oppstarten av SMåFOLK lære oss?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 3.11 Risiko og avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 3.12 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 87

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 3

08.05.2020 06:59


4

Innhold

Kapittel 4 Bedriftens kostnader 4.1 Hva er kostnader? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 4.2 Tidsavgrensninger (periodiseringer). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 4.3 Kostnadsgruppering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 4.4 Varekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 4.5 Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 4.6 Driftskostnader og salgs- og administrative kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . 105 4.7 Avskrivninger – metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 4.8 Avskrivninger med utrangeringsverdi (restverdi). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 4.9 Saldoavskrivninger og saldogrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 4.10 Finanskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 4.11 Kalkulatoriske kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 4.12 Merverdiavgift (moms) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 4.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 118 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur 5.1 Kostnader og aktivitetsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 5.2 Faste kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 5.3 Variable kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 5.4 Bedriftens totale kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 5.5 Grensekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 5.6 Matematisk beskrivelse av kostnadsfunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 5.7 Det relevante kapasitetsintervallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 5.8 Flere kostnadsbegreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 5.9 Behovet for enhetskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 5.10 Kostnadsstruktur i nettselskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 5.11 Stordriftsfordeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 5.12 Alternativkostnaden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 5.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 145 Kapittel 6 Inntektsdannelsen og konkurranseformer 6.1 Behov, ønsker og etterspørsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 6.2 Konkurranseformer og markeder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 6.3 Teknologien som konkurransekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 6.4 Markedsføringsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 6.5 Markedsføringens arbeidsbetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 6.6 Bedriftens konkurransemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 6.7 Produktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 6.8 Pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 6.9 Plass (distribusjon). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 6.10 Påvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 6.11 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 169 Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultat – modeller 7.1 Grenseinntektsbegrepet og profittmaksimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 7.2 Pris- og mengdetilpasning ved monopol – grafisk metode . . . . . . . . . . . . . 175 7.3 Pris- og mengdetilpasning ved monopol – et matematisk eksempel. . . . . . 182

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 4

08.05.2020 06:59


Innhold 

5

7.4 Sammenhengen mellom pris, grenseinntekt, priselastisitet og totale inntekter i et monopolistisk marked. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 7.5 Mengdetilpasning i et marked med fullkommen konkurranse – grafisk metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 7.6 Mengdetilpasning under fullkommen konkurranse – et matematisk eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 7.7 Prisdifferensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 7.8 Optimal tilpasning med konstant variabel enhetskostnad. . . . . . . . . . . . . . 192 7.9 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 193

Kapittel 8 Produktkalkulasjon. Prinsipper og metoder 8.1 Direkte og indirekte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 8.2 Forkalkyler og etterkalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 8.3 Selvkostprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 8.4 Divisjonskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 8.5 Ekvivalenskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 8.6 Tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 8.7 Eksempel på tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet i industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 8.8 Bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 8.9 Tilleggskalkulasjon etter bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 8.10 Bidragskalkulasjon eller selvkostkalkulasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 8.11 Kalkyleobjekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 8.12 Eksempler på virksomhetstyper og kalkulasjonsmetoder. . . . . . . . . . . . . . . 218 8.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i dette kapitlet. . 218 Kapittel 9 Kostnadsfordelingen 9.1 Generelt om kostnadsfordelingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 9.2 Registrering av de direkte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 9.3 Registrering av de indirekte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 9.4 Kostnadsgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 9.5 Kostnadsfordelingen til kostnadsgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 9.6 Kostnadsfordelingen på produktene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 9.7 Kostnadsfordelingen ved bidragskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 9.8 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 9.9 En oversikt over ulike uttrykk og kostnadsbegreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Kapittel 10 Kalkulasjon i industribedriften 10.1 Industribedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 10.2 Krav til kalkulasjonsmetodene i industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 10.3 Kostnadsdokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 10.4 Mer om kostnadsdokumentasjon av vareforbruket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 10.5 Eksempel – utarbeidelse av kalkyle basert på tilleggskalkulasjon. . . . . . . . . 249 10.6 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 254

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 5

08.05.2020 06:59


6

Innhold

Kapittel 11 Kalkulasjon i tjenesteytende virksomheter 11.1 Den tjenesteytende bedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 11.2 Krav til kalkulasjonsmetodene i tjenesteytende virksomheter. . . . . . . . . . 260 11.3 Eksempel – utarbeidelse av faktureringsgrunnlag i et revisjonsselskap . . . 261 11.4 Mål for kapasitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 11.5 Eksempel – utarbeidelse av timekalkyle basert på salgbar tid . . . . . . . . . . 263 11.6 Kostnadsdokumentasjon i en tjenesteytende bedrift. . . . . . . . . . . . . . . . . 265 11.7 Offentlig tjenesteproduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 11.8 Kalkulasjon i offentlig tjenesteproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Kapittel 12 Kalkulasjon i handelsbedrifter 12.1 Handelsbedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 12.2 Kalkulasjonsgrunnlaget og avansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 12.3 Bruttoavansen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 12.4 Bruttofortjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 12.5 Bruttofortjeneste og dekningsbidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 12.6 E-handelsbedrifter og kalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 12.7 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . 286 Kapittel 13 Resultatberegning og beholdningsendringer 13.1 Verdiskapningen og inntektsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 13.2 Resultatberegningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 13.3 Beholdningsendringer – selvkostprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 13.4 Beholdningsendringer – bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 13.5 Sammenligning av resultatene etter selvkostprinsippet og bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 13.6 Produktkostnadene for Varer i arbeid og Ferdigvarer . . . . . . . . . . . . . . . . 299 13.7 Produktkostnader for Varer i arbeid – divisjons-/ekvivalenskalkulasjon og tilleggskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 13.8 Produktkostnader for Varer i arbeid i divisjons-/ekvivalenskalkuasjon og tilleggskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 13.9 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . 303 Kapittel 14 Driftsbudsjettering og driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon 14.1 Driftsbudsjettering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 14.2 Forkalkyler i divisjons- og ekvivalenskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 14.3 Forkalkyler i tilleggskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 14.4 Normalkostregnskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 14.5 Normalkostregnskapet etter selvkostprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 14.6 Avviksanalyse ved selvkost. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 14.7 Normalkostregnskapet etter bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 14.8 Dekningsdifferansene i bidragsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 14.9 Resultatsammenhengen selvkost- og bidragsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . 331 14.10 Nærmere om årsakene til volum- og forbruksavvik . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 14.11 Normalkostregnskapet på Excel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 14.12 En oversikt over viktige uttrykk og begreper i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . 333

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 6

08.05.2020 06:59


Innhold 

7

Kapittel 15 Kostnad – resultat – volumanalyse 15.1 Grunnleggende om KRV-analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 15.2 Eksempler med KRV-analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 15.3 Nullpunktsanalyse i envareproduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 15.4 Nullpunktsanalyse i flervarebedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 15.5 Nullpunktsanalyse i handelsbedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351 15.6 Målsatte driftsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 15.7 Konsekvensene av endret produktmiks. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 15.8 Kostnadsstruktur og overskuddsstabilitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 15.9 Driftsgiring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356 15.10 Trend mot mer faste kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 15.11 Begrensende forutsetninger ved bruk av KRV- og nullpunktsanalyser . . . 358 15.12 Et eksempel på bruk av nullpunktsanalyse i en handelsbedrift. . . . . . . . . 359 15.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . 360 Kapittel 16 Produktvalg 16.1 Bedriften har ledig produksjonskapasitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363 16.2 Innskrenkninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364 16.3 Produktvalg når det eksisterer én falskehals . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 366 16.4 Produktvalg når det samtidig eksisterer flere flaskehalser . . . . . . . . . . . . . 369 16.5 Skyggepriser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 374 16.6 Løsning av lineære programmeringsproblemer ved hjelp av Excel. . . . . . . 376 16.7 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . 378 Kapittel 17 Investeringsanalyse 17.1 Investeringstyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381 17.2 Investeringsprosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 17.3 Investeringsprosjektets kontantstrøm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384 17.4 Investeringsprosjektets økonomiske levetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 17.5 Nærmere om investeringsprosjektets kontantstrømmer . . . . . . . . . . . . . . 386 17.6 Andre forhold som påvirker kontantstrømmene positivt . . . . . . . . . . . . . 388 17.7 Eksempler på budsjettering av kontantstrøm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 17.8 Tilbakebetalingsmetoden (pay back-metoden). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 17.9 Pengenes tidsverdi (finansmatematikk). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 17.10 Lønnsomhetsberegninger ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer – kalkulasjonsrenten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 17.11 Nåverdimetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 17.12 Internrentemetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 17.13 Annuitetsmetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402 17.14 Eksempler på ulike investeringskalkyler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 17.15 Investeringer i offentlig virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 405 17.16 Beregning av netto nåverdi ved hjelp av regneark (Excel). . . . . . . . . . . . . 406 17.17 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . 407 Rentetabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 410 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 7

08.05.2020 06:59


8

Innhold

9788215037110_Hoff_Ă˜konomistyring 1.indb 8

08.05.2020 06:59


9

Forord – 8. utgave Økonomistyring 1 er skrevet for pensum i det første kurset, grunnleggende bedrifts­ økonomisk analyse, i emneblokken Økonomistyring i Plan for Bachelor i økonomi og administrasjon. Selv om boken primært henvender seg til studenter, er den velegnet for alle som ønsker å sette seg inn i de grunnleggende metodene og verktøyene som benyttes i moderne økonomistyring. Foruten å gi en innledende innføring i det økonomisk-­ administrative fagområdet, har boken som siktemål gradvis å bygge opp forståelsen for kostnads- og inntektsanalyse med hovedvekt på kalkulasjon. Disse temaene får en naturlig fortsettelse i en mer grundig behandling av drifts(intern)regnskapet som følger i det andre kurset i emneblokken gjennom boken Økonomistyring 2. Denne 8. utgaven av boken er grundig revidert. Progresjonen, kapittelinndelingen og mye av innholdet fra utgave 7 er beholdt, men det er gjort presiseringer og oppdateringen i teksten. Det er imidlertid også mye nyskrevet stoff. I de tre første kapitlene har vi lagt vekt på å sette økonomistyringen inn i den faglige sammenhengen studentene møter i et økonomisk-administrativt studie, og også vise hvordan bedrifter fungerer og de muligheter og utfordringer som dagens bedrifter og medarbeidere møter. Dette gjelder også de økte kravene som kundene og samfunnet rundt setter til at bedriften opererer bærekraftig og etisk. I tillegg drøfter kapitlene den økende digitaliseringen som vi alle er en del av. Illustreringen av hvordan ulike bedriftstyper og bransjer opererer, er forsterket i kapitlene 10, 11 og 12, hvor alle bedriftscase og lederintervjuer er nye. Kapitlet om handelsbedriften (kapittel 12) drøfter også mulighetene, men også utfordringene, knyttet til en stadig økende netthandel. Det er som tidligere utarbeidet en egen arbeidsbok som følger hovedbokens kapittel­ inndeling. Den har detaljerte løsningsforslag til de fleste oppgavene. De løsningene som ikke er inntatt i arbeidsboken, beror hos faglærer. Arbeidsboken inneholder mange nye oppgaver. Ellers minner vi om støttemateriellet på bokverkets internettsider: https://nett­ ressurser.no/hoff. De inneholdende interaktive spørsmål for hvert kapittel, videoforelesninger fra ulike temaer fra boken og ulike skjemaer til oppgaveløsningen. Passord fås av faglærer. Vi har nå, som tidligere, fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra studenter, både i forbindelse med uklarheter eller kommentarer til deler av teksten. Det er et engasjement som vi forfattere setter pris på. Vi har dessuten svært mange kollegaer og samarbeidspartnere i næringsliv og forvaltning å takke for bidrag og kommentarer i arbeidet med denne utgaven. Mange takk til dere alle! Anders Sagdalen i ottaBOK har satt boken, rask og dyktig. Mange takk for en flott jobb. Kongsberg/Levanger i mai 2020 Kjell Gunnar Hoff Morten Helbæk

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 9

08.05.2020 06:59


10



Foto: © Norsk Hydro

Når vi drøfter bedriftsøkonomisk analyse, bruker vi normalt industribedriften (tilvirkningsbedriften) som hovedeksempel. En viktig grunn til det er at den er mer komplisert sammensatt enn de to andre bedriftstypene vi møter i denne boken; den tjenesteytende virksomheten og handelsbedriften. Vi kan derfor lære mye av å arbeide med kostnads- og kalkulasjonsmessige utfordringer knyttet til det å tilvirke produkter; lærdom som vi kan få god bruk for når vi drøfter de andre bedriftstypene.   Bildet viser Hydros aluminiumsverk på Husnes, Kvinnherad kommune, Vestland.   Norsk Hydro ASA er en av Norges største industrivirksomheter og en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 36 000 ansatte i 40 land, hvorav 4000 i Norge. Konsernet omsatte i 2019 for 149,7 milliarder kroner med et resultat etter skatt på 4,7 milliarder kroner.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 10

„

LÆRINGSM ÅL

Når du har studert dette kapitlet, skal du kunne: 1 skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi 2 skille mellom markeds-, kommando- og blandingsøkonomier 3 forklare hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel 4 beskrive produksjonsfaktorene og forklare hvorfor ressursknapphet er en av de viktigste begrensningene for økonomisk virksomhet 5 forklare på generell basis hvordan den tradisjonelle forståelsen av økonomisk teori som mekanisme bygger bro mellom ressursknapphet og samfunnets ubegrensede eller umettelige behov og ønsker for varer og tjenester 6 forklare hva som menes med naturkapitalen og hvordan det begrepet utford­ rer tradisjonell økonomisk teori 7 forklare begrepet alternativkostnaden 8 skissere de bedriftsøkonomiske hoveddisipler 9 forklare hva en organisasjon er, skille mellom organisasjonens linje og stabsansvar og tegne et enkelt organisasjonskart 10 forklare forskjellen på industri-, handels- og tjenesteytende bedrifter

08.05.2020 06:59


1

Økonomi og bedrift

Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan hver enkelt av oss, bedriften og det offentlige bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser. Ressursene kan være naturressurser i form av ulike råvarer, fysisk og intellektuell arbeidskraft og maskiner og utstyr. Utfordringen er å maksimere verdiskapningen basert på de begrensede ressursene som er til rådighet. Bedriftenes verdiskapning er knyttet til å utvikle, produsere og selge ulike produkter og tjenester for å tilfredsstille de ulike behovene som kundene har. Kundene kan være andre bedrifter, det offentlige og ikke minst oss forbrukere. Bedriftene må i tillegg tilpasse sin virksomhet slik at de også skaper lønnsomhet for å tilfredsstille dem som har investert penger i bedriften (investorene) og for å kunne bidra til fremtidig økonomisk vekst både for bedriften og samfunnet rundt gjennom sysselsetting, annen økonomisk aktivitet og, ikke minst, skatteinntekter. Økonomistyring omfatter prinsipper, metoder og analyseverktøy fra både fagområdene bedriftsøkonomi og organisasjonsteori, da økonomistyring også har med atferd og bedrifts­ kultur å gjøre. De skal bidra til å løse de styringsmessige utfordringene som en bedriftsledelse står overfor i den daglige driften, slik at de begrensede ressursene kan utnyttes best mulig, og hvor det endelige målet er å skape verdier både for kunder og eiere. Økonomistyring tar i likhet med bedriftsøkonomisk teori som prinsipielt utgangspunkt at det som er bra for bedriften, i realiteten eierne, er bra for bedriftens øvrige interessenter, som ansatte og samfunnet for øvrig. Bedrifter skal og må tjene penger. Uten fortjeneste vil den enkelte bedrift ikke kunne overleve på sikt. Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke er uvesentlig på hvilken måte pengene tjenes. Bedriftens eiere, ledere og medarbeidere trenger derfor både etiske – og andre «kjøreregler» som skal hjelpe dem til å ta gode og forsvarlige beslutninger også ut fra samfunns- og miljømessige hensyn. I offentlig virksomhet, det være seg statlig eller kommunal, skjer verdiskapningen i hovedsak gjennom å utvikle, finansiere og drive skoler, brannvesen, politi, veier og ulike former for helse- og velferdstilbud. Her erstattes lønnsomhet med krav om at en effektiv og god tjenesteproduksjon til glede for oss alle. Offentlig virksomhet er mangfoldig, men har også begrensede ressurser til rådighet til sine aktiviteter. Mange av de prinsippene, metodene og analyseverktøyene som drøftes i boken, har også anvendelse i offentlig virksomhet.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 11

08.05.2020 06:59


12

1 Økonomi og bedrift

1.1 Bokens organisering Nedenfor finner du en oversikt over og forklaringer på noen av de «faste innslagene» som leseren vil finne igjen i de ulike kapitlene: Hvert kapittel har læringsmål, også dette. Dersom du ved repetisjon og eksamensforberedelse kan forklare eller beskrive de enkelte læringsmålene, har du fått med deg de vesentlige momenter eller poenger som kapitlet tar opp, og vil være godt forberedt til å gjennomføre eksamen. Bruk derfor læringsmålene aktivt ved forberedelse til eksamen. Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene som drøftes i de enkelte kapitler, er skrevet innenfor ovale, rastrerte felt, normalt integrert i teksten: Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene er vist på denne måten Eksempler fra virksomheter er sammen med beskrivelser av aktuelle problemstillinger eller forhold for en stor del samlet i faktabokser som vist nedenfor.

PRAKSIS OG CASEBESKRIVELSER I tilknytning til enkelte temaer illustreres bruk eller praksis med casebeskrivelser fra ulike virksomheter. Casebeskrivelsene vil normalt identifiseres med virksom­ hetens logo plassert øverst til venstre. Et grunnleggende fag byr på mange nye ord og begreper. For lettere å få disse på plass er det i eget avsnitt på slutten av kapitlene laget en samleoversikt med forklaringer av viktige ord og begreper som er omtalt i kapitlet. Avsnittet har følgende overskrift:

En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. Men ingen ting kommer av seg selv. Både konsentrert lesing og ikke minst oppgaveløsning er nødvendig for å kunne tilegne seg de metoder og analyseteknikker som gjennomgås. Som en liten sjekk på at du har fått med deg poengene, er det lagt inn små egentreningsoppgaver i teksten. De er identifisert på følgende måte:

? 9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 12

Stopp opp og løs oppgavene etter hvert som du gjennomgår teksten. Løsninger finner du bakerst i kapitlet.

08.05.2020 06:59


1.1 Bokens organisering

13

Arbeidsbok til Økonomistyring 1 Mange vil hevde at den virkelige forståelsen for faget kun oppnås gjennom utstrakt arbeid med oppgaver. Det er utarbeidet en omfattende arbeidsbok til denne ­boken. Arbeidsboken, som følger kapittelinndelingen i hoved­boken, består av riktige og gale påstander og flervalgsspørsmål, som er utarbeidet for å teste om leseren behersker de temaer som er tatt opp i forelesningen eller teksten, utfyllingsoppgaver med spørsmål som også tester forståelse og gir sammenhenger, samt mange og varierte oppgaver. Arbeids­ boken inneholder forklarende løsningsforslag for de aller fleste oppgavene. Løsningsforslagene til de øvrige oppgavene kan fås ved henvendelse til faglærer. Arbeidsboken kan benyttes i undervisingen, i grupper hvor diskusjonen rundt spørsmålene bør være en del av læringen, samt til selvstudier. Årstallene: for eksempel 20x1 Både i boken og i arbeidsheftet er årstall skrevet som f.eks. 20x1. Årsaken til at «x» ­erstatter et tall, er i hovedsak praktisk. Tiden løper, og nye utgaver av bøkene blir trykket. De fleste oppgaver og eksempler er tidsnøytrale, og endring av årstallene representerer en feilkilde som vi helst vil unngå. Internettstøtte www.nettressurser.no/hoff

Boken har også egne internettsider med ovennevnte adresse. Faglærer vil opplyse deg om brukernavn og passord, og du får tilgang til inntil tjue interaktive oppgaver for hvert kapittel. Disse er utformet som riktige og gale påstander og flervalgsoppgaver med fire valg. Disse bør brukes aktivt når du studerer de ulike temaene og kapitlene. Noen av påstandene og flervalgsspørsmålene er de samme som er tatt med i arbeidsheftet. I tillegg inneholder sidene eventuelle rettelister for læreboken og arbeidsboken, skjemaer til oppgaveløsning og internettlenker til enkelte av de virksomheter eller etater som omhandles i de ulike kapitlene. Her finner du også flere oppgaver med løsningsforslag.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 13

08.05.2020 10:38


14

1 Økonomi og bedrift

1.2 Det økonomiske fagområdet Vi deler normalt det økonomiske fagområdet inn i tre hovedområder: makroøkonomi, mikroøkonomi og bedriftsøkonomi, hvorav de to første inngår i det vi kaller samfunnsøkonomi. La oss se nærmere på de tre:

Makroøkonomi Makroøkonomien omhandler de store sammenhengene i en nasjons økonomi som helhet, som for eksempel samlet arbeidsledighet, samlet produksjon, rentenivået, inflasjonstakten, det generelle prisnivået og økonomisk vekst. Endringer i disse størrelsene påvirker nasjonalinntekten i et land. Eksempler på forhold som makroøkonomene forsøker å finne svar på, er hvorfor enkelte land har hatt større vekst enn andre, hvorfor arbeidsledigheten går opp eller ned og hvordan ulike nivåer på renten vil påvirke et lands økonomi. Bruttonasjonalproduktet (BNP), som er verdien av alt som er skapt eller produsert i et land i løpet av ett år, er det sentrale målet for verdiskapningen i et land og blir mye brukt i sammenligningen mellom land eller beskrivelsen av et lands økonomiske utvikling. Makroøkonomien kan igjen forklares gjennom tre former å organisere et lands økonomi på: 1 Markedsøkonomi Her er det markedene som i prinsippet bestemmer hva, hvor, for hvem og til hvilken pris varer og tjenester blir produsert. Markedet er i økonomisk forstand en måte å organisere kjøp og salg på Et marked består følgelig av en etterspørselsside og en tilbudsside. Det beskriver en interaksjon mellom kjøpere og selgere av varer og tjenester, og kan bety alt fra tradisjonell torghandel til kjøp og salg foretatt av for eksempel oljemeglere via datalinjer. Markedsøkonomien er i realiteten uten moral og «rettferdighet».1 Den bestemmer kun hvordan ressursene allokeres2 til ulike formål til en gitt etterspørsel (behov) og til en gitt fordeling av inntekt. I sin reneste form er imidlertid markedsøkonomien kun å finne i lærebøker. Vi har på neste side beskrevet hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel av varer og tjenester. 2 Kommandoøkonomien Den kan illustreres ved den planøkonomien som var sentral i den kommunistiske ideo­ logi. I det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel kommunistpartiet gjennom et sentralisert planleggingsorgan overtatt markedets funksjoner for å bestemme hva som skulle produseres, og hvordan denne produksjonen skulle være organisert. Økonomi1 Vi har skrevet «rettferdighet» i anførselstegn, da rettferdighet ikke er noe objektivt begrep. Hva som synes rettferdig, avhenger i stor grad av den enkeltes verdimessige ståsted. 2 Allokere = anvise, tildele, fordele. Brukes i økonomisk sammenheng for å understreke at det er økonomien, som mekanisme, som fordeler. 3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbuds­og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 14

08.05.2020 06:59


1.2 Det økonomiske fagområdet

15

MARKEDETS GRUNNLEGGENDE EGENSKAPER I en perfekt markedsøkonomi er reguleringen av hva de enkelte bedriftene har å tilby markedene og hva kundene etterspør, overlatt til de enkelte markeder, med prisen på produktene og tjenestene som den dominerende regulator. La oss tenke oss at kundene etterspør mer av en vare enn det bedriftene tilbyr for salg. Dette betyr at ikke alle kan få kjøpt den varen de ønsker. En prisøkning på varen vil skape balanse i tilbud og etterspørsel. En høyere pris vil gjøre bedriftene interessert i å investere i økt produksjonskapasitet, men en høyere pris vil også redusere etterspørselen, da ikke alle kundene lenger ønsker varen på grunn av dens høyere pris. Spesielt vil dette være tilfellet dersom det finnes alternative varer – såkalte substitutter eller konkurrerende varer – som tilfredsstiller kundenes ønsker og behov. Eksempler på slike substitutter kan være hamburgere og pølser, fisk og kjøtt, smør og margarin, buss og bil, olje og elektrisitet. I figur 1.1 har vi tegnet inn en stigende tilbudskurve for en bestemt vare og en fallende etterspørsels­kurve. X-aksen viser det antall vareenheter bedriftene er villige til å tilby markedet ved ulike priser som uttrykt på Y-aksen. Tilsvarende viser X-aksen mengden kundene er villige til å kjøpe ved de ulike prisene. I skjæringspunktet L mellom tilbuds-­og etterspørselskurvene oppstår det balanse mellom den mengde kundene ønsker å kjøpe, og det bedriftene ønsker å tilby til den gitte prisen. Det har oppstått markedslikevekt. Ved en pris lavere enn likevektsprisen, PL, oppstår det overskuddsetterspørsel; bedriften anser prisen for lav til å forsyne markedet med nok varer. Overskuddet i etterspørsel driver prisen oppover, og flere varer kommer på markedet. Ved en høyere pris får vi overskuddstilbud. Det er langt flere varer i markedet enn det kundene etterspør, da mange finner prisen for høy. Overskuddstilbudet får prisene til å falle ved at bedriftene innser at de ikke kan få solgt det de ønsker til de rådende priser. Prisfallet fortsetter helt til likevektspunktet L er nådd. Pris per Et annet eksempel: I perfekte markeder vil høy arbeidsledighet føre til nedgang i prisen på arbeidskraft.3 En prisnedgang på arbeidskraft kan derfor føre til at bedriftene heller ansetter flere medarbeidere i stedet for å øke innkjøpet av ma­ skiner (investeringer). Arbeidskraft og ma­skiner representerer konkurrerende produksjonsfaktorer. Høy pris og knapphet på arbeidskraft vil øke automatiseringsgraden i bedriftene.

enhet

kr 5 Overskuddstilbud 4 L

3 2

Samlet etterspørsel

Overskuddsetterspørsel

1

0

3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbuds­- og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.

Samlet tilbud

2

4

6

7

8

10

12

14

16

Mengde, enheter

Figur 1.1: Likevekt mellom pris og omsatt mengde for en gitt vare basert på tilbud og etterspørsel i det vi ­kaller markedskrysset. Figur 7.7

en ble gjerne styrt gjennom fem-­og tiårsplaner, med liten eller ingen tilpasningsevne til de reelle behovene i samfunnet. Den ineffektivitet og manglende dynamikk som dette førte til, var en grunnleggende årsak til kommunismens fall. Og den tok følgelig den rene kommandoøkonomien med seg i fallet.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 15

08.05.2020 06:59


16

1 Økonomi og bedrift

3 Blandingsøkonomi Med ett unntak4 er i dag (2020) alle lands økonomier i praksis det vi kaller blandingsøkonomier. Det betyr at markedskreftene reguleres gjennom for eksempel omfordeling av inntekt eller andre politiske og verdimessige beslutninger, nettopp for å bygge inn både moral og «rettferdighet». Graden av samspill vil imidlertid variere fra land til land. I USA er for eksempel markedets koordineringsoppgaver langt sterkere enn det offentliges rolle, mens det er motsatt i de skandinaviske landene. Hos oss har det offentlige i alle etterkrigsårene vært svært aktiv i å søke å påvirke økonomien gjennom inngrep og reguleringer. Markedets rolle har imidlertid fått økende innflytelse i å koordinere de beslutninger som kundene og bedriftene tar. Makroøkonomi er derfor ikke noe entydig begrep utover at det forholder seg til de aggregerte (= sammenslåtte) økonomiske størrelsene i et samfunn, som for eksempel bruttonasjonalproduktet. Men det er viktig å understreke at makroøkonomer bruker et felles og tallfestet begrepsapparat slik at det kan skapes enighet om den faktiske utviklingen i et lands økonomi. Det er også stor enighet om det teoretiske grunnlaget. At makroøkonomer likevel ikke alltid er enige om svarene på ulike makroøkonomiske spørsmål og utfordringer, vil ofte skyldes ulik politisk og verdimessig tilnærming hos den enkelte. Mikroøkonomi Mikroøkonomi omhandler de små enhetene i økonomien; dvs. de enkelte bedriftene og husholdningene. Mikroøkonomisk teori studerer bl.a. hvordan priser, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for den enkelte vare. Mikroøkonomi deles gjerne opp i tre deler: konsumentteori, produsentteori og markedsteori. 1. Konsumentteorien I et varemarked er forbrukerne det vi kaller etterspørrere av ulike konsumgoder. Vi kaller derfor forbrukerne for konsumenter. Konsumentteorien studerer konsumentenes atferd, som for eksempel hva som bestemmer en konsuments etterspørsel. Sentrale problemsstillinger er hvordan konsumenten reagerer på endringer i prisene på de produktene han eller hun bruker, eller på lønnsnivået. 2. Produksjonsteori I produksjonsteorien studeres produsentenes, tilbydernes, atferd: Hvor mange produkt­ enheter skal produsenten produsere, hvilken pris skal den ta og hvor mye ressurser skal den bruke, og det for å oppnå størst mulig lønnsomhet. Vi kaller dette for økonomisk tilpasning, som vi skal komme tilbake til i kapittel 7. 3. Markedsteori Markedsteorien kalles også likevektsteorien eller pristeorien. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i et marked og man studerer prisdannelsen. Markedet kan organiseres på forskjellige måter. Det avhenger for eksempel av antall tilbydere og antall etterspørrere, hvor mye informasjon tilbyderne og etterspørrerne har om varen som omsettes, om det er såkalte merkevarer («brands») eller om det er like varer, det vi 4 Nord-Korea.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 16

08.05.2020 06:59


1.2 Det økonomiske fagområdet

17

kaller standardvarer. For å kunne anta de ulike aktørenes handlingsmønster må vi ha kunnskap om hvordan markedene det opereres i er organisert. Markedsteorien studerer følgelig ulike markedsformer, noe vi også skal gjøre i kapittel 5, mens vi i kapittel 7 skal vise hvordan pris og mengdetilpasninger foregår i to av markedsformene. Det er nær sammenheng mellom makroøkonomi og mikroøkonomi når vi skal søke å forstå hva som skjer i økonomien som helhet. Utgangspunktet for analysene er hvordan enkeltindividene, bedriftene og det offentlige handler i gitte situasjoner. Samfunnsøkonomene gjør utstrakt bruk av matematiske modeller i sine økonomiske analyser. Bedriftsøkonomi Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament er mikroøkonomien. Vi kan si at bedrifts­ økonomien er den praktiske anvendelsen av den, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økonomien. Bedriftsledelse går ut på å planlegge, organisere og ta beslutninger med hensyn til bruken av bedriftens ressurser, og det på en slik måte at den oppnår ulike mål med minst mulig ressursbruk, hvorav det viktigste målet normalt vil være lønnsomhet. Bedriftsøkonomi kan beskrives som det fagområdet som kombinerer ­styringsmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe ­ressurser med det formål å skape størst mulig lønnsomhet. Bedriftsøkonomien inkluderer derfor mange ulike disipliner, som vist i figur 1.2.

Bedriftskultur

Operasjonsanalyse Lineær programmering Beslutningsmodeller Prognoser

Finans Investeringer Finansiering

Virksomhetsstyring Markedsføring Etterspørsel Valg av konkurransemidler Priselastisitet

Strategi Utvikle vedvarende konkurransefortrinn Produkt- og markedsvalg

Finansregnskap (årsregnskap) Resultatregnskapet Balanseregnskapet Kontantstrømanalyse Regnskapsanalyse

Økonomistyring Målfastsettelse Budsjettering Tiltaksplaner Kostnader og kalkulasjon Driftsregnskap Nullpunktsanalyser Beslutningsanalyser

Ledelse

Organisasjon

Figur 1.2: Bedrifts­ økonomien og dets ­viktigste disipliner oppdelt iht. de vanlige kursenhetene en ­student møter.

Begrepet økonomistyring omfatter i realiteten operasjonsanalyse, finans og investering, finansregnskap og det som er vist under Økonomistyring i avsnitt 1.5 senere i kapitlet. Vi har imidlertid delt fagområdene opp slik de fleste studenter innen økonomisk-administrative studier møter de ulike fagdisiplinene som egne kurs.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1.indb 17

08.05.2020 06:59


Til boken er det utarbeidet en egen arbeidsbok med oppgaver og løsningsforslag og en nettside med bl.a. interaktive oppgaver, Excel-løsninger til eksempler i boken og videoforelesninger: www.nettressurser.no/hoff

Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har omfattende praktisk og teoretisk erfaring etter over 20 år som næringslivsleder og tilsvarende lang undervisningserfaring innen høyere utdanning. Hoff er dosent emeritus innen foretaksøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU og æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia.

Morten Helbæk er utdannet både siviløkonom (NHH) og dr.ing. (NTNU). Han er dosent ved Nord universitet. Helbæk har mange års undervisningserfaring fra høgskoler og universiteter og har tidligere gitt ut lærebøker i bl.a. operasjonsanalyse, finansmodellering i Excel, finansiering og investering og statistikk.

ISBN: 978-82-15-03711-0

9

788215

037110

Økonomistyring 1

Andre utgivelser av Kjell Gunnar Hoff på Universitetsforlaget: Strategisk økonomistyring, 2. utgave (2016), Bedriftens økonomi, 8. utgave (2016), Økonomistyring 2, 7. utgave (2020), Balansert målstyring. Strategisk virksomhetsstyring satt i system (2015), Økonomistyring – kort og godt (2018), Grunnleggende regnskap 1, 4. utgave (2019), Grunnleggende regnskap 2, 3. utgave (2019).

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse er skrevet for det første kurset i emnet økonomistyring i bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon. Boken har som siktemål gradvis å bygge opp forståelsen av kostnads- og inntektsanalyse, med vektlegging av kalkulasjon. Ulike bedriftstyper settes inn i et helhetlig perspektiv, hvor også digitalisering, bærekraft og etikk i næringsvirksomhet blir viet plass. Gjennom utstrakt bruk av case fra privat og offentlig sektor trekkes det paralleller til den praktiske anvendelsen av begreper og analyseteknikker. Dette bidrar til å gjøre boken svært nyttig, leservennlig og levende. Åttende utgave er gjennomgående revidert i tråd med ny forskning og praksis. Nye case er kommet til. Kapittelstrukturen fra forrige utgave er beholdt, men det er særlig store endringer i bokens første del.

Økonomistyring 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 8. utgave

Profile for Universitetsforlaget

Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse  

"Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse" er skrevet for det første kurset i emnet økonomistyring i bachelorutdanningen i...

Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse  

"Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse" er skrevet for det første kurset i emnet økonomistyring i bachelorutdanningen i...