__MAIN_TEXT__

Page 1

Ann Elisabeth Gunnulfsen

Målgruppene for boka er studenter i den nasjonale rektorutdanningen og i masterprogrammer som omhandler utdanningsspørsmål. Boka er også aktuell for sentrale og lokale utdanningspolitikere, for representanter for skoleeiere og for alle som ser betydningen av å øke sin kunnskap på feltet styring og ledelse av utdanning. Ann Elisabeth Gunnulfsen er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Forskningen hennes er knyttet til forholdet mellom styring, ledelse og kollektive praksiser i skolen. Hun har tidligere erfaring som ungdomsskolelærer, skoleleder og pedagogisk rådgiver på kommunenivå. Gunnulfsen har doktorgrad i utdanningsledelse.

ISBN 978-82-15-03619-9

9

788215

036199

UTDANNINGSLEDELSE SOM MIKROPOLITISK PRAKSIS

Temaene i boka gir et godt utgangspunkt for videre drøfting, og hvert kapittel avsluttes med spørsmål til kollektiv refleksjon som skoleledere og lærere kan ha nytte av i møte med sentrale, politiske initiativ. Slike initiativ kan være rettet mot skolers arbeid med nye læreplaner, ny opplæringslov, elevenes læringsmiljø eller lærernes vurderingspraksis.

Ann Elisabeth Gunnulfsen

Denne boka retter søkelyset mot skolens aktører og deres rolle i arbeidet med å oppfylle skolens samfunnsoppdrag. Særlig fremmer den skolens indre praksis som et mikropolitisk arbeid, der skolens ledelse og lærere har varierende roller som agenter for hvordan politiske krav til økt kvalitet håndteres. Boka bygger på et bredt og variert kunnskapsgrunnlag fra både nasjonal og internasjonal forskning. Den bidrar med innspill som utvikler forståelse for hvordan skolens oppdrag kan håndteres lokalt der skolens aktører og deres rolle i forhandlinger om mening, makt og posisjonering står sentralt.

Forhandling om mening, makt og posisjonering


Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 1

19.03.2020 12:03


9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 2

19.03.2020 12:03


Ann Elisabeth Gunnulfsen

Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis Forhandling om mening, makt og posisjonering

universitetsforlaget

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 3

19.03.2020 12:03


© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03619-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 4

19.03.2020 12:03


Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Introduksjon til boka. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Formålet med boka. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Bokas disposisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 2 Mikropolitikkens nøkkelbegreper. . . . . . . . . . 23 Mikropolitisk utforming av praksis i skolen. . . . . . . . 25 Makt og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Ulike målsettinger og ideologisk ulikhet. . . . . . . . . . . 27 Konflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Mikropolitikk og begrepets opprinnelse. . . . . . . . . . . 30 «Mennesker er politiske dyr». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 De viktige 1980-årene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Vår tids teoretikere om mikropolitikk. . . . . . . . . . . . . 37 Motsetninger mellom utforming, håndtering og implementering av politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Begrensninger knyttet til et mikropolitisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 5

19.03.2020 12:03


6

Innhold

Kapittel 3 Kunnskap om skolers håndtering av sentral styring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Forskningsgrunnlaget: spenninger mellom global styring og nasjonale utdanningspolitiske krav . . . . 47 Nye styringsdimensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Ny utdanningspolitisk retorikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Elevvurdering: fra global styring til lokalt press på utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Elevdata, prestasjoner og ansvarliggjøring. . . . . . . . . . 55 Kapittel 4 Teoretiske perspektiver på mikropolitiske praksiser i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Governmentalitet – selvstyringsprinsippet . . . . . . . . . 63 Sentralpolitisk styring og kvalitet i skolen. . . . . . . . . . 66 Virusteori og immunitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Prestasjonsfokus og regnskapsplikt. . . . . . . . . . . . . . . 75 Utforming av mikropolitikk – håndtering av makropolitikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Diskursive roller i forhandling om mening, makt og posisjonering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Kapittel 5 Skolers tilpasning til politiske reformer . . . . . 83 Datagrunnlaget for studien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Høypresstesting eller lavpresstesting. . . . . . . . . . . . . . 86 Testdata som verktøy for symbolske responser . . . . . . 89 Fokus på elever som skårer svakt. . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Skolens indre ansvarlighet står sterkere enn den ytre ansvarliggjøringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Pedagogisk-politisk ledelse i skolen. . . . . . . . . . . . . . . 106

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 6

19.03.2020 12:03


Innhold

7

Kapittel 6 «Hviskelek» med nasjonal politikkutforming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Mikropolitiske roller i ledermøter og teammøter . . . . 113 Rektorer som fortellere og justerere. . . . . . . . . . . . . . . 115 Posisjonering og forhandlinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Avdelingslederne som budbringere og buffere. . . . . . . 122 Lærere som kritikere og de som forhindrer «overlast». . 126 Maktsnakk og hviskelek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Kapittel 7 Rektors rolle som fasilitator og hovedforhandler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Skolers erfaringer med ansvarliggjøring. . . . . . . . . . . . 133 Bruk av elevdata i norsk utdanningskontekst . . . . . . . 135 Hovedforhandlinger om kollektiv forståelse for politiske initiativer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Ledelse som skaper koherens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Å studere hvordan lærere oppfatter sin rektor. . . . . . . 139 Lærernes erfaringer med rektors fasilitering. . . . . . . . . 140 Ulike oppfatninger blant lærere om rektors rolle. . . . . 141 Tilbakeholden praksis og utydelige holdninger. . . . . . 144 Sammenhengen mellom rektors fasilitering og lærernes holdninger og praksis. . . . . . . . . . . . . . . . 146 Kapittel 8 Utdanningsledelse og skolens nye legitimeringsbehov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Instrumentelt og kulturelt perspektiv på legitimitet i skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Legitimering av skolens kvalitet på læring. . . . . . . . . . 156 Opprettholdelse av legitimitet – om ikke å miste ansikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Effektivitet som legitimeringsdilemma. . . . . . . . . . . . 162

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 7

19.03.2020 12:03


8

Innhold

Kapittel 9 Fellesskapets rolle og tidskoplinger for kollektiv utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Tiden og problemet i endrings- og utviklingsarbeid. . 168 Motstand og subjektivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Ideer om tid: tradisjon, hukommelse og nytenkning. . 171 Tid og tradisjon – gammelt nytt i nye resultattider. . . 174 Fellesskapets reduksjon av tidsfragmentering . . . . . . . 176 Kapittel 10 Utdanningsledelse – en kollektiv pedagogisk og politisk praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Mening, makt og posisjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Ledelse som retorisk fotarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Mikropolitisk toleranse for et makropolitisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Ledelse i skolen som pedagogisk og politisk praksis . . 186 Den kompliserte tiden – eller forestillingene om den?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 8

19.03.2020 12:03


Forord

Skoleledere og lærere befinner seg i en konstant situasjon der de er gjenstand for politisk styring. I skrivende stund er nye prosesser i gang der skolens aktører skal fortolke, forhandle om og iverksette politiske forventninger knyttet til fagfornyelsen. Politisk styring må ses i sammenheng med de verdiene, holdningene og tankene som skolens aktører selv bringer til torgs i disse prosessene. Denne boka er et bidrag til økt oppmerksomhet overfor skolens indre praksis som et mikropolitisk arbeid der skolens ledelse og lærere er agenter for hvordan styringsinitiativer håndteres. Når det gjelder fagfornyelsen, vil det mikropolitiske arbeidet for eksempel innebære å gå inn på hvordan skoleledere og lærere snakker om og forhandler fram en kollek­tiv forståelse for sentrale begreper som tverrfaglighet, dybde­læring, overordnet del, kompetanse, kjerneelementer, eksamensordning og vurdering. Dette er et særdeles viktig arbeid, ladet med spenning mellom makt, kontroll og tillit. Skolens utforming av pedagogisk praksis avhenger av hvordan skoleledere og lærere snakker

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 9

19.03.2020 12:03


10

Forord

om politiske intensjoner, og hva slags innsats som legges i å redusere eventuelle spenninger og konflikter i skolens interne ansvarlighetsarbeid, satt opp mot sentrale myndigheters eksterne forventninger. Det er mange jeg vil takke for inspirasjonen til denne boka. Aller først vil jeg takke engasjerte kolleger fra min tid som lærer, skoleleder og kommunal rådgiver i Modum kommune, der jeg nettopp gjennom engasjerende forhandlinger og diskusjoner om skolens formål ble inspirert til å forske mer på skolens indre liv. En stor takk må også rettes til Jorunn Møller og Astrid Roe, som har lest og kommentert deler av bokmanuset og veiledet meg på veien fra skoleleder til doktorgrad i utdanningsledelse. Jeg vil også takke den anonyme fagfellen for gode og relevante kommentarer til manus. Videre vil jeg takke min arbeidsplass, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, for inspirasjon til å formidle, og spesielt takk til alle kolleger i faggruppa for utdanningsledelse for faglig og personlig støtte og oppmuntrende heiarop i en lang skriveprosess. Jeg vil også takke alle dyktige kolleger i forskergruppa CLEG ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet som har bidratt til å løfte og utvide mitt kunnskapsgrunnlag. Jeg vil også rette en stor takk til min tålmodige samboer Hans Christian og til mine fire barn, Karsten, Maren, Helge og Eirik, som gjennom egne erfaringer med skole og utdanning har bidratt med verdifull kunnskap om elev- og kvalitetsperspektivene. Til slutt vil jeg takke Universitetsforlaget og redaktør Evelinn Throne-Holst for god oppfølging og vennlig tilstede­værelse, og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for økonomisk støtte til å skrive denne boka. Jeg håper den kan brukes som et refleksjonsverktøy for skoleledere, lærere, studenter, skoleforskere,

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 10

19.03.2020 12:03


Forord

11

skoleeiere og andre som er opptatt av skole og utdanning. Denne boka tilegner jeg min far Terje Gunnulfsen, som har vist meg at nysgjerrighet og engasjement er den viktigste drivkraften i livet selv. Oslo, mars 2020 Ann Elisabeth Gunnulfsen

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 11

19.03.2020 12:03


9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 12

19.03.2020 12:03


Kapittel 1

Introduksjon til boka

Alle lærere, rektorer og kommuner må fatte beslutninger og prioriteringer på vegne av skolen og elevene. I dette ligger også ansvaret for å velge hvilke aktiviteter og temaer som skal være en integrert del av opplæringen, og hvilken betydning dette vil ha for elevenes læring og skolemiljø. Utvalget vil også fremheve at pedagogiske virkemidler i form av statlige strategier og satsninger er veiledende, og at prioriteringene lokalt må vurderes i lys av egne behov og ønsker. (NOU 2019: 23, del 2, «Styring av opplæringen», Regjeringen.no)

Helt siden forordningen om allmueskoler ble innført i Norge, har elevenes læring, skolens oppdrag og skolens verdi for samfunnet vært et sentralt tema (Kyrre & Langkilde, 1926, s. 14). Alle mener noe om skolen og hva som kan gjøre skolen god. Vi har i dag kunnskap om at lærernes undervisning utgjør det aller viktigste bidraget til god læring for elevene (Hattie, 2009; Helstad & Øiestad, 2018). Vi

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 13

19.03.2020 12:03


14

Kapittel 1 Introduksjon til boka

vet også at et kollektivt engasjement for gode læringsprosesser for både elever, lærere og ledere har avgjørende betydning (Jensen & Aas, 2011; Irgens, 2016). Det kan dermed fastslås at skolens ledelse betyr nest mest for elevenes læring gjennom den påvirkningen rektorer og mellomledere har på læreres motivasjon og arbeidsforhold. Det vi vet mindre om, er hvordan skoleledere og lærere kollektivt håndterer politisk styring knyttet til det som betyr mest i skolen, nemlig elevenes læring. De siste tiårene har store, digitale undersøkelser blitt innført som et vesentlig ledd i styringen av utdanning på nasjonalt og internasjonalt nivå (Ozga, 2009; Williamson, 2017). Slike undersøkelser har, sammen med fokuset på økt kvalitet i skolen, generert et tilsynelatende ustoppelig behov for utvikling og dermed også en konstant flom av sentrale styringsinitiativer og reformer som må implementeres av skolene (Ball, Maguire & Braun, 2012). Bruk av store data som for eksempel Elevundersøkelsen og nasjonale prøver har blitt introdusert som et nyttig middel for skolens aktører i arbeidet med å skape en best mulig opplæring for alle elever. Slike utdanningspolitiske initiativer har bidratt til en ny type organisering i skolen, og blant annet resultatmøter har blitt innført som en ny praksis som ikke eksisterte for et par tiår siden (Mausethagen, Skedsmo & Prøitz, 2016). Andre praksiser som intensive lesekurs og regnekurs for elever som skårer svakt på de nasjonale prøvene, kan også defineres som en ny type praksis (Gunnulfsen & Møller, 2017). Spørsmålet som bør stilles, er hvilken betydning disse styringsendringene har hatt for praksis i skolen og spesielt den daglige formelle og uformelle snakkingen om praksis som foregår mellom lærere og ledelse.

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 14

19.03.2020 12:03


Kapittel 1 Introduksjon til boka

15

Strategier som blir initiert fra politisk hold, bærer med seg mer enn bare viten om hva som virker for en god skole. Med nye politiske initiativer følger implisitt også en tro på at en satsing, et nytt fokus eller en reform skal heve kvaliteten på opplæringen. Strategien Ungdomstrinn i utvikling er et eksempel på en omfattende nasjonal strategi som hadde som mål å utvikle kvalitet ved alle ungdomsskoler i Norge, og som innebar en tro på at opplæringen skulle bli mer motiverende og variert for elevene på trinnet (Gunnulfsen & Madsø Jacobsen, 2019). Slike strategier blir gjerne vedtatt gjennom politiske prosesser og begrunnet i det som stadig flere i det utdanningspolitiske feltet kaller evidens, før de formidles til skolene gjennom tekster, informasjon og møtepunkter. Begrepet evidens kan ses i sammenheng med det som i skolen skaper en tro eller en overbevisning om hva som virker i et politisk initiativ, og dermed også hvordan initiativet treffer skolens aktører på ulike måter ved at det blir snakket om og forhandlet om på ulikt vis i skolens indre liv. I disse forhandlingene om hvordan politiske initiativer skal forstås, ligger samtidig de mer eller mindre skjulte verdiene i hva skolens folk selv tror på, og hva de selv mener de vet. Det som også ligger skjult, er hvilke følelser de har for skolen og dens verdigrunnlag. Hvordan det snakkes om kunnskap, tro og følelser i forhandlingene som foregår, representerer skolens interne ansvarlighet for elevenes læring. Skoleledere og lærere befinner seg i en ny situasjon der de i større grad enn tidligere må håndtere nye politiske intensjoner og det å bli sett i kortene utenfra. Den enkelte skoles kvalitet og resultat får regelmessig oppslag i media, gjerne i form av «ligatabeller» der skoler rangeres som tapere eller vinnere (Elstad, 2009). Arbeidet

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 15

19.03.2020 12:03


16

Kapittel 1 Introduksjon til boka

som skjer i skolen, er ikke lenger et anliggende bare for skolens folk bak lukk­ede dører. Dette fordrer at skolens folk snakker sammen, snakker ut som samfunnsaktører og tar ledelse i å formidle en omforent forståelse for skolens oppdrag og kvalitet som en del av en både intern og ekstern ansvarlighet. Jeg har valgt å kalle denne typen snakking for det mikropolitiske arbeidet i skolen, og jeg definerer det som å oversette, forstå, forhandle om, utforme og praktisere politiske forventninger innad i skolen. På engelsk blir dette kalt micro-policy enactment (Ball, Maguire & Braun, 2012). I boka bruker jeg også begrepet håndtering av politikkutforming, som parallelt kan forstås som et mikropolitisk arbeid. Utøvelse av ledelse skjer gjennom snakking, og snakking i denne boka kan være både generell prating, samtaler, diskusjoner, debatter, dialoger og monologer. I enhver organisasjon finnes det møtepunkter og tidspunkter der aktører snakker sammen og bruker sin makt for å skape løsninger for praksis (Ludvigsen et al., 2010). Snakking er også det skolens folk gjør. I boka har jeg derfor gjennomgående brukt begrepet snakking når det kan dreie seg om samtaler, prating eller dialoger, fordi det i sin enkelhet rommer det observerbare i det mikropolitiske arbeidet.

Formålet med boka Denne boka har som mål å rette oppmerksomhet mot skolers håndtering av styring og ledelsespraksiser i skolen. Samtidig er det et mål at boka skal gi skoleledere og lærere økt forståelse av egen rolle som pedagogiske og politiske aktører. Boka retter oppmerksomheten mot hvordan aktører i skolen håndterer komplekse og ofte motstridende

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 16

19.03.2020 12:04


Formålet med boka

17

politiske initiativer. For eksempel kan innføringen av nye læreplaner og læreplanreformer generelt oppfattes som både et problem for – og en løsning på – skolens oppdrag om best mulig læring for alle elever. Noen vil alltid mene at bestående praksis og dagens læreplaner fungerer godt for elevens læring, mens andre ønsker nye reformer og læreplaner velkommen. Boka byr med sitt mikropolitiske fokus på en original, men også grundig analyse av hvordan skolens profesjonsutøvere håndterer sentralt gitte politiske krav. Den har kort sagt som formål å gi økt innsikt i det mikropolitiske arbeidet i skolens indre liv (Ball, 2012). Det legges særlig vekt på et mikropolitisk perspektiv på skolers håndtering av politikkutforming som noe annet og noe mer enn å implementere politiske reformer. Mikropolitisk arbeid i skolen handler om det arbeidet som gjøres i den daglige praksis, der skolens aktører innehar egne interne intensjoner for skolens kvalitet i tillegg til at de må fortolke og iverksette de sentralt gitte intensjonene, selv om de to dimensjonene ikke nødvendigvis er uforenlige. Boka er videre et bidrag til økt oppmerksomhet omkring skolers håndtering av dilemmaer knyttet til sentrale politiske reformforventninger. Det er et mål at boka skal bidra til diskusjoner knyttet til skolers interne arbeid med politikkutforming, og at den skal gi skolepolitikere, lærere og skoleledere en skjerpet bevissthet rundt egne roller i sin praksisutøvelse – og som ansvarlige samfunnsborgere. Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis – forhandling om mening, makt og posisjonering kan leses som en introduksjon til flere perspektiver som rammer inn ledelse og styring i skolen. Utdanningsledelse som begrep rommer flere ulike opphav og begrunnelser, mens den praktiske utøvelsen av ledelse har et behov for å få et

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 17

19.03.2020 12:04


18

Kapittel 1 Introduksjon til boka

innhold som alle skolens aktører kan gjøre bruk av (Irgens, 2016). Boka har fokus på både formell og uformell ledelse, der rektor og andre formelle ledere har ansvaret for å drive kollektive utviklingsog endringsprosesser, men der også nye lederroller blant lærerne kan ha stor vekt (Helstad & Mausethagen, 2019). Samtidig har boka fokus på lærernes ansvar for læring i skolens fellesskap og de mulighetene og utfordringene som alle skolens aktører står overfor når de snakker sammen om hvordan skolen skal håndtere politiske initiativer. Ledelse kan forstås som relasjonelt arbeid preget av tvetydigheter, usikkerhet og dilemmaer (Sørhaug, 2004). Boka formidler et alternativt blikk på grunnleggende prosesser som pågår mellom aktørene i organisasjonen, og en ny type innsikt i den relasjonelle dynamikken som er basert på makt og tillit, og i sin tur skaper et fundament for utøvelse av ledelse. Relasjonsarbeid og ledelse kan også forstås som en sentral del av det sosiale samspillet som utgjør «limet» i organisasjonen, og samtidig legger grunnlaget for skolens mikropolitiske praksis. Dette arbeidet er relasjonelt betinget; lærere er avhengige av at elevene opplever mestring i klasserommet, og rektor er avhengig av lærerne for å lykkes i sitt ledelsesarbeid ­(Møller, 1994). I sum håper jeg at boka vil være et bidrag til nye tanker om utdanningsledelse som mikropolitisk praksis – forhandling om mening, makt og posisjonering.

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 18

19.03.2020 12:04


Bokas disposisjon

19

Bokas disposisjon Boka er bygget opp på følgende måte: Kapittel 1 introduserer grunnlaget for – og formålet med – boka og hvordan boka er bygget opp. Kapittel 2, Mikropolitikkens nøkkelbegreper, byr på en historisk gjennomgang av begrepet mikropolitikk, der sentrale nøkkel­begreper blir introdusert. Kapitlet tar også for seg motsetninger og begrensninger ved begrepet. Kapittel 3, Kunnskap om skolers håndtering av sentral styring, tar for seg forskningsgrunnlaget med vekt på spenninger som oppstår mellom global styring, nasjonale utdanningspolitiske krav og skolers lokale praksiser. Kapittel 4, Teoretiske perspektiver på mikropolitiske praksiser i skolen, ser nærmere på ulike teorier som kan belyse bokas fokus på skolers utforming av mikropolitikk i sin håndtering av nasjonale og globale politiske krav og forventninger. Kapittel 5, Skolers tilpasning til politiske reformer, har et empirisk utgangspunkt der intervjuer med skoleledere på ungdomstrinnet legger grunnlaget for en drøfting av skolers indre ansvarlighet i møte med ekstern politisk ansvarliggjøring. Kapittel 6, «Hviskelek» med nasjonal politikkutforming, tar også for seg et empirisk materiale, der observasjoner av ledermøter og teammøter mellom lærere gir grunnlag for en drøfting av hvordan ledelse, roller og makt spiller inn når skolens aktører framforhand-

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 19

19.03.2020 12:04


20

Kapittel 1 Introduksjon til boka

ler sin forståelse av egen praksis, skolens kvalitet og myndighetenes forventninger. Kapittel 7, Rektors rolle som fasilitator og hovedforhandler, drøfter det siste empiriske bidraget i boka der en spørreundersøkelse blant lærere legger grunnlaget for refleksjoner knyttet til læreres opplevelse av rektors rolle når politiske intensjoner skal håndteres. Kapittel 8, Utdanningsledelse og skolens nye legitimeringsbehov, utforsker ulike perspektiver på hva det er som legitimerer skolens kvalitet, og problematiserer effektivitet som legitimeringsdilemma i skolen. Kapitlet tar for seg skolen som en lokal kamparena, der kampen utspilles om skolens oppdrag. Kapittel 9, Fellesskapets rolle og tidskoplinger for kollektiv utvikling, ser på profesjonsfellesskapet med særlig blikk på bruk av tid og mangel på tid til kollektive prosesser i møte med politiske forventninger. Kapittel 10, Utdanningsledelse – en kollektiv pedagogisk og politisk praksis, ser på ledelse som kollektiv praksis, der mening, makt og posisjonering kan identifiseres som positive bidrag til skolers meningsforhandling, overbevisning og verdigrunnlag i møte med og håndteringen av eksterne politiske krav. I dette kapitlet er ekstern politisk styring eksemplifisert med læreplanarbeid i fagfornyelsen. Med denne boka henvender jeg meg først og fremst til skoleledere, lærere og studenter i utdanningsledelse, men også forskere og politikere vil ha nytte av spørsmålene som behandles i de ulike kapitlene. Boka bygger delvis på mitt doktorgradsarbeid, men er skrevet som et selvstendig bidrag. Doktoravhandlingen har den engelske tittelen: Micro Policy Making in Schools. Use of National Test Results in a Norwegian Context (Gunnulfsen, 2018) og handler i vesentlig grad om

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 20

19.03.2020 12:04


Bokas disposisjon

21

hvordan skolens aktører håndterer de politiske styringsintensjonene knyttet til bruk av resultatene på nasjonale prøver. Arbeidet med avhandlingen har inspirert meg til å skrive denne boka, der hovedfokuset er rettet mot styring av skolen generelt, og i boka fungerer nasjonale prøver kun som eksempel på utdanningsmyndighetenes styringsverktøy. Gjennom bokas ulike kapitler viser jeg også til begrepet bruk av elevdata som representasjon av både nasjonale prøver og andre storskalaundersøkelser som styringsverktøy med utvikling av skolen som politisk intensjon. Boka handler om skolens samfunnsoppdrag og dermed også profesjonsutøvernes ansvar som samfunnsaktører. Jeg mener det er essensielt at de som jobber i skolen, reflekterer over hvordan politiske forventninger håndteres innad i egen organisasjon, og ikke minst at de er klar over hvordan forventninger til kvalitet i skolen meningsforhandles og formidles både internt i skolen og i det offentlige rom. Kapitlene innledes med sitater som representerer tematikker som tas opp i hvert kapittel, og avsluttes med spørsmål til refleksjon som leserne vil kunne ha nytte av å lese og snakke om sammen med kolleger. I boka argumenterer jeg for betydningen av helhetlige og kollektive prosesser som bør foregå i skolenes felles møtetid. Spørsmålene vil være til god nytte i planleggingen av de gode diskusjonene og bidra til poengtert snakking, det være seg i form av monologer, dialoger, overbevisende påstander eller systematiske diskusjoner. Et enda dristigere mål med boka vil være at skoleledere og lærere bidrar ved å formidle sine refleksjoner i det offentlige rom og på den måten opptrer som ansvarlige og engasjerte styringsagenter for skolens oppdrag.

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 21

19.03.2020 12:04


22

Kapittel 1 Introduksjon til boka

Spørsmål til refleksjon: Hvordan og når vurderes sentrale politiske satsinger som for eksempel nye læreplaner, ny eksamensordning eller ny opplæringslov i lys av aktørene i din organisasjons egne behov og ønsker?

9788215036199_Gunnullfsen_Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis 160320.indd 22

19.03.2020 12:04


Ann Elisabeth Gunnulfsen

Målgruppene for boka er studenter i den nasjonale rektorutdanningen og i masterprogrammer som omhandler utdanningsspørsmål. Boka er også aktuell for sentrale og lokale utdanningspolitikere, for representanter for skoleeiere og for alle som ser betydningen av å øke sin kunnskap på feltet styring og ledelse av utdanning. Ann Elisabeth Gunnulfsen er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Forskningen hennes er knyttet til forholdet mellom styring, ledelse og kollektive praksiser i skolen. Hun har tidligere erfaring som ungdomsskolelærer, skoleleder og pedagogisk rådgiver på kommunenivå. Gunnulfsen har doktorgrad i utdanningsledelse.

ISBN 978-82-15-03619-9

9

788215

036199

UTDANNINGSLEDELSE SOM MIKROPOLITISK PRAKSIS

Temaene i boka gir et godt utgangspunkt for videre drøfting, og hvert kapittel avsluttes med spørsmål til kollektiv refleksjon som skoleledere og lærere kan ha nytte av i møte med sentrale, politiske initiativ. Slike initiativ kan være rettet mot skolers arbeid med nye læreplaner, ny opplæringslov, elevenes læringsmiljø eller lærernes vurderingspraksis.

Ann Elisabeth Gunnulfsen

Denne boka retter søkelyset mot skolens aktører og deres rolle i arbeidet med å oppfylle skolens samfunnsoppdrag. Særlig fremmer den skolens indre praksis som et mikropolitisk arbeid, der skolens ledelse og lærere har varierende roller som agenter for hvordan politiske krav til økt kvalitet håndteres. Boka bygger på et bredt og variert kunnskapsgrunnlag fra både nasjonal og internasjonal forskning. Den bidrar med innspill som utvikler forståelse for hvordan skolens oppdrag kan håndteres lokalt der skolens aktører og deres rolle i forhandlinger om mening, makt og posisjonering står sentralt.

Forhandling om mening, makt og posisjonering

Profile for Universitetsforlaget

Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis  

Denne boka retter søkelyset mot skolens aktører og deres rolle i arbeidet med å oppfylle skolens samfunnsoppdrag. Særlig fremmer den skolens...

Utdanningsledelse som mikropolitisk praksis  

Denne boka retter søkelyset mot skolens aktører og deres rolle i arbeidet med å oppfylle skolens samfunnsoppdrag. Særlig fremmer den skolens...