__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Boka gir innblikk i teorier og begreper man bruker for å forstå design for, med og av brukere, og hva denne tilnærmingen består i. Den beskriver også metoder og teknikker man kan bruke for å legge til rette for bruker­medvirkning i design. Kombinasjonen av teoretiske begreper og praktiske teknikker gjør at boka gir et godt grunnlag for å kunne tilpasse en slik tilnærming til ulike designprosjekter og -situasjoner. Boka inneholder eksempler fra forskning og gir også grunnlag for videre studier i faget. Målgruppa for denne boka er designstudenter generelt og IT-studenter og systemdesignere spesielt. Tone Bratteteig er professor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Hun leder en forskningsgruppe i design av informasjons­ systemer og er ansvarlig for undervisningstilbudet i design, bruk og interaksjon ved instituttet. Bratteteig har forsket på bruker­medvirkning i design i en årrekke, og hun formidler forskningen sin i internasjonale forskningsfora og for et bredere publikum i Norge.

ISBN 978-82-15-03550-5

DESIGN FOR, MED OG AV BRUKERE

Denne boka svarer på disse spørsmålene gjennom å beskrive og forklare hva «design for, med og av brukere» er, og hvordan denne tilnærmingen til design kan praktiseres. Det å inkludere brukere i designarbeidet slik at de kan være med på å bestemme sluttresultatet, har lange røtter i Norge og er nedfelt i lovverket.

TONE BRATTETEIG

Hvordan kan designere vite at de lager noe som folk vil ha? Hvordan kan designere sikre seg at brukerne forstår hvordan det de designer, kan brukes? Hva er egentlig design, og hvordan kan brukere delta i designarbeid? Hva må designere egentlig kunne om bruk?

TONE BRATTETEIG

DESIGN

FOR, MED OG AV BRUKERE

Å inkludere brukere i design av informasjonssystemer


Design for, med og av brukere

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 1

24.03.2021 09:43


2



9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 2

24.03.2021 09:43


Tone Bratteteig

Design for, med og av brukere Å inkludere brukere i design av informasjonssystemer

Universitetsforlaget

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 3

24.03.2021 09:43


© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03550-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverk­ lovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighets­ haverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Synnøve Sandvik Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Frutiger LT Std Light 9,25/13 Papir: 100 g Arctic Matt

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 4

24.03.2021 13:16


Innhold

Forord 9

2.2

Innledning og ­leseveiledning 11

Teori og praksis

13

2.3

Kapittel 1 Design for, med og av brukere 15 1.1

1.2

1.3

1.4

1.5

Hva er «design for, med og av brukere»? 1.1.1 Medvirkning for demokrati 1.1.2 Medvirkning for bedre kunnskapsgrunnlag Kjennetegn ved «design for, med og av brukere» 1.2.1 Medbestemmelse 1.2.2 Gjensidig læring 1.2.3 Samskaping «Design for, med og av brukere» er ikke en metode 1.3.1 Det store bildet 1.3.2 Et sosioteknisk perspektiv 1.3.3 Et kritisk perspektiv Den skandinaviske tradisjonen 1.4.1 De første prosjektene 1.4.2 Alternative teknologier 1.4.3 Design for gevinst og et godt liv Videre arbeid med temaet DMB 1.5.1 Litteratur 1.5.2 Oppgaver

16 16 17 19 19 21 23 25 25 26 30 31 32 35 37 40 41 42

Kapittel 2 Design og designarbeid 45 2.1

Hva er design? 2.1.1 Å gi materiell form til en idé 2.1.2 Hvor kommer designideer fra? 2.1.3 Design av design

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 5

46 46 51 54

2.4

2.5

Hvordan jobber designere? 2.2.1 Problem og løsning 2.2.2 Innramming 2.2.3 Refleksjon og handling Å tenke som en designer 2.3.1 Designeksperimenter 2.3.2 Muligheter og begrensninger 2.3.3 Konkretisering og representasjoner Design og designresultater 2.4.1 Design og håndverk 2.4.2 Digitale designmaterialer 2.4.3 Designforskning 2.4.4 Designtenkning Videre arbeid med temaet design 2.5.1 Litteratur 2.5.2 Oppgaver

57 57 60 62 64 64 67 71 73 74 76 81 83 86 87 89

Kapittel 3 Interaksjon 91 3.1

3.2

3.3

3.4

Hva er interaksjon? 3.1.1 Handlinger og vekslinger 3.1.2 Interaksjonsmekanismer og brukergrensesnitt 3.1.3 Design for brukbarhet Sansbar interaksjon 3.2.1 De syv sansene 3.2.2 Mobilitet og bevegelse 3.2.3 Kommunikasjon gjennom form Umerkelig interaksjon 3.3.1 Utenfor rekkevidde 3.3.2 Underforstått interaksjon Interaksjon med automatikk 3.4.1 Grader av automatisering 3.4.2 Autonome artefakter og systemer 3.4.3 Datadrevet teknologi

93 93 95 99 103 103 114 118 120 120 125 128 128 130 132

24.03.2021 09:43


6

3.5

innhold

Videre arbeid med temaet interaksjon 3.5.1 Litteratur 3.5.2 Oppgaver

136 137 140

5.5

Videre arbeid med temaet design med brukere 5.5.1 Litteratur 5.5.2 Oppgaver

208 209 209

Kapittel 4 Bruk i kontekst 143

Kapittel 6 Å undersøke bruk før bruk 211

4.1

6.1

4.2

4.3

4.4

4.5

Hva er bruk? 4.1.1 Bruk og brukere 4.1.2 Bruk er mange ulike aktiviteter Handling i praksis 4.2.1 Aktiviteter og operasjoner 4.2.2 Oppgaver og praksis I tid og rom 4.3.1 Kontekst 4.3.2 Tilpasning 4.3.3 Endringer og effekter Kunnskap og læring 4.4.1 Kunnskap som bruksbetingelse 4.4.2 Redskaper og maskiner 4.4.3 Læring og avlæring Videre arbeid med temaet bruk 4.5.1 Litteratur 4.5.2 Oppgaver

144 145 147 149 150 151 154 155 159 162 165 166 168 170 172 173 174

Kapittel 5 Å designe med brukere 177 5.1

5.2

5.3

5.4

Grunnlaget for design for, med og av brukere 5.1.1 Prinsipper for design for, med og av brukere 5.1.2 Makt og deltakelse 5.1.3 Grader av brukermedvirkning Design som beslutningsprosess 5.2.1 Beslutninger i design 5.2.2 Beslutningsprosesser i organisasjoner Gjensidig læring og samskaping 5.3.1 Metoder, teknikker og verktøy 5.3.2 Organisering av brukermedvirkning i design 5.3.3 Evaluering På brukernes hjemmebane 5.4.1 Tilgang, tillit og «ting tar tid» 5.4.2 En planlagt start og slutt

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 6

178 178 180 181 184 184 188 192 193 197 201 204 205 207

Å undersøke 6.1.1 Å finne spørsmål og svar 6.1.2 Grunnleggende antakelser om kunnskap 6.1.3 Tilnærminger til undersøkelser 6.2 Feltarbeid 6.2.1 Observasjon 6.2.2 Intervju 6.3 Analyse 6.3.1 Å lage mening 6.3.2 Koding 6.3.3 Analytiske perspektiver 6.4 Ikke bare feltarbeid 6.4.1 Kart og rike bilder 6.4.2 Selvrapportering og undersøkelse på avstand 6.4.3 Empatiøvelser 6.4.4 Framtidsverksted 6.5 Videre arbeid med temaet kvalitative undersøkelser 6.5.1 Litteratur 6.5.2 Oppgaver

212 212 214 216 222 222 226 229 230 231 234 235 235 240 241 242 243 244 245

Kapittel 7 Designideer, skisser og prototyper 247 7.1 Idéarbeid 7.1.1 Idégenerering 7.1.2 Kreativitet 7.1.3 Nytenkning 7.1.4 Bearbeiding 7.2 Konkretisering 7.2.1 Skisser 7.2.2 Prosessbeskrivelser 7.2.3 Å spille 7.3 Materialisering 7.3.1 Prototyping 7.3.2 Mål for prototypingen 7.3.3 Uavhengige prototyper

248 248 250 251 253 256 256 259 264 266 266 268 271

24.03.2021 09:43


innhold

7.4

Videre arbeid med temaet konkretisering av designideer 7.5.1 Litteratur 7.5.2 Oppgaver

274 274 275

Kapittel 8 Tverrfaglig samarbeid som arbeidsform 277 8.1 Prosjektarbeid 8.1.1 En stor, kompleks engangsoppgave 8.1.2 Å dele opp og sette sammen arbeid 8.1.3 Rapportering og dokumentasjon 8.2 Samarbeid 8.2.1 Hva er samarbeid? 8.2.2 Team og gruppe 8.2.3 Kjenn deg selv

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 7

278 278 279 282 287 288 290 291

8.3 Samarbeidsproblemer 8.3.1 Samarbeid på tvers av forskjeller 8.3.2 Arbeidsmiljø for kreativitet 8.3.3 Konflikter og konfliktløsning 8.4 Videre arbeid med temaet samarbeid som arbeidsform 8.4.1 Litteratur 8.4.2 Oppgaver

7

294 294 296 298 301 301 302

Etterord 305 Referanser 309 Stikkord 331

24.03.2021 09:43


9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 8

24.03.2021 09:43


Forord

Helt siden studiedagene har jeg vært opptatt av «design for, med og av brukere», og med denne boka har jeg forsøkt å skrive den læreboka jeg har ønsket meg. Målet har vært å lage en lærebok om design som tar utgangspunkt i den norske tradisjonen for design av IT, der brukere inviteres med og gis mulighet for å være med på å ta designvalg. Design for, med og av brukere handler altså om hvordan framtidige brukere av et system eller produkt kan delta i designarbeidet og gis innflytelse på designresultatet. Denne tilnærmingen til design baserer seg på en nesten 50 år lang norsk tradisjon med brukermedvirkning i design av både tekniske og organisatoriske endringer. Målet er at de som skal bruke det som designes, skal være med og bestemme hva som skal designes, både hvordan det skal fungere og hvilken form det skal ha. Min overordnede motivasjon for boka og temaet er at brukermedvirkning i design gir bedre designresultater, dvs. systemer og artefakter som er bedre å bruke og gir bedre effekt, både på kort og lang sikt. Boka er skrevet for designstudenter på høyskole- og universitetsnivå. Den er tenkt å være en lærebok som kan bidra til bedre forståelse og praksis i design for, med og av brukere, og inneholder derfor både teori, metoder og teknikker. Det er først og fremst design av IT-digi­ tale systemer, tjenester og produkter som er tema i denne boka. Jeg tror likevel at det jeg skriver om brukermedvirkning i design, også kan være nyttig for andre designfag, spesielt interaksjons- og tjenestedesign. Takk Det er mange som skal ha takk for sine bidrag til denne boka. Først må jeg si takk til han som fikk meg interessert i «design for, med og av brukere»: Kristen Nygaard, min veileder fra studietiden. Nygaard var en kreativ teknolog, men også veldig opptatt av konsekvensene av teknologien. Han var tydelig på at hvis brukerne fikk være med og designe teknologiske løsninger, ville de bli bedre. Nygaard startet fagfeltet «Participatory Design», og tittelen på boka refererer til en av de første internasjonale konferansene innenfor dette fagfeltet: Systems Design For, With, and By the Users i 1982. Boka bygger på mange års forskning på og undervisning i design for, med og av brukere. Mange av forskerne innenfor fagfeltet Participatory Design (PD) har vært viktige for meg i

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 9

24.03.2021 09:43


10

forord

arbeidet med å forstå og beskrive «design for, med og av brukere». Jeg vil spesielt trekke fram Ina Wagner, som jeg har samarbeidet med i flere år om å lage en bedre forståelse av brukerdeltakelse i designarbeid. Det å praktisere PD har selvsagt også gitt meg verdifull kunnskap. Her har særlig samarbeidet med Gro Bjerknes, Suhas Joshi, Jens Kaasbøll, Henrik Sinding-Larsen og Anita Woll vært viktig, i tillegg til eksterne samarbeidspartnere som Inger Sannes, Cornelia Ruland, Eva Hurtig og Marit Müller-Nielsen. Jeg har samarbeidet med flere forskerkolleger i utforskingen av temaene jeg tar opp i boka. Av disse vil jeg særlig trekke fram diskusjonene om design med Erik Stolterman og Ina Wagner, om bruk med Joan Greenbaum, Svein Hovde og Guri Verne, og diskusjoner om interaksjon med kolleger i Design-gruppa ved Institutt for informatikk (Ifi), UiO: Sturla Bakke, Jo Herstad, Johanne Oskarsen, Diana Saplacan, Trenton Schulz og Rebekka Soma. Mine forskningsopphold ved Stanford University har også vært verdifulle. Under det første oppholdet hos Terry Winograd på Human-Computer Interaction ved Computer Science ble jeg invitert med inn i Stanfords d.school: Hasso Plattner Institute of Design da den åpnet. I den tverrfaglige d.school ble jeg også kjent med Pamela Hinds fra Center on Work, Tech­nology, and Organization ved Management Science and Engineering, som jeg besøkte igjen i mitt andre opphold. Tredje opphold var hos SCANCOR: Scandinavian Consortium for Organizational Research, der jeg fikk tid og rom til å skrive. Oppholdene ved Stanford har vært inspirerende for å skrive en bok om den norske design-tradisjonen, som både er lik og forskjellig fra Silicon Valleys tilnærming til design og innovasjon innenfor IT. I tillegg til kolleger lokalt og globalt har også de mange masterstudentene i studieprogrammet Design, bruk, interaksjon ved Ifi, UiO, som har levert gode masteroppgaver, vært viktige. Jeg refererer til mange av dem i boka. Både de og ph.d.-studentene bidrar i forskningen ved Ifi. Dessuten har studenter og gruppelærere i kurset Bruksorientert design gitt viktige bidrag. Det er de som skal bruke boka, og deres kommentarer og spørsmål til utkast til boka har vært verdifulle både for min motivasjon og for en bedre tekst. Det er selvsagt mange andre rundt meg som også har bidratt under arbeidet med boka; å skrive bok krever innsats over tid, også fra omgivelsene. Jeg er så heldig å være del av en IT-familie, og både Erling og Harald har bidratt med innspill og kommentarer til boka. Erling har i tillegg bidratt til gode skrivebetingelser i hjemmet, god mat og nødvendige pauser. Sist, men ikke minst: Uten Universitetsforlagets redaktør Eli Valheim hadde boka ennå bare vært en samling uferdige notater. Tusen takk til alle! Oslo, januar 2021 Tone Bratteteig

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 10

24.03.2021 09:43


Innledning og ­leseveiledning

Målet med denne boka er at du skal kunne • • • • •

beskrive og forklare hva som kjennetegner «design for, med og av brukere» planlegge, gjennomføre og evaluere en slik designprosess i praksis velge og bruke passende metoder for å gjennomføre brukermedvirkning i design kjenne til fagbegreper for å beskrive design og bruk, brukermedvirkning og interaksjon finne og bruke forskning som bidrar til forståelsen av design for, med og av brukere

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 11

24.03.2021 09:43


12

innledning og leseveiledning

Denne boka handler om en tilnærming til design av IT der brukere gis innflytelse på designresultatet. Den norske tradisjonen med brukermedvirkning i design av endringsprosesser i arbeidslivet er forankret i lovverket og åpner derfor for mer innflytelse på design enn det som er vanlig i produkt- og tjenestedesign. I Norge bruker vi vanligvis uttrykket «brukermedvirkning i design» når vi skal snakke om «design for, med og av brukere», alternativt sier vi brukerdeltakelse eller brukerinvolvering. Den største utfordringen for designere er selvsagt at brukerne som regel verken er designere eller teknologer, og at designarbeidet må legge til rette for at ikke-designere skal kunne delta i design. Samtidig åpner et slikt designsamarbeid opp for at designerne forstår mer av de menneskene og omgivelsene de designer til. Brukermedvirkning i design – eller «design for, med og av brukere» – er en tilnærming mer enn en metode, noe som gjør det både nyttig og viktig å snakke om verdier og framgangsmåter som gjør det mulig å la brukere få reell innflytelse i design. Som fagfelt hører brukermedvirkning i design inn under det brede fagområdet «menneske–maskin interaksjon» («Human–Computer Interaction», HCI), som er en del av informatikkfaget. Tilnærmingen «design for, med og av brukere» er sentral innenfor forskningsfeltet «Participatory Design», PD, som overlapper med HCI. Fordi uttrykket «design for, med og av brukere» er kronglete å si og skrive, vil jeg bruke forkortelsen DMB: «Design Med Brukere». Jeg forkorter altså boktittelen til bare en av preposisjonene – MED – fordi vi alltid designer FOR brukere, og det å designe MED brukere ideelt sett innebærer at de også gjør design, slik at vi får design AV brukerne. DMB, altså. Boka presenterer hva som kjennetegner DMB som tilnærming til design. I den første delen av boka, kapittel 1–5, legger jeg vekt på å gi en begrepsmessig forståelse for denne tilnærmingen: Hva er egentlig «design for, med og av brukere»? Hvordan kan vi forstå denne designtilnærmingen? Målet er å gjøre det enklere å beskrive og evaluere slike prosesser. Hva er egentlig design og bruk? Hva menes med at brukere deltar, og hva er det de deltar i? Jeg baserer meg på litteratur om design, bruk og brukermedvirkning, slik at boka også skal gi kunnskap om forskning og litteratur om disse temaene. Jeg tar med både norske og engelske fagtermer for å gjøre det lettere å orientere seg i faglitteraturen. Målet er at bokas teorier og begreper om design for, med og av brukere skal være umiddelbart nyttige, men også varige, slik at boka gir et grunnlag for å forstå nye trender og bruke nye metoder. Den første delen av boka skal bidra til å tenke klarere rundt brukermedvirkning i design. Den andre delen av boka er mer praktisk orientert og handler om hvordan man kan gå fram for å gjøre DMB, kapittel 5–8. Hvordan legger vi opp designprosessen når brukere skal være med-designere? Hvilke aktiviteter inngår, og hvordan går vi fram? Også her bruker jeg forskningslitteratur, med vekt på hva man gjør i praksis. Tanken er å beskrive hvordan man kan gå fram uten å binde seg til en bestemt teknikk eller metode, men i stedet bygge på prinsippene bak metoder og teknikker som er vanlig å bruke i denne designtilnærmingen –

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 12

24.03.2021 09:43


innledning og l ­ eseveiledning

13

derfor har kapittel 5 både teoretisk og praktisk innhold. Mange av metodene baserer seg på kjente prinsipper i design, pedagogikk, psykologi, sosiologi og andre fag. Når prinsippene er forstått, er det enklere å inkludere nye metoder og å tilpasse metoder og teknikker til den aktuelle designprosessen.

Teori og praksis Målet med boka er å gi et grunnlag for å forstå hva DMB går ut på som gjør det mulig å planlegge, gjennomføre og evaluere en slik designprosess. Jeg har skrevet boka som en lærebok for et kurs som gir en teoretisk og praktisk innføring i dette. Teori og begreper er viktig for å kunne tenke om faget og forstå hva design, bruk og brukerdeltakelse i design handler om. Hva mener vi egentlig med begrepet design? Hva er det som gjør en designer god? Og hva er bruk egentlig? Ved å tenke gjennom hva begrepene betyr, er det enklere å forstå hvorfor ting er som de er, og hvordan de kunne vært annerledes. DMB er imidlertid også en praksis som man må øve seg på for å bli god. Hvordan foregår et godt intervju? Hva er det som gjør at en intervjuer er god? Hva skal man se etter når man gjør observasjoner? Hvordan får man gode ideer? Å erfare samspillet mellom de abstrakte begrepene og de konkrete handlingene i designprosessen beriker begge. Man får derfor mest ut av boka hvis man samtidig gjennomfører et designprosjekt med brukere slik at man forstår hvordan begreper og teorier kan hjelpe i planlegging, gjennomføring og evaluering av designprosessen og de enkelte aktivitetene i den. I et slikt DMB-prosjekt erfarer man dessuten hvordan man må tilpasse metoder og teknikker til den konkrete situasjonen. Å gjennomføre en DMB-prosess samtidig som man leser, kan gi erfaringer som gjør begreper og teorier enklere å forstå, samtidig som det å forstå teo­rien bak en praktisk metode kan gjøre den enklere å bruke og tilpasse til ens eget prosjekt. Boka er også mulig å lese som en introduksjon til fagfeltet DMB, til temaene som tas opp i faget, og til metoder og teknikker for brukermedvirkning i design. Hvert kapittel avsluttes med forslag til aktiviteter og refleksjon som skal hjelpe nybegynnere i faget med å komme i gang med teori og praksis. Teori kan defineres som antakelser om virkeligheten som brukes til å forklare hvordan ting henger sammen. En teori kan gi oss en bedre forståelse av et fenomen. Vi uttrykker teorier i fagtermer og begreper som gjør at vi kan snakke presist om fenomenet. Presise begreper er nyttige for å være tydelig på hvordan et fenomen er forskjellig fra andre fenomener, f.eks. er en kopp forskjellig fra et glass eller en vase, selv om de kan brukes på samme måte. En teori om design kan si oss mer presist hva som er viktig i designarbeidet, og hva designere må kunne. Å diskutere hva begrepet deltakelse betyr, kan gjøre det enklere å skille mellom det å ha innflytelse og det å bare kunne uttrykke sin mening. Å ha tenkt over hva begrepet bruk betyr, kan gjøre det lettere å vite hva man skal undersøke når man er ute

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 13

24.03.2021 09:43


14

innledning og leseveiledning

etter å forstå brukere. I denne boka tar jeg opp begreper jeg mener gir bedre forståelse for hva og hvordan DMB kan og bør foregå, og som gir et grunnlag for å tilpasse metoder og teknikker til egen praksis. Kriminologen Annick Prieur og litteraturviteren Carsten Sestoft skriver at «Teori uten empirisk forskning er tom, empirisk forskning uten teori er blind». Jeg er sikker på at det er en riktig observasjon og har lagt vekt på at denne boka skal inneholde både teori for å forstå og praktiske tips til å få erfaring med design der brukernes medbestemmelse prioriteres. Mange begreper, som samarbeid, deltakelse, tilrettelegging, lytte til brukerne, ser fine og enkle ut, men viser seg ofte å ikke være så enkle i praksis. Det betyr at man må øve seg. Man må øve seg på å intervjue slik at man ikke stiller ledende spørsmål. Man må øve seg på å lytte til svarene man får, slik at man kan stille oppfølgingsspørsmål. Man må øve seg på å både gi og få makt til å bestemme i design: Begge deler kan være vanskelig. Skal jeg som designer la en bruker som ikke kan noe om design få bestemme hvordan løsningen skal se ut? Skal jeg som bruker ta designbeslutninger når jeg ikke vet hvilke konsekvenser valget mitt får? Det er enklere å forstå abstrakte begreper og teorier om brukermedvirkning i design når man har erfaring fra en slik prosess, og det er enklere å planlegge og gjennomføre en slik prosess om man har noen begreper og teorier for å snakke om den.

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 14

24.03.2021 09:43


KAPITTEL 1

Design for, med og av brukere

Målet med dette kapitlet er at du skal kunne • beskrive hva som kjennetegner tilnærmingen «design for, med og av brukere» • forklare prinsippene for brukermedvirkning i design • redegjøre for bakgrunnen for «design for, med og av brukere»: hvordan og hvorfor den oppsto

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 15

24.03.2021 09:43


16

kapittel 1

«Design for, med og av brukere», DMB, handler om at framtidige brukere deltar i designprosessen og påvirker resultatet av designarbeidet. Som nevnt innledningsvis bruker vi i Norge vanligvis uttrykket brukermedvirkning i design om slike prosesser istedenfor brukerdeltakelse eller brukerinvolvering, og i dette kapitlet bruker jeg begrepene medvirkning, deltakelse, involvering og DMB om hverandre. I kapittel 5 går jeg mer inn på hva begrepet deltakelse egentlig innebærer. I motsetning til kunst er design alltid rettet mot at noen skal bruke det som designes: Designere designer alltid for bruk og dermed for brukere. Med DMB er vi i tillegg opptatt av å designe med brukere: at de som skal bruke det vi designer, skal bli invitert til å være med på å bestemme hva som skal designes, både hva det skal gjøre og hvilken form det skal ha. Selv om brukerne ikke er designere av utdanning, ønsker vi også at de deltar i designprosessen; vi får til design av brukere der brukerne er med på å utforme både form og funksjon på det som designes. Design for, med og av brukere er en ganske ambisiøs tilnærming til design som et samarbeid mellom oss som designere og de som skal bruke det som designes. DMB sier ikke egentlig noe om hvilken grad av medvirkning brukerne skal ha i designarbeidet, men i denne boka er målet å legge til rette for design både for, med og av brukerne.

1.1

Hva er «design for, med og av brukere»? I forskningslitteraturen gis det vanligvis tre grunner til å velge DMB som tilnærming. Den vanligste grunnen er at brukermedvirkning sikrer et bedre kunnskapsgrunnlag for designprosessen i og med at brukerne er eksperter på de framtidige omgivelsene til designresultatet. En annen, praktisk orientert begrunnelse er at det viser seg å være enklere å innføre nye systemer hvis brukerne har deltatt i designprosessen. Disse begrunnelsene har gjort at det er sjelden man i dag designer noe uten at brukere blir involvert på en eller annen måte. Den tredje begrunnelsen er at de som skal bruke et system eller produkt, må ha mulighet til å påvirke hvordan det skal utformes, særlig hvis det vil påvirke livet deres. Dette synet er nedfelt i lovverket i Norge – og i resten av Skandinavia og Nord-Europa – og gir derfor bedre betingelser for å gjøre DMB enn mange andre steder. Jeg skriver mer om dette nedenfor.

1.1.1

Medvirkning for demokrati Hvorfor er vi så opptatt av at brukerne skal medvirke i design? En viktig verdi i et demokrati er at folk skal ha innflytelse på hva slags beslutninger som fattes som de vil merke effektene av. De som skal jobbe eller leve under visse betingelser, skal kunne være med på å bestemme disse betingelsene. I Norge er dette forankret i lovverket: Arbeidsmiljøloven eller «Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.» sier i § 4 at arbeidstakere skal ha informasjon og opplæring om «systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet», og at «de skal medvirke ved utformingen av dem». En slik medbestemmelsesrett går ofte via

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 16

24.03.2021 09:43


design for, med og av brukere

17

valgte representanter, og representantene representerer gjerne bestemte interesser eller interessegrupper (engelsk: «stakeholders»). I organisasjoner og bedrifter er det tillitsvalgte og fagforeninger som representerer de ansatte i slike beslutningsprosesser, slik de folkevalgte i Stortinget representerer det norske statsborgere har stemt på. I Norge har vi et demokratisk arbeidsliv, og det demokratiske prinsippet om at den som merker effektene av en beslutning, skal få være med på å ta den, har videre utbredelse i samfunnet. Vi finner denne verdien mange steder, f.eks. i helsevesenet, der den som skal motta behandling, skal samtykke i behandlingen. Helsevesenet er derfor opptatt av at de som samtykker har samtykkekompetanse, at de forstår hva de samtykker til, og forstår konsekvensene av sitt valg, noe som ikke alltid er lett for en som ikke har helsefaglig eller medisinsk kompetanse. Samtykkekompetanse er et nyttig begrep for å diskutere hva det betyr å medvirke og delta i design, det kommer jeg tilbake til i kapittel 5. Forskningslitteratur om medvirkning snakker ofte om at målet med å få innflytelse er å være eller bli myndiggjort («empowerment»). Vi kan se på myndiggjøring som å få mer innflytelse over sin egen situasjon, ha mer kontroll over eget arbeid eller liv, ha større valgfrihet, klare å gjøre mer, forstå mer – det vi kan kalle for større handlingsrom. Utgangspunktet for DMB er å designe systemer og verktøy for folk som gir dem større handlingsrom. På en arbeidsplass kan det være et system som gjør at du kan kontrollere oppgaver eller arbeidstempo selv, mens målet for et system for hjemmet kan være et som kompenserer for funksjonsnedsettelse og lar deg fortsette å gjøre en aktivitet du liker. DMB ser det som viktig at brukerne deltar i designprosessen fordi målet og hensikten med å ha dem med er at deres situasjon skal forbedres. Demokrati betyr folkestyre, der folket har direkte eller indirekte innflytelse på beslutninger som tas. Folk har direkte innflytelse når de stemmer over en sak – direkte demokrati, og indirekte innflytelse når de har valgt at noen andre representerer dem – representativt demokrati. Et demokrati forutsetter regler og institusjoner for hvordan demokratiet skal fungere og de demokratiske rettighetene respekteres, som hvem som kan stemme, hvordan man stemmer, osv. I en demokratisk beslutning har alles stemmer samme vekt, alle har mulighet til å sette seg inn i saken, alle har like muligheter til å uttrykke sin mening, slik at alle kan være med på å bestemme hva som skal bestemmes. Med «alle» mener demokratifagfolk alle som har stemmerett, noe som betyr at ikke alle får være med på å bestemme. Å begrense hvem som får være med, er en kjent form for maktutøvelse. Jeg skriver mer om makt og deltakelse i kapittel 5. 1.1.2

Medvirkning for bedre kunnskapsgrunnlag At design foregår på en demokratisk måte er viktig, men når vi inviterer framtidige brukere med i designprosessen, er det ikke bare av demokratiske årsaker. DMB kan også ha mer praktiske begrunnelser. Som nevnt ovenfor har alle designere bruk i tankene fordi de lager

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 17

24.03.2021 09:43


18

kapittel 1

ting som skal brukes av noen og må fungere i bruk. Siden det som designes skal inngå i de aktivitetene brukerne gjør, enten det er arbeid, skole eller fritidsaktiviteter, er det viktig at brukerne deltar med sin kompetanse. Det har vist seg at designere trenger å vite en god del om brukernes aktiviteter for å kunne designe gode systemer og verktøy for dem. Brukere som kjenner disse aktivitetene, er de beste kildene til kunnskap om de funksjonelle sidene av designresultatet. Når de kjenner aktivitetene godt, kan de også være med på å designe nye måter å gjøre ting på, om et forslag til et nytt verktøy gjør at man kan gjøre noe på en ny måte. La meg ta bank som eksempel. Når vi kan betale med kort når vi handler, trenger vi ikke de samme banktjenestene som den gang da pengesedler og mynter var betalingsmidler, vi trenger f.eks. ikke vekslepenger hvis vi betaler med kort. Hvis vi betaler med mobilen, trenger vi ikke kort heller. Å gå over fra fysiske til digitale penger gjør også at vi tenker annerledes om hva penger er, men også om hva en bank er og hva man gjør der. Å invitere brukere med i et designprosjekt gir et bedre kunnskapsgrunnlag enn det designerne kunne skapt på egen hånd. Brukerne kan rett og slett mye mer om det de driver med, enn designerne vil kunne lære seg innenfor tidsrammene av et prosjekt. Designerne kommer utenfra og mangler den utdanning og erfaring som brukerne har. Til gjengjeld har de designutdanning og kan mer om de tekniske mulighetene som finnes for systemer og verktøy. Det gjelder å få disse forskjellige kunnskapsområdene til å spille sammen. Det å innføre et nytt system, en tjeneste eller et verktøy vil være en forandring for dem som tar det i bruk. Ofte vil det være enklere å skape en forandring dersom de som skal forandre seg ved å gjøre ting på nye måter, har vært med på å bestemme hva og hvordan forandringen skal være. Det har også vist seg at de som har vært med på å bestemme en slik endring, ofte vil være lojale mot beslutningen og positive til forandringen, og at de vil opptre som en slags advokat for den. Brukere som deltar i designarbeidet, kjenner kulturen og aktivitetene og kan bidra med gode forslag til forandring og gode måter å gjennomføre forandringen på. Når jeg skriver om forandring i denne boka, tenker jeg på det som skjer når man innfører et nytt digitalt system, en tjeneste eller et verktøy. Digitale systemer og tjenester innebærer ofte at noe blir automatisk, og at noe blir digitalt. Jeg skriver mer om digitalisering senere i dette kapitlet. Her passer det å introdusere begrepet «artefakt» som jeg vil bruke i stedet for uttrykket «system, tjeneste eller verktøy». Begrepet artefakt betyr rett og slett en menneskeskapt ting og kan betegne både systemer, tjenester, verktøy og andre fysiske ting. Begrepet har samme rot som «art»: kunst eller kunstig, og som «faktum»: noe som finnes, en ting eller en mer abstrakt konstruksjon, som en organisasjon. En artefakt er skapt av mennesker og er altså noe annet enn en naturlig ting.

9788215035505_Bratteteig_Design for, med og av brukere.indd 18

24.03.2021 09:43


Boka gir innblikk i teorier og begreper man bruker for å forstå design for, med og av brukere, og hva denne tilnærmingen består i. Den beskriver også metoder og teknikker man kan bruke for å legge til rette for bruker­medvirkning i design. Kombinasjonen av teoretiske begreper og praktiske teknikker gjør at boka gir et godt grunnlag for å kunne tilpasse en slik tilnærming til ulike designprosjekter og -situasjoner. Boka inneholder eksempler fra forskning og gir også grunnlag for videre studier i faget. Målgruppa for denne boka er designstudenter generelt og IT-studenter og systemdesignere spesielt. Tone Bratteteig er professor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Hun leder en forskningsgruppe i design av informasjons­ systemer og er ansvarlig for undervisningstilbudet i design, bruk og interaksjon ved instituttet. Bratteteig har forsket på bruker­medvirkning i design i en årrekke, og hun formidler forskningen sin i internasjonale forskningsfora og for et bredere publikum i Norge.

ISBN 978-82-15-03550-5

DESIGN FOR, MED OG AV BRUKERE

Denne boka svarer på disse spørsmålene gjennom å beskrive og forklare hva «design for, med og av brukere» er, og hvordan denne tilnærmingen til design kan praktiseres. Det å inkludere brukere i designarbeidet slik at de kan være med på å bestemme sluttresultatet, har lange røtter i Norge og er nedfelt i lovverket.

TONE BRATTETEIG

Hvordan kan designere vite at de lager noe som folk vil ha? Hvordan kan designere sikre seg at brukerne forstår hvordan det de designer, kan brukes? Hva er egentlig design, og hvordan kan brukere delta i designarbeid? Hva må designere egentlig kunne om bruk?

TONE BRATTETEIG

DESIGN

FOR, MED OG AV BRUKERE

Å inkludere brukere i design av informasjonssystemer

Profile for Universitetsforlaget

Design for, med og av brukere  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded