Oppløsningen av det estetiske by Universitetsforlaget

s tå l e f i n k e o g m at t i a s s o l l i ( r e d . )

finke

& solli

o p p l ø s n i n g e n av d e t estetiske

(red.)

I denne boken drøftes konkrete kunstverk og sentrale teoretikere innenfor det kunstfilosofiske feltet fra Kant og inn i vår egen samtid. Antologien er fagfellevurdert og gir ny innsikt i hvordan levende kunstkritikk, filosofi og kunstpraksis kan kaste lys over vår egen samtid og selvforståelse. Boken henvender seg til alle som arbeider innenfor kunstfeltet – både teoretisk og utøvende.

Bokens redaktører er Ståle Finke, professor i filosofi, og Mattias Solli, postdok, begge ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU. Øvrige bidragsytere er Lovisa Andén, Solveig Bøe, Espen Dahl, Kaja Schjerven Mollerin, Gustav Jørgen Pedersen, Marit Paasche, Kaja Jenssen Rathe, Ingebjørg Seip, Brit Strandhagen, Silje Harr Svare og Cato Wittusen.

ISBN 978-82-15-03510-9

788215

035109

o p p l ø s n i n g e n av d e t e s t e t i s k e

Dagens kunstfelt er så mangfoldig at ideen om et felles kunstbegrep er problematisk. Hva er sammenhengen mellom maleri, skulptur, litteratur, musikk, film og foto – og installasjoner, performative hendelser og åpne kunstpraksiser? Gir det i dag fortsatt mening å forstå kunstpraksis under kategorien estetikk? Eller sørger mangfoldet av kunst for en oppløsning av det estetiske? Og hva er forbindelsene mellom kunst og livsverden, kroppen, vår egen samtid og det politiske?

Kunstteori og estetisk praksis

OpplĂ¸sningen av det estetiske

9788215035109_Finke og Solli_OpplĂ¸sningen av det estetiske.indd 1

20.01.2021 10:55

9788215035109_Finke og Solli_OpplĂ¸sningen av det estetiske.indd 2

20.01.2021 10:55

StĂĽle Finke og Mattias Solli (red.)

OpplĂ¸sningen av det estetiske Kunstteori og estetisk praksis

universitetsforl aget

9788215035109_Finke og Solli_OpplĂ¸sningen av det estetiske.indd 3

20.01.2021 10:55

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03510-9 Vitenskapelig antologi Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forsidebilde: Alexander Calder (1898–1976) © ARS NY. Black Disc with Flags (1939). Metallplater, ståltråd og maling, 72 x 92 x 24 tommer. Fotorettigheter: Calder Foundation, New York / Art Resource, New York. Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt Papir: 100 g Amber Graphic

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 4

20.01.2021 10:55

Innhold

Redaktørenes forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

KAPITTEL 1 Oppløsningen av det estetiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Ståle Finke og Mattias Solli Avgrensingen av det estetiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Modernismen og dens ettertid: estetisk utvidelse eller oppløsning? . . . 20 En åpen horisont . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Oppløsning eller oppfrynsing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

KAPITTEL 2 Mot oppløsningen av den estetiske smaken. Kant, reflekterende dømmekraft og den figurative kroppen . . . . . . . . . . . 29 Ståle Finke Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Estetikkens løsrivelse: det interesseløse velbehag . . . . . . . . . . . . . . . 31 Smaksgjenstandens intersubjektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Hensiktsmessighet og fritt spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Felles sans og eksemplarisk gyldighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Den reflekterende dømmekraftens allmennhet og den estetiske ikke-forskjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Kunst, medium og estetisk signifikans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Det skjønnes ideal, den figurative kroppen, menneskets sårbarhet og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 5

20.01.2021 10:55

INNHOLD

KAPITTEL 3 Det sublime: estetikkens grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Brit Strandhagen Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Estetikkens grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Hva er det sublime? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Mot et mørkere sublime . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Dynamisk ambivalens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Matematisk og dynamisk sublim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Den sublime erfaringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Natur, kunst, teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Natur i kunst: kunstverk med natur som sentralt element . . . . . . . . . . . 67 Sublim grenseerfaring – hva kan vi håpe på? . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

KAPITTEL 4 En navlestreng av gull. Greenberg og den gjenstridige modernismefortellingen . . . . . . . . . . . . 73 Marit Paasche Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Avantgarden og Laokoon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Avantgarde kontra avantgardisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Maleriets frigjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Den mannlige mesteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Et nytt sentrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 MoMA: En kunsthistorie for fremtiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 En navlestreng av gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

KAPITTEL 5 Stanley Cavell – mellom estetisk og filosofisk modernisme . . . . . . . . . . . 95 Espen Dahl Den modernistiske situasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Estetisk modernisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Filosofisk modernisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 6

20.01.2021 10:55

INNHOLD

Oppløsning av grenser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

KAPITTEL 6 André Bazin og filmtilskuerens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Cato Wittusen Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Bazin og filmspråkets utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Filmspråkets dialektiske utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 To eksempler: The Magnificent Ambersons (1942) og Barn (2019) . . 120 Personlig stil og mise-en-scène . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 La politique des auteurs og personkult . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Tilskueren som aktiv medskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

KAPITTEL 7 Mot estetikkens overvinnelse. Heidegger og von Hantelmann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Gustav Jørgen Pedersen Von Hantelmann og vendingen mot opplevelsen . . . . . . . . . . . . . . . 133 Vendingen mot opplevelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Heideggers destruksjon av estetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Heideggers kritikk avant la lettre av vendingen mot opplevelsen . . . . . 144 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

KAPITTEL 8 Tradisjon, individualitet og spontanitet. Gadamer og jazz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Mattias Solli Jazz, hermeneutikk og lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Tekst og indre lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Jazz som språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Proto-jazz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 7

20.01.2021 10:55

INNHOLD

Jazztradisjonen som klingende lyttehorisonter . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

KAPITTEL 9 Fra nakent dyr til motebevisst menneske med klær. Nietzsche og påkledningen av kroppen som estetisk prosjekt . . . . . . . . . 173 Solveig Bøe Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Estetikk, kritikk og selvkritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Fra nakent dyr til menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Desinteresse og klesforakt. Kant og Platon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Kropp, menneskelighet og klær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Moten og det moderne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Det apollinske og det dionysiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Sett at sannheten er en kvinne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

KAPITTEL 10 Selvbiografier som vitnesbyrd i Simone de Beauvoirs poetikk . . . . . . . . . 189 Lovisa Andén En litterær undersøkelse av menneskets erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Fra engasjert litteratur til selvbiografisk skriving . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Memoarer som vitnesbyrd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Sannhet i selvbiografier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

KAPITTEL 11 Sartre, Merleau-Ponty og mening i maleriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Kaja Jenssen Rathe Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Sartres eksistensielle estetikk: kunst som avsløring av verden . . . . . . . . 209 Merleau-Ponty: kunstnerisk mening som «koherent deformasjon» av sanseverdenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 8

20.01.2021 10:55

INNHOLD

Stillhetens språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Å nærme seg maleriet som sansende kropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Politiske konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225

KAPITTEL 12 Mot vulkanen. Susan Sontag og romanens estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Kaja Schjerven Mollerin En historisk roman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Sanselig erkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Som en Pygmalion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Kroppslige vaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 I denne verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

KAPITTEL 13 Fiksjon, makt og begjær. Ørstavik, Freud og Cixous . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Ingebjørg Seip Pappas ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Begjærets kultivering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Litteratur som maskulint begjær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Driftsøkonomi og fortellerstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Å skrive et hus for det ekle i oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262

KAPITTEL 14 Når virkeligheten står på scenen. Teigen, Winnicott og scenetekstens tredjehet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Silje Harr Svare Scenetekstens særtrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Teoretiske avgrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Åpningsscenene i Tiden uten bøker: hukommelse og forhør . . . . . . . . 269

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 9

20.01.2021 10:55

ďťżINNHOLD

Avhengighet, isolasjon, taushet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Postdramatiske trekk ved sceneteksten: spredning . . . . . . . . . . . . . . 280 Leseren i scenetekstens tredjehet: gjenoppbygging og medansvar . . . 283 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286

Om bidragsyterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

9788215035109_Finke og Solli_OpplĂ¸sningen av det estetiske.indd 10

20.01.2021 10:55

Redaktørenes forord Denne boken tar utgangspunkt i et seminar om samtidig kunstfilosofi og estetikk ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU i Trondheim. Det var et savn for oss at det ikke fantes en bok som tematiserte de meste grunnleggende linjene i kunstteori og estetisk praksis etter Kant for et publikum ikke bare bestående av eksperter. Vi har herved forsøkt å bøte på dette. Boken innleder moderne kunstteori med Immanuel Kant, som på mange måter må sies å legge premissene for mye av utviklingen i det 20. århundrets tenkning omkring kunst og estetikk. På den ene siden begrunner Kant begrepet om en ren estetisk erfaring og subjektivitet, men samtidig synliggjør han en grunnleggende ambiguitet i det estetiske fenomenet – en slags oppløsning av det estetiske. De øvrige teoretikere som behandles her, oppløser ikke denne ambiguiteten, men lar den snarere få spille seg ut i de forskjellige teoriene om kunst og kunstnerisk praksis. Boken er ingen ren lærebok, selv om vi håper at den skal kunne utgjøre et godt grunnlag for undervisning og seminarer. Bidragene utgjør selvstendige forskningsbidrag som har et større publikum for øyet enn det som kanskje er vanlig i et smalt akademisk tidsskrift. Vi håper derfor at boken både kan være en inngang til estetikkfeltet for nye lesere, og samtidig at den kan overraske med selvstendige og originale lesninger og innsikter. Takk til Institutt for filosofi og religionsvitenskap og Det humanistiske fakultetet ved NTNU for sjenerøs finansiell støtte til prosjektet. Og en stor takk til Ingrid Ugelvik, forlagsredaktør ved Universitetsforlaget, for engasjement og hjelp underveis. Sist, men ikke minst, takk til alle bidragsyterne for samarbeid om prosjektet, for bidrag til nyttige og gode workshops om bokens tema i Trondheim mai 2018 og i Oslo desember 2019, samt for arbeidet med å ferdigstille bidragene. God lesning! Oslo og Trondheim, januar 2021 Ståle Finke og Mattias Solli

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 11

20.01.2021 10:55

9788215035109_Finke og Solli_OpplĂ¸sningen av det estetiske.indd 12

20.01.2021 10:55

KAPITTEL 1

Oppløsningen av det estetiske Ståle Finke og Mattias Solli

Avgrensingen av det estetiske Fra midten av 1700-tallet ble begrepet om estetisk erfaring gjort til en slags fellesnevner for klassifisering av de såkalte skjønne kunstene.1 Likevel var det klart at selve begrepet om «estetisk erfaring» og dømmekraft ikke nødvendigvis måtte forbindes med én bestemt kunst eller en kunstgjenstand, men at det hadde en mye videre betydning. Det estetiske ble hos Alexander Baumgarten2 (1714–1762) forstått som formen for sanselig reseptivitet overhodet (aisthesis), og ble blant andre av Immanuel Kant likeså mye knyttet til skjønnheten i landskaper. Felles for de ulike teoretikerne var at den estetiske erfaringen markerte en ubestemthet i følelsen – en åpenhet og en flyktighet i det sanselige, som først og fremst karakteriserte en tilstand eller en følelse hos den som erfarte, en følelse av opplivet velbehag og harmoni. Det estetiske fenomenet var derfor forbundet med subjektivitet og den enkeltes evne til å være reseptiv og forholde seg til en gjenstand ut fra følelsen denne gjenstanden innga. For kunsten skulle dette begrepet om det estetiske – det estetiske som en ubestemt følelse – raskt vise seg å være mer en begrepslig tvangstrøye enn en treffende 1 2

Jürgen Habermas, Borgerlig offentlighet, dens fremvekst og forfall: henimot en teori om det borgerlige samfunn (Oslo: Gyldendal, 2002). Baumgarten Alexander Gottlieb, «Fra Aesthetica (1750)», i Estetisk teori, red. Kjersti Bale og Arnfinn Bø-Rygg (Oslo: 2008).

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 13

20.01.2021 10:55

Ståle Finke og Mattias Solli

kategorisering eller beskrivelse av kunstens verdi. Allerede før modernismen vil ikke lenger kunsten behage eller kun appellere til det subjektive velbehaget, men kanskje heller si og uttrykke noe, få noe til å skje eller sette noe i bevegelse. Hos Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770‒1831)3 er den estetiske subjektiviteten bare et overflatefenomen – en første inngang til en kulturs objektive former og plastiske fremstillinger av sine myter og grunnleggende symbolske forhold til verden. Kunstene oppnår betydninger gjennom å avdekke en verden og angår dermed vår forståelse av denne verden like mye som vår følelse med den. Kunsten er en historisk idé, den må forstås på bakgrunn av sin tilblivelse, egen samtid, dens livsverden og horisont. Det estetiske fenomenet er slik sett mer et symptom enn virkelighet. Når kunstene har blitt estetiske, så innebærer dette at de uttrykker en moderne kulturell bevissthet om en åpen horisont, hvor individualitet, mening og språk må avdekkes på nytt. Det estetiske fenomenet er avgrenset og definert gjennom kunstene og hva de gjør og avdekker, heller enn motsatt. Det som etter hvert blir modernistisk kunst,4 viser dette med all tydelighet. Om kunsten må sies å ha en estetisk side som impliserer et sanselig møte – og om konturer, kontraster, klanger og nyanser dermed inngir det Kant kalte et estetisk velbehag – så er det estetiske fenomenet oppløst i konkrete kunstgjenstander. Det estetiske fenomenet har ingen forrang. Kunst som konkrete gjenstander er nemlig alltid et arbeid med et medium og med materialer som vekker en gjenkjennelse, og som på ulike måter er forbundet med livsverdenen. Kunstgjenstanden og det materielle mediet skaper en situasjon for erfaringen, slik kroppen skaper en situasjon for selvet og definerer og avgrenser våre måter å ville, føle, handle og relatere til andre og verden på.5 Kunstgjenstanden antyder betydninger og viser til sammenhenger og overganger som opprettholder nyanserte forbindelser til det levde liv – til kroppen, til det politiske, til historien og sin egen samtid og vår egen selvforståelse. For å gjenta Hegels poeng: Den estetiske bevisstheten sier mer om den åpenheten som er oppnådd i kunstene i en moderne epoke, enn den kan sies å definere noen kjerne eller essens i kunsten. Ved bare å fastslå at det dreier seg om estetiske objekter, sies det i utgangpunktet veldig lite om film, litteratur, fotografi, lyrikk, drama, musikk, skulptur og billedkunst, eller om samtidige varianter av performativ kunst, installasjon og relasjonell kunst. Forståelsen av disse gjenstandene, om man i det hele tatt kan kalle dem gjenstander, krever at man går bakenfor og utfordrer den estetiske bevisstheten, oppløser den estetiske forskjellen. 3 4 5

Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Innledning til estetikken (Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og det Norske akademi for sprog og litteratur, 1986). Clement Greenberg, Den modernistiske kunsten (Oslo: Pax Forlag, 2004). Jf. Simone de Beauvoir, Det annet kjønn (Oslo: Pax forlag, 2000), kapittel II.

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 14

20.01.2021 10:55

Oppløsningen av det estetiske

Gyldigheten av den estetiske forskjellen har imidlertid siden slutten av 1700-tallet blitt ansett som et faktum. Kunstene er et område som skiller seg i større eller mindre grad fra andre gjenstander og praksiser som omgir oss; de gir til kjenne en forskjell, en differens.6 Og nettopp dette er arven fra 1700-tallet: Et kunstobjekt eller en hendelse gjør som regel krav på en estetisk oppmerksomhet. Mens bruksgjenstander og andre objekter betyr noe bestemt og gjenkjennes som brukelige, anvendelige eller klassifiseres i lys av sine formål, egenskaper, evner og disposisjoner, er det estetiske objektet og kunsten uten umiddelbar funksjon, nytte eller kjent formål. Det gjør krav på seg selv. Det gjør krav på en egenartet form for oppmerksomhet som man treffende kan betegne som estetisk i den grad den forblir vag og ubestemt, det de franske kritikerne omtaler som et je ne sais quoi, et jeg-vet-ikke-hva.7 Følelsen av en åpen horisont var også en vesentlig del av entusiasmen rundt den såkalte avantgardekunstens fornyelser.8 Enten det dreier om utviklingen i maleriet frem til abstrakt ekspresjonisme, omkalfatringen av det musikalske materialet og tradisjonen som for alvor kanskje først innledes med den sene Beethoven, og som gjøres til program med den andre wienerskole på 1900-tallet, eller det dreier seg om Miles Davis’ og John Coltranes fullstendige nyskapning av jazztradisjonens forankring i bruks- og underholdningskunst til musikk som åpenbart gjorde krav på seg selv som musikk, altså på en helt ny oppmerksomhet overfor sammenstillingen og utfoldelsen av materialer, temaer, klanger og spillemåter (utforskende i musikkens språk, snarere enn kun en anvendelse og gjentakelse av det), så er kunsten trådt inn i et åpent felt som ikke lar seg lukke. Den estetiske bevisstheten betrakteren møter kunsten med, kan imidlertid bidra til å snevre inn eller lukke oppmerksomheten på betydninger og overganger til levd liv, som kunstene bearbeider og artikulerer. En estetisk gjenstand betyr i og for seg ingen ting, den viser ikke utover seg selv, den kutter forbindelsene til det utenom det estetiske. Men såfremt det fortsatt dreier seg om kunst, så opprettholdes den samme forbindelsen som forevises gjennom materialer og materialenes språk, gjennom deres evne til å bety og fastholde forbindelser til livsverdenen. Det er en slik problematisering av det estetiske fenomenet som er hovedanliggende i denne boken. Må vi gi forrang til det estetiske i erfaringen av kunst? Eller er det heller motsatt, slik at må vi forstå kunsten ut fra sin sammenheng med livsverdenen, i friksjonen og kanskje til og med konfrontasjonen med verden og omgivelsene? På hver 6 7 8

Jf. Rüdiger Bubner, Ästhetische Erfahrung (Frankfurt a.M.: Suhrkamp, 1989), 7-51. Se Alfred Baeumler, Das Irrationalitätsproblem in der Aesthetik und Logik des 18. Jahrhunderts bis zur Kritik der Urteilskraft (Halle: Max Niemeyer Verlag, 1923). Clement Greenberg, red. Towards a Newer Lacoon, The Collected Works and Criticism I; Perceptions and Judgments (Chicago: University of Chicago Press, 1986).

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 15

20.01.2021 10:55

Ståle Finke og Mattias Solli

sine måter gjør bidragsyterne i denne antologien oppmerksom på friksjonen mellom det estetiske og verden gjennom konkrete eksempler og lesninger. Artikkelforfatterne viser slik hver for seg at kunstkritikken ikke kan begrenses til en estetisk kritikk og bedømmelse, men at den nettopp må gjøre krav på å være en kunstkritikk – en åpen tilnærming til hva kunsten avdekker og betyr, hvilke betydninger den bearbeider og avslører, og hvordan den avslører oss, eventuelt også utfordrer. Kunst handler om noe, selv om det kan være vanskelig å få øye på.9 Hva det estetiske fenomenet enn måtte være, så må man altså først beskrive eller forholde seg til kunsten og ta høyde for dens nærvær og måtene den er nærværende på, altså utlede hvilke bevegelser dette nærværet igangsetter og måtene det impliserer oss på, for å si det med Hans-Ulrich Gumbrecht.10 Det estetiske fenomenet utgjør ingen lukket krets av objekter som avgrenser seg tydelig fra alle andre, men er heller et aspekt ved gjenstander som vi må beskrive på deres egne premisser, som det de er eller viser seg som. Hvis kunstgjenstander, landskaper og andre kanskje mer eller mindre tilfeldige gjenstander og hendelser kan sies å forenes i det estetiske, så dreier det seg om det Ludwig Wittgenstein omtalte som en slags familielikhet, uten noen gjennomgripende orden eller norm som kan defineres og avgrenses som en «essens» eller vesen.11 Mye av det vi har sagt om det estetiske, kan tilskrives typisk modernistisk kunst som av mange kritikere ble sett på som paradigmatiske og rene estetiske objekter. Hvis vi tar for eksempel Alexander Calders såkalte Mobiles (figur 1.1) i betraktning, så vil estetiske karakteristikker synes nærliggende å gripe til. Figurene henger i luften. De venter. De betyr i utgangspunktet ingen ting. Figurene er abstrakte og samtidig bevegelige gjenstander eller installasjoner, nøye balansert i form, farge, vekt og komposisjon. Følgende spørsmål melder seg: Er Calders figurer estetiske objekter? Som nevnt tilfører vi heller lite med en slik karakteristikk. Er de skulpturer? Det er mulig, men, som Jean-Paul Sartre påpeker, det er vanskelig å plassere dem i en slik bås.12 For Calders gjenstander fremstiller ikke bevegelse slik skulpturer tidligere har gjort det, ved å fremstille handlinger, positurer eller gester i et bestemt medium som marmor eller bronse. «Calder antyder ikke bevegelse, han fanger den», påpeker Sartre.13 De forblir det de er – bevegelser. Følelsen Calders Mobiles gir oss, er slik sett mer flyktig 9 10 11 12 13

Ståle Finke, «Bildets hermeneutikk; Gadamer og kunstverkets språk » Ekfrase 1 (2013). Jf. Hans-Ulrich Gumbrecht, The Production of Presence (Stanford: Stanford University Press, 2004). Ludwig Wittgenstein, Filosofiske undersøkelser (Oslo: Pax forlag, 1997), §§ 66-67. Jean-Paul Sartre, The Aftermath of War (London, New York: Seagull Books, 2017). Ibid., 354.

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 16

20.01.2021 10:55

Oppløsningen av det estetiske

og forbigående enn hva som kommer til uttrykk i tradisjonelle bronse- eller marmorskulpturer. Bevegelsen blåses liv i ved den minste berøring, ved den letteste pust, som skjelvende blader. Bevegelsene er til stede som skisser, skisser av noe indre og ytre samtidig; de gir oss assosiasjoner til løv, til planter, og vekker samtidig følelsen av skjørhet, sårbarhet eller en skjelvende varsomhet. I sin flyktighet gir de oss følelsen av å bli berørt, av å vekkes innenfra, følelsen av noe som oppstår og forsvinner eller bare uteblir. I en metaforisk betraktning skriver Sartre: «De er som små jazz-tema, unike og flyktige, lik skyene, lik morgenen.»14 Men metaforene er ikke bare metaforer: Vi kan kjenne oss igjen i hva Sartre mener – gjenfinne det i oss selv, og i Calders figurer. Disse gjenstandene er altså avhengige av oss for å fremtre. De må bli sett av oss, bli berørt med blikket, vi må innrette oss i dem, ta dem opp og forlenge deres bevegelser for at de i det hele tatt skal åpne seg. Man ville kanskje kunne hevde at dette peker i retning av at Calders figurer er rene estetiske objekter – de er flyktige. Men i måtene gjenstanden må utfoldes og 14

Ibid., 356.

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 17

20.01.2021 10:55

Ståle Finke og Mattias Solli

virkeliggjøres på av oss i sitt nærvær, gjennom våre bevegelser, gjøres også verden nærværende som noe vi bebor og gjenkjenner, som noe som tiltrekker eller støter oss bort. Figurene er mer skript eller instruksjoner for våre videreføringer og måter forstå på. De utgjør en slags koreografi over våre bevegelser, som fullbyrder det vi ser. Med andre ord, Mobiles fremstår som sentrert i seg selv, samtidig som de viser utover seg selv, til oss, og til hvilken inngang vi finner til dem. Det er som om Calders Mobiles er skisser til utallige variasjoner over et tema som gjenstanden bare setter i gang for oss. Som Sartre skriver: «Hver av gjenstandens bevegelser og vendinger er øyeblikkets inspirasjon. Her kan man skjelne et tema som skaperen fremsetter, men som selv er vevet i en uendelighet av variasjoner.»15 Eksemplet viser at det mest abstrakte estetiske objekt har noe konkret over seg. Ved å konkretisere gjenstandene som bevegelser har vi oppløst den estetiske forskjellen uten å avvise den. For å se Calders Mobiles må man bevare en slags tvetydighet. Ved å integrere dem i våre måter å bevege oss, tale og handle, henvende oss og relatere på tilfører vi noe. Calders gjenstander er kunst som viser oss variasjoner over bevegelser, en intensjon om å bevege, få noe til å skje. Dermed er de underveis til å bli et språk, for å si det med Hans-Georg Gadamer.16 Men dette reiser nye spørsmål. Er det slik at vi forstår betydninger, antydninger til et språk fordi vi avdekker det Calder har ment eller intendert i figurene? Eller er det heller slik, som Sartre antyder, at gjenstanden blir til kunst fordi vi er i stand til å gjøre kunst ut av dem, det vil si gjennom måtene vi viderefører dem på? Hvis det siste er tilfellet, er i så fall spørsmålet om hva kunsten er – altså hva som ligger i bevegelse, hva dette betyr – noe både vi og kunstneren utforsker ved å installere kunsten, prøve den ut og betrakte resultatet. Hva som er ment, eller hvilke bevegelser som gjør seg gjeldende, og hvordan, er slik sett et åpent spørsmål. Og det er kunsten som åpner opp spørsmålet gjennom sin koreografering av bevegelser. Om kunstneren er koreografen, står vi som betraktere for selve utførelsen. Ingen har tilsynelatende noe ideelt perspektiv utenfor denne sammenhengen, men er likeverdige i sin tilgang og bidrag til hva noe betyr. Den enkelte gjenstanden er et utkast til den neste, til fortsettelsen av bevegelsen som vi som betraktere må utføre. Og det vi føler for å si eller uttale om det vi ser, dreier seg først og fremst om å finne frem til et språk vi mener er treffende, og som er kunstens eget, men som ingen likevel eier eller kan påberope seg privilegert tilgang til. Vi oppdager oss selv i språket fordi språket vokser i oss,

15 Ibid. 16 Hans-Georg Gadamer, «Die Aktualität des Schönen. Kunst als Spiel, Symbol und Fest» i Ästhetik und Poetik I: Kunst als Aussage, Gesammelte Werke 8 (Tübingen: Mohr/Siebeck, 1993).

9788215035109_Finke og Solli_Oppløsningen av det estetiske.indd 18

20.01.2021 10:55

s tå l e f i n k e o g m at t i a s s o l l i ( r e d . )

finke

& solli

o p p l ø s n i n g e n av d e t estetiske

(red.)

ISBN 978-82-15-03510-9

788215

035109

o p p l ø s n i n g e n av d e t e s t e t i s k e

Kunstteori og estetisk praksis