Utforskende arbeid

Nøkkelbegrepene som fremheves i boka, er avgjørende for elevers forståelse av utforskende arbeid og hva som kjennetegner utvikling av naturvitenskapelig kunnskap. De siste årene har vi sett en dreining fra å bruke begrepet utforsking til bruk av praksiser, fremhevet i fagfornyelsen (LK20) gjennom kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. Begrunnelser for en slik dreining er blant annet at det er uenighet om en felles definisjon av hva det innebærer å arbeide utforskende, og det hevdes at for å kunne utforske må elever vite noe om de enkelte delene som utgjør en utforsking (Osborne, 2014; Rönnebeck, Bernholt & Ropohl, 2016). Bruk av praksiser skal bidra til et klarere mål om hva elever skal gjøre, og hva de skal lære, og del av læringen er å forstå begrepene som er knyttet til naturvitenskapelige praksiser. Praksiser er ment som noe mer enn ferdigheter, det innebærer også at elevene har kunnskaper om hver enkelt praksis (National Research Council, 2012b).

Forskningslitteraturen har i lang tid påpekt hvor viktig det er at elevene ikke bare gjennomfører aktiviteter, men også at de forstår hva de gjør, og hvorfor de gjør det – at de får et metaperspektiv på eget arbeid (Ben-David & Zohar, 2009; Osborne, 2014; White & Frederiksen, 1998). Når elevene forstår hvorfor de gjør det de gjør, vil de også få større utbytte av utforskende arbeid. I kapittel 1 viser vi til hvordan de ulike praksisene i utforskende arbeid må ses i sammenheng, og at begreper tilknyttet en praksis må forstås i forhold til hverandre og hva de betyr for praksisen. Elevene må for eksempel forstå betydningen av evidens i naturvitenskapelig arbeid, hvordan evidens utledes av data som er samlet inn blant annet ved observasjon, og brukes som begrunnelse i argumenter eller for å lage forklaringer. For at elevene skal oppnå forståelse for utforskende arbeid, må undervisningen hele tiden tydeliggjøre koblingen mellom de ulike praksisene og hvordan de avhenger av hverandre. I kapittel 1 presenterer vi en oversiktsfigur med sentrale praksiser i en utforsking (se figur 1.1). Denne kan bidra til å gi elevene et metaperspektiv på naturvitenskapelige praksiser.

Utforskende arbeid har hatt en sentral plass i norske naturfaglæreplaner fra 2006, men slik undervisning er ennå ikke en etablert praksis i de fleste klasserom. Mange lærere er usikre på hva utforsking er, og hvordan de kan legge til rette for elevenes utforskende arbeid (Haug & Mork, 2021). Vi tar derfor utgangspunkt i utvalgte nøkkelbegreper knyttet til utforskende arbeid og forklarer hva begrepene betyr i denne konteksten. Gjennom de ulike kapitlene viser vi til praksisnære eksempler og støttestrukturer som kan hjelpe lærere i implementering av utforskende aktiviteter i sin undervisning.