2 minute read
utforskende arbeid
Utforskende arbeid har vært fremtredende i reformer for naturfagundervisning i flere tiår, både nasjonalt og internasjonalt. En utfordring har vært at det eksisterer en rekke ulike oppfatninger av hva det betyr å jobbe utforskende. Mange har omtalt aktiviteter som utforskende uten å presisere hva de mener med begrepet. Dette har gitt opphav til diskusjoner om effekten utforskende aktiviteter har på elevers læring (Furtak et al., 2012). Det har derfor vokst frem et behov for en mer helhetlig forståelse av utforskende arbeid og et felles begrepsapparat. Ut ifra sin forskning på hvordan utforskende arbeid implementeres i undervisningen, konkluderer Rönnebeck og kolleger (2016) med at for å forstå hva en utforsking er, må elevene kjenne til hvilke enkeltelementer som inngår i en utforsking, og hva slags formål de har. Internasjonalt har denne innsikten ført til en dreining fra å bruke utforske som et overordnet altomfattende begrep til å vektlegge naturvitenskapelige praksiser (Rönnebeck et al., 2016).
Beskrivelsen av kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i LK20 er lite konkret om hva naturvitenskapelige praksiser betyr eller innebærer. Hvis vi går til det amerikanske rammeverket Next Generation Science Standards (NGSS), som har vært en stor inspirasjonskilde til naturfagdidaktisk forskning og reformer, vises det til at praksiser dreier seg om både ferdigheter og kunnskaper. Innføring av praksiser begrunnes med et ønske om å fremheve at utforskende arbeid handler om mer enn ferdigheter, det krever også kunnskap som er spesifikk for hver praksis (National Research Council, 2012b). Fra forskningslitteraturen vet vi at elever ofte gjennomfører utforskinger uten å vite hva de gjør, eller hvorfor de gjør det (Lederman et al., 2019). Det er derfor et behov for å fremheve de ulike praksisene i en utforsking slik at elevene forstår hva praksisene innebærer, hva som er hensikten med hver enkelt praksis, og hvordan en praksis kan ses i sammenheng med andre praksiser.
En naturfaglig utforsking kan bestå av ulike praksiser som for eksempel å stille spørsmål, innhente informasjon, argumentere og lage forklaringer om et fenomen (Crawford, 2014). For å fremme elevers forståelse av praksiser i utforskende arbeid må undervisningen legge til rette for det. Men i sin oversiktsstudie om bruk av naturvitenskapelige praksiser fant Rönnebeck og kolleger (2016) at det var stor variasjon i hva som anses som sentrale naturvitenskapelige praksiser, hvordan ulike praksiser oppfattes, og hvordan de implementeres i undervisningen. I tillegg er det mindre sannsynlig at lærere som er usikre på hva det innebærer å arbeide med praksiser, vil vektlegge disse i sin egen undervisning (Anderson, 2002).
