Grunnleggende ferdigheter og praktisk kunnskap

Kapittel 1 Introduksjon ledningskompetanse. Derfor er det ikke overraskende at flere fagpersoner i praksisfeltet fortalte at de syntes det var krevende å fylle rollen som faglig veileder med studenter og kollegaer, særlig tidlig i yrkeskarrieren. Utfordringene er gjerne svært konkrete: Hvordan etablere veiledningsforholdet – og hvordan avslutte det? Hvordan komme i gang med veiledningstimen, hvordan holde veiledningssamtalen i gang, og hvordan avslutte den? Ut fra dette ønsket vi å skrive en praktisk anlagt innføringsbok, en øvingsmanual i veiledning som foreslår hvordan vi konkret kan gå til verks for å erverve og utvikle veiledningskompetanse i praksis – samtidig som boka presenterer relevant teori som understøtter og begrunner ferdighetene vi har valgt ut.

I den reviderte utgaven av Veiledning i praksis har vi valgt å legge enda større vekt på det som fortsatt er vårt pedagogiske anliggende: å beskrive et praktisk undervisnings- og øvingsopplegg som kan inngå i undervisning og systematisk opplæring i veiledning, rettet både mot studenter og praktikere.

Grunnleggende ferdigheter i bokas undertittel viser til fellesfaktorer i veiledning som omfatter ulike strategier og teknikker. Ferdigheter kan deles i ferdigheter i snever og vid forstand. Typiske ferdigheter i snever forstand er ting vi kan utføre av mer mekanisk eller teknisk karakter, i psykologien omtalt som sansemotoriske eller psyko-motoriske ferdigheter. Eksemplene er mange: å sykle, svømme, kjøre bil, gå på ski, skyte på blink, osv. Teknikk blir også brukt om denne typen ferdigheter, avledet av det greske techne. Teknikker er ferdigheter som kreves for å utøve en bestemt praktisk virksomhet. For å komme på et høyt teknisk ferdighetsnivå kreves mye trening. Det gjelder også for ferdigheter i vid forstand som er mer komplekse og omfattende, for eksempel å spille sjakk, forske, undervise, veilede, behandle kunder o.l. Typiske kjennetegn på slike vide ferdigheter er blant annet:

– De integrerer flere delferdigheter og atferdsmønstre, lag på lag. – Høyt ferdighetsnivå preges av fleksibilitet og god timing. – De utføres lett og uanstrengt, mer eller mindre automatisk, ved høyt ferdighetsnivå. – Automatisert ferdighetsnivå frigjør oppmerksomheten og dermed evnen til å mestre utfordringer i varierte situasjoner.

Grunnleggende ferdigheter og praktisk kunnskap – Veilederen kan frigjøre seg fra tenkning eller regler om hva som skal sies eller gjøres, og blir mer påvirket av veiledningens tema og effekten på den veiledede.

Erfarne og dyktige yrkesutøvere har som regel et bredt repertoar av automatiserte praktiske ferdigheter, men de hevder ofte at det ikke er så enkelt å redegjøre konkret og beskrive fullt ut hva ferdighetene består i. Det er rett og slett lettere gjort – enn sagt!

Praktisk kunnskap som vi ikke kan beskrive eksplisitt og fullt ut, omtales gjerne som taus kunnskap. Begrepet har stått sentralt i pedagogisk og psykologisk litteratur de siste femti årene. Noen sider ved taus kunnskap og praktiske ferdigheter kan imidlertid beskrives og forklares relativt klart og presist, både for ferdigheter i snever og vid forstand. Mens andre sider unndrar seg eksakte beskrivelser; noe vil forbli taust eller innforstått, implisitt og u-uttalt − både praktisk og prinsipielt (Polanyi 1966; Rolf 1991).

Vi deler praktisk kunnskap i elementær og kvalifisert praktisk kunnskap (etter Rolf 1989, 1991) – jf. fig 1.3.

Elementær Kvalifisert

praktisk Ferdigheter Knowhow Kompetanse praktisk

kunnskap kunnskap

Figur 1.3

Ferdigheter faller inn under elementær praktisk kunnskap, som danner det ene ytterpunktet på skalaen. Det som skiller elementær fra kvalifisert praktisk kunnskap, handler i denne modellen om hvem som i prinsippet kan bedømme og avgjøre om en person har praktisk kunnskap. Når det gjelder ferdigheter, både i snever og vid forstand, kan aktøren selv bedømme om hun eller han har en bestemt praktisk kunnskap. Det erfarer vi gjennom direkte kontakt med omgivelsene − for eksempel: Syklisten kan selv avgjøre om hun eller han er i ferd med å miste balansen. Vi bedømmer selv om vi kan svømme, eller om vi faktisk er i ferd med å gå under. Jeg forstår at jeg har begrensede sjakkferdigheter siden jeg taper gang på gang. Ferdigheter i denne forstand er prinsipielt uavhengig av hvordan omgivelsene bedømmer dem. Selv om de som observerer oss, nok kan ha synspunkter på hvor godt vi egentlig behersker den ferdigheten det er snakk om.