Denne boken tematiserer forholdet mellom utdanningspolitiske intensjoner og realisert politikk i grunnskolen. Både rektorer, lærere og foreldre i Oslo-skolen har blitt intervjuet. Slik gir boken et forskningsmessig bidrag som belyser hvordan markedsretting og konkurranse preger rektorers og læreres arbeid samt foreldres samspill med skolen. Boken viser hvordan skoler må konkurrere om elever, ressurser og resultater, noe som påvirker skolenes elevsammensetning, rammebetingelser, maktforhold og kunnskapsmessige og pedagogiske prioriteringer. Forfatterne stiller spørsmål ved hvordan disse forholdene preger skolen som et fellesskoleprosjekt, og om skolens funksjon som arena for sosial integrering er svekket. Boken retter seg mot forskere, politikere, studenter og andre som er opptatt av styring av offentlig sektor og utvikling av utdanningssektoren.
Ingvil Bjordal er førsteamanuensis i pedagogikk og arbeider ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun disputerte i 2016 med avhandlingen Markedsretting i en urban norsk skolekontekst. Et sosialt rettferdighetsperspektiv.
er professor i pedagogikk og i spesialpedagogikk og arbeider ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes forskning omhandler hvordan norsk utdanningspolitikk og -praksis endres i møte med internasjonale trender.
9
788215
029733
Bjordal og Haugen
Cecilie Rønning Haugen
Fra fellesskole til konkurranseskole
Hvordan preger markedsstyringsprinsipper norsk grunnskole?
Ingvil Bjordal
Cecilie R. Haugen
Fra fellesskole til konkurranseskole Markedsretting i grunnskolen – sentrale virkemidler og lokale erfaringer
Fra fellesskole til konkurranseskole
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 1
09.06.2021 14:47
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 2
09.06.2021 14:47
Ingvil Bjordal og Cecilie R. Haugen
Fra fellesskole til konkurranseskole Markedsretting i grunnskolen – sentrale virkemidler og lokale erfaringer
universitetsforlaget
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 3
09.06.2021 14:47
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-02973-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Esben Kamstrup Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 4
09.06.2021 14:47
Innhold
Oversikt over tabeller og illustrasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
DEL 1 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1 Markedsretting, konkurranse og valgfrihet i den norske grunnskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 NPM og markedsretting – hva er det, og hvordan har det kommet til uttrykk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Markedsretting i en norsk og nordisk kontekst . . . . . . . . . . . 22 Kommunale variasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Et tidsbilde av Oslo-skolen 2013–2016 . . . . . . . . . . . . . . 28 Enhetsskolen, fellesskolen, skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Konsekvenser av NPM og en markedsrettet skole . . . . . . . . . 34 Fritt skolevalg og segregering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Mål- og resultatstyringens betydning for pedagogisk praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Internasjonal forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Forskningsperspektiv og analysestrategier . . . . . . . . . . . . . . . 39 Å studere politikk i praksis – en kontekstuell tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Datagrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Oppbygging av boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 5
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 5
09.06.2021 14:47
Innhold
DEL 2 KONKURRANSEMEKANISMER I UTDANNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Ingvil Bjordal
Kapittel 2 Valgfrihet og polarisering mellom skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Fritt skolevalg i en delt by . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Ulike erfaringer med fritt skolevalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Valgte skoler: «hvite skoler» med stabilt elevgrunnlag . . . . . . 61 Skoler som velges bort: «brune skoler» med høy mobilitet . . . 64 Skoler som både rekrutterer og mister elever . . . . . . . . . . . . . 67 Polarisering og utvikling av lokale skolemarked . . . . . . . . . . . 68 Svekkede vilkår for integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Elevgrunnlagets betydning for valg og bortvalg av skole . . . . 73 Valgfrihet i utdanning og sosial segregering . . . . . . . . . . . . . . 74 Kapittel 3 Elevøkonomien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Elevøkonomien – økonomiske insentiver for praksis . . . . . . . 77 Delegert budsjettansvar og stykkprisfinansiering i Oslo-skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Økonomiske forskjeller mellom skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Å rekruttere og beholde «riktige elever» . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Seleksjon av elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Intern prioritering av attraktive elever . . . . . . . . . . . . . . . 89 Pedagogisk-økonomiske prioriteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Nedprioritering av undervisning som ikke har sterk lovhjemmel, og som er ressurskrevende . . . . . . . . . . . . . . 94 Oppsummering – elevøkonomien i teori og praksis . . . . . . . . 97 Kapittel 4 Offentlig innsyn og publisering av resultater på skolenivå . . . . 100 Publisering av skoleresultater – politisk og ideologisk begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Offentliggjøring av skoleinformasjon i en norsk kontekst – begrunnelser og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 6
09.06.2021 14:47
Innhold
Publisering av tall i Oslo-skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Utvalg av informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Sammenligning av Oslo-skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Offentlig innsyn i skolens virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Snever framstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Mistillit til tallene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Rangering av skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Å bli hengt ut i media: «naming and shaming» . . . . . . . . 113 Støy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Stimuli for bedre og mer effektiv praksis? . . . . . . . . . . . . 118 Personlige omkostninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Konstruksjon av «gode» og «dårlige» skoler . . . . . . . . . . . . . . 122 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125
DEL 3 RESULTATSTYRING OG PEDAGOGISK KULTUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Cecilie R. Haugen Ulike formål og mulige problemer med resultatstyring . . . . . 130 Balansert målstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Balansert målstyring i Oslo-skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Prøveplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Lederoppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Lønnsfastsettelse i Oslo-skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Forskningsfokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136
Kapittel 5 Relasjon og kommunikasjon mellom aktører i skolen . . . . . . . 138 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Teoretisk innramming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Svak rektorstemme med svakt eget budskap . . . . . . . . . . . . . 141 Svakere lærerstemme med svakere budskap . . . . . . . . . . . . . . 145 Stabilisering og destabilisering av rektorers og læreres rolleforventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Resultatrangeringer virker stabiliserende . . . . . . . . . . . . . 148 Utviklingsarbeid og samarbeid virker stabiliserende . . . . . 150 7
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 7
09.06.2021 14:47
Innhold
Profesjonell identitetskonflikt virker stabiliserende . . . . . 151 Hard makt, døende motstand og resignasjon . . . . . . . . . 153 Oppsummering av relasjoner og kommunikasjon . . . . . . . . . 156 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
Kapittel 6 Kunnskap og pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Prioritert og nedprioritert kunnskapsinnhold . . . . . . . . . . . . 164 Pedagogikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Tydelige forventninger med økt fokus på mangler . . . . . . 169 Høye og ofte standardiserte tempoforventninger . . . . . . . 172 Teaching to testing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Standardisert undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Nivådifferensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Prioritering av elever som lett kan bedre statistikken . . . . 180 Oppsummering av kunnskapsmessige og pedagogiske prioriteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Meldinger til Foreldreopprøret i Osloskolen . . . . . . . . . . . . . . . 188 Kapittel 7 Den brukererfarte politikken: foreldreopprør i Osloskolen . . . 191 Sosial bakgrunn og verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Beskrivelse av Foreldreopprøret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Foreldreopprørets erfaringer med BMS og brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 For ensidige kunnskapsprioriteringer . . . . . . . . . . . . . . . 195 For sterk ytre styring og resultatorientering . . . . . . . . . . . 196 For høyt prestasjonspress og for hard vurderingspraksis for elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 «Evidensbasering» og standardisering lukker dialog og innskrenker handlingsrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Ensretting i skoler gir ufritt skolevalg . . . . . . . . . . . . . . . 202 Manglende rom for meningsbrytning/kritikk . . . . . . . . . 204 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 8
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 8
09.06.2021 14:47
Innhold
DEL 4 AVSLUTNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Kapittel 8 Fra fellesskole til konkurranseskole? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Hvordan påvirkes ulike sider ved skolen med markedsretting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Hvordan utfordres og endres fellesskolen med markedsretting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Den sosiale dimensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Ressursdimensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Den kulturelle dimensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Ulikhetsdimensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Konkurransestatens skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Oversikt over vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Oversikt over lærere og rektorer som er intervjuet i studiene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Analyse av pedagogisk kultur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Sluttnoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Offentlige dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Nasjonale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Kommunale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256
9
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 9
09.06.2021 14:47
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 10
09.06.2021 14:47
Oversikt over tabeller og illustrasjoner Tabell 1.1: Oversikt over kjennetegn på markedsretting (Ball & Youdell, 2008) og hvordan denne står i forhold til politiske virkemidler i Oslo- skolen. Tabell 1.2: Oversikt over informanter som er intervjuet i studiene. Tabell 2.1: Oversikt over variasjon i situerte forhold blant skolene som inngår i vårt materiale. Tabell 2.2: Oppsummering av hva som karakteriserer elevgrunnlaget i skoler som blir valgt, og skoler som blir valgt bort. Tekstboks 3.1: Utdrag fra innbyggerforslaget «Stopp underfinansiering av klassene i grunnskolen i Oslo!». Illustrasjon 4.1: Utsnitt fra den digitale nettportalen minosloskole.no, 2014. Tabell 6.1: Lærerstandard brukt i Oslo-skolen skoleåret 2013. Tabell 6.2: Rektorers og læreres beskrivelse av hvordan resultatstyringen preger kunnskapsprioriteringer og pedagogikk. Tabell 8.1: Beskrivelse av hvordan samspillet mellom politiske virkemidler og ulike kontekstuelle forhold får betydning for skolers ramme vilkår. 11
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 11
09.06.2021 14:47
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 12
09.06.2021 14:47
Forord Denne boka retter oppmerksomheten mot hvordan markedsliberalistiske idéer og praksiser har fått innpass i utdanningssektoren og bidratt til å prege skolen på 2000-tallet. I norsk sammenheng er Oslo-skolen særlig interessant å se nærmere på siden Oslo kommune fra begynnelsen av 2000-tallet har introdusert flere virkemidler som samlet kan forstås som et uttrykk for markedsretting (Ball & Youdell, 2008). Vi setter søkelyset på hvilke premisser og prinsipper som ligger til grunn for markedsrettingen, og undersøker hvordan disse kommer til uttrykk som realisert politikk. Det betyr at vi retter oppmerksomheten mot den politiske begrunnelsen for innføring av konkrete politiske virkemidler (som fritt skolevalg, stykkprisfinansiering, offentlig publisering av tall på skolenivå og resultatstyring), men også hvordan disse virkemidlene «virker» og forhandles lokalt i ulike skoler. Målet med denne tilnærmingen er å undersøke mekanismene som gjør seg gjeldende når markedslogikken introduseres i skolen, og hvordan og hvorfor det kan være stor avstand mellom formulert og realisert politikk. Samtidig har det vært et mål å belyse hvordan det som kan synes som enkeltstående politiske virkemidler, står i relasjon til hverandre og samlet endrer grunnleggende premisser ved det som har vært kjent som den norske fellesskolemodellen. Boka bygger på datamateriale i form av intervjuer med rektorer, lærere og foreldre som ble gjennomført i tidsrommet 2013–2016. Å studere Oslo-skolen i en begrenset periode og med et avgrenset blikk på noen forhold innebærer samtidig at boka ikke fanger inn hele bildet av grunnskolene i Oslo. Oslo-skolen er mye mer enn hva som får plass i denne boka, og boka må leses med dette i mente. Det er mange som har hjulpet oss med å forstå den komplekse prosessen hvor vedtatt politikk skal realiseres og oversettes lokalt. For oss har samtaler med lærere, rektorer og foreldre vært avgjørende, og 13
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 13
09.06.2021 14:47
Forord
vi takker spesielt dem som har sagt seg villig til å delta i våre studier, og som har bidratt med innsikt og sine erfaringer fra skolen. Vi ønsker også å takke alle som har bidratt med innspill og bistått oss i prosessen med å kartlegge den politiske styringen av Oslo-skolen. Deres bidrag har vært uvurderlig når det kommer til å forstå detaljerte og nyanserte forhold i et komplekst landskap. I tillegg ønsker vi å rette en stor takk til kollegaer som underveis har lest, kommet med innspill og deltatt i diskusjoner om prosjektet. Takk også til vår dyktige redaktør fra Universitetsforlaget, Evelinn Throne-Holst, for konstruktive og gode tilbakemeldinger og ikke minst for din tålmodighet med manuset. Vi håper at boka kan være et bidrag inn i en diskusjon om de veivalg som skal tas for utdanningssektoren videre. Samtidig berører boka problemstillinger som kan være relevante for andre offentlige sektorer som de siste årene er omorganisert etter markedsprinsipper. Trondheim, 12.05.2021 Ingvil Bjordal og Cecilie R. Haugen
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 14
09.06.2021 14:47
Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling. (Regjeringen, 2013, s. 37)
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 15
09.06.2021 14:47
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 16
09.06.2021 14:47
DEL 1
Innledning
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 17
09.06.2021 14:47
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 18
09.06.2021 14:47
Kapittel 1
Markedsretting, konkurranse og valgfrihet i den norske grunnskolen Denne boka retter oppmerksomheten mot hvordan utdanningssektoren endres og utfordres med nyere styringsformer. Med utgangspunkt i den norske grunnskolen stiller vi spørsmål ved hvordan markedsliberalistiske idéer og praksiser får gjennomslag og virker i utdanning. Bakgrunnen for boka er en samfunnsmessig utvikling hvor New P ublic Management (NPM) i nærmere tre tiår har fungert som rådende styringsfilosofi innenfor offentlig sektor. Denne styringsfilosofien har brakt med seg prinsipper om markedsstyring som har påvirket hvordan offentlige velferdstjenester styres og utvikles. Mens den norske skolen etter annen verdenskrig har hatt en sosialdemokratisk forankring med vektlegging av sterk statlig styring og utvikling av en inkluderende offentlig fellesskole, har NPM med sin nyliberale forankring endret grensene for statlig styring samt premissene for skolens samfunnsmandat (Telhaug, Mediås & Aasen, 2006). Fra å ha vært tillagt vekt som sosial integreringsarena har skolens funksjon i større grad blitt legitimert ut fra økonomiske konkurransehensyn og ut fra dens evne til å imøtekomme individuelle behov. Dette har bidratt til at utdanning rammes inn på nye måter, og at praksiser og virkemidler som tradisjonelt har vært brukt innenfor det private næringslivet, også er blitt introdusert innenfor utdanningssektoren. I denne boka stiller vi spørsmål ved hva denne utviklingen betyr i praksis. Hvordan påvirker introduksjon av 19
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 19
09.06.2021 14:47
Kapittel 1 Markedsretting, konkurranse og valgfrihet i den norske grunnskolen
markedsliberalistiske styringsprinsipper og politiske virkemidler skolenes institusjonelle rammevilkår, hvilken betydning har det for det pedagogiske arbeidet i skolen, og sist, men ikke minst, hvordan påvirker det elevenes utdanningssituasjon? Med utgangspunkt i disse spørsmålene er vårt overordnede mål å belyse hvordan denne styringskonteksten påvirker skolen som en sosialt integrerende fellesskapsarena.
NPM og markedsretting – hva er det, og hvordan har det kommet til uttrykk? Når vi retter blikket mot hvordan markedslogikk og markedsmekanismer gjør seg gjeldende i grunnskolen, gjør vi det vel vitende om at vi berører et av de største politiske stridsspørsmålene om dagen, da knyttet til hvordan New Public Management (NPM) som ledende styringsfilosofi (og strategi) har preget offentlig sektor de siste 30 årene. NPM kan forstås som en global reformbølge med nyliberal forankring hvor en sentral målsetting har vært å modernisere offentlig sektor etter en næringslivsrettet markedslogikk (Innset, 2020). I en norsk kontekst kan NPM ifølge Karlsen (2006, s. 32) knyttes til «kritikk mot den sosialdemokratiske velferdsstaten og offentlige ytelser», hvor offentlig sektor ble ansett som «for stor og byråkratisk». Fra å vektlegge sterk sentral styring og regulering brakte denne reformbølgen eller styringsfilosofien, som særlig fikk feste utover 90- og 2000-tallet, med seg sterkere tro på markedsmekanismer for å effektivisere og rasjonalisere tjenester slik at de i større grad møtte brukernes behov. Dette, som i en norsk kontekst er blitt beskrevet som en politisk markedsvending (Innset, 2020), har bidratt til at prinsipper om desentralisering, valgfrihet og konkurranse i større grad er blitt lagt til grunn for styring av utdanningssektoren (Karlsen, 2006). Når vi i denne boka bruker begrepet markedsretting, bruker vi det som en fellesbetegnelse for hvordan markedsliberalistiske idéer får hegemoni og endrer politikk og praksis innenfor utdanningsfeltet. Kort sagt hvordan utdanning etableres som et marked regulert ut fra prinsipper om tilbud og etterspørsel som det sentrale omdreiningspunktet. Den markedsliberalistiske dreiningen av utdannings- og velferdssektoren har røtter i økonomisk teori. I utdanningssammenheng har særlig den amerikanske økonomen Milton Friedmans teorier om hvordan 20
9788215029733_Bjordal & Haugen_Fra fellesskole til konkurranseskole.indd 20
09.06.2021 14:47
Denne boken tematiserer forholdet mellom utdanningspolitiske intensjoner og realisert politikk i grunnskolen. Både rektorer, lærere og foreldre i Oslo-skolen har blitt intervjuet. Slik gir boken et forskningsmessig bidrag som belyser hvordan markedsretting og konkurranse preger rektorers og læreres arbeid samt foreldres samspill med skolen. Boken viser hvordan skoler må konkurrere om elever, ressurser og resultater, noe som påvirker skolenes elevsammensetning, rammebetingelser, maktforhold og kunnskapsmessige og pedagogiske prioriteringer. Forfatterne stiller spørsmål ved hvordan disse forholdene preger skolen som et fellesskoleprosjekt, og om skolens funksjon som arena for sosial integrering er svekket. Boken retter seg mot forskere, politikere, studenter og andre som er opptatt av styring av offentlig sektor og utvikling av utdanningssektoren.
Ingvil Bjordal er førsteamanuensis i pedagogikk og arbeider ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun disputerte i 2016 med avhandlingen Markedsretting i en urban norsk skolekontekst. Et sosialt rettferdighetsperspektiv.
er professor i pedagogikk og i spesialpedagogikk og arbeider ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes forskning omhandler hvordan norsk utdanningspolitikk og -praksis endres i møte med internasjonale trender.
9
788215
029733
Bjordal og Haugen
Cecilie Rønning Haugen
Fra fellesskole til konkurranseskole
Hvordan preger markedsstyringsprinsipper norsk grunnskole?
Ingvil Bjordal
Cecilie R. Haugen
Fra fellesskole til konkurranseskole Markedsretting i grunnskolen – sentrale virkemidler og lokale erfaringer
