Forord

Denne boka retter oppmerksomheten mot hvordan markedsliberalistiske idéer og praksiser har fått innpass i utdanningssektoren og bidratt til å prege skolen på 2000-tallet. I norsk sammenheng er Oslo-skolen særlig interessant å se nærmere på siden Oslo kommune fra begynnelsen av 2000-tallet har introdusert flere virkemidler som samlet kan forstås som et uttrykk for markedsretting (Ball & Youdell, 2008). Vi setter søkelyset på hvilke premisser og prinsipper som ligger til grunn for markedsrettingen, og undersøker hvordan disse kommer til uttrykk som realisert politikk. Det betyr at vi retter oppmerksomheten mot den politiske begrunnelsen for innføring av konkrete politiske virkemidler (som fritt skolevalg, stykkprisfinansiering, offentlig publisering av tall på skolenivå og resultatstyring), men også hvordan disse virkemidlene «virker» og forhandles lokalt i ulike skoler. Målet med denne tilnærmingen er å undersøke mekanismene som gjør seg gjeldende når markedslogikken introduseres i skolen, og hvordan og hvorfor det kan være stor avstand mellom formulert og realisert politikk. Samtidig har det vært et mål å belyse hvordan det som kan synes som enkeltstående politiske virkemidler, står i relasjon til hverandre og samlet endrer grunnleggende premisser ved det som har vært kjent som den norske fellesskolemodellen.

Boka bygger på datamateriale i form av intervjuer med rektorer, lærere og foreldre som ble gjennomført i tidsrommet 2013–2016. Å studere Oslo-skolen i en begrenset periode og med et avgrenset blikk på noen forhold innebærer samtidig at boka ikke fanger inn hele bildet av grunnskolene i Oslo. Oslo-skolen er mye mer enn hva som får plass i denne boka, og boka må leses med dette i mente.

Det er mange som har hjulpet oss med å forstå den komplekse prosessen hvor vedtatt politikk skal realiseres og oversettes lokalt. For oss har samtaler med lærere, rektorer og foreldre vært avgjørende, og

13

Forord

vi takker spesielt dem som har sagt seg villig til å delta i våre studier, og som har bidratt med innsikt og sine erfaringer fra skolen. Vi ønsker også å takke alle som har bidratt med innspill og bistått oss i prosessen med å kartlegge den politiske styringen av Oslo-skolen. Deres bidrag har vært uvurderlig når det kommer til å forstå detaljerte og nyanserte forhold i et komplekst landskap. I tillegg ønsker vi å rette en stor takk til kollegaer som underveis har lest, kommet med innspill og deltatt i diskusjoner om prosjektet. Takk også til vår dyktige redaktør fra Universitetsforlaget, Evelinn Throne-Holst, for konstruktive og gode tilbakemeldinger og ikke minst for din tålmodighet med manuset. Vi håper at boka kan være et bidrag inn i en diskusjon om de veivalg som skal tas for utdanningssektoren videre. Samtidig berører boka problemstillinger som kan være relevante for andre offentlige sektorer som de siste årene er omorganisert etter markedsprinsipper.

Trondheim, 12.05.2021

Ingvil Bjordal og Cecilie R. Haugen

Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling.

(Regjeringen, 2013, s. 37)