kommet til uttrykk?

Kapittel 1 Markedsretting, konkurranse og valgfrihet i den norske grunnskolen

markedsliberalistiske styringsprinsipper og politiske virkemidler skolenes institusjonelle rammevilkår, hvilken betydning har det for det pedagogiske arbeidet i skolen, og sist, men ikke minst, hvordan påvirker det elevenes utdanningssituasjon? Med utgangspunkt i disse spørsmålene er vårt overordnede mål å belyse hvordan denne styringskonteksten påvirker skolen som en sosialt integrerende fellesskapsarena.

NPM og markedsretting – hva er det, og hvordan har det kommet til uttrykk?

Når vi retter blikket mot hvordan markedslogikk og markedsmekanismer gjør seg gjeldende i grunnskolen, gjør vi det vel vitende om at vi berører et av de største politiske stridsspørsmålene om dagen, da knyttet til hvordan New Public Management (NPM) som ledende styringsfilosofi (og strategi) har preget offentlig sektor de siste 30 årene. NPM kan forstås som en global reformbølge med nyliberal forankring hvor en sentral målsetting har vært å modernisere offentlig sektor etter en næringslivsrettet markedslogikk (Innset, 2020). I en norsk kontekst kan NPM ifølge Karlsen (2006, s. 32) knyttes til «kritikk mot den sosialdemokratiske velferdsstaten og offentlige ytelser», hvor offentlig sektor ble ansett som «for stor og byråkratisk». Fra å vektlegge sterk sentral styring og regulering brakte denne reformbølgen eller styringsfilosofien, som særlig fikk feste utover 90- og 2000-tallet, med seg sterkere tro på markedsmekanismer for å effektivisere og rasjonalisere tjenester slik at de i større grad møtte brukernes behov. Dette, som i en norsk kontekst er blitt beskrevet som en politisk markedsvending (Innset, 2020), har bidratt til at prinsipper om desentralisering, valgfrihet og konkurranse i større grad er blitt lagt til grunn for styring av utdanningssektoren (Karlsen, 2006).

Når vi i denne boka bruker begrepet markedsretting, bruker vi det som en fellesbetegnelse for hvordan markedsliberalistiske idéer får hegemoni og endrer politikk og praksis innenfor utdanningsfeltet. Kort sagt hvordan utdanning etableres som et marked regulert ut fra prinsipper om tilbud og etterspørsel som det sentrale omdreiningspunktet. Den markedsliberalistiske dreiningen av utdannings- og velferdssektoren har røtter i økonomisk teori. I utdanningssammenheng har særlig den amerikanske økonomen Milton Friedmans teorier om hvordan

20