Krigens folkerett

Page 1

Er Gaza okkupert, og hva innebærer det?

Norge har siden 1945 bidratt med personell i over 100 militære ut­enlands­­ operasjoner både med og uten FN-mandat. Boken benytter særlig eksempler fra norske operasjoner for å illustrere hvordan reglene virker. Den viser hvordan krigens folkerett har relevans for norske soldater, norske domstoler, norske politikere og andre som forholder seg til væpnet konflikt i sitt virke.

I S B N 9 7 8 - 8 2 -15 - 0 2 8 3 4 -7

9 788215 9 788215

028347 028347

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

Gro Nystuen er jurist med doktor­­grad i folke­­­rett fra Universitetet i Oslo. Hun har bl.a. jobbet i utenriks­tjenesten i en år­rekke, vært første­­amanuensis ved juridisk fakultet og ved forsvarets høgskole, og er for tiden fag­ direktør ved Norges institusjon for menneske­ rettig­heter (NIM). Hun er også til­knyttet Folkerettsinstituttet.

Hva er lovlig selvforsvar etter FN-pakten, og hvor langt rekker et sikker­ hets­­råds­mandat? Hva sier folkeretten om beskyttelsesplikten og når er et angrep som rammer sivile, folkerettsstridig? Hvilke våpen er for­budt og hvor­ for? Når blir krigshandlinger terror, og må fremmedkrigere straffes? Denne boken gjennomgår de viktigste folkerettsreglene om militær makt­bruk, regler som gjelder i væpnet konflikt, menneske­rettigheter i konflikt og folkerettens regler om terrorisme og fremmed­krigere. Også internasjonal straffe­rett og de ulike mekanismene for å håndheve krigens folkerett gjennom­gås.

KRIGENS FOLKERETT

Cecilie Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folke­rett fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider med folke­rett og væpnede konflikter og har vært til­­knyttet en rekke forsknings­institusjoner i Norge og utlandet. Hellestveit er medlem av Oljefondets etikkråd og til­knyttet Folke­ rettsinstituttet.

Var Bush og Blair ansvarlige for en ulovlig krig i Irak i 2003? Har USA anledning til angrep på Iran dersom landet utvikler atomvåpen?

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

KRIGENS FOLKERETT Norge og vår tids kriger

Dersom USA angriper Iran uten hjemmel i folkeretten, hvilke konsekvenser får det? Hvordan henger økonomiske sanksjoner sammen med væpnet konflikt? Er cyberangrep en krigshandling? Forbyr folkeretten egentlig atomvåpen? Hvilke installasjoner og personer i Norge kan egentlig Russland angripe i en krigssituasjon? Kan norske humanitære organisasjoner rammes av folkerettens terrorbestemmelser dersom de gir humanitær støtte til områder som kontrolleres av Hamas, Shabaab eller kurdiske PKK? Kan mineryddere på oppdrag for norske humanitære organisasjoner være militære mål? Er en norsk soldat som dreper en barnesoldat, en krigsforbryter? Dersom norske militære trener en soldat som deretter torturerer og henretter fanger, hvilket ansvar har da norske soldater?


Er Gaza okkupert, og hva innebærer det?

Norge har siden 1945 bidratt med personell i over 100 militære ut­enlands­­ operasjoner både med og uten FN-mandat. Boken benytter særlig eksempler fra norske operasjoner for å illustrere hvordan reglene virker. Den viser hvordan krigens folkerett har relevans for norske soldater, norske domstoler, norske politikere og andre som forholder seg til væpnet konflikt i sitt virke.

I S B N 9 7 8 - 8 2 -15 - 0 2 8 3 4 -7

9 788215 9 788215

028347 028347

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

Gro Nystuen er jurist med doktor­­grad i folke­­­rett fra Universitetet i Oslo. Hun har bl.a. jobbet i utenriks­tjenesten i en år­rekke, vært første­­amanuensis ved juridisk fakultet og ved forsvarets høgskole, og er for tiden fag­ direktør ved Norges institusjon for menneske­ rettig­heter (NIM). Hun er også til­knyttet Folkerettsinstituttet.

Hva er lovlig selvforsvar etter FN-pakten, og hvor langt rekker et sikker­ hets­­råds­mandat? Hva sier folkeretten om beskyttelsesplikten og når er et angrep som rammer sivile, folkerettsstridig? Hvilke våpen er for­budt og hvor­ for? Når blir krigshandlinger terror, og må fremmedkrigere straffes? Denne boken gjennomgår de viktigste folkerettsreglene om militær makt­bruk, regler som gjelder i væpnet konflikt, menneske­rettigheter i konflikt og folkerettens regler om terrorisme og fremmed­krigere. Også internasjonal straffe­rett og de ulike mekanismene for å håndheve krigens folkerett gjennom­gås.

KRIGENS FOLKERETT

Cecilie Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folke­rett fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider med folke­rett og væpnede konflikter og har vært til­­knyttet en rekke forsknings­institusjoner i Norge og utlandet. Hellestveit er medlem av Oljefondets etikkråd og til­knyttet Folke­ rettsinstituttet.

Var Bush og Blair ansvarlige for en ulovlig krig i Irak i 2003? Har USA anledning til angrep på Iran dersom landet utvikler atomvåpen?

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

KRIGENS FOLKERETT Norge og vår tids kriger

Dersom USA angriper Iran uten hjemmel i folkeretten, hvilke konsekvenser får det? Hvordan henger økonomiske sanksjoner sammen med væpnet konflikt? Er cyberangrep en krigshandling? Forbyr folkeretten egentlig atomvåpen? Hvilke installasjoner og personer i Norge kan egentlig Russland angripe i en krigssituasjon? Kan norske humanitære organisasjoner rammes av folkerettens terrorbestemmelser dersom de gir humanitær støtte til områder som kontrolleres av Hamas, Shabaab eller kurdiske PKK? Kan mineryddere på oppdrag for norske humanitære organisasjoner være militære mål? Er en norsk soldat som dreper en barnesoldat, en krigsforbryter? Dersom norske militære trener en soldat som deretter torturerer og henretter fanger, hvilket ansvar har da norske soldater?


KRIGENS FOLKERETT

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 1

18.12.2019 12:59


9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 2

18.12.2019 12:59


Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen

KRIGENS FOLKERETT NORGE OG VÃ…R TIDS KRIGER

universitetsforlaget

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 3

18.12.2019 12:59


© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-02834-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Utgivelsen er produsert med støtte fra Fritt Ord. Omslagsdesign: Johan Martin Aarstein Foto forside: Lars Magne Hovtun, Forsvaret Foto bakside: Sverre A. Børretzen, Aktuell, NTB Scanpix Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt. Papir: 90 g Munken Print White

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 4

18.12.2019 12:59


Innhold

Forord 13 Kapittel 1 Krigens folkerett og Norge 19 1.1 Bokens oppbygging 20 1.2 Folkerettens karakter 22 1.2.1 Folkeretten i kontrast til andre disipliner 24 1.2.2 Særlig om krigens folkerett 26 1.3 Folkeretten «under press» 30 1.4 Folkerettens kilder 33 1.4.1 Internasjonale konvensjoner/traktater 35 1.4.2 Internasjonal sedvanerett 39 1.4.3 Generelle rettsprinsipper 41 1.4.4 Rettspraksis 42 1.4.5 Rettsteori 45 1.4.6 Andre kilder 46 1.4.7 Trinnhøyde i folkeretten 46 1.4.8 Forholdet mellom regional og global folkerett 49 1.5 Folkerettslig metode 50 1.6 Særegenheter ved krigens folkerett 52 1.7 Krigens folkeretts arkitektur 55 1.8 Norge og krigens folkerett 56 1.9 Norske militære utenlandsoperasjoner etter 1945 58 1.9.1 FN-operasjoner 61 i)  Israel og araberstatene (1948–) 61 ii)  Gaza (1956–1967) 61 iii)  Kongo (1960–1964) 62 iv)  Libanon (1978–2009) 64 v)  Balkan (1992–1995) 66

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 5

18.12.2019 12:59


6 innhold   vi)  Sør-Sudan (2011–) 67 vii)  Mali (2013–) 68

1.9.2 Operasjoner med FN-mandat 70 i)  Golfkrigen (1991) 70 ii)  Afghanistan (2001–2014) 71 iii)  Irak 2003–2005 73 iv)  Libya (2011) 74 1.9.3 Operasjoner uten FN-mandat 76 i)  Kosovo (1999) 76 ii)  Afghanistan (2001–2006) 77 iii)  Irak/Syria (2015–) 79

Kapittel 2 Retten til bruk av makt 82 2.1 Maktforbudet i folkeretten 86 2.1.1 Maktforbudets opphav 87 2.2 FN-pakten 89 2.2.1 Hovedregel: maktforbudet i artikkel 2(4) 91 Eksempler på brudd på maktforbudet 95 2.2.2 Unntak: FN-mandat under FN-pakten kapittel VII 96 Eksempler på operasjoner med FN-mandat 104 FN-operasjoner 106 Eksempler på FN-operasjoner 111 2.2.3 Unntak: selvforsvar (FN-paktens artikkel 51) 112 Eksempler på selvforsvarsoperasjoner 126 2.2.4 Ansvar for beskyttelse «Responsibility to Protect» (R2P) 127 Eksempler på operasjoner for beskyttelse 136 2.3 Andre hjemler 138 2.3.1 Invitasjon 138 Eksempel på invitasjon 146 2.4 Bruk av makt mot ikke-statlige aktører 148 2.5 Oversikt over utvalgte norske militære operasjoner og folkerettslig ramme ad bellum 150 2.6 Håndhevelse av maktforbudet 152 2.6.1 Folkerettsbrudd kan utløse kollektive militære ­motreaksjoner 153

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 6

18.12.2019 12:59


innhold 7

2.6.2 Folkerettsbrudd høyner risikoen ved militære ­ operasjoner 153 2.6.3 Like regler vil gjelde for lik type aktivitet 154 2.6.4 Økonomisk straff 155 2.6.5 Fengselsstraff 157 2.7 Forhold som faller utenfor maktforbudet 157 2.8 Økonomiske sanksjoner, handelskrig og våpenhandel 159 2.8.1 Multilaterale sanksjoner 161 2.8.2 Unilaterale, kollektive og ekstraterritorielle sanksjoner 162 2.8.3 GATT artikkel XXI 167 2.8.4 Arms Trade Treaty (ATT) og begrensninger på ­våpeneksport 169 2.9 Avsluttende betraktninger 170

Kapittel 3 Regler for hvordan maktbruken skal foregå 172 3.1 Humanitærrettens særlige karakter 172 3.1.1 Avgrensning mot ad bellum-reglene 177 3.1.2 Avgrensning mot reglene som gjelder utenfor konflikt 184 3.1.3 Avgrensning mot nasjonale regler 186 3.2 Klassifisering av situasjonen: Hvilket regelsett gjelder? 192 3.2.1 Mellomstatlig væpnet konflikt 199 3.2.2 Okkupasjon 208 3.2.3 Ikke-internasjonal væpnet konflikt 219 3.2.4 Væpnede konflikter med ikke-statlige aktører – fellesartikkel 3 (FA3) 220 3.2.5 «Borgerkrig» – annen tilleggsprotokoll (TP II) 224 3.2.6 Klassifisering og operasjoner utenfor væpnet konflikt 229 3.2.7 FN-styrker 236 3.3 Konvensjoner og sedvanerett i humanitærretten 239 3.4 Regler for stridighetene 243 3.4.1 Distinksjonsprinsippet 244

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 7

18.12.2019 12:59


8 innhold

3.5 De som kan angripes 246 3.5.1 Militære mål 246 3.5.2 Sivile som deltar i fiendtligheter (DPH) 251 3.5.3 Særlig om «lovlige mål» (militære mål) 257 3.5.4 Levende skjold 260 3.5.5 Forbud mot straffbar svikaktig opptreden 263 3.5.6 Plikt til å benytte metoder som ikke påfører ­ unødvendig lidelse og overflødig skade 266 3.6 De som ikke kan angripes – beskyttelsesplikten 267 3.6.1 Proporsjonalitetsregelen 269 3.6.2 Vilkårlige angrep 274 3.6.3 Forholdsregler 275 3.7 Moderne teknologi 279 3.7.1 Cyberkrig 282 3.7.2 Droner 284 3.7.3 Autonome våpen 286 3.7.4 Syntetisk biologi og «konvergerende teknologier» 288 3.8 Regler for beskyttelse av krigens ofre 289 3.8.1 Syke og sårede 291 3.8.2 Humanitær tilgang (access) 294 3.8.3 Plikt til human behandling 296 3.8.4 «Beskyttede personer» 298 3.8.5 Kombattantstatus 298 3.9 Frihetsberøvelse 300 3.9.1 Krigsfanger 301 3.9.2 Konflikter hvor kombattantstatus og krigsfangestatus ikke finnes 304 3.9.3 «Lovlig stridende» 307 3.9.4 Sikkerhetsinternering av sivile 310 3.9.5 «Take no prisoners» 314 3.10 Regler om forbudte våpen 316 3.10.1 Norge og forbudte våpen 319 3.10.2 Interoperabilitet 320 3.11 Våpenkonvensjoner 321 3.11.1 Eksploderende prosjektiler (1868) 321 3.11.2 Ekspanderende ammunisjon (1899) 323 3.11.3 Giftgass (1925) 323

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 8

18.12.2019 12:59


innhold 9

3.11.4 3.11.5 3.11.6 3.11.7

Biologiske og bakteriologiske våpen (1972) 324 Miljømodifisering som krigføringsmiddel (ENMOD) (1977) 327 FNs rammekonvensjon om visse konvensjonelle ­våpen, CCW (1980) 327 Kjemivåpen (1993) 331 Kjemivåpenkonvensjonens forbud og unntak 332 3.11.8 Antipersonellminekonvensjonen (1997) 336 3.11.9 Klasevåpenkonvensjonen (2008) 337 Interoperabilitet og klaseammunisjon 338 3.11.10   Atomvåpen 340 3.12 Forholdet mellom de spesielle forbudene og de generelle reglene 344 3.13 Håndhevelse av humanitærretten under krigen 345 3.13.1 Tap av privilegier 346 3.13.2 Stridsmessige represalier 348 3.13.3 Økonomisk kompensasjon 350 3.13.4 Fact-finding 352 3.13.5 «Lawfare» samt sanksjoner/stans i våpensalg 353 3.14 Håndhevelse av humanitærretten etter krigen 354

Kapittel 4 Menneskerettigheter i væpnet konflikt 357 4.1 Menneskerettighetene gjelder i væpnet konflikt 357 4.1.1 Hvorfor er det viktig å skille mellom IHR og MR i ­ militære operasjoner? 361 4.1.2 Den faktiske situasjonen: Gjelder IHR eller MR for ­situasjonen? 365 4.1.3 Formålet med maktbruken: Gjelder IHR eller MR? 369 4.2 Derogasjon – visse menneskerettigheter kan settes til side 374 4.3 Noen menneskerettigheter gjelder alltid 376 4.3.1 Retten til liv (artikkel 2) 377 4.3.2 Forbudet mot tortur (artikkel 3) 381 4.3.3 Forbud mot tvangsarbeid (artikkel 4) 382 4.3.4 Forbud mot tilbakevirkende eller ikke eksisterende lover 382 4.3.5 Ufravikelige rettigheter i SP 383

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 9

18.12.2019 12:59


10 innhold

4.4 Anvendelse av menneskerettighetene utenlands og derogasjon 383 4.5 Lex specialis. IHR samvirker med menneskerettighetene 386 4.5.1 Forholdet mellom menneskerettigheter og IHR-reglene om beskyttelse av krigens ofre (bl.a. frihetsberøvelse) 386 4.5.2 Forholdet mellom menneskerettighetene og ­IHR-reglene om stridigheter (våpenmakt) 390 4.6 Særlige spørsmål rundt våpenbruk for rettshåndhevelse 392 4.6.1 Er RCA omfattet av forbudet mot kjemivåpen? 393 4.6.2 RCA kan brukes til rettshåndhevelse 393 4.6.3 Kan andre kjemikalier enn RCA brukes til ­ rettshåndhevelse? 394 4.7 Globale og regionale menneskerettighetsregelverk 398 4.8 Beskyttelse mot retur til væpnet konflikt 399 4.8.1 Flyktninger og væpnet konflikt 399 4.8.2 Non-refoulement, vern mot retur til forfølgelse 401 4.8.3 Beskyttelse mot retur under EMK 402 4.8.4 Beskyttelse mot retur til væpnet konflikt under EMK 403 4.9 Håndhevelse av menneskerettighetene 405

Kapittel 5 Internasjonal strafferett 409 5.1 Innledning 409 5.2 Den internasjonale strafferettens historiske utvikling 410 5.3 Den internasjonale strafferettens funksjon 415 5.4 De internasjonale forbrytelsene 417 5.4.1 Folkemord 418 5.4.2 Forbrytelser mot menneskeheten 418 5.4.3 Krigsforbrytelser 420 5.4.4 Aggresjon 421 5.5 Den internasjonale straffedomstolen (ICC) 423 5.6 Internasjonal strafferett og Norge 425 5.6.1 Norsk rettspraksis – etterkrigsoppgjøret 428 5.6.2 Norge og internasjonal strafferett – inkorporering og tilbakevirkende kraft 431

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 10

18.12.2019 12:59


innhold 11

5.6.3 Rettspraksis etter kapittel 16s ikrafttredelse 436 5.6.4 Straffeloven kapittel 16 og uoverensstemmelser med folkeretten 439 5.7 Avsluttende betraktninger 444

Kapittel 6 Terrorister, fremmedkrigere og soldater til salgs 446 6.1 Terrorisme 449 6.1.1 Ingen egen definisjon av terrorisme i folkeretten 453 6.1.2 Internasjonal versus nasjonal terrorisme 460 6.1.3 Regionale traktater om terrorisme 462 6.2 Terrorisme i fredstid 465 6.2.1 Menneskerettighetene og terrorisme 466 6.3 Terrorisme i væpnet konflikt 470 6.3.1 Humanitærrettens begrep om terror(isering) 470 6.3.2 Kommer IHR til anvendelse? 473 6.3.3 Avgrenses terrorisme mot handlinger som er lovlige under IHR? 473 6.3.4 Selvmordsangrep 476 6.4 Terrorisme i norsk rett 477 6.4.1 Terrorhandling og terrorintensjon 478 6.4.2 Avgrensning mot «lovlige krigshandlinger»? 479 6.4.3 Medlemskap eller materiell støtte til ­ terrororganisasjon 483 6.4.4 Terrorfinansiering 486 6.5 Fremmedkrigere 488 6.5.1 Fremmede terroristkrigere i folkeretten 489 6.5.2 Administrative beføyelser 490 6.5.3 Kriminalisering av deltakelse i væpnet konflikt 493 6.6 Soldater til salgs 497 6.6.1 Leiesoldater 499 6.6.2 Private militære kontraktører og sikkerhetsselskaper 501 6.7 Avsluttende betraktninger 504

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 11

18.12.2019 12:59


12 Innhold

Epilog 506 Vedlegg Norske militære bidrag i utlandet 508 Forkortelser 523 Lover, traktater og andre internasjonale avtaler 526 Norske lover 526 Traktater 527 Internasjonale avtaler som ikke er folkerettslig bindende 544

Dommer 545 Internasjonale domstoler 545 Nasjonale domstoler 547 Verdens handelsorganisasjon 548

Resolusjoner 549 FNs sikkerhetsrådsresolusjoner (SRR) 549 FNs generalforsamlingsresolusjoner 554 FNs MR-råd 554

Bøker, artikler, kapitler og rapporter 555 Samlinger av internasjonal sedvane, manualer og beste praksis 567 Travaux preparatoires 569 Offentlige publikasjoner og lovforarbeider 570 Kgl.res. 570 NOU-er 570 Ot.prp., St.prp., Prop. S, Meld. St. 570

Andre rapporter/dokumenter 572 Internasjonale rapporter og andre dokumenter 574 Doktoravhandlinger om krigens folkerett avlagt i Norge 576 Stikkordregister 577

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 12

18.12.2019 12:59


Forord «Norge opererer alltid i tråd med folkeretten», lyder en velkjent forsikring fra norske styresmakter.1 Folkerettens regler om krig og konflikt setter helt grunnleggende rammer for staters handlefrihet internasjonalt, og myndighetene skal sørge for at Norges militære operasjoner ikke strider mot folkeretten. Men er alltid beslutninger om og deltakelse i militære utenlandsoperasjoner i tråd med denne grunnforutsetningen? Bidrag i enkelte militære operasjoner de siste 20 år gjør at påstanden fra myndighetene ikke uten videre står seg. Med deltakelse i stadig flere komplekse militære operasjoner over den ganske verden er det også urealistisk at norsk personell ikke kommer i berøring med grensene som folkeretten setter. «Norge følger alltid folkeretten», er i beste fall en upresis påstand. Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger har som formål å øke forståelsen hos et bredere publikum av hvordan folkeretten regulerer militær maktbruk. Vi ønsker å introdusere dette svært særegne rettsområdet til norske rettsanvendere og jurister. Samtidig søker vi å bidra til en mer opplyst offentlig samtale om hva norske myndigheter gjør og burde gjøre, for å holde seg innenfor de rammene som krigens folkerett setter opp til enhver tid. Debatten om disse temaene bør ikke reserveres for lukkede miljøer av en håndfull jurister og diplomater, men bør være gjenstand for en åpen og opplyst samfunnsdebatt. Boken søker å gi dem som engasjerer seg i norsk offentlighet en forståelse for hva krigens folkerett er og hvilke 1

For eksempel Utenrikspolitisk redegjørelse til Stortinget fra utenriksministrene Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide, Børge Brende, Ine Eriksen Søreide, 2013–2019. Se også daværende utenriksminister Børge Brende, referert av NTB 6. april 2017.

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 13

18.12.2019 12:59


14 Forord

deler av den som særlig angår norske statlige og ikke-statlige aktører – soldater, rettsanvendere, politikere, forskere og byråkrater på den ene siden og humanitære organisasjoner, medier og sivilsamfunn på den andre. Var det folkerettslig holdbart å innlede bombekampanjer mot Gaddafi for å redde sivile? Hvilke handlinger begått av maliske militser i strid med folkeretten vil implisere norske soldater som trener dem? Hvordan må beredskapsplaner tilpasses for å redusere sivil følgeskade i Norge ved en eventuell konflikt? Må vi straffe fremmedkrigere, og hva er forskjellen på dem og terrorister? Kunnskap hos flere om rammene krigens folkerett setter, vil gi oss en mer opplyst samfunnsdebatt om krevende temaer i vår samtid. Kunnskap om folkerett gir bedre innsikt i mangt og mye som foregår ute i verden, blant annet hvorfor stater og ikke-statlige aktører handler slik de gjør i mange tilfeller. Det gir den enkelte et hjelpemiddel til å forstå ‘gjengangere’ i nyhetsbildet. Er Gaza okkupert, og hva innebærer det? Kan Bush og Blair holdes til ansvar for krigen i Irak i 2003? Har USAs president Donald Trump anledning til represalieangrep på Iran fordi USA mener at landet utvikler ballistiske missiler og opptrer som en bølle i sin region? Hva om Iran utvikler atomvåpen? Dersom USA angriper Iran uten hjemmel i folkeretten, hvilke konsekvenser får det? Hvordan henger økonomiske sanksjoner sammen med væpnet konflikt? Er cyberangrep en krigshandling? Forbyr folkeretten egentlig atomvåpen? I hvilken grad er teknologiutviklingen i ferd med å viske ut grensene mellom fred og krig? Kan man forby autonome våpen, som treffer beslutninger om å ta liv uten menneskelig kontroll? Innsikt i dynamikken og de grunnleggende rammene for krigens folkerett er en nøkkel til å forstå en rekke begivenheter og prosesser som foregår internasjonalt. Samtidig har vi valgt å ha et særlig fokus på Norge i denne boken. Er en norsk soldat som dreper en barnesoldat en krigsforbryter? Hvorfor legger norske myndigheter større vekt på at Russlands annektering av Krimhalvøya var folkerettsstridig enn andre folkerettsstridige militære aksjoner? Hvilke installasjoner og personer i Norge kan egentlig Russland angripe i en krigssituasjon? Hva skal ISIL-bruder dømmes for ved retur til Norge? Kan norske humanitære organisasjoner rammes av folkerettens terrorbestemmelser dersom de gir humanitær støtte i områder som kontrolleres av en organisasjon som Hamas, al-Shabaab, Nusra-fronten i Syria, PKK i

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 14

18.12.2019 12:59


Forord 15

Tyrkia eller etterlevninger av Den islamske staten i Irak og Syria (ISIL)? Kan mine­ryddere på oppdrag for norske humanitære organisasjoner være militære mål for en krigførende part? Dersom norske militære trener en irakisk soldat som deretter torturerer og henretter fanger, hvilket ansvar har da norske soldater? Særlig i lys av den økende og delvis endrede karakteren til norske militære engasjement i utlandet de siste par tiår er et hovedspørsmål i boken hvilken betydning krigens folkerett har for Norge, for norsk personell, norsk rettspleie og norske borgere for øvrig. Boken søker imidlertid også å bidra til økt kunnskap og bevissthet på et annet plan – om Norges rolle i krigens folkerett. Fra Utenriksdepartementet lyder det: «Folkeretten er førstelinjeforsvaret vårt. Norge skal stå først når folkeretten forsvares, både i prinsipp og i handling.»2 Uttalelsen gjenspeiler et gjennomgangstema hos norske beslutningstakere uavhengig av politisk tilhørighet. Men hvorfor har egentlig Norge en strategisk interesse i folkeretten og i krigens folkerett? Hva bør Norge gjøre for å bevare eller endre de rammene som krigens folkerett til enhver tid setter? Hva betyr det i praksis «å stå først»? I tillegg til å sørge for at Norge overholder folkeretten, er det en vel så viktig myndighetsoppgave å sørge for at Norge medvirker til å bevare eller utvikle folkeretten i en retning som tjener vårt tarv og våre idealer på lengre sikt. Folkeretten skapes og endres i samspill mellom stater. Dette skjer særlig gjennom forhandling av traktater og utvikling av sedvanerett. Folkerettslig sedvanerett består av både statspraksis – det en stat gjør og sier – og det som kalles opinio juris – det en stat gir uttrykk for at den anser som gjeldende folkerett. Her er det statene som er lovskapere. Fravær av overnasjonale styresmakter, samt de ekstreme interessemotsetninger som er i spill når det gjelder militær maktbruk, gjør krigens folkerett til et sterkt politisert folkerettsområde. Her blir staters forhold til internasjonale regler gjerne satt på spissen. Hva en liten stat som Norge gjør og mener, spiller likevel en viktig rolle. Når deler av folkeretten hevdes å være «under press» som beskrevet i bokens første kapittel, blir flere problemstillinger mer krevende og omkostningsfulle for et lite land som Norge. Uenighet med våre nærmeste allierte i forhandlinger om folkerettslige spørsmål kan fort oppfattes som 2

Utenriksminister Ine Marie Søreide, tale til Stortinget 27. februar 2018.

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 15

18.12.2019 12:59


16 F orord

at Norge bidrar til å undergrave våre allierte til fordel for interessene til deres rivaler. USA kritiserte blant annet Norge for vår fremtredende rolle da traktatene om antipersonellminer og klaseammunisjon ble fremforhandlet i henholdsvis 1997 og 2008. Å fremme det vi selv oppfatter å være norske interesser og verdier, kan i en usikker verden i endring sågar oppfattes som illojalitet. Når vårt eget handlingsrom snevres inn på denne måten, trenger vi en tydeligere prioritering av hvilke folkerettslige temaer som betyr mest for Norge. På hvilke områder anser vi reglenes innhold som så viktig for oss at vi skal tillate oss å være uenige med andre stater? Skal vi flagge våre interesser høyt, uavhengig av om de som har et annet syn er våre allierte, eller store mektige naboer, eller land med en tradisjon for å straffe sine motstandere med ufine midler? Hvilke områder er så viktige for Norge at vi bør være villige til å tåle en støyt for å ivareta våre egne interesser og fremme våre verdier? Et underliggende spørsmål i boken er om enkelte temaer under krigens folkerett er av særlig interesse for Norge og følgelig bør prioriteres deretter. Økt oppmerksomhet og diskusjon rundt prinsipielle standpunkter, holdninger og prioriteringer Norge inntar i spørsmål om krigens folkerett og tilgrensende områder, forutsetter imidlertid at rettsområdet blir bedre kjent og forstått. Strenge regler for militær maktbruk på fremmed jord eller i fremmed farvann vil alltid være en grunnleggende interesse for Norge – et lite land i militær forstand, men med en svært strategisk beliggenhet og viktige ressurser. Innenfor krigens folkerett finnes imidlertid også andre problemstillinger hvor Norge vil ha en særlig interesse i å påvirke innholdet i folkerettsreglene i en retning som tjener Norge direkte og indirekte. For eksempel kan det hevdes at et forbud mot antipersonellminer, gjør at norske bistandsmidler har større effekt i postkonfliktområder. Spørsmål om angrepsimmunitet for humanitære mineryddere har likeledes stor betydning for rammene til og effekten av norsk og norskfinansiert humanitært mineryddingsarbeid. Kan norske fredsforhandlere straffes i andre land for å tilrettelegge for terrorister? Et lite land som Norge vil søke å ha fleksible regler for hvilke stridende som har status som kombattante i krig mot andre stater. Det gjør at Norge i praksis vil få mer handlingsrom til å mobilisere større deler av befolkningen i en krigssituasjon eller ved okkupasjon av norsk

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 16

18.12.2019 12:59


Forord 17

territorium. Dette er helt motsatt av hva store militærmakter som USA, Kina og Russland ønsker. Det går også på tvers av den situasjonen norske soldater møter når de deltar i store mellomstatlige koalisjoner i militære ekspedisjoner i land langt unna. Hvor ligger egentlig Norges interesser på dette feltet i våre dager, og hvordan skal vi best forvalte dem? I denne boken forsøker vi å rette søkelyset nettopp mot områder innenfor krigens folkerett hvor Norge kan ha sterke interesser i å skape, styrke eller bevare regler som særlig tjener vårt tarv og våre verdier. I siste instans handler det om hvilke områder Norge skal prioritere for å hevde vår suverenitet og forsvare våre verdier i en rettsliggjort og globalisert verden som blir stadig mer usikker og omskiftelig. Folkeretten vil bestå så lenge det finnes stater – uavhengig av hvilke regler og institusjoner som vil bli etablert eller svekket og oppløst i vårt århundre. Krig, konflikt, terrorisme og migrasjon vil trolig prege vår verden i økende grad. Vi ønsker med denne boken å bidra til økt forståelse for hva folkerett er, og hva folkerett gjør, i forhold til militær maktbruk i vår samtid. Slik håper vi å gi bedre innsikt i de mange dilemmaene krigens folkerett reiser, både ute i verden og her hjemme hos nye generasjoner av norske jurister, samfunnsvitere, politikere, diplomater, journalister og aktivister. Oslo, desember 2019 Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen

9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 17

18.12.2019 12:59


9788215028347_Hellestveit og Nystuen_Krigens folkerett materie.indd 18

18.12.2019 12:59


Er Gaza okkupert, og hva innebærer det?

Norge har siden 1945 bidratt med personell i over 100 militære ut­enlands­­ operasjoner både med og uten FN-mandat. Boken benytter særlig eksempler fra norske operasjoner for å illustrere hvordan reglene virker. Den viser hvordan krigens folkerett har relevans for norske soldater, norske domstoler, norske politikere og andre som forholder seg til væpnet konflikt i sitt virke.

I S B N 9 7 8 - 8 2 -15 - 0 2 8 3 4 -7

9 788215 9 788215

028347 028347

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

Gro Nystuen er jurist med doktor­­grad i folke­­­rett fra Universitetet i Oslo. Hun har bl.a. jobbet i utenriks­tjenesten i en år­rekke, vært første­­amanuensis ved juridisk fakultet og ved forsvarets høgskole, og er for tiden fag­ direktør ved Norges institusjon for menneske­ rettig­heter (NIM). Hun er også til­knyttet Folkerettsinstituttet.

Hva er lovlig selvforsvar etter FN-pakten, og hvor langt rekker et sikker­ hets­­råds­mandat? Hva sier folkeretten om beskyttelsesplikten og når er et angrep som rammer sivile, folkerettsstridig? Hvilke våpen er for­budt og hvor­ for? Når blir krigshandlinger terror, og må fremmedkrigere straffes? Denne boken gjennomgår de viktigste folkerettsreglene om militær makt­bruk, regler som gjelder i væpnet konflikt, menneske­rettigheter i konflikt og folkerettens regler om terrorisme og fremmed­krigere. Også internasjonal straffe­rett og de ulike mekanismene for å håndheve krigens folkerett gjennom­gås.

KRIGENS FOLKERETT

Cecilie Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folke­rett fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider med folke­rett og væpnede konflikter og har vært til­­knyttet en rekke forsknings­institusjoner i Norge og utlandet. Hellestveit er medlem av Oljefondets etikkråd og til­knyttet Folke­ rettsinstituttet.

Var Bush og Blair ansvarlige for en ulovlig krig i Irak i 2003? Har USA anledning til angrep på Iran dersom landet utvikler atomvåpen?

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

KRIGENS FOLKERETT Norge og vår tids kriger

Dersom USA angriper Iran uten hjemmel i folkeretten, hvilke konsekvenser får det? Hvordan henger økonomiske sanksjoner sammen med væpnet konflikt? Er cyberangrep en krigshandling? Forbyr folkeretten egentlig atomvåpen? Hvilke installasjoner og personer i Norge kan egentlig Russland angripe i en krigssituasjon? Kan norske humanitære organisasjoner rammes av folkerettens terrorbestemmelser dersom de gir humanitær støtte til områder som kontrolleres av Hamas, Shabaab eller kurdiske PKK? Kan mineryddere på oppdrag for norske humanitære organisasjoner være militære mål? Er en norsk soldat som dreper en barnesoldat, en krigsforbryter? Dersom norske militære trener en soldat som deretter torturerer og henretter fanger, hvilket ansvar har da norske soldater?


Er Gaza okkupert, og hva innebærer det?

Norge har siden 1945 bidratt med personell i over 100 militære ut­enlands­­ operasjoner både med og uten FN-mandat. Boken benytter særlig eksempler fra norske operasjoner for å illustrere hvordan reglene virker. Den viser hvordan krigens folkerett har relevans for norske soldater, norske domstoler, norske politikere og andre som forholder seg til væpnet konflikt i sitt virke.

I S B N 9 7 8 - 8 2 -15 - 0 2 8 3 4 -7

9 788215 9 788215

028347 028347

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

Gro Nystuen er jurist med doktor­­grad i folke­­­rett fra Universitetet i Oslo. Hun har bl.a. jobbet i utenriks­tjenesten i en år­rekke, vært første­­amanuensis ved juridisk fakultet og ved forsvarets høgskole, og er for tiden fag­ direktør ved Norges institusjon for menneske­ rettig­heter (NIM). Hun er også til­knyttet Folkerettsinstituttet.

Hva er lovlig selvforsvar etter FN-pakten, og hvor langt rekker et sikker­ hets­­råds­mandat? Hva sier folkeretten om beskyttelsesplikten og når er et angrep som rammer sivile, folkerettsstridig? Hvilke våpen er for­budt og hvor­ for? Når blir krigshandlinger terror, og må fremmedkrigere straffes? Denne boken gjennomgår de viktigste folkerettsreglene om militær makt­bruk, regler som gjelder i væpnet konflikt, menneske­rettigheter i konflikt og folkerettens regler om terrorisme og fremmed­krigere. Også internasjonal straffe­rett og de ulike mekanismene for å håndheve krigens folkerett gjennom­gås.

KRIGENS FOLKERETT

Cecilie Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folke­rett fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider med folke­rett og væpnede konflikter og har vært til­­knyttet en rekke forsknings­institusjoner i Norge og utlandet. Hellestveit er medlem av Oljefondets etikkråd og til­knyttet Folke­ rettsinstituttet.

Var Bush og Blair ansvarlige for en ulovlig krig i Irak i 2003? Har USA anledning til angrep på Iran dersom landet utvikler atomvåpen?

Cecilie Hellestveit | Gro Nystuen

KRIGENS FOLKERETT Norge og vår tids kriger

Dersom USA angriper Iran uten hjemmel i folkeretten, hvilke konsekvenser får det? Hvordan henger økonomiske sanksjoner sammen med væpnet konflikt? Er cyberangrep en krigshandling? Forbyr folkeretten egentlig atomvåpen? Hvilke installasjoner og personer i Norge kan egentlig Russland angripe i en krigssituasjon? Kan norske humanitære organisasjoner rammes av folkerettens terrorbestemmelser dersom de gir humanitær støtte til områder som kontrolleres av Hamas, Shabaab eller kurdiske PKK? Kan mineryddere på oppdrag for norske humanitære organisasjoner være militære mål? Er en norsk soldat som dreper en barnesoldat, en krigsforbryter? Dersom norske militære trener en soldat som deretter torturerer og henretter fanger, hvilket ansvar har da norske soldater?


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.