Halléns tidsskriftkolleksjon
bidra til redaksjonell utvikling. Vi innhenter anbud og velger korrekturlesere, designere og leverandører av sats, trykk mv. Markedsføringen kan bestå av å lage markedsmateriell som kan skaffe flere abonnenter, få til en distribusjonsavtale med Narvesen eller ha stand på konferanser. Universitetsforlaget etablerte tidsskriftdatabasen idunn.no og har tatt de norske tidsskriftene inn i en ny tidsalder som sikrer en distribusjon og tilgjengelighet vi tidligere ikke har vært i nærheten av. Til forskjell fra det store, ubetalte arbeidet som fagmiljøene nedlegger i tidskriftene, skal forlaget ha betalt for det arbeidet som utføres. Dette representerer en profesjonalisering som er helt avgjørende for å opprettholde kontinuiteten og kvaliteten i tidsskriftutgivelsene. Dagens støtteordning er ikke evaluert, og tidsskrifter som mottar støtte, eller forlag som utgir tidsskrift, er ikke rådspurt i arbeidet med å få til forbedringer. Men nå har Forskningsrådet altså sendt ut et brev som orienterer om de nye retningslinjene der finansiering av forlagenes arbeid og vederlag ikke er med. Dét bekymrer meg, for med dette kommer Hallén til å endre kolleksjonen av norske vitenskapelige tidsskrifter.
Forlagssjef
Foto: Morten Brakestad
Ønsker Norges Forskningsråd å fjerne forlagenes bidrag til tidsskriftene? De nye retningslinjene for publiseringsstøtte til vitenskapelige tidsskrifter gjør meg bekymret. Det utgis mange gode vitenskapelige tidsskrifter i Norge. Innenfor humaniora og samfunnsfag har norskspråklige tidsskrifter en helt sentral plass i forskningsformidlingen. Edda, Sosiologisk tidsskrift, Norsk filosofisk tidskrift og Norsk Medietidsskrift er eksempler på tidsskrifter som har en solid posisjon. I et lite språksamfunn kan ikke slike tidsskrifter klare seg med abonnementsinntekter alene; de er helt avhengige av økonomisk støtte fra Norges forskningsråd. Arvid Hallén er sjef i Forskningsrådet. Nå har hans divisjonsstyre for vitenskap vedtatt nye retningslinjer for publiseringsstøtte. For å effektivisere publiseringsutvalgets arbeid er det utarbeidet en ny søknadsmal. Eventuelle spesialtilpasninger eller skreddersydde støtteordninger vil bli forkastet. Så langt, en tilforlatelig rasjonaliseringstenkning. Det som gjør meg bekymret, er at de nye retningslinjene ikke nevner finansiering av forlagenes arbeid og vederlag med ett ord. Universitetsforlaget står i dag som utgiver av 40 tidsskrifter; 14 av disse er støttet av Forskningsrådet. Vi har i mange år kjempet for at det redaksjonelle arbeidet med tidsskriftene skal få en eller annen uttelling i form av tellekantpoeng eller honorar. Det har vi til nå ikke lyktes med. Vi har derimot fått fullt gjennomslag for at redaksjonssekretærer skal honoreres, og at det settes av penger til profesjonell, språklig bearbeiding. Dette er i dag faste poster på Forskningsrådets skjemaer. Jeg mener at forlagene bidrar til å legge forholdene til rette for økt kvalitet. Vi følger opp den daglige driften med produksjon, markedsføring, distribusjon, kundeservice, regnskapsførsel og rapportering. Ved å delta på redaksjonens møter kan vi
«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon • • • • •• • •• Nr: 2/2010 – 11. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no 2 Klartekst 2/10
I redaksjonen: Erik Juel, Kyrre Olavsrud og Arne Veer Design og layout: Itera Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad
Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst