Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og leken tilnærming til læring by Universitetsforlaget

Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene får eierskap til og medvirkning i eget læringsforløp. Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder, og tilnærmingen innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt. I denne antologien viser forfatterne hvordan storyline kan være en ramme for tverrfaglige læringsforløp. Lek og kreativitet står sentralt, og danner en rød tråd sammen med fortellingen. Forfatterne gir flere eksempler på gjennomførte storylineopplegg som er tilpasset elevene i begynneropplæringen, 1.–4. trinn. De kan være både til hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline. En fellesnevner i boken er det tverrfaglige temaet ”Folkehelse og livsmestring”. I begynneropplæringen handler det om å bli kjent med egne følelser, relasjoner til andre og å være en god venn. Forfatterne løfter frem storylines potensial til å være en leken, utforskende og kreativ tilnærming til undervisning og læring, som bygger på det elevene kan. Ved å introdusere elevene til en fremadskridende fortelling får elevene selv være aktører i egen læring.

ISBN 978-82-15-06096-5

Ragnhild Louise Næsje m.fl. red.

Målgruppen for boken er lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen (1.–7.), lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping. Redaktørene for boken er Ragnhild Louise Næsje, Stein Arnold Berggren, Gitte Cecilie Motzfeldt, Margaretha Häggström og Kristine Høeg Karlsen. Karlsen

STORYLINE I BEGYNNEROPPLÆRINGEN

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 1

13.11.2023 10:55

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 2

13.11.2023 10:55

Ragnhild L. Næsje, Stein A. Berggren, Gitte Cecilie Motzfeldt, Margaretha Häggström og Kristine Høeg Karsen (red.)

STORYLINE I BEGYNNEROPPLÆRINGEN En estetisk og lekende tilnærming til læring

universitetsforlaget

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 3

13.11.2023 10:55

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023 ISBN 978-82-15-06096-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Aksell AS Boken er satt med: Minion Pro 11/14 Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

NO - 1470

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 4

13.11.2023 10:55

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1 Storyline med de yngste elevene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ragnhild Louise Næsje og Stein Arnold Berggren Storyline i begynneropplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Estetisk og lekende tilnærming til læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folkehelse og livsmestring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antologiens oppbygging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 15 16 17

DEL 1 Å LYKKES MED STORYLINE I BEGYNNEROPPLÆRINGEN Kapittel 2 En leken tilnærming til læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristine Høeg Karlsen, Gunhild Brænne Bjørnstad og Carol Omand Hva er storyline? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning på storyline i et begynneropplæringsperspektiv . . . . . . . . Følelsesmessig engasjement og forbedret samarbeidsevne. . . . . . Begrepsforståelse og verdifull læring i fag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring for livet gjennom virkelighetsnære scenarioer . . . . . . . . . Oppsummering av litteraturgjennomgang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike typer storyliner og deres virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre veier til en spennende storyline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra tematisk ramme til fagsløyfer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra inntrykk til avtrykk: en mulig vei til estetisk utforsking . . . . . . . Oppsummerende konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 5

23 23 27 28 29 30 31 32 33 36 46 51

13.11.2023 10:55

Innhold

Kapittel 3 Å skape egne fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Margaretha Häggström, Oliver Jönsson og Gitte Cecilie Motzfeldt Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen som fenomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dramaturgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dramaturgi i storyline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen som pedagogisk verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiksjonsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 Den hållbara staden för ett gott liv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Margaretha Häggström Inledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Staden – en berättelse baserad på hållbar utveckling . . . . . . . . . . . . . Planering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat av elevernas skapande aktiviteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevernas uppfattning av arbetet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbetet i förhållande till relationell pedagogik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Didaktiska implikationer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutande tankar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58 58 59 61 62 64 65

71 71 73 75 76 78 82 83 85

DEL 2 TRE PRAKTISKE UNDERVISNINGSOPPLEGG Kapittel 5 Jeg vil bygge meg en gård: en her-og-nå-storyline om livet på en bondegård . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ellen Høeg og Kristine Høeg Karlsen Bondegården som kontekst for læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lokale ressurser til bruk i storylinen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek og godt samarbeid i storyline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold og hendelser i storylineforløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dyrking av mat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 6

89 89 92 93 94 95 98

13.11.2023 10:55

Innhold

Livet på gården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Besøk på gården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Dyrsku’n med Bondens marked. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Avslutning med oppskrifter fra Bondens marked. . . . . . . . . . . . . . . . 105 Kapittel 6 Det var en gang et menneske: en historisk storyline om steinaldertiden i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristine Høeg Karlsen, Ellen Høeg og Gitte Cecilie Motzfeldt Steinalderen, fagfornyelsen og tverrfaglige temaer . . . . . . . . . . . . . . . Tverrfaglige temaer og kjerneelementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold og hendelser i storylineforløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av steinaldermiljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Steinalderfamilien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matkultur i steinaldertiden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På flukt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon og meddelelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellerstund med utstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 7 Mette Newths Lille Skrekk: en litterær storyline om følelser og vennskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristine Høeg Karlsen og Ellen Høeg Identitet og positivt selvbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold og hendelser i storylineforløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av miljøet og dyrene i skogen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dyrenes personlighet – hvem er de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være meg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skogens lyder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassedans og fest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammefaktorer og materiell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 7

109 110 112 114 115 118 122 124 126 129 131

134 134 137 137 141 145 148 152 153

13.11.2023 10:55

Innhold

DEL 3 DEN LITTERÆRE STORYLINEN OM BOKSTAVENE SOM FORSVANT Kapittel 8 Bokstavøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stein Arnold Berggren, Ragnhild Louise Næsje og Virginia (Gini) Jean Lockhart-Pedersen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen som ramme for planleggingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomføringen og gangen i hendelsene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Iscenesettelse og identifikasjon, hvor er vi, og hvem er vi?. . . . . . Bokstavene kommer til øya. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uvennskap og samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokstavene forsvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjøormenes ettertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inn i teksten, elevene ble kjent med Ruffen. Sjøormen som ikke kunne svømme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vennskapsfest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9 De yngste elevene som tekstprodusenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ragnhild Louise Næsje Forankring i norskfaget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidligere forskning og teoretiske aspekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Datainnsamling og metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyseverktøy og analyse av elevens tekstproduksjon. . . . . . . . . . . . Diskusjon og oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 10 De yngste elevene skaper matematiske tekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stein Arnold Berggren Matematiske tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tverrfaglighet og utforsking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokstavøya – storyline som ramme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidligere forskning på storyline og tekstskaping i matematikk. . . . .

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 8

159

159 162 162 163 165 167 169 170 172 172

175 176 178 182 185 195

200 200 202 203 205

13.11.2023 10:55

Innhold

Rammen for å skape matematiske tekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevarbeidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva ga inspirasjon til tekstskapingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inntrykksfase. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrt samtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Felles aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummeringsfase. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsfase. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenheng mellom fasene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan matematiske tekster skapes på 1. trinn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207 209 211 211 212 214 216 217 217 218 219

Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 9

13.11.2023 10:55

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 10

13.11.2023 10:55

Forord

Ved Høgskolen i Østfold er det et stort undervisnings- og forskningsmiljø knyttet til storyline som tilnærming til læring og undervisning ved grunnskole lærerutdanningene 1–7 og 5–10. Hos oss bidrar de fleste fagene (på fagets premisser) med viktige perspektiver i et tverrfaglig samarbeid som kommer studentene ved begge utdanningene til gode. Denne antologien er et resultat av den forskningen og utviklingen vi har gjennomført over tid. Vi ønsker at andre også skal kunne ta del i en morsom og kreativ hverdag gjennom storyline. Samarbeidet vi har ved Høgskolen i Østfold er unikt, og har bidratt til flere gode resultater på tvers av fagområder, fagtradisjoner og institusjoner. Dette blir avspeilet ved at det er bidrag til denne boken fra andre institusjoner og fagområder både her hjemme og utenlands. Antologien har vitenskapelige kapitler, men er også sterkt preget av å være en praktisk bruksbok. Vi takker alle bidragsytere for gode tekster som vi håper kan være til nytte og inspirasjon for tverrfaglig undervisning i skolen. Vi er også takknemlige for støtten vi har fått fra ledelsen ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved Høgskolen i Østfold gjennom mange år. Denne støtten har vært avgjørende for å styrke vårt profesjonsfellesskap og for utviklingen av storyline som en tverrfaglig og estetisk tilnærming til læring og utvikling. Takk også til ansatte i Universitetsforlaget, og en spesiell takk til forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst for god veiledning og tilbakemelding underveis. Remmen, oktober 2023 Ragnhild Louise Næsje, Stein Arnold Berggren, Gitte Cecilie Motzfeldt, Margaretha Häggström og Kristine Høeg Karlsen

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 11

13.11.2023 10:55

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 12

13.11.2023 10:55

Kapittel 1

Storyline med de yngste elevene Ragnhild Louise Næsje og Stein Arnold Berggren

Velkommen til dager fylt med latter, lek, diskusjoner, lesing, skriving, bevegelse, kreativitet, estetiske briller og utforsking! I dag skal vi sammen lage en fortelling, en storyline. I denne antologien vil du kunne bli kjent med storyline som tilnærming til læring og undervisning på ulike måter. Før du tar fatt, vil vi med dette kapitlet først si noe om hvordan storyline egner seg som tilnærming til læring og undervisning i begynneropplæringen. Deretter vil du kunne lese om hvordan storyline kan bidra til en estetisk og lekende tilnærming til læring. Folkehelse og livsmestring er en gjennomgående tematikk i flere av kapitlene, vi løfter fram hvordan storyline kan bidra til å veilede elevene til å ta gode livsvalg. Til slutt presenteres de ulike kapitlene i denne boken.

Storyline i begynneropplæringen Storyline som tilnærming til undervisning og læring oppsto som en konsekvens av at det ble innført nye læreplaner i den skotske grunnskolen i 1965. Det som tidligere hadde vært adskilte fag, ble nå slått sammen til ulike fagområder, og undervisningen i fagene ble undervisning i fagområder. Til nå hadde læreren basert mye av sin undervisning på bøker med det resultat at undervisningsformene ble svære like og ensformige. Etter noen år med erfaringer ble det utarbeidet en ny modell ved Jordanhill College i Glasgow som tok utgangspunkt i barna og deres fascinasjon for fortellinger. Strukturen i denne modellen var lineær og sekvensiell (Bell, 1996, s. 13). Det lineære i

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 13

13.11.2023 10:55

Ragnhild Louise Næsje og Stein Arnold Berggren

modellen skal sørge for en retning i fortellingen og deles inn i påfølgende hendelser (sekvenser). Dette var startskuddet for det vi i dag kjenner som storyline som tilnærming til læring og undervisning. Hensikten med storyline er å skape et sammenhengende handlingsforløp, en fortelling, hvor de tre elementene personer, tid og sted bidrar til dette (Bell, 1996, s. 13). Navnet storyline kommer av at lærere og elever sammen lager og følger en fortelling, en story. Sammen etablerer de et univers hvor ulike hendelser utløser spørsmål som elevene må svare på, såkalte nøkkelspørsmål. For å kunne svare på nøkkelspørsmålene må elevene ofte gjennomføre ulike fagsløyfer hvor de kan fordype seg i og arbeide med ulike fag eller temaer (Bolstad, 2021, s. 17). Fortellingen skal sørge for at det elevene skal lære, blir satt inn i en meningsfull og relevant sammenheng for dem (Bell, 1996, s. 13). Ved at elevene selv blir aktører i fortellingen, blir de en aktiv del av egen læring. Storylinen kan også sies å være en stor iscenesettelse som inneholder flere hendelser og små iscenesettelser (jf. kapittel 9, Næsje, 2023) som bidrar til en helhetlig og meningsfull tilnærming til læring og undervisning. Denne tilnærmingen kan bidra til at elevene oppdager sammenhenger på tvers av fag. I arbeid med de yngste elevene vil storyline kunne bidra til en lekende tilnærming til læring som inviterer til at elevene kan utforske ulike temaer på tvers av fag, samtidig som de får øve opp sin kritiske sans. Dette er omtalt som dybdelæring og utvikling av kritisk vurderingsevne i Fremtidens skole (NOU 2015: 8), og er sentrale ferdigheter i framtidens skole og for det 21. århundre. I begynneropplæringen kan leken og estetiske læringsprosesser bidra til at elevene får et første møte med ferdigheter som kritisk tenkning, problemløsning, kreativitet, utforsking, innovasjon, kommunikasjon og samarbeid. Dette er tematikk som står sentralt globalt og reflekteres i politiske dokumenter verden rundt. Storyline har etter hvert spredt seg til store deler av verden og blir i dag brukt i hele utdanningssystemet i ulike fag og disipliner fra barnehage, grunnskole til videregående opplæring og høyere utdanning. I denne antologien tilbyr vi studenter og lærere nødvendige verktøy og redskaper for å kunne planlegge et tverrfaglig storylineforløp, samtidig som antologien presenterer tre vitenskapelige bidrag. De vitenskapelige bidragene i antologien er kapittel 2, «En leken tilnærming til læring», kapittel 9, «De yngste elevene som tekstprodusenter», og kapittel 10, «De yngste elevene skaper matematiske tekster».

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 14

13.11.2023 10:55

Kapittel 1 Storyline med de yngste elevene

Estetisk og lekende tilnærming til læring I overordnet del av læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 blir leken for de yngste elevene framhevet som en nødvendighet for både trivsel, utvikling, kreativitet og meningsfull læring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Ved å bruke storyline som tilnærming til læring og undervisning vil alt dette kunne bli en naturlig del av elevens læring. De vil gå inn og ut av roller, noe de er kjent med fra rolleleken. Rolleleken blir omtalt som svært språkstimulerende fordi barna opptrer som en annen, og derfor snakker som den de opptrer som. Når de er i rolleleken, blir tiden, stedet, tingene rundt dem og omgivelsene automatisk en del av fiksjonen de lager og dikter videre på (Høigård, 2019, s. 66). Barn i rollelek har også blitt omtalt av flere lekforskere som en liten teatergruppe, der de både er publikum til og aktører i egen lek (Kleemann, 2016, s. 55–56). Sammen skaper de rollelekens narrative innhold og framdrift. Elevenes tidligere lekerfaring vil da kunne skape gjenkjennelse når de inntar sine roller i en storyline. En estetisk tilnærming til læring vil si å omforme et inntrykk til et estetisk uttrykk (Austring & Sørensen, 2019, s. 269). Satt i sammenheng med storyline kan det skje når elevene lager universet sitt, da må de uttrykke inntrykkene sine på en estetisk måte. De inntrykkene de har av hvordan universet skal se ut, kan de uttrykke visuelt og omdanner dermed sine inntrykk til estetiske uttrykk enten alene eller i samarbeid med andre. Når elevene leker, er også det en måte å uttrykke seg estetisk på ved at de gjennomfører en rollelek og lager en fantasifortelling (Austring & Sørensen, 2019, s. 261). Da omsetter de sine indre inntrykk til et lekende narrativ i samhandling med andre, eller de dikter en fortelling som noen kan lytte til. Storyline vil da bidra til en estetisk og lekende iscenesettelse som ramme rundt elevenes læring. Ved å la leken styre deler av opplæringen, og la elevene få uttrykke seg på ulike estetiske vis, vil storyline kunne gi muligheter for å trekke erfaringer fra elevens liv utenfor skolen inn i klasserommet og gjøre opplæringen både mer relevant og engasjerende for dem.

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 15

13.11.2023 10:55

Ragnhild Louise Næsje og Stein Arnold Berggren

Folkehelse og livsmestring Om det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» står det blant annet at vi skal veilede eleven til å ta ansvarlige livsvalg (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14). Det å balansere venner, foreldre, skole og ulike fritidsaktiviteter og samtidig ta gode livsvalg for seg selv kan bli både stort og abstrakt. Story line kan være en av mange måter å konkretisere dette for elevene på, fordi det tilrettelegger for en elevaktiv og tverrfaglig undervisning som er i tråd med læreplanverket: «[s]kolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene ‘folkehelse og livsmestring’, ‘demokrati og medborgerskap’, og ‘bærekraftig utvikling’» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13). Vi argumenterer for at storyline er en elevaktiv måte å arbeide på som kan være en god innfallsport til ulike temaer, som hvordan være en god venn, hva må jeg spise for å ha det bra, hvordan kan jeg bidra til et bærekraftig samfunn. Ved å la elevene innta ulike roller gjennom en lekende tilnærming vil de kunne åpne seg opp og være sårbare. Antologien gir ulike eksempler på hvordan skolens undervisning gjennom storyline kan styrke elevenes forutsetninger for å gjøre gode valg i livet som bidrar til god psykisk og fysisk helse. Dette er kompetanser elevene trenger for å stå støtt i møte med en stadig mer uforutsigbar framtid. Storyline har et stort potensial for å konkretisere ulike situasjoner som krever at elevene tar ansvarlige valg. Abstrakte begreper og vanskelige valg blir konkrete og håndfaste, og ulike sammenhenger som påvirker hverandre, blir synliggjort. Ved å være aktive deltakere i fortellingen som konkretiserer dette, vil elevene kunne øve på å ta gode livsvalg. Storyline skaper også gode muligheter for variasjon i undervisningen og legger til rette for varierte rammer som bygger på elevenes forkunnskaper og erfaringer. En utforskende tilnærming til læring vil kunne bidra til økt motivasjon og engasjement blant elever i begynneropplæringen. Gjennom et storylineforløp oppstår overraskende hendelser som har som mål å stimulere til utforsking, undring, nye forestillinger og perspektiver i et læringsfellesskap. Selv om denne antologien framhever det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring», betyr ikke det at de andre temaene ikke er relevante i begynneropplæringen. Alle de praktiske kapitlene kan på ulike måter tematisere de tre tverrfaglige temaene. Dette fordi vi mener at alle temaene henger sammen.

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 16

13.11.2023 10:55

Kapittel 1 Storyline med de yngste elevene

Et bærekraftig samfunn er avhengig av at den enkelte tar gode livsvalg og er en god medborger.

Antologiens oppbygging Antologien har ti kapitler og er delt i tre deler. Antologiens ti kapitler beskriver, hver på sin måte, innhold, planlegging og gjennomføring av ulike storyliner som egner seg til undervisning i begynneropplæringen. Det er tre vitenskapelige kapitler i denne boken. De har gjennomgått en dobbel fagfellevurderingsprosess hvor en er åpen, og den andre er blind. Del 1, Å lykkes med storyline i begynneropplæringen, har tre kapitler: Kapittel 2, «En leken tilnærming til læring», er et vitenskapelig og forskningsbasert bidrag hvor Karlsen, Bjørnstad og Omand analyserer hvordan storyline kan gi en lekende og estetisk tilnærming til læring. Det er også i dette kapitlet det blir gjort rede for ulike typer storyliner og deres virkemidler. De presenterer videre en gjennomgang av forskning på feltet hvor storyline er brukt i begynneropplæringen. Kapittel 3, «Å skape egne fortellinger», skrevet av Häggström, Jönsson og Motzfeldt, diskuterer hvordan fortellingen kan være ramme for undervisningen og skape et narrativ. Fortellingen som blir presentert i starten, handler om miljø og bærekraftig utvikling, men resten av innholdet er like relevant uansett hva overordnet tema er. I kapittel 4 vil du kunne lese om «Den hållbara staden för ett gott liv», skrevet av Häggström, det er en her-og-nå-storyline som er gjennomført med elever på årskurs 2 i en svensk skole. Gjennom storylinen belyser Häggström elevens erfaringer med storyline som tilnærming til læring og undervisning. Del 2, Tre praktiske undervisningsopplegg, viser tre praktiske eksempler på ulike typer storyliner som kan være til inspirasjon eller fungere som faktiske undervisningsopplegg i begynneropplæringen. Kapittel 5, «Jeg vil bygge meg en gård», skrevet av Høeg og Karlsen, er en her-og-nå-storyline om livet på en bondegård. Opplegget er tidligere gjennomført på første og andre trinn i grunnskolen. Kapittel 6, «Det var en gang et menneske», skrevet av Karlsen, Høeg og Motzfeldt, er en historisk storyline om steinaldertiden i Norge. Den er en tilpasset utgave av en tidligere versjon som er utviklet for og gjennomført med elever på tredje og fjerde trinn. Kapittel 7, «Mette Newths Lille Skrekk» av Karlsen og Høeg, er en litterær storyline som tar utgangspunkt i boken Lille

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 17

13.11.2023 10:55

Ragnhild Louise Næsje og Stein Arnold Berggren

Skrekk av Mette Newth, og handler om følelser og vennskap. Tematikken er sentrert rundt at elevene skal bli trygge på seg selv og utvikle et positivt selvbilde. Del 3, Den litterære storylinen om bokstavene som forsvant, har tre kapitler: en beskrivelse av storylinen Bokstavøya og to vitenskapelige kapitler. Kapittel 8, «Bokstavøya», er skrevet av Berggren, Næsje og Lockhart-Pedersen og er en litterær storyline hvor tematikken er vennskap, hva som kan skje med bokstavene, og hvordan de er viktige i kommunikasjon og tekstproduksjon. Kapittel 9, «De yngste elevene som tekstprodusenter», er et vitenskapelig og forskningsbasert kapittel skrevet av Næsje. Det handler om hvordan storyline kan være en ramme for elevenes tekstproduksjon, og hvilke semiotiske ressurser de bruker. Kapittel 10, «De yngste elevene skaper matematiske tekster», er et vitenskapelig og forskningsbasert kapittel skrevet av Berggren. Det handler om hvordan storyline kan være rammen for tekstproduksjon i matematikk. De to siste bidragene av boken drøfter hvordan storyline kan være en alternativ måte å drive skriveopplæring på i fagene norsk og matematikk. Kapitlene synliggjør at tekstskaping i de to fagene er mye av det samme, ved å se fagene i sammenheng vil det kunne bli lettere å legge til rette for dybdelæring i begynneropplæringen. Boken retter seg først og fremst mot grunnskolelærerstudenter ved 1–7-utdanningen, men også mot lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, forskere og andre yrkesgrupper i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om storyline som tverrfaglig tilnærming til læring og undervisning i begynneropplæringen. Antologien presenterer utvalgte bidrag fra praksisfeltet og har som mål å belyse sentrale aspekter ved storyline som en elevaktiv og kreativ tilnærming til undervisning i dagens skole.

Litteratur Austring, B. D. & Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læringsprosesser i skolen. I K. H. Karlsen & G. B. Bjørnstad (red.), Skaperglede, engasjement og utforskertrang: Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet (s. 259–279). Universitetsforlaget. Bell, S. (1996). Storyline-metoden: Den skotske metoden. I I. Jørgensen & A. B. Rasmussen (red.), Storyline-pædagogikken. Gyldendal Undervisning. Bolstad, B. (2021). Storyline: Engasjerende tverrfaglig læring. Fagbokforlaget.

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 18

13.11.2023 10:55

Kapittel 1 Storyline med de yngste elevene

Høigård, A. (2019). Barns språkutvikling muntlig og skriftlig (4. utg.). Universitetsforlaget. Kleemann, C. (2016). Lek som arena for språktilegnelse. I M. Øksnes & E. Sundsdal (red.), Barndom i barnehagen: Læring (s. 51–72). Cappelen Damm. Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del: Verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon: Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/ NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. Næsje, R. L. (2023). De yngste elevene som tekstprodusenter. I R. L. Næsje, S. A. Berggren, G. C. Motzfeldt, M. Häggström & K. H. Karlsen (red.), Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til livsmestring. Universitetsforlaget.

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 19

13.11.2023 10:55

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 20

13.11.2023 10:55

Del 1

Å lykkes med storyline i begynneropplæringen

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 21

13.11.2023 10:55

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 22

13.11.2023 10:55

Kapittel 2

En leken tilnærming til læring Kristine Høeg Karlsen, Gunhild Brænne Bjørnstad og Carol Omand

Barn kommer til skolen i første klasse med interesse for verden rundt seg og en naturlig undring. I storyline stimuleres barnas iboende nysgjerrighet, og de oppmuntres til å bruke sin egen fantasi og kreativitet. Dette kapitlet bidrar med forskningsbasert kunnskap om hvordan lærere kan tilrettelegge for lek og estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen gjennom storyline.

Hva er storyline? Storyline er en tverrfaglig og multimodal tilnærming til læring og undervisning som muliggjør et målrettet, tilpasset og estetisk undervisningsforløp (Häggström et al., 2020; Karlsen & Häggström, 2020a). Tilnærmingen egner seg godt i begynneropplæringen og kan brukes for å vekke barns indre motivasjon og naturlige evne til lek og improvisasjon (McNaughton, 2012; Mitchell-Barrett, 2010; Steingrímsdótter, 2016). Startpunktet i en storyline er alltid det som elevene allerede vet og kan (Harkness, 2007). Ved bruk av virkemidler som åpne nøkkelspørsmål, hendelser og gruppeaktiviteter beveger elevene seg over i det ukjente (Omand, 2014). Elevenes meninger og ideer utgjør en integrert del av læringsprosessen, noe som bidrar til å gi elevene eierskap (Stevahn & McGuire, 2017). Til grunn for storyline ligger dermed antakelsen om at læring skjer gjennom aktivitet og språk i et sosialt samspill. Storyline støtter med dette opp under et sosiokulturelt læringssyn (jf. Vygotskij, 1978).

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 23

13.11.2023 10:55

Kristine Høeg Karlsen, Gunhild Brænne Bjørnstad og Carol Omand

Storyline ble utviklet i Skottland på 1960-tallet av et lærerteam ved Jordanhill College,1 en lærerutdanning i Glasgow. Steve Bell og Sallie Harkness var to av grunnleggerne, og de har siden holdt kurs over hele verden for å fremme denne tilnærmingen til læring (Bell & Harkness, 2016). Storyline har blitt stadig mer populært og brukes i dag internasjonalt og for elever og studenter på alle utdanningsnivåer; fra barnehage til høyere utdanning (Karlsen & Lockhart-Pedersen, 2020; Stevahn & McGuire, 2017). Det som skiller storyline fra andre tilnærminger som Nysgjerrigper,2 problembasert læring og prosjektarbeid, er at læringsprosessen er sentrert rundt en fremadskridende fortelling, en såkalt storyline (jf. Falkenberg, 2000b, s. 29). Som i alle gode fortellinger er målet med en storyline å formidle universelle temaer som elevene kan kjenne seg igjen i, som vennskap, utenforskap, frykt, savn, familie, lykke, sorg og kroppen. Elevene får utforske temaene på en personlig måte ved at de selv utgjør hovedpersonene i fortellingen, noe som kan skape en emosjonell tilknytning og bidra til en dypere forståelse av emnet som blir behandlet (Bell, 2002). Avhengig av temaet kan elevene ta rollen som for eksempel mennesker, dyr, eventyrvesener, andre fantasivesener eller historiske skikkelser. Når uforutsette opptrinn og hendelser oppstår i storylinen, vil elevene, gjennom sine rollefigurer, kunne bli satt på prøve. Dette krever at de må reflektere og ta grep for å løse utfordringene som dukker opp, både innenfor og utenfor rollen (Eik, 1999a). Vekslingen mellom det fiktive universet og den virkelige verden er sentralt i storyline (Eik, 1999b, s. 11), og denne dynamikken balanserer mellom elevenes erfaringer, lek og nysgjerrighet på den ene siden, og læreplanens krav på den andre. Dette er i tråd med norsk utdanningspolitikk for de yngste barna i skolen, som understreker viktigheten av å integrere kognitive og emosjonelle læringsprosesser (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det betyr, sagt med ordene til Mathisen (2015), at undervisning må engasjere hjertet, hendene og hodet for at meningsfull læring skal finne sted. Flere av kompetansemålene i begynneropplæringen legger til rette for lek og utforsking (Utdanningsdirektoratet, 2020). Storyline kan bidra til dette gjennom integrering av faglig, emosjonell

1 2

I dag en del av University of Strathclyde. Les om nysgjerrigpermetoden her: https://www.nysgjerrigper.no/.

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 24

13.11.2023 10:55

Kapittel 2 En leken tilnærming til læring

og kroppslig læring, og det kan dermed betraktes som et sanselig didaktisk design (Østern & Strømme, 2014, s. 7).3 Ved å ta i bruk de kreative uttrykksformene som finnes i de estetiske fagene, kan man skape en fiktiv ramme som åpner et stort mulighetsrom for læring som kan utforskes gjennom lek. Fiksjonen i en storyline begrenser seg ikke til et kort rollespill eller et stykke basert på et ferdigskrevet manus, men utvikles kontinuerlig gjennom improvisasjon. Både i lek og storyline er barna aktivt med på å kollektivt konstruere denne fiksjonen ved å tenke seg til en annen tid, se for seg et annet sted eller oppleve situasjoner som om de var en annen. Når de fiksjonaliserer og iscenesetter grunnelementene tid, sted og kropp (Gladsø et al., 2015), kan historien skride fram, og de kan tro på den. Til tider kan de glemme den virkelige verden. I begynneropplæringen vil elevene selv gjenkjenne det å hoppe inn og ut av fiksjon fra egen lek, hvor de ofte går inn og ut av skuespillerrollen, regissørroller og tilskuerroller (Gjervan, 2013). Ved at også læreren kan vise seg i en rolle, kan fiksjonen, ifølge Sæbø (2016), bli ytterligere forsterket for eleven. På samme måte som lek legger storyline til rette for prosesser hvor impulsen for læring berører nettopp sanser og følelser, slik at elevene kan uttrykke seg gjennom ulike estetiske uttrykksformer. Slike estetiske læreprosesser er skapende prosesser hvor kunnskapen oppstår i spillet mellom erfaringene elevene gjør seg med materialer, de innspillene de får fra læreren, og den inspirasjonen de henter fra omgivelsene og medelevene sine. Når en leken tilnærming opprettholdes, vil læringen være indre motivert, og det oppstår et kontinuerlig ønske om å være i flytsonen (Csikszentmihalyi, 1990). Lek er et komplekst fenomen som vanskelig lar seg definere. Vi kan likevel enes om noen kvaliteter som kjennetegner lek, for eksempel at den har en egenverdi i den forstand at vi leker fordi det er gøy, og vi blir tiltrukket av å leke. Det at tiden kan føles som om den opphører når vi leker, og at vi blir mindre bevisste oss selv, skaper rom for det Brown (2010) kaller improvisational potential (s. 18), altså at vi åpner for nye strategier, tanker, væremåter og måter å gjøre ting på. Dermed vet vi aldri helt hvordan leken kommer til å bli, og vi ønsker å fortsette leken. Eberle (2014) forklarer dette med at vi trer inn i leken med en forventning som gjør oss klare til å leke. Denne forventningen 3

I boken Sanselig didaktisk design (2014) argumenterer Østern og Strømme for et designperspektiv på læring og undervisning som innebærer en sanselig, formskapende og multimodal tilnærming. Les mer om dette i boken deres.

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 25

13.11.2023 10:55

Kristine Høeg Karlsen, Gunhild Brænne Bjørnstad og Carol Omand

Bilde 2.1: Gjennom lek er barn aktive deltakere i konstruksjonen av fiksjon. Ved å forestille seg ulike situasjoner, andre steder og tider bidrar de kollektivt til å skape denne fiksjonen. Historien i en storyline utvikler seg når barn bruker tid, sted og kropp som grunnelementer, og de engasjerer seg og tror på den skapte verden. Illustrasjon laget i Midjourney av Michael A. Lundsveen.

forløses når leken settes i gang og vi overraskes av nye ideer eller oppdagelser. Vi får da en følelse av velvære som bringer sammen våre allerede eksisterende erfaringer med de nye oppdagelsene, noe som fører til en styrket mestring og dypere forståelse av verden. Alt dette kulminerer ifølge Eberle (2014) i en balanse eller følelse av tilfredshet (s. 227). Gjennom leken får elevene utforske følelser og reaksjoner som tilhører rolle figuren deres (i storylinen) i en trygg ramme, beskyttet av det Songe-Møller og Sæbø (2007) kaller rollevern, en kollektiv (ofte uuttalt) enighet om at nå er

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 26

13.11.2023 10:55

Kapittel 2 En leken tilnærming til læring

vi i fiksjon, og da er vi ikke oss selv. Den fleksible dramaturgien i en storyline gir rom for å kunne følge elevenes innspill i stor grad, slik at de får innvirkning på egen læreprosess og uttrykksform (les mer om dramaturgi i kapittel 3, Häggström et al., 2023, s. 61). Slik opprettholdes også elevenes engasjement og motivasjon i læringsarbeidet, siden man ikke er opptatt av skillet mellom læring og lek, men disse glir inn i hverandre og brukes til gjensidig utvikling. Selv om lek ifølge Becher et al. (2021) er et av de mest «omdiskuterte begrepene relatert til barns utvikling og læring» (s. 15), er det bred politisk enighet om at lek er essensielt i begynneropplæringen for at elevene skal trives (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dette kapitlet gir lærerstudenter og lærere forskningsbasert kunnskap om hvordan lekende og estetiske dimensjoner kan integreres i undervisningen. Målet er å skape meningsfulle læringsopplevelser for elevene i begynneropplæringen, hvor de oppmuntres til å bruke skapergleden sin, engasjementet sitt og utforskertrangen sin (jf. overordnet del, LK20). Kapitlet tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan lærere bruke storyline som pedagogisk verktøy for å legge til rette for en leken og estetisk tilnærming i begynneropplæringen, som engasjerer elevene på en helhetlig måte og berører sansene og følelsene deres? For å besvare problemstillingen posisjonerer vi oss innenfor den etablerte litteraturen om storyline (Bell & Harkness, 2013; Karlsen & Häggström, 2020b; Omand, 2017) som kobles til lekteori (Brown, 2010; Eberle, 2014) og teori om estetiske læreprosesser (Sæbø, 1998, 2016; Szatkowski, 1985). Selv om vi i analysen bruker dramarelaterte formspråk som eksempler, er diskusjonen like relevant for andre estetiske fag og uttrykksformer som musikk, visuell kunst og dans. Som et utgangspunkt for denne kunnskapsbyggingen har vi gjennomført en litteraturgjennomgang med det mål å identifisere fordeler og utfordringer ved bruk av storyline i møte med de yngste elevene i skolen.

Forskning på storyline i et begynneropplæringsperspektiv Forskning på storyline brukt i undervisning har tradisjonelt sett blitt utforsket i begrenset grad (jf. Karlsen & Lockhart-Pedersen, 2020), men i løpet av de siste tiårene har det vært en økning i antall studier som utforsker denne

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 27

13.11.2023 10:55

Kristine Høeg Karlsen, Gunhild Brænne Bjørnstad og Carol Omand

tilnærmingen. Disse studiene har dokumentert positive effekter av at elever i begynneropplæringen deltar i storyline som involverer det estetiske språket gjennom bruk av for eksempel rollearbeid, historiefortelling og modellering av rollefigur. En litteraturgjennomgang vil derfor kunne gi verdifull innsikt i dette feltet.

Følelsesmessig engasjement og forbedret samarbeidsevne Flere studier har dokumentert at storyline kan føre til bedre samarbeidsevner og affektiv læring. I et nylig gjennomført aksjonsforskningsprosjekt, basert på et sosiokulturelt læringsperspektiv, undersøkte Häggström (2022) implementeringen av storyline i undervisning om bærekraft for to andreklasser i Sverige over en periode på seks uker. Studien viste viktigheten av de relasjonelle aspektene ved læring, der lærerens omsorg for elevene var avgjørende. Estetiske arbeidsformer som musikk, drama, poesi og kreativ skriving ble viktige for å muliggjøre affektiv læring. I tillegg viste studien at storyline kan øke elevenes handlekraft gjennom bruk av blant annet nøkkelspørsmål, dialog, diskusjoner, konstruksjoner og presentasjoner. I likhet med Häggström (2022) løfter McNaughton (2012) deltakelse, empati, og dialog i sin studie av Global Storylines. En type storyline som setter bærekraftig utvikling og medborgerskap i sentrum av læringen, og hvor drama spiller en viktig rolle. I studien ble fire storylineforløp gjennomført i 20 klasser i Skottland, hvor data inkluderte refleksjonsnotater, video, fotografier og intervjuer med både lærere og elever. Resultatene fra studien viser at denne formen for storyline bidrar til å skape et trygt og inkluderende klasseroms klima, hvor drama som kunstpedagogisk metode gir elevene mulighet til å uttrykke synspunktene sine, dele perspektiver og utvikle sosiale ferdigheter som å bry seg om og lytte til hverandre. Til tross for lærernes bekymringer i starten gjorde engasjementet og de positive tilbakemeldingene fra elevene at lærerne fikk økt selvtillit og ble tryggere på å inkludere dramaaktiviteter i undervisningen. Solstad (2007) gjennomførte en undersøkelse blant 101 norske elever i 1.–4. klasse om deres erfaringer med storyline, planlagt og ledet av lærerstudenter som en del av deres praksis. I studien ble det gjennomført totalt fire story

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 28

13.11.2023 10:55

Kapittel 2 En leken tilnærming til læring

lineforløp med ulike temaer og titler: Eventyr (1. klasse), Egypt (2. klasse), Vikingtiden (3. klasse), Dyrehagen (3.–4. klasse) og Verdensdeler (4. klasse). Studien viste at elevene opplevde storyline som positivt, og de mente blant annet at de lærte om samarbeid gjennom å skape rollefiguren. Utsagn som «jeg har lært å samarbeide» eller «jeg har lært å jobbe i gruppe» gikk igjen, ifølge Solstad (2007). I denne studien kom det imidlertid også fram at noen elever syntes det var litt vanskelig å delta i storylinen (s. 40). Enkelte elever opplevde det som krevende å lage figurene, mens andre syntes at en heks som dukket opp i fortellingen, var skummel. Samarbeidet i gruppene kunne også være en utfordring for noen. Én elev følte seg latterliggjort under presentasjonen av sin rollefigur, og en annen elev delte at hen følte seg utestengt fra det skapende arbeidet av medelever.

Begrepsforståelse og verdifull læring i fag Storyline har også blitt dokumentert som en verdifull tilnærming til å øke elevers begrepsforståelse og forbedre læringen i ulike fag. Tepetas og Haktanir (2013) gjennomførte en studie som undersøkte effekten av storyline på grunnleggende begrepsforståelse4 hos seksåringer. Studien inkluderte 39 barn som deltok i et storyline-prosjekt i Kirsehir-provinsen i Tyrkia, og en kontrollgruppe som gjennomførte vanlige aktiviteter som del av sin daglige rutine. Resultatene viste at elevene i eksperimentgruppen hadde en signifikant bedre grunnleggende begrepsforståelse etter gjennomføringen sammenlignet med elevene i kontrollgruppen. Studien indikerer at læringsprosesser som involverer drama og rollespill, kan være effektive for å øke barns begrepsforståelse og bidra til positiv faglig læring. Karlsen et al. (2020a) gjennomførte en studie der 24 norske grunnskolelærerstudenter på første studieår deltok på storylinen «Eventyrskogen» for å lære om matematikk for de yngste elevene i skolen.5 Som del av forløpet skulle studentene lage kart over eventyrskogen, utvikle og løse regnefortellinger og skape egne tallsystemer. I studien ble det avdekket at selv om enkelte studenter rapporterte om ubehag ved rollespill, mente de samtidig at denne 4 5

Dette refererer til ulike begreper som inkluderer farge, bokstav, tall, form, størrelse og sammenligning. Dette storylineforløpet er presentert i Næsje et al. (2022).

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 29

13.11.2023 10:55

Kristine Høeg Karlsen, Gunhild Brænne Bjørnstad og Carol Omand

tilnærmingen til læring og undervisning kunne øke den faglige interessen hos elever med lærevansker eller som ikke trives med matematikk. Dette skyldes at tilnærmingen legger vekt på praktisk arbeid, kreativitet og samarbeid, som kan bidra til å engasjere disse elevene. Selv om lærerstudentene så potensialet for lekne og utforskende læringsopplevelser innen matematikk, erfarte noen av dem et tidspress som påvirket kvaliteten i deres faglige arbeid. Både Solstad (2009) og Gürol og Kerimgil (2012) utførte også studier der lærerstudenter implementerte storyline i skolen, og hvor det ble dokumentert at studentene oppfattet tilnærmingen som verdifull for elevenes læring. Solstad (2009) gjennomførte en studie der 58 norske lærerstudenter deltok i storylinen Dyrehagen som en del av sin praksis for 1.–4.-klassinger. Med utgangspunkt i en spørreundersøkelse som lærerstudentene og praksislærerne deres var en del av, ble det dokumentert at 50 av de 58 studentene som svarte, gjennomførte storyline i praksis, og at 17 av de 18 praksislærerne deres ga studentene tillatelse til å bruke metoden. Resultatene viste videre at lærerstudentene oppfattet storyline som en verdifull tilnærming for læring av både matematikk og norsk, og at de ønsket å ta i bruk metoden som fremtidige lærere. I studien utført av Gürol og Kerimgil (2012) var åtte lærerstudenter involvert i et tiukers storylineforløp i samfunnsfag for tyrkiske tredjeklassinger, med veiledning fra grunnleggerne av storyline, Steve Bell og Sally Harkness. Basert på et fenomenologisk forskningsdesign og fem fokusgruppeintervjuer fant Gürol og Kerimgil (2012) at lærerstudentene oppfattet storyline som en kreativ og verdifull metode for å utvikle elevenes forståelse og kompetanse i faget.

Læring for livet gjennom virkelighetsnære scenarioer En case-studie utført av Nuttall (2016) analyserer hvordan storyline ble brukt i endringsarbeid over en periode på 18 måneder i et lærerkollegium ved en urban skole i England for elever fra tre til elleve år. Studien viser at skolen hadde en vilje til å endre seg, men at lærerne var bekymret for at innføringen av storyline, med alle sine praktiske og estetiske aktiviteter, skulle gå på bekostning av arbeidet med fag og kompetanser som elevene ble testet på i de standardiserte prøvene6 (s. 158). Til tross for dette økte bruken av pro6

Standard Assessment Tests (SATs), s. 163.

9788215060965_Næsje Bergren mfl_Storyline i begynneropplæringen.indd 30

13.11.2023 10:55

ISBN 978-82-15-06096-5

Ragnhild Louise Næsje m.fl. red.