Forfatterne tar for seg rivaliserende og problematiske fortellinger, verdier, menneskesyn og kjønnsroller i fortellingene samt dilemmaer knyttet til narra tivitet og identitet. De tar også opp sentrale problemstillinger som gjelder fortellingens egenart og nødvendigheten av å avsløre andregjørende diskurser knyttet til kjønn, religion, kultur og etnisitet. Å bruke religionenes fortellinger i undervisningen gir en rekke gode muligheter, men forfatterne diskuterer også utfordringer. I begynnelsen var fortellingen er skrevet for alle som er opptatt av fortelling og formidling av fortelling. Denne tredje utgaven er grundig revidert og oppdatert. Blant annet har maktkritiske perspektiver blitt tydeligere, med vekt på dekonstruksjon, avkolonisering og motfortellinger.
I begynnelsen var fortellingen
Fortellingen har en sentral plass i alle religioner og livssyn. Denne boka handler om seks religionstradisjoners fortellinger og om bruk av dem i religionsog etikkundervisning. Den tar for seg fortellinger fra hinduisme, buddhisme, sikhisme, jødedom, kristendom og islam, og søker å åpne noen nye dører inn til det store fortellingsuniverset, som inneholder en rik og fascinerende fortellingsskatt fra en rekke ulike tradisjoner.
Halldis Breidlid Tove Nicolaisen
Helt fra tidenes morgen har mennesket fortalt. Rundt leirbålet om kvelden har kvinner, menn og barn lyttet til gamle og nye fortellinger. Dette har gitt dem en tilhørighet i samfunnet – og en plass i verden.
Halldis Breidlid • Tove Nicolaisen
I begynnelsen var fortellingen 3. utgave
isbn 978-82-15-05566-4
9 788215 055664
9788215055664_Breilid I begynnelsen var fortellingen 3-utgave omslag.indd 1
16.10.2023 07:26
I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 1
12.12.2023 13:01
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 2
12.12.2023 13:01
Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen
I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN 3. utgave
UNIVERSITETSFORLAGET
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 3
12.12.2023 13:01
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2024 2. utgave 2011 1. utgave 2000 ISBN 978-82-15-05566-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Bildeliste Kap. 1, s. 24: Kap. 2, s. 50: Kap. 3, s. 88: Kap. 4, s. 112: Kap. 5, s. 146: Kap. 6, s. 182: Kap. 7, s. 230: Kap. 8, s. 280: Kap. 9, s. 324: Kap. 10, s. 382: Kap. 11, s. 468: Kap. 12, s. 502: Kap. 13, s. 552: Kap. 13, s. 565:
Léon Carré / Wikimedia Commons Ambedkar og Gandhi: Falt i det fri. Arundhati Roy: Mariam Butt / NTB Biswarup Ganguly / Wikimedia Commons Kim Waters Murray / BBT Adobe Stock Asian Art Museum, San Francisco British Library Rodolfo Arellano / Forlaget Hjulet Chester Beatty Library Dublin / The Bridgeman Art Library Topkapi Saraya Müzesi, Istanbul Uffizi / Falt i det fri British Museum Knut Bry / Tinagent Knut Bry / Tinagent
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 pkt. Papir: 100 g Arctic Matt, 1,0
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 4
12.12.2023 13:01
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokas fokus og hensikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De vanskelige valgene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leseveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om kilder til fortellingsstoffet, oversettelser og sitater . . . . . . . . . . . . . . Om bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13 13 14 15 18 19 19 20
DEL I FORTELLING SOM LIVSTOLKNING . . . . . . . . . . . . . . . .
23
Kapittel 1 Hva er fortelling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor fortelling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det store fortellingsuniverset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnfortellinger og virkningshistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling og bevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling og sannhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling og empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storyline . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling som overgripende kategori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myter og meningsmangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25 25 28 30 34 36 37 41 42 46 47
Kapittel 2 Fortelling, identitet, makt og motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsfortellingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitet og fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
51 54 55 5
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 5
12.12.2023 13:01
innhold
Ulike forståelser av kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er egentlig identitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollektive minner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To eksempler på tradisjonell tenkning om identitet og fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitet i det senmoderne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transnasjonale identiteter og fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interseksjonalitet som perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virkeligheten som konstruert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den språklige vendingen, strukturalisme og poststrukturalisme . . . . . . Fortelling og identitet som møtepunkt i religions- og etikkundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56 57 59 62 63 66 72 76 79 82
Kapittel 3 Fortellingers mange dimensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Religionenes fortellinger kan også være allmennmenneskelige . . . . . . . 90 Fortellingers tre dimensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Fortellingen om apekongen i religions- og etikkundervisningen . . . . . . 95 Modellers begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Dimensjonene i lys av tekstforståelse og fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . 98 Ulike religionsspesifikke tolkninger av samme fortelling . . . . . . . . . . . . 99 Den religiøse dimensjonen i fortellinger / temaparallelle fortellinger . . . 100 Et engelsk undervisningsopplegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109
DEL II DET STORE FORTELLINGSUNIVERSET . . . . . . . . . . . . . 111 Kapittel 4 Fortelling i hindutradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i kapitlet og mangfoldet i hindufortellingene . . . . . . . . . . . . Kilder til fortellinger i hindutradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Vishnu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Shiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Gudinnen (Devi) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mahatma Gandhi: en fortelling om ikke-vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
113 114 117 119 133 139 143
6
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 6
12.12.2023 13:01
innhold
Kapittel 5 Fortelling i buddhistiske tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder til buddhistiske fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen om Buddhas liv, oppvåkning og død . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Buddha i møte med mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . Buddhistiske fortellinger med fokus på kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre zenfortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jatakafortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om bodhisattvaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger kan brukes politisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ramafortellingen i buddhistiske kulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om buddhistiske ledere i nyere tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
147 149 150 151 157 163 165 167 171 175 176 177
Kapittel 6 Fortelling i sikhtradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sikhtradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder til fortellinger i sikhtradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Guru Nanak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Nanaks etterfølgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Guru Gobind Singh (den tiende guru) . . . . . . . . . . . . Fortellinger om kvinner i sikhers historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gurufortellingenes funksjon – kollektivt minne i nye kontekster . . . . . Fortellinger om sikher med fotavtrykk i vår tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
183 183 185 186 188 195 206 213 222 224
Kapittel 7 Fortelling i jødiske tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingens plass i jødiske tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jødisk mangfold i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder til fortellingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tolkning som ideal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rabbinske fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om den todelte Tora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om livsfilosofi, etikk og jødenes skjebne i historien . . . . . . . . . . . . . . . Aggada og midrasher som tolker og utlegger bibelfortellinger . . . . . . . . Fortellinger om Sara . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
231 232 233 234 235 241 243 243 246 248 254 7
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 7
12.12.2023 13:01
innhold
Fortellinger fra Kabbala . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Hasidiske fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Eliezer (Elie) Wiesel (1928–2016): en biografi i lys av holocaust . . . . . 276 Kapittel 8 Fortelling i kristne tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder til kristendommens fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bibelen som fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jesusfortellingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lignelsesfortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger med etisk innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helgenfortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre fortellinger fra kirkehistorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
281 282 282 285 286 289 292 297 317
Kapittel 9 Fortelling i islamske tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder til fortellingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Muhammads liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Khadija – den første muslim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Aisha . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Muhammads koner – i islamsk perspektiv . . . . . . . . . . Muslimenes Muhammad og alle andres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Ali, den første imam i sjia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Fatima, sjias førstedame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Hasan, den andre imam i sjia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om slaget ved Karbala – og Hussains martyrium . . . . . . . . Fortellinger om Zainab: «Karbalas heltinne» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om sunnimuslimske og sjiamuslimske fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger fra Ahmadiyya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger fra sufisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om tre menneskerettsforkjempere . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
325 326 327 332 342 344 348 350 351 355 360 360 362 364 366 369 376
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 8
12.12.2023 13:01
innhold
DEL III FORTELLING SOM UTFORDRING . . . . . . . . . . . . . . . . 381 Kapittel 10 Parallelle og rivaliserende fortellinger i religionene . . . . . . . . . . . . . . . . Parallelle og rivaliserende fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Abraham . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Hagar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Josef . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Moses . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Maria, Jesu mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om Jesus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jesusfortellingen i to nyere tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Parallelle og rivaliserende fortellinger i religionsundervisningen . . . . . . Parallelle og rivaliserende fortellinger i et literacy-perspektiv . . . . . . . . .
383 383 386 395 409 423 429 439 450 458 464
Kapittel 11 Problematiske fortellinger i religionene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normative og åpne fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen fortellinger utfordrer gudsbildet og/eller etikken . . . . . . . . . . . . . Fortellingen om Abraham og sønnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen om Esau og Jakob og Rebekka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lignelsen om arbeiderne i vingården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen om Alis offervilje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger om gudene Rama, Sita, Krishna og Devi . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen om Shiva som halshogger Brahma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Shiva – den utfordrende guddommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen om Angulimala . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellingen om martyriet til Gobind Singhs sønner . . . . . . . . . . . . . . . Rå fortellinger – hvor mye tåler barn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
469 469 470 471 473 483 486 487 488 489 493 496 498
Kapittel 12 Andregjørende fortellinger i religionene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Den andre» i religionenes fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling og identitet i postkolonialt lys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andregjørende fortellinger om etnisitet og religion . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel på «den etnisk og religiøse andre» i bibelske fortellinger . . . . «Den andre» i islamsk tradisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjensidig andregjøring i islam og kristendom: korstogene . . . . . . . . . .
503 503 505 515 517 522 526 9
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 9
12.12.2023 13:01
innhold
Essensialistisk nasjonalisme og identitetspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . Saladin – en fortelling om sjenerøsitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sher Khan med løvehjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinnen som det andre kjønnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Usynliggjorte kvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det andre kjønnet i bibelske fortellinger: Kong Xerxes og Ester . . . . . . Det andre kjønnet i middelalderens kristne helgenbiografier . . . . . . . . . Det andre kjønnet i fortellinger fra buddhistiske tradisjoner . . . . . . . . . Det andre kjønnet i fortellinger fra hinduistiske tradisjoner . . . . . . . . .
528 531 532 533 534 537 540 544 546
DEL IV AVSLUTNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 551 Kapittel 13 Avsluttende blikk på boka – og på gamle og nye fortellinger . . . . . . . . 553 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunnslitteratur og litteratur om fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildetekster, oversettelser og gjenfortellinger på norsk og engelsk . . . . . Planer og plandokumenter til religionsundervisning i grunnskole og videregående skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internettadresser/nettsider/nettartikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Filmer og dramaserier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
566 566 580 583 583 586
Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 587
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 10
12.12.2023 13:01
Forord Denne boka, som vi nå har revidert for andre gang, kom første gang ut i 2000. Den er resultatet av et langt samarbeid om fortelling. Vi har begge i mange år jobbet med religions-, livssyns- og etikkundervisning på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus / OsloMet. Fra 1995, da et nytt felles religions- og livssynsfag ble lansert i norsk grunnskole, har vi arbeidet med bruk av fortelling i flerkulturelle kontekster. I boka presenterer vi fortellinger fra mange religionstradisjoner og ulike måter å nærme seg og forstå disse fortellingene på. Vi diskuterer utfordringer knyttet til bruk av religionenes fortellinger i felles religions- og etikkundervisning og perspektiver som kan ivareta den enkeltes livssynsmessige identitet. Boka er imidlertid beregnet på alle som er interessert i fortelling. Boka har ikke bare vært brukt i norske kontekster, men også i andre skandinaviske land. Vi takker Universitetsforlaget, som har gitt oss mulighet til å jobbe med og videreutvikle et viktig tema vi er svært opptatt av og som det er spennende å utforske. Takk også til professor Gunnar Haaland, som har gitt innspill til fortelling i jødiske kontekster. Takk til fotograf Knut Bry for bilder fra Moria og Pikpa. Vi føler oss privilegerte som har kunnet jobbe med et stoffområde vi begge er engasjert i. Å jobbe sammen på denne måten har skjerpet så vel kreativitet som kritisk sans. Boka ble første gang revidert i 2011. Da gjorde vi endringer i stoffutvalget på grunn av de stadige endringene i læreplanene for skolefaget. I årene mellom innføringen av et felles religions-, livssyns- og etikkfag i norsk grunnskole i 1997 og 2011 var fire ulike planer i bruk, og faget hadde tre ulike navn. Dette er noe av årsaken til at vi i 2011 valgte å skrive mer generelt om religions-, livssyns- og etikkundervisning. Dermed ble boka også mer anvendelig i andre kontekster enn norske grunnskolekontekster. Et nytt kapittel som kom inn i 2011, var «Fortelling i sikhistisk tradisjon». I de mer enn tjue årene som har gått siden boka kom ut første gang, har nye problemstillinger blitt aktuelle, og vi har brukt nye innfallsvinkler. Et eksempel på dette fra 2011-utgaven er at vi der bruker eksplisitte literacy-perspektiver. I 11
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 11
12.12.2023 13:01
forord
denne utgaven har maktkritiske perspektiver blitt tydeligere, med vekt på dekonstruksjon, avkolonisering og motfortellinger. Denne vekten på det maktkritiske førte til at vi har delt det som tidligere var ett kapittel (kapittel 11) i to. I den første utgaven av boka innførte vi noen temaer og begreper som etter hvert har blitt vanlig å bruke, og som fortsatt står sentralt i vårt arbeid med fortelling. Da tenker vi på fortellingers ulike dimensjoner (den allmennmenneskelige, den religionsspesifikke og den religiøse dimensjonen) og på parallelle og rivaliserende fortellinger. Det store fortellingsuniverset er også et begrep som har vært sentralt for oss. Foruten denne boka har vi sammen skrevet boka På skattejakt i fortellingsuniverset. Fortelling i religionene (2007). Vi har også publisert annen faglitteratur om fortelling, både sammen og hver for oss (se litteraturlista). Oslo, desember 2023 Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 12
12.12.2023 13:01
Innledning Dette er en bok om fortelling, beregnet på alle som er interessert i fortelling generelt og i hvordan fortelling kommer til uttrykk i religion og kultur. Samtidig er lærere og lærerstudenter en sentral målgruppe. Boka handler om seks religionstradisjoners fortellinger og om bruk av dem i religions- og etikkundervisning. Tradisjonene er hinduisme, buddhisme, sikhisme, jødedom, kristendom og islam, som er de seks største i Norge. Innenfor alle tradisjonene finner vi et mangfold av tolkningstradisjoner.
Bokas fokus og hensikt I boka peker vi på mange av de utallige mulighetene bruk av fortelling innebærer, men vi setter også søkelys på utfordringer og problemområder. Vår hovedhensikt er å få leseren interessert i religionenes fortellinger, tolkninger av fortelling og bruk av fortellinger. Vi håper at vi lykkes i å åpne noen nye dører inn til det store fortellingsuniverset, som inneholder en rik og fascinerende fortellingsskatt fra ulike tradisjoner. Vårt fokus er på fortellingen selv, slik den kommer til uttrykk i religioner. Tar vi utgangspunkt i fortelling som litteratur, kan vi snakke om fortelling som en overgripende kategori for sjangre som myte, folkeeventyr, sagn, legende, roman og novelle. Derfor bruker vi hovedsakelig ordet fortelling i boka, men vi bruker også andre begreper, som legende og myte. Vi ser fortelling som en grunnleggende kategori for livstolkning. Det innebærer at et fokus er på selve fortellingen og de virkninger den har på tilhørerne. Da er vi ikke primært opptatt av sannheten bak fortellingen, men av sannheten i fortellingen, slik den oppleves av tilhørerne. Et annet fokus er på religionsfortelling som sjanger og hvilken kompetanse dette krever av lærere og andre som formidler fortellinger. Vi bruker så vel samfunnsvitenskapelige og psykologiske som religionshistoriske, litteraturvitenskapelige og teologiske tilnærminger til fortellingsstoffet. Samtidig vil vi understreke at religionenes fortellinger har
13
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 13
12.12.2023 13:01
innledning
grunnleggende betydning for mange menneskers tro og praksiser. Dette er ikke minst et viktig perspektiv når religionsfortellinger brukes i undervisning.
De vanskelige valgene Vi har stått overfor mange valg når det gjelder hvilke fortellinger vi skulle ta for oss og i hvilken form vi skulle presentere dem. Med alt det spennende fortellingsstoffet som finnes, kunne hvert kapittel lett blitt til flere bøker. Boka tar kun opp religionenes fortellinger, ikke fortellingsstoff fra sekulære livssyn. Vi drøfter imidlertid hvordan mennesker med ulike livssyn – det være seg religiøse, sekulære, sammensatte – kan forholde seg til og ha utbytte av religionenes fortellinger. Vi gjengir fortellingene på forskjellige måter. Noen er gjengitt i sin helhet, andre er forkortet, noen er i resymé. Vi ville at de fortellingene vi viser til i boka skulle være tilgjengelige – i det minste i forkortet form. Da ble det nødvendig å gjøre det på denne måten. Samtidig må vi understreke at boka ikke er ment som en ressursbok med fortellingsstoff som lærere kan bruke direkte i klasserommet, selv om noen av fortellingene kan brukes på en slik måte. Noen fortellinger er så forkortet at de ikke egner seg til en slik bruk, og heller ikke alle fortellinger egner seg i klasserommet. Vår hensikt er å gi leseren et innblikk i hva disse fortellingene handler om. Noe gjengir vi fra norske og engelske oversettelser av hellige tekster, som for eksempel fra Bibelen, Koranen og de buddhistiske jatakafortellingene, for å vise leseren hvordan fortellingen er i sin «opprinnelige» nedskrevne form. Imidlertid har fortellinger primært vært formidlet muntlig. Mange fortellinger foreligger i flere ulike versjoner. Dette representerte enda et valg. Skulle vi velge én versjon, eller skulle vi lage et sammendrag basert på flere versjoner? Vi har gjort litt av hvert. At det finnes ulike versjoner av fortellinger, kan være utfordrende. Det er tema for kapittel 10. I andre sammenhenger kan det være en berikelse at det finnes flere versjoner. Jakten på ulike versjoner av en fortelling er en spennende beskjeftigelse. I religionenes fortellinger blir ofte kvinner usynliggjort. Vi har forsøkt å få til en bedre balanse ved å vektlegge fortellinger om både kvinner og menn og ved å drøfte kjønnsperspektiver i fortellingene. Dessuten oppfordrer vi til utforskning av det som fortellinger ikke sier eksplisitt. En ny fortelling kan ofte konstrueres ut fra det som ikke sies. Andre valg har gått på hvilke innfallsvinkler vi bruker når vi kommenterer fortellingsstoffet. Den enkelte fortelling kan diskuteres, analyseres og tolkes ut
14
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 14
12.12.2023 13:01
innledning
fra en rekke forskjellige perspektiver. Igjen har vi valgt å variere. Vi har derfor ulike typer kommentarer til fortellingene. Disse er ment å skulle gi leseren inspirasjon til å gå videre. Vi kan ikke skrive alt om alle fortellingene. Da kunne det fort blitt en bok om hver fortelling. Når det gjelder barn og religionenes fortellinger, er vi ikke tilhengere av at barn bare skal presenteres for sensurerte, «snille» fortellinger. På den annen side inneholder fortellingene ofte mange aspekter det kan være vanskelig å forholde seg til. Her må lærere og andre voksne bruke skjønn. Nettopp fordi fortellingene finnes i mange ulike og til dels motstridende versjoner, må en uansett gjøre valg. I skolen er en løsning å presentere samme fortelling på ulike trinn og legge til nye aspekter underveis – slik også foreldre og besteforeldre kan tenke når de forteller for nye generasjoner. Gode fortellinger er mangfoldige og kan presenteres fra ulike perspektiver.
Innholdet i boka Boka består av fire hoveddeler med til sammen 13 kapitler. DEL I: Fortelling som livstolkning De tre første kapitlene tar opp perspektiver og problemstillinger som vi anvender på fortellingsstoffet. Til sammen tar disse tre kapitlene opp en rekke prinsipielle sider ved fortellingen. Vårt ståsted er at fortellingen er nødvendig for mennesket, fordi fortelling er grunnleggende for identitet, kommunikasjon, språk og kultur. Derfor legger vi vekt på positive og negative sider ved de store fortellingene. Diskurs og literacy er to sentrale tilnærminger vi anvender for å tydeliggjøre hvordan fortellinger er konstruert, hvordan de har blitt brukt, og hvordan de kan bli brukt. Kapittel 1: Hva er fortelling? Her gjør vi rede for hva som er vår forståelse av fortelling, og vi diskuterer fortelling som sjanger. Vi innfører et bilde – det store fortellingsuniverset. I dette universet har alle fortellinger sin plass. Vi drøfter begreper som mønsterfortelling, virkningshistorie og grunnfortelling, og vi diskuterer spørsmålet om fortellingers sannhet samt belyser forholdet mellom fortellinger og bevissthet og fortellinger og empati. Dernest ses fortellingsbegrepet i forhold til sjangre som myte, legende, sagn og folkeeventyr, og vi tar opp litterære kjennetegn på fortelling.
15
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 15
12.12.2023 13:01
innledning
Kapittel 2: Fortelling, identitet, makt og motstand I dette kapitlet drøfter vi hvilken funksjon fortellinger har for identitetsbygging i tradisjonelle og senmoderne kontekster. Vi gjennomgår ulike teorier om kultur, identitet og fortelling og drøfter forholdet mellom identitet og fortelling fra ulike perspektiver. Vi trekker fram litt av historien om fortelling og identitet i religions- og livssynsfaget i norsk grunnskole. Fortellingens identitetsskapende funksjon var en forutsetning for dem som i sin tid skapte det nye felles religionsog livssynsfaget som et «fortellingsfag» og et «identitetsfag». Vi presenterer denne tanken om et tett forhold mellom den enkeltes identitet og grunnfortellingene, men vi problematiserer det også og peker på betydningen av motfortellinger og alternative fortellinger. Dette kapitlet handler om fortelling og identitet som noe trygt og godt – og som noe utfordrende og problematisk. Det handler om hvem som har definisjonsmakt og bestemmer, noe som ofte blir tatt for gitt. Når grunnfortellinger usynliggjør og undertrykker, må vi spørre oss hvem som har konstruert dem og lagt premissene. Vi må lete etter tilstedeværelsen av det fraværende og usagte. Det som ikke blir sagt, kan handle om usynliggjorte kvinner og om undertrykte klasser og grupper. Dette kapitlet har linjer til kapittel 12. Kapittel 3: Fortellingers mange dimensjoner Her tar vi utgangspunkt i at enhver fortelling har mange potensielle meninger. Vi sammenligner fortellingen med et prisme og skiller mellom en fortellings allmennmenneskelige dimensjon, religiøse dimensjon og religionsspesifikke dimensjon. Mennesker vil oppleve fortellingen forskjellig, avhengig av hvilke linser de ser gjennom. Vi relaterer denne problematikken til religions- og etikkundervisningen, og viser hvordan dimensjonstenkningen kan brukes i skolen. Dimensjonsmodellen settes også inn i et literacy-perspektiv, og vi viser hvordan denne didaktiske modellen kan være et hjelpemiddel når vi skal prøve å sette oss inn i andres perspektiver og ståsted. DEL II: Det store fortellingsuniverset Denne delen handler om fortelling i religiøse tradisjoner. Her anvender vi teorier og innfallsvinkler fra del I. Vi har forsøkt å følge noenlunde samme mal i behandlingen av de ulike religionene. Det er likevel forskjeller fordi hver religion har sin egenart, også når det gjelder fortelling. I alle kapitlene gjør vi rede for kilder til fortellingsstoffet, vi presenterer fortellinger og viser til ulike måter å forstå dem på. Kapitlene i denne delen er:
16
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 16
12.12.2023 13:01
innledning
Kapittel 4: Fortelling i hindutradisjoner Kapittel 5: Fortelling i buddhistiske tradisjoner Kapittel 6: Fortelling i sikhtradisjoner Kapittel 7: Fortelling i jødiske tradisjoner Kapittel 8: Fortelling i kristne tradisjoner Kapittel 9: Fortelling i islamske tradisjoner DEL III: Fortelling som utfordring I del I skriver vi om fortellingens identitetsskapende funksjon og om hvilken medrivende kraft det ligger i fortellingen, noe som kan være både positivt og problematisk. I del II presenterer vi fortellinger fra seks religionstradisjoner. I del III er hovedperspektivet problematiske sider ved religionenes fortellinger. Det ligger i fortellingens natur at den virker på tilhøreren. Derfor er det problematisk når fortellinger usynliggjør og fremmedgjør grupper av mennesker, og det er problematisk når gudsbildet og etikken som presenteres, har elementer det er vanskelig å akseptere. Også her er literacy-perspektivet relevant. Kapittel 10: Parallelle og rivaliserende fortellinger i religionene Jødedom, kristendom og islam har ulike fortellinger om samme skikkelser, som Abraham, Hagar, Josef, Moses, Maria og Jesus, som er de skikkelsene vi konsentrerer oss om i dette kapitlet. De ulike versjonene kan iblant representere et problem. Det skjer når de er rivaliserende og opphav til motstridende narrativer, og når ulike religiøse tradisjoner kives om hvem som har den rette versjonen. Selv om vi hovedsakelig tar opp parallelle og rivaliserende fortellinger i jødedom, kristendom og islam, er vi også innom noen andre tradisjoner. Dette har blitt et omfangsrikt kapittel. Vi har valgt å gå grundig til verks, fordi vi mener dette er et område det er spesielt viktig for lærere og andre å ha kunnskaper om. Avslutningsvis drøfter vi didaktiske utfordringer og muligheter. Kapittel 11: Problematiske fortellinger i religionene I dette kapitlet tar vi for oss fortellinger som først og fremst innebærer problematiske perspektiver på gudsbilde og etikk. «Normative fortellinger» og «åpne fortellinger» er sentrale begreper i dette kapitlet, og innledningsvis forklarer vi hva vi legger i disse begrepene. Kapitlet inneholder eksempler fra ulike religioner på fortellinger som kan oppleves problematiske, enten de leses fra et normativt og religionsspesifikt perspektiv eller fra et åpent perspektiv der den allmennmenneskelige dimensjonen dominerer. Størst plass har vi viet en drøfting av fortel-
17
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 17
12.12.2023 13:01
innledning
lingen om Jakob og Esau, slik denne kommer til uttrykk i 1 Mosebok og i jødisk tolkningslitteratur. Dessuten har vi en relativt grundig drøfting av problematiske gudsbilder i hinduistiske fortellinger. De hinduistiske fortellingene dreier seg i stor grad nettopp om guder. Vi har også en drøfting av det vi kaller «rå fortellinger» i religionene og hvorvidt og hvordan slike fortellinger kan formidles til barn. Blant annet diskuterer vi ulike barnebibler og barnebibler som sjanger. Kapittel 12: Andregjørende fortellinger i religionene Her fokuserer vi på kjønn og synet på «andre» folkeslag i religionenes fortellinger. Konkret tar vi opp «den religiøse og etniske andre» og «det andre kjønnet». Fortellinger kan skape mening og livstolkning. Derfor må vi stille spørsmål om hvilke idealer og virkelighetstolkninger elevene møter i fortellingene. Hvilke bilder gir fortellingene av mann og kvinne, av barn og voksen, av religioner og av folkeslag? Fremmer fortellingene menneskeverd og menneskerettigheter, eller bryter de ned menneskeverdet? Eller kanskje fortellingene til og med konstruerer en virkelighet som fører til forakt for andre og til at mennesker erfarer å være mindre – eller mer – verdt enn andre. Fortellinger handler ofte om allmennmenneskelige erfaringer, og fordi fortellingene tolker og definerer livet, kan vi fra ett perspektiv si at de lager en konstruksjon av virkeligheten. Men nettopp fordi de er konstruksjoner, kan vi også dekonstruere disse livstolkningene og skape motfortellinger og nye forståelser. Dette kapitlet knytter seg tett opp til problemstillinger som også diskuteres i kapittel 2. DEL IV: Avslutning Kapittel 13: Avsluttende blikk og refleksjoner Til slutt kommer et kort kapittel som har et overordnet blikk på innholdet i boka. Vi avslutter kapitlet – og boka – med noen refleksjoner om aktuelle utfordringer knyttet til menneskeverd og andregjøring, og vi trekker linjer mellom disse utfordringene og noen av religionsfortellingene. Og helt til slutt – et fokus på håp.
Leseveiledning Det går mange linjer på kryss og tvers i denne boka. Fortellinger og temaer tas opp i forskjellige sammenhenger og ut fra forskjellige perspektiver. Boka kan selvfølgelig leses i rekkefølge fra begynnelse til slutt. Det betyr at en starter med det prinsipielle, med teori om fortelling. Teorien anvendes så på fortellingsstoffet. Andre vil kanskje foretrekke å begynne med fortellingene, for så å ta teorien
18
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 18
12.12.2023 13:01
innledning
etterpå, og det er også mulig. Men egentlig kan en begynne hvor som helst. Uansett hvor en starter, vil det være noe annet en kunne ha lest først. Derfor er boka utstyrt med stikkordregister og med en rekke krysshenvisninger.
Målgrupper Boka er først og fremst beregnet på alle som er interessert i religionenes fortellinger. Dessuten er lærere og studenter på høgskoler og universiteter viktige målgrupper. Derfor har vi et didaktisk perspektiv gjennom store deler av boka. Vi tror imidlertid at et slikt perspektiv ikke er til hinder for at andre grupper enn skolefolk kan ha nytte og glede av den. Alle som er interessert i religionenes fortellinger, vil kunne finne stoff av interesse. Lærerstudenter og grunnskolelærere kan bruke boka som håndbok i det daglige arbeidet. Som pensum i lærerutdanning kan en legge opp større eller mindre deler av boka. Det er selvsagt også mulig å legge opp deler av kapitler. Dette gjelder flere kapitler, men kan være spesielt aktuelt i kapittel 10 om parallelle og rivaliserende fortellinger. Her kan en velge noen underkapitler, avhengig av hvilke personer en vil vektlegge.
Om kilder til fortellingsstoffet, oversettelser og sitater Mye av fortellingsstoffet er opprinnelig skrevet på språk vi ikke behersker, som sanskrit, pali, tamil, panjabi, hindi, hebraisk og arabisk. Dette fortellingsstoffet har vi derfor oversatt fra engelsk, eller vi har brukt etablerte norske oversettelser. Vi har brukt ulike typer kilder, både primærkilder og gjenfortellinger av ulike slag. Hensikten har vært å ha en god blanding av kilder for å få bredde i fortellingsstoffet. Derfor har vi også med kilder som barnebøker og mer populariserte framstillinger, fordi det forteller oss noe om hvordan fortellinger blir tolket og brukt. Noe av fortellingsstoffet er hentet fra internett, som er en mye brukt kilde også for de som har tilhørighet til den aktuelle religionen. Alle bibeltekstene er justert i henhold til Bibelselskapets oversettelse av 2011. Sitater som er satt inn i teksten, står slik de er skrevet, også i de tilfellene det er språklige feil.
19
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 19
12.12.2023 13:01
innledning
Om bilder Alle kapitlene i boka innledes med et bilde. Tanken er at bildene skal slå an en tone og være en inngang til kapitlet. Bildene er knyttet til fortellinger i kapitlene. Noen av bildene kan kanskje oppfattes som eksotiserende. Det samme kan sies om en del av fortellingsstoffet. Det er derfor mulig å betrakte bildene med det samme blikket som vi bruker på fortellingene. Dette blikket kan være kritisk og avslørende, men det kan også gi utvidet forståelse. Noen av innledningsbildene er fotografier. Disse viser til aktuelle problemstillinger vi tar opp i kapitlet. Dette gjelder bildet av Arundhati Roy, Gandhi og Ambedkar, som innleder kapittel 2, samt Knut Brys foto fra flyktningleiren Moria, som innleder kapittel 13. Kapittel 13 – og boka – avsluttes med et av Brys bilder fra Pikpa.
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 20
12.12.2023 13:01
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 21
12.12.2023 13:01
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 22
12.12.2023 13:01
DEL I
Fortelling som livstolkning
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 23
12.12.2023 13:01
Tusen og en natt handler om Sjeherasad, som natt etter natt fanger kong Sheheriar med sin fortellingskunst. Hun forteller for å tilfredsstille hans narrative begjær og for å stagge hans aggressive seksuelle begjær. Sjeherasad overlever fordi hun forteller, og hun redder livet til mange andre kvinner. (Les Mille et Une Nuits (1926), Léon Carré (1878–1942). Falt i det fri, hentet fra Wikimedia Commons.)
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 24
12.12.2023 13:01
Kapittel 1
Hva er fortelling? Hvorfor fortelling? Etter krigen, under høytidsdagenes endeløse måltider, blant latteren og utbruddene – man må leve mens man kan! – var det de andres erindringer som ga oss en plass i verden (Ernaux, 2020:26).
Slik skriver den franske forfatteren Annie Ernaux i boka Årene, der hennes egen historie flettes inn i fortellingen om Frankrike – og om viktige begivenheter i resten av verden. Fortellinger er ikke bare spennende og fascinerende historier, men også en viktig uttrykksform for kulturen, og gir oss dermed «en plass i verden». Våre liv skapes og forstås via fortellinger, om andre og om oss selv. Som Håvard Nyhus sier det: I en sverm av sekunder: Historie er det vi er laget av. Vi er ikke bare flimmer og øyeblikk, hensatt i en sverm av sekunder; vi er også strukturer og sammenhenger. Fortiden er ikke død, ja den er ikke engang fortid (Nyhus, 2021).
En norsk forfatter som er tydelig på sammenhengen mellom mennesket og fortellingene, er Jan Kjærstad. «Jeg forteller, derfor er jeg» har blitt en slags programerklæring for ham. I trilogien om Jonas Wergeland skriver Kjærstad at når bestefaren til Jonas dør, er det en tragedie på mange plan. Bestefaren hadde satt Jonas’ liv inn i fortellinger om familien, og nå var fortellingen om ham selv stoppet opp. Jonas spør seg hvem som nå skal fortelle livet hans. Fortellingen er eksistensielt nødvendig, fordi den gir mening til det enkelte mennesket (se Kjærstad, 1993/1996/1999). Fortelling er altså noe mer enn en litterær sjanger. Fortellingen står på egne ben og lever sitt eget liv – i kultur, samfunn og historie, og i det enkelte mennesket. Fortelling er en grunnleggende kategori – noe helt unikt. Fortelling er livstolkning og livsform. 25
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 25
12.12.2023 13:01
del i fortelling som livstolkning
Fortelling er også en praksis, nemlig det å fortelle. Som praksis kan fortelling være mange forskjellige aktiviteter. En forteller formidler en fortelling muntlig. Mange husker lærere og besteforeldre som var gode fortellere. I dagliglivet forteller vi hele tiden – om noe vi opplevde på vei til skole eller arbeidsplass, om hvordan vi hadde det i ferien eller om noe fantastisk som barnet vårt gjorde i går. Dans og drama kan også fortelle. Bilder og skulpturer kan fortelle. Bøker og musikk kan fortelle. Filmsnutter på YouTube kan fortelle. Små fortellinger på Facebook kan fortelle. Vi har kalt denne boka I begynnelsen var fortellingen. Det ligger en programerklæring i den tittelen. Helt fra tidenes morgen har mennesket fortalt. Rundt leirbålet om kvelden har kvinner, menn og barn lyttet til gamle og nye fortellinger. Dette har gitt dem en tilhørighet i samfunnet – og en plass i verden. Gjennom fortellinger har foreldre og besteforeldre formidlet nødvendig kunnskap til barna. Ved utføring av riter har fortellinger blitt fortalt. Forskere strides om hva som kom først – fortellingene eller ritene. Var ritene der først, og så kom fortellingene som en nødvendig forklaring og begrunnelse? Eller var fortellingene der først, og så kom ritene som en dramatisering av fortellingene? Uansett hvordan det forholder seg, har fortellingen vært der fra uminnelige tider som et grunn element i menneskers liv. Hos alle folkeslag i verden finner vi fortellinger som har blitt fortalt om og om igjen. Vi vet ikke alltid hvem som skapte den enkelte fortelling, men vi vet at det har vært livsnødvendig for menneskene å fortelle. Vi kan snakke om at mennesket har et narrativt begjær. Det narrative begjæret kan være rettet mot fortiden og få utløp blant annet gjennom lesning av historiske romaner og gjennom å se filmer om fortidens begivenheter. Slik kan nåtidens mennesker så å si oppleve fortiden om igjen. Det narrative begjæret kan også være rettet mot nåtiden eller framtiden, og kommer i vår digitaliserte tid typisk til uttrykk gjennom kravet om nye sesonger av populære filmserier som ligger på ulike strømmetjenester – og gjennom skuffelsen over meldingen om at «dette var siste sesong». Et narrativt begjær kan også være knyttet til magiske og tidløse fortellinger, klassisk uttrykt i den persiske fortellingssamlingen fra 700-tallet, Tusen og en natt.1 Allerede rundt år 800 var fortellingssamlingen oversatt til arabisk under navnet Kitab alf lailah wa lailah, en utgave som har fått stor utbredelse og omtales som den arabiske kulturs litterære storverk. De 1001 fortellingene har en rammefortelling som binder det hele sammen. Det fortelles om den persiske kongen Sheheriar, som var konge på en øy mellom India og Kina. Han oppdager 1
Norsk utgave ved Waldemar Brøgger, 1967.
26
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 26
12.12.2023 13:01
kapittel 1 hva er fortelling?
at dronningen er utro mot ham og dreper henne. Sjokket over hennes utroskap gjør ham mistroisk overfor alle kvinner. Han beordrer sin rådgiver (vizier) å skaffe ham en ny jomfru hver natt. Ved daggry lar han den samme jomfruen henrette. Dette mønsteret fortsetter helt til rådgiverens datter, Sjeherasad, insisterer på å bli kongens neste hustru. Hun har nemlig bestemt seg for at hun skal fortelle en historie til kongen, som er kjent for å ha problemer med å sovne. Planen er å passe på at hun er midt i et spenningsmoment akkurat idet dagen gryr, slik at kongen vil la henne leve i påvente av å få høre resten av fortellingen neste natt – et fortellingsgrep som gjerne kalles «cliffhanger». Det går som hun har planlagt. Hver natt forteller hun slutten av forrige natts historie og begynnelsen på neste. Hver morgen er kongen spent på hvordan det går videre, og utsetter derfor henrettelsen. Når tusen og en natt er omme, har hun fortalt sin siste fortelling. Da har hun også født kong Sheheriar tre sønner, og kongen er blitt overbevist om hennes trofasthet. Han opphever ordren om henrettelse. Slik redder Sjeherasad både jomfruene i riket og seg selv. Tusen og en natt demonstrerer på en fantastisk måte det narrative begjæret som en allmenn menneskelig kapasitet. De siste tiårene har fortelling blitt en trend – også i Norge og i Vesten. I mange andre deler av verden har fortelling alltid vært en viktig del av kulturen. I tradisjonelle, holistiske kulturer tenker mange at alt henger sammen. Bak det vi kan se – seremoniene, ritene, dansen, dramaet og bildene – er alt det vi ikke ser, men som er like viktig: kodene, magien, meningen og diskursene. Med diskurs menes, enkelt sagt, en bestemt måte å snakke om og forstå verden – eller et utsnitt av verden – på. Diskurser er aldri nøytrale. Derfor kan de skape forandring, men de kan også opprettholde rådende maktforhold (se Jørgensen & Phillips, 2005:9). Fortellinger binder det hele sammen. I det sekulariserte Vesten mener mange det har vært nødvendig med en nyoppdagelse av fortellingens betydning. I Norge har kristendom – i tråd med luthersk tradisjon – i stor grad vært forbundet med dogmer og troslære. Fortellingene fra Bibelen har nok vært der, men en gjengs oppfatning har vært at fortellingene skulle innordnes dogmatikken og den rette tolkningen. Det som da ble glemt, var at også kristendom lever gjennom fortellinger, fordi fortelling er en del av den kristne religions egenart. Den nigeriansk-britiske forfatteren Ben Okri vokste opp i en fortellerkultur. «En tanke som er innpakket i en fortelling, vil alltid leve», sier han (Ben Okri, 1993). Han sier videre at «tanken reiser i tid, den vokser og den utvider seg, for en fortelling lader opp vår kreative flamme. Kunsten å lytte tvinger oss til å bruke fantasien – til å framkalle mentale bilder». Et eksempel på en fortelling som har reist gjennom den kristne verden i tid og rom, er fortellingen om den barmhjertige samaritan. Når en lovkyndig kommer til Jesus og spør «Hvem er min neste?», 27
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 27
12.12.2023 13:01
del i fortelling som livstolkning
svarer Jesus ifølge Lukasevangeliets forfatter med en fortelling. Hva annet kunne han gjort? Han kunne for eksempel kommet med en teologisk redegjørelse for hva som ligger i begrepet «neste». Det spørs om en slik redegjørelse hadde fortsatt å leve på samme måte som fortellingen. Okri forutsatte at fortellingen er bærer av en idé eller en tanke. I mange fortellinger ligger en tanke implisitt, og fortellingen gir oss en unik mulighet til å oppleve, forstå og huske denne tanken. Samtidig er slike fortellinger på sett og vis ferdigtolket og har ofte et klart ideologisk budskap. Professor i litteratur, Per Thomas Andersen, hevder at det er i den religiøse litteraturen vi finner «de mest ekstreme eksemplene på ideologisk overstyring». Dette gjelder ikke minst de gamle kristne helgenbiografiene, der de troende lider og gladelig lar seg torturere som et vitnesbyrd om at de tilhører en større virkelighet (Andersen, 2019:44). Det gjelder også martyrfortellinger i andre religiøse tradisjoner, som sikhtradisjoner og sjiaislamske tradisjoner. Men ikke alle fortellinger har en entydig og tydelig tanke. En viktig side ved fortellingen kan også være at den rommer en innsikt om livet som er umulig å uttrykke på annen måte. Den amerikanske indologen Wendy Doniger O’Flaherty (1973) legger vekt på nettopp dette aspektet ved fortellingen. Der filosofien og tanken må gi tapt, kommer fortellingen inn, hevder hun. Derfor er fortellingen nødvendig. Mennesket må ha noe som kan uttrykke det usigelige og tvetydige. Det er altså forskjell på fortellinger. Mens noen har blitt skapt for å understreke og illustrere et poeng, er andre ikke bærere av en bestemt tanke på samme måte. Uansett vil en god fortelling alltid være åpen for at mennesket kan tolke den på sin måte. Tolkninger og meninger blir til i møtet mellom fortelling og tilhører.
Det store fortellingsuniverset Det brukes mange store og flotte ord om fortelling. Vi finner begreper som «den store fortellingen», «grunnfortellinger», «kulturens fortellinger», «kulturbærende fortellinger», «mønsterfortellinger» og fortellingers «virkningshistorie». I det følgende forklarer vi hvordan vi bruker slike begreper. Med kulturens fortellinger mener vi både fortellinger som utgjør arvegodset i en kultur, og også alt det nye fortellingsstoffet som kontinuerlig kommer til. Hvilke fortellinger som utgjør kulturens fortellinger, er derfor ikke gitt en gang for alle. Norsk kultur er sammensatt og dynamisk og omfatter et rikt tilfang av fortellinger med svært ulikt fokus. Det kan være gamle og nye fortellinger fra norsk historie, fortellinger om innvandringer til Norge, norske folkeeventyr, 28
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 28
12.12.2023 13:01
kapittel 1 hva er fortelling?
norrøne myter, fortellinger om vikingtiden og Snorres kongesagaer, fortellinger fra skjønnlitteraturen, fortellinger med utspring i norsk folkereligiøsitet – og bibelske fortellinger. Nyere fortellinger kan for eksempel dreie seg om vitenskapens nyvinninger, arbeiderklassens fortellinger, kvinnebevegelsens fortellinger, skeives fortellinger, religiøse eller etniske minoriteters fortellinger og transnasjonale fortellinger. Flere fortellinger kan være i konflikt med hverandre, som for eksempel fortellinger fra andre verdenskrig og fortellinger som beskriver møter mellom urfolk og nasjonale minoriteter på den ene siden og majoritetsbefolkningen på den andre. Med religionenes fortellinger mener vi fortellinger som har sitt utspring i en religionstradisjon. Innenfor kristendom kan det være bibelsk fortellingsstoff, kirkehistoriske fortellinger og helgenbiografier. Innenfor buddhisme kan det være fortellinger fra Buddhas liv, fortellinger om bodhisattvaer og fortellinger fra buddhistisk historie. Det er ingen skarpe skiller mellom kulturers og religioners fortellinger. Vi ser for oss at det rundt oss og i oss finnes et univers av fortellinger, i muntlig og i skriftlig form, i hukommelse og i følelser, i metaforer, i bildekunst og musikk, i gatekunst og populærmusikk. Mange av oss har internalisert fortellinger fra barndommen av. Fortellinger kan virke enkle og entydige, men viser seg ofte å være komplekse med tanke på tema, metaforer, symboler og dimensjoner. Fortellinger vi finner i religiøse tradisjoner, hjelper oss til å forstå egne og andres perspektiver. Vårt utgangspunkt er at alle disse fortellingene er del av en fellesmenneskelig kulturarv, som alle kan ha et forhold til. Som individer har vi eierskap til vår egen livsfortelling, mens kulturenes fortellinger er felleseie. Og innenfor dette store universet finner vi altså mange mindre fortellingsunivers. Noen av disse kan kalles hinduismens fortellinger, kristendommens fortellinger, sikhismens fortellinger, buddhismens fortellinger, islams fortellinger og jødedommens fortellinger. Andre kan kalles den norske kulturs fortellinger, den indiske kulturs fortellinger og den thailandske kulturs fortellinger. I tillegg har vi de transkontinentale fortellingene. Universene svever ikke uavhengige rundt, men er flettet inn i hverandre. Kristendommens fortellinger og den norske kulturs fortellinger har store sammenfallende områder. Men den norske kulturs fortellinger inneholder også mange andre fortellinger enn dem som har utspring i kristendom, fordi Norge også er et sekularisert og pluralistisk samfunn. I tradisjonelle samfunn, der religion og kultur er ett, vil religionens og kulturens fortellinger i stor grad være sammenfallende. Kristendommens og den norske kulturs fortellinger henger sammen. Andre fortellingsunivers henger sammen med dem igjen. Den norske kulturs fortel29
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 29
12.12.2023 13:01
del i fortelling som livstolkning
linger henger sammen med fortellinger fra gresk og romersk mytologi og andre fortellingsunivers med røtter i europeiske kulturer. Samefolkets fortellinger har et stort selvstendig område, men faller likevel delvis sammen med den norske kulturs fortellinger, kristendommens fortellinger og den svenske kulturs fortellinger. Samers fortellinger har også sammenfall med andre urfolks fortellinger, om marginalisering, assimilasjon og undertrykkelse. Og slik kan vi fortsette. Kristendommens fortellinger dekker en stor del av den norske kulturs religiøse fortellinger, selv om religiøst mangfold er del av det kulturelle bildet i Norge. Fortellinger fra hinduisme, buddhisme, sikhisme, islam og jødedom hører derfor også med, selv om de dekker en mindre del. Fortellinger fra de indiske religionene og fra islam henger dessuten sammen med en rekke andre kulturers fortellinger. Forgreiningene og forbindelseslinjene innenfor det store fortellingsuniverset er nærmest uendelige. Som en vev som slår, utvider og forandrer det store fortellingsuniverset seg hele tiden. Nye fortellinger kommer til, som de transkontinentale, og det oppstår nye konstellasjoner mellom fortellinger og fortellingsunivers.
Grunnfortellinger og virkningshistorie Noen av fortellingene i det store fortellingsuniverset har blitt spesielt betydningsfulle. De har hatt en grunnleggende betydning for kultur og samfunn og har en virkningshistorie. Mange av disse grunnfortellingene er mønsterfortellinger, fordi motiver, strukturer, ideer og tankemåter i fortellingene har blitt møns tre for nye fortellinger. På den måten har de påvirket andre kulturelle ytringer, samfunnsinstitusjoner, lover, idealer og verdier. Vi kan gå inn i fortellingsuniverset og se hvordan en grunnfortelling forplanter seg i tid og rom og virker inn på stadig nye fortellinger. De nye fortellingene virker også tilbake på tolkningen av den opprinnelige fortellingen, og slik fortsetter det med stadig nye gjensidige påvirkninger og forgreininger. Både fortellingen, temaene, symbolene, motivene og strukturene har en virkningshistorie. Jesusfortellingen er et godt eksempel på en fortelling som med sin struktur og sine motiver har påvirket litteraturen i de deler av verden som er påvirket av kristendommen. Med Jesusfortellingen i bakhodet er det mange som kan finne strukturen i denne fortellingen igjen i for eksempel Astrid Lindgrens roman Mio, min Mio (1977). Her fortelles det at folk i tusener av år har ventet på en kongesønn som skal befri dem fra ondskapens makt i ridder Katos skikkelse. Det viser seg at det er en helt vanlig gutt som er denne kongesønnen. Gutten har et kall, en oppgave som venter ham. Derfor forlater han farens rosehage. Faren vet hva 30
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 30
12.12.2023 13:01
kapittel 1 hva er fortelling?
som skal skje, og sender ham ut med vemod. Kongesønnen drar ut i den endelige strid, villig til å ofre livet. Han seirer over ridder Kato. Når Kato er beseiret, vekkes døde til liv, både naturen og datteren til veversken. Fanger og undertrykte blir fri. Til slutt vender kongesønnen Mio hjem til sin far i rosehagen. Den som leter, kan finne mange likhetstrekk med Jesusfortellingen i Det nye testamentet i Bibelen. Astrid Lindgren har blitt konfrontert med en slik tolkning av både Mio min Mio og andre av sine bøker, men sier at hun aldri bevisst har brukt bibelske motiver i sitt forfatterskap. Motivene i Jesusfortellingen finnes uansett som en grunnstruktur i kristne kulturer. Kampen mellom det gode og det onde, som er motivet i Astrid Lindgrens bok, er ellers noe som går igjen i de fleste kulturer og gjør at alle kan kjenne seg igjen i problematikken. En rekke andre eksempler fra litteratur og film viser hvordan Jesusfortellingens motiver, symboler og mønstre har forplantet seg til moderne og postmoderne fortellinger. Kjartan Leer-Salvesen skriver i boka Fra glansbilde til antihelt. Jesus på film (2005) at Det nye testamentets fortellinger har inspirert et tusentall filmer, og at Jesus-historien gjennom Hollywood-produksjoner har blitt «The greatest story ever told». Filmene kan ha nokså ulikt ståsted og tolkninger av Jesus-skikkelsen. Noen av filmene holder seg tett opptil den opprinnelige teks ten, slik som Matteusevangeliet og Jesus fra Nasaret. Andre tolker fortellingen om Jesus inn i den moderne verden med sine utfordringer, slik som Jesus Christ Superstar og Jesus fra Montreal. Det nye testamentets Jesusfortelling er uansett mønster eller inspirasjon for filmatiseringen. Leer-Salvesen hevder at med over 160 hovedroller eller biroller kan en trygt si at Jesus er filmhistoriens største stjerne (2005:6). Når det gjelder nedslag i litteraturen, har vi vist til Astrid Lindgrens roman, Mio, min Mio. Men Jesusfortellingen som mønsterfortelling kan også gjenkjennes i klassikere som for eksempel Tolkiens Ringenes herre (1954) og i C.S. Lewis’ Drømmen om Narnia (1954), der løven Aslan gjerne tolkes som en Kristus-skikkelse. I motsetning til Astrid Lindgren var imidlertid både Tolkien og Lewis tydelig på at de var kristne forfattere og skrev sine fantasifulle bøker for at leseren kunne få tilgang til en religiøs sfære nettopp gjennom fantasien (Sky, 2015:184). Det samme kan sies om John Irving, i boka En bønn for Owen Meany (1989). Her er det kristne tankegodset tydelig. Hovedpersonen Owen Meany har en frelserrolle i denne romanen. Han øver på rollen uten egentlig å vite hva som kommer til å skje med ham i framtiden. Det knytter seg adskillig større usikkerhet til et mulig virkningshistorisk nedslag av Jesusfortellingen i J.K. Rowlings seriebøker om Harry Potter (Rowling, 1997–2007), gutten med de uvanlige magiske evnene som har fått i oppgave å 31
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 31
12.12.2023 13:01
del i fortelling som livstolkning
beseire onde krefter. Den enorme globale interessen disse bøkene har skapt, tyder på at fortellingene om Harry Potter appellerer til noe fellesmenneskelig. Den kampen mellom gode og onde krefter som tematiseres og konkretiseres i Potterbøkene, skaper åpenbart gjenklang enten leseren har bakgrunn i kristendom, islam eller hinduisme. Men selv om den samme fortellingen leses rundt om på kloden, kan tolkningene være forskjellige. Meningen en leser inn i tekstene, avhenger i stor grad av religiøst og kulturelt ståsted. Innen deler av den kristne kulturkrets har det vært debatt om hvorvidt disse bøkene skal tolkes i lys av Jesusfortellingen. Religionshistorikeren Jeanette Sky hevder at en slik debatt har splittet ikke minst det konservative kristne USA i to: «Harryhatere» og «Harryelskere». Mens Harryhaterne mener bøkene formidler farlige religiøse doktriner, som okkultisme og hekseri, hevder Harryelskerne at bøkene formidler det kristne evangeliet. Harryhatere har brent eller forsøkt å forby bøkene i skoler og biblioteker, mens Harryelskende prester har holdt evangeliske prekener med referanse til Harry Potter. For å sikre en kristen lesning av Potter-bøkene er det laget leseguider for søndagsskolelærere og foreldre (Sky, 2015). Det er ikke noe fasitsvar på hvorvidt Harry Potter-bøkene er inspirert av Jesusfortellingen. I motsetning til hva Tolkien og Lewis gjorde når det gjaldt deres bøker, har ikke Rowling selv gitt uttrykk for noe slikt. Hun åpner for en åndelig dimensjon ut over det materielle, men har ikke knyttet dette til en eksplisitt religiøs tradisjon. Sky hevder samtidig at de siste av de sju Potter-bøkene gir litt flere holdepunkter for å si at bøkene har «kristne undertoner». Hun antyder at svaret kan ligge i at kristne referanser har vokst fram som resultat av en del reaksjoner og fortolkninger hos lesere (Sky, 2015:197). At oppfatningen av bøkene likevel er så forskjellige, også når leserne tilhører samme religion og kulturkrets, kan bare forklares ut fra fortellingers mangfoldige tolkningspotensial og leserens aktive og meningsgivende rolle. Leserens betydning som meningsgivende aktør finner vi ikke minst uttrykt i Ricoeurs Time and narrative,2 der Ricoeur gjør rede for sin hermeneutikk og der «tekstens verden» settes i fokus. Poenget her er at tekstens mening ikke først og fremst ligger bak teksten, i forfatterens tanker og intensjoner, men at meningen heller ligger foran teksten, i den verdenen som skapes av leseren. Teksten åpnes dermed for nye fortolkninger som ulike mottakere møter den med ut fra sin kulturelle bakgrunn og sine egne livshistorier. Vi kan si det slik at når en tekst er publisert, vil den på mange måter forlate forfatterens intensjoner og leve sitt eget liv. 2
Originaltittel: Temps et Récit (1983).
32
9788215055664_Breidlid og Nicolaisen_I begynnelsen var fortellingen 3 utgave.indd 32
12.12.2023 13:01
Forfatterne tar for seg rivaliserende og problematiske fortellinger, verdier, menneskesyn og kjønnsroller i fortellingene samt dilemmaer knyttet til narra tivitet og identitet. De tar også opp sentrale problemstillinger som gjelder fortellingens egenart og nødvendigheten av å avsløre andregjørende diskurser knyttet til kjønn, religion, kultur og etnisitet. Å bruke religionenes fortellinger i undervisningen gir en rekke gode muligheter, men forfatterne diskuterer også utfordringer. I begynnelsen var fortellingen er skrevet for alle som er opptatt av fortelling og formidling av fortelling. Denne tredje utgaven er grundig revidert og oppdatert. Blant annet har maktkritiske perspektiver blitt tydeligere, med vekt på dekonstruksjon, avkolonisering og motfortellinger.
I begynnelsen var fortellingen
Fortellingen har en sentral plass i alle religioner og livssyn. Denne boka handler om seks religionstradisjoners fortellinger og om bruk av dem i religionsog etikkundervisning. Den tar for seg fortellinger fra hinduisme, buddhisme, sikhisme, jødedom, kristendom og islam, og søker å åpne noen nye dører inn til det store fortellingsuniverset, som inneholder en rik og fascinerende fortellingsskatt fra en rekke ulike tradisjoner.
Halldis Breidlid Tove Nicolaisen
Helt fra tidenes morgen har mennesket fortalt. Rundt leirbålet om kvelden har kvinner, menn og barn lyttet til gamle og nye fortellinger. Dette har gitt dem en tilhørighet i samfunnet – og en plass i verden.
Halldis Breidlid • Tove Nicolaisen
I begynnelsen var fortellingen 3. utgave
isbn 978-82-15-05566-4
9 788215 055664
9788215055664_Breilid I begynnelsen var fortellingen 3-utgave omslag.indd 1
16.10.2023 07:26