næring@namdalskysten by Kommunikasjonshuset Trio Media

Foto: Tom Lysø

Gutter med blikk for byen

STADIG I VINDEN: – Det er en utrolig positiv driv over utviklingen i Nærøy og Vikna sier Steinar Moe (til venstre) og Per Kristian Olaisen i Norbolig.

Enten byen er Kolvereid eller det er snakk om kystbyen ut mot vest: Gutta i Norbolig har trolig en bra løsning på utfordringen «tak over hodet». Så vel i praksis – som i utviklingsfasen. RØRVIK: For å ta det første først; tak over hodet: Siden 1996 har Norbolig realisert og solgt 231 boenheter i Rørvik og på Kolvereid. 208 leiligheter og 23 hybler. – Det er jo greie tall, men fortsatt er det masse ugjort i regionen. Det som virkelig driver oss, er gleden over å se at det bokstavelig talt spirer og gror. Vårt bidrag er gode og tilrettelagte tilbud til en bredt anlagt kundegruppe – og at vi kan se at det etableres bomiljø som folk virkelig trives i, sier Steinar Moe.

Sammen med Skeie-guttene på Foldereid etablerte han Norbolig for snart 20 år siden. Med seg som ansatt i dag har han Per Kristian Olaisen, som i 2008 kom inn i virksomheten, samt tredjemann på laget, Kurt Normann, som ble ansatt i 2014.

En aktiv tilrettelegger – En viktig del av vår rolle er å legge til rette for tomter og bygg til så vel private som oﬀentlig virksomhet – og ikke minst næring. Vår styrke er at Norbolig har vist seg å ha bra teft for hva som er

behovet, hva markedet er interessert i og hva som kommer til å bli etterspurt fra ulike kundegrupper, sier Moe og Olaisen. Gutta i Norbolig styrer i høyeste grad etter tankegangen «hva som er godt for naboen, er bra også for oss». – Derfor er det helt suverent at så mange spennende prosjekt er på beddingen. Både her i Rørvik hvor vi nå sitter, og andre plasser. Generelt er det et utrolig trykk og potensial i denne kystregionen og det overordnede målet må være at de ulike aktørene spiller hverandre gode, sier Steinar Moe.

Marøya har muligheter… Selv har firmaet både flere konkrete prosjekt og spennende visjoner på beddingen. – Et eksempel på et høyinteressant område er Marøya, hvor Norbolig har sikret seg 150 dekar, samt opsjon på ytterligere 50. Dit skotter vi gjerne, rett og slett fordi at en betydelig del av framtidas utvikling i Nærøysundområdet vil komme der. Og da tenker vi både bolig, industri, næring og kanskje handel også, melder parhestene, som i høst flyttet til nye kontorer i Havnegata. Videre har Moe og Olaisen konkrete planer både for Kolvereid

sentrum og innkjøringen på Nyvegen i Rørvik; samtidig med at ﬂere prosjekt er under realisering. – Målet er å stabilisere seg på omsetning i vår virksomhet på rundt 50 millioner årlig. Noen år går det litt ned, andre er godt over igjen. Slik er det gjerne i markedet – men hovedbudskapet er at det på sikt går rett vei: Opp og fram, smiler Steinar Moe og Per Kristian Olaisen.

Aksjeselskap

Etablert: 1996 Bransje: Utvikling og salg av egen fast eiendom Omsetning: 2011: 5,4 mill. kr 2012: 37,8 mill. kr 2013: 51,3 mill. kr Ansatte: 3 Daglig leder: Steinar Moe Styreleder: Steinar Moe Eiere: Bjørnar Skeie, Steinar Moe, Svein Kristian Skeie – alle 33,33 % Telefon: 74 39 11 81 E-post: steinar@norbolig.as Hjemmeside: www.norbolig.as

Endelig er vi her! Dette er en stor dag for Vikna næringsforening. Vi gir ut vårt første magasin, næring@namdalskysten. Vi er stolte – og håper innholdet bidrar til økt stolthet og engasjement fra alle som bor og jobber her. Målsettingen har vært å få til et annerledes magasin; et magasin som skal få deg som leser til å si «jøss», «jøye», «så morsomt da», «så spennende» – og å få deg som leser til å lese magasinet flere ganger, ikke bare bla fort gjennom for så å putte det i bunken merket «papirinnsamling». Det håper og tror vi at vi lykkes med! I så måte er det allerede nå på sin plass å takke Tom Lysø for reportasjene og vinklingen disse har fått. I magasinet får du presentert et utvalg aktører som er etablert på Namdalskysten, og ikke minst personene bak, profilene som jobber her, suksesshistorier, framtidsvyer og mye mer. Ta for eksempel Telenor. Vi vet alle at Telenor er store på Rørvik. Men ikke alle vet at Javad Fathizadeh jobber her – og de færreste av oss vet at det egentlig var en annen som skulle ha stillingen hans. Med andre ord snakker vi om ren og skjær tilfeldighet. For, som Javad har sagt det selv: «Det er bedre å være Javad i Rørvik, enn iraner i Oslo…». Et annet eksempel er Terje Sæternes. De fleste av oss vet hvem han er, i hvert fall de fra Ytre Vikna. Færre vet at han og Svein Volden samarbeider med høyteknologi-bedrifter som Sintef og Kongsberg Seatex – om forskning og utvikling på overvåking av oppdrettsanlegg. Et tredje eksempel er Harry Bøe. ALLE vet hvem han er. Men ikke alle vet hvilke bedrifter han har «en finger med i». Og de færreste av oss kjenner Harry som person. Oppramsingen kunne fortsatt. Tekst og foto: Tom Lysø Foto Media

Uansett, det er denne personlige vinklingen som skal gjøre magasinet annerledes og lesbart for dere. næring@namdalskysten er et spennende tema, og det blir ikke mindre spennende framover. Vi har mye å være stolte av. Vi har vært, og er, en vekstregion. I 2013 var vi landets nest største vekstregion, og i 2013 hadde Vikna kommune landets 11. høyeste næringstetthet. Visste du at av de 53 bedriftene i Nord-Trøndelag med høyest resultat før skatt i 2013, så var 17 av dem fra vår region? Og at ti av dem er fra Vikna? Og i tillegg; I tre år på rad har Årets næringslivskvinne kommet herfra; Kristin, Anne Grethe og Sunniva, og i 2014 kom også Årets næringslivsaktør herfra; Harry. Så: Vi blir lagt merke til! Vikna næringsforening vil gjennom næring@namdalskysten bidra til at vi skal bli enda bedre kjent, smake på stoltheten og dele suksesshistoriene. I vår strategi har vi blant annet satt fokus på vertskap og omdømme, rekruttering og kompetanseutvikling. Vi håper magasinet blir godt mottatt, at dere som lesere synes innholdet er morsomt og spennende, og som sagt, at magasinet IKKE havner i bunken merket «papirinnsamling». Vikna næringsforening har som mål at 60 % av alle arbeidstakere i kommunen skal være ansatt i medlemsbedrifter. I 2014 nådde vi denne målsettingen. Per i dag er 58 bedrifter medlemsbedrifter, med til sammen 1360 ansatte. Kos dokk! JAHN THARALDSEN Leder Vikna Næringsforening

Produksjon: Kommunikasjonshuset Trio Media Utgiver: Vikna Næringsforening Opplag: 7.000

WWW NORSKFISKETRANSPOR T NO

Døgnvakt 908 78 071

Transport av levende fisk

KOMENT 01/05

SIKKERT - SKÅNSOMT - EFFEKTIVT

Foto: sysla.no

VÅRE BRØNNBÅTER STEIGEN

RUNE VIKING

NOVATRANS

VIKNATRANS

VEIDNES

DØNNLAND

HAVTRANS

VICTORIA VIKING

VICTORIA LADY

NAMSOS (leveres 4 kvartal 2015)

VÅRE TJENESTER TØRRDOKK sæ4RANSPORTæAVæLEVENDEælSK sæ-EGLING TRANSPORT sæ3ORTERINGæAVælSK sæ!VLUSINGæAVælSK sæ,OGISTIKKæOPPDRETT SLAKTERI

KB DYKK sæ"EREDSKAPæFORæOPPDRETTERNE sæ4 RRDOKæOGæSLIPæTJENESTER sæ3ERVICEæOGæVEDLIKEHOLD sæ#ONTAINERTRANSPORT LAGRING sæ,AGER TERMINAL DISTRIBUSJON

sæ2/6 sæ5NDERVANNSBORING sæ&ORT YNING sæ.OTVASKING sæ3LEPæOGæFRAKT

GLAD LAKS: – Utvikling og vekstkraft i hele regionen rundt Nærøysundet er veldig positivt med tanke på framtida. Og det er bra for alle at Rørvik som senter kan vokse og utvikle seg i takt med den generelle utviklingen, sier ordfører Reinert Eidshaug med kommunevåpenet, tre lakser på blå bunn, i hånd.

Kry over vekstkrafta Et sterkt næringsliv som blomstrer, nye etableringer, mange prosjekter og en stadig positiv utvikling – også i folketallet. Ordføreren i Vikna ser lyst på bildet inn i 2015. RØRVIK: – Det er spennende og inspirerende mye av det som skjer. Først og fremst i næringslivet, med stadig nye prosjekt og utvikling. Ta for eksempel utviklingen hos Gothia midt i sentrum – det er utrolig bra og bare ett av flere gode eksempel på utvikling i Ytre Namdal, sier Reinert Eidshaug (Ap). Den gamle sjøoffiseren er naturlig nok også opptatt av det nye, forsterkede havnesamarbeidet på Namdalskysten, som Eidshaug mener vil få vesentlig betydning for hele regionen. – Utviklingen på Kråkøya, som samlingspunkt midt i Nærøysundet med gode kaifasiliteter og industriareal, blir viktig. Kommunens rolle i dette, og andre prosjekt, er primært å legge til rette for utvikling – med bestemte reguleringsplaner og videre også boligområder, mener Eidshaug. Hjemme og ute – Feltet Nylandet i regi av kommunen og den private reguleringen av Sjøhaugen like sør for Nærøysundbrua er to gode eksempel, sier Eidshaug – som videre er meget opptatt av at tilbudet ved flyplassen på Ryumssjøen både må opprettholdes og helst forsterkes.

Rutetilbudet er både avgjørende for et fungerende nærings- og arbeidsliv og viktig med tanke på bolyst. – Oppdrett og den tilhørende havbruksindustrien er den helt sentrale krafta for Namdalskysten. At regionen har stor grad av lokalt eierskap – og gjennom det innﬂytelse – er utrolig viktig. Det er noe vi må håpe vil videreutvikles i framtida. Felles arealplan i sjø for de ulike havnedistriktene i regionen er et grep som det oﬀentlige nå er i gang med å bringe på plass, sier Eidshaug.

Det viktige folketallet Ordføreren noterer med glede at folketallet fortsatt øker. Ved årsskiftet var 4.372 registrert i Vikna, noe som ifølge ordføreren er en oppgang på om lag 50 året sett under ett. – Når regionen er inne i en positiv spiral med ﬁn fart i næringslivet, ﬂere ansatte og tilsvarende økning i folketallet, vil det være av betydning å legge til rette for ikke bare industri, men også økt bolyst. Der har kommunene fortsatt en rolle å spille, erkjenner Eidshaug. Han mener Rørvik som et sterkt og velfungerende senter ved Nærøysundet

Vikna kommune

Innbyggertall: 4.376 per 1.1 2015 Areal: 318 kvadratkilometer Kystlinje: 2.460 kilometer (ca. 6.000 øyer, holmer og skjær) Kommunesenter: Rørvik Budsjett 2015: 350 mill. kr Kommunalt ansatte: 360 stillinger, 315 årsverk Rådmann: Roy H. Ottesen Ordfører: Reinert Eidshaug (Ap) Kommunevåpen: Tre lakser i sølv på blå bunn Telefon: 74 39 33 00 E-post: vikna@vikna.kommune.no Internett: www.vikna.kommune.no

i praksis fungerer som en stabiliserende faktor med tanke på å holde regionen sammen. – Det er i ﬂere sammenhenger bra at Rørvik har det tilbudet og styrken som plassen har. Både at det er vekst, samt at vi evner å ta vare på og utvikle tilbudene innenfor ulike sektorer er med på å bygge godt omdømme for regionen. Og det er et vesentlig poeng, sier ordfører Reinert Eidshaug.

Fra bunnen og opp igjen På et tidspunkt sto han personlig konkurs, temmelig deppet og hev Sim-kort i Middelhavet. Drøyt 10 år senere kjenner Robert Zwarg på noe ganske annet: Søt suksess – for selskapet Sincos Software AS. RØRVIK: – Jeg er født sånn. Peis på, få til noe! Hele tida. Det handler ikke primært om penger, men det er en sterk kraft inne i meg: Fortsett – stadig mot noe nytt! Den nå 45 år gamle Zwarg lener seg et øyeblikk tilbake i en sofa, bekvemt plassert i lokalet hvor viknaværingene fram til en gang på 2000-tallet tråkket i kø for å hente posten. I dag, midt i Kjøpmannsgata, er dette hovedkvarter til suksessen www.24nettbutikk.no. Gründerspiren i gutten stakk tidlig opp. Robert sådde frø om våren og solgte blomster på høsten. Han dyrket fram tomat og agurk og satt – sammen med ﬂere ungdommer – på ﬁskeredskapsfabrikken og monterte line. 45 kroner for 2.000 ongler…

Sport, bar og snop – Og så sporten til Hansvik, da. Jeg lærte utrolig mye av ho Alfhild, smiler Zwarg, som 23 år gammel «plutselig» drev egen sykkelbutikk i Levanger. Deretter gikk turen til Oslo. Med medfødt rastløshet i bagasjen drev den unge viknaværingen snart med «alt mulig». Det innebar sportshandel, en bar og en godtebutikk. For å sprite opp omsetningen i den siste, gjorde Robert adskillige turer til Sverige for å bulke billig «godis». Selvfølgelig med en viss økt inntjening for øyet. – Ikke alt gikk etter oppskrifta med tanke på resultat. Derfor ble det til at jeg ﬂyttet til Brønnøysund. Der var det ikke nok «kun» å starte sportsbutikk, det ble klesforretning også. Så, like inn på 2000-tallet, gikk ting over styr. Jeg ble slått personlig konkurs. Og for å få en pause fra krav og kreditorer, dro jeg

og kjæresten til Tyrkia. Der sto jeg altså en dag og kastet Sim-kort i havet. Midt i ubehaget var det der og da en slags måte å bli kvitt både press og kreditorer på, forteller han.

Måtte hjem en runde Men Tyrkias sol og beskyttende varme var over tid likevel ikke et blivende sted. Den unge mannen dro heimover til Trøndelag og begynte å studere ved HiST i Trondheim. Fortsatt med den gamle, velkjente nissen på lasset: «Måtte prøve å ﬁnne på noe». I 2003 satt Zwarg i Rørvik – som alenepappa til ei ni måneder gammel jente. Kreativiteten ble strukket og tøyd i alle retninger. Mekking av hjemmesider var en ny arena. I kompaniskap med Bjørn Sigurd Gaasvær ble det startet dataﬁrma i kystbyen. Kimen for den virkelige betydelige dreiningen, og senere suksess, var en henvendelse i 2006 fra en kar i Oslo. Vedkommende ville gjerne ha en nettbutikk – ut fra diverse egne ønsker og tanker. – Det meste av grunnlag og attributter var da bygget på amerikanske løsninger. Jeg sa «ok» til henvendelsen og ba om noen ukers tenketid. Det endte med to knallharde måneder for å komme opp med en løsning, en enslig butikk, som kunne fungere. Egentlig var det galskap; men det var jo en begynnelse, sier han. Som en i realiteten amatør satt deretter Zwarg i over et år alene og programmerte. Uten utdannelse, men med drivet til å få til noe. Resultatet ble en unik løsning – 24 nettbutikk. I den første tida var det også med «lua i hånda» når nødvendige avtaler med betalingsløsninger som Visa, PayEx og PayPal

SOLID LAG: Roger Lysberg (til venstre) er medeier og ble den første faglig solide medspilleren for Robert Zwarg og Sincos Software.

Aksjeselskap

Etablert: 2011 Bransje: Programmeringstjenester Omsetning: 2011: 2,5 mill. kr 2012: 3,5 mill. kr 2013: 5,6 mill. kr Ansatte: 9 Daglig leder: Robert Zwarg Styreleder: Robert Zwarg Eiere: Robert Zwarg (90 %) Roger Lysberg (10 %) Telefon: 22 33 66 88 E-post: robert@24nettbutikk.no Internett: www.24nettbutikk.no

skulle inngås. Men innsatsen skulle gi uttelling. I 2007–2008 tok det til å løsne. – Å gjøre meg større enn jeg virkelig var, var et godt grep. Konkret ved at jeg ﬁkk en adresse i Oslo og lot et callsenter i Bergen ta seg av bestillinger, smiler mannen som alene greide å selge inn og lage løsninger for 400 nettbutikker. Våren 2011 var så tiden inne for å gjøre Sincos Software til AS. Videre kom kompanjong Roger Lysberg inn som medarbeider; en skolert sådan. Han ordnet opp i mange løse ender, ﬁkk ordnet kodebasen – noe som åpnet for videre og raskere vekst. – I dag er det direkte komisk å tenke at det jeg for om lag ni år siden brukte to måneder å rigge til, når tar mindre enn ett sekund. Alt går automatisk; via SMS og epost til bruker, ler Robert i lag med gjengen på huset. I dag

har Sincos over 800 aktive kunder gjennom 24nettbutikk.no.

Avdeling i Trondheim Stadig nye funksjoner og løsninger er kommet til. I november kom det opp en avdeling i Trondheim med to utviklere. Zwarg mener det er rett å være tilstede i «teknobyen», med tanke på nødvendig arbeidskapital og ikke minst rekruttering. – Tilgang til kapital og ﬂinke folk er lettere i Trondheim. Samtidig er det uaktuelt at hovedkontoret skal være et annet sted enn her. Iallfall så lenge vi har ﬂyplassen og enkel kommunikasjon på dagen med Oslo og landet for øvrig. Ære være Widerøe, smiler bedriftslederen. Et annet trekk er at det han først satset på i 2004, nettsider, drøye ti år senere gir

arbeid til tre medarbeidere hos Sincos. Og ganske så spesielt; halvparten av overskuddet fra nettkompaniet.no, som er navnet på avdelingen, pløyes tilbake til det lokale idrettslaget. – Gode treningsforhold er alfa og omega. Derfor er det lett å gi en slik støtte, sier Zwarg.

– Foruten «driven»; hva er oppskrifta på din suksess? – Heldig timing var vesentlig. 2006 var helt rett å starte et slikt løp. Og så min mor da, som har vært uvurderlig for min Caroline (nå 11 år). Etter hvert har vi i Sincos jobbet steintøft og passet på å posisjonere oss. I dag er vi ti på heltid; i løpet av en treårsperiode framover håper jeg å ha rekruttert og ansatt 20 nye – forhåpentligvis halvparten med base her i Rørvik.

FARGEKLATT: Robert Zwarg sitter fortsatt sjelden stille; og etter diverse opp- og nedturer er nå den permanente suksessen 24nettbutikk.no et faktum: Sincos Software AS med sine mer enn 800 aktive kunder er en av de mer interessante nye bedriftene i Namdalen.

– Hva blir utfordringene i fortsettelsen? – Vi kan aldri sove. Vi må sørge for ekspansjon: Levere noe nytt til kundene. Særlig i denne bransjen vil grenser, toll og barrierer mellom land viskes ut.

– Du selv da? – Jeg blir mer og mer leder. Har til og med vært på kurs for å skjønne hvordan sånt henger i hop. Og så alt dette med dokumentasjon, da. Du verden; selv om alt nå bare skal ﬂy – så er det noe som virkelig tar tid!

Foto: Skre ng

I år serverer vi verden

400 millioner middager

Ytre Namdal

- EN BÆREKRAFTIG BLÅGRØNN MATREGION Kunnskap | Mangfold | Samarbeid | Utviklingsvilje Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS

WWW.NYN.NO

9 FEST MED HEST: Hestelinja er populær og tiltrekker seg elever fra store deler av landet. Faste aktivitetsdager med «åpen skole» er alltid morsomt på Val.

Aksjeselskap

God skole i grønt og blått Val videregående var i utgangspunktet helgrønn; men med tida tonet skolen mer og mer over i det blå – i takt med løpende næringsutvikling. NÆRØY: For kort tid siden innviet Val videregående skole sitt nye moderne fjøs og gårdstun til 20 millioner kroner. Til tross for revolusjonen i «blå åker», er landbruk altså fortsatt en bærende kraft ved lærestedet som først het Val landbruksskole; helt fra starten på Lilleval tilbake i 1916. – Noe annet skulle vel heller ikke passe seg i en tradisjonell landbrukskommune, smiler Kjartan Åsebø. Rektoren gjennom de siste sju årene er i permisjon grunnet hyggelig familieforøkelse, og vil nå i 2015 overlate roret til Svanhild Øpstad som fungerende. Landbruk, akvakultur og hest er de tre linjene ved skolen. En stor andel av elevene kommer fra øvrige deler av landet enn Ytre Namdal – og de fleste er innlosjert på skolens internat. Nylig fikk Val økt sitt maksimale elevtall fra 130 til 160. – Ti år tilbake i tid var antall elever godt under 100. Målrettede grep ble da tatt for å øke rekrutteringen, og i dag opplever vi bra søkning. Det handler både om identitet og omdømme, og hvor godt kjent Val videregående faktisk er. Fortsatt mener vi flere godt kan vurdere oss; kort og godt fordi dette er et bra sted

å tilegne seg videregående kunnskap, sier Åsebø.

Studiekompetanse og FoU At alle Val-elever som ønsker det også tilegner seg spesiell studiekompetanse er viktig; for eksempel for de som tenker videre i retning veterinærutdanning. Innen akvakultur samarbeider Val tett med alle havbruksselskapene på Namdalskysten, og skolen er i den sammenheng stolt over både faglig nivå og resultat. – For to år siden ble selskapet Val FoU (Forskning og Utvikling) etablert, med Halvor Mortensen som leder. Gjennom denne spissede virksomheten både utfordres og forbedres våre resultater. Eﬀekten er at Val på bestemte områder står for fagmiljø og kunnskap som ytterligere gjør oss til en aktør å regne med, sier Åsebø. Et overordnet mål for Val videregående er stadig å styrke kvaliteten på undervisningen. Det skjer gjennom utstrakt involvering i målrettede prosjekt og utviklingen av kompetanse gjennom dette. Val tar det dessuten som en anerkjennelse og inspirasjon at også Sintef-miljøet vil samarbeide om konkrete ting.

Etablert: 1916, fra 1972 med dagens eier. Bransje: Naturbrukskole med internat, landbruksproduksjon, akvakulturdrift. Omsetning: 2011: 54,1 mill. kr 2012: 64,0 mill. kr 2013: 82,0 mill. kr Ansatte: 50 Daglig leder: Kjartan Åsebø (Svanhild Øpstad fungerer i 2015) Styreleder: Øystein Bliksås Eier: Norsk Luthersk Misjonssamband (100 %) Datterselskap: Val FoU AS Telefon: 74 38 90 00 E-post: post@val.vgs.no Internett: val.vgs.no

Grønt møter blått? – Samarbeidet med havbruksaktørene er veldig positivt og gir elevene et bedre tilbud gjennom praksisundervisning og tilrettelegging innenfor hele spennet i næringa, forteller Åsebø. Utvikling av helt ny kunnskap er videre noe av det Val videregående hele tiden befatter seg med. Skolen jobber nå sammen med ﬂere andre aktører for å utvikle algedyrking som ny næring i Norge, og skolen ﬁkk egen konsesjon for makroalgedyrking for vel et år siden.

– Det er et pilotanlegg. Såkalt integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) innebærer oppdrett av flere arter på ulike nivå i næringskjeden. Konkret kan havbruket være på vei mot lavere miljøbelastning lokalt – og at totale ressurser utnyttes bedre. Og med dyrking av alger, skjell og annet i tillegg til fisk, kan vi vel også trygt slå fast at grønt virkelig møter blått, smiler Kjartan Åsebø.

OPPDATERING: Nyfjøset til Val videregående skole i Nærøy er en skikkelig oppgradering av driftsenheten. Foruten landbruk er hest og akvakultur linjene som dagens 120 elever ved skolen fordeler seg på.

Vil lose flere mot yrkesfag Ytre Namdal trenger også mange dyktige fagarbeidere i framtida! Rektor ved Ytre Namdal videregående skole slår et slag for fagbrevutdanning. YNVS registrerer ﬂere i studiespesialisering – men færre på yrkesfag. RØRVIK: – Trenden er tydelig. Det er en klar dreining i søkningen bort fra yrkesfag til fordel for studiespesialisering. Rektor Marit Flak Stovner er ikke udelt positiv til dreiningen, for det er ikke gitt at dette passer ungdomsgruppen som helhet. – Regionen Ytre Namdal har et svært variert næringsliv, som også i framtida vil ha behov for solide faglig dyktige fagarbeidere, signaliserer hun. Det «normale» er 50/50 fordeling mellom yrkesfag og studiespesialisering. Ved siste opptak ble fasiten nær 40/60 blant nykommerne i en total gruppe på 300 16- til 19-åringer. – Virkeligheten i Namdalen er et svært stort behov for fagarbeidere. Med et godt

fagbrev i hånd, er det gjerne meget gode muligheter for jobb og karriere – eventuelt for videre studier for spesialisering og høyere kompetanse, sier Stovner. Mange drømmer om høyere utdanning med mål om å bli lege, sivilingeniør eller økonom. For de ﬂeste som søker den veien er valget rett, men det som bekymrer rektor ved YNVS er de som eventuelt lar seg friste med i «suget» mot studiespesialisering, uten at vedkommende er trygg på at det er rett valg for ham eller henne. – Vi mener det er viktig at ungdom iallfall på de siste årstrinn i ungdomsskolen tar en skikkelig gjennomgang og snakker om sine preferanser og talent når viktig valg

av programområde i det videregående løpet skal velges, sier Stovner.

Den fremste rådgiveren… – Foreldrenes rolle som rådgivere må ikke glemmes. Erfaringen er at de kan bidra med gode innspill og veivalg ettersom foreldrene kjenner sine barn aller best, mener rektoren. Når det videre snakkes om å legge til rette for yrkesfag, mener ledelsen ved YNVS at ikke bare skolene i Ytre Namdal må fortsette å sette temaet høyt på dagsorden. – Det har vært en styrke for regionen at næringslivet selv har vært aktive og informert om sine behov for kompetanse og arbeidskraft. I fortsettelsen bør ikke den innsatsen bli mindre. Eksempel på næringer som virkelig trenger dugende yrkesfagelever og praktikere er havbruket og en rekke støttefunksjoner rundt dette. Mekanikk, sjømannsfag og også akvakultur, som Val videregående tilbyr, er gode skolealternativ, framhever YNVS-rektoren.

11 ELEVER: Erik Julian Rosenvinge Hanssen-Edvardsen (til venstre), Magnus Viken Opdal og Jonas Forås (sveiser på gulvet) er tre unge karer som har valgt fagutdanning i sitt videregående løp.

VIKTIG SKOLE, VIKTIG VALG: Om lag 300 unge i alderen 16 til 19 år går ved Ytre Namdal videregående skole – og for mange er det i tillegg til utdanning også viktige veivalg som skal fattes. Nå er det tendens til at trolig for mange velger studiespesialisering framfor yrkesfag, sier rektor Marit F. Stovner og assisterende rektor Tor B. Haugland.

Selv etter flere runder med lokale utdanningsmesser og andre informative tiltak, er det ifølge Stovner en faktisk utfordring at mange aktuelle elever ikke ser de reelle mulighetene som ligger innenfor eksempel sjømatnæringa, fiskeindustrien og salg- og servicenæringer. Legger opp til skreddersøm – Her ved YNVS er vi innstilt på å skreddersy matnyttig, relevant opplæring – på grunnlag av konkret bestilling fra industri og næringsaktører som ser behovet noe fram i tid, sier rektor, som framholder at det gjennom eksisterende læreplaner er frihet til regional tilpasning. – Faget «Prosjekt til fordyping» åpner for at det kan sys svært så tilpassede opplegg for elevene. Både YNVS og Val er i høy grad skoler med «blå profil», hvor rettesnoren er å komme næringslivet i møte med hva de etterspør av kompetanse. Totalt er det ved YNVS sju ulike utdanningsprogram, i et vidt spekter av fagtema.

Målsettingen for skolen er å bli bedre på det som er etablert – og ikke minst ha det som teller for regionen på menyen. – Som eier er Nord-Trøndelag fylkeskommune opptatt av at YNVS skal være «distriktsvennlig innrettet». Det har mye å si for regionen, sier rektor, som også gir honnør til næringslivet for godt samarbeid – for eksempel ved utplassering gjennom «prosjekt til fordyping».

Nyhet: Maskinoﬃser ved fagskolen Etter å ha vært sterkt ønsket over tid, vil Ytre Namdal Fagskole nå midt i februar søke NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om linje for maskinoﬃserutdanning. – Dette har vært ønsket lenge fra både næring og rederier, og miljøet her i Rørvik håper på rask behandling og godkjenning hos Sjøfartsdirektoratet, slik at en klasse med 8–10 studenter kan komme i gang, sier rektor Marit Stovner.

Etablert: 1971 (med sin første gymnasklasse) Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og sosialfag Naturbruk (blå variant) Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Voksenopplæring Elever: 300 på heltid, 40 i voksenopplæring Ansatte: 70 Rektor: Marit Flak Stovner Eier: Nord-Trøndelag fylkeskommune Telefon: 74 11 47 00 E-post: ytre-namdal.vgs@ntfk.no Internett: www.ytre-namdal.vgs.no

Rørvik Fisk & Fiskmatforretning Aksjeselskap

Etablert: 1927 Bransje: Fiskeindustri, Næringsmiddelindustri Omsetning konsern: 2012: 110 mill. kr 2013: 103 mill. kr 2014: ca 110 mill. kr Ansatte: 45 Daglig leder: Ragnvald Pettersen Styreleder: Ragnvald Pettersen Eier: Ragnvald Pettersen (100 %) Telefon: 74 39 24 90 E-post: post@rﬀ.no Internett: www.rﬀ.no

Salg i kr per produktgruppe 2014

Rørvik Fiskemat

20 147 188

Rørvik Fisk (70 % eksport): Fersk 26 324 175 Saltﬁsk 23 450 540 Frossen pelagisk 18 221 093 Frossen laks 9 559 057 Frossen hvitﬁsk 2 818 251 Kamskjell 2 271 023 Øvrig 2 050 302 Biprodukter og ensilasje 1 530 540 Sum 86 224 981

Markedsstatistikk 2014

Topp fem eksportland (etter omsetning): Spania Egypt Nederland Russland Belgia

STOLT GJENG: Med merkevaren «Rørvik» har det tradisjonsrike ﬁrmaet og mannskapet hos Rørvik Fisk & Fiskmatforretning tatt viktige steg i riktig retning. Her fra venstre Heidi Westvik, Knut-Olav Pettersen, Janne Hoddø, Svein-Kåre Riise, Bjarne Moe, Kenneth Hartvigsen og Rigmor Flosand.

«Rørvik» med gjennombru Et ord: «Rørvik». Enkelt og smakfullt. Over det ganske land fra februar – samt på eksport til hele verden. En storjobb internt har avlet omstilling og optimisme. Ikke bare rundt fiskmaten, men hele varespekteret når en solid nysatsning er realisert. RØRVIK: – En god nyhet for Rørvik Fisk & Fiskmatforretning! Nå er vi endelig i posisjon til å gjøre merkevaren Rørvik kjent over det ganske land! Daglig leder på «fiskmaten» Øivind Pettersen og økonomisjef Sunniva Nicolaisen for den samlede virksomheten smiler når temaet bringes på bane. I 2014 konsentrerte Rørvik Fisk seg om å få implementert den nye merkevaren «Rørvik» på fiskemat i Norge. Og fra andre uke i februar vil boller, pudding og kake – alt med fisk foran – bli å finne i landets Coop-kjøledisker. Per i dag kan den tradisjonsrike bedriften se tilbake på noen begivenhetsrike siste driftsår, hvor nye tanker og produkt – i sum merkevarebygging – har blitt unnfanget, utviklet og gjennomført. – Å sette i gang en slik prosess var fjernt fra det meste vi hadde gjort tidligere. Men for fiskematen var alternativet åpenbart: Et være eller ikke være – enten eller, sier Øivind Pettersen.

Når nå matvaregigant Coop fra midten av februar lanserer en rekke produkt under merket «Rørvik», betyr det at bedriften kan imøtese pen omsetningsøkning. Hvis alt går som det skal, og leverandøren i Ytre Namdal gjør som den skal. – Det kan godt sies at det er nå jobben for alvor starter. Merkevaren Rørvik skal stå for produkt som holder mål og tilfredsstiller kravene konsumentene krever og etterspør, sier Sunniva Nicolaisen. Som bedriftsøkonom kom hun for om lag fem år siden til Rørvik og Nærøysundet.

Satser «eksport» i 2015… Den tradisjonelle virksomheten som startet i 1927, ved at foreldrene til dagens eier Ragnvald Pettersen begynte å selge ferskﬁsk på dampskipskaia, omfatter i dag vesentlig mer enn ﬁskmat – som har fått stort fokus både lokalt og nasjonalt. – Merkevaren «Rørvik» brukes også i utlandet på alle eksportvarer. Dette er forretningsområdet

I VINDEN: Rørvik Fisk har gjennomført en skikkelig snuoperasjon med ﬁskematen, hvor fabrikken under ved Nærøysundbrua har en sentral posisjon i. Økonomisjef Sunniva Nicolaisen og fabrikkleder Knut-Olav Pettersen med noen produkt og kystbyen bak seg.

GODT SAMARBEID: Rikelig med ferskt råstoﬀ og godt samarbeid med ﬁskerne er noe av det viktigste som Rørvik Fisk trekker fram som grunnlag for virksomhetens suksess. Her ved mottaket ute i Vandsøya.

dd landet rundt! vi vil satse mye på nå i 2015. Kort og godt å tydeliggjøre merkevaren utenfor landets grenser, sier Sunniva Nicolaisen. I den forbindelse handler det om ferskpakket hvitfisk, saltfisk og frossen pelagisk fisk. Målt i omsetning er tradisjonell saltfisk fortsatt viktigst for Rørvik Fisk. Disse internasjonale eksportproduktene utgjør mellom 60 og 70 prosent av omsetningen. Også innen pelagisk, det vil si sild og makrell, har bedriften stor kapasitet. Satsning på saltfisk Rørvik Fisk gjorde i fjor en storsatsning innen saltfisk. 15–16 millioner kroner ble satset på et nytt og moderne salteri, og bedriften har tatt mål av seg til å være nytenkende på denne typen produksjon. – Vi har nå fire produksjonsanlegg i Rørvik og er rigget for god og effektiv drift, sier Sunniva Nicolaisen. Den opprinnelige østlendingen legger ikke skjul på at hun trives «ut mot havet» i Trøndelag. – Ingen dag er lik; vi er opptatt av et vidt spekter oppgaver. I tillegg hjelper det godt på motivasjonen og «driven» at bedriften i de siste årene har vært inne i en virkelig god fase

med prosjekt og utvikling, smiler Sunniva. Kjøp, mottak og behandling ved «nordanlegget» og «fryseriet» er to avdelinger i sentrum, samt at ﬁskematfabrikken – innviet i 2002 – ligger sentralt ved Nyvegen så å si under Nærøysundbrua.

De ansatte er nøkkelen Løsningen på både markedsutfordringen innenlands på fiskemat, og den eksportrettede virksomheten, ble altså merkevaren «Rørvik». – Vi mener valget av navn er rett. Foruten å identifisere stedet, symboliserer det mye av de verdiene vi er opptatt av: Regional stolthet, fisker- og håndtverkertradisjonen – og ikke minst at det er et miljø og en plass som generelt går fram på en positiv bølge. Pettersen og Nicolaisen er begge tindrende klare på at å utvikle produkt, identitet og en merkevare er oppgaver som ikke bare krever tid og penger. Gode og lojale fagfolk er selve nøkkelen. – Det trengs konkret kunnskap og eksterne fagfolk til mye av det som skjer i en slik prosess. Fra et miljø i Tromsø har vi fått mye god hjelp. Videre har det regionale NYN-prosjektet og Innovasjon Norge bidratt.

Men ikke minst var det viktig for oss å samle «folket på huset»; deres krefter og mulige gode innspill i en tidlig fase. Gjennom alle år har vi hatt en ﬂat struktur i organisasjon med tanke på ledelse, framholder Pettersen.

Portretter av fiskerne Et av de sentrale grepene i omstillingen, var å bruke portretter av de som skaffer råvarer til veie, altså den enkelte fisker, på produktene som frambys. – Noen synes kanskje dette er litt pussig. Ikke for oss; ettersom det alltid har vært en åpen og god tone mellom fiskerne på havet og oss på landsida. I det ligger også felles forståelse for hva kvalitet har å si for det endelige resultatet. For nettopp kvalitet, og ikke minst nærhet og ærlighet, er verdier vi ønsker skal gjennomsyre alt som kan knyttes opp mot merkevaren «Rørvik». – Vi kan nå koste på oss og feire et viktig delmål. Men vi er ikke helt i havn; for i dette markedet og denne bransjen kreves kvalitet, respons og leveringsdyktighet. Samtidig kan vi trygt si at det er blitt andre boller. Og da helt klart fiskeboller, smiler en stolt Øivind Pettersen hos Rørvik Fisk.

HODET FYLT MED FORRETNINGSIDﾃ右R?

Vi hjelper deg fra idﾃｩ til bedrift Starte egen bedrift? Ansette trainee? Ambisjon om nyskaping og vekstkraft?

Telefon: 995 10 015 E-post: post@namdalshagen.no Internett: www.namdalshagen.no www.traineenamdal.no

Aksjeselskap

Etablert: 1921 Bransje: Hovedsakelig transport av gods og personer på land, til sjøs og i lufta. Er også delaktig i andre bransjer. Omsetning: 2011: 3.432 mill. kr 2012: 3.563 mill. kr 2013: 5.106 mill. kr Ansatte: 4.500 Daglig leder: Brynjar Forbergskog Styreleder: Kjell Inge Skaldebø Største eiere: Christiania Skibs AS (16,41 %), Saturn Invest AS (13,24 %), Hifo Invest AS (12,99 %) Telefon: 75 02 00 00 E-post: ﬁrmapost@torghatten.no Internett: www.torghatten.no

MANGE PASSASJERER: Brønnbåtene til Norsk Fisketransport – her ved MS «Stormy» – er blant de fartøyene som frakter desidert ﬂest passasjerer i tonnasjen Torghatten ASA er medeier i…

Nasjonalt lokomotiv – også i Namdalen Store på sjø, land – og i lufta med. I praksis har Torghatten ASA vist det: At det går an å tenke stort; og «widerøe» lykkes med sine strategier. Også i Namdalen…

BRØNNØYSUND: I dag er Torghatten ASA, Norges nest største transportkonsern, synlig og viktig fra sør til nord i landet. Også i Nord-Trøndelag: FosenNamsos Sjø, TrønderBilene, NTS – og ikke minst Widerøes Flyveselskap. Dette er foretak Torghatten enten eier 100 prosent, eller har vesentlige andeler av. 20 år tilbake i tid var bildet slett ikke slik. Den gangen var Torghatten en heller beskjeden aktør, ikke langt unna det berømte fjellet med hull gjennom. I dag omfatter konsernet 4.500 ansatte fordelt på 40 selskap. I porteføljen er det 1.200 busser, om lag 100 større og mindre fartøy og 42 ﬂy. Konsernet omsetter i dag for vel åtte milliarder og transporterer årlig 65 millioner passasjerer. I toppen styrer Brynjar Forbergskog. Konsernsjefen beretter om en utrolig reise: – Samferdselsloven ble endret i 1994, med liberalisering og åpning for anbud. Da var Torghatten et av de minste i bransjen; samtidig som styret gjorde en avgjørende strategibeslutning: Vi så at følgene ville bli færre selskap, derfor ble målet å få ﬂere ben å stå på

– samt å vokse til en betydelig aktør i bransjen.

«Alltid foran, lokal styring» Fasiten ved inngangen til 2015 viser at så har skjedd. Men uansett utvikling og «reise», hovedkontoret er fortsatt i Brønnøysund – hvor en klar tanke om lokalt ansvar og styring råder. – Vi legger vekt på lokal forankring. Ledere med ansvar i sine miljø er sterke på drift. Ledelsens rolle er å være «hands on» i styrerommene og ikke minst sørge for god kompetanse i alle

ledd, sier Forbergskog, som sammen med visekonsernsjef Roger Granheim leder en toppadministrasjon med bare seks ansatte; seg selv inkludert. – Ja, vi er lite topptunge. Målet til Torghatten er alltid å ligge et steg foran. Går du hele tiden i andres fotspor, vil du alltid beﬁnne deg der; etter. Det betyr også at 90 prosent ikke er godt nok – i virkeligheten er det små marginer på alle felt, slik at det meste må tas ut om det skal bli suksess over tid. Skal man nå til topps, må man gå til bunns i tingene.

LEDERDUO: Toppadministrasjonen i Torghatten teller kun seks personer, inkludert visekonsernsjef Roger Granheim (til venstre) og konsernsjef Brynjar Forbergskog.

Tar utvikleransvar Blant prosjekt og engasjement i Namdalen er også 23 prosent eierskap i Sikkerhetssenteret Rørvik. – Maskinister og maskinoffiserer er mangelvare også i våre virksomheter. Så dette er lokal utvikling som vi gjerne støtter. Å få flere gjennom slik utdanning er av betydning for flere. Det er også gjerne slik at folk som får utdanning eller andre gode erfaringer, har en tendens til å søke tilbake til regionen. Slik sett blir dette et tilbud Torghatten vil være med å utvikle. Konsernet har også vel 30 prosent i NTS, som igjen eier Norsk Fisketransport. – Et interessant felt med fortsatt stort potensial. Og neste fartøy i tonnasjen, «Namsos» som skal leveres i september, blir en flott tilvekst. Harry Bøe & co gjør en flott jobb med god fokus på drift. Fisketransport er en imponerende logistikkoperasjon, og det er jo litt morsomt å tenke på at de ti brønnbåtene frakter adskillig flere «passasjerer» enn vår øvrige virksomhet. Vel og merke uten noen annen sammenligning for øvrig, ler toppsjef Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA.

Kontinuerlig virksomhet i Rørvik siden 1876 og er i dag Viknas største private arbeidsgiver. Virksomheten i Rørvik omfatter i dag kundeservice for bedriftsmarkedet og faktura- og kredittfunksjonen til Telenor Norge. I 2014 var det 20 år siden fakturering av Telenors 40.000 mobilkunder ble etablert i Rørvik. Bransje: Telekommunikasjon Omsetning: 2011: 98,5 milliarder kroner 2012: 102 milliarder kroner 2013: 104 milliarder kroner Telenor har i dag 152 millioner kunder i 12 land. Ansatte: 33.000 totalt, 4.500 i Norge og 137 i Rørvik. Daglig leder: Jon Fredrik Baksaas Styreleder: Svein Aaser Eiere: Telenor er Norges største konsern målt etter sysselsetting. Staten eier 58 %. Telefon: 09000 eller 05000 Internett: www.telenor.no

CONNECTING PEOPLE: Etter mange år i Telenor, er Javad Fathizadeh fortsatt like imponert over hvordan teknologien har krympet avstanden mellom folk; kloden rundt.

Iraner i Oslo, Javad i Rørvik

Her er historien om den nye landsmannen fra Iran som i 1996 kom til Rørvik – fordi han var kamerat av han kvaliﬁserte som egentlig skulle til bygda. RØRVIK: Det ble starten på en god og inspirerende erfaring, som snart kan feire 20-årsjubileum. Ikke bare for hovedperson Javad Fathizadeh – men også vertskapet Telenor Mobil er veldig fornøyd med hva som ble situasjonen og den faktiske utviklingen fra det første møtet. For å ta det faglige først. Avdelingsleder Bjørn Ola Holm ved faktura- og kredittavdelingen er særs fornøyd med det Javad opp gjennom åra har bidratt med på området elektronisk fakturering. – Han er en pioner på området. I lag med teamet her er tjenesten løftet til bedre og mer kostnadseﬀektive løsninger. Dette siste har hele tida vært en forutsetning for at det betydelige Telenor-miljøet i Rørvik har kunnet utvikle seg og bestå, sier Holm. Det til tross for en noe spesiell start. Vedkommende som først var utpekt, kom ikke. I stedet var det en annen som tok bussen fra Trondheim til Namsos – for å gå på «Namdalingen» siste strekket.

Litt uvanlig rekruttering For altså: Tilbake i 1996 hadde etableringen i utvikling behov for en ny vikar. Foretaket Norsk Personal i Trondheim mente de hadde en kvaliﬁsert og spennende kandidat. En opprinnelig iraner hadde rett utdanning og virket spennende, men vedkommende trakk seg. – Personalforetaket meldte da at en kamerat av han første var interessert. Så vi sa da ja til å ta imot Javad, ler Holm. Kjapt ble erfaringen at det var snakk om en løsningsorientert kar, som tok utfordringer og var serviceinnstilt. – En av de første oppgavene var riktignok tøﬀ. Vi hadde en feilutsending av brev og måtte sørge for omsortering her i Rørvik. Det var ikke få kasser som måtte gjennomgås og ordnes av deg Javad, rekapitulerer Holm.

– Ja, da var det nok å ta fatt i, ler Javad tilbake. Iran/Irak-krigen gjorde at han, i likhet med veldig mange andre soldater, som 24-åring valgte å forlate hæren og rømme hjemlandet. Tidlig i 1988 kom Fathizadeh alene til Norge. Hareid, Inderøy, Ålesund og Trondheim ble stoppesteder før Rørvik. I Trondheim ble han sivilingeniør fra linja marintek på NTH. Javad kom fra en familie med en stor søskenﬂokk hvor faren drev fabrikk. På skolen hadde gutten lett for å lære. Som voksen mann i Norge var det en ﬁn måte å tilegne seg språk og kultur gjennom en teknisk utdanning. – Tall og formler er ganske så internasjonalt. Men du må huske at jeg også knapt kunne et ord engelsk da jeg kom til vesten, sier Javad i dag – på plettfri «ytternamdaling».

Snart passeres 20 år Da han entret Rørvik som «stand-in» for kameraten, var meningen at iraneren bare skulle ha noen måneders arbeidsopphold. Samtidig var Telenor Mobil, lokalisert til det gamle Televerkbygget, allerede i sterk utvikling. For Javad betød det at han snart fikk godt med ansvar, i oppgaver han syntes var interessante. Og den kjappe versjonen er at fire måneder nå snart er blitt til 20 år. Javad bor i Rørvik sentrum med sin kone Britt, som han møtte i jobbmiljøet. Han kan godt tenke seg å jobbe i Telenor fram til pensjonsalder. Selv om det også i Javads øyne er vanskelig å se framover i en bransje preget av store endringer. – Telenor er spennende. Det er mange godt utdannede folk og mye kompetanse på huset. Oppgavene jeg har er ikke rutinejobber, og er i høy grad lagspill. Holdningen er pragmatisk og vi jobber sammen for å finne løsninger, sier mannen som nå er blitt 51 år.

TEAMSPIRIT: Etter snart 20 år sammen ved Telenor Mobil i Rørvik, har Javad (til venstre) og avdelingsleder Bjørn Ola Holm utviklet et svært godt samarbeid.

«Norsk» nå? – I dag tenker jeg på meg selv som en iraner som bor i Norge. Jeg har familie, jobb og gode relasjoner her, samtidig som jeg har min familie i Iran. Egentlig er jeg fortsatt en bygutt fra Shiraz (ca. 1,8 mill. innbyggere) som bor på en liten plass hvor «alle legger merke til alt». Denne sære interessen for detaljer hos andre er noe som aldri slutter å overraske meg. Samtidig er det noe bra ved det; på bygda i Norge blir du sett – og det er jo bra.

– Hva er nøkkelen for en innvandrer for å komme på «innsiden» i Norge? – Språk. Den som behersker språket kommer langt. Jeg husker ennå den første gangen at en dame her sa «Javad, du er én av oss». En god følelse; det å være på bølgelengde – begripe humoren i kantina – og kanskje kunne replisere en spøk. Da er du med; på alvor. Og ja, Javad har egne ski i garasjen. – Det å gå på tur er veldig norsk. Og det liker jeg. Noen turer på ski blir det. Om ikke hvert år, så kanskje annethvert. Men det må helst være en vinkel på terrenget som passer meg. Ellers blir det bare ramling og tull, smiler mannen som ennå ikke kan svømme. Selv om han altså bor på Namdalskysten og har fem år med marinteknikk på høgskolen. En gang var situasjonen i heimlandet så dramatisk at han valgte å forlate familien og nære venner. Og i de første årene i Norge var kontakten liten. En sjelden – og kortfattet – telefonsamtale. Nå er bildet et helt annet. Via nettet tikker oppdateringer stadig inn; Javad vet hva som foregår mellom søsknene innad i familien like kjapt som om han skulle vært i Iran. – For tjue år siden snakket jeg kanskje med familien en gang i måneden; og ulike regimer hindret folk i å snakke med hverandre. Nå er vi pålogget familie og venner hele tida – verden oppleves kort og godt som mindre. Alt takket være avansert kommunikasjon, smiler Javad.

TRIVES: – Jeg har en ﬂott jobb og trives utmerket blant gode kollegaer, sier Javad Fathizadeh, mannen som for snart 20 år kom til Rørvik fordi han var en god kamerat av kandidaten som egentlig skulle til Telenor Mobil.

NÆRINGSOMRÅDE: Gravemaskinførerene Aksel Lona (til venstre) og Reidar Wahl jobber med utvidelse av Marøystrand Næringsområde.

DRIFTIGE: Einar Nakling (fra venstre), Olav Paulsen, Jørn Kjeøy og Inge Olav Lauten har i 2014 utført større anleggsgartneroppdrag.

Maskiner og visjoner På si av gårdsdrifta pløyde far Per Sigvald (89) nabojord og startet geskjeften i 1949. Sønn Oddgeir (62) og to sønnesønner driver i dag en imponerende maskinentreprenørbedrift – og pløyer vesentlige verdier tilbake gjennom ulike tiltak i ytterdistriktet. KOLVEREID: – Jeg vil si at veksten er kommet i naturlige steg, sier eier og daglig leder Oddgeir Paulsen, som for snart 32 år siden gjorde familieforetaket til aksjeselskap. I dag rår «PM» over en imponerende maskinpark. Ni gravemaskiner fra to til 30 tonn, hvorav seks er mindre enn ﬁre år gamle. Videre ﬁre dumpere, et par valser og en «haug» diverse annen tung redskap og hengere. Mot alt dette står Fordson Majortraktoren som Per investerte i like etter krigen perspektiv – og videre som symbol på den generelle mekaniseringen av anleggsbransjen. Videre skal dagens 17 medarbeidere, alle menn, bevege seg mellom de ulike prosjektene i Ytre Namdal. Dermed står ti biler og et par trailere på bedriftens hjulgående meny.

Kvalitet og kompetanse – Det er trolig bransjerelatert at ingen kvinner jobber hos oss per i dag, mener tredje generasjon ved brødrene Anders og Magnus. De er henholdsvis siviløkonom (MBA) og sivilingeniør i administrasjonen på området Solsida ved Kolvereid. Etter at Paulsen Maskin ble aksjeselskap i 1983, er virksomheten jevnt og trutt utvidet. Bedriften har også sentral godkjenning i tiltaksklasse 3. Og Oddgeir er litt stolt over at ingen av hans folk på 22 år har vært permittert; altså siden 1991.

– Kvalitet og kompetanse. Det er grunnsteinene i vår bedriftskultur. Ting skal gjøres og løses skikkelig av en stabil gruppe fagfolk, sier sjefen, som gjerne bruker begrepet ærekjær. Ledertrioen forteller at mange av de ansatte har fagbrev og ADK-sertifikat, og Paulsen Maskin finner det fornuftig å bruke midler på kurs og kompetanseheving. Årlig omsetning ligger på mellom 35 og 45 millioner kroner. Aktiviteten er jevnt fordelt på begge sider av Nærøysundet, i Nærøy og Vikna. Paulsen Maskin AS konkurrerer om mange ulike prosjekt i både offentlig og privat regi.

På begge sider av sundet Høstens utbedring av Klungviksvingene mot Ottersøy, etablering

av molo til Kråkøya og diverse vegutbedring og rørlegging i Rørvik sentrum er eksempler på ferske prosjekt. I tillegg har Paulsen Maskin betydelig aktivitet knyttet til relativt store anleggsgartner-prosjekter. – At vi holder oss i dette området er også et bevisst valg. Våre folk kan da enkelt reise heim etter arbeid. Satses det i videre omkrets, er vi over på pendling og en ganske annerledes driftssituasjon. Halvparten av de ansatte bor i Nærøy, mens resten er hjemmehørende i Vikna. Som følge av at Paulsen Maskin har et lokalt fokus, reinvesterer bedriften i lokale prosjekter. På vestsida av Nærøysundet, like sør for brua,

TRIO: Styreleder Anders Øien Paulsen (til venstre), ingeniør Oddgeir Paulsen og sivilingeniør Magnus Øien Paulsen leder entreprenørvirksomheten.

er Sjøhaugen boligfelt, tidlig dette året klart for å realiseres. Totalt er det snakk om 140 boligtomter, hvorav 50 er til eneboliger. – Dette ser vi som attraktive boligtomter som sammen med den eksisterende bebyggelsen vil utgjøre en ny, liten bydel i kystbyen, sier Magnus Øien Paulsen. På Marøya, mellom de to bruene, er Marøystrand Næringsområde i full utvikling. I et felles AS med familien Williksen på Flerengstrand (50/50 eierskap) legges det ned adskillig med kroner i et område på 200 mål. – Fortsatt stort potensial – Vi ser et betydelig behov og potensial rundt Nærøysundet. Derfor er det naturlig for oss å reinvestere kapital i langsiktig lokal verdiskaping. Det handler om å bygge opp og skape noe som grunnlag for videre utvikling i Nærøy og Vikna, mener ledertrioen. – Etter vårt syn er det få begrensninger i hva næringslivet på Namdalskysten kan skape og utrette. Flest mulig må bare legge til rette for utvikling, utfordringer og ikke minst at folk med kompetanse kan komme til. Vi er patrioter i den forstand at alle med evne til å reinvestere burde være på søk etter gode prosjekt i regionen, sier Anders Øien Paulsen.

UNDERJORDISK: Lars Lian (foran) og Ragnvald Schjelderup er begge anleggsrørleggere med ADK-sertiﬁkat. Her jobbes det med oppgradering midt i Rørvik; på en litt bister dag med stiv kuling og sju, åtte kuldegrader.

Etablert: 1949 (aksjeselskap fra 1983) Bransje: Maskinentreprenør Omsetning: 2012: 40,6 mill. kr 2013: 31,2 mill. kr 2014: Cirka 45 mill. kr Ansatte: 17 Styreleder: Anders Øien Paulsen Daglig leder: Oddgeir Paulsen Prosjektleder: Magnus Øien Paulsen Eiere: Oddgeir Paulsen (100 prosent) Telefon: 74 38 20 80 E-post: magnus@paulsenmaskin.no Internett: www.paulsenmaskin.no

Tar ikke lett på utfordringene En isoporkasse er en lett affære – og etter snart 30 års drift opplevde Viplast i fjor sitt aller beste år. Likevel; ledelsen bak suksessen er ikke fremmed for at det kan bli tunge tak framover. GARSTAD: – En bedrift som vår rammes direkte når antall laks på Namdalskysten blir mindre. Lavere antall tonn vil bety tilsvarende færre kasser fra Viplast. Derfor er vi grunnleggende opptatt av at havbruket skal drive så godt og fritt for sykdom og driftsforstyrrelser som mulig, sier styreleder Gaute Horseng i Viplast. Også daglig leder Aksel Kirkeby-Garstad deler bekymringen over at til dels store kvantum laks har forsvunnet for de lokale slakteriene rundt Nærøysundet. Primær årsak så langt har vært påvist virussmitte av PD (Pankreassykdom) og at Mattilsynet dermed har vedtatt flytting av lokaliteter; med tilhørende slakting av fisken ved anlegg i Sør-Trøndelag, hvor PD har en annen status opp mot drift og tiltak.

20 + fem ansatte Situasjonen rundt lus er et annet forhold som opptar ikke bare oppdretterne, men en rekke bedrifter rundt. Mulig forsert utslakting og eventuelt pålegg om færre laks på lokaliteter er noe som kan få tilsvarende negativ betydning for mange. – Per i dag har Viplast 20 ansatte ved fabrikken her på Garstad. Videre er om lag fem årsverk i sving for å kjøre ut kassene, opplyser Kirkeby-Garstad, som videre forteller at bedriften i 2014 ﬁkk sitt beste driftsår siden

oppstarten i 1985 – med en omsetning på drøye 67 millioner kroner. – Men realitetene og utfordringene rundt havbruksnæringa er noe vi aktivt må forholde oss til. Det holder ikke bare å observere og være bekymret for selve lokomotivet i regionen. Vi må være aktive – og om mulig ﬁnne alternativ produksjon hvis volumet på ﬁskekasser i verste fall reduseres betydelig, sier Gaute Horseng.

Optimister tross alt Holdningen er særs godt forankret i tiltaksmiljøet på Mellom-Vikna. Garstad og folket i grenda har gjennom tre tiår vært vant med å tenke framover, og ikke minst komme opp med ideer og prosjekt som kan bære frukter. Og som direkte følge av dette, er også moderbedriften i direkte tilknytning til samfunnshuset stadig utviklet og utvidet for å kunne levere rett mengde og kvalitet til sine kunder. – For all del; vi er ikke pessimister. Derfor tror vi at oppdretterne og havbruksnæringa vil ﬁnne måter og metoder å håndtere de ulike utfordringene på. Samtidig ville det være veldig blåøyd og lite framtidsrettet om vi ikke satte inn litt ressurser på mulig nødvendig omstilling, sier duoen Horseng og Kirkeby-Garstad.

KASSASUKSESS: Gaute Horseng (til venstre) og Aksel Kirkeby-Garstad vil sammen med Tonny Skjønhaug og Ola Sæternes søke etter alternativ produksjon hvis det skulle komme til en reduksjon i etterspørselen av slike kasser. I det moderne og helautomatiske anlegget kan inntil 18.000 kasser produseres i døgnet.

LETT: Med 98 prosent luft er hovedproduktet fra Viplast greit å løfte, men suksessbedriften kan stå overfor en tung utfordring dersom antall laks på Namdalskysten reduseres som følge av ulike driftsproblemer i næringa.

Etablert: 2. april 1984 Bransje: Produksjon av emballasje Omsetning: 2011: 60,7 mill. kr 2012: 66,7 mill. kr 2013: 61,5 mill. kr Ansatte: 25 Daglig leder: Aksel Kirkeby-Garstad Styreleder: Gaute Horseng Eiere: Ungdomslaget Heimdal (40 %), Brødr. Sunde AS (22 %), Andre (lokalsamfunnet) (38 %). Telefon: 74 39 24 70 E-post: akg@viplast.no Internett: www.viplast.no

Smiler når kulda setter inn Aksjeselskap

Etablert: 1982 Bransje: Kuldeanleggog varmepumpearbeid Omsetning: 2011: 15,6 mill. kr 2012: 6,1 mill. kr 2013: 7,5 mill. kr Ansatte: 4 Daglig leder: Sturla Johansen Styreleder: Sturla Johansen Eiere: Nyvegen 60 AS (75 %), Amund Tausvik Johansen (25 %) Telefon: 74 39 08 72 E-post: post@rorvik-kulde.no Internett: www.rorvik-kulde.no

NY DAG: Rådslagning på kontoret til veteran og sjef Sturla Johansen, før teknikerne Amund Johansen (til venstre) og Chriss William Waagø drar ut på dagens første jobb. Fjerdemann på laget, Frode Kjølstad, var forhindret fra å møte denne dagen.

For vel 33 år siden mønstret Sturla Johansen for siste gang av et lokalt fiskefartøy. Siden har han, og etter hvert flere i eget selskap, trivdes aller best når temperaturen har sunket betraktelig. RØRVIK: – Vår styrke er industrikjøling. Der er vi gode. Dette kommer som resultat av at vi gjennom spennende aktører har fått mulighet til å opparbeide verdifull kompetanse, sier Johansen. I dag utgjør fire karer, tre «ungdommer» og sjefen sjøl, staben i Rørvik Kulde (navneskifte 2004). Da Sturla tilbake i 1982 dro i gang eget foretak, het etableringen Rørvik Kjøleservice. Inntil 10–15 år siden var markedet ganske annerledes, og var mer

rettet mot private husholdninger, med varmepumper og mindre installasjoner. I tillegg var ﬂere båter og jobb i den leia et fagfelt som ga arbeid og omsetning.

Størrelse og «faglighet» – Med tanke på båt er det derfor positivt at Moen Marin nå ser ut til å styrke virksomheten. Tørrdokka i Ottersøy er et spennende tilskudd. Denne og annen utvikling i Nærøysundet kan komme til å bety adskillig for en virksomhet som vår,

«LICENCE TO CHILL»: Hos deres viktige kunde Emilsen Fisk AS på Lauvøya er Amund (foran) og Chriss ute på periodisk sjekk av det moderne CO2-baserte fryseanlegget. Det er et eksempel på moderne, eﬀektive og miljøvennlige løsninger som er kommet.

mener gjengen med base i egne lokaler kloss inntil Nærøysundet. – Per i dag har vi funnet en bra balanse mellom antall medarbeidere, jobber og faglige utfordringer, sier daglig leder. Som følge av store installasjonsjobber og oppfølging, betjener den forholdsvis beskjedne staben vaktordning 24/7, året rundt. Nestor Sturla ser det fra sin posisjon som meget positivt at rekruttering og fornying har kommet i en bransje som delvis var preget av «forgubbing». Rørvik Kulde er godkjent lærebedrift med samarbeid blant annet mot fagskolen i Trondheim.

Havbruk og fiskeindustri For tida er kontrakter og påfølgende serviceavtaler mot havbruks- og fiskeindustrien hovedgesjeft for virksomheten. Selv om Rørvik Kulde har holdt antall medarbeidere på et behersket nivå, betyr det ikke at de kan styre unna diverse nødvendig oppgradering og sertifisering. – Gjennom halvannet år nå har vi arbeidet for ISO-sertifisering.

Det er nødvendig dokumentasjon som våre kunder etterspør. I den forbindelse er vi meget fornøyd med å kunne jobbe mot det konkrete målet i lag med en gruppe på ﬁre andre bedrifter i Vikna og Nærøy, sier Johansen. – Et annet trekk er at produktene og teknologien vi installerer gjennomgående blir mer og mer miljøvennlig. Nå går det i anlegg med CO2 og ammoniakk som kjølemedium. Miljøbevissthet hos aktørene i store næringer gjør at de etterspør både dette – samt teknologi som innebærer gjenvinning av varme og energi, sier Amund T. Johansen. I dag er det helt uaktuelt å «øse» energi på havet. I stedet reverseres ressursene slik at varme fra Nærøysundet og tilliggende områder sluses inn i ﬂere anlegg. – Teknologien har stor betydning for både driftskostnader og miljø. Og ikke minst er det artig å kjenne på at vi er godt med på bølgen av utvikling, sier daglig leder Sturla Johansen i Rørvik Kulde.

URBAN VETERINÆR: – Jeg trives utmerket her på brygga, sier veterinær Mette Hofossæther fra det sentrale Østlandet. Hun jobber for Aqua kompetanse – i lag med to andre veterinærer i Rørvik.

KAFFEPRATEN: – Lus! Det har vært årets med omdiskuterte tema rundt kaﬀebordet i første etasje. Fra venstre Stein Erik Sakshaug, Kristen Høyforslett, Gudbrand Sørheim, Mette Hofossæther og Jørgen Walaunet.

DATALOFTET: – En bra plass å være! Det sier daglig leder Terje Sæternes (til høyre) i Moveo; dataforetaket som har store ting på gang. Her sammen med medarbeiderne John Martin Ramstad (til venstre) og Kristian Grannes.

«Blått til kyst» i hus med faglig sus Tanken hos Midt-Norsk Havbruk var ren og klar: Her skal det skapes et bredt miljø som ikke bare dekker dagens behov i næringa, men som også kan gå løs på utfordringer vi vet kommer. RØRVIK: – Alternativet er å sitte alene med tanker og bestemte utfordringer. Jeg er sikker på at vi har lyktes med det som var den grunnleggende idéen – og fortsatt er vi ikke i nærheten av noe endelig mål. Her vil det stadig komme til smarte folk og tilhørende gode løsninger. Det sier daglig leder hos MidtNorsk Havbruk, Tore Holand. Intensjonen i selskapet var å skape et kompetansemiljø for blå sektor. Med snart tre års erfaring, er svaret at man har lyktes over tre etasjer. Grunnlag for mulige framtidig behov er sikret ved at Midt-Norsk sist høst sikret seg nabotomta mot nord: Dagens anlegg er fysisk klargjort for utvidelse om det skulle være ønskelig.

Diskusjon hører med! Uansett hvem av de som jobber på Midt-Norsk brygga man kommer i prat med, så blir betydningen av høy faglig standard og tilhørende diskusjoner trukket fram. Veterinærer, sivilingeniører, erfarne oppdrettere og ditto datafolk i en tett miks er noe som lett kan føre til nye svar og mulige løsninger. – Lus! Og atter lus! Det har over tid vært det faste teámet for mange lunsjprater, mener Jørgen Walaunet. Sammen med Stein Erik Sakshaug modellerer og beregner han nye havbruksanlegg gjennom ﬁrmaet Aquastructures – som deler miljø med et par karer i Oppdretternes Miljøservice og tre veterinærer hos Aqua Kompetanse.

– Tidligere satt vi i en brygge i Trondheim. Da opplevde vi for dårlig direkte kontakt med næringa generelt, og røkterne spesielt, fortsetter Walaunet. – Ja, vi får kjapt signal om hva som er utfordringene og ting som oppdretterne ønsker å gjort noe med, sier Sakshaug, som er ung sivilingeniør innen energi og miljø fra Universitetet i Tromsø. I likhet ved Walaunet har han ikke bare fått anledning til å komme heim; men i likhet med kompisen også en interessant arbeidsplass hvor han kan utvikle tilegnet kompetanse.

Nær kontakt med fagmiljøene Walaunet og Sakshaug mener det også i fortsettelsen må søkes å få heim kompetente folk til den «blå» sektoren på Namdalskysten. Derfor pleies god kontakt med NTNU-miljøet, blant annet ved invitasjon til besøk. – Framover er det naturlig å tenke i retning eksempelvis forskningsprosjekt. Det kan løse utfordringer og åpne nye muligheter, sier Jørgen Walaunet. Det er en av årets virkelige gaseller – altså i næringssammenheng – Gudbrand Sørheim, enig i. Som daglig leder i Oppdretternes Miljøservice (OMS), det felles selskapet som lokale

oppdrettere har etablert, er han veldig oppmerksom på effekten av et bredt fagmiljø under ett tak. – Meget hensiktsmessig og effektivt. Og særdeles matnyttig, fastslår han. Også OMS har utvidet staben de siste månedene. For fem måneder siden kom Kristen Høyforslett fra Telenor. Fortsatt er han i en fase med læring av bransjen. Selv om betydningen av å rekruttere heim «egen» kompetanse, trenger nye folk slett ikke være oppdrettet på egen fødestue, så å si. Det er veterinær Mette Hofossæther hos Aqua Kompetanse AS et eksempel på. Hun er fra Bærum – med utdannelse fra Ungarn. – Verken i oppveksten eller under studietida var det noe spesielt fokus på fisk. Det forhindret imidlertid ikke at jeg fikk jobb og valgte å satse i Rørvik. Jobben, arbeidsoppgavene og ikke minst miljøet her er veldig bra, sier Hofossæther som ofte er i felt ute på anleggene.

Datakraft i toppen Dataforetaket Moveo med ﬁre medarbeidere i tredje etasje er en sentral brikke – ikke bare på brygga – men i store deler av havbruksmiljøet i regionen. Moveo sørger for kontroll og styring i et stort nettverk av servere og data-

kraft. Daglig leder Terje Sæternes sier det tverrfaglige miljøet på huset raskt og eﬀektivt tar fatt i utfordringer; gjerne i grenselandet mellom biologi og teknologi. Som videreføring innen dette har prosjektet Anteo, etablert av Svein Vegard Volden og Sæternes, oppnådd oﬀentlig støtte (5,95 millioner fra forskningsrådet). I korthet går prosjektet ut på å utvikle et nettbasert sanntidssystem for overvåking og vurdering av aktiviteter i havbruksnæringa. – Det er veldig fruktbart å jobbe opp mot kompetansemiljø i Trondheim og Bergen. Det gir tilgang til kompetanse som namdalsregionen kan dra nytte av, samtidig som vi bygger nettverk, sier Sæternes. Tore Holand i Midt-Norsk ser stadig nye bekreftelser som tegn på at intensjonen med å bygge et unikt miljø ved Midt-Norsk brygga virkelig har slått til. – Ulikt folk omgås mye og det er grunnlaget for suksess. Vi sparer tid ved at saker kan tas opp temmelig prompte, smiler Holand. I tillegg til de nevnte aktørene er også den maritime utdanningen ved Ytre Namdal videregående skole leietaker. På sikt utelukker ikke Holand at det kan komme til fysiske utvidelser av miljøet i Midt-Norsk brygga. – Bygget er planlagt og utført slik at det vil være enkelt å knytte til en ny enhet på tomta mot nord. Vi får se etter hvert hvordan behovet eventuelt utvikler seg, sier daglig leder i Midt-Norsk Havbruk.

KRAFTSENTER: Siden Midt-Norsk brygga ble tatt i bruk for knappe to år siden, har miljøet av kompetente personer med ulik fagbakgrunn vist seg å være gull verdt. Oppdrettere, sivilingeniører, datafolk, veterinærer og folk med annen driftskompetanse utgjør et levende miljø. Foran fra venstre Elin E. Sæternes, Siv Tove Arnøy, Kari Mette Sydsjør og Stein Erik Sakshaug. Bak fra venstre: Harald Holm, Tore Holand, Jon Martin Ramstad, Kristian Grannes, Terje Sæternes, Roger Eiternes, Roger Wahl, Jørgen Walaunet og Per Helge Buvarp (helt til høyre).

Vil finte bort lusa med tilpasset drift Litt skjemt i alt alvoret: Oppdrettere og ansatte hos SinkabergHansen kjenner lusa ettertrykkelig på gangen. Nå skal de ta innersvingen på krypet – gjennom en ny skreddersydd driftsform og nye store investeringer i utstyr, materiell og bemanning. MARØYA: – Omstillinga i næringa må skje raskere. I vårt driftsområde betinger lusepresset store og konkrete driftstilpasninger for å kunne drive på en god og bærekraftig måte, sier daglig leder Finn Sinkaberg. Som veteran i næringa har han gjennom mange år kjent ulike utfordringer nærmest på kroppen. De siste årenes kamp for å få bukt med parasitten har kostet mye. Ikke bare for selskapet SinkabergHansen, men også for ei samlet oppdrettsnæring i Nord-Trøndelag. – I dag er det ingen bønn. Næringa må ned på lusenivå som er til å leve med. For Sinkaberg-

TAR TAK: – Lus er bare én av utfordringene som krever nye løsninger og driftsopplegg allerede nå, mener ledelsen i SinkabergHansen ved veteran Finn Sinkaberg og Svein-Gustav Sinkaberg.

LUKKET ANLEGG: På lokaliteten Møllebogen satte datterselskapet Bindalslaks sent i fjor høst ut en generasjon laks i lukkede merder. I beste fall kan denne ﬁsken gå i sjø over et år uten å komme i kontakt med uønskede parasitter. Dette er bare et av ﬂere tiltak som SinkabergHansen gjennomfører for å få nødvendig kontroll med lusepresset.

Hansen betyr det nye måter og praksis rundt utsett og ﬂytting av ﬁsk. Resultatet mener vi skal bli mindre påslag av lus, samt å være bedre rustet mot sykdom, sier Finn Sinkaberg. Konkret vil selskapet sette ut smolt vesentlig lengre inne i Tosenfjorden i Bindal enn tidligere. Der er det forventet mindre lusepress, blant annet som følge av at andelen ferskvann er høyere.

Lukket anlegg og dypvannsfôring Ved Møllebogen i Sørfjorden i Bindal, så å si rett under ﬂotte Heilhornet, satte datterselskapet Bindalslaks sent i fjor ut drøye

285.000 smolt i et anlegg med lukkede merder. Foruten at lusa så å si ikke har en sjanse i havet å komme til denne laksen, mener de ansvarlige ved anlegget også at denne smålaksen vil vokse raskere enn sine brødre – kort og godt fordi at gjennomsnittstemperaturen på vann som pumpes opp i merdene fra dypere nivå vil være høyere gjennom vinteren. Totalt vil SinkabergHansen i driftsåret som nå er innledet, investere om lag 140 millioner kroner i ulike tiltak som skal gi mindre lusepåslag – og i neste omgang bedre ﬁskehelse. En del vil blant annet gå til nye og dypere nøter på lokaliteter, ved at SinkabergHansen ønsker fullskala-testing av sin egen metode for dypvannsfôring. Utgangspunktet her er at lus og larver beveger seg i det øvre laget i havmassene.

Videre vil selskapet bruke et betydelig antall millioner kroner på den lokalt utviklede mekaniske lusespyleren SkaMik. Alle de regionale oppdrettsselskapene på Namdalskysten testet en prototyp med to maskiner i 2014, og samlet ble ikke mindre enn 56.000 tonn laks – totalt 17 millioner individer i varierende størrelse mekanisk renset for lus. – Slik bildet tegner i dag, vil ikke en bestemt løsning eller teknologi sørge for at vi får bukt med lusa. Men samlet kan et sett med ulike bærekraftige tiltak og verktøy gjøre at situasjonen bringes under kontroll, sier Svein-Gustav Sinkaberg.

– Uholdbart at lusa styrer Totalt sysselsetter selskapet med hovedkontor på Marøya i dag om lag 160 personer – i hele verdikjeden fra smoltproduksjon i Bindal,

til slakting og videreforedling av matﬁsk ved anlegget på Marøya. – I fjor ﬁkk vi stans og tilhørende permittering i to omganger, grunnet uforutsette følger av lusepresset. Ut fra at SinkabergHansen ønsker å drive mest mulig jevnt og etter plan, ikke minst for våre ansatte, er det ikke akseptabelt nå i 2015 å få gjentakelse av fjorårets situasjon, sier nestleder Svein-Gustav Sinkaberg. I moderne slakteri og videreforedling kreves det skolerte og dyktige folk – og den beste måten å holde driftskompetansen oppe på, er å sørge for forutsigbarhet i arbeid og inntekt til medarbeiderne.

Lokalt, og godt, eierskap – Havbruksnæringa på Namdalskysten preges av mye lokalt eierskap. Det er de ﬂeste enige om er bra; men samtidig er det klart at godt

25 eierskap etter mitt syn er å ta avgjørelser som over tid sørger for at virksomhetene lønner seg i tilstrekkelig grad. Bare det kan på langt sikt trygge virksomhetene og all den strukturen som er bygget rundt næringa, sier daglig leder Finn Sinkaberg.

– Og hva tenker du om framtida for oppdrettsnæringa på kysten? – Jeg er overbevist om at vi er bra rustet for framtida; men det kreves at det legges til rette for at næringa kan bestå. Det holder ikke med bare et enkelt grep – og sporadiske utfall. Mye må altså skje i samspill med andre tiltak. Videre må vi ha åpenhet og at alle som har en funksjon i det totale bildet bidrar til at vi kan etablere den nødvendige stabiliteten, framholder Sinkaberg.

Aksjeselskap

Etablert: 1996 Bransje: Havbruksselskap Omsetning: 2011: 780 mill. kr 2012: 760 mill. kr 2013: 976 mill. kr Ansatte: 160 Daglig leder: Finn Sinkaberg Styreleder: Are Brekk Eiere: Sinkaberg Invest (53,58 %), Helga Berg-Hansen AS (12,78 %), Haukenes AS (11,10 %), JMJ Invest AS (11,10 %), Bjørn Berg-Hansen (9,42 %), øvrige (2,02 %) Telefon: 74 38 91 70 E-post: post@sinkaberg-hansen.no Internett: www.sinkaberghansen.no

Unikt kveiteanlegg runder 25 år Det er ikke bare på tribunen på Old Trafford du kan møte viknaværinger. Noen delikatesser fostret hos Sterling White Halibut serveres nemlig i restauranten… RYUMSJØEN: Siden den første kveiteyngelen ble klekket for 25 år siden, altså i 1990, har det vært opp- og nedturer for stamfiskanlegget ved Nærøysundet. Nå i jubileumsåret ser imidlertid daglig leder Walter Olsen Ryum og den øvrige staben på sju personer lyst på situasjonen. – Vi opplever stabil og god produksjon gjennom alle de fire «rundene» i løpet av året. Eier Marine Harvest er fornøyd med mengde og kvalitet på yngelen, som i første omgang blir sendt til et landanlegg i Rogaland for videre påvekst, forteller Olsen Ryum.

Kveite og baller… I motsetning til oppdrettslaks, vokser kveite sakte. Etter sju måneder ved fødeklinikken i Vikna veier de viltre, og nå leveringsklare, frimerkene fortsatt bare 6 til 8 gram. Yngelen er likevel klar for tørrfôr, og i løpet av nye 12 måneder

Aksjeselskap

Etablert: 2001 Bransje: Produksjon av matﬁsk Omsetning: 2011: 81,1 mill. kr 2012: 84,3 mill. kr 2013: 52,8 mill. kr Ansatte: 39 Daglig leder: Magnus Skretting Styreleder: Alf-Helge Aarskog Eiere: Marine Harvest (100 %) Telefon: 21 56 27 00 E-post: walter.olsen.ryum @marineharvest.com Internett: www.sterlingwhitehalibut.com

KVEITEKULTUR: I 25 år har folket ved stamﬁskanlegget og kveiteklekkeriet ved Ryumssjøen gjort sitt for å fravriste den sent voksende skapningen sine hemmeligheter. Walter Olsen Ryum (bak) og Gaute Rauø er to av veteranene, mens Jone Bjelland (foran) er en av de ferskeste på laget blant i overkant av 30 kar med småkveiter.

ved det neste landanlegget i Rogaland er vekta cirka en halv kilo. Da er det klart for tredje anlegg i samme fylke, hvor kveita blir svømmende ytterligere nok et år. Etter to år med god pleie på land, er størrelsen rundt drøye 1,5 kilo. Da er kveita endelig moden for «sjøsetting»; nå gjenstår om lag tre år i merd før slaktevekta på mellom fem til sju kilo noteres… – Nasjonalt omsettes «vår» kveite hos Meny og Ultra. Videre er det eksport til Sverige, USA, Frankrike og England. For eksempel står norsk oppdrettskveite på stadionmenyen i Manchester, mens den nok smaker aller best på Emirates i London. Det tror iallfall jeg, ler Walter Olsen Ryum. En form for borteseier, det kanskje…

Sterkt krympet miljø Da klekkeriet mellom ﬂyplassen og Nærøysundet ble etablert, var det 25 til 30 sammenlignbare anlegg kysten rundt. I dag har antallet krympet til tre; Vikna inkludert. Dagens Sterling White Halibut har i realiteten vist en unik evne til

overlevelse; kraftige svingninger og nedturer til tross. – Før Marine Harvest kom inn som stabil eier i 2004, drev største kreditor Sparebanken 1 anlegget en periode etter konkurs. For mange av oss som fortsatt utgjør et fagmiljø, var det en lykke. Mye verdifull kompetanse ble berget, og det er i dag en viktig forklaring for at det kan drives godt. Forskning og utvikling drives fortløpende, med tanke på stadig å utvikle metodene for mer eﬀektiv røkt. Havforskningsinstituttet er blant instansene

vi samarbeider med, forteller Olsen Ryum. Sykdom og dødelighet har oppdrettskveita – som i vill tilstand kan bli godt over voldsomme 250 kilo – vist seg sterk imot. Og selv om ﬂere hos Walter & co. har jobbet systematisk med saken i over 20 år, gjenstår det fortsatt trolig en rekke biologiske koder å knekke. – Økt påvekst, helst skikkelig, vil være nøkkelen til framtidig suksess for kveiteoppdrett. Lykkes vi med det, vil det i så fall være en skikkelig seier på hjemmebane, ler veteranene Rauø og Olsen Ryum.

REISEKLAR: Etter om lag seks måneder ved anlegget er kveiteungene over på ordinært tørrfôr og mellom seks og åtte gram hver i vekt. Da er ﬁsken klar til forsendelse til det første av to påvekstanlegg i Marin Harvest sitt system i Rogaland.

GODE KOLLEGAER: Oppdretter og ﬁskehandler Nils Martin Williksen (bak til venstre) er på vegne av en hel region opptatt av rammevilkår og politikk som også i framtida kan gi sterke kystsamfunn som resultat. Her sammen med medarbeiderne (med klokka) Bodil Davidsen, Jeanett Lysberg og Nils André Williksen.

Fisk og store tall på «stranda» I året vi nettopp la bak oss, ble det fra dette kontoret på Flerengstrand omsatt fisk for den nette sum av drøyt én milliard kroner. INDRE VIKNA: Fram til 80-tallet var anlegget på «stranda» hovedsakelig et tradisjonelt innrettet mottak for hvitfisk og villfanget laks. Med framveksten av industrielt oppdrett ble imidlertid salgsvolumet et helt annet fra anlegget – som ble utviklet med et moderne slakteri. Dagens leder Nils Martin Williksen er opptatt av at regionen Ytre Namdal har realisert infrastruktur og næringsliv i takt med stadig høyere aktivitet. – Lokal tilhørighet. Leverandører som handler med hverandre og styrker næringa. Og ikke minst; gode medarbeidere og stabil bemanning, sier han på sitt velkjente og nokså jordnære vis. Nesten litt i kontrast til floraen av utmerkelser slått opp på veggen like innenfor ytterdøra: «Årets Vekstselskap i Nord-Trøndelag», «Entrepreneur of the Year», «Årets lakseeksportør»… – Per i dag er vi fire selgere på heltid her. Og som oftest er det full trøkk. Filosofien er at vi står sterkere når vi også kler rollen som eksportør. Og ikke minst

ville hverdagen blitt kjedeligere og mer fattig om vi ikke sørget for å følge varene «helt fram», smiler Williksen.

Mulig å vokse regionalt Selv om bedriften jevnlig har tatt store steg opp og fram, ser Williksen liten grunn til å endre på grunnleggende innstilling og tilnærming. – Et pluss er at vi evner å bruke og utvikle det lokale tilbudet – i konkurranse med nasjonale leverandører. Innen all industri er kravene grunnleggende de samme: Liten toleranse for avvik og en produksjon som må ﬂyte godt. Dermed ser nok ﬂere med meg bra bredde og ikke minst kvalitet hos lokale tilbydere som et fortrinn for hele regionen. Videre brenner Nils Martin Williksen for rekruttering av folk og kompetanse. – Godt og stabilt personale er en av de viktigste årsakene til utvikling og fortsatt vekst. Videre er det en styrke å ha med seg at vi gjennom tradisjonell

korrigere kursen, framholder Williksen.

Aksjeselskap

Etablert: 2001 Bransje: Slakting, bearbeiding og konservering av ﬁsk og ﬁskevarer. Omsetning: 2011: 786 mill. kr 2012: 760 mill. kr 2013: 994 mill. kr Ansatte: 89 Daglig leder: Nils Martin Williksen Styreleder: Svein Sivertsen Eiere: Midt-Norsk Havbruk (42,19 %), Salmonor (33,76 %), Bjørøya Fiskeoppdrett AS (24,04 %) Telefon: 74 36 09 00 E-post: nils@williksen.com Internett: www.williksen.com

ﬁskerinæring ble vant til at det gjerne oppsto noe; umulige værforhold, markedet kunne snu – derfor er vi den dag i dag dus med en kultur hvor det stadig er nødvendig å kaste om og

– Gode folk er nøkkelen I fortsettelsen mener Nils Martin Williksen bemanning og en godt kvaliﬁsert stab i alle ledd vil være den viktigste faktoren for å lykkes som slakteri og oppdretts- og salgsselskap. Økonomi og drift er den andre avgjørende utfordringen. Williksen ser lyst på året som vi nå har gått inn i, samtidig som politiske beslutninger og rammevilkår vil ha vesentlig betydning. – Det statlige salget av Cermaq, tidligere Mainstream, til Mitsubishi var galskap og et dårlig eksempel. Jeg er tilhenger av en politikk som fortsatt kan bygge kyst og tilhørende samfunn tuftet på lokal kunnskap og eiere. Oppdrettsveteranen mener fortsatt kontrollert vekst innen havbruk vil være bra for alle; også i et bilde hvor kampen om allmenningen vil bli hardere. – I det perspektivet, hvor nasjonale og kanskje internasjonale krefter vil stå mot regionale aktører, må det legges opp til kriterier og rammevilkår som kan bidra til å opprettholde en struktur som på lang sikt vil være den beste for kyst-Norge, sier Nils Martin Williksen.

Lindseth reklame, Steinkjer – Foto: Hallgrim Bremseth

Ytre Vikna vindkraftverk

Vindkraft er en del av løsningen... - klimautfordringen - kraftkrisen i Midt-Norge - lokal utvikling og vekst Sarepta skaper verdier fra trøndersk vind

Sarepta, eid av NTE og TrønderEnergi, er en pioner i norsk vindkraftutbygging – et av de største og mest kompetente vindkraftmiljøene i Norge.

Etablert: 1968 Bransje: Bilsalg, verkstedtjenester og detaljhandel Omsetning (konsern): 2011: 220 mill. kr 2012: 230 mill. kr 2013: 260 mill. kr Ansatte: 49 (konsern) Daglig leder: Otto Moe Styreleder: Otto Moe Eiere: Otto Moe Holding AS (100 %) Telefon: 74 36 18 88 E-post: ﬁrmapost@ottomoe.no Internett: www.ottomoe.no

NY TID: Daglig leder Gisle Langli (foran til venstre) og de ansatte hos Otto Moe AS i Rørvik går nye tider i møte. Fra venstre Max Viken Slagstad, Bjørn Vegard Holand, Sigrid Flag Bugge, Bjørn Åge Marø, Siw Buvarp Lauritzen, Misgun Ghessesew, Espen Lauritzen, Sissel Aakervik, Frode Sømliøy, Roger Tryggvang og Leif Tore Strand.

«Ruler» med rullende doninger Hos Otto Moe AS heves porten ofte. I Rørvik alene skal 260 nysolgte biler årlig rulle ut. Og ved anlegget er store endringer på gang; i hvordan mange av de 20 ansatte tenker og arbeider. RØRVIK: – En bilmekaniker blir ikke lenger den tilbaketrukne fagpersonen vi tradisjonelt er vant med. I 2015 innfører vi begrepet «personlig servicetekniker». I praksis vil kunden få sin egen faste rådgiver, som vil ta seg av alt rundt oppfølging og service direkte mot bileieren. Det forteller daglig leder Gisle Langli. På vegne av staben på totalt 20 personer fordelt på 16 årsverk ser han fram til å ta utfordringer rundt service ytterligere steg opp og fram.

Ny rolle fra 1. mai – Målet er stadig bedre tilgjengelighet og kundeopplevelse. Derfor får de fem faste mekanikerne en mer framskutt rolle fra 1. mai. Teknikeren kan bilen og produktet best. Ved å gi ansvar og utvidet kundekontakt, skal resultatet bli bedre. For alle parter, legger Langli til. Ettermarkedssjef og «coach» for mekanikerne blir Roger Tryggvang. – Mekanikerne våre vil få en bedre hverdag, hvor de opplever at deres eget potensial kommer

mer til sin rett. De vil være en personlig rådgiver som følger opp «sine» kunder og biler. Slik vil bedriften ivareta både kunder og egne ressurser bedre, sier Tryggvang.

Store investeringer i Namdalen Foruten Rørvik har Otto Moe AS avdelinger i Namsos og Grong;

som begge er større enn den i kystbyen. Totalt har konsernet i perioden 2007 til 2013 investert over 120 millioner kroner i sine tre anlegg. Det er Gisle Langli stolt over, samtidig som han mener investeringene er nødvendige for å henge med i utviklingen i en region som ikke teller mer enn knappe 40.000 innbyggere totalt.

ENDRING: Personlig servicetekniker Max Viken Slagstad (til venstre) sammen med verksmester/coach Roger Tryggvang vil begge fra 1. april oppleve en ganske annerledes arbeidshverdag.

– Når vi ser på bilene som selges fra Rørvik, er det gjennomgående flere større og mer påkostede modeller fra Ford og Volvo. Det har trolig mye med at mange kjører ut fra kystregionen på diverse tur- og fritidsprosjekt. Da ønsker man gjerne bra med plass, og tar med nødvendig komfort og utstyr i tillegg, sier Langli. Det betyr også at en god del biler gjerne ruller flere kilometer enn gjennomsnittet i bilparken. Ved å sørge for stadig utvikling i tilbudet ved anlegget, mener ledelsen i Rørvik at Otto Moe skal evne å holde en sterk posisjon i markedet. – Vi skal være gode på nye og brukte biler, service og oppfølging, samt ha den tilhørende servicen og funksjonen slik at vi kan kalle oss en totalleverandør. Det handler om å være tilstede med alt; fra drivstoff og vask fram til at kunden skal få tilgang til de nyeste bilene og den beste servicen, framholder daglig leder Gisle Langli.

De leder neste trinn på Ytre Vikna Et nytt kapittel i det vindfulle eventyret i Vikna; et stort industriprosjekt tuftet på teknologi og en fornybar ressurs. Arbeidet ledes av damer med klippefast tro på at vindkraft er framtida. Byggestart for trinn 2 Ytre Vikna kan bli 1. oktober. INDERØY: – Globalt er ikke vindkraft omdiskutert. Energi fra slik produksjon vil være viktig i framtidas løsninger; både internasjonalt og her til lands, sier administrerende direktør for Sarepta Energi AS, Alexandra Bech Gjørv. Den kjente advokaten var med på etableringen av Sarepta da hun for knappe ti år siden jobbet i Hydro. Siden har Bech Gjørv gjennom ulike posisjoner bygget opp meget høy kompetanse på nettopp fornybar energi. Med utgangspunkt i Trondheim arbeider nå en forholdsvis liten gruppe – ledet av sivilingeniør Ragnhild Remmen – med detaljer og viktige avklaringer rundt andre trinn for Ytre Vikna vindkraftverk. Med ramme på langt over én milliard kroner, vil selv detaljer og «mindre avklaringer» ha vesentlig økonomisk betydning og må på plass. Tema som det nå arbeides med, snart to år etter at første trinn av kraftverket ble satt i drift, handler om ﬂere ting: Produksjon, tilknytning til nett – samt nødvendig ﬁnansiering.

Vil innfri nasjonalt mål Myndighetene i Norge og Sverige har som mål at produksjonen av fornybar energi skal økes med 26,4 TWh innen utgangen av 2020. Sarepta, som for namdalsregionen er et viktig samarbeid mellom NTE og TrønderEnergi, har som ambisjon å bygge ut i underkant av ti prosent av dette. I det store bildet er det interessant at Ytre Vikna 1, med sine 17 turbiner, så langt er det eneste av totalt fem Sarepta-prosjekt som er i drift. Ytre Vikna 2 er det neste som kan bli en realitet. Sist sommer ble det inngått kontrakt med Siemens om leveranse av 40 direktedrevne turbiner. Med den planlagte utbyggingen ligger det an til at Ytre Vikna blir Norges største vindpark.

TOPPDUO: Sivilingeniør og økonom Ragnhild Remmen (til høyre) er satt på som prosjektleder for Ytre Vikna 2. Hun og administrerende direktør Alexandra Bech Gjørv i Sarepta Energi AS har god tro på at de avgjørende brikkene vil falle på plass for investeringsbeslutning og byggestart inneværende år.

– At det blåser en positiv vind for parken i folks oppfatning regionalt er selvsagt en fordel. Men viktigst av alt er nok at vindressursen på Ytre Vikna er av første klasse. Det gjør den høyaktuell når de nødvendige avveiningene rundt kost/nytte

Etablert: 2005 Bransje: Energiproduksjon Selskapet formål: Å identiﬁsere, bygge ut og drifte vindkraftanlegg. Driftsinntekt 2013: 11,6 millioner kroner Ansatte/innleide ressurser: 15–20 personer Administrerende direktør: Alexandra Bech Gjørv Styreleder: Anne Strømmen Lycke Eiere: NTE (50 %) TrønderEnergi (50 %) Internett: www.sareptavind.no

skal konkretiseres og besluttes, framholder Bech Gjørv. Med trinn 2 er produksjonen beregnet å øke til om lag 580 GWh per år. Det tilsvarer forbruket til 25.000 boliger; eller nær halvparten av de du ﬁnner i Trondheim.

Byggestart 1. oktober …? Toppsjef Bech Gjørv gir klart uttrykk for at prosjektet er kommet langt, og at Ytre Vikna ligger godt an til å bli realisert. Samtidig kan politiske avklaringer utenfor hennes stab få en viss bremsende eﬀekt. – Det handler blant annet om å få avskrivningsregler som er konkurransedyktige med Sverige. Om lag en tredel av inntektene i driftsfasen er knyttet til støttesystem. På den andre siden er et godt grunnlag i vindressursen en vesentlig faktor for at Ytre Vikna 2 skal bli realisert, sier hun. Optimalisering av detaljer rundt nettet og ﬁnansiering blir avgjørende for om, og ikke minst når, de nye turbinene på Ytre Vikna skal vedtas reist. Leder Ragnhild Remmen arbeider nå sammen med prosjektgruppen

med detaljer rundt plassering av turbiner for prosjektering av veier og fundament, samt forberedelser til byggestart i oktober inneværende år. Siden trinn 1 har verken teknologi eller utvikling stått stille. De nye direktedrevne generatorene er større enn før – 3,2 MW turbiner og en rotordiameter på 113 meter bidrar til høyere produksjon enn tidligere. Fra bakken og opp til tårnet vil det bli drøye 90 meter. Og når rotoren peker rett opp, vil spissen rage nesten 150 meter til værs. – Det tas sikte på en investeringsbeslutning i Sareptas styre til sommeren, med mulig byggestart 1. oktober. Fortsatt er det uavklarte forhold som må landes før vi er i mål, sier Ragnhild Remmen. Nylig var hun og rådgiver Michael Momyr i Sarepta Energi AS i et nytt møte med grunneierne i det aktuelle utbyggingsområdet. Signalene både lokalt og til vertsskap Vikna kommune er at trinn 2 skal realiseres.

Vekket av «skitten kraft»

I behersket januarblåst på viknaknausene får prosjektleder Ragnhild Remmen igjen bekreftet: Dette er rett – og ikke minst rent. Vindkraft er framtida!

YTRE VIKNA: En kald innlandsvinter mot nok et sørvestlig lavtrykk som vil piske kystlandskapet med regn – og en tilsynelatende uendelig mengde fornybar bevegelsesenergi. Prosjektlederen kan ikke annet enn smile, og nok en gang la seg imponere av de 17 ruvende vindturbinene. 41 meter lange rotorblader som skjærer luft med et dempet sus. Og enorm kraft. Et syn som har fascinert langt ﬂere enn Remmen: Siden 15. oktober 2012, da daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe oﬃsielt åpnet trinn 1, har godt over 10.000 besøkende vært på platået med kringsjå over eventyrlandet ved havet. Publikumsbygget med den vide glassfasaden på toppen har befestet seg som en lokal attraksjon. – Som student besøkte jeg et kullkraftverk i Tyskland. Du kan godt si at det ble en kraftig – og skitten – oppvåkning. Jeg ble overbevist om at verden må satse stort på ren og fornybar energi. Ettersom

større vannkraftprosjekt i stor grad er utbygd, fant jeg det naturlig å satse på vind, sier 28-åringen, som i fjor ble engasjert som prosjektleder for den omfattende videreføringen på Ytre Vikna. – Jeg er enig med dem som sier at trinn 1 er et pent anlegg i landskapet her. Å få lov til å arbeide med teknologi som bidrar til bærekraftige løsninger og et mer miljøvennlig samfunn synes jeg kort og godt er veldig givende, sier prosjektlederen.

I VINDEN: – Dette er en spennende og givende teknologi å jobbe med, mener Ragnhild Remmen. Ofte blåser det mye over Vikna, noen dager mindre. Da prosjektlederen nylig besøkte trinn 1 av kraftverket, var det en av de roligere dagene i januar på Ytre Vikna.

Ytre Namdals første STORE Dagens senter, innviet i 2010, teller 11 butikker. I samarbeid med AmCo Eiendom AS vil Coop Rørvik Eiendom nå mer enn doble arealet, bygge over gaten og i løpet av 2016 innvie et senter med godt over 20 butikker – og muligens 20 leiligheter på to plan over handelslivet. RØRVIK: – Usedvanlig spennende og det første fullverdige kjøpesenteret i Ytre Namdal! Det sier Kjell Skjevelnes, som foruten å være daglig leder i Coop Rørvik AS og Leia Senteret, også er styreleder for Coop Rørvik Eiendom AS. Prosjektforslaget til utbygging på hovedsakelig den gamle tomta til Høylandet Auto er vel analysert og gjennomarbeidet av fagfolk i Amﬁ Drift AS. Ifølge Skjevelnes er dette ekspertise som vet hva som kreves for å få et kjøpesenter i en region med vel 11.000 innbyggere til å fungere. På grunnplanet i det som sist var gamle Høylandet Auto, er planen en full parkeringskjeller med rom for om lag 70 kjøretøy. Over dette to plan med forretninger, hvor den øverste sammenbygges med dagens Leia-Senter på andre siden av Strandgata.

Totalt handelsareal vil dermed øke fra noe over 5.000 til godt over 11.000 kvadratmeter.

Ser til Brønnøysund Dagens 11 butikker vil blir utvidet til iallfall 20 – trolig adskillig ﬂere enn dette. Dermed kan det planlagte senteret midt i kystbyen bli det første virkelige fullverdige handelssenteret. – I fasen med planlegging de to siste årene er det blitt trukket ﬂere veksler på hva som nylig ble gjort i Brønnøysund. Kystbyen nord for oss er veldig sammenlignbar med Rørvik, ikke minst med tanke på befolkningsgrunnlag og handelsmønster. Konklusjonen er at mer enn dobling av areal og antall butikker er det riktige; ikke minst med tanke på skape den tilstrømming og handel som kreves,

sier Skjevelnes, som fra lokalt hold har med seg Helge Hanssen som medlem i styret av Coop Rørvik Eiendom AS. Daglig leder i eiendomsselskapet er Aage Lilleberg, regionsjef i Amﬁ Drift AS. AmCo Eiendom er en 50/50 sammenslutning av Coop Norge Eiendom AS og Amﬁ Eiendom AS (Olav Thon Stiftelsen). Planene som gjennom snart to år er utviklet og bearbeidet, vil i løpet av første kvartal presenteres formelt for Vikna kommune. Utbyggingen er viktig på ulike vis, ettersom det aktuelle arealet er det største virkelige sentrumsnære som vil sette sitt preg på

STORE PLANER: – Kystbyen Rørvik trenger et stort handelshus med over 20 butikker i et vidt spekter, sier styreleder Kjell Skjevelnes (til venstre) og styremedlem Helge Hanssen i Coop Rørvik Eiendom AS. Her på denne tomta ønsker eiendomsselskapet både full parkeringskjeller og to etasjer med handelsareal, bygget i hop med eksisterende Leia Senteret (i bakgrunnen).

senter

SPENNENDE: Skisse av andre etasje av det nye store forretningsbygget på den gamle tomta til Høylandet Auto, som også vil inkludere et overbygg over Strandgata med ﬁre butikker på hver side av gang- og fellesarealet. Det mindre, frittstående bygget er det eksisterende bank-/Candybygget.

kystbyen. Videre vil planen utfordre byggeforskriftene – først og fremst med tanke på høyde.

«Nytt» torg og boligadresse? – Fra utbyggers side håper og tror vi på en god prosess. Underveis er planene selvfølgelig drøftet med kommunen, og vi mener altså at det er gode løsninger for framtidas Rørvik, sier Skjevelnes. Han peker blant annet på at dagens torg med «Sjømannens hustru» foreslås konsentrert mer i retning av Kjøpmannsgata – med hovedinngang til det nye hovedplanet inn fra nettopp den siden. – Etter vår oppfatning vil det føre til ønsket vitalisering av Kjøpmannsgata – med tanke på ferdsel og traﬁkkmønster, sier de ansvarlige, som også har mange interesserte til leilighetene over handelsarealene. Første halvår 2015 ventes å gå med til sluttplanlegging og nødvendig godkjenning. De ansvarlige håper å kunne starte byggearbeid til sommeren, mens sluttføring

og åpning av det nye kjøpesenteret er tenkt lagt til julehandelen 2016. – Grunnlaget for ﬁnansiering av kjøpesenteret vil være leiekontrakter med foretakene. Som mulig videreføring av anlegget kan ytterligere to etasjer med minst 20 leiligheter komme. Det kan bli et interessant prosjekt for en selvstendig utbygger som kjøper takarealet – og ikke minst mange framtidige beboere som ønsker leilighet. Vi sitter allerede på mange henvendelser fra folk som kan tenke seg å bo i denne sentrale delen av byen, forteller Kjell Skjevelnes.

Coop Rørvik Eiendom, som ble etablert i januar 2010, eier også Skippergata 1 AS (lokalene hvor Sparebanken SMN1 leier) og sammenbygde Candy Eiendom AS. Ifølge Skjevelnes og Hanssen er målsettingen at også dette vesentlige arealet skal fungere, og aller helst få et løft, som følge av det store byggeprosjektet på nabotomta. – På et tidspunkt ble tak over til Candybygget også vurdert. Men av diverse praktiske årsaker ble det droppet. Planlagt utbygging vil selvsagt bli en stor investering – ikke minst beroende på hvor omfattende eventuelt leilighetsanlegg på toppen blir. Det som imidlertid ligger til grunn, er at Nærøysundområdet fortsatt har et stort potensial for økt aktivitet – og at kystbyen som helhet trenger nettopp en slik etablering, sier styreleder Kjell Skjevelnes i Coop Rørvik Eiendom AS.

Rørvik SA

Samvirkelag

Etablert: 1944 Bransje: Butikkhandel, kjøpesenter Omsetning: 2011: 78,7 mill. kr 2012: 81,7 mill. kr 2013: 85,1 mill. kr Ansatte: 38 Daglig leder: Kjell Skjevelnes Styreleder: Helge Hanssen Eiere: 1.990 medlemmer Telefon: 74 39 24 50 E-post: kjell.skjevelnes@rorvik.coop.no Internett: www.coop.no

Lysere og grønnere med åra Lyse hoder, grønt landskap og miljøvennlige produkter. Slik vil veteranene i Elcom presentere seg i 2015. Og det gjør også de 24 medarbeiderne i bedriften – med kontaktnettet vel «jordet» og høy grad av yrkesstolthet. RØRVIK: – Framtida er grønn. Også for oss som driver med koblinger, løsninger og strøm. I tillegg til at produkt og teknologi blir mer og mer miljøvennlig, handler det også om at vi som fagfolk og tilbydere skal være på høyden opp mot rådende utvikling – innenfor et komplett spekter i vår bransje. Det sier Dagfinn Eriksen, som siden starten i 1998 har vært i ledelsen av Elcom sammen med Håvard Henriksen. Duoen utgjør fortsatt eierskapet i bedriften som i dag har 24 medarbeidere fordelt på 22 årsverk. Den opprinnelige dypblå logoen er i takt med tida byttet ut med et nytt, lysere og lettere kjennemerke – som skal signalisere verdiene foretaket jobber etter. Før vi gikk inn i det nye årtusenet, så gründerne behovet for en kompetansebedrift innen et bredt spekter på feltet. Lokalt eierskap og lokal verdiskaping skulle gi et fullverdig tilbud innenfor en bransje hvor mye ressurser faktisk gikk ut av distriktet. Skikkelig blått i starten – Visjonen er fortsatt relevant for kystregionen vår, og det er bra at mange også i dag følger den tanken, sier Dagfinn Eriksen. I startfasen sto ferskingen på hovedsakelig to ben: Jobber opp mot den maritime næringa, samt tradisjonelt servicearbeid på land. Med dét som utgangspunkt, var det ikke underlig at logoen i sin tid fikk en dypblå farge. Elcom opplevde god velkomst og etterspørsel. Opp mot hva som faktisk var på gang i Ytre Namdal, var det en vel timet etablering. – Vi traff godt i forhold til en meget positiv utvikling i distriktet. Flere bransjer blomstret, gjerne i samspill, og i dette fikk Elcom en

SPESIALIST: – Flott å kunne opprettholde kompetansen lokalt i et samarbeid mellom ﬂere bedrifter, sier Karl Astor Finnestrand. Faste dager i uka vedlikeholder og oppgraderer han prosessutstyret til nyetableringen Vital Rørvik i Stakskardet.

posisjon. Fra første dag hadde vi ﬂinke og stabile medarbeidere – og gjennom det kom det jeg vil kalle et godt renommé, sier Dagﬁnn Eriksen. Partner og medgründer Håvard Henriksen er fortsatt med på eiersida. Han har sin spesialitet og styrke innenfor installasjoner på det maritime området.

Frihet og ansvar sentralt Fra første stund ble det utviklet en kultur i Elcom ved at medarbeiderne ﬁkk høy grad av frihet; med tilhørende ansvar i arbeidshverdagen. – Denne tilnærmingen bidrar til at folk gjør god jobb. Dermed var det også mulig å etterfølge de tre grunnverdiene som vi ønsket at Elcom skulle stå for: Kvalitet, kompetanse og tillit, sier Eriksen.

Gjennom år med oppdrag, har spekteret av tjenester fra Elcom også utviklet og endret seg. Ifølge Dagﬁnn Eriksen krever oppgaver, kunder og marked nå høy grad av spesialisering: Rett innsikt på bestemte felt kan leveres. – I dag er staben fordelt innenfor fem ansvarsområder: Maritim, prosjektavdeling for større jobber, serviceavdeling type «småjobber», EKOM og automasjon – og endelig butikken. Det siste er ikke minst en «grønn» avdeling med salgsog detaljfunksjon, forteller eierne. Per i dag regner Elcom tre kommuner i Ytre Namdal innenfor sitt virkeområde. – Når vi som har vært med siden starten tillater oss å skue litt tilbake, har det vært utrolig morsomt å bygge opp en bedrift. Mye arbeid og adskillig med «spekulering»

Aksjeselskap

Etablert: 1998 Bransje: Elektroservice og -salg Omsetning: 2011: 31,3 mill. kr 2012: 38,7 mill. kr 2013: 35,9 mill. kr Ansatte: 24 Daglig leder: Dagﬁnn Eriksen Styreleder: Venke Breivik Eiere: Dagﬁnn Eriksen og Håvard Henriksen Telefon: 74 39 39 33 E-post: de@elcom-as.no Internett: elcom-as.no

selvsagt, men det er absolutt verdt innsatsen når vi ser hva som er bygget opp gjennom de drøye 17 åra vi har vært på banen, smiler eierne Dagﬁnn Eriksen og Håvard Henriksen.

– Samarbeid er viktig De ansvarlige mener ny logo, firmaprofil og markedsføring har betydning; både internt og ut mot kundene. – Innad handler det om identitet og stolthet; rett og slett hva som er «oss». Utad er det behov for å fortelle markedet at vi følger med og er på høyde med utviklingen. Framtidstro må bygge på at vi utnytter tilgjengelige ressurser og har gode produkt. I fortsettelsen ser Dagfinn Eriksen det som viktigst fortsatt å tilegne nok kompetanse til riktig tid.

LYSERE TIDER: Logoen hos Elcom er blitt grønnere og lettere, og med slagordet «lyse hoder». Det er grunnleggere og eiere Håvard Henriksen (til venstre) og Dagﬁnn Eriksen godt fornøyd med.

– Også vi må kunne møte og løse komplekse jobber. Og ikke minst er det nødvendig å ha en strategi i bunn som skisserer hvordan vi skal nå målene. I den forbindelse er det heller ikke utenkelig at ﬂere bedrifter samarbeider for å kunne ta ytterligere steg videre, mener lederen ved Elcom. Som konkret eksempel på dette trekker Eriksen fram medarbeider Karl Astor Finnestrand.

– I dag er han en kjemperessurs i vår organisasjon innenfor feltet automasjon. I utgangspunktet var han knyttet til nyetableringen Vital Rørvik AS. Derfra kom det henvendelse om Elcom kunne ha bruk for noe av Karl Astor sin tid og kapasitet. Løsningen ble at han i dag er i våre rekker – samtidig som han jobber for Vital på bestemte dager. Dermed får regionen som helhet nytte av hans spesialiserte kunnskap.

NYHALLEN: Den nye verftshallen på dokkområdet i Ottersøy er en viktig nyvinning, hvor blant annet produksjon av den mekaniske lusefjerneren SkaMik skal produseres. Fra venstre Lasse Leirvik, Sondre Kvalvik, Ole Sigurd Fagernes og Finn Åge Stieng.

Moen fant roen og vant Med ordrereserver er roen sikret, og med regional kompetanse og kvalitet er troen på framtida der. Moen Marin Group har arbeid for vel 200 millioner kroner i bakhånd – og ledelsen ser gode utsikter i samspill lokalt og internasjonalt. KOLVEREID/OTTERSØY: Etter år med hard konkurranse fra utlandet, har det største verftsmiljøet på Namdalskysten eﬀektivt greid å strukturere og organisere virksomheten. Moen Marin Group er morselskapet i konsernet. Service, vedlikehold og ulike prosjekt skjer gjennom Moen Marin Service AS (MMS) ledet av Are Brekk, mens nybygg leveres gjennom selskapet Moen Marin AS (MM), hvor Terje Andreassen er daglig leder. – MMS er nå på en god bølge, vi vokser, har bra med arbeid og det er virkelig morsomt å drive i bransjen, sier Are Brekk, som også leder konsernoverbygningen Moen Marin Group. Med virkning fra 1. januar 2012 ble konsernet Moen Marin Group et resultat av fusjonen mellom Moen Slip AS og Nordic Aquaboats AS.

På det store og godt oppgraderte anlegget i Kolvereidvågen er det aktivitet i både hovedhallen og i et antall prosjekt som ligger til kai. Både ferdiggjøring av nye fartøy i verftshallen og større ombygging og renovering av eldre båter står på oppdragslista i «vågen». Senest for om lag 14 dager siden ble en ny katamaran – en servicebåt på 13,5 meter – levert en havbruksaktør. Ved tørrdokka i Ottersøy er det kommet til et nytt verkstedbygg, hvor blant annet produksjonen av den mekaniske lusespyleren SkaMik skjer. Videre er det bra pågang etter oppsett og service i dokka. Alt dette er altså positive «bølger», etter en i kontrast negativ situasjon høsten 2013 og våren for knappe ett år siden som resulterte i en del permittering.

Kina, Kroatia, Kolvereid Kina, Kroatia og Polen. Det er land som Moen Marin opererer i med tanke på nybygg. Noe som i løpet av få år har gjort konsernet ledende i Norge på levering av servicefartøy til oppdrettsnæringa. Økt internasjonalisering og satsning i utlandet har vist seg nødvendig for å legge grunnlag for gevinster som i neste omgang kan pløyes inn i konsernets aktiviteter lokalt på Namdalskysten. – Denne strategien ligger til grunn for målet om at vi skal unngå de tradisjonelle svingninger som resulterer i permitteringer. For som alltid er det kompetansen og våre gode arbeidsfolk som er basisen for at vi kan lykkes, framholder Are Brekk. Til strategien med samspill mellom betydelig aktivitet ute og tilpasset investering og

FULLVERDIG: Med realisering av verkstedhallen på om lag 800 kvadratmeter er tørrdokka og det tilhørende anlegg blitt vesentlig mer funksjonelt.

OMBYGGING: Charles Bøe (nærmest) og Kjell Andreassen i sving på toppen av styrhuset på et fartøy som for tida er under ombygging ved verftet i Kolvereidvågen. I bakgrunnen den store verftshallen, med kontorer og administrasjon på toppen.

troen produksjon regionalt, kommer også fortsatt interesse og villighet fra kapitalsterke eiere. Are Brekk og den øvrige ledelsen i konsernet er nå ekstra optimistisk som følge av utvikling av nye konsept for ikke minst havbruksnæringa. Namdalskysten på rett kurs – Om kort tid vil bygging av den første store betongﬂåten, et prosjekt underlagt Moen Kraftbetong, starte. Dette er et arbeid som vil skje i Ottersøy, hvor også SkaMik er på gang i den nye verkstedhallen på 800 kvadratmeter, sier Brekk. I dag er konsernet glad for at infrastrukturen rundt dokka for alvor er i ferd med å komme på plass. Den såkalte «havbruksplattformen» skal bli en framskutt, ﬂeksibel og solid aktivitetsbase for næringa, mens ledelsen

også har store forventninger til at SkaMikprosjektet skal generere økt aktivitet og omsetning. Totalt ligger det i dag ordrereserve på om lag 200 millioner NOK, mens det på lengre sikt er like viktig at konsernet er rigget og innrettet til både å møte og mestre et internasjonalt utfordrende marked. – De konkrete prosjektene og aktivitetene vi har på gang, parallelt med utvikling og samspill med andre aktører og det oﬀentlige, gir et entydig svar: Grunn til optimisme. Det samarbeides om havner og tilbud på tvers av kommunegrensene – ikke minst er det grunn til å heie på kai- og næringsarealene på Kråkøya. Det blir garantert et ytterligere betydelig steg framover for Namdalskysten som allerede er godt i siget, sier Are Brekk.

Etablert: 2008 Bransje: Maritim (blå) sektor, nybygging av fartøy, skipsverft/verksted Omsetning: 2012: 125 mill. kr 2013: 159 mill. kr 2014: > 200 mill. kr Ansatte: 49 Daglig leder: Are Brekk Styreleder: Roald Dolmen Eiere: Rodo Invest (33,33 %) Haspro AS (33,33 %), Skipsinvest AS (33,33 %) Datterselskap: Moen Marin Service AS, Moen Marin AS, Moen Eiendommer AS, Nærøysundet Kystservice AS, Fellesbygget Ottersøy AS, Nærøysundterminalene AS og Moen Ship Management AS Telefon: 74 38 22 00 E-post: post@moenmarin.no Internett: www.moenmarin.no

Volker vokser i selskap med tre Et stort og velutstyrt snekkerverksted – helt for seg selv. Alene med tre passer den opprinnelige arkitekten fra Tyskland godt. NORDAUNET: – Dette er ikke masseproduksjon. Det er noe man unner seg; og det er håndverk. Og for meg er det en ren glede å få forme ulike treslag til ting kunden vil ha. Øynene til rørvikmannen Volker Hempelmann (bildet) glitrer når han forteller om sin glede over å forme og skape. Gjennom mange år både jobbet han ved – samt også drev – eget arkitektkontor hjemme i Hamburg. Den faste tilværelsen gikk han lei av, og for knappe sju år siden kom han til Vikna. Og siden han altså elsker å forme ting i naturmateriale, kom det raskt til et engasjement på daværende Williksen snekkeri på Nordaunet – som hadde et godt samarbeid med Hansvik Båt. Så ble det slutt på de tradisjonsrike plastbåtene fra Rørvik, og dermed også tilhørende produksjon av interiør. Samtidig var «gammeldriver» Palmer Williksen interessert i fortsatt aktivitet i lokalene. Dermed ble det etablert et nytt selskap, Ytre Namdal Snekkeri, hvor Herlof Flosand, Karstein Nordheim og Palmer er inne med totalt 49 prosent av aksjene. Majoriteten på 51 prosent er det altså Volker som besitter.

I SITT ESS: Volker Hempelmann er virkelig i sitt ess når han kan jobbe med oppgaver i det store og velutstyrte verkstedet på Nordaunet. Her startet han tilbake i 2008, og for vel tre år siden ble Ytre Namdal Snekkeri AS etablert med god støtte fra tre viknaværinger med interesse for fortsatt virksomhet.

Håndverk – eller best pris? Når Hempelmann skal beskrive hverdagen i bedriften, er det riktignok ikke bare ensidig opptur. – Det handler nok om kultur, og at folk i dag ikke lenger er vant til å bestille det unike. Av og til kommer det mulige kunder som først og fremst tenker pris. Da må jeg litt for ofte si at de nok heller bør se etter et mer vanlig industriprodukt. Selv synes jeg det er litt synd, for jeg verdsetter kvalitet og særpreg. Og innerst inne tror jeg mange andre også heller i samme retning. Derfor kan jeg håpe på et oppsving, selv om befolkningsgrunnlaget i regionen er begrenset.

ET EKSEMPEL: Her et ferdig produkt, en disk samt overskap, signert Volker ved Ytre Namdal Snekkeri.

Per i dag har Volker oppdrag i forbindelse med innredning av nybygde ﬁske- og havbruksfartøy. Videre bygger han et antall trapper, seks til åtte enheter, for bolig og bygg i løpet av året. I tillegg kommer

Etablert: 2011 Bransje: Entreprenør, bygg og anlegg Omsetning: 2012: 1,1 mill. kr 2013: 0,9 mill. kr Ansatte: 1 Daglig leder: Volker R. Hempelmann Styreleder: Karstein E. Nordheim Eiere: Volker Hempelmann (51 %) Herlof Flosand, Karstein E. Nordheim, Palmer S. Williksen (alle 16,3 %) Telefon: 74 39 03 36 E-post: volker@snekkeri.no Internett: www.snekkeri.no

det altså en del «strøoppdrag»; for eksempel møblement, ulike innredningsdetaljer og kanskje også restaurering.

Ønske om å utvikle noe – I dag ønsker jeg å utvikle et eget produkt og så søke et videre marked. Jeg jobber faktisk med en bestemt modell som jeg ser potensial i, smiler Volker, som i øyeblikket ikke ønsker å være mer konkret om den saken. Tross en del utfordringer, er han optimist og ser ﬂere muligheter. På plussiden er et meget godt egnet lokale – og ikke minst: Meget bra verktøy og utstyr. – Jeg kan nesten ikke tenke meg et enmannsforetak med så mye godt utstyr og plass. Videre liker jeg godt å jobbe alene. For meg er det herlig å kunne bearbeide ulike treslag og kjenne på kvaliteten naturen gir. Det er en ﬂott opplevelse; nesten litt som meditasjon, smiler den tidligere arkitekten, som hadde en farfar i Hamburg som jobbet som møbelsnekker. – Derfor håper jeg å kunne forene det jeg selv brenner for, med gode erfaringer for kundene som jeg kommer i kontakt med, smiler Volker Hempelmann i verkstedet på Nordaunet.

Proffer til å skaffe flinke folk Rekruttering og bemanning – til et vidt spekter bransjer. Det er hva de to ved Proﬃce er engasjert i og med.

BRA TRYKK: – Flere arbeidssøkere som aktivt «selger seg inn» med tanke på mulig jobb i Ytre Namdal. Det forteller Yngve Rosenvinge og Renate Strand ved Proﬃce sitt kontor i Rørvik.

RØRVIK: – Tidligere var bemanning opp mot kundeservicemiljøet lokalt den sentrale oppgaven. Nå er hverdagen adskillig mer variert og sammensatt for oss. Det sier Yngve Rosenvinge, som leder kontoret plassert sentralt i kystbyens havnemiljø. Han er i team med Renate Strand, som for tida jobber halv stilling for Proffice. Det er nå knappe fem år siden foretaket ble etablert i Rørvik. Bemanning som følge av stadig utvidelse og videre normalt høy turnover på flere callsenter var bakgrunnen for Proffice sin etablering. Behovet for denne tjenesten har gått en del ned, samtidig som nye oppgaver innen rekruttering og arbeidsmarked har kommet til. Siste knoppskyting er samarbeid med JobbINT, som har et fylkesfokus. Felles CV-base er et av grepene som tas. De to hos Proffice ser dette initiativet som viktig for både næringslivet og det offentlige.

Rekruttering fra A til Å – Rekrutteringsprosessen fra A til Å er noe vi tilbyr; fra annonsering og beskrivelse av jobben til ansettelse

er gjort. Det innebærer blant annet at alle kanaler med tanke på distribusjon og bekjentgjøring tas i bruk, forteller Rosenvinge. I spennet fra først til sist ligger også evaluering av søkermassen og utvelgelse av kandidater. Det beskrives som en ganske så omfattende del av oppdraget. – Vi gjør rekruttering til alle bransjer. Næringslivet på Namdalskysten er vidt sammenskrudd, og dermed er det behov for ulike kvaliteter hos nye medarbeidere, framholder Strand og Rosenvinge.

Driver bemanningstjeneste Proﬃce i Rørvik driver også bemanningstjeneste og har for tida arbeidsgiveransvar for om lag 40 medarbeidere som leies ut til ulike oppdragsgivere. Telenor Mobil og Moen Marin er eksempler på større lokale foretak som benytter seg av arbeidskraft formidlet gjennom denne kanalen. – Generelt søker vi i ulike sammenhenger å «selge inn» stedet Rørvik, Namdalskysten og arbeidsmarkedet her. En klar styrke for regionen som vi ofte

opplever, er at det gjerne er greit å ordne jobb til begge parter i et forhold. Videre ser en god del arbeidssøkere det som et klart pluss at ikke bare lokale ﬁrma og organisasjoner er representert i regionen. Det betyr at man kan etablere seg i distriktet, men samtidig gjøre karriere i en større organisasjon, sier Strand.

Aksjeselskap

Etablert: 1988 Bransje: Bemanning Omsetning: 2011: 590 mill. kr 2012: 654 mill. kr 2013: 601 mill. kr Ansatte: 954 Direktør: Stein Andre Haugerud Styreleder: Henrik Højsgaard (Konsernsjef Proffice AB) Eiere: Proffice Norge AS (100 %) Telefon: 400 21 400 E-post: post@proffice.no Internett: www.proffice.no

Smiler og jakter gode hoder Konkrete grep, ny kultur og nytt tankesett. Rekrutteringsprosjektet JOBBiNT skal øke tilgangen på gode hoder til fylket. Og innsatsen har allerede gitt uttelling…

Skal lette tilgangen til kompetanse til nordtrønderske bedrifter og kople arbeidssøkere og arbeidsgivere. Etablert: 2012 Bransje: Rekruttering og kompetansebygging Ant. reg. CV-er: 1.340 (18–70 år) 680 (13–18 år) Ant. reg. bedrifter: 100 E-post: anne.peggy@ kunnskapspark1.no/ jahn.tharaldsen@online.no Telefon: 406 94 979 (Anne Peggy)/414 34 144 (Jahn) Internett: www.jobbint.no

STEINKJER: Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag gjør grepene – med mål om å gjøre regionen mer synlig i kampen om arbeidskraften. – Vi utvikler møteplass på nett, hvor både privat næringsliv og oﬀentlig sektor får mulighet til å se etter talent og videre vise sin attraktivitet overfor potensielle søkere, forteller prosjektleder Anne Peggy Møller Schieﬂoe. – Målet med det nye verktøyet er å bygge broer mellom aktører i Nord-Trøndelag, i tillegg til å koordinere og bidra til ekstra moment i allerede igangsatte rekrutteringsaktiviteter. Blant annet traineeordningene og bemanningsbyrå, framholder prosjektlederen.

Avtale med næringslivet JOBBiNT og Vikna næringsforening har inngått samarbeidsavtale om

SAMARBEID: Jahn Tharaldsen i Vikna næringsforening har signert samarbeidsavtale med JOBBiNT og leder Anne Peggy Schieﬂoe. (Foto: Vigdis Devik).

bruk av tjenesten for bedrifter og kommuner i Ytre Namdal. Jahn Tharaldsen i næringsforeninga blir kontaktpunkt for JOBBiNT, og vil gjennom det følge opp kunder, samt markedsføre JOBBiNTs tjenester. – Arbeidsgivere som knytter seg til, får tilgang til rekrutteringsverktøyet WebCruiter, JOBBiNT som markedsføringskanal og den felles CV-databasen med aktuelle kandidater. Følgen er at bedrifter og det oﬀentlige i større grad kan målrette arbeidet med rekruttering, sier Tharaldsen.

Alt sett resultat Schieﬂoe og Tharaldsen gleder seg over at medlemsbedrifter allerede har sett resultat av samarbeidet om rekruttering. SMN1 Midt-Norge har fått sin medarbeider til Kolvereid, og Vikna kommune har nylig engasjert prosjektleder innen helse- og sosialsektoren. Vikna næringsforening og JOBBiNT samarbeider også med Proﬃce sin avdeling i Rørvik – som med sin innsats også er et brohode for å rekruttere de gode medarbeiderne til regionen.

I BEGYNNELSEN: Tilbake i januar 2007 utgjorde disse to, Kristin Moe Fjær (til venstre) og Vivian Ulsund staben i nykommeren Gothia i Rørvik. Her i lokalene som nå er under oppgradering.

Fra to til 58 stemmer på For åtte år siden, i januar 2007, sto to damer sammen. Duoen var Gothia i Rørvik. I dag er Kristin og Vivian omgitt av et oppegående kollegakorps på 56 stemmer. Og det vil ikke tone ut der… RØRVIK: – Vi lever av resultater. Og det skulle innebære at vi leverer greit. Inkassosjef Kristin Moe Fjær smiler. Det samme gjør driftssjef Vivian Ulsund. Det har damene all mulig grunn til. For mens staben er trengt i hop som smårollinger på et knøttelag, driver et team håndverkere arbeidet framover som best de kan – i den andre halvdelen av Candy-bygget. For «stammødrene» Kristin og Vivian formerer seg fortsatt; da selvsagt i overført betydning. Men følgen er uansett den samme, storfamilien Gothia trenger mer plass – noe de snart skal få. – Den nye kantina vår, med utsikt mot torget og sørover mot brua, blir ﬂott. Nå er håpet at snekkerne blir ferdig til 1.mars, smiler Moe Fjær når hun, allerede nå, ganske så stolt viser rundt. Uansett fasit; i dagene og ukene framover skal gjengen på Gothia i Rørvik levere som

alltid. Alt av inkasso i Norge for den tyske Bertelsmann-gruppen; nærmere bestemt arvato Financial Solutions. Volumet og porteføljen besetningen i Candy-bygget betjener, gjør selskapet til det femte største i Norge – målt i omsetning innenfor feltet fakturaadministrasjon, faktura- og porteføljekjøp og inkasso.

Mektig eier i ryggen Samtidig; det er seriøse dimensjoner over det globale nettverket til eier arvato Bertelsmann. De opererer med nærmere 64.000 ansatte og omsetning på 4,5 milliarder. Og da er det ikke snakk om NOK, men euro, som om dagen vitterlig står i drøye ni kroner. Bertelsmann startet som et trykkeri i 1835, og har siden vokst til en ledende global leverandør av outsourcingstjenester.

Blant «oppturene» de siste årene er da selskapet i 2012 sendte 100 millioner mobiler til Kina, samt oppkjøpet av norskbaserte Gothia Financial Group i 2013. Med Kristin, Vivian og de andre i Rørvik på laget var sistnevnte oppkjøp det største arvato Bertelsmann så langt har gjort. Derfor gjør det kanskje ikke avgjørende inntrykk i Tyskland og på kontinentet, når avdelingsleder Fjær faktisk snakker om videre ekspansjon i Rørvik. Men en interessant og oppegående bit i det globale nettverket er det: – På grunnlag av resultatene vi har levert, har vi berettiget grunn til å tro på videre vekst. Konkret skal vi ansette ﬂere. Det skal økes til over 65 faste medarbeidere, samt at et antall timeansatte kommer opp på det igjen, signaliserer Moe Fjær. Hun beskriver det som en trygghet å ha en så mektig eier som Bertelsmann-konsernet.

DAGENS BILDE: Åtte år senere, er to ansatte blitt til 58 – og ﬂere skal det bli i tida som kommer. Og fortsatt er Fjær og Ulsund aktivt med – som henholdsvis inkassosjef og driftssjef i etableringen.

åtte år Systemet avdelingen i Rørvik er en viktig del av, har ulike bein å stå på. Det kjøpes inn såkalte porteføljer, gjerne tredjeparts inkassokrav, som avdelingen i Rørvik får anledning til å gå i gang med. – Det at vi gjennom disse årene har jobbet opp avdelingen til å bli ledende i landet, gjør at vi kan ha trygghet og perspektiv på denne etableringen, signaliserer de to damene som var med å starte Gothiaferden i Ytre Namdal. Rekruttering går i bølger – Å rekruttere nye medarbeidere kan være en utfordring. Vi opplever at både tilbud og etterspørsel i jobbmarkedet går noe i bølger. Samtidig er det positivt at overveiende dyktige og godt kompetente personer er blant de som ønsker jobb her, melder inkassosjefen.

– Etter åtte år, to olympiader, i kystbyen – hvor godt kjent er Gothia for den jevne ytternamdaling? – Helt ærlig skulle vi gjerne vært mer kjent. Samtidig har vi hele veien vært opptatt av å ﬁnne løsninger på driftsspørsmål. I fortsettelsen er å «komme ut» lokalt av betydning; det handler ikke minst om rekruttering og å ﬁnne de rette typene til å jobbe her. Annethvert år gjennomføres det kartlegging av arbeidsmiljøet på huset. Ifølge Kristin Moe Fjær scorer avdelingen godt, og det gjør også at hverdagen i en slik virksomhet blir grei å operere i. Og når de nye og oppgraderte lokalene snart er ferdig, kan reisen med storkonsernet Bertelsmann fortsette. – Det blir gøy å se hvor ferden videre vil bringe oss. Vi er iallfall optimister, sier Kristin og Vivian som gleder seg til fortsettelsen. Og til den nye kantina.

Aksjeselskap

Bransje: Finans og inkasso Arvato Norge består av: Arvato Finance og Gothia AS Omsetning Gothia AS: 2011: 100 mill. kr 2012: 116 mill. kr 2013: 120,8 mill. kr Ansatte: 58 Inkassosjef: Kristin Moe Fjær Styreleder: Tore Krogstad Telefon: 74 36 68 20 E-post: fjaer@gothiagroup.com Internett: www.gothiagroup.com/no

Bank nær deg – og med deg «Kjerringa mot strømmen» – med visjon om å være lokal, tilgjengelig og beslutningsdyktig. Det mener Grong Sparebank om seg selv; noe som daglig bekreftes via kundekontakt. RØRVIK: Slike flotte visjoner kan gjerne benyttes av store aktører. Men for Grong Sparebank innebærer de også nærhet og troverdighet – med hovedkontor på bygda og lokalkontorer i stadig flere byer og større sentra. Banken har ekspandert jevnt etter årtusenskiftet. Namsos, Steinkjer, Rørvik og Mosjøen er «inntatt». Banken har i 2014 også etablert eget eiendomsmeglerforetak i Namsos og Steinkjer, som nå er tilsluttet Aktiv-kjeden. – Med utgangspunkt i lokalkunnskap vokser vi geografisk og beholder samtidig den korte beslutningsvegen. Kunden skal få raskt svar av rådgiveren. Ringer du banken, treffer du en person – ikke en talemaskin, sier senior bedriftsrådgiver Sigurd Pettersen (bildet), som har ansvar for bankens bedriftskunder i Ytre Namdal og namsosregionen. Grong Sparebank er en fullsortimentsbank som tilbyr det samme som alle andre banker. – Vi har noen begrensninger i forhold til de aller største kundene, men via et tett og godt samarbeid med andre Eika-banker håndterer vi også store bedriftskunder, sier Pettersen.

«Ingen omveier» Grong Sparebank ble i 2014 – for åttende år på rad – kåret til fylkets beste bank i en undersøkelse gjennomført av Norsk Kundebarometer, og banken er blant de aller beste i hele landet. «Ingen omveier» er et slagord som benyttes i bankens markedsføring. Lokalkunnskap og nærhet er ikke bare honnørord, men realiteter, mener Pettersen – som legger til at banken i tillegg eies av namdalinger. Når det gjelder Grong Sparebank sin satsning i Ytre Namdal og Rørvik, sier Pettersen følgende:

– Etableringen i Ytre Namdal har blitt en suksess, og Rørvik er den avdelingen som for tiden vokser mest sett i forhold til bankens øvrige kontorer. Dyktige og kompetente medarbeidere, god tilgjengelighet, korte beslutningsveier og et godt samarbeid med Brekk & Olsvik Assuranse AS vedrørende rådgivning og salg av bankens forsikringsprodukter, har gitt gode resultater så langt. At Grong Sparebank etablerte seg i Rørvik har gitt bankkundene, både bedrifter og privatkunder, ﬂere reelle lokale bankalternativer, og dermed også større konkurranse og bedre vilkår for bankkundene i regionen.

God respons fra Ytre Namdal – I løpet av 2015 vil banken komme med noen endringer vedrørende bankens satsning i Ytre Namdal som vi håper og tror vil bidra til å gi både bedrifts- og privatkundene enda

bedre tjenester. Næringslivet i regionen står for tida sterkt, med havbruk og kystbasert næringsliv som dynamo. Et sterkt og oppdatert næringsliv gir bankene små og få tap på sine engasjementer, mener Pettersen. Han understreker at Grong Sparebank er og vil være en sterk medspiller, samtidig som kundene skal føle at banken bryr seg. – Vi har et klart ønske om at de skal lykkes og at de i banken vil ﬁnne en dedikert og kompetent medhjelper, sier bedriftsrådgiveren. Bedriftskundene Containerservice Ottersøy AS og Arne Wahl Olsen AS sier dette om hvorfor de valgte Grong Sparebank som sin bankforbindelse: – Alle setter pris på bra service, og denne banken er kjent for det. Vår erfaring bekrefter dette – og ikke minst er det positivt å oppleve at vi blir aktivt fulgt opp og tatt vare på, sier daglig leder Tom Richard Hamland i Containerservice.

OPPFØLGING/FORSTÅELSE: Både daglig leder Tom Richard Hamland i Containerservice AS (til venstre) og Lars Halvard Nilssen i Arne Wahl Olsen AS er opptatt av en bankforbindelse som er lokalt representert. – Det betyr service og oppfølging som vi i hverdagen setter pris på, sier de to bedriftslederne rundt Nærøysundet.

Etablert: 1862 Bransje: Bank og forsikring Forvaltningskapital 2014: 4,3 mrd. kroner Ansatte: 55 Administrerende banksjef: Jon Håvard Solum Telefon: 90 56 82 02 (Sigurd Pettersen) E-post: post@grong-sparebank.no Internett: www.grong-sparebank.no

– Både opp mot løpende drift og prosjekt oppleves det som bra å forholde seg til Sigurd & co, sier Hamland. Daglig leder Lars Halvard Nilssen i Arne Wahl Olsen AS, som er tilknyttet Navy-kjeden, er opptatt av både personlig oppfølging og lokal tilknytning ved at banken er lokalisert i Rørvik. – Det betyr mye at banken og dens medarbeidere forstår hva vi faktisk holder på med. At banken også kan formidle gode forbindelser også innen forsikring er et ytterligere pluss, sier Nilssen, som sammen med sine kollegaer er en kompetansebedrift innen skipselekronikk og installasjon. – For en virksomhet som vår er gjensidig tillitsforhold med banken kjempeviktig. Det er noe vi har praktisk nytte av i hverdagen, mener daglig leder Lars Halvar Nilssen.

PERSONLIG: Lisbeth Anita Haug og Ingar Jørstad Sekkenes er begge autorisert ﬁnansiell rådgiver ved kontoret i Rørvik – og sørger for at Grong Sparebank er tilgjengelig, beslutningsdyktig, kompetent og personlig også i kystbyen.

– Trio Media har bistått oss med markedsarbeid i en årrekke, og fungerer fortsatt som en engasjert og tett sparringpartner. I 2014 sørget gutta for en total omprofilering av banken; en jobb vi føler er vel utført! Jon Håvard Solum Adm. banksjef Grong Sparebank

– Vårt firma har eksistert i 16 år, og vi så etter hvert behovet for en gjennomgang av markedsarbeidet vårt. Trio Media kom på banen med nye tanker, og har overrasket oss med en total gjennomgang av både profil og strategier. Dagfinn Eriksen Daglig leder Elcom AS

. e k s n ø t E . é d i n E . e k n a t En

anjer, pporter, kamp ra rs å r, e n la sp arked Trykksaker, m bildekor, skilt, , g in d n e k y m m e ts n sett u te nettsider. Uan eidsprosjek siale medier, t, rb so ks a te m , g sa n e ri e fe rn je fotogra en med d samm Slik starter g messestands, gode. Del ide ker ender me r n e ta d t n n a e ku g ss re o In tter vå rt r. r våre kunde r den – og se aring har læ ov – vi spille le rf h d e e b re rs fo å , 5 n e 2 d n t en er. r vi rund resultat. Mer ssede løsning oss, så drodle a lp ti r e v re k . unike behov planer i sving gode Media er har alltid hatt o ia ri d T e t M se u io sh Tr n t o nshuse ester. dere. Kommunikasj Kommunikasjo unikasjonstjen lenger og bre m e m d å ko b v n a r ke ø n d r ta totalleveran hoder som dra g o , d e m e b e å job edre. ik verktøykass sr ld o h n så resultatet b vi tar i bruk in g r i o å e n r lir e b rn d je Vi ha e g rm r e De ltatene komm de beste resu mtidig. flere verktøy sa

En samtale. Mange muligheter. Kommunikasjonrådgiver Lars Øvereng: 481 45 282 Daglig leder Arne Ramstad: 900 45 808

triomedia.no

Fra sjekkere til skapere av kundeverdi Et dusin ansatte, kyndige på regnskap – i en bransje i stor endring. Derfor er de rede til å gå fra rollen som tradisjonelle «kontrollører» til «skapere av økonomi». RØRVIK: – Mange av våre medarbeidere har vært i bransjen lenge. Men nå er regnskapsfaget i enorm endring. Det skyldes helt enkelt teknologi; innhold og praktisk følge av det begrepet, sier Henning Holm og Jorunn Grannes. Han er avdelingsleder i Rørvik og hun regiondirektør nord i SpareBank 1 Regnskapshuset. Etter det siste oppkjøpet, Avito Regnskap, er det i Rørvik 12 medarbeidere – mens konsernet samlet har 210 ansatte, hvilket gjør regnskapshuset til det tredje største i landet. Avdelingen i Rørvik leverer lønns- og regnskapstjenester innen alle kundegrupper – fra enkeltpersonsforetak til små, mellomstore og store bedrifter. – Ingen kunder er for store og ingen for små. Det vektlegger vi, noe som innebærer at vi må ha stor bredde innenfor hva vi kan stå til tjeneste med, sier Holm.

Flere ansatte, mer kompetanse Etter innlemming av de fire medarbeiderne i Avito Regnskap, er bredden i stabens kompetanse ytterligere styrket. Erfaringen i det største regnskapsmiljøet i regionen er at ny teknologi ikke bare er effektiv. Den skaper også et tydelig behov i markedet for ytterligere tilrettelegging av tjenester. – Nye system er så rasjonelle at det innenfor rammen av de samme kostnadene frigis mulighet for individuell oppfølging. Og ikke minst: Vi tror at det beste for eksempelvis snekkere er at de kan konsentrere seg om eget fag og dermed fakturere ut flere timer framfor å spille verdifull tid ved å gå løs på regnskapsoppgaver, sier Grannes og Holm. Ifølge regiondirektøren er den teknologiske omstillingen i bransjen på ingen måte over. – Mange av våre arbeidsoppgaver i dag vil bli automatisert bort. Kravene til regnskap og

dokumentasjon blir imidlertid ikke noe mindre og kompetansen blir enda viktigere, men i en annen form enn tidligere. Regnskapene skal være ferskvare og vi skal være en tettere samarbeidspartner til våre kunder enn tidligere. Vi har egen fagavdeling med spisskompetanse innenfor skatt, avgift og virksomhetsstyring som gjør at vi kan gi et helhetlig tilbud til våre kunder. Vi skal forstå kunden og spille på lag med dem for å skape mer verdi. Dette gjør vi blant annet ved å gjennomføre egenutviklede rådgiverprogram, hvor vi har kundene med oss inn i læringen. Målet er mer fornøyde kunder, sier Grannes.

– Sårbare på regnskap En åpenbar svakhet som regiondirektøren mener å ha identiﬁsert, er at mange bedrifter også i Ytre Namdal er sårbare med tanke på rutiner og regnskapsfunksjoner. – Mye ansvar internt henger gjerne på én enkeltperson. Over tid er ikke det heldig, og vårt generelle råd er at forhold som lønnskjøring, fakturering og andre oppgaver med fordel kan settes bort til et foretak som vårt, sier Jorunn Grannes.

Etablert: 1985 Bransje: Regnskapsføring Omsetning: 2014 (konsernet): 180 mill.kr Ansatte konsernet: 180 Adm. direktør: Jon Havdal Ansatte Rørvik: 12 Avdelingsleder: Henning Holm Eier: SpareBank 1 SMN (100 %) Telefon: 74 36 06 10 E-post: rorvik@smnregnskap.no Internett: www.smnregnskap.no

Ledelsen og de ansatte ved avdelingen i Rørvik ser mange muligheter for at tjenestene kan utvides. På den bakgrunn er rekruttering og ansettelse av ytterligere to medarbeidere også på gang: – Det vi ønsker oss er en «senior» som kan være en erfaren samarbeidspartner på kundesiden, samt et «juniortalent» med ønske om å gjøre karriere innen regnskap og økonomi. For en av følgene av den teknologiske revolusjonen er at regnskap virkelig er et spennende og utfordrende landskap å bevege seg ut i, smiler Henning Holm.

TIL TJENESTE: – Målet er å bli en god økonomisk sparringpartner for lokale foretak, sier ledelse og ansatte ved SpareBank 1 Regnskapshuset i Rørvik. Fra venstre Jorunn Grannes, Olga Myrvold, Renathe Nilsen, Ragnhild Rønningen, Eva Beathe Eidsmo, Elin Williksen, Therese Louise Vågø Fjukstad, Anita Øyahals, Bernt Holand, Henning Holm og Karin Sandvik.

IDENTITET: Å gi barn og unge en god opplevelse gjennom kultur og felles identitet er en oppgave som de ansatte ved Kystmuseet tar i faste «bølger» gjennom året. Her er Linn Ofstad i sving i forbindelse med en tidligere Skreifestival.

Avdeling av Museet Midt IKS

Med ansvar for fellesarven De ivaretar både fysiske anlegg – og arven som er selve grunnlaget for vår felles identitet. Sånt blir det gjerne kultur og tilhørende arbeid av. RØRVIK: – I 2014 hadde Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Norveg, 59 personer i lønnet virksomhet. Totalt var det snakk om 17 årsverk, forteller avdelingsleder Charles Utvik. Virksomheten er svært

GRUNNLEGGEREN: Paul Woxeng var pioneren som med sin private samling la grunnlaget for Woxengs Samlinger, grunnlagt i 1975.

variert, og spenner fra alt til å drive restaurant i Norveg til å forske fram ny kunnskap om våre forfedres historie, liv og virke. Formelt ligger Kystmuseet under paraplyen Museet Midt, som ledes av Sigmund Alsaker. Virksomheten ved Kystmuseet bærer i høy grad preg av et årshjul, med ﬂere faste begivenheter på programmet. Nå i mars skjer en begivenhet som også rent kulturelt bærer selve grunnlaget for mye av eksistensen og næringslivet på Namdalskysten; nemlig Skreifestivalen. – Fra vår side er store ressurser i sving for å legge til rette og formidle. Etter vårt syn er festivalen, med sitt store mangfold, en ﬁn gave til både fastboende og de mange besøkende, sier salgsog markedsleder Linn J. Ofstad. Gjæslingan og reiseliv Lenger ut på våren gjøres det klart for sesongstart i Sør-Gjæslingan. Det kommunale foretaket med styreleder Arne Johan Sørvik er

Eierskap: Vikna 25 %, Namsos 25 %, Nord-Trøndelag fylkeskommune 25 % og Grong, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Nærøy og Fosnes eier sammen 25 %. Etablert: 1975 Bransje: Drift av museum Består av: Norveg-bygget, Berggården, Bryggerekken, Vågsenget og Sør-Gjæslingan. Har ca. 40 båter. Omsetning: 2011: 10, 5 mill. kr 2012: 11,5 mill. kr 2013: 13,7 mill. kr Ansatte: 15 årsverk Avdelingsleder: Charles Utvik Telefon: 74 36 07 70 E-post: post@museetmidt.no Internett: www.kystmuseetnorveg.no

tilsynsorgan for eiendelene som Vikna har lagt inn i Museet Midt. Et annet aspekt ved sommersesongen er reiseliv i form av turister, busslaster og grupper av skoleelever som skal møtes og ivaretas. Og gjennom hele året drives Norveg-restauranten. – Formidling av matkultur og konkrete tradisjoner er etter vårt syn viktig. Bra å oppleve at publikum er ﬂinke til å bruke tilbudet. Den faste møteplassen i Norveg-kafeen lørdager er med på å videreføre tradisjoner og ikke minst bygge identitet for plassen, mener Utvik og Ofstad. Dette siste poenget er noe de ansvarlige ved Kystmuseet mener ﬂest mulig må ta med seg. – Selv husker jeg fra mange år tilbake, da Torunn Herje og Sigmund Alsaker på leirskole i «arkeologi valgfag» tok med oss ungdommer til en spennende verden. Det bidro både til yrkesvalg og til at jeg senere vendte

tilbake til Vikna. Å skape interesse for egne røtter og å bygge opp under identitet, tror jeg legger grunnlag for både bolyst og verdifull rekruttering til næringslivet, sier Linn Ofstad.

– Når folk er stolte… I fjor var det ti år siden kystkultursenteret Norveg ble åpnet. I år er det 40 år siden Kystmuseet ble grunnlagt. På god vei inn i det neste desenniet mener Kystmuseet at de på en god måte forsvarer berettigelsen til institusjonen. I 2014 var det 38.556 besøkende – 515 ﬂere enn året før. – Det hender vi opplever at lokale anbefaler sine gjester å bruke det museet står for. Moro, og ikke minst en ﬁn bekreftelse på at mye er rett. Vi skal både utbedre det vi har, og samtidig passe på å løfte blikket, slik at nye ting kan utvikles, smiler de ansvarlige ved Kystmuseet i Rørvik.

Med smil og på stort alvor Vertskapsrollen. Det er noe som de ansatte ved Kysthotellet stadig minner hverandre om. For ethvert sted med respekt for seg selv har et bra hotell. RØRVIK: – Når gjestene sjekker ut, skal de i tillegg til bagasjen gjerne bære med seg et minne. Og det skal være godt! Hotellsjef Anne Grethe Eriksen kan smile med en god porsjon selvtillit. Hun begynte på huset tilbake i 1991, og har siden 2003 vært daglig leder; i dag for en entusiastisk gjeng på totalt ti medarbeidere som til sammen utgjør om lag seks årsverk. Totalt driver Kysthotellet 43 rom, et etablissement som etter Eriksens oppfatning har utviklet seg i takt med den gjennomgående trenden i Ytre Namdal: Stadig nye prosjekt, ﬂere folk – og tilhørende optimisme. Sammen med Birgit Bakke, som på linje med sjefen Anne Grethe har lengst fartstid, er det enighet om at kysthotellet har tatt en rekke steg i riktig retning. – Likevel; ingenting kommer av seg selv. Vi må hele tiden tilpasse oss markedet og søke å bli bedre, melder duoen, som forteller at gjennomsnittlig belegg ligger på om lag 50 prosent, året sett under ett.

Utvikling må komme… – Det forhindrer oss ikke i å ha konkrete planer om videre utvikling. Det er ganske nødvendig; for vi ser fortsatt vekst i næringslivet. Mye er tuftet på hva lokale foretak – for eksempel ﬁskeri og havbruk – skaper. Det på lag

HYGGELIG STED: – Det vi scorer mye på, er det gode vertskapet. Hos oss skal gjesten både ha det komfortabelt og hyggelig. Det sier daglig leder Anne Grethe Eriksen (til venstre) og medarbeider Birgit Bakke – begge er veteraner ved Kysthotellet, som nå har vist pen utvikling gjennom en rekke år.

med et variert tjeneste- og servicetilbud som følger opp de viktige «lokomotivene» våre, sier Eriksen.

– Hva er resepten bak å få et hotell i en tross alt grisgrendt kystkommune til å fungere? – Nærhet og trivsel er to stikkord. Samtidig som produktet må være moderne og levere kvalitet. Det nytter ikke å «skjule» seg bak lokalisering i periferien, når de ﬂeste av gjestene sammenligner oss med hvilket som helst annet godt hotell. Enten det er i by, inn- eller utland, smiler Eriksen. – Seng og sovekvalitet må være på topp, det samme gjelder fasilitetene som hører rommet til. Øvrig standard på anlegget skal

SENTRALT: Midt i Kjøpmannsgata; sentralt i Rørvik og bare drøye 100 meter fra dampskipskaia, ligger hotellet som i dag tilbyr 43 rom.

matche; og i tillegg bestreber vi oss altså på å være et skikkelig trivelig og oppmerksomt vertskap, sier Birgit Bakke.

Et naturlig valg – Vi ønsker at gjesten skal sitte igjen med opplevelse av et hyggelig møte, og at vårt sted dermed vil være et naturlig valg neste gang Ytre Namdal og Rørvik skal besøkes. – Og ikke minst gleder vi oss over mange bra tilbakemeldinger. Som sagt er det en klar målsetting om at hotellet skal utvikle seg og vokse i takt med stedet. Det kan på sikt blant annet innebære en justert driftsform; men det er ting som vi får komme tilbake til etter

OPPGRADERT: Siste runde med oppgradering av rom ved Kysthotellet ble gjort i 2010 – og i fortsettelsen er det nye planer om utvikling.

hvert. Nå konsentrerer vi oss om at sist ankomne gjest også skal oppleve det som bra å bo hos oss. Det er det viktigste av alt, smiler vertene Birgit Bakke og Anne Grethe Eriksen.

Aksjeselskap

Etablert: 1992 Bransje: Hotelldrift Omsetning: 2011: 9,7 mill. kr 2012: 10,9 mill. kr 2013: 10,3 mill. kr Ansatte: 7 Daglig leder: Anne Grethe Eriksen Styreleder: Tore Holand Eiere: Tore Holand, Tromsø (85 %), Agt Holding Rørvik AS (15 %) Telefon: 74 36 66 00 E-post: post@kysthotellet.no Internett: www.kysthotellet.no

Tradisjon, prestasjon – og folkefest! Skreifestivalen i mars. Friluftsspelet «Trua og Saltet» første helga i juli. Og som alltid, folkefesten Rørvikdagan siste helga i sommermåneden juli. En troika kulturelle høydepunkt i 2015! VIKNA: Skreifestivalen (19. til 22. mars) er den bredt anlagte møteplassen for små og store, tuftet på ekte fiskeritradisjon og gode historier – både fra viknaværene og kystbyen Rørvik. – Dagene i mars skal være et overflødighetshorn av mat- og kulturopplevelser. Og ikke minst gode møter mellom folk; en fin sosial arena, mener Anne Grete Walaunet. Hun leder festivalen som nå er et eget foretak avledet fra Vikna næringsforening. – Det er flere som året rundt tenker på neste arrangement, og hvordan det kan gjøres bedre. For oss som er med og arrangerer, er dette med samhold og identitet kanskje det aller viktigste. I den forbindelse skal ingen verken utelates eller glemmes. Det betyr at det er arrangement tilrettelagt for alle aldersgrupper, sier Walaunet. Å bygge opp under lokal kultur og næringsliv er også et viktig aspekt. Det synes gjennom at sjømat i et vidt spekter presenteres; fra sjarken via oppdrettsindustrien til de lekreste finesser og varianter på kjøkkenet. Konkret program for årets festival blir å lese om på nettsidene og i lokalpressen når det stunder; men per i dag har Walaunet en oppfordring: – Ta gjerne kontakt med oss ved Kystmuseet hvis det er gode ideer eller ønsker i omløp. Og ikke minst; sett av tid og humør til å delta i de ulike tilbudene og arrangementene som kommer på plakaten!

Garstad gjentar suksessen? Fjorårets utgave av «Trua og saltet», for øvrig tiende oppsetning i rekken, ble en utrolig suksess og opptur for arrangør UL Heimdal og hele miljøet rundt friluftsteateret. 2014 ble jubileumsåret da alt klaffet; været, publikumsoppmøtet, og ikke minst spelet og prestasjonene på plassen og området foran friluftstribunen. – For oss som jo har sett de fleste forestillinger opp gjennom åra, var det likevel en utrolig sterk og fin opplevelse å se alle ungene som spilte og presterte så flott. Instruktør Paul Ottar Haga fikk veldig mye fortjent skryt etter siste oppsetning; og da er det sjølsagt at vi går for reengasjement nå i 2015, smiler produsent Gaute Horseng.

Datoer for årets forestillinger blir fredag til søndag, 3. til 5. juli. I fjor var det fullsatte forestillinger med totalt om lag 1.700 publikummere. Mange av dem kom reisende langveisfra for å oppleve den unike dramatikken i vakre Garstadvågen. Og mange gav også uttrykk for sin begeistring. – Det er veldig godt og ikke minst motiverende at mange er så fornøyd. Og ikke minst skaper det forventninger med tanke på neste runde. Derfor er det å jobbe med «Trua og Saltet» mer eller mindre en helårs beskjeftigelse, sier Gaute Horseng på vegne av miljøet i UL Heimdal.

Dumdum, Hellbillies og SILYA – Endelig! Dumdum Boys, Norges største rockeband, på scenen i Rørvik. Rett og slett stort! Det sier Ståle Valø og Nils Andre Williksen i komiteen for Rørvikdagan 2015. Åge & Sambandet i fjor ble minneverdig; det samme er omkvedet etter Kaizers Orchestra på torget året før. – Dagan i Rørvik har etter vår oppfatning vært inne i en god stim, og til sommeren bare fortsetter det: Dumdum Boys på den første kvelden blir fett – og så renner det bare på videre: Hellbillies fredag og folkekjære Bjørn Eidsvåg på lørdag. Med SILYA på samme scene, samme kvelden. Hun gjorde en flott figur i 2014, og vi gleder oss til et nytt møte, sier arrangørene i Rørvik. Målsettingen med Rørvikdagan er å skape en sommerfest som appellerer til alle. Både i alder og interesse, og om du er fastboende eller tilreisende gjest i kystbyen. – Det innebærer at vi ha et godt program også på dagtid – slik at alle kan finne noe å kose seg med. I tillegg til at det som alltid vil være godt med kjentfolk og andre folk i sentrum, sier Williksen. Med Kaizers tilbake i 2013, startet Rørvikdagan en slags ny «æra» med booking av en solid rekke artister. Det håper årets komite kan bli en fast tradisjon. – Rørvikdagan skal være topp underholdning, folkefest og ikke minst en solid dugnad for å skaffe penger i kassa til idrettslaget, sier de ansvarlige i hovedkomiteen.

BRYGGER TIL FEST: Damene i styret ser fram til glade dager i mars når markedsgata atter fylles av folk og aktivitet. Fra venstre Anne Grethe Eriksen, Lena Skeie, Anne Grete Walaunet, Sunniva Nicolaisen og Trine Kvalø.

FOLKSOMT: Med et bredt spekter av arrangement og artister, tar Rørvikdagan mål av seg til å bli sommerens store folkefest.

IKKE DUMT: Rørvikdagene fortsetter trenden med store artister på plakaten. I år fristes det med landets kanskje største rockeband – Dumdum Boys – fra scenen!

Et hav av matopplevelser Rørvikdagan ønsker også å friste besøkende med andre opplevelser. – Vi bor midt i en matregion, og dermed er det naturlig at vi også har et matfokus under Rørvikdagan. Vi skal arrangere en mini-matfestival for både salg av produkter og matopplevelser – i kombinasjon med underholdning og musikk, sier Sunniva Nicolaisen, og legger til at målet er å forsterke arrangementene gjennom matopplevelser fra Namdalskysten. – Vi ønsker å utvide tilbudet til besøkende og sikre gjentakende besøk gjennom servering og salg av kvalitetsprodukter fra området, sier Nicolaisen.

GARSTAD-FEST: Jubileumsåret 2014 ble stort for spelet «Trua og Saltet», hvor UL Heimdal kunne telle opp et rekordpublikum på om lag 1.700 betalende totalt.

Skreifestivalen 2015 19. til 22. mars

Sted: Rørvik Høydepunkt: Fiskarbondens marked i markedsgata, folkeliv, kystkultur, program for alle aldersgrupper, matservering Internett: www.skreifestivalen.no

Spelet «Trua og Saltet» 2015 3. til 5. juli

Sted: Garstad Høydepunkt: Forestillinger i vågen, konsert i Garstad kirke, servering av mat og kultur Internett: www.truaogsaltet.info

Rørvikdagan 2015 23. til 26. juli

Sted: Rørvik Høydepunkt: Dumdum Boys, Hellbillies, Bjørn Eidsvåg, SILYA, familieunderholdning og servering på dagtid, folkeliv Internett: www.rorvikdagan.no

Kvalitet og det beste av unike Vikna I 2005, året etter at kystkultursenteret Norveg åpnet, inviterte Rørvik Rorbuer inn. Åtte høystandard leiligheter, med totalt 36 senger, flott plassert i havnemiljøet. Til sommeren kan daglig leder Tron Nogva se tilbake på ti hendelsesrike år; ikke minst med faste gjester fra hele Europa. RØRVIK: – Nesten som trekkfugler, ja. Mange av dem vi etter hvert kan kalle kjenninger, vender tilbake år etter år. Når vårsola for alvor begynner å varme, kommer det første store innrykket av utlendinger som vil oppleve Vikna og den fantastiske Namdalskysten, smiler Tron Nogva (bildet). Rørvik Rorbuer har åpent samtlige 12 av årets måneder. Gjennom et år er fordelingen norske gjester og utlendinger i området 40/60. Men når vår- og sommersesongen setter inn, er bilparken med utenlandske skilter jevnt over i flertall på parkeringsplassen. Samtidig – og det synes daglig leder Nogva er helt greit – har de norske gjestene begynt å bli relativt flere de siste åra. – Flere og flere nordmenn verdsetter å feriere i eget land. Dessuten har mange gått

seg på at de må være ute i god tid om de skal få tilbudet de aller helst ønsker, sier Nogva. Og når bilen er parkert på plassen like ved havna til Rørvik båtforening, er det ut på sjøen Nogva & cos gjester vil: Ut for å ﬁske i Nærøysundet og tilliggende herligheter; ut for å oppleve Namdalskysten på sitt beste.

Stang, hval og minner for livet… – Det er alltid veldig moro å høre fortellingen til gjester som har opplevd noe i deres øyne ekstraordinært. Den spesielle fangsten på stang eller snøre. En ﬂott hval på tur gjennom sundet. Eller rett og slett den fantastiske skjærgården – med øyer, holmer og skjær – som omgir oss, smiler Nogva. I alt disponerer Rørvik Rorbuer åtte Hansvikbåter av god kvalitet for utleie. Anlegget ble tidlig tildelt fem stjerner av NHO Reiseliv, som er et positivt omdømme Tron Nogva gjerne vil ivareta og videreutvikle.

– God standard og tilhørende service skal være oss. Det gjelder både leilighetene og videre selskaps-/felleslokalet med kapasitet til 30–35 gjester. Videre leier vi ut en annen del av første etasje til Friskgården og deres aktiviteter to ganger i uka, forteller daglig leder. Han selger inn de åtte leilighetene i anlegget via Din Tur i Norge, samt at etableringen i Vikna kjøper oppmerksomhet gjennom ulike markedsføringskanaler ute i Europa. Tron Nogva forteller videre at det i godkjent reguleringsplan er åpning for å utvide kapasiteten med ytterligere et bygg mot sør, men at dette er noe som i øyeblikket er satt noe på «vent». Samtidig – faget reiseliv, tro på regionen Ytre Namdal i den sammenheng – og ikke minst et sterk gründerdriv i familien, peker i retning mulig fortsatt utvikling. 22 år – eier og driver av camping Sønnen til Tron, Karl Ove Nogva, var for ti år siden ennå ikke tenåring. Men guttungen, sammen med bestekompis Trond Ove Grindvik, var et stadig oppkomme av prosjekt og ideer. «Gutan» satte teiner og solgte krabbe, drev med garn og leverte sild og annen fangst på det lokale mottaket til Rørvik Fisk.

UNG OG DRIFTIG: Karl Ove Nogva er bare 22 år gammel, men har allerede gjort karriere som havﬁsker og eier/driver av egen reiselivsbedrift; idylliske Kleiva Camping på den solfylte sørsida av Indre Vikna.

– «Gutan» var ivrige. Ingen tvil om det nei, smiler pappa Tron i dag. Da er det kanskje ikke underlig at Karl Ove etter at han var utdannet fisker fra Ytre Namdal videregående skole og fikk fast jobb på den 70 meter lange og nye Gadus Poseidon til rederiet Havfisk (tidligere Aker Seafoods ASA); Norges største trålrederi med 11 fartøy og knappe 30 trålkonsesjoner, var oppsatt på enda mer… Konkret kjøpte familien Nogva for knappe to år siden Kleiva Camping, drøye ti minutters kjøring fra Rørvik. Deretter gikk det ikke lang tid før «junior», da så vidt fylt 20 år, overtok som eneeier og driver. – I utgangspunktet er dette en bra oppdatert og veldrevet camping, med mange faste

Karl Ove, som spesielt koste seg med den flotte sesongen sist sommer. Pappa Tron synes det er topp at neste generasjon viser både mot og engasjement, men tenker at ungdommen også må ta seg tid til å være; ja nettopp – ungdom… – Ikke noe problem det, så lenge jeg får drive med noe som virkelig interesserer, smiler Karl Ove. Han beskriver det å kombinere et profesjonelt fiskerliv på et «Røkke-fartøy» med det å være selvstendig næringsdrivende campingplasseier, som en meget fin kombinasjon. – De to jobbene er så vidt forskjellig at det nesten oppleves som avkobling når jeg går fra det ene til det andre, smiler den driftige 22-åringen fra Rørvik.

camping-gjester, barnevennlige omgivelser, gode hytter og ei ﬁn småbåthavn med ﬂytebrygge og plass til utsetting av båter. Samtidig; det er muligheter for både utvidelse og stadige utbedringer, smiler Karl Ove.

Fint å pendle imellom… Han legger på ingen måte skjul på både arbeidsglede og vilje til på egen hånd å skape noe bra. Derfor overtok unggutten gjerne alt ansvar på egen kjøl. I løpet av de siste året er 12 nye oppstillingsplasser ordnet på Kleiva, samt at det er ytterligere planer om utvidelse. – Heldigvis har jeg ﬂinke medarbeidere som tar seg av drifta når jeg er på havet i mine månedsøkter, smiler

Aksjeselskap

Etablert: 1995 Bransje: Reiselivsbedrift Omsetning: 2011: 2,8 mill. kr 2012: 3,0 mill. kr 2013: 2,6 mill. kr Ansatte: 3 Daglig leder: Tron Nogva Styreleder: Tron Nogva Eiere: Tron Nogva (50 %) Lorents Johansen (50 %) Telefon: 47 80 22 40 E-post: post@rorvikrorbuer.com Internett: www.rorvikrorbuer.com

Aksjeselskap

Etablert: 2012 Bransje: Campingplass Omsetning: 2013: 1,0 mill. kr Ansatte: 2 Daglig leder: Karl-Ove Nogva Styreleder: Tron Nogva Eier: Karl-Ove Nogva (100 %) Telefon: 901 90 516 E-post: kleiva.camping@ntebb.no Internett: www.kleivacamping.no

Her er «peoples champio – Vi er «folkets favoritter» og det skal vi fortsette med! RØRVIK: Det melder de ansatte i Sparebank 1 SMN i Rørvik og Kolvereid. – Vi skal være en moderne bank og tjenesteyter for alle kunder. Vi skal ha rett kompetanse og tjenester ved alle situasjoner og livets faser, sier banksjef Beate Skillingstad. Sparebank 1 SMN er representert i de fire kommunene i Ytre Namdal, med kontor på Kolvereid og i Rørvik, gjennom minibank i de to andre. I løpet av 2016 håper SMN i Rørvik å ha samlet den totale staben lokalt i et eget finanshus. Det vil si bankfolk, regnskapsmedarbeidere og boligmeglere; 28 i tallet. Strukturen for øvrig i regionen vil ikke endres når alle i Vikna med en variant av SMN-logoen på arbeidsantrekket skal samles. – Ambisjonen er at alle ansatte i konsernet i Rørvik skal under samme tak. Sparebank 1 SMN er morselskapet, mens Regnskapshuset og EiendomsMegler 1 er døtrene. Likevel; som i alle familieforhold: Om man er aldri så mye i familie – det skal være respekt for ønsket om påkrevd privatliv. I vår finansielle verden betyr det at innsyn mellom de ulike avdelingene er strengt regulert via lovbestemmelser. Samtidig vil det være en fordel for alle parter at finanshuset er samlet som totalleverandør innen bank, forsikring, regnskap og eiendomsmegling, sier Skillingstad. Lokalbanken lenge leve! Gjennom mange tiår har Sparebanken og dens ansatte vært i Rørvik sentrum. – Vår bank har vært her lenge, og vi har også kjennskap til kundene og vårt marked. På ulike måter har vi felles historie med mange og det er noe som banken ønsker skal fortsette. Vi er lokalbanken, smiler Beate Skillingstad. Og selv om bankdrift anno 2015 har forandret seg veldig siden tida med innskudd, uttak, sparebøsser og giroer – så vil Sparebanken SMN ifølge Skillingstad endre seg mye også den kommende perioden fram mot 2020. – Uavhengig av hvor vi skal holde hus, det viktigste for oss er å drive en god bank. Det sentrale i den forbindelse er at «folk går aldri

av moten», selv med stadig nye app’er og ytterligere endret kundeadferd som følge av oppdaterte teknologiske løsninger og muligheter. Fokuset på kunden vil derfor alltid ligge helt fremst i vår bevissthet. I praksis innebærer det at samtlige ansatte må være kompetente og på høyde med utviklingen. Overfor kundene skal Sparebank 1 SMN være en langsiktig partner i stand til å gjøre en reell forskjell, framholder Skillingstad.

Kompetanse og gode råd – Hva konkret legger du i «å gjøre en forskjell»? – At vi internt er på topp innen kompetanse. At våre ansatte kan faget og er oppdatert, og at gode råd dermed kommer kunden direkte til gode. Både i møtet med de mange private kunder og ikke minst næringslivet i regionen. Vårt brede rådgiverkorps er godt tilgjengelig, samt at kundeservice i tillegg alltid er åpent på 07300/07303. I forhold til næringslivet er Sparebanken SMN for regionen Namdalskysten spesielt opptatt av «blå sektor»: Fiske, havbruk, marine og maritime virksomheter. – På dette feltet skal vi være i toppklasse. Innsikt og tjenester skal preges av at vi er et konsern med betydelige ressurser, som gjennom tilhørende stordriftsfordeler kan utløse positive eﬀekter til kundene. Blant annet via sterke fagteam som våre folk lokalt i Ytre Namdal både kan støtte seg til og eventuelt koble direkte inn i saken, sier Beate Skillingstad. Den regionale banksjefen ser imidlertid ikke bare oppover i systemet på jakt etter kvalitet. – Det er et pluss at våre ansatte kjenner lokalmiljøet og deltar i aktiviteter. Vi skal vite hva som rører seg i den store bredden frivillige lag og foreninger. Å kjenne folk har betydning: Når våre folk vet hva som rører seg og er aktuelt, får det meste rundt identitet og lokal dimensjon virkelig betydning, sier Beate Skillingstad – som på vegne av banken igjen er tydelig rundt tilhørighet: – Vi er, og skal være, «peoples champions». Resultatet av at vi er en kompetent og nær rådgiverbank.

Morselskap

Bransje: Bank, regnskap, boligmegling Utlånskapital Ytre Namdal: 4.300 mill. kr Privatmarked: 2.800 mill. kr Bedriftsmarked: 1.500 mill. kr Ansatte Ytre Namdal: 14, i morselskapet SpareBank1 SMN Banksjef: Beate Skillingstad Styreleder konsern: Kjell Bjordal Telefon: 07300 /07303 Internett: www.sparebank1.no/smn/

ns»!

LAGET: De ﬂeste på banklaget til SMN i Ytre Namdal samlet. Foran fra venstre: Ann Kristin Øvergård Torsvik, Else Utvik, Anne Karin Lundring og Beate Skillingstad. Andre rekke: Steinar Aakervik, Odd Jarle Fjeldstad. Tredje rekke: Tore Sørhaug, Johnny Karlsen, Einar Engesvik, Glenn Are Moe, Arne Sigurd Antonsen, Magnus Kjøraas og Rune Morten Lien. Bak Joar Heimsvik og Tore Ramstad.

MORO: – Utrolig moro med aktivitetene og kontaktene som er under oppseiling i forbindelse med havnesamarbeidet rundt Nærøysundet og i Nord-Trøndelag, mener havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus (til venstre) sammen med veteran og styreleder Oddvar Bakke.

UTVIKLING MED SMELL: I fjor høst gikk den første salva på selve Kråkøya, noe som greit kunne observeres fra landsida. Øya ligger imidlertid langt fra annen bebyggelse, slik at heller ikke framtidig aktivitet vil sjenere private beboere.

Nord-Trøndelag havn fosser Nye tanker er sjøsatt – i ett nytt selskap. Interkommunale Nord-Trøndelag Havn Rørvik skal vokse. Tuftet på kunnskap, samarbeid og etablerte anlegg ﬂere steder. RØRVIK: Havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus i Vikna har, sammen med styret i det nye havneselskapet med base rundt Nærøysundet, fått et større ansvar og område å forholde seg til. – Vi mener opprettelsen av Nord-Trøndelag Havn vil få stor betydning. Lykkes man med intensjonen og tankene bak, vil det få stor betydning for hele namdalsregionen, mener Dekkerhus, som fra årsskiftet byttet ut tittelen havnefogd med havnedirektør – før øvrig den første i fylket. Ei ny regionhavn er hva Dekkerhus og havneselskapet i første rekke snakker om. – Vi skal bygge på det regionen har lyktes med. Videre må havneselskapet være et aktivt speil på hva som faktisk foregår og er på gang i Namdalen, og videre evne å snu seg etter hva næringsliv og ulike aktører etterspør, fortsetter han.

Den store satsningen Kråkøya på om lag 800 mål er en viktig brikke å få på plass da den store aktiviteten her vil gi synergieﬀekter for hele regionen. Høsten 2014 ble det etablert fast forbindelse til øya fra industriområdet Stakskardet. Nå er jobben med tilrettelegging og anlegg på selve Kråkøya godt i gang. – Første merkestein blir i 2016; etter anbud å få på plass kai og rampeanlegg med om lag 10 mål bakareal, sier Dekkerhus. Havnealliansen med Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Hitra Kysthavn, hvor det blant annet jobbes med sjøtransport av laks, vil bli en stor sak for Nord-Trøndelag Havn. – Havbruk og laks er ei «evighetsnæring». Og den vil vokse. Dette, kombinert med nasjonale føringer og ambisjoner om at last skal over fra vei til sjø, gir grunnlag for visjoner.

Samtidig er det en del kritiske faktorer: Vårt samspill med både lakseprodusenter regionalt og aktører i transportindustrien må fungere. Det krever god kommunikasjon og at vi evner å levere løsningene som vil kreves og etterspørres, sier Dekkerhus, som har gode følelser og fornemmelse for realismen i dette prosjektet. Ligger fysisk godt til rette Blant faktorene som bidrar til optimisme, er de faktiske fysiske kvalitetene som ligger til Kråkøya. Flat og dermed rimelig grei å tilrettelegge, gode dybder inn mot land og ikke minst: Usjenert i forhold til naboer og bebygde områder, slik at støy og mulig nattlig aktivitet ikke vil være noe problem. – Flere aktører er aktuelle som partnere og etablerere på Kråkøya. Fôrfabrikk for

fram oppdrettsindustrien er nevnt. Landing av vindmøller og videre transport over land til Ytre Vikna er noe annet, sier Dekkerhus, som mener den generelle oppmerksomheten rundt stiftelsen av Nord-Trøndelag Havn og inngåelse av Kysthavnalliansen med Kristiansund og Nordmøre Havn er positiv. I 15-årsperspektivet … I løpet av en periode på om lag 15 år fram mot 2030 ser Paul Ingvar Dekkerhus for seg etablering av minst tre større kaier på Kråkøya, hvorav i underkant av 100 meter dypvannskai – samt et tilrettelagt bakareal på om lag 200 dekar. – Videre vil vi ha lyktes med å etablere samarbeid og slitesterke løsninger. I den forbindelse er det et stort poeng at dagens aktivitet i Nærøysundområdet er forsterket og videreutviklet. Da tenker jeg på Ottersøy og Marøya, samt havna i Rørvik. Målet er å legge grunnlag for gjensidig aktivitet; etter mitt syn vil det iallfall bli feil å mene at Kråkøya skal

FRAMTIDA: Flate Kråkøya, med sine totalt om lag 800 mål landareal og ytterst sentrale plassering i skipsleia like nord for Rørvik/Ottersøy, blir det store framtidige vekstsenteret for nyetablerte Nord-Trøndelag Havn Rørvik.

utvikle seg på bekostning av de eksisterende fasilitetene, sier havnedirektøren. Når det gjelder aktiviteten i kystbyen, vil tyngre transporter tones ned. Men mange stykkgodsbåter vil fortsatt bruke dampskipskaia – sammen med hurtigrutene og cruiseanløp havneselskapet håper det skal bli stadig ﬂere av i framtida.

«Steikartig» er rett ord! Paul Ingvar Dekkerhus angrer for egen del ikke at han som relativt ung sjøoﬃser valgte å trekke i land for en fast administratorjobb. – Det er rett og slett «steikartig» å være med på det som er under oppseiling. Med det fundamentet vi har evnet å legge i norddelen av fylket, ligger det an til en rimelig hurtig prosess for Nord-Trøndelag Havn. Utvikling og nyheter vil komme i bølger, og ikke minst blir det spennende når ﬂere aktører etter hvert vil gjøre seg gjeldende, sier havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus.

Interkommunalt selskap

Etablert: 2015 Bransje: Havnedrift Omsetning: 2011: 5,1 mill. kr 2012: 6,1 mill. kr (godt år for havna, med lossing av vindmøller) 2013: 5,7 mill. kr Ansatte: 2, snart 3. Daglig leder: Paul-Ingvar Dekkerhus Styreleder: Oddvar Bakke Eiere: Vikna kommune, Nærøy kommune, Leka kommune Telefon: 74 39 00 81 E-post: post@nthr.no Internett: www.nthr.no

Vi har de mest fornøyde forsikringskundene – igjen Det handler ikke bare om å tilby gode forsikringer, men også om å gi trygghet for at du får den oppfølgingen du trenger. Et raskt og riktig forsikringsoppgjør er det viktigste for folk flest, og vi jobber hele tiden for å gi deg den best mulige kundeopplevelsen. Best i vår bransje Norsk Kundebarometer 2014 i 5 av de siste 7 år. Best i test Epsi 2013 i 7 av 10 år siden 2004.

Kontakt oss alle dager 7-24. Privatkunder 07300. Bedriftskunder 07303.

smn.no

EY i Trøndelag Vi er der du er i dag, vi er der du vil være i morgen EY er Midt-Norges ledende revisjons- og rådgivingsselskap med over 120 økonomer, registrerte og statsautoriserte revisorer, skatterådgivere og advokater fordelt på 9 kontorer. I Nord-Trøndelag finner du oss ved våre kontorer i Levanger og Steinkjer.

Kontakt oss for en uforpliktende samtale!

Steinkjer, Hamnegata 20

Rune Fuglestrand | Partner/skatterådgiver rune.fuglestrand@no.ey.com | T: 982 06 956 Tore Eggen | Registrert revisor tore.eggen@no.ey.com | T: 982 06 909

Levanger, Okkenhaugvegen 5

Rune Aasen | Statsautorisert revisor rune.aasen@no.ey.com | T: 982 06 920

Våre forretningsområder: • Revisjon • Transaksjoner • Skatt og avgift • Rådgivning

LIVREDDENDE: – Kyr er det veterinærer som tar seg av, men dette bildet av ei ku som nettopp hadde kalvet viste iallfall at det ikke var noe galt med ryggen. Signal om kraftig forhøyet temperatur lå adskillig lengre ned i systemet, smiler den elektroutdannede Bjarne Livik med sitt termokamera.

Tempen på elanlegg – og ei tilfeldig ku Via sitt termokamera kan Bjarne Livik kjapt fastslå om installasjonen er i orden. Eventuelt hvor ei dødsdømt ku kan ha betennelse… RØRVIK: – Altså, det er elkyndig jeg er. Kyr og jur er i beste fall en form for sideinteresse, ler mannen bak foretaket Eiendomsservice AS. Termofotografering er tjenesten Livik har klokkertro på. Han er en av de bare 70 på landsbasis med sertifikat for elektrotermografi; et dokument som må opprettholdes gjennom dokumentert praksis. Gjennom Det norske Veritas stilles det strenge krav til sertifisering av denne tjenesten. Når Bjarne er på ferde med sitt pistolformede kamera, er det litt av hvert som kan avklares. – Det meste av elektrisk anlegg i driftsbygninger, industrianlegg, offentlige og private bygg kan sjekkes. Det samme gjelder installasjoner i for eksempel sjøgående fartøy, sier Livik. At det for eksempel er dårlig kobling på en ledning inn i en trefase-sikring, eller mangelfullt teitet klemme på et relé, vil temperaturen uvilkårlig gå i været. Med det blotte øye er det umulig å se hva som er under oppseiling,

og som i verste fall kan lede til katastrofal varmgang.

Redusert premie en eﬀekt – I løpet av tida jeg har arbeidet med dette, er det avdekket ﬂere situasjoner som har vært på vei for å bli alvorlig for kunden, melder Bjarne Livik i dag. Når termokameraet er inne i bildet, avklares og dokumenteres det i løpet av sekunder om noe halv- eller mulig helskummelt er på gang. Eksemplet brann i driftsbygning er noe ingen liker å snakke om, men som likevel kan bli en høyst ubehagelig realitet. – I utgangspunktet er det noe vanskelig å selge inn noe som ikke skjer. Det er en faktisk utfordring som jeg som tilbyder må forholde meg til. Samtidig er det klart at ikke minst forsikringsselskapene er glade i sjekk og tilhørende dokumentasjon gjennom termofotografering. Noe som ikke minst gir utslag i redusert forsikringspremie, sier Livik.

– Et vesentlig moment er at jeg ikke er installatør, men en objektiv part. Hvis det for eksempel er et elanlegg av eldre dato som skal kontrolleres, vil det bli godkjent og fungere godt hvis det er innenfor regelverket som gjelder for slike anlegg. Oppdraget innen elektrotermograﬁ er å sjekke og dokumentere, ikke ta høyde for oppgraderinger, sier Livik.

Varme kyr og vannlekkasjer Blant de naturlige oppdragene som termofotografen har, er sjekk

DÅRLIG KOBLING: Ved termofotografering er det fort gjort å se hva som er avviket og eventuell trussel. Her en ledning i trefase-sikring med dårlig kobling. Rødt i overgang til hvitt er varmest på skalaen.

av fjøs. For ikke lenge siden var Livik på Vikestad på Indre Vikna – i fjøset hos Solveig Norgård. Blant de 70 kyrne var ei som etter kalving ikke klarte å komme på beina igjen. Ved kalving kan noe skje bak i «krysset»; altså dyrets rygg og hofteparti. Det var utgangspunktet, og etter første undersøkelse og behandling var kua mer eller mindre avskrevet. – Mellom den vanlige sjekken av anlegg, ble jeg litt på skjemt bedt om peke på kua. Da viste seg at ryggen synes helt grei ut, men at det var tydelig høyere temperatur, kanskje betennelse, i mer sentrale organer, forteller Livik. – Da budsendte vi veterinær igjen. Etter tilførsel av antibiotika gikk det ikke mange timene før kua vitterlig kom seg på beina igjen. Og siden har den «dødsdømte» vært i ﬁn vigør og ikke minst full produksjon, ler Solveig Norgård – som i en bisetning legger til at et slikt kamera også kan være interessant for andre brukere. – Det er ikke bare varme og elektriske feil som avdekkes. Også andre veien på skalaen, for eksempel vannlekkasjer i konstruksjoner, er enkle å påvise med termokamera, sier Bjarne Livik.

Ta plass, slipp setebeltet. Harry Når han entrer rommet, tar Harry plass. En mann av fysisk format, lett veivende og uredd høyrøstet. Ledsaget av ei og anna latterkule. Ikke så rent få heller, for å være presis. Ha, ha, Harry er her. Bøe! OTTERSØY: Sin egen stil? Uten tvil. Alle som har møtt og opplevd mannen Harry Bøe vil nok mene noe i den retning. Om ikke respektløs, så iallfall uten respekt – for det som måtte være av ekte og eventuelt selvpåført autoritet. Om det så er nokså høy eller passe lav på samfunnsstigen; alle kan få passet påskrevet. Når Harry er i lune til det. – Å, så trivelig at det er damer her. Da går det an å få seg servert en kopp kaﬀe!!! Jadda, ha-ha-ha! I det trivelige spiserommet i fellesbygget i Ottersøy vet Harry å sette tonen. Det er maks tre minutter siden han strenet inn med regnskapssjefen i NTS, Christel Raabakken, i hælene. Fram til da visste ingen riktig hvor Harry var. Er han ikke i Trondheim på et møte, tro? Det var det noen som foreslo, bare minutter før kolvereidmannen vitterlig var i rommet. Da er

det bare å slippe setebeltet og la seg rive med. For Harry i lune er verken slem eller ondsinnet. Bare forbasket energisk og egnet til å skape liv rundt seg; selv om det bare er vanlig lunsjtid. På en vanlig tirsdag. I Ottersøy – ikke i Trondheim, eller i Bodø. For det kunne det ha vært, men Harry ville nok vært den samme. Like slagferdig, like uforskammet energisk. Og typisk like lite oppklarende i samtalen. I utgangspunktet; når han er på det hakket:

– Hvordan går det for tida? – Det ser bra ut… – Hva jobber du med da? – Forskjellig. NTS…

– Hva slags rolle har du der? – Kjører til Stjørdal om en liten halvtime. Der blir det ei artig samling…

Ok. Da vet vi det. Når vi så har roet oss litt ned og kaﬀen er kommet på bordet – «takk Turid!» – så er det tid for Harry å skissere hva han fyller arbeidsdagene med. Økter som fort kan bli lange. – Norsk Fisketransport. Vi driver med logistikk. Sammen med gode kollegaer og samarbeidspartnere rundt omkring får jeg ting til å komme opp og gå. – Og så har vi i familien en grei «datter»: SS-Invest. Der foregår det adskillig med saker. Tidligfasefondet er en interessant aktør å forholde seg til. Nærøysund Holding med Moen Marin og det systemet er noe annet som er meget interessant og lovende, fortsetter Harry om selskapet hvor det ligger eierposter i både Torghatten og NTS. Et gedigent nettverk Visekonsernsjef Roger Granheim i Torghatten ASA er en sentral person. I Nærøysund Holding og det som skjer i regi av dem er Jørn Otto Røed en kar Harry jobber med. Bjørn Egil Sørensen i Ottersøy- og Moenmiljøet er en annen kar som Harry forholder seg mye til.

KONTORET: – Bilen er kontoret og mobilen den viktigste redskapen. Det sier Harry, som trives utmerket bak rattet i sin Mercedes av den solide sorten adskillig opp i modellrekka.

MATNYTTIG: Litt moro, noen gode tanker og på toppen et antall spreke kommentarer er en lunsj som Harry Bøe kan like. Her sammen med Christel Raabakken, regnskapssjef i NTS. Og snart var Harry på farten igjen…

er på vei! AVANSERT: Da MS Stormy kom i 2014, var det som en av verdens mest moderne og avanserte brønnbøter. Nær 85 meter lang og med lastekapasitet på hele 3.200 kubikkmeter. Ikke rart at Harry Bøe var opprømt da fartøyet var på plass på Namdalskysten.

Og når han først er inne på folk som får ting til å skje: Are Brekk og Terje Andreassen i Moengruppen og Espen Ledang i NTS-systemet. Hadde vi latt Harry snakke seg varm og ned i de ulike eierstrukturene og systemene, hadde dette blitt omfattende. Et enkelt søk på nett forteller at 49-åringen for tida har 24 aktive juridiske roller. Total omsetning i disse virksomhetene er på drøye 1,4 milliarder kroner – og med et samlet driftsresultat på vel 113 millioner kroner i 2013. Og innrettingen på de ulike selskapene har en klar fellesnevner: Hvis du ser noe menneskeskapt som beveger seg på sjøen på Namdalskysten, så er det meget sannsynlig at Harry Bøe har en, eller kanskje to, ﬁngre med i spillet… Vi nevner: Sjef i Norsk Fisketransport (omsetning på rundt 200 millioner i 2013), styreleder i Nærøysund Holding og Polarfjell. I regi av det nevnte holdingselskapet skjer det ifølge Harry mye spennende. Videre styremedlem i følgende selskap: FosenNamsos Sjø, NTS, Moen Marin Group, Moen Marin Service, Moen Marin, Folla Sjøtransport, Kb Dykk, Sandnes Transport og Terminal og SkaMik. Og det er altså adskillig ﬂere på den totale lista.

– Min styrke? Jeg har iallfall et bra nettverk. Og det bruker jeg eﬀektivt. Det som er så moro, er at mye av det jeg bruker tida mi på har betydning for Namdalen. Da blir det ekstra interessant å få til utvikling. Som nevnt – jeg er bra på logistikk; få ting til å ﬂyte.

– Men noen «A4-mann» er du ikke …? – Og det er et pluss. I praksis betyr det å tørre å ta en avgjørelse. Ofte er det det handler om, sier Harry med et smil.

Harrys læretid Tar vi et lite steg til siden og ser tilbake, ville nok de som gikk i grunnskolen med Harry fra Nærøy ikke helt ha forestilt seg hans karriereforløp. Det var liksom ikke gitt at gutten skulle bli en så vidt ruvende forretningsmann, bokstavelig talt. Men Harry evnet å ta det beste ut av mange utfordringer, alltid erfare noe og penset etter hvert inn på et spor som skulle bli ganske så ekstraordinært. Han jobbet lenge i systemet til gamle Fjord Seafood. Videre sier han at han oppigjennom har lært mye av ﬂinke folk han har forholdt seg til. Som Finn Sinkaberg, Roald Dolmen og

andre sentrale oppdrettere. I 2004 var han med på å etablere Norsk Fisketransport. Fra da har det altså handlet mye om logistikk, gode kontakter, evne til å ta avgjørelser – samt en god dose kløkt og dristighet.

Den som har sett Harry Bøe ta notater, har trolig sett syner. Hvordan holder han egentlig oversikten – over alt som han er involvert i og har en rolle gjennom? – Jeg har en teknikk for å memorere. Se ting i bilder og så er det stor sjans for at det sitter, ler Harry som ubesværet kan gjengi detaljer i forløp som utspant seg både 10 og 15 år tilbake… Tida for at Harry skal ta av i retning Stjørdal, han liker å kjøre bil den gutten, nærmer seg.

– Har du noe mål for 2015? – Å ikke skru av telefonen! Det gjør jeg aldri, ha-ha-ha. Og ha et fokus på å selge Namdalskysten. Kysten er framtida i landet. Bare en liten andel er så langt aktivert, det ﬁns massevis å utvikle! Harry ler igjen. Alle vi rundt bordet koser oss. Så er han på farten igjen. Med telefonen i hånda – ikke i lomma…

Stolt oppdretter i 40 år I 1975 satte Trond Emilsen sammen med bror Jan Tore og far Arvid ut 5.000 smolt. Siden har de vært en stolt oppdretter på en stadig voksende bølge. LAUVØYA: I jubileumsåret 2015 vil Emilsen Fisk sette ut 2,6 millioner individer, ha 60 ansatte og omsette for om lag 400 millioner kroner. – Vi som har vokst med og inn i denne bedriften har en grunntanke om at vi både skal virke og handle lokalt. Det gir bærekraft, positiv tilhørighet og ikke minst bra utvikling for ﬂest mulig i regionen, sier Trond Emilsen – omgitt av sine nærmeste medarbeidere ved hovedkontoret på Lauvøya. Også denne oppdrettsbedriften investerer helst lokalt. En forutsetning er at betingelser og kvalitet må være på plass.

Investerer i Namdalen – For oss som aktør er det godt å oppleve at mange næringer og bidragsytere i Namdalen er svært oppegående. Alt av leveranser, service og vedlikehold blir som et samspill, sier Emilsen, som synes det faktum at hver arbeidsplass i havbruket gir en sysselsettingseffekt på 3,5 i tilknytta næring og landvirksomhet er godt å tenke på. Foregående og inneværende år vil selskapet investere om lag 70 millioner kroner: En stor og moderne fôrflåte, en ny 18 meter lang (og 12 meter bred!) servicebåt fra Viknaslipen, nye lokaliteter og mye annet knyttet til drifta. Selskapet har i dag seks konsesjoner (inkludert to FoU) lokalisert til kommunene Fosnes, Nærøy og Leka. Emilsen har per i dag altså ikke fisk stående i Vikna havnedistrikt; selv om det moderne slakteriet og administrasjonen ligger på Lauvøya, om lag seks kilometer rett nord for Rørvik.

Verdien av lokalt eierskap Hos Emilsen verdsettes det å være del av et sterkt lokalt eierskap i oppdrettsnæringa rundt Nærøysundet. Praktiske utfordringer kan løses over bordet, samtidig som det gjerne er vidtrekkende samarbeid når det er mulig. – Oppdrett i 2015 gir interessante oppgaver i mange fag, noe som gir ekstra positiv dimensjon til staben og miljøet i bedriften. Selv trives jeg utmerket, selv om det må sies at jeg nok ikke er alene om å tenke at vi bruker i overkant mye energi på sektormyndigheter. Jeg savner en bredere forståelse for at næringa gjør det som er mulig for å løse diverse utfordringer, sier Trond Emilsen – som minner om at all industri gir fotavtrykk. – Jeg tenker at det kan ﬁnnes klare rammer for hva som er akseptabelt, og at miljø og krefter i ulike posisjoner kan forholde seg til det. Åpenhet om næringa, og kritisk søkelys gjennom det, er slik det må være. Samtidig ville det vært ﬂott om «motkreftene» i større

JUBILANT: I år er foretaket Emilsen Fisk AS 40 år; her noen sentrale medarbeidere på hovedkontoret. Fra venstre Nareupan Emilsen, Tore Bratland, Per Anthonisen, Ila Y. Emilsen Høilo, Trond Emilsen og Laila Emilsen.

grad forholdt seg til virkeligheten enn i dag, mener Trond Emilsen. I perioden fram mot 2050 skal norsk havbruksnæring fortsatt vokse betydelig, og Emilsen Fisk vil være en del av utviklinga. – For tida sliter vi med lus. Men det vil løses. For gjennom 40 år har erfaringen vært at det alltid vil dukke opp noe – som næringa må løse. Slik vil det også bli i framtida, smiler Trond Emilsen.

Aksjeselskap

Etablert: 1977 Bransje: Fiskeoppdrett Omsetning: 2011: 242 mill. kr 2012: 195 mill. kr 2013: 297 mill. kr Ansatte: 60 Daglig leder: Trond Emilsen Styreleder: Jan Tore Emilsen Eiere: Fant Invest AS (40 %), Jant Invest AS (40 %), Brama Invest (6,68 %), Thomona Invest AS (6,66 %), Movi Invest AS (6,66 %) Telefon: 74 39 21 27 E-post: post@emilsenﬁsk.com Internett: www.emilsenﬁsk.com

INVESTERER: Bak Tidligfasefondet står oﬀentlige og private investorer med en felles ambisjon om å gjøre kompetent kapital tilgjengelig for gründere som ønsker å satse i Nord-Trøndelag. Fra venstre: Per Anton Løfsnæs, Bernt Furre, Håkon Aglen Fredriksen, Roald Dolmen, Stig Ørnvall, Hermod Fledsberg, Arne Haug, daglig leder Håvard Belbo, Jan Ivar Sandnes, Knut Mørkved, Harry Bøe, Kjetil Mørkved, Kirsten Haugum, Ove Løfsnæs og Per Anders Folladal.

Har penger – leter etter investeringscase Private og offentlige investorer har «skranglet» i hop noen kroner – per i dag 10,2 millioner. Nå er jakten i gang: På gründere med potensial. RØRVIK: – En skikkelig milepæl er nådd. Tidligfasefondet er i gang, og har gjort sine første investeringer. Nå er det duket for de neste trinn på stigen: At markedet – de gode hodene med prosjektideene – blir klar over at fondet finnes. Det sier daglig leder i Tidligfasefondet i Nord-Trøndelag AS, Håvard Belbo. Eiergruppen i fondet består av både offentlige aktører og private investorer. Og ikke minst: Alle de ni private investorene har den viktige gründerbakgrunnen. Tidligfasefondet skal være en mulighet for å få tak i nødvendig egenkapital og gode råd for nyetablerte bedrifter i en tidlig fase. Primært gjelder dette gründere med ideer som har et internasjonalt potensial. – De private investorene som vet hva som må til for å lykkes, utgjør investeringskomiteen som skal vurdere hvilke konkrete «caser» som fondet skal investere i, framholder Belbo fra Kunnskapsparken Nord-Trøndelag, som er forvalter for fondet og har ansvaret for å forberede casene til styret og investeringskomiteen. Entusiastisk deltaker Blant aktørene er Proneo AS. Dette er et regionalt innovasjonsselskap som hjelper fram gründere. Imidlertid; i en del tilfeller er det gjerne vakuum for tidligfasekapital. Det peker daglig leder Per Anders Folladal på. – Mange gir dessverre opp på et for tidlig tidspunkt. Dermed blir ikke potensialet som ligger i ideen tatt ut. Tidligfasefondet øker sjansen til å holde ballen rullende, og ikke minst øke sjansen for mer kapital på sikt. Derfor ser vi opprettelsen av dette som

en slags honningkrukke – som tiltrekker seg gode folk og prosjekt i regionen, sier Folladal. Dette vektlegges også av Håvard Belbo. Han ser at det er viktig å håndtere risikoen i den første kritiske fasen, både for gründer og investor, og der kan Tidligfasefondet gjøre en forskjell. – Når ﬂere står samlet som her, reduseres fallhøyden til hver enkelt investor. Og som investor har du et apparat som tar imot henvendelsene for deg, sier daglig leder Belbo.

Fem millioner kroner fra fylket Nord-Trøndelag fylkeskommune er største bidragsyter i Tidligfasefondet med fem millioner kroner. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS har bidratt med én million, og nevnte Proneo AS med halv million. De øvrige 3,7 millioner kommer fra Sparebank1 SMN og ni private aktører. – Tidligfasefondet er en ﬂott merkestein for Nord-Trøndelag. Meget spennende og utrolig verdifullt at vi har fått til et partnerskap mellom oﬀentlige og private investorer, hvor kompetanse og prosjekt med behov for det kobles. Det sier fylkesråd for regional utvikling, Terje Sørvik. Politikeren fra Vikna har på vegne av hele fylket tro på – og ambisjoner om – at Tidligfasefondet skal bære gode frukter.

Fondskapital: 10,2 mill. kroner Daglig leder og forvalter: Håvard Belbo, Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS Styre: Hermod Fledsberg (leder), Håkon Aglen Fredriksen, Kjetil Mørkved, Kirsten Haugum, Per Anders Folladal, Kristin Jørstad og Hanne Rentsch Ersdal Aksjonærer: Nord-Trøndelag fylkeskommune Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS Proneo AS Stiftelsen Sparebank 1 SMN Invest SS-Invest AS (Harry Bøe og Børge Lorentzen) Beitstadfjorden Eiendom AS (Bernt Furre og Kjell Haugan) Fanøyskjæret AS (Ove Løfsnæs) RoDo Invest AS (Roald Dolmen) Ellingﬂesa Holding AS (Per Anton Løfsnæs) Høylandet Byggutleie AS (Knut Mørkved) Norsk Navigasjon Holding AS (Jan Ivar Sandnes, Peter Asle Mona og Lars Gravbrøt) Veleta AS (Hermod Fledsberg) Mission Capital RI AS (Stig Ørnvall) Investeringspolicy: Investerer inntil 500.000 kroner i bedrifter med gode forretningsideer og sterk gjennomføringsevne. Ser etter case med vekstpotensial i Nord-Trøndelag, og hvor man kan utøve aktivt eierskap i en periode, og hvor man kan oppnå god avkastning gjennom en exit innen 3–5 år. Går gjerne inn i selskaper tidligere enn såkornfond og venture-selskap. Internett: www.tidligfasefondet.no

Trio Media 02/15

Telenor har vĂŚrt i RĂ¸rvik siden 1876 og er i dag den stĂ¸rste bedriften i Vikna. Med kompetente medarbeidere skaper vi offensivt ny forretning.

Medlemmer i Vikna næringsforening:

Avinor AS Brekk og Olsvik AS Brekk og Olsvik Assuranse AS Design Bjørn H AS EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS Eiendomsservice AS Elcom AS Emilsen Fisk AS Ernst & Young AS Felleskjøpet Agri, avd. Rørvik Folla Event SA Frisørbua AS Gothia AS Grong Sparebank Hansvik Sport AS Innovasjon Rørvik AS Jama Regnskapsservice AS Johan Kr. Holand - Sport1 Kysthotellet Rørvik AS Manpower AS, avd Rørvik Midt-Norsk Havbruk AS Moveo AS Museet Midt IKS-Norveg Namdalsavisa NAV Vikna Nils Williksen AS Nordøyan AS Nærøysund Maskinsenter AS Otto Moe AS

Paulsen Maskin AS Proﬃce Rørvik Fisk AS Rørvik Idrettslag – RIL Rørvik Kulde AS Rørvik Marina AS Rørvik Rorbuer AS Sincos Software AS Sinkaberg-Hansen AS Sparebank1 SMN Sparebank1 Regnskapshuset Stig Harry AS SS-Invest AS Tamara AS Telenor Norge AS, avd. Rørvik Trio Media AS Trønderbas AS Trønderkari AS Ulf Garstad/Bell Rock Vikna Byggutleie AS Vikna kommune AS Viplast Ytre Namdal Catering SA Ytre Namdal snekkeri AS Ytre Namdal Vekst AS Ytre Namdal videregående skole Ytringen Avis AS Wahl Olsen Arne AS Wahl-Olsen Revisjon AS

Foto: Tom Lysø

Sentralt ved sjøkanten og innfarten til kystbyen Rørvik ligger et bygg fylt med kreativitet, kunnskap og erfaring. Et kompetansesenter for blå sektor i stadig utvikling. Med selskaper innenfor fagområdet som strekker seg fra oppdrett til IT, via logistikk, fiskehelse og ikke minst ingeniører, har vi et tverrfaglig miljø som fremmer tjenester og produkter tuftet på kunnskap og erfaring.

Flere av selskapene er blant de ledende innenfor sine fagfelt, både regionalt og nasjonalt. Gjennom kontinuerlig forskning og utvikling er vi både som enkelt selskaper og som miljø en aktiv part i å utvikle bærekraftig marin og maritim sektor. Sammen utgjør vi et kompetansesenter som jobber aktivt med lokal verdiskapning og utvikling.

Nyveien 20, 7900 Rørvik.

moveo.no

mnh.no

aquastructures.no

aqua-kompetanse.no

ytre-namdal.vgs.no

Trio Media 02/15

Tverrfaglig kompetanse i samspill – og under samme tak.