Freskmeldinga nr. 3 - 2014

fresk

Ble fristet med PC og forskning Side 6 og 7

Ambulansene tilbake

Gjesteskribenten

Kurses til et bedre liv

Side 14–17

Side 24–25

Side 18–19

INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 3 • 2014

Madsen Bil AS

Motorpartner Namsos AS

Havneveien 1, 7650 Verdal Tlf. 415 53 000

Navarveien 5A, 7820 Spillum Tlf. 74 22 66 80

LEDER

Mål og mening retningen vi ønsker eller hadde tenkt?

Jeg skal la de tyngste eksistensielle spørsmålene ligge. Men jeg tror det er lurt å bruke jul og nyttår til å evaluere det som er gjort, og sette seg gjennomførbare mål om å få til noe på et område du mener er viktig. Gjør vi det på jobb, vet vi alle at det har stor betydning for pasienter og pårørende, enten det du gjør påvirker det direkte eller indirekte. Til syvende og sist handler alt om behandlingen folk får av oss.

Før jeg avslutter: Våre kolleger på DPS Kolvereid står under et sterkt press med pågående utredning om sengepostens framtid. Endringer i helseforetaket påvirker svært mange, men medarbeiderne står oppe i en særskilt tung og alvorlig prosess. En spesiell julehilsen går derfor til dere.

Dessuten vil jeg hilse velkommen over 200 nye medarbeidere. Noen

Nr. 3 – Desember 2014 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad E-post: trond.skillingstad@hnt.no Tlf: 74 21 56 31 /916 93 826 Forside: Forskning står sterkt i Helse Nord-Trøndelag. Mange fagfolk kombinerer forskning med pasientbehandling. I høst fikk Sykehuset Levanger og kirurgisk klinikk sin første professor.

Nestoren og overlegen Tom-Harald Edna har publisert godt over 60 forskningsartikler. FreskMeldinga har portrettert professoren.

Foto: Svein H. Karlsen

INNHOLD

Jeg er en av dem som skriver julebrev, slike upersonlige, oppkopierte greier som oppsummerer familiens gjøren og laden gjennom året, og som sannsynligvis har begrenset interesse utenfor kjernefamilien.

Det beste med julebrevet er at jeg blir nødt til å sette meg ned og tenke gjennom hvilke større og mindre ting som er verdt å nevne fra året som nærmer seg slutten. På mange måter får jeg gjort opp status, kan glede meg over ting som allerede hadde gått i glemmeboka, og får anledning til å tenke over om jeg skal bruke neste år på en annen måte enn det som nå har gått.

I en hverdag som for de fleste oppleves som stadig mer hektisk både privat og på jobb, øker egentlig behovet for å lene seg tilbake og få oversikt fra tid til annen. I hvilken grad bruker vi faktisk tida på det vi mente var viktig å få til? Fører de mange, hektiske små beslutningene, som vi hele tida gjør, skuta i den

av ambulansearbeiderne ser du bilde av i denne utgaven. Velkommen til et særdeles veldrevet helseforetak.

Sammen skal vi skape et enda bedre og helhetlig tilbud til folket vi er satt til å gi trygghet for gode tilbud.

Til dere alle: God jul og godt nytt år!

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

Direktøren har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Professor og forbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Uroterapeut endelig på plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Arbeidsmiljøundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Apoteket viktig for sykehusene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Ambulansene tilbake til oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kurses til et bedre liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos

Gjesteskribenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Opplag: 3 000

Reisebrev fra fjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl.

På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••• 3 •••

Direktøren har ordet

2014 HAR PÅ FLERE

••• 4 •••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Når dette leses, er vi definitivt ved slutten av 2014; et år som på flere måter har vært et godt år for Helse Nord-Trøndelag.

Jeg har i høst hatt gleden av å ta imot helseminister Bent Høie. En hel dag brukte han i fylket. Først besøkte han HUNT – Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, for så å bruke resten av dagen på helseforetaket. Jeg har også hatt gleden av å møte statsråden tidligere, den gang han var leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Jeg kan trygt slå fast at han er veldig opptatt av hva sykehusene bør og skal inneholde av funksjoner – enten det er lokalsykehus eller universitetssykehus.

oppgaver. Denne gode tilbakemelding er det min oppgave å videreformidle til alle som på hver sin måte bidrar rundt om i virksomheten vår.

Fra årsskiftet får vi vel 200 nye kolleger i helseforetaket. Da overtar vi ansvaret for ambulansevirksomheten, som nå i en to-års periode har vært organisert i et eget foretak for hele Midt-Norge. Vi ønsker ambulansefolket hjertelig velkommen til Helse Nord-Trøndelag. I fellesskap skal vi bidra til at virksomheten fortsatt skal ha den høye standard som ambulansevirksomheten i Nord-Trøndelag alltid har hatt!

Nå i høst har det vært litt uro rundt vårt Distriktspsykiatriske senter på Kolvereid.

i Helse Midt-Norge og Nord-Trøndelag å få på plass.

Nå ved årsslutt er fristbrudd sånn noenlunde på plass, ventetid er det ikke.

Dette blir da nyårets vakreste eventyr: Helse Nord-Trøndelag har ingen fristbrudd og ventetid er under 65 dager!

Arbeidsmiljøundersøkelsen vi gjennomførte i høst fikk imponerende 85 prosent deltakelse. Jevnt over er resultatene meget gode, i enkelte enheter er det imponerende gode tilbakemeldinger i undersøkelsen. Så er det andre enheter hvor tilbakemeldingene er annerledes og som det er grunn til å ta på alvor. Jeg forutsetter at det

MÅTER VÆRT ET GODT ÅR Vi har over tid slitt med rekruttering av Gjennom møtene har vi fått presentert spesielt psykiatere og psykologer, og og belyst hverdagene i lokalsykehusene, virksomheten har derfor i perioder vært våre utfordringer og hvordan oppgaver betjent legemessig fra Namsos. Da har kan løses i nært og godt samarbeid spørsmålet kommet opp om innleggelse med universitetssykehuset. Jeg vet at til psykiatrisk behandling for presentasjonene ble godt mottatt av norddelen av fylket bør skje helseministeren og hans følge.

Vi ønsker i Namsos, og at man heller I tillegg har vi hatt besøk av forsterket det polikliniske styret i Helse Midt-Norge. Vi ambulansetilbudet i Ytre Namdal. må innrømme at det har vært folket hjertelig Da skal vi ha respekt for en litt trøblete og ubehagelig velkommen til at dette skaper utrygghet høst for det regionale Helse Nordi pasientgruppen – og helseforetaket. Først trakk i neste omgang blant ansatte. styreleder seg og deretter gikk Trøndelag.

Det pågår nå en utredning av administrerende direktør av. konsekvenser for ulike driftsformer Men nå er ny styreleder på plass ved DPS Kolvereid. Saken vil komme til og Daniel Haga har tatt over som administrativ og styremessig behandling ny direktør inntil ansettelse blir foretatt. over nyttår.

Helse Midt-Norge hadde lagt sitt styreVi legger bak oss et år hvor vi scorer møte i november til Namsos. I forkant av høyt på de fleste kvalitetsparametere. møtet hadde styrene i Nord-Trøndelag og På ett område sliter vi imidlertid, og i Midt-Norge et fellesmøte på sykehuset; det er på et område regjeringen er helt et meget godt møte i en god tone, og tydelig på skal innfris: Ingen fristbrudd og hvor Helse Midt-Norge gir oss veldig god ventetid over 65 dager! Jeg vil ikke bruke tilbakemelding. Det er viktig, for da ligger denne spalten til å argumentere for dette. det også til rette for å få gjennomslag Imidlertid, her måtte jeg love styrene når vi senere fremmer større investerings-

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

settes av tid til å gjennomgå resultatene, slik at folk føler at undersøkelsen brukes som grunnlag for godt arbeidsmiljø og en trygg og god arbeidsplass.

Jeg ønsker å benytte anledningen til å takke alle ansatte for stor innsats og dyktig utført jobb i hele foretaket.

Tilbakemeldinger i spørreundersøkelser fra pasienter, og fra befolkningen, viser at vi scorer høyest i landet på trygghet!

Det er derfor vi er her, skape trygghet i befolkningen!

Takk også til vårt styre som er satt til å følge opp at oppgaver vi får fra departement, og fra Helse Midt-Norge, blir gjennomført. Vi har et meget engasjert, kunnskapsrikt, men bestemt styre. Vi takker også våre kontakter i Helse Midt-Norge hvor jeg opplever samarbeidet som meget tillitsfullt.

Riktig god jul til alle sammen!

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••• 5 •••

KLINIKER, PROFESSOR Tormod Bjerkeset, legendarisk kirurg og avdelingsoverlege ved Innherred Sykehus, tilbød i 1988 Tom-Harald Edna egen datamaskin og en ukentlig dag til forskning. Det gjorde sitt til at universitetssykehusene gikk glipp av et forskertalent. I løpet av et kvart århundre har Edna prestert over 60 vitenskapelige artikler. I høst ble han utnevnt til professor.

Det medisinske fakultets komité – de som vurderte Tom-Harald Ednas kvalifikasjoner i forhold til professor-utnevnelsen, må ha hatt både en enkel og krevende jobb.

Enkel fordi Ednas forskerprestasjoner utvilsomt kvalifiserer ham til professor – krevende grunnet den enorme mengden med dokumenterte prestasjoner og kvaliteter.

– Jeg ble ikke veldig overrasket da jeg fikk lese komiteens konklusjon, men jeg ble svært glad. Veldig morsomt for meg, sykehuset og Kirurgisk klinikk, smiler Tom-Harald Edna.

Positivt forbilde Han er rask til å pense samtalen inn på sine omgivelser i stedet for å utbrodere sin egen livshistorie. For professoren er mild i formen, og det faller ham naturlig å snakke varmt om klinikken, sykehuset, familien, kollegene, studentene og pasientene.

– Jeg har vært så heldig å få omgå meget dyktige og flinke folk. Selv om vi ikke er et universitetssykehus, har vi fått til mye opp gjennom årene, skapt mange gode resultater og vi har greid å dokumentere at vi holder mål, sier professor Edna.

Selv pasientene får sin takk.

– Jeg har trivdes med å omgås trøndere. Pasientene i Nord-Trøndelag er veldig tapre og greie – og opptrer på en rolig og fattet måte, selv de gangene det er vanskelige budskap vi må gi. Jeg er rett og slett takknemlig for å få virke her, sier 66-åringen som har funnet sin plass

••• 6 •••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

på jord. Østlendingen trives utmerket på Levanger.

Musikk og medisin Tom-Harald Edna er født i Drammen og oppvokst på Nøtterøy ved Tønsberg.

Der trådte han sine barnesko, og hadde etter eget utsagn en god oppvekst. Der fattet han også interesse for musikken og piano i 9-årsalderen. Etter hvert ble det kirkeorgel, rolle som organistvikar og senere i livet stryker (bratsj) i Frol symfoniorkester.

– Jeg startet medisinstudiene i Oslo i 1967, og var ferdig ved universitetet til jul i 1973. Siden ble det turnustjeneste ved Flekkefjord sykehus og distriktstjeneste i Valldal. Militærtjenesten gjorde jeg unna som lege på Sessvollmoen, før jeg begynte å rette meg inn mot kirurgi ved legevakta i Oslo. Der fikk jeg prøvd meg på sår-, kutt- og bruddskader sammen med øyeblikkelig hjelp, forteller Edna som nærmest rent tilfeldig havnet i Levanger.

Kamerat tipset om Levanger Mens han søkte anestesi og kirurgirettede stillinger flere steder i landet, fikk han tips fra en kamerat om at Innherred Sykehus var en utmerket plass å være.

– Kameraten min hadde arbeidet på Levanger og skrøt veldig av sykehuset. Det endte med at jeg søkte og fikk vikarjobb.

Etter hvert ble jeg ansatt som assistentlege og reservelege. Dermed var planen for spesialisering i kirurgi lagt, forteller Tom-Harald Edna.

Siste del av spesialiseringen gjennomførte han ved det som den gangen het Regionsykehuset i Trondheim. Parallelt med at han var ferdig kirurg i 1988, disputerte han for sin doktorgrad.

Det er først og fremst kreftkirurgi i mage- og tarmregionen som har vært Ednas forskningsfelt. Men han har også forsket på skadekirurgi. I over 25 år har han kombinert legegjerningen med forskning.

Indre driv og pågangsmot – Jeg er heldigvis utstyrt med en indre driv og pågangsmot, og har lyst til å finne ut hvorfor ting er som de er. Dessuten synes jeg forskning er veldig morsomt og givende.

Jeg koser meg med tall og statistikker, og kan gå fullt og helt opp i oppgaver som krever langsiktighet og tålmodighet. Gleden er stor når vi finner forklaringer og svar vi har jaktet på lenge, forklarer professoren.

Uten støtte fra familien i alle år ville det neppe vært mulig å nå så langt i vitenskapen.

– Jeg er veldig takknemlig for at Irene (sykepleier Irene Edna, kreftpoliklinikken Sykehuset Levanger) og familien har vært så støttende. Det har vært avgjørende, for i perioder har det gått mange kvelder og lørdager, sier Tom-Harald Edna.

Han møtte trønderjenta Irene i 1983.

Siden har de vært et par og bosatt i Levanger.

– Vi trives veldig godt her. Vi har fått tre barn og det har vært trygt og godt for alle.

Levanger har nok å by på, også for oss

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

OG FORBILDE Tom Harald-Edna har siden 1976 vært knyttet til Sykehuset Levanger.

Den tidligere avdelingsoverlegen ved Kirurgisk klinikk tok sin doktorgrad allerede i 1988.

som trives med fjellturer, molteplukking, kultur og andre aktiviteter.

Tom-Harald Edna gleder seg til jul.

Da kommer hele storfamilien.

Sønnen som driver barne- og ungdomshjem i Thailand, webdesigner-sønnen og den legeutdannete datteren som har etablert seg i Levanger med mann (han også lege) og to barn.

– Det å bli besteforeldre er stort. Det gir en ekstra dimensjon i livet.

Sykehuset og NTNU Til daglig deler professor Edna seg mellom Sykehuset Levanger og NTNU.

– Tre dager i uka er jeg kliniker her på avdelingen og opererer normalt to av disse dagene. De to andre dagene benytter jeg til studentene og som veileder. Gjennom to NTNU-stillinger får han benyttet sin kompetanse og sine erfaringer til den nye generasjonen leger.

– Det er veldig givende. I tillegg til studentene, er jeg veileder for tre av våre PhD-kandidater; legene Arne Talseth, Arne Mehl og Aras Jamal M. Talabani, som alle har spennende forskningsprosjekter de arbeider med.

Den gang Edna startet på sykehuset i Levanger, var det få forskere og lite

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

mulighet til forskning. Veiledere var det ikke mange av, så den nyslåtte professoren er på mange måter selvlært som forsker.

Han er svært fornøyd med at flere og flere følger i hans fotspor.

– Jeg ser lyst på fremtiden. Det er så mange dyktige, intelligente og flinke ungdommer som kommer til oss. Det er en glede å være sammen med dem, slutter Tom-Harald Edna – kliniker, professor og forbilde.

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••• 7 •••

raskere tilbake VI HJELPER DEG Å KOMME

Er du sykmeldt, står i fare for å bli det – eller risikerer å falle utenfor arbeidslivet – finnes det god hjelp. Forutsatt at du er motivert for det.

Namdal Rehabiltering på Høylandet tilbyr arbeidsrettet rehabilitering etter avtale med Helse Midt-Norge. Ordningen heter Raskere tilbake, og gjelder personer som er medisinsk utredet, er i yrkesaktiv alder og har antatt fortsatt arbeidsevne.

Rehabiliteringen avvikles både i grupper og som individuelt opphold – med muligheter for individuell oppfølging.

Neste gruppeopphold finner sted fra 7. januar til 28. januar 2015, eller se vår nettside for senere opphold.

Henvisning kan skje via fastlege, avtalespesialist, sykehusspesialist, bedriftslege, kiropraktor og manuell terapeut.

Raskere tilbake

••• 8 •••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

Trio Media 11/14

Les mer om tilbudet på våre nettsider www. namdalrehab.no

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Uroterapeut vil bidra til forbedret omsorg Seksjonsoverlege Karsten Vada og hans kolleger er oppriktig glade for at de er i gang med å overlate legeoppgaver til enhetens nye spesialsykepleier. Anne Heidi Melgård Tanem er ferdig nyutdannet uroterapeut, og vil bidra til forbedret tilbud og pasientomsorg.

– Det er ikke slik at du er nødt til å være gammel urinveiskirurg for å utføre en del basale undersøkelser. En egnet og godt utdannet spesialsykepleier kan utvilsomt avlaste legene, sier urolog og seksjonsoverlege Karsten Vada, og ser bort på klinikkens nye uroterapeut.

Spesialsykepleier Anne Heidi Melgård Tanem er nå i gang med nye oppgaver, som normalt ble utført av legespesialister tidligere. Endelig har seksjon for urologi ved Sykehuset Levanger fått spesialmedarbeideren de har ønsket seg lenge.

Etter 60 studiepoeng og halvannet år tilknyttet Høgskolen i Bergen, er uroterapeut Melgård Tanem klar for å ta imot pasienter.

Disse har tidligere stått lenge i kø for å komme til lege- og sykehusbehandling.

– Vi skulle hatt uroterapeut på plass for lenge siden. Vi har pasienter som dessverre har måttet vente for lenge, og andre som har vært nødt til å ta turen til Trondheim for å få enkle undersøkelser.

Han kan fortelle at legene på ingen måte tviholder på oppgaver som fram til nå har vært forbeholdt leger.

– Vi er glade for at Anne Heidi har gjennomført utdannelsen. Hun kan avlaste oss i forhold til flere plager hos pasientene, for eksempel vannlatingsplager.

En del enkle etterkontroller knyttet til operasjoner for godartet prostataforstørrelse og prostatakreft, er også oppgaver uroterapeuten kan gjennomføre.

Pasientene må ikke alltid til oss leger, slår seksjonsoverlegen fast.

I praksis er det for få urologer, også i forhold til antall pasienter som henvises til Helse Nord-Trøndelag. Selv om uroterapeut nå kan avlaste, vil ikke legene få for lite å gjøre.

– Neida, vi vil ha hendene fulle også i framtida – men samlet sett bidrar tilveksten av en uroterapeut til forbedring ved sykehusene i Nord-Trøndelag, sier Vada.

Anne Heidi Melgård Tanem er på ingen måte ny ved Sykehuset Levanger.

Hun startet som ferdig sykepleier i 1992 og har arbeidet ved flere avdelinger – blant

annet urologisk sengepost. Siden 2012 har hun delt sin arbeidstid mellom kirurgisk poliklinikk, kirurgisk dagenhet og blant annet akuttmottak/legevakt.

Gjennom arbeidet og praksis i det urologiske behandlingsapparatet, fikk hun interesse og motivasjon for å ta spesialsykepleierutdanning.

– Utdannelsen som uroterapeut er lagt til Bergen, der jeg har gjennomført tre semestre (60 studiepoeng) kombinert med praksis. Nå er jeg ferdig spesialsykepleier og skal i oppstarten jobbe en

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

dag ukentlig som uroterapeut. Målet er å jobbe med mitt nye fagfelt på heltid, sier Melgård Tanem.

Seksjonsoverlege Karsten Vada er trygg på at endringen ved urologisk seksjon vil bli bra for pasientene.

– Gjennom dette tiltaket forkorter vi ikke bare ventetida, vi vil også bedre den totale pasientomsorgen. Sett fra vårt ståsted er det svært viktig, sier seksjonsoverlege Karsten Vada.

AV SVEIN H. KARLSEN

– Gjennom dette tiltaket forkorter vi ventetida, og bedrer den totale pasientomsorgen, sier seksjonsoverlege Karsten Vada – her sammen med uroterapeut Anne Heidi Melgård Tanem.

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••• 9 •••

BEST VIL BLI BEDRE Er du interessert i en arbeidsplass med regionens beste arbeidsmiljø, er Helse Nord-Trøndelag stedet å starte.

Men årets store kartlegging viser fortsatt forbedringsmuligheter. Nå skal resultatene brukes til forbedring i hele foretaket.

– En ting er å få en vurdering av arbeidsmiljøet, slik det er i dag. Men hovedpoenget med analysen er å få hjelp til å gjøre de rette tingene som forbedrer arbeidsmiljøet til våre medarbeidere enda mer, sier sjefen for arbeidsmiljøundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HR-rådgiver Mathias Mørkved.

Stort tallmateriale Mer enn åtte av ti medarbeidere har svart på undersøkelsen som fant sted i høst.

Dermed er grunnlaget for analysene unike.

– Tradisjonelle spørreundersøkelser har gjerne ned mot 50 prosents deltakelse.

At vi har over 80 prosent er utrolig bra og gjør at vi kan stole langt mer på resultatene som kommer fram. Men samtidig symboliserer det en skyhøy forventning til lederne i helseforetaket om at svarene folk bidrar med, faktisk skal bli brukt i forbedringsarbeid, sier Mørkved.

Svarene som er kommet i undersøkelsen, er satt sammen til i alt 18 hovedområder. Disse spenner fra opplevelse av sosialt samspill og motivasjon, via pasientsikkerhetskultur til faglig utvikling.

svært godt ut. På hele 15 områder ligger Helse Nord-Trøndelag over snittet i Helse Midt-Norge. På to områder er resultatet likt, og på kun ett skårer Helse Nord-Trøndelag under snittet.

– Det er for så vidt ikke overraskende, fordi det harmonerer med tidligere undersøkelser. Helse Nord-Trøndelag samlet har, relativt sett, et svært godt arbeidsmiljø, noe som påvirker positivt alt fra rekrutteringsevne til sykefravær og vår evne til å levere tjenester av høy kvalitet.

– Alle skal med

Best på mest

Mørkved advarer imidlertid mot å lene seg tilbake på grunn av et godt, overordnet resultat.

– Den enkelte leder må, sammen med medarbeiderne, gå gjennom resultatene som gjelder for akkurat deres enhet.

Noen enheter har helt klart har mye å jobbe med. Andre skårer godt, og kan bruke analysen til å forbedre seg ytterligere. Det er en helt klar forutsetning at alle skal få muligheten til å se resultatet av undersøkelsen de har vært med på, og skal involveres i utmeisling av forandringer til det bedre, sier Mørkved.

Målt mot totalresultatet i Helse MidtNorge, kommer Helse Nord-Trøndelag

AV TROND GUNNAR SKILLINGSTAD

• • • 10 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

FAKTA – Arbeidsmiljøundersøkelsen i Helse Midt-Norge ble gjennomført høsten 2014.

Undersøkelsen er den samme i hele Helse MidtNorge, og er denne gangen sammenlignbar med undersøkelser gjort i Helse Sør-Øst.

– Svarprosenten i Helse Nord-Trøndelag var om lag 84 prosent, høyest i regionen.

– Hovedområdene i undersøkelsen: • Mål: Mål i enheten er kjent, jeg vet hvordan jeg kan bidra til å nå dem mv.

• Forbedringer: I min enhet er det trygt å varsle kritikkverdige forhold. Vi oppmuntres til å bidra med forbedringsforslag mv.

• Faglig utvikling: Vi får tilstrekkelig veiledning og undervisning, konstruktive tilbakemeldinger mv.

• Kvalitet: Vi ivaretar høy kvalitet, min enhet arbeider effektivt mv.

• Trygghet: Vi gir tilstrekkelig info til pasienter, vi er lett tilgjengelige, lytter til pasientene mv.

• Respekt: Vi holder avtaler som blir gjort, vi snakker tydelig og forståelig mv.

• Motivasjon: Arbeidsoppgavene engasjerer meg, jobben er sterkt motiverende, gleder meg til å gå på jobben.

• Tilhørighet: Jeg er stolt over min arbeidsplass, det er en god arbeidsplass mv.

• Arbeidsglede: Misnøye som gjør at du vil endre arbeidsplass, gleder meg til å gå på jobb mv.

• Medvirkning: Oppmuntres til å delta i viktige avgjørelser, til å komme med andre meninger.

• Rolleklarhet: Vet hva min rolle er, hva som forventes av meg mv.

• Sosialt samspill: Klima preget av medansvar og lagånd, opplever godt samarbeid mv.

• Konflikter: Trakassering, forstyrrende konflikter, håndtering av konflikter mv.

• Arbeidsbelastning: Er arbeidstempoet og/eller arbeidsmengden din belastende mv.

• Opplevd lederadferd: Lederen min er tydelig, følger meg opp, setter tydelige krav, er tilgjengelig mv.

• Rollekonflikt: Mottar du motstridende forespørsler fra to/flere personer?

Må du gjøre ting du mener burde vært gjort annerledes mv.

• Pasientsikkerhetskultur: Jeg ville følt meg trygg om jeg var pasient her, feil håndteres på en god måte mv.

• Egenkontroll: Kan bestemme mengden arbeid du får, kan påvirke ditt eget arbeidstempo mv.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Stadig friskere Renholdsseksjonen ved Sykehuset Namsos har redusert sykefraværet med 33 prosent siste året.

Det er godt for alt og alle.

Seksjonsleder Monica Rekstad håper seksjonen er i en positiv spiral.

– Sykefravær gir slitasje på de som er syke og borte fra jobb, og det gir økt slitasje og sykefraværsrisiko på de som er igjen på jobb. Det betyr at vi alltid må ha inn vikarer, og de på jobb må springe enda fortere.

Vi må gjøre jobben uansett, og det er begrensede muligheter til å gjøre den veldig mye smartere enn vi allerede gjør, sier Rekstad.

Med et sykefravær i 2014 på 23,1 prosent, hadde hun knapt annet valg enn å angripe problemet med full tyngde. Sykefraværet så langt i 2014 er nede på 15,5 prosent. Reduksjonen er på hele 33 prosent fra ett år til et annet.

– 15 prosent er fortsatt et veldig høyt tall, og vi skal lenger ned. I første omgang er målet å komme under 10 prosent. Vi skal være realistiske og huske at vi har renholdere som har jobbet med dette hele livet, og det er en tung jobb de har stått i med samme bevegelser ut og inn.

– Så arbeidet har spesielt gått på å unngå belastningsskader?

– Nei, egentlig ikke. Yrket som renholder har endret seg mye i den senere tid, og på sykehusene har vi det beste utstyret som er å få på markedet. Vi har også hatt hjelp

av ergoterapeut som har gitt råd om hvordan vi forebygger belastningsskader.

– Hvorfor er fraværet så sterkt redusert?

– Vi har satt veldig sterkt fokus på sykefravær. Det har tidligere vært en slags kultur om at sykefravær er vanskelig å snakke om. Jeg mener at åpenhet rundt dette er bra for alle sammen, så vi drøfter sykefravær på hvert eneste månedlige personalmøte som vi har.

– Hvilke reaksjoner skaper det?

– Det blir ufarliggjort, vi får til felles drøftinger om hva vi bør gjøre, hvilke tiltak som virker, hvordan vi kan forebygge sykefravær – for eksempel gjennom kollegastøtte i midlertidige perioder. Dessuten legges det stor vekt på å ta ting fortest mulig når de dukker opp. Hvis du ikke tar tak umiddelbart, kan saker veldig raskt bli store.

– Har du gått gjennom resultatene fra Arbeidsmiljøundersøkelsen i gruppa?

– Ja, og den ga egentlig ikke så mange overraskelser. Vi har ting å jobbe med.

Generelt synes jeg det blir litt mye synsing og tall som er vanskelig å tolke. Men vi bruker undersøkelsen som en anledning til å jobbe enda mer med forbedring av arbeidsmiljøet.

Uten disse stopper sykehusene. Fra renholdsseksjonen ved Sykehuset Namsos: Ida Frida Selotten (fra venstre), Veronica Arnø, Eliasbeth Skedsmo, Toni Adi Ali og Monica Rekstad.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 11 • • •

Sykehusapotekenes nye direktør heter Turid V. Riset er Nordtrønder.

NORDTRØNDER NY APOTEKDIREKTØR Turid V. Riset satte seg tidlig mål for livet. Ikke bare skulle hun bli siviløkonom, hun drømte også om å bli sjef. Men at hun skulle bli toppsjef i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF, så hun ikke helt ville komme.

Fra 1. november leder hun foretaket med hovedkontor i Trondheim, seks sykehusapotek i hele regionen og nesten 190 medarbeidere.

De aller, aller fleste med lang helsefaglig utdanning. Apotekere, farmasøyter, forskere, apotekteknikere og andre som tar legemiddelbruk på dypeste alvor til beste for landsdelens innbyggere.

I rekken av ansatte er det langt mellom økonomene.

– Ansvarlig, helhetstenkende, handlekraftig, endringsvillig, inspirerende og engasjert. Kanskje mest av alt strukturert, sier administrerende direktør Turid V. Riset når vi ber henne beskrive seg selv.

Vi tror henne gjerne. 37-åringen fra Skatval i Nord-Trøndelag, bosatt med familie i Melhus og Sør-Trøndelag – inngir fort tillit. Revisorens skarpe blikk er mildt i formen, rolig og avbalansert. Men tydelig og gjennomtenkt.

– Det er med ydmykhet jeg overtar direktørstolen i sykehusapotekene. Langt fra utlært og ferdig formet, men full av lyst og iver til å ta aktivt del i foretakets viktige oppgaver. Gjennom dyktige og sterke fagpersoner skal vi skape resultater, sier Turid V. Riset.

Helt ukjent med oppgavene og utfordringene er hun ikke.

• • • 12 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

Fra 2010 har hun vært økonomisjef i foretaket, prosjektleder i sykehusapotek og en periode konstituert direktør. Parallelt har hun rukket å gjennomføre topplederprogrammet Helsedirektoratet kjører for ledertalentene.

– Jeg er glad jeg har fartstid i apotekene fra før. Gjennom økonomisjefstillingen kjenner jeg foretaket godt fra innsiden.

Perioden som konstituert er også god å ha med seg inn i den nye rollen, sier direktøren som har erfart at det er mulig å fylle rollen som toppsjef – selv uten helsefaglig utdanning.

Turid V. Riset er oppvokst på gård.

Barneskoene ble tråkket på bruket hjemme i Skatval. Gjennom oppveksten ble konkurranseinstinktet formet, og målet for livet meislet ut. Kort fortalt har hun langt på vei fulgt masterplanen.

– Jeg bestemte meg tidlig for å bli siviløkonom. Studerte i Trondheim og Bodø, og fullførte utdannelsen som planlagt. Siden ble det jobb som konsulent og revisor hos PwC i Trondheim (fem år) og siden controller i rektors stab ved NTNU (tre år). Interessant og givende. Men så dukket det opp en spennende jobb hos Sykehusapotekene som økonomisjef, forteller Turid V. Riset.

Lite tyder på at det var et bomskudd, selv om det ikke helt var med i Turids

langtidsplan, er det mye som tyder på at arbeidslivet sammen med kolleger i helseforetaket har gitt mersmak.

– Gjennom stillingen i Sykehusapotekene i Midt-Norge fikk jeg anledning til å arbeide som prosjektleder for automatisk legemiddelforsyning sammen med St. Olavs Hostpital. Gjennom det kom jeg nærmere fagfolkene og smått om senn dreide fokuset seg fra økonomi til ledelse.

Når jeg i tillegg var så heldig å bli plukket ut til topplederprogrammet, ble interessen for ledelse ytterligere forsterket. Avgjort interessant og utfordrende, forklarer Turid V. Riset.

Siden har det gått relativt fort fra støttefunksjon til topplederjobb. Fra 1. november er hun ordentlig sjef, slik hun drømte om i ungdommen.

37-åringen (blir 38 i desember) legger vekt på at rollen som toppsjef skal kunne kombineres med familieliv, ungenes fritid og egenaktivitet.

– Sykehusapotekene er ikke tjent med å ha en direktør som er på jobb seint og tidlig, og som brenner lyset i begge ender.

Jeg har tro på at en fin miks med jobb, fritid og andre interesser er til beste for alle parter, sier nydirektøren.

AV SVEIN H. KARLSEN

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Farmasøyt og apotekene viktig for sykehusene – Det er ingen tvil om at klinisk farmasi i sykehusene er riktig vei å gå. Altfor mange dør på grunn av feilmedisinering. I tillegg blir mange skadet. Derfor er kontinuerlig legemiddelgjennomgang viktig, sa overlege Morten Finckenhagen da han besøkte Levanger tidlig i november.

Legespesialisten fra Statens legemiddelverk holdt hovedforedraget da Sykehusapotekene i Midt-Norge arrangerte regional samling på Levanger. Finckenhagen fikk i forkant av seminaret en rundtur i sykehuset, og likte det han så.

– For å si det klart og tydelig: Å komme til Levanger er som å komme til himmelen.

Her har sykehuset og avdelingene forstått at kontinuerlig legemiddelgjennomgang er veien å gå. Etter dette besøket vet jeg hvor jeg skal sende helseledere for å lære om samhandling mellom sykehusapotekene og sykehusene, slo Morten Finckenhagen fast.

Han var mer enn imponert over måten avdelingene, legene og de kliniske farmasøytene samarbeider. Denne modellen rulles videre ut også i Namsos, og med øremerkede midler fra Helse Midt-Norge – vil alle helseforetak i regionen nå prioritere å benytte kliniske farmasøyter i sin pasientbehandling.

At korrekt medisinering er viktig er innlysende, men statistikken legemiddelverkets overlege presenterte på samlingen, understreker med tydelighet hvor viktig dette er.

– Tall viser at vi i Norge har hele 1 000 legemiddelrelaterte dødsfall årlig.

Av cirka 74 000 ulike skader under sykehusopphold, utgjør faktisk 11 000 legemiddelskader. I tillegg er det slik at mellom fem og ti prosent av alle sykehusinnleggelser i medisinske avdelinger skyldes legemiddelfeil, opplyste Finckenhagen, som mente at så mye som halvparten av de legemiddelrelaterte problemene kan forebygges gjennom kontinuerlig bruk av kliniske farmasøyter i avdelingene ved sykehusene.

– Det er dessverre slik at mange skades eller dør fordi det er kommunikasjonssvikt mellom helsepersonell. Altfor ofte er det mangelfull opplæring, og mangel på klare rutiner og prosedyrer. Sykehusene som er konsekvente i sin opplæring, og utarbeidelse av prosedyrer – reduserer ofte både antall dødsfall og skader.

Alt taler for at det er riktig å la sykehusapotekenes fagfolk ta aktiv del i pasientbehandlingen, sa Finckenhagen under samlingen.

Den regionale samlingen ved Sykehuset Levanger hadde samlet sykehusapotekansatte fra hele Midt-Norge. I tillegg til legemiddelgjennomgang og samhandling, markerte samlingen også sykehusapotekets femårs-jubileum i Levanger.

– I dag er det på dagen sju år siden Sykehuset Levanger fikk sitt sykehusapotek.

Av flere grunner har vi ikke rukket å markere femårs-jubileet, så det gjør vi altså nå to år på overtid, sa apoteker Anne Midtbust da hun ønsket velkommen.

Direktør Arne Flaat i Helse NordTrøndelag berørte apotekets ansatte med sin jubileumshilsen.

– Jeg husker godt da vi drøftet tilblivelsen av sykehusapotek i Helse Nord-Trøndelag.

Det var debatt og diskusjoner, men jeg er veldig fornøyd med at vi fikk til dette. Vi gjorde det ikke for å etablere omsetning,

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

vi gjorde det for å få nødvendig kunnskap inn i sykehusene, sa Arne Flaat.

Direktøren var på ingen måte opptatt av at sykehusene og apotekene er organisert i hvert sitt foretak.

– Jeg betrakter dere som en naturlig del av helseforetaket vårt. I mine øyne er dere våre, helt på linje med øvrige sykehusansatte. Sammen med alle de som behandler våre pasienter, spiller dere en viktig rolle. Sammen skal vi gi pasientene den best tenkelige behandlingen, sa direktør Flaat og understreket at satsingen på klinisk farmasi i sykehusene er rett vei å gå.

– Vi er fornøyd med at Helse Midt-Norge ber oss satse ytterligere på klinisk farmasi.

Vi ser at det virker, og vi gleder oss til å få flere med på laget, sa Arne Flaat i sin hilsen til “jubilanten”.

Sykehusapotekene i Midt-Norge har avdelinger i Namsos, Levanger, Trondheim, Kristiansund, Molde og Ålesund.

AV SVEIN H. KARLSEN

Femårs-jubileet til det sju år gamle sykehusapoteket på Levanger ble markert under høstens regionsamling.

Fra venstre: apoteker Anne Midtbust, apotekenes direktør Turid V. Riset, HNT-direktør Arne Flaat, overlege Morten Finckenhagen fra Legemiddelverket og fylkeslege Marit D. Kverkild.

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 13 • • •

AMBULANSENE TIL SYKEHUSENE IGJEN

– KOMMET HJEM FOR Å BLI Delta-sjefen i Midt-Norge, Frank Grydeland, håper at det nå blir ro rundt organiseringen, og at de nå er kommet hjem for å bli.

FAKTA • Ambulanse Midt-Norge HF oppløses ved nyttår, og fordeles på de enkelte sykehusforetak. En liten regional fellesgruppe beholdes ved St. Olavs Hospital for ivaretakelse av regionale fellessystemer.

• Prehospital klinikk i Helse NordTrøndelag vil bestå av tre avdelinger: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), Pasientreiser og Ambulansetjenesten. Klinikkleder er en del av foretakets ledergruppe. Klinikken vil ha om lag 300 medarbeidere. Rundt 200 av disse er personell som overføres fra Ambulanse Midt-Norge til Helse Nord-Trøndelag.

• Trond Carlson er leder av Prehospital klinikk fra 1. august 2014. Fra nyttår skjer omorganiseringen som skaper klinikken.

I tillegg til overføringen av ambulansepersonell fra Ambulanse Midt-Norge til Helse Nord-Trøndelag og Prehospital klinikk, gjøres to andre interne endringer: AMK overføres fra Kirurgisk klinikk Namsos, Pasientreiser overføres fra Serviceklinikken.

• Frank Grydeland er regional foretakstillitsvalgt for om lag 650 ambulansearbeidere i organisasjonen Delta. Delta organiserer nesten alle ambulansearbeidere. Grydeland har erfaring fra Malm Røde Kors, NTS Ambulanse, Nord-Trøndelag Røde Kors og de siste to årene i Ambulanse Midt-Norge.

• • • 14 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Fra nyttår gjør Helse Nord-Trøndelag et kraftig byks i antall medarbeidere. Da smeltes nemlig drøyt 200 ambulansearbeidere sammen med Pasientreiser og AMK til den nye Prehospital klinikk. En spent klinikkleder og optimistisk fagforeningssjef bretter opp ermene for å møte det nye året.

– Det er ingen hemmelighet at vi primært ønsket tilbakeføring til helseforetakene litt senere. Men når beslutningen er fattet, legger vi opp til best mulige løsninger.

Lokalt i Nord-Trøndelag er vi glade for at det etableres en ny og egen klinikk, så vi får starte litt på nytt.

Typisk ambulansearbeider Fagforeningslederen for regionens aller fleste ambulansearbeidere, Frank Grydeland, håper ambulansepersonellet nå er kommet hjem for å bli.

– Selv om vi er på stasjoner, og dermed alltid litt utenfor organisasjonen, har vi skiftet arbeidsgiver så mange ganger nå at vi begynner å bli litt lei. Derfor håper jeg nå at vi er kommet for å bli i Helse Nord-Trøndelag. At vi er kommet dit vi hører hjemme.

– Vi får drøyt 200 nye kolleger i Helse Nord-Trøndelag. Beskriv den typiske ambulansearbeideren…

– Det er egentlig to prototyper. På den ene siden har vi en voksen mann med mindre teoretisk skolering, men lang og bred erfaring. På den andre siden har vi en ung dame med tyngre teoretisk bakgrunn, men mangler erfaring og rutine. Ved å mikse dette får vi en optimal blanding, sier Grydeland.

Ingen novise Trond I. Carlson er allerede tilsatt som klinikkleder. Selv om han strengt tatt står uten portefølje enda noen dager, har han klare tanker om hva som står øverst på dagsordenen.

– Kort linje mellom ansatt og leder, responstid, kvalitet og kompetanse.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Det er hensynene jeg legger til grunn i byggingen av Prehospital klinikk.

Vi har en særdeles viktig rolle i å skape trygghet i befolkningen, og da er vi avhengige av å lykkes med dette, sier Carlson.

Og det er ikke akkurat en novise som nå tar den prehospitale styringen. Carlson kommer direkte fra stillingen i Sykehuset Vestfold som avdelingsleder for AMK Telemark og Vestfold, en kommunikasjonssentral som opererte på tvers av helseforetak og ivaretok rundt 400 000 innbyggere. Dessuten kjenner han mange av sine nye kolleger fra tida som ambulansesjef i NTS Ambulanse.

Null slingringsmonn – Prehospital klinikk blir en stor og overmåte viktig virksomhet. Og den må fungere absolutt hele tida. Slingringsmonn på det finnes ikke. Tusener trenger hjelp til pasienttransport. AMK og ambulanse må alltid være på tå hev.

Han mener likevel det er positive muligheter som åpner seg når nettopp disse tre delene organiseres sammen i en klinikk.

– Blant annet skal vi se nærmere på differensiering av den totale virksomheten vår, både når det gjelder pasienter og personell. Jeg tror vi har noe å hente på å skille mer på alvorlighetsgrad.

Dessuten skal vi være en viktig del av hele pasientforløpet, sammen med de andre avdelingene i sykehusene. Det var jo noe av hovedpoenget med å integrere dette med sykehusene igjen etter perioden i eget helseforetak.

AV TROND GUNNAR SKILLINGSTAD

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 15

AMBULANSENE TIL SYKEHUSENE IGJEN

Airin Renate Jørås

Anders Luther

Andreas Oldren

Anne Haugberg Mediås

Arill Hines

Berit Johansen Moe

Leksvik

Steinkjer

Levanger

Levanger

Namsos

Vikna

VELKOMMEN Bernt Thorsen

Bjørnar Fiskum

Camilla Størseth

Cecilie Finsrud

Christoffer Larsen

Dag Uno Furuknap

Vikna

Steinkjer

Meråker

Namsos

Verran

Nord-Trøndelag

Egil Aune

Elin Skar Eriksen

Emil Alfnes

Finn-Christian Holm

Frank Grydeland

Geir Asbjørn Strøm

Stjørdal

Namsos

Levanger

Vikna

Nord-Trøndelag

Levanger

Gjermund Pettersen

Grethe Rennan

Haldor Kvello

Haldor Mossing

Harald Tangvold

Helle Holberg Bergli

Leka

Steinkjer

Stjørdal

Namsos

Steinkjer

Snasa

Håkon Kallset Winge

Håvar Andersen

Ida Johanne Lian

Inger Røliaunet

Ingrid Granaune Matberg

Ingrid M. Berg

Stjørdal

Stjørdal

Steinkjer

Levanger

Levanger

Meråker

Ingrid Tømmermo Reitan

Jon Anders Våg

Jonas Nordbakk

Jøran Fjellgård Johansen

Karstein Hollås

Karstein Pettersen

Steinkjer

Steinkjer

Levanger

Stjørdal

Stjørdal

Leka

• • • 16 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Kent Are Rønning

Ketil Eide

Kim Daniel Dypingen

Kjell Erik Hofstad

Kjell Gunnar Bergli

Kjell Valø

Vikna

Stjørdal

Leksvik

Namsos

Snåsa

Stjørdal

Knut Arve Strøm

Kristian Albertsen

Kristoffer Brandtsegg

Kristoffer Gederås

Lars Erik Sallaup

Lauritz Berntsen Sæther

Levanger

Leka

Meråker

Stjørdal

Stjørdal

Stjørdal

TIL OSS! Leif Aksel Buland

Lill-Mari Westgård

Lill Ingunn Antonsen

Lisbeth Berdal

Mads Okstad

Malin Kjerkreit

Meråker

Vikna

Vikna

Levanger

Vikna

Steinkjer

Åsmund Nilsen Leka

Malin Ward Hermann

Mari Granli

Marius Følstad

Marte Kvam Nordgård

May Anita Granås

May Hilde Settenø

Steinkjer

Nord-Trøndelag

Steinkjer

Leksvik

Leksvik

Levanger

Monica Hammer

Monicha Fanum

Monika Foros

Odd Ivar Ekker

Ole Kristian Dyrdal

Per-Anders Skjei

Namsos–Roan

Stjørdal

Stjørdal

Stjørdal

Meråker

Steinkjer

Randi Iversen Grande

Reidar Namsvatn

Renate Langmo Lyng

Robert Buarø

Roger Ivar Knotten

Siw Merete Solem

Vikna

Meråker

Stjørdal

Verran

Meråker–Stjørdal

Meråker

Steinar Pedersen

Stian Remi Jarholm

Stig Holmstrand

Stig Morten Solem

Ståle Tronhus

Tom Erik Saur

Vikna

Vikna

Leka

Meråker

Levanger

Levanger

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 17 • • •

Tone Annie Eliassen

Tor-Bjørn Svendsen

Tore Hagen

Trine Hammer Røttesmo

Trond A. Murbrekk

Vegard Aune

Vikna

Namsos

Leka

Verran

Stjørdal

Stjørdal

HJERTEPASIENTER PÅ SKOLEBENKEN:

KURSES FOR Å ØKE Er PT-INR (se faktaboks) nivået i blodet for høyt kan de rammes av blødning. Er verdien for lav, er det fare for blodpropp. Begge deler kan være livstruende. Nå kurses pasienter fra sykehusene i Namsos og Levanger i egenkontroll, egendosering og et liv uten behov for konstant bistand fra lege.

For snart 20 år siden ble Stig Lindstrøm rammet av en infeksjon i hjertet. Det hele endte med operasjon, mekanisk hjerteklaff og et livslangt behov for medikamentet Marevan – antikoagulasjonspreparatet som denne pasientgruppen må benytte fast.

For å unngå feildosering, blødning og blodpropp – har Stig gått til måling og lege minst tredje hver uke året igjennom.

Full jobb, ferier og reiser har ikke alltid vært like lett å håndtere.

Lite frihet Konstant behov for kontroll, legebesøk og legejustert dosering av medikamentet,

har altfor ofte satt dagsorden for Stig og pasientkollegene.

Et relativt nytt kurstilbud fra Helse NordTrøndelag og Noklus (se faktaboks), gjør kursdeltakerne så godt som selvhjulpne.

Tida da de måtte ta fri fra jobb, droppe ferier og eksempelvis være urolig for om verdiene i blodet (PT-INR) er innenfor normalen og i harmoni med den daglige dosen tabletter – kan bli historie.

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbud om kurset. Nå kan jeg se fram til et nytt liv med økt livskvalitet. Tida da jeg ble sykeliggjort, var utrygg og avhengig av hele tida å oppsøke lege, er snart forbi. Nå gjelder det å lære mest mulig om sykdom,

måling og dosering, slik at jeg blir godt rustet til å ta hånd om min måling og min dosering av PT-INR, sier Stig Lindstrøm.

Full jobb 56-åringen fra Mosvik er motivert og optimistisk. Han ser fram til større frihet, mer trygghet og mindre behov for å ta fri fra jobben som IKT-konsulent hos Politiet i Nord-Trøndelag.

– Det har rett og slett vært vanskelig å være til i perioder. Sykdommen har satt dagsorden og hemmet meg i jobb og fritid.

Gjennom kurset får jeg opplæring i å måle verdiene ukentlig, eventuelt justere doseringen med Marevan og dermed kunne

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbud om kurset. Nå kan jeg se fram til et nytt liv med økt livskvalitet, sier Stig Lindstrøm.

Kursleder Randi Rekkebo tar blodprøver av kursdeltakerne for å kontrollere at det er harmoni mellom egenmålingen og laboratoriemålingen.

• • • 18 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

LIVSKVALITETEN ha en helt annet frihet. Jeg gleder meg til å være selvhjulpen, sier Stig Lindstrøm.

Stig er en av de 40 første nordtrønderne som har fått plass på kurset. Seksjonsoverlege Torbjørn Graven, Sykehuset Levanger, velger ut hvilke pasienter som skal få være med – ut fra medisinske kriterier. De som velges ut må være avhengig av livslang Marevan-behandling, og må være tilstrekkelig motivert. Disse pasientene kan ikke benytte nye antikoagulasjons-medikamenter.

Selvhjulpne Det innebærer å ta hensyn til sykdommen med nyvunnen kompetanse – både når det gjelder egenmålte blodverdier ukentlig, dosering av Marevan, riktig kosthold og alkoholinntak. Gjennom kurset skal de utdannes til å slippe jevnlige legebesøk Helse Nord var det første helseforetaket som fikk midler til å prøve ut opplegget.

Fra 2013 har Helse Nord-Trøndelag finansiert fire kurs. To kurs med til sammen 20 kursdeltakere årlig. I praksis er det Medisinsk klinikk som bekoster kursene for pasientene.

– Vi arrangerer et 21 uker langt kurs med maksimalt ti deltakere hver gang.

Flere kurskvelder, egenmåling, kontroll og til slutt en eksamen der deltakerne må bestå. Deltakerne må møte på kursdagene, og være flinke til å rapportere inn PT-INRsvar. Vi må være trygge på at deltakerne evner å kontrollere seg selv hver uke – og dosere riktig hele tida, samt ta hensyn til egen sykdom, sier bioingeniør og Nokluskonsulent Randi Rekkebo.

Noklus og Rekkebo vil gjerne at tilbudet skal utvides, men per i dag er det ikke sikkert det er midler til å tilby flere pasienter kursingen.

Samfunnsøkonomisk – Vi ser på opplegget som hjelp til selvhjelp med store samfunnsmessige fordeler. Statistikk viser at så mye som 12 prosent av alle konsultasjoner hos fastleger handler om denne kontrollen.

I tillegg gir feildosering tidvis innleggelser i sykehus som kunne vært unngått dersom riktig dosering ble benyttet.

FAKTA Måling av PT-INR

Med dette apparatet, XS, kontrollerer kursdeltakerne sitt eget nivå på PT-INR. Utstyret lånes ut av hjelpemiddelsentralene.

Samfunnsøkonomisk er det mye å spare på at Marevan-brukere utdannes til å gjennomføre kontinuerlig egenkontroll, sier Randi Rekkebo.

Hun legger til at det er dokumentert fra studier i Tyskland og Danmark at langt flere pasienter holder seg innenfor terapeutisk område mye lenger ved egenkontroll av antikoagulasjons-behandling.

Hun har så langt meget god erfaring med kursene og deltakerne.

– Vi får tilbakemeldinger om at dette bidrar til en bedre hverdag for dem, flere kan jobbe som normalt, de får økt trygghet og frihet, og i tillegg blir presset på legekonsultasjoner og innleggelser begrenset.

Derfor håper vi flere pasienter kan få dette tilbudet i årene som kommer.

Pasienter som tilbys kurs kommer fra Bindal i nord til Stjørdal i sør. Begge sykehus og en del fastleger henviser pasienter til kursene.

– I kurset gis deltakerne grundig opplæring i egenmåling og hvordan de skal bedømme målenivåer, hvordan de eventuelt skal justere sin dosering. Vi gir dem også kunnskap om hva livsførsel, fysisk aktivitet, mat og alkoholvaner kan bety i forhold til Marevan og verdiene i blodet. Vårt mål er at alle som deltar skal bli selvhjulpet og gjennom det få økt frihet og et bedre liv med sin sykdom, slutter Randi Rekkebo i Noklus og Helse Nord-Trøndelag.

AV SVEIN H. KARLSEN

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Doseringen av Marevan styres etter nivået av laboratorieanalysen PT-INR (Protrombin tid – Internasjonal normalisert ratio) som analyseres i en blodprøve. Marevan har et smalt terapeutisk område (optimalt behandlingsområde). Ved underdosering er det fare for blodpropp, og ved overdosering er det fare for blødning.

Doseringen (antall Marevan-tabletter daglig) vil variere fra pasient til pasient.

De store individuelle variasjonene i dosebehovet for Marevan er i stor grad genetisk bestemt, og for mange pasienter kan det være vanskelig å opprettholde et stabilt PT-INR nivå fordi også ytre faktorer påvirker koagulasjonen og PT-INR nivået.

Faktorer som mat, medikamenter, fysisk aktivitet, hormoner og sykdom kan gi endret PT-INR-nivå, og har betydning for doseringen av Marevan.

Dette er Noklus Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) er en ideell, landsdekkende organisasjon.

Hovedkontoret ligger i Bergen.

Laboratoriekonsulenter og legespesialister er tilknyttet 23 ulike sykehus.

Noklus har samarbeidsavtale med helseforetakene. I Helse Nord-Trøndelag er det ansatt to laboratoriekonsulenter gjennom Noklus-ordningen.

Bioingeniørene Anne Bakken Smiseth og Randi Rekkebo har kontor ved Sykehuset Levanger og arbeider i alle kommuner i helseregionen. Deres oppgave er å bedre kvaliteten på laboratoriearbeidet som gjøres i primærhelsetjenesten; det være seg legekontor, sykehjem, hjemmetjeneste, DMS, legevakt, helsestasjoner og rehabiliteringsenheter.

Noklus ble etablert i 1992 av Den norske legeforening, Kommunenes Sentralforbund og Helse- og omsorgsdepartementet.

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 19 • • •

KITS-kurs Sykehuset Namsos Kurs I Traume Sykepleie (KITS) ble arrangert i Namsos i oktober. Todagerskurset hadde god deltakelse og var spesielt beregnet på sykepleiere som inngår i traumeteamet – eller har ansvar etter traume (akuttmottak, operasjon, anestesi og intensiv). Kurset var også myntet på personell fra laboratoriet og røntgen. Kurskonseptet er laget ved Oslo Universitetssykehus (Ullevål), og er nå rullet ut i alle helseregioner. Begge våre sykehus har hver tre godkjente instruktører.

Instruktører på kurset var Ole Petter Vinjevoll, Trude Falch, Lisbet R. Gaupset og Ingunn A. Øvereng.

Her er deltakerne på KITS-kurset: Foran fra venstre: Monika Rønning (intensiv), Merete Fossland (intensiv), Pål Nysæther (akuttmottak), Bente Kristiansen (operasjon), Anette Leksås (anestesi), Julie S. Klykken (akuttmottak) og Elisabeth Bondø (akuttmottak). Bak fra venstre: Trude Hofstad (operasjon), Steivor Sandvik (anestesi), Silje Sandnes (operasjon), Jo Morten Ledang (akuttmottak), Ingunn Pedersen (intensiv), Adisa Magnussen (intensiv), Brita Gundersen (akuttmottak) og Liv Elin Schei (intensiv).

bli å l i t t Lys r? e i e l p e k y spesialnsdelag fortsetter asvittsypkroespjelekiet re.

70 servicesenter-ansatte på skolebenken

ord-Trø anning ruttere Helse N itere videreutd en med å rek for ess prior n innen v i pr o s med å nninge ttakelsen starter a t td e r u å e r y mo vide På n siv og ater til i, inten sjonsdag på s kandid te s e n n, a r ma r, operasjo ). Det blir info dag 6. februa e fr s o (akutt s r e v a ng e set Nam Sykehu å Sykehuset L ar. p u r og 12. feb torsdag

Medisinsk etikk på dagsordenen 16. april kommende år kommer professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, til Helse Nord-Trøndelag og Sykehuset Namsos. I et videooverført seminar (fra møterommet Namsen) vil ansatte få mulighet til å delta i temamøtet. Det er klinisk etisk komite ved Sykehuset Namsos (Håvard Hagen, Birgit Østnes og Ingri Langaas Mausner) som er arrangør.

Komiteen har lyktes i å få professor Jan Helge Solbakk, som har doktorgrad i både medisin, filosofi og etikk, til å komme. Han skal holde foredrag med temet “Etiske perspektiver på det tragiske og komiske i medisinen, kanskje med særlig vekt på kreftforskning og kreftbehandling”.

Han leder for tiden etikkforskningsarbeidet i et stort nasjonalt forskningsprosjekt om persontilpasset kreftmedisin.

Solbakk har før han ble lege vært periodevis tilknyttet Sykehuset Namsos. I tillegg er han født og oppvokst på Stein i Nærøy.

• • • 20 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

Rundt 70 medarbeidere i Servicesenteret har nå gjennomført dataopplæring i regi av Folkeuniversitetet. Tanken er at bedre datakunnskaper både gjør hverdagen mer effektiv for medarbeidere i Servicesenteret, og åpner for mulighet til å ta flere oppgaver.

Opplæringen er finansiert gjennom såkalte VOX-midler.

Gjennomføringen har dels skjedd i arbeidstida, men deltakerne har også ofret noe fritid for å komme gjennom kursene.

VOX er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og har ansvar for å fordele statlige midler for å øke basiskompetansen i arbeidslivet. Servicesenteret har også sendt inn søknad for 2015, og håper å få tildelt nye midler til spesifikke fagkurs, blant annet i PAS, samt å utarbeide et tilbud om fagbrev for de av Servicesenterets ansatte som ikke har det.

Disse er blant de som har gjennomført kursopplegget: Jim Johansen (fra venstre), Guri Grønli, Anita D. Røhte, Inger Røstad, Mette Haug, Åse Hynne, Inger Anne Ovidth, Aud Iren Grangård, Maiken Sandberg og Tove Haga.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Nytilsatte NAVN

TITTEL

ARBEIDSSTED

Stian Pedersen Marianne Haugan Mathias Tore Frøyen Eli Kristin Solvi Thierry Serge Wouafo-Tagne Anne-Berit Ydse Mimoza Rrusta Tommy Krogstad Alizade Sani Tufik

Lege i spesialisering Psykiatrisk sykepleier Sykepleier Psykolog Overlege Vernepleier Psykolog Ingeniør Overlege

Psykiatrisk avdeling NA Medisin B, LE Akuttpsykiatri NA Familiebeh.enhet LE Medisinsk avdeling NA Habiliteringstjenesten for voksne Psykiatrisk avdeling LE Medisinsk teknisk avdeling LE Anestesiavdelingen LE

Akuttmedisinsk seminar

Vaag og Sokrates på Litteraturhuset Norsk Psykologforening arrangerte i slutten av november en debatt på Litteraturhuset i Oslo med forebygging av psykiske lidelser som tema.

Foredragsholdere var president i psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard og representanter fra Helsedirektoratet, barnevern, BUP og PPT, samt HNTs Jonas Vaag fra DPS Stjørdal og Psykiatrisk Klinikk.

Jonas presenterte hvordan DPS Stjørdal har arbeidet med samhandlingsprosjektet kalt “Sokratesprosjektet”, og hvordan DPS kan brukes aktivt som et samlende kunnskapssenter for psykisk helse i sin region. I etterkant ble det gjennomført en spørreundersøkelse. Av 92 respondenter svarte 88 at de mente deres nærmeste DPS burde tilby en ordning tilsvarende DPS Stjørdal sin modell.

Tidligere Namsos-lege Kaare S. Midtgaard (nå Oslo Universitetssykehus/Ullevål) holdt blant annet foredrag om blødningskontroll ved ekstremitetsskader. Han fikk takk for innsatsen av arrangørgruppen – her representert ved Randi Børstad som er leder i ALNSF Nord-Trøndelag.

For andre året på rad inviterte ALNSF – Anestesisykepleierens Landsgruppe (Nord-Trøndelag) til akuttmedisinsk seminar i Namsos. Rundt 100 personer deltok på det innholdsrike seminaret 14. og 15. november. Parallelt med seminaret hadde det nasjonale traumeutvalget lagt sitt høstmøte til Sykehuset Namsos – der de blant annet fikk høre nærmere om hvordan Helse Nord-Trøndelag håndterte bussulykken på Trones i sommer.

Tema for årets seminar var traumatologi med fokus på multitraume og hodeskade, samt brann og brannskader. Målgruppen for seminaret var helsepersonell med interesse for akuttmedisin og traumebehandling.

Ansatte fra både Levanger og Namsos deltok på seminaret.

Suksess for Rehabkonferansen Den regionale rehabiliteringskonferansen ble i år arrangert av Helse Nord-Trøndelag og Rehabiliteringsklinikken. Konferansen ble på alle måter en suksess med et svært innholdsrikt og interessant program 20. og 21. oktober (på Hell Rica Hotel). Hele 250 personer fra fagfeltet deltok på konferansen som hadde fått tittelen “Mot og muligheter”.

I samarbeid med Helse Midt-Norge ble hele konferansen streamet direkte begge dager. I tillegg ble alle foredrag lagret, og er nå tilgjengelig på konferansens hjemmeside (hnt.no/motogmuligheter2014). Her ligger til sammen 16 foredrag, både i lyd og bilde, samt selve presentasjonene.

Arrangørgruppen fikk fortjent ros for en meget god konferanse. Fra venstre: Nancy Haugen, Ingrid Kleven Ulvin, Claes Gøran Sellæg (Namdal Rehabilitering), Tore Andersen, Kristin Eggen og Anne Kristine Vevelstad – alle minus Sellæg fra Rehabiliteringsklinikken i Helse Nord-Trøndelag.

Spesialisten på helseartikler VI HJELPER DEG!

BLÅRESEPT/E-RESEPT Som offentlig godkjent leverandør av helseartikler har Namsos Bandasje oppgjørsavtale med Helfo, og vi tar med glede imot blåresepter/e-resepter og rekvisisjoner. Vi formidler de produktene du trenger innenfor områdene:

• Vi har alltid tid til deg • Vi er spesialister på det vi driver med • Vi er faglig oppdaterte og vet hva som finnes av hjelpemidler til enhver tid • Hos oss får du produkter som passer deg best!

• Vi foretar hjemmebesøk etter avtale • Vi bringer varene hjem til deg, hvis du ønsker det

• Hoftebeskyttelse

• Inkontinens, urinlekkasje, og urinretensjon

• Diabetes • Stomiutstyr

• Brystprotese (fører • Kroniske sår også BH, bikini og badedrakt) • Ernæring

B Verftsgata 1 • 7800 Namsos • Tlf 74 27 08 00 www.namsosbandasje.com – post@namsosbandasje.com

• • • 22 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

KJØKKEN OG BAD

GARDEROBER

D Ø R E R , V I N D U E R , G U LV

OVNER

Norske forhold fortjener norske produkter I Interiørsenteret finner du flere norske produkter.

Vi kommer gjerne hjem til deg og hjelper deg med planlegging og tegner forslag.

KJØKKEN

OVNER

GARDEROBE

INNREDNING

MAN-FRE: MAN FRE TORS: LØR: Man–fre: 09 09-16 –16 ◆ Tors: 0909-18 –18 ◆ Lør: 1010-13 –13 firma@interiorsenteret.no 480 0 45 500 500, firm firma@interiorsenteret.no www.interiorsenteret.no besøk oss!oss! w www.interiorsenteret.no w besøk

WOW Reklame AS

Vi leverer og monterer alt komplett. God norsk vintertid fra Interiørsenteret.

Interiørsenteret Verdal, Tangenveien 3045 500 Interiørsenteret Verdal, Tangenveien 30, tlf. 480 Interiørsenteret Levanger, Moan, tlf.Moan 480 45 500 Interiørsenteret Levanger, Interiørsenteret namsos,Namsos, niels Bjørums gt. 2e, tlf. 914 Interiørsenteret Niels Bjørumsgt 2E 67 135/976 83 822

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 23 • • •

GJESTESKRIBENT I FRESKMELDINGA

Hilde Tyldum Stordahl (48) Gift, to barn på åtte og ti år.

Nyansatt som beredskapsrådgiver hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo.

• • • 24 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

VERDIGHET i en lenestol En sein kveldstime kom han inn med lenestolen. Jeg smilte for meg selv.

Den har han tatt fra geriatrisk avdeling mens alle sov, tenkte jeg.

Jeg hadde min egen hule. Rom 35 nederst i gangen. Nevrologisk avdeling ved Sykehuset Namsos. Egen tv, eget bad.

Og nå: Egen lenestol. Min verden i et halvmørkt rom. Med gullunger og gubbe på bilde og i hjertet. Alt jeg trengte var på plass.

Mat fint dandert på tallerkenen. Så mye mat! Hvordan i alle dager kan man spise så mye? Jeg nesten hisset meg opp der jeg lå og spiste. Slag gir ikke voldsom matlyst, konkluderte jeg med noen måneder seinere. Det var ikke porsjonene det var noe galt med.

Det var jeg som ikke var fullstendig i vater.

Sove med elefanter Arbeidsfolket i hvitt, grønt, blått. Hva dere må høre fra oss mer eller mindre klartenkte pasienter?

Noen uker seinere flira jeg godt sammen med en medpasient som fortalte at hun hadde krevd å få ligge på et annet rom fordi det var fullstendig fullt av elefanter der hun var plassert. Morfin var en livredder mot mine smerter. For henne ble det litt mye av det gode. Hun fikk ligge på gangen, og var godt fornøyd med å slippe unna dyreparken.

Det tok flere dager før jeg kjente igjen utsikten fra rommet mitt. Og det på et sykehus hvor jeg hadde født to barn og i en by jeg hadde bodd i.

Det var ikke så farlig. Det som foregikk utenfor rommet mitt, slapp uansett ikke inn i topplokket hos meg.

Rehabilitering fra første dag Min boble var mine gode sykepleiere og lege. De kom inn og satt lenge og pratet.

De smurte kveldsmaten min. Makan, tenkte jeg. Flere år på sykepleierutdanning, og så skal de smøre min mat? Det kan jeg jo gjøre selv. Men det var godt med god service. Med i boblen var ungene på tre og fem år, gubben, nær familie og ei venninne. Flere var det ikke plass til.

Det skulle ta nesten to måneder før jeg flyttet hjem igjen for godt etter slaget 1. oktober 2009. Og jeg ser det nå: Allerede 4. oktober startet rehabiliteringen.

Og den viktigste delen av rehabilitering for meg var verdigheten alle ga meg.

Sengeliggende, men menneskelig. Slagrammet, men ikke et nummer i rekken.

En person verdt å høre på, snakke med og stelle godt for.

Sykepleieren som fikk meg på enerom og bort fra lydvirvaret. Ståk og prat fra mange fagfolk som så til min kjære medpasient på tomannsrommet var ingen Tissepause på sykeheimen medisin for min hjerne som var fullstendig Gutta i storambulansen fra Namsos kom uten filter. Hun kom inn, spurte hvordan til St. Olav Hospital og hentet meg for jeg hadde det, så det, og flyttet meg på transport til Sykehuset Namsos. Det var enerom. Min redning bort fra kaos. Takk søndag og det hadde skjedd ting på veien, skal du ha! så de var ganske forsinket. Men i godt Rehabiliteringsavdelingen på Sykehuset humør. Både ambulansegutta og Levanger. Lørdagskveld med hvit pasienten. Selv om sistnevnte nok duk og stearinlys. Litt rart først. var ganske slapp i strikken. Med Men veldig godt. Vi var verdt strengt sengeleie, medisiner Min boble å pynte for. Vi var mennesker i en pose, iført sykehusets var mine som fortjente et pyntet bord sykehusskjorte med hvit gode med god mat. Der satt vi med stripe. Klar for avgang. våre større og mindre arr. Mer Og det ble en tur med en sykepleiere og mindre skakke. Mer eller avstikker. og lege. mindre nedfor. Vi ble vartet Fra dagboka 4. oktober 2009: opp. Det er både lykkepiller og “… Men det var oppstått et nytt smertestillende i hvit duk og servietter problem: Jeg måtte tisse!! Der sto vi en lørdagskveld. parkert på det som for meg så ut som en godt besøkt bensinstasjon, og så skulle jeg tisse i et “øsekar”? Inne i sykebilen?! Aldri Livsviktig verdighet i livet! Nix, da får jeg heller holde meg, Ungene kom ofte på besøk. De testet alle sa jeg tappert, men lattermildt.” kule funksjoner på den “nye” lenestolen.

Vi var bare halvveis til Namsos. Lenge Rygg- og fotstøtte kunne heves og senkes å holde seg. Men gutta visste råd. Den med fjernstyring. Kult! Det samme med ene hadde vært på sykehjemmet i Steinkjer sengen. Mens mora satt og trakk til seg en gang før, med pasient i samme ærend. god varme fra små kropper som var De forsikret at jeg skulle slippe å vandre på besøk. i gangene i min sykehushabitt – det fikk Da de hadde gått, var det hverdag jeg jo heller ikke lov til. Her skulle det igjen. En hverdag som besto i påsmurt trilles helt til dodøra. kveldsmat, små samtaler og turer rundt Jeg kjenner fremdeles den lett på avdelingen. Og så noen timer lattermilde følelsen av å rygge inn i lenestolen. mot hovedinngangen på sykehjemmet, Det hele la grunnlaget for resten av livet. og forestille seg hva betjeningen tenkte.

Det gode livet etter sykehuset, der friske Ny pasient uanmeldt en søndag etterunger og gubbe er viktigste ingredienser. middag er muligens ikke ønskedrømmen.

Sammen med ny fast jobb. Og det hele bygger på en nyrestaurert grunnmur i livet – der verdighet i den tidlige, Bort fra kaos sårbare sykdomsfasen er blant de Følelsen av å bli behandlet som et viktigste ingrediensene. ordentlig menneske. Helt likeverdig.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 25 • • •

RD E F L E V OG V I L K S AG I L E D FR N Ø R D-T R O N E S L I HE

RONDANE 2014

Her er noen av de mange som fikk minneverdige opplevelser fra turen til Rondane i regi av Friskliv og Velferd i Helse Nord-Trøndelag.

I år ble det stor rift om plassene på fjellturen til Rondane Nasjonalpark, nærmere bestemt Smuksjøseter Fjellstue, innerst i Høvringen.

To busser var fylt opp allerede et par–tre uker etter første påmelding. Dette førte til at det ble satt opp en helg ekstra. Totalt deltok 121 ansatte fra Namsos og Levanger.

Her kommer to reisebrev som beskriver opplevelsene vi hadde. Kos deg!

Reisebrev 1: Turen startet fra Namsos med 19 personer. Etter oppfylling på Levanger, var det i alt 84 deltakere fordelt på to busser.

Deltakerne ankom Smuksjøseter fredag kveld. Der ble vi mottatt av vertskapet med nydelig koldtbord med varmretter og dessert. Hyggelig stemning fra første stund.

Vi våknet lørdag morgen til lave tåkeskyer og yr i lufta.

Turen gikk i flere retninger. Noen gikk topptur til Smiubelgin og andre inn til Peer Gynt-hytta, og videre til Mysusæter.

En fin tur i lett regnvær. På kvelden fikk vi nydelig middag med lett underholdning.

Søndag ble det lagt opp til kort tur, litt på grunn av dårlige værforhold og fordi avreise hjem var på formiddagen. Noen valgte å gå nedover veien til Høvringen, hvor de ble plukket opp av bussen på tur hjemover.

Takk for en flott tur og godt gjennomført program, ledet av vår velferdskonsulent, Stig Lundhaug, med hjelp fra Hege Enes.

Reisebrev 2: En spent førstegangs reiseleder møter sju flotte damer utenfor Sykehuset Namsos, klar for Rondefjell. Sola skinner og vi er lovet godt vær denne helga. Regnklærne ligger igjen hjemme.

På Levanger møter vi en hel horde. Sekker, kofferter, bagger lesses inn i bussen, mat og drikke likedan. Når vi passerer Stjørdal, er vi fulltallige. Vi ankommer Smuksjøseter med en flott, blå kveldshimmel etter solnedgang.

Lørdag morgen, etter en god frokost, er vi en gjeng på 25 som tenker å bestige fjellet Smiubelgin – 22 av disse når toppen som er 1915 m.o.h. Noen trosset høydeskrekken og fikk en fantastisk opplevelse på toppen. Mange har brutt barrierer på denne turen, og all ære til dem som viser at man ikke trenger å være topptrent for å få fine opplevelser høyt til fjells.

Fra Smuksjøseter var det mange turmuligheter. Det er mange merkede turstier i alle retninger, rundturer og løyper høyt til fjells. Etter en god treretters middag på kvelden, mimret vi om en fantastisk dag med ulike opplevelser.

Søndag morgen er det mange som trosser stive og ømme muskler, og begir seg ut på en ny tur. Toppen av Steinbuhøe frister mange, en tur på to til tre timer for de som enda hadde igjen litt futt i beina.

Utpå formiddagen takker vi for oss, og kjenner at vi sitter igjen med godfølelse i kroppen. Hit vil vi igjen!

Som førstegangs turleder har dette gått over all forventning.

Jeg gleder meg til nye muligheter til å være med på tur med slike flotte medarbeidere som vi har i Helse Nord-Trøndelag.

Takk for turen!

KIRSTI B. F. KLINGEN

LARS WESTERFJELL

• • • 26 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2014

• • • 27 • • •

RETURADRESSE:

Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 7600 Levanger

Stine Strand (30)

Hun er fersk i stillingen, og startet i Helse Nord-Trøndelag 3. november. Men innholdet er ikke ukjent for Stine, som har erfaring som folkehelsekoordinator.

Beskriv deg selv med tre ord.

– Pålitelig, sta og praktisk.

Hvordan vil vi merke din tilstedeværelse som frisklivskonsulent?

– Jeg skal stå til tjeneste for de ansatte, og vil arrangere aktiviteter som fremmer friskliv. I begynnelsen vil jeg introdusere meg for så mange som mulig, så jeg tar gjerne imot initasjoner til avdelingsmøter. Jeg kommer til å planlegge ulike aktiviteter, og vil eksempelvis være en støttespiller for de som er sykemeldt. Jeg kan i tillegg komme med praktiske råd innenfor tema som blant annet kosthold.

Hva gjør du selv for å være et frisklivsforbilde?

– Jeg prøver å gjøre det som holder meg frisk og lykkelig. “Kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enkle,” har jeg hørt – og med tre små barn på hjemmebane er det lett å glede seg over en god natts søvn, absurde påstander fra barnemunn og turer ut i naturen.

Jeg prøver også å få plass til litt trening, og jeg liker at maten er sunn.

Frisklivskonsulent i HNT (vikariat), mastergrad i folkehelsevitenskap.

Hva synes du så langt er best med jobben?

– At jeg får være med på å planlegge artige aktiviteter.

Forhåpentligvis vil jeg glede noen, og kanskje se løsninger på utfordringer for andre. Jeg har dessuten blitt veldig godt mottatt, og trives.

Hva tenker du om startnummer (konkurranse vs. trim)?

– Hver sin smak. Jeg trenger ikke et nummer for å løpe, men motivasjon bak trening kan være så mangt.

En dag som direktør i HNT – hva ville du ha gjort?

– Sjekket e-post, lagt inn bestilling på pkt. 7, og gått hjem tidlig.

Og hvis du skulle gi en julegave til alle de HNT-ansatte, hva skulle det ha vært?

– Treningsklær og joggesko.

AV BERIT R. INDGUL