Page 1

Natur, kultur, historie og menneskeverd

Storedal Kultursenter 2021-2023 Sansenes senter - for natur, kultur, historie og menneskeverd


Velkommen til Storedal

Foto: Østfoldmuseene

Det har vært en lang reise fra 1970 da Erling Stordahl grunnla Storedal Kultursenter. Hans tanke var å skape et senter for opplevelse av natur, kunst og kultur for alle mennesker, men spesielt for funksjonshemmede. I 1980-årene ble det holdt kurs i botanikk og ridning. Det samlet ungdom fra hele verden til en opplevelsesrik leir på Storedal. I 1980 og 1981 arrangerte han Jorsalarittet – et sykkelritt for synshemmede i Sigurd Jorsalfares fotspor fra Kungelv til Storedal. Erling Stordahls engasjement for de funksjonshemmede bidro sterkt til å gi dem mange gode opplevelser på Storedal. Etter Erlings død i 1994 var det liten aktivitet på Storedal. I år 2000 kom nye ressurssterke krefter inn i styret, og et kulturbygg ble reist i 2002. Samtidig fikk senteret nye kulturtilbud som utstillinger, konserter og vandreteater. Gjennom guiding og formidling av kunnskap om lydskulpturen, sansehagen og historien bak Storedal Kultursenter fikk besøkende på ny opplevelsesrike dager i vakre Storedal. I 2011 ble driften av Storedal Kultursenter overtatt av Østfoldmuseene. De videreførte noen av aktivitetene, og formidlet ikke minst historien som kultursenteret er bygget på. Fra 2021 står Storedal Kultursenter igjen på egne ben, og får en ny driftsform med målsetting om å videreutvikle kultursenteret til åpen møteplass i samarbeid med Sarpsborg kommune, Viken fylkeskommune og lokale ildsjeler og foreninger. Vi ser frem til å ta imot alle som ønsker å få en natur- og kulturopplevelse på Storedal. Velkommen til Storedal Kultursenter. Ingebjørg Guslund / Erling Magnus Stordahl

2

Foto: Bjørn Ramstad


Vi er alle annerledes Strategi for Storedal Kultursenter 2021-2023 Storedal Kultursenter er en åpen møteplass der alle mennesker med ulike forutsetninger kan bli beriket av egne og andres opplevelser av kunst, kultur, natur og historie. Senteret ligger lett tilgjengelig i det naturskjønne turområdet og kulturlandskapet Storedal i Skjeberg i Sarpsborg kommune, og har en levende forhistorie tilbake til vikingkongene Olav den hellige og Magnus den blinde – og til enda eldre fortidsminner fra steinalderen.

“Det er bare i mørket at stjernene lyser og kan vise vei. Øynene kan ikke trenge inn i mørket. Tankene kan trenge inn og se til bunns i det. Lære oss å se hvem vi er, hva vi er og hvor vi er. Jeg tror på noe stort, det at vi alle er svake og derfor trenger hverandre. I det blir lyset til.” Erling Stordahl

Den tilrettelagte delen av kultursenteret består av en sansehage med oldtidsminner og 200 forskjellige prydvekster og nytteplanter. Over denne rager den 19 meter høye lydskulpturen Ode til Lyset, laget av billedhoggeren Arnold Haukeland på slutten av 1960tallet. Via sensorer omformer skulpturen lyset til toner av komponisten Arne Nordheim, slik at besøkende også kan høre lyset. I tillegg er det anlagt en utendørs amfiscene for teater og konserter med plass til 500 mennesker, en skulpturpark, en liten lekepark og et kulturhus for foredrag, seminarer, kurs, utstillinger – og med salg av bøker, kaffe, vafler og brus. Storedal Kultursenter ble etablert av Erling Stordahl i 1970. Han var blind, men mer klarsynt og visjonær enn de fleste, og også drivkraften bak Ridderrennet og Beitostølen Helsesportsenter – begge nyskapninger av internasjonalt format for mennesker med forskjellige former for nedsatt funksjonsevne. Det pedagogiske utgangspunktet var og er: Jeg spør ikke hva du feiler, men hva du og vi kan få til – sammen!

Foto: Østfoldmuseene

Med Storedal Kultursenter på farsgården i Skjeberg ville Stordahl lage en åpen møteplass for alle mennesker – uavhengig av fysiske eller psykiske begrensninger. Både anlegg og aktiviteter er derfor universelt utformet og basert på at vi alle har noe å gi oss selv og hverandre gjennom felles opplevelser. Erling Stordahl formulerte det slik: Jeg trodde en gang jeg var alene om å være annerledes. Vi er alle annerledes. Annerledes enn vi tror. Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi vi ikke ser med øynene, noen fordi vi ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre.

HVA – vår visjon • Storedal Kultursenter skal være en åpen møteplass for alle mennesker. Beliggenheten, anlegget og aktivitetene skal gi besøkende en følelse av å være beriket, både av egne og andres opplevelser av kunst, kultur, natur og historie. • Senteret skal videreføre Erling Stordahls inkluderende og mangfoldige menneskesyn: Ingen av oss er annerledes – fordi vi alle er det.

Elise Bjørnebekk-Waagen er ny styreleder på Storedal Kultursenter. Elise er Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og fra Sarpsborg. Bakgrunnen for hennes engasjement i Storedal kultursenter er Erling Stordahls inkluderende og mangfoldige menneskesyn: Ingen av oss er annerledes – fordi vi alle er det. Elise ble skutt på Utøya 22. juli 2011, og har opplevd at grunnleggende verdier har blitt angrepet. Hun er opptatt av at vi sammen skal skape et samfunn tuftet på likeverd, og at Storedal Kultursenter skal være en åpen møteplass for alle. Foto; Sarpsborg Arbeiderblad

STOREDAL KULTURSENTER 2021-2023

3


Amfiteateret

Foto: Privat

Amfiteateret på Storedal er omsluttet av steinmurer og jordvoller. Her kan du på forespørsel lytte til hørespillet om Kong Magnus den Blinde. Han var sønn av Sigurd Jorsalfare og Borghild fra Storedal, og ble ifølge Snorres saga født på gården Storedal i 1117. Borghild Olavsdatter av Storedal, eller Mikladal som stedet het i middelalderen skal ha vært en from og vakker kvinne. Det sies at før hun fødte kong Magnus Sigurdsson skal hun ha vært i ledsag med Sigurd Jorsalfares bror, Kong Øystein skal ha tilbrakt mye tid i Borg. Her skal også tidvis Borghild ha oppholdt seg. Men da Eystein etter hvert forlot Borg oppstod ondsinnede rykter om at Borghild var kongens frille. Borghild hevdet dette var falske påstander og valgte derfor å gå i jernbyrd for å bevise sin uskyld. Jernbyrden var sammensatt av en prøvelse, hvor Borghild måtte iføre seg jern og gå over brennende kull, samt utføre en sulteperiode. Og hun bestod. Da kong Sigurd hørte om denne vakre kvinnes heltedåd, skal han tatt fatt på en strabasiøs reise fra Konghelle i Bohus, til Borg for å treffe Borghild. Her ble imidlertid Borghild kong Sigurds frille, og hun fødte senere kongssønnen Magnus. Datidens Mikladal var nok utformet på et annet vis enn slik vi ser gården i dag. Det har blitt spekulert om hvorvidt gården lå akkurat på plassen som du står på nå, eller om den kan ha vært plassert nærmere skogkanten eller nærmere Skjebergkilen. På flere steder i områdene rundt Storedal er det blitt avdekket spor etter bosetninger fra både jernalder og middelalder. De kan kanskje gi oss en pekepinn på hvor gården lå. Ulike kart fra 1700-tallet og oppover viser at Storedal senere ble oppdelt i tre gårder, slik det er i dag. På kartene skimtes også ulike tegn som sannsynligvis er uthus og driftsbygninger, men påliteligheten og korrektheten i utførelsen gjør det vanskelig å avgjøre hvorvidt kartsymbolene illustrerer gårdenes hovedbygninger eller andre byggverk. Vi vet imidlertid at gården skal ha vært en såkalt storgård, og middelalderens gårdsbygninger var gjerne i laftet tømmer, med en rekke bygninger med ulike funksjoner, blant annet årestue og loft. På gårdene skilte man gjerne mellom inntunet og uttun, hvor i nntunet symboliserte den private sfære, mens uttunet var for dyr og fremmede. Sannsynligvis hadde bygningene ulik dekor og utsmykning. Ettersom Mikladal var en storgård, skulle gårdsbygningene uttrykke sosial status, ikke bare i form av utsmykning, men også ved størrelsesmessige forhold. Klarer du å se for deg fortidens Storedal?

4

Tekst og foto: Hege-Beate Solås Lindemark, Østfoldmuseene

“Jeg trodde engang jeg var alene om å være annerledes. Vi er alle annerledes. Annerledes enn vi tror. Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi vi ikke ser med øynene, noen vi ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre.” Erling Stordahl


Ode til lyset

Arnold Haukeland (28.03.20 - 18.6.83) Arne Nordheim (20.6.31 - 05.6.2010)

I en bred og åpen dal, omkranset av Østfolds ruvende granskoger, ligger Storedal Kultursenter. Senteret, som åpnet i 1970, ble initiert og finansiert av musiker, rettighetsforkjemper og filantrop Erling Stordahl (1923–1994). Hovedpersonen ble selv blind som trettenåring og dedikerte store deler av sitt voksne liv til å bevise at funksjonshemmingen ikke var et hinder, men en mulighet for livsutfoldelse. Etter å ha gått til topps i norgesmesterskapet i trekkspill i en alder av 15 år, formet han en duo med den synshemmete sangeren Gunnar Engedahl. Sammen kvernet de ut svisker som Måkenes Vals og Minnenes Melodi, som mang en bestemor har sukket over inn i radioapparatet. Alle royalties fra plater og konserthonorarer gikk uavkortet til Norges Blindeforbunds kasse. På 1960-tallet begynte Stordahl å engasjere seg for integrering av synshemmede innen idrett. Han arrangerte skikurs og fjellturer for blinde, for å vise at man kunne utvikle andre sanser og måter å fornemme natur på. Arbeidet ble kronet med åpningen av Ridderrennet i 1962 og opprettelsen av Beitostølen Helsesportsenter i 1970. Da Stordahl overtok familiegården på Storedal utenfor Skjeberg ved Sarpsborg, ville han reise et opplevelsessenter for synshemmede og et større publikum, dedikert til kong Magnus den blinde. Ifølge Snorres kongesagaer ble den noe perifere barnekongen Magnus født på Storedal i 1117. Fra barnsben av led han av alvorlige mentale lidelser som førte ham ubønnhørlig mot undergangen. 20 år gammel ble han kastet fra tronen og overlatt til Harald Gilles menn, som blindet og gjeldet ham. Magnus konverterte og gikk i kloster. I motsetning til historieskriverne tolket ikke Erling Stordahl Magnus-myten som en trist tragedie, men så et menneske med en alvorlig funksjonshemming som i motgang overvant sin vanskelige natur. Først da han satt blindet og alene igjen, begynte Magnus å se menneskene rundt seg og forstå sin plass i verden. Gjennom mørket fant han veien til lyset, og dette ble også senterets motto. Erling Stordahl huket inn flere professorer, vitenskapsfolk og kunstnere til å forme anlegget. Det skulle inkludere en sansehage, helleristningspark og amfiteater integrert i landskapet. Men Stordahl var klar på én ting: Det dominerende innslaget skulle være en monumental skulptur av Arnold Haukeland – en storslått gjengivelse av Kong Magnus den blindes skjebne. Haukeland kom opp med en konstruksjon bestående av to lange, svarte, symmetriske strebere, som ser ut som et par fortvilte armer som strekker seg mot himmelen. Mellom de svarte armene skytes det ut et spyd i sølv, et lys som streber oppad og seirer over avmektigheten. Stordahl likte Haukelands idé, og arbeidet tok til. I neste fase ble komponisten Geirr Tveit kontaktet for å tonesette parken og skulpturen, men de to kunstnere begynte raskt å barke sammen i stridigheter omkring skulpturens abstrakte uttrykk. Tveit forlangte at Haukeland måtte forme noen figurative relieffer ved foten av skulpturen, slik at de besøkende kunne forstå Magnus-myten. Da Haukeland bevisst brøt enhver deadline, trakk Tveit seg ut av prosjektet og skrev rasende: «Er utgangspunktet uklart og abstrakt har jeg ingen tro på den vedk. kunsts levedyktighet. De abstrakte kan si hvad de vil og overvurdere sin fantasi til de blir blå i trynet» Men arbeidet fortsatte, og i 1965 kom Arne Nordheim inn i prosjektet som en erstatning for Tveit. Haukeland og Nordheim fant straks tonen og begynte å tenke lyd som en integrert del av skulpturen. Visjonen var at variasjoner i lys og værforhold på Storedal skulle påvirke fordelingen av Nordheims lyd ut til skulpturens 26 høyttalere. I tillegg skulle Nordheims klanger speile materialene som Haukeland benyttet; jern og rustfritt stål. Haukeland og Nordheim fremhevet at de synshemmede dermed ville få en fullverdig kunstnerisk opplevelse i møte med lydskulpturen. De blinde skulle få se. Mellom 1965–1968 jobbet Arne Nordheim sammen med ingeniører fra Akustisk Laboratorium ved NTH i Trondheim for å realisere de tekniske aspektene ved verket. I et brev til Stordahls sekretær og venn, Otto Johansen, skriver Nordheim poetisk om det pågående arbeidet: «Det er vi som skal bestemme hvordan maskinene skal arbeide. Det er også kunst.» Løsningen ble å utstyre overflaten av skulpturen med en rekke fotoelektriske celler som registrerte lyset i landskapet. Med ulike årstider og tidspunkt på døgnet, ville cellene alltid formidle nye impulser som påvirket avspillingen av den elektroniske musikken fra to lydbånd. Et annet grep var at Haukeland utviklet en stor, svevende ring av rustfritt stål rundt midjen av skulpturen. Her skulle Nordheim montere brorparten av de 26 høyttalerne, og med det spre lyden ut i landskapet slik at de Foto: Østfoldmuseene

STOREDAL KULTURSENTER 2021-2023

5


synshemmede kunne føle former, avstander og retninger i skulpturen. Resultatet ble at Nordheims elektroniske klanger blandet seg med naturens lyder og dundret ut over det store landskapet. Bøndene på Skjeberg trodde en kosmonaut hadde nødlandet i åkeren deres. På debutplaten skrev Nordheim profetisk: «This Record should be played loud». Og ganske riktig, etter få måneder i bruk måtte Stordahl dempe skulpturens lyd kraftig da lokale krefter mente den skremte fugle- og dyrelivet i området. I dag står Ode til lyset som en skjult perle i norsk kunsthistorie; et møte mellom to giganter i norsk modernisme og et av de første nære samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og ingeniører. Av Lars Mørch Finborud og Ola Nordal

“I dag står Ode til lyset som en skjult perle i norsk kunsthistorie; et møte mellom to giganter i norsk modernisme og et av de første nære samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og ingeniører.” Lars Mørch Finborud og Ola Nordal

Foto: Østfoldmuseene

Helleristningsutstillingen på Storedal

Helleristningsutstillingen på Storedal avslutter sansehagens planteoppbygde utforming, og her finner du ca. 30 helleristningsmotiver som har blitt rekonstruert fra ulike steder i Østfold. Helleristningene kom til under bronsealderen ca. 1500 til 500 fv.t., og ble uthugget på fjellknauser rundtomkring i Østfold. Faktisk har dette fylket et av Norges største ansamling av helleristninger, og stadig blir flere oppdaget. Til nå har ca. 470 innrissinger blitt funnet, til forskjell fra Bohusläns ca. 2600 lokaliteter. Mange har spekulert i ristningenes motiver og bakgrunn. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at de må ha hatt stor betydning, siden de finnes i et så stort antall. Nyere forskning har vist at helleristningene og hugningsplassene viser en viss regelmessighet. Påfallende mange innrissinger har blitt hugget på leirsletter og i beiteområder. Disse områdene skal ikke før i senere tid ha blitt ryddet til bosetningsområder. Om vi studerer kunsten nærmere kan de imidlertid reise flere spørsmål enn de avdekker sannheter; som vi ser av Storedals helleristningsutstilling er det stor variasjon i motivene. Alt fra store båter, til mennesker, trær og sirkler, har blitt hugget inn i fjellet. Forskere har diskutert om motivene hadde en religiøs bakgrunn. Bronsealdermennesket hadde muligens en sammensatt forestillingsverden som inneholdt magi og kultiske riter. Store grantrær og solmotiv kan ha blitt tilbedt som fruktbarhetssymboler, og sammen med menneskeprosesjonene kan de illustrere religiøse riter. Kunsten kan også fortelle noe om datidens samfunn og lokale forhold, slik som de andre figurene i motivkretsen som skip, mennesker, dyr og materiell. I de senere årene har det blitt besluttet at helleristningens røde farge skal fjernes for å bevare bronsealderens kulturminner. Den gjengse oppfatningen har vært at fjellkunsten ble malt rød allerede i bronsealderen, men dette er en misforståelse. Rødfargen kom til som følge av synliggjøringen av ristningene, slik at du og jeg kan se de tydelig utskårede motivene på fjellknausene Tekst og foto: Hege-Beate Solås Lindemark, Østfoldmuseene

6

Foto: Torill Stokkan


Sansehagen Sansehagen på Storedal Kultursenter ble planlagt og anlagt i årene 19641970. Erling Stordahl ønsket å skape et kulturanlegg og et opplevelsessenter der natur, kultur og historie kunne oppleves og nytes av både synshemmede og synsfriske. Hagen har hatt mange betegnelser opp gjennom årene, som blindehagen og studiehagen, men i dag betegnes den som en sansehage – en hage der alle sansene brukes og stimuleres. Hagen er formet som en plante der gangstien er stilken og de åtte «rommene» i hagen er bladene på planten. Hagen består av over 200 planter og er utformet slik at både blinde og seende kan bruke alle sine sanser når de går rundt i hagen, og anlegget generelt. Her kan man høre lydskulpturen “Ode til Lyset” og lukte og føle plantene – og for de seende: se alle regnbuens farger blant stauder, busker, roser og nyttevekster. I dag er det populært å anlegge sansehager, spesielt ved eldresentre og andre institusjoner. Sansehager eller terapihager som de også kalles brukes i flere helsebringende sammenhenger. Til alle tider har mennesket levd nær naturen. Hagen ble anlagt for å dyrke mat og urter, men den fikk også tidlig en tilknytning til begrepet paradis. Tidlig i historien settes også hagen i sammenheng med helse. Her kunne man hente kraft og styrke – hagen var et sted for rekreasjon og et godt sted å oppholde seg. Det helsebringende ved hagen ble styrket når mennesket begynte å dyrke urter og medisinvekster der. Nå kunne hagen også brukes i legevitenskapen. Hva er det så med hagens evne til rehabilitering og terapi? Kanskje er det urmennesket i oss og dens avhengighet og nære tilknytning til naturen som instinktivt skyter inn når vi oppholder oss eller ser vakker natur. Forskning viser at vakker natur kan gjøre at stress- og fryktsymptomer forsvinner og blir erstattet av ro og trygghet. Videre har naturen den egenskapen at den ikke krever noe av oss. Vi kan bare nyte den, slappe av og «bare være». Sansehager har de siste årene blitt mye brukt i behandlingen av demente. Dementsyke pasienter vil blir beroliget av å oppholde seg i hagen. Ved etablering av hager for denne gruppen mennesker er gjenkjennelsesaspekter viktig. Blomster, benker, husker, skur og lignende kan bidra til å vekke minner og assosiasjoner til barndommen. Det er også viktig at hagen er klart adskilt med gjerde eller lignende slik at det danner et trygt og avgrenset rom. Med anleggingen av sansehagen i Storedal allerede i 1970, var Erling Stordahl var svært tidlig ute også med å etablere en slik hage. Han var selv meget glad i duftroser og passet alltid på å være på Storedal når syrinene blomstret. Hagen ble i utgangspunktet anlagt for at blinde skulle få en naturopplevelse samtidig som de kunne lære om blomster, men hagen inneholder også egenskaper som skal til for å tilfredsstille demenssyke så vel som andre mennesker som har behov for rekreasjon. Hagen er tegnet av professor Egil Gabrielsen ved Norges Landbrukshøgskole og er tegnet som et klart avgrenset rom. Dette er selvfølgelig noe som er nødvendig når hagen skal være tilrettelagt for synshemmede. Anlegget består av åpne brusteinslagte rom på hver side av en gangsti. Rommene blir mindre og mindre dess lenger inn i hagen man går og hvert planterom inneholder forskjellige busker og planter. Plantene har navneetiketter både i vanlig skrift, taktil skrift og blindeskrift. Foran inngangen til hvert rom er det lagt felter med runde elvesteiner, slik at de synshemmede kan kjenne at man står foran inngangen til et planterom. Anlegget gir virkelig rom for rekreasjon med alle de vakre blomstene, fargene, luktene, lydene og ikke minst roen som preger hele hagen. Den legger også som navnet tilsier opp til bruk og stimulering av alle sansene – vi lukter, føler, ser og hører. I urterommet vil også smakssansen bli stimulert med små smaksprøver. Dette var også Erling Stordahls visjon – han ønsket et sted som skulle gi den besøkende en helhetlig opplevelse. En opplevelse av naturen, landskapet, historien, kulturen og kunsten. Det klarte han med anlegget på Storedal. Tekst og foto: Hege-Beate Solås Lindemark, Østfoldmuseene

STOREDAL KULTURSENTER 2021-2023

7


Å se med hendene Erling Stordahls store visjon med Storedal Kultursenter, var å gi kunstopplevelser til synshemmede. Alle skulle og skal ha mulighet til å oppleve kunst og natur på Storedal, og det ved bruk av alle sanser. Skulpturene som står plassert rundt omkring på senteret, utført av ulike kunstnere, appellerer derfor til følelsessansen. Erling Stordahl visste at hendene var et svært viktig redskap til opplevelse av kunst for alle. Ønsket om å ta og føle på det man opplever er stort, både for seende og synshemmede.

Steinkustneren fra Japan Den kunstneren som har bidratt med flest kunstverk til skulptur- parken som omkranser Storedal, er den japanske billedhuggeren Kazuhiro Nomura. Til daglig jobber Nomura som professor ved Kinjo Gakuin University i Nagoya i Japan, men reiser til Norge så ofte han kan for å skape skulpturer av norsk sten, og for å kjenne på den helende roen den norske naturen gir han. Under sine Norgesbesøk bor og arbeider han på Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg. Kazuhiro Nomura har fra 2002 frem til 2020 hatt flere utstillinger i Norge, og flere av dem på Storedal Kultursenter. Han er en stor norgesvenn, og tok blant annet sin doktorgrad på billedkunstneren Gustav Vigeland. På Johansen Monumenthuggeri har ikke bare Nomuras fantastiske dyrefigurer på Storedal blitt til, men også skulpturene som inngår i jubileumsutstillingen «Å se med hendene».

De fire årstidene Selv om åpningsseremonien av utstillingen “Å se med hendene” uteble i jubileumsåret 2020, står skulpturene der som en vakker og viktig del av skulpturparken senteret er i ferd med å bygge opp. I Japan finnes det ord som symbolsk priser skjønnheten i naturen og dens tilstedeværelse, ord som favner fuglene, blomstene, vinden og månen. Gjennom skulpturer og «helleristninger symboliserer skulptursamlingen «Å se med hendene» Norges fire årstider. Men billedkunstneren Nomura ønsker også at vi, i de fire skulpturene, fornemmer Skjebergs og Storedals natur, ånd og landskap.

Spire Spire beskriver våren og den vitaliteten våren rommer etter den lange kalde vinteren.

Fly Fly beskriver følelsen du får når du tar et dypt åndedrag, løfter hodet og kikker opp på den sommerblå himmelen og fuglene som flyr gjennom luften.

Vind Vind skapte Nomura med tanke på vindens gud og vinden som blåser gjennom høstmodne hveteåkre. En vind som beskytter oss. Men også gjennom dyrene som titter ut av

8


Kulturminner på Storedal Foto: Privat

skogene tidlig om morgenen og gir oss en følelse av indre ro. Foto: Torill Stokkan

Måne Denne skulpturen er inspirert av månen, dens ånd og tilstedeværelse. Månen der den står og skinner høyt oppe på den vakre norske vinterhimmelen.

Rundt Storedal finnes mange type kulturminner. Området rundt kultursenteret har røtter og arkeologiske funn tilbake til steinalderen, men også minner fra bronsealderen, jernalderen og middelalderen har blitt funnet i området:

Stordahl og Japan

Rett før den gruslagte avkjørselen til senteret har det blitt funnet en sigd eller dolk av flint.

Nomuras kunst vikler seg grasiøst inn i Erling Stordahls visjoner. Stordahl hadde sterke bånd til Japan. Han ble tidlig kjent med Prins Tomohito av Mikasa, nevø av keiseren i Japan, på en konferanse. Her ble det demonstrert i grenen alpint for bevegelseshemmede. Prins Tomohito av Mikasa ble invitert til Beitostølen og Ridderrennet i 1981. Året etter arrangerte japanerne sitt eget ridderrenn i Sapporo, hvor Erling Stordahl deltok med en gruppe synshemmede skiløpere fra Norge. På 1980-tallet reiste Stordahl sammen med Arne Nordheim til Japan hvor de ble invitert til keiserpalasset. Formålet var å bygge en lydskulptur i Japan hvor klanger fra lydskulpturen i Japan skulle overføres til Norge som en del av åpningsseremonien for De Olympiske Leker for funksjonshemmede på Lillehammer i 1994. Dette prosjektet ble ikke realisert. Erling Stordahl ble hvert år invitert til diverse mottagelser i den japanske ambassade, og den japanske ambassadøren deltok i Stordahls statsbegravelse.

Av Torilll Stokkan

kultur-

Bak helleristningsutstillingen finnes et nedgravet helleristningsfelt fra bronsealderen. Bildet på fjellknausen skal være en skipsfigur inntegnet med ni mannskapsstreker, og i nærheten er det inntegnet fire skålgroper. Nær skogkanten på andre siden av dalen har det blitt funnet et gravfelt med tre urnegraver. Beinrestene som ble funnet her var brente og det vitner om en senere gravskikk, sannsynligvis fra jernalderen. Langs veien fra Brandstorp og innover i Storedal har det blitt funnet bosetningsaktivitet fra jernalder og middelalderen. Dette er stolpehull, kokegroper og flint som viser at en form for bygning har stått på funnstedet. På berget på andre siden av dalen vitner funn om et tidligere forsvarsanlegg, også kalt bygdeborg. Denne bygdeborgen stammer fra jernalderen og skal ha hatt bosetning innenfor de delvis sammenraste steingjerdene eller muren, med port og utsikt mot Skjebergkilen. Metallsøkere har i åkeren avdekket spenner og andre type funn fra vikingtiden. Alt i alt vitner disse mange funnene om sterke historiske røtter på Storedal, og enorm aktivitet helt fra steinalderen og frem til i dag. Slike kulturminner er automatisk fredet med hjemmel i Kulturminneloven, dette innebærer at ingen inngrep kan foretas. Kommer du tilfeldigvis over nye funn, må dette umiddelbart rapporteres til Fylkeskonservatoren. Hege-Beate Solås Lindemark, Østfoldmuseene

STOREDAL KULTURSENTER 2021-2023

9


Erling Stordahl og hans verden Fra Mørke til Lys - fragmenter av et liv

Denne merkelige og mangfoldige mannen «møtte» jeg for noen år siden via et hørespill han skrev sammen med sin øyelege Otto Johansen i 1970. Hørespillet ”Fra Mørke til Lys” hadde premiere i Storedal Kultursenter, som ble offisielt åpnet av HKH Kronprins Harald 12. august samme år. Bjørn Skagestad

Espen Leite

Johansen skildrer selv den høytidelige åpningen: I amfiteatret har folk forsynt seg fra den store stabelen med lette, lave benker for to, og funnet plass i skråningen. Solen skinner gjennom kronene på de gamle eiketrærne, luften er varm og stille.. Der kommer H.K. H Kronprins Harald og Erling. De setter seg midt nede i teatret og høytidligheten kan begynne. I dette historiske hørespillet sammenlignes vikingkongen Magnus den blindes vanskjebne med de funksjonshemmedes situasjon og deres vilje til rehabilitering. Ifølge Snorres saga ble Kong Magnus født på Storedal gård, Skjeberg i

10

Østfold i 1117. Hans far var Sigurd Jorsalfare, og moren Borghild bodde på gården Storedal. Magnus den blinde ble konge i 1130 bare 13 år gammel. Erling selv leser epilogen i hørespillet, der han forteller hvordan han opplevde blindheten som gutt. Jeg kjempet for å være normal, fordi jeg var redd for å være annerledes, sier han i epilogen. Dette gjorde inntrykk på meg. Tankene hans ble så tydelige, sanne og framsto like relevante for vår tid – 50 år senere. Erling setter solidariteten og fellesskapet i sentrum. Særlig hans tanker om vår manglende evne og vilje til «se» virkeligheten – enten vi er blinde eller seende. Han «så med tankene» – mye skarpere enn de fleste av oss med to friske øyne. Så jeg begynte å lese om Erling Stordahl, alt hva jeg kunne finne. Arkiver, aviser, biografier. Ikke minst hans egen selvbiografi “Stien over fjellet” som han utgav i 1957. Otto Johansens bok Ridderspranget – Erling Stordahl og hans verden. Gjennom samtaler og intervjuer med hans familie, mennesker som hadde møtt ham og arbeidet med ham, ble jeg enda mer fascinert. Jeg så også filosofen, psykologen og den innadvendte tenkeren Erling Stordahl. Mannen som søkte livets hemmeligheter i en blomst eller i en fugls glade sang. Det var på mange måter en gigant som reiste seg framfor meg, han inviterte til ettertanke og innsikt i menneskets synlige og usynlige sider. Til den mest eksistensielle problemstilling: vi er alle annerledes! Ja! Menneskeverdet og likeverdet er heldigvis på vei tilbake til den offentlige samtalen. Kriser og pandemi har fått mange til å vende oppmerksomhet mot spørsmålene om hva det betyr å være et menneske – og medmenneske. Tenk om det flotte anlegget på Storedal virkelig kan få en posisjon som et samlingssted for filosofisk og kulturell formidlingsvirksomhet med utgangspunkt i Erlings inkluderende verdigrunnlag. Det må da være det viktigste vi kan gjøre i disse tider! tenkte jeg. Erling levde seg fram til dette. Men hans tankegods finner vi igjen hos en rekke andre tenkere. En av de mest kjente er den franske filosofen Emmanuel Levinas: I møte med “den andre”, spesielt i møte med den andres ansikt, har jeg ikke noe valg. Mitt medmenneske angår meg uansett, bare ved sitt blotte nærvær. Tilsvarende svarer den danske filosofen Knud Løgstrup: “Jeg bærer alltid noe av det andre menneskes liv i mine hender når vi er sammen. Den jeg er som menneske handler også om hvem jeg gir andre mulighet til å være i samvær med meg.” Store ord og tanker; som igjen ledet meg til spørsmålet: Er det mulig å lage en teaterforestilling om Erling og hans verden – i dag? Vårt første forsøk var sommeren 2017, da i samarbeid med Sarpsborg kommune Skuespiller Bjørn Skagestad gestaltet Erling i 40 minutter på en stor og halvferdig scene, i det vakre kulturlandskapet på Storedal. Sammen med Guro Skottene som forteller og Oliver Bredholdt som en ung Erling Stordahl. Vi fikk stor oppmerksomhet og mange ble berørt og ville sitte der tilbake i amfiet – etter forestilling og fordøye hva de hadde hørt eller sett. Høsten 2018 møtte jeg forfatteren Jon Gangdal som var i gang med jubileumsbok om Beitostølen Helsesportsenter. Mens han skrev boken, jobbet jeg parallelt med å utvikle et nytt teatermanus. Det ble et spennende og lærerikt samarbeid. Boken til


Gangdal, Det muliges kunst, er blitt en stor fortelling om verdens første helsesportsenter, og om mannen og musikeren som skapte både det, Ridderrennet og Storedal Kultursenter. Mens jeg «klippet og limte» og sakte fikk bygget opp en levende teatertekst, levde jeg meg enda dypere inn Erling Stordahls liv og visjonære tanker. Jeg har forsøkt å aktualisere hans personlige kamp for å forsone seg med og lære å leve med en alvorlig funksjonsnedsettelse. Med Bjørn Skagestad i den ene rollen har vi fått en skuespiller som ikke bare spiller, men «er» den kjempende Erling Stordahl. Og med Espen Leite i den andre rollen, møter vi artisten og musikeren som allerede som 15-åring ble Norgesmester i trekkspill. Lyd og lyddesign er samtidig blitt en viktig del av forestillingen, med høyttalere plassert rundt i amfiet slik at publikum får en lydopplevelse i dette vakre naturlandskapet. Klanger fra den nyrestaurerte lydskulpturen Ode til Lyset av Arnold Haukland/Arne Nordheim vil bli en del av klangbildet i samspill med dialog fra aktørene på scenen. Her har vi fått fremragende hjelp av lyddesigner Jonas Bjerketvedt. Forestillingen starter med en omvisning i sansehagen og resten av anlegget der profesjonelle guider fra Østfoldmuseene vil introdusere publikum for Storedals historiske omgivelser. Ved en av lydstasjonene vil vi kunne høre Erling Stordahl selv fortelle om hvordan det hele startet, slik Otto Johansen beskrev det i sin bok:

Det ble skapt i mitt sinn den gang jeg følte det var mørkt, følte behov for lys. Jeg ble tvunget til å interessere meg for det skjulte menneske i meg selv. Måtte trylle frem noe som kunne bygges på og gjøre situasjonen fruktbar. Jeg søkte, fant andre mennesker, jeg begynte å interessere meg for dem, det ga åpning for alt som fulgte …

VELKOMMEN!

Karl Erik Solgård

Foto: Bjørn Ramstad

11


Det muliges kunst «Jeg tror på noe stort, det at vi alle er svake og derfor trenger hverandre. I dette blir lyset til». Ordene er risset inn på den beskjedne bautaen som står på graven til Erling Stordahl (1923 – 1994) ved inngangen til Storedal Kultursenter. De favner både kjernen og ytterpunktene i livet hans – en sammenhengende mestringsreise fra mørke til lys. Fra han i seksårsalderen begynte å miste synet, og som 12-åring ble helt blind – til han 71 år gammel hadde brukt alle sine krefter på å kjempe for andre og med seg selv, og døde hjemme hos sin en av sine kjære i en leilighet i Oslo. Da kampen var over stod det igjen et livsverk som de færreste forstår kan være mulig for et enkelt menneske å skape: Ridderrennet, Beitostølen Helsesportsenter og Storedal Kultursenter – pluss mange internasjonale avleggere som Stordahl selv var med å etablere. Men aller viktigst: Titusener av mennesker som takket være Erlings Stordahls inkluderende og motiverende menneskesyn har gjenvunnet troen på verdig og meningsfylt liv – uansett forutsetninger. Jeg møtte dessverre selv aldri Erling Stordahl. Men gjennom arbeidet med boken Det muliges kunst – 50 år med Beitostølen Helsesportsenter ble jeg først sluset, og senere suget lengre og lengre inn i hans utrolige univers. Alle mennesker som hadde stått ham nær, pekte på hvilken visjonær veiviser og genial gründer han var, og med en egen evne til å knytte til seg de riktige støttespillerne til riktig tid. Hans store skaperverk var altså ikke noe sololøp. Men det var mer som snudde opp ned på mange av mine egne forestillinger om det å leve med «funksjonsnedsettelser». TV-kongen Erik Bye uttalte: «Han er en organisator av de sjeldne, og har en bulldozers pågåenhet. Han er et geni hva PR angår. Man overser hans handikap, man glemmer det fullstendig. Det er fordi hans perspektiver er så overveldende, så fascinerende». Selv skrev han i sin selvbiografi “Stien over fjellet” som han utga allerede i 1957, da han var på høyden av sin popularitet som musiker og artist sammen med Gunnar Engedahl, og konkurrerte med både Elvis og Cliff Richard på de første norske hitlistene: «I dag i mitt fireogtredevte år kan jeg virkelig med hånden på hjertet si at mitt handicap er blitt til et stort pluss. Jeg føler meg overbevist om at synstapet har gitt mitt liv en dypere mening og et større og rikere innhold enn det ellers ville ha fått.» Det vakte ikke særlig begeistring i Norges Blindeforbund som var den mest aktive organisasjonen for funksjonshemmede på den tiden. Der var man like preget av synet på blinde som ellers i samfunnet: Å være blind eller å lide av andre alvorlige «lyter», er en tragedie som heller bør påkalle medlidenhet. «Erling Stordahls uoppslitelige idérikdom og pågangsmot utfordret mange av vårt samfunns institusjoner. Flere av oss ble trukket inn i virvlene fra hans kontinuerlige initiativ, og ble fanget av hans overbevisning og livsmot,» sa kulturminister Åse Kleveland som talte på vegne Regjeringen i begravelsen hans.

12

Foto: Arkiv/Beitostølen Helsesportsenter

For Erling Stordahl fantes det ikke noe som het «en lukket dør». Om det var Kongen, statsministeren eller andre maktmennesker som satt på nøkkelen til det han ville oppnå – gikk han rett på. Kan hende hadde han fordelen av at han ikke så «… de stirrende øynene som forsøker å finne våre feil» eller «… de redde øynene som forsøker å skjule sine egne», slik han selv beskrev i en av sine mange taler. For ham var alle mennesker annerledes – og derfor på like fot. Erling Stordahl tøyde hele tiden grensene for hva en blind kan klare, både som musiker, sportsentusiast, botaniker, filosof og samfunnsdebattant. Han utviklet hukommelsen, hørselen og andre sanser så sterkt at det langt på vei kompenserte for synstapet. Slik tenkte ikke bare, men levde seg fram til fundamentet for verdens første helsesportsenter for funksjonshemmede – og for Storedal Kultursenter som skulle være møteplassen for alle mennesker. Og slik gjorde han samtidig sine egne dyrekjøpte erfaringer til universelle prinsipper og verdier for oss alle – enten vi bærer våre muligheter og begrensninger inni oss eller utenpå. Utad framsto Erling Stordahl som en supermann, men mot slutten av livet vedgikk han overfor sin nære venn og støttespiller, øyelege Otto Johansen, at det kostet: «Jeg jobber for fullt under det samme presset. Sliter ut følelser, men det er også lyspunkter og opplevelser, masse nytt. Prøver å kvitte meg med tyngden av skyldfølelse.» Men også et splittet privatliv og en sterkt svekket helse greide Erling Stordahl på sin måte å gjøre til allemannseie. For i fortsettelsen av sitatet fra gravskriften som er hentet fra hans eget skuespill fra 1970 om vikingkongen Magnus den Blinde, står det: ,«Jeg tror våre muligheter er uendelige, fordi vi er en del av det evige univers, den ufattelige guddom som gjennom troens mysterium frigjør tanke og evne. Men jeg tror også at vår utilstrekkelighet er uten grense, fordi vi bare er mennesker. Heri ligger vår storhet og vår utfordring.» Derfor er Erling Stordahl like aktuell i dag – snart 100 år etter hans fødsel.

Av Jon Gangdal


Foto: Arkiv/Beitostølen Helsesportsenter

Sommerforedraget på Storedal 2021 Lørdag 31. juli Storedal Kultursenter Kl. 15:00 Forfatter Jon Gangdal forteller om Erling Stordahl og boken sin ”Det muliges kunst” i samtale med forfatter og leder av Litteraturfestivalen i Sarpsborg, Torill Stokkan.

«Jeg tror på noe stort, det at vi alle er svake og derfor trenger hverandre. I dette blir lyset til».

STOREDAL KULTURSENTER 2021-2023

Mange av oss bruker krefter på å prøve å bli som andre, i stedet for å kjempe for å bli den beste utgaven av oss selv. Det muliges kunst handler om å ta utgangspunkt i hvilke muligheter vi har, ikke i våre svakheter og begrensninger. På Beitostølen Helsesportsenter har de jobbet etter dette prinsippet siden Erling Stordahl startet senteret for 50 år siden. Det har gitt tusenvis av mennesker større frihet og et nytt syn på livet. I boka får du møte noen av dem, og lese om hvordan den blinde pionerens personlige reise dannet grunnlaget for en livsfilosofi gyldig for alle som synes livet kan være krevende iblant. Hans Majestet Kong Harald har skrevet forordet i boka.

13


Bli en Storedal venn

Storedal Kultursenter er en kultur- og kunsthistorisk perle i Skjeberg, midt mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Storedals Venner ønsker å videreutvikle kultursenteret gjennom å skape aktiviteter og formidle det tidløse og aktuelle ved Erling Stordahls filosofi og skaperverk. Ved å bli en Storedal-venn kan du være med som aktiv medhjelper i de forskjellige aktivitetene, foredragene, forestillingene i teatret, utstillingene og konsertene med mer.

Eller du kan støtte gjennom ”et vennskap” ØNSKER DU Å BLI EN STOREDAL VENN? Meld din interesse til storedalsvenner@gmail.com Et medlemskap koster kr. 250. Familie vennskap kr. 400. Bedriftsvennskap kr.1000 DETTE KAN DU GJØRE VED Å VIPPSE TIL STOREDALS VENNER 571438 ELLER SENDE DIN STØTTE TIL KONTO 15062702289

Foto: Foto: Østfoldmuseene

Erling Stordahls Minneritt 2021 Ridderdagene på Storedal 21-22. august Ridderdagene på Storedal Kultursenter er en aktivitetshelg for funksjonshemmede og funksjonsfriske barn og unge med familier og ledsagere. De fleste kommer fra Østlandet, men vi har også deltagere fra Sør- og Vestlandet og Nord-Norge. I 2021 arrangeres Ridderdagene for 8. gang i dagene 21.-22. august. Da samles ca. 300 mennesker til opplevelsesrike dager med friluftsaktiviteter, natur- og kulturopplevelser og sosialt samvær. Hovedmålgruppen er barn og unge med funksjonsnedsettelser, men også funksjonsfriske kan delta – arrangementet er åpent for alle. I år konsentrerer vi aktivitetene til lørdag og søndag. Se gjerne på vår hjemmeside ridderdagene.no hvor det er en detaljert beskrivelse av alle aktivitetene og en lenke for påmelding. Ridderdagene 2021 åpnes lørdag 21.august med teateroppsetning om Erling Stordahls liv som synshemmet « Fra mørke til lys» i det vakre amfiteateret. Søndag arrangerer vi Erling Stordahls Minneritt som går over 4 distanser: 5km - 10 km - 20 km - 40 km. Her kan alle delta uansett handicap. Noen sitter i rullestol, andre bruker håndsykler og vanlige sykler, og de synshemmede

14

deltar med tandemsykler. I tillegg til rittet har vi et variert og tilpasset aktivitetstilbud som terapiridning med instruktører, gå på truger og leker fra vikingtider. Det legges stor vekt på det sosiale i form av integrering i et arrangement hvor både funksjonshemmede og funksjonsfriske barn og ungdommer kan delta. Vi ønsker at deltagerne skal oppleve glede, mestring og begeistring gjennom fysisk aktivitet, samvær og sosialisering med andre. Til gjennomføring av Ridderdagene har vi ca. 40 frivillige som stiller opp gratis, og som har mange års erfaring med denne formen for arrangement. De frivillige kommer fra bl.a. United World College i Fjaler, Sarpsborg Sykleklubb, medlemmer av Skjeberg og Borge Lionsklubber, og ikke minst Røde Kors som sørger for sikkerheten. Vår målsetning er å inspirere deltagerne til å bli glad i friluftsliv og å stimulere til fysisk aktivitet og fellesskap. Vi ønsker at opplevelsene under Ridderdagene skal tenne en “gnist” både hos funksjonshemmede og funksjonsfriske til å møte og mestre hverdagen enda bedre. Diane Hanisch

Foto: Navn fotograf


Epilog skrevet av Erling Stordahl Fra hørespillet “Fra Mørke til Lys” 1970 Jeg trodde en gang at jeg var alene om å være annerledes. Jeg var ikke blind, jeg var heller ikke seende, jeg var noe midt i mellom. Ingenting helt. Men jeg kjempet for å tilhøre den verden, det liv, hvor det å se føltes viktigere enn alt. Viktigere enn å tenke, viktigere enn å føle. Ja, kanskje viktigere enn å leve. I alle fall å oppleve. Jeg kjempet for å være normal fordi jeg var redd for å være annerledes. Normal bare som en betegnelse for noe som var alminnelig, men ikke alltid riktig. Jeg ville se, men synet gikk nådeløs tilbake. Snart skimtet jeg bare lys og mørke. Mor hjalp meg med å skjule blindheten på skolen. Hun leste høyt for meg, og jeg lærte alt utenat. Men en dag kom nederlaget. Det store nederlaget. Jeg ble avslørt. Nå var det ut av skolen. Den hadde ikke plass for en som var annerledes. Det var en tung vandring for en 12 åring, ut av skolen, inn i isolasjonen. Et langt venteår før jeg skulle anbringes bak. Blinde skolens murer, ikke langt fra Kong Magnus den blindes kloster. Jeg ble redd for menneskene. Redd for de stirrende blikk som tvang meg til å gjøre det jeg ikke ønsket. Jeg skimtet så vidt ennå trærne, men gikk rett på dem og slo meg til blods, fordi jeg følte meg presset av de vaktsomme øynene. Jeg ble slik som jeg innbilte meg at de andre trodde jeg var. Stakkar! Han går rett på treet! Jeg kom til å hate de øynene. Jeg hørte min kjærlige mor fortvilet be til Gud om at jeg måtte få dø, sammen med henne, for å slippe et liv i mørke. Jeg flyktet bort fra dagen og lyset, inn i nettene, inn i min barndoms have, når de andre sov. Jeg lot fingrene gli gjennom det duggvåte gresset, lenge. Jeg følte på blomstene, plantene. Stilkene, bladene. Lenge. Jeg presset ansiktet og nesen mot de friske duftende klaser av syren. Jeg åndet inn duften. Det var ingen bunn i den. Den kom fra evigheten og strømmet videre mot evigheten. Tomheten i meg ble fylt av noe.

«Jeg trodde en gang at jeg var alene om å være annerledes. Jeg var ikke blind, jeg var heller ikke seende, jeg var noe midt i mellom. Ingenting helt».

Foto: Arkiv/Beitostølen Helsesportsenter

STOREDAL KULTURSENTER 2021-2023

15


Ønsker du omvisning, gruppebesøk eller leie av lokaler?

Foto forside: Pål Bugge

Storedal Kultursenter er et park- og kulturanlegg som ligger i naturskjønne omgivelser i Skjeberg utenfor Sarpsborg. Anlegget er skapt av kunstnere, naturvitenskapsfolk og hagearkitekter til et kulturanlegg for opplevelse av natur og kunst – for alle mennesker – men spesielt lagt til rette for synshemmede. Anlegget består av lydskulpturen «Ode til lyset» av Arnold Haukeland med musikk av Arne Nordheim, utendørs amfiteater og studiehage med over 200 forskjellige planter. Storedal har også et kulturhus med mulighet for leie av lokaler til både kurs/møter og selskap. Hageanlegget er alltid åpnet for publikum, men ønsker du en guidet omvisning, kan dette bestilles. Ønsker du omvisning eller gruppebesøk? Kontakt postmottak for mer informasjon/booking. Ingebjørg Guslund Bookingansvarlig for Storedal Kultursenter ingebjorg.guslund@hotmail.com Telefon: 971 17 389

For meg er Erling Stordahl det personifiserte bevis på at det er det skapende mennesket som fører verden videre. Den som våger å tenke det hittil ukjente, som våger å løfte seg selv for å tegne fremtiden med fare for å få seg en trøkk eller to. Det norske samfunn har blitt fattigere ved Erling Stordahls bortgang. Fraværet av hans utålmodige kraft vil merkes, liksom mulighetene til å se vårt samfunns mangler g jennom hans øyne, er borte for alltid. Men hans eksempel lever i oss, og hans krav til oss holder oss fanget: det grenseoverskridende krav til likeverd og livsutfoldelse for alle, i et samfunn basert på respekt, toleranse og humanitet.

Foto: Arkiv/Beitostølen Helsesportsenter

Sponsorer

16

6725('$/.8/7856(17(5

ESSENCE CREATIVE MAI 2021

Tidligere kulturminister Åse Kleveland ved Erling Stordahl begravelse i Sarpsborg kirke 7 november 1994.

Profile for Essence Creative

Storedal Kultursenter brosjyre 2021  

Storedal Kultursenter brosjyre 2021  

Profile for the-link
Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded